[#12252] HVALFANGST for lykkejegere? Spennede år på Syd Georgia 1910 +/-, H.W,Syvertsen

[Gjest Nina Møller Nordby]

Oldefar Harald Wilhelm Syvertsen, f. 1891 i Kristiania, [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&filnamn=f00301&variabel=0&postnr=232393&fulle=true&spraak=n>Lenke ble aldri noen gullgraver, men jeg tror det var ganske kult å dra på hvalfangst også.Da jeg var liten husker jeg godt at min bestefar fortalte meg om oldefar som hadde vært på hvalfangst i Syd Georgia.Oj..helt på andre siden av kloden tenkte jeg da. Det må ha vært +/- 1910. I et gammelt fotoalbum har jeg et bilde av båten han var på. Kan se ut som om det er tatt der nede, men tidens tann har gjort sitt med kvaliteten. Først nå har jeg begynt å tenke på hvilket eventyr dette må ha vært, og hvilket slit. Ikke alle kom hjem og det finnes graver etter de som døde der nede. Hadde ikke 'Tore på sporet' et program for noen år siden?Finnes det noe bildemateriale fra den tiden? Noen skipslister? Jeg vil gjerne se om jeg kan finne spor etter min oldefar. Er det noen andre som har hatt slekt som også dro nedover på denne tiden? Har noen der ute bilder fra den tiden ville jeg gjerne ha en kopi.Her er en link som forteller noe om stedet

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jo, et var et V-program fra/om Syd-Georgia for noen år siden. Da var det også snakk om registrering av graver. Av og til går det program som man burde tatt opp, jeg har nesten gått og ventet på at noen skulle spørre om dette. Men TV-programmet kan jeg nok finne noe mer ut om dersom du er interessert.

[Gjest Nina Møller Nordby]

Jeg er VELDIG interessert i videoen dersom det er mulig å få tak i denne.Mener at det er ca. 140 nordmenn som ligger gravlagt der nede og at det finnes en egen ('forlatt og forblåst') kirke. Ca. 30.000 nordmenn har i årenes løp tatt turen ned.Hmmm, tenk om man kunne plassere web-kameraer på slike utposter. Det hadde vært noe det!

[Gjest Nina Møller Nordby]

Nederst på siden følger en liste over noen av de som er gravlagt dere nede. De andre finnes tydligvis også, men ikke her. http://home.no.net/hval/www/kaskel26.html

[Gjest Hans Mathisen]

Er man interessert i stoff om hvalfangsten og hvalfangststasjonene på Syd Georgia, vil jeg anbefale å kontakte Hvalfangsmuseet i Sandefjord. De har et rikholdig bibliotek og masse interessant stoff om disse temaene. Bl.a. fant jeg mannskapsoversikter fra selskapet Argentina de Pesca, som startet sin virksomhet i Grytvika for snart 100 år siden. Der kunne jeg lese i detalj hvor mange og hva slags hval min egen bestefar skjøt, hva han fikk i hyre, hva han brukte på tobakk, hvor mye penger han sendte hjem o.s.v. De Pesca (som selskapet til daglig ble omtalt som i Sandefjord der jeg vokste opp) hadde norsk sjef der nede og norske mannskaper.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Jeg forstår ikke hvorfor T-en i TV ble borte i innlegg 2, den var der definitivt i originalen (leste korrektur)... Ja, jeg kan ikke love noe sikkert, men jeg skal undersøke om det er mulig å få en kopi.

[Gjest J E Haugland]

Du har rett om endel ting m h t S-Georgia. Selv har jeg besøkt øya flere ganger. Når det gjelder kirken ble den satt opp av Capt Carl August Larsen fra Tjølling. Ferdig elementer fra Strømmen. For noen år siden kom det en bok ut om kirken og forholdene rundt denne. En person å kontakte her for å skaffe seg boken er Arkt Hans Kjell Larsen, i Son. Han er sønnesønn av C A Larsen, og har vært svært opptatt av aktivitetene på øygruppen.En britisk forsker Bob Headland har skrevet en bok om øya, den kan du også ta fatt på som lesestoff. Ellers finnes det like utenfor Grytvika en britisk liten mil forlegning, King Edwards Point her finnes det ett 20 talls personer hele året. Oppsynet med S-Georgia er underlagt Guvernøren på Falklandsøyene. Det er mye å si om dette, men her har du i allefall en kort innføring. 'By the way' den gamle bestyrerboligen i Grytvika er nu ett museum. JEH

[Gjest Nina Møller Nordby]

Grytvika....fantes det andre plasser der nede hvor nordmennene var. Hvilke selskaper og utfartshavner er aktuelle (utenom Sandefjord)?

[Gjest Eva McKenna]

Hei Nina!Gå til Dødsfall ved diverse Sjømannskirker I. Søk på Stasjon lik Alle. Da kan du klikke deg frem til de 12-egentlig 11, som er registrert døde ved Sjømannskirken i Syd Georgia. Navnene er helt forskjellig fra de nevnte på linken din ovenfor. Det må jo ha vært mange flere...Kirken i Grytviken er nok forblåst, men absolutt ikke forlatt.Til pcen min kræsjet hadde jeg noen fine foto der nedenfra, tatt av en venn for et par år siden. Men det hjelper ikke deg noe...I Follominne, Årbok 2001 (Follo Historielag), skrev Else Mehren Olsen 'Historien om skuta Vesleper'. En egentlig selfanger, bygget i Son av Jac.M.Iversen i 1919, som ble skuta til de vitenskapelige Norvegia ekspedisjonene til Syd Georgia og basene 1927-31. Det står også en del om Syd Georgia i artikkelen, og om forholdene i Syd-ishavet generelt.Else Mehren Olsen er bestyrer ved Son Kystkultursenter.Og til sist, Tønsberg var jo også en utfartshavn for hvalfangerne. Jeg synes jeg husker barndommens Børsnoteringer, Ivaran, Kosmos, og....og.....nei, de grå svikter!

[Gjest Eva McKenna]

Glemte denne linkenLenkeMasse fine bilder og info. Enjoy!

[Gjest J E Haugland]

Det finnes flere stasjoner på S-Gorgia utenom Grytvika. De to mest kjente er i tillegg Prince Olav Harbour og Leith Harbour. Den nordmannen som kjenner mest til disse stasjonen er Bjørn L Basberg ved den Adm Høyskolen i Trondheim. Han har gjort så kallet industriell arkeologisk registrering på øygruppa, og skrevet et større bokverk om dette.JEH

[Gjest Nina Møller Nordby]

Endelig har jeg fått scannet inn bildet med hvalfangstskuta Harald sikkert befant seg på. Skremmende liten synes nå jeg til å ha reist så langt. Ser dere hvalskrotten i forgrunn? Bildet har nok en aldri så liten historisk verdi og har befunnet seg i 'mitt' fotoalbum i snart 100 år. Tipper bildet er tatt et eller annet sted mellom 1908 - 1914, men ikke helt sikker.Kan noen identifisere båten for meg? Her er bildet http://www.geocities.com/coastwater/bildequiz.htmlObs: siden kan ta litt tid å laste ned.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Båten har namnet 'LH212' etter det eg kan sjå. Det er ein kvalfangar eller kvalbåt, altså ein båt som høyrde til eit kokeri. Dersom den var norsk og tida for bildet var 1908-1914, var den nok skifta ut innan 1940. For eg kan ikkje sjå båtar med den nemninga i registeret mitt over norske skip i krig.Eg kan i farten ikkje kome på eit kvalreiarlag med initialane 'LH', men eg vil tru du finn denne båten i årslistene til Det norske Veritas kring 1910, dersom den var heimehøyrande i Noreg. Der vil det då både stå reiarlag, skipper og storleik, attåt mange andre opplysningar som byggjeår, maskintype og -storleik samt heimstavn. Alternativet er å sjå etter i listene for engelske Lloyds. Alle desse listene er tilgjengelege både på sjøfartsmuseum, ymse arkiv og hjå utgjevarane.

[Gjest Per B. Lilje]

Min kones farfar var ca. 1915-1932 hver sesong først styrmann og senere fører/skytter på hvalbåter i rederiet 'Tønsberg Hvalfangeri' som opererte fra landstasjonen Husvik Harbour på Syd-Georgia. Inntektene til en fører/skytter var etter datidens målestokk temmelig store. Vi fant hans ligningsattester fra tiden 1925-1932 på loftet, og hvert år hadde han en skattbar inntekt på mellom 40000 og 60000 kroner, det tror jeg var en svært god årsinntekt den gangen. Dessverre reiste han ca. 1932 til Valparaiso i Chile for å starte et eget hvalfangstrederi der, det eventyret endte med konkurs, og etter det seilte han som kaptein i norsk kysttrafikk.... Svært mange fra Tønsberg-distriktet arbeidet også i det skotske hvalfangstrederiet Salvesen som hadde landstasjon i Leith Harbour. Jeg tror min svigerfar har en god del opptegnelser om hvalbåtene faren hans førte, men jeg har dem ikke tilgjengelig her.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg skal sjå seinare i dag om eg rekk innom Aust-Agder-Arkivet. Der har dei listene eg snakka om, men arkivet opnar ikkje før kl. 17.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Har no skumlese alle dei bøker og registre som finst på Aust-Agder-Arkivet om kvalfangst. Men det var ikkje mogeleg å finne nokon peikepinn i retning 'LH212'.Derimot lasta eg ned biletet og forstørra det opp. Då kom det fram noko som kan vere eit namn over 'LH212' på baugen. Men avdi biletet er ein jpg-fil, får eg ikkje dette godt nok fram til å kunne tyde det. Men om du har ei kraftig lupe eller skanner det som tif-fil, bør det vere mogeleg å sjå i alle høve nokre av bokstavane. Dei kan nyttast i vidare arbeid med å finne ut ka båten hette.

[Gjest Hans Mathisen]

Jeg tillater meg å minne om mitt innlegg nr. 5 i denne tråden. Der anbefalte jeg en kontakt til Hvalfangstmuseet i Sandefjord, og det tror jeg fortsatt kan være en god ide, også for om mulig å identifisere den omtalte hvalbåt med kjennemerket LH212. Om den fanget fra en landstasjon på Syd Georgia, kan det jo f.eks. tenkes at LH står for Leith Harbour? (Men akkurat det er en ren gjetning fra min side). Hvalfangstmuseet har et meget rikholdig bibliotek, faktisk såpass at det teller i internasjonal forskningssammenheng hva hvalfangsten angår. Jeg har dessverre ingen e-post-adresse dit, men museet finnes naturligvis i telefonkatalogen, og de ansatte der er svært hjelpsomme.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Til Per Lilje: kr 50.000 kr. i 1925 tilsvarte 874.000 kr. i 2002. I realiteten var nok kjøpekraften enda større, pga av at mange vesentlige tjenester lå lavt i pris pga den mye større lønnsdifferensieringen dengang. (Hvis du f.eks. regner om prisen på et hus i 1925 til dagens penger, har du kun en brøkdelen av det du må betale for et hus i dag.) I tillegg tror jeg inntekten i 1925 var lavt skattlagt. Så du kan nok trygt si at han reelt sett hadde en millioninntekt i dagens pengeverdi.

[Gjest Bjørn Davidsen]

No gjorde no eg berre eit forsøk på å innsnevre søket litt ved å ta meg ein tur på eit arkiv oppe i gata her som har svært mykje materiale på sjøfart. Samstundes klarte eg å sjå noko på biletet som kan minne om eit namn.Når det gjeld 'LH' + nr. som initialar og reg.nr. for båtar som fangsta frå Leith Habour, var eg faktisk inne på same tanken då eg sat oppe på arkivet. Sidan det ikkje fanst, etter det eg kunne sjå, noko reiarlag som kunne peike i retning av 'LH' (ut over Larvik interesseselskab for Hvalfangst) og at nummeret er så høgt at ikkje noko reiarlag på det tidspunkt hadde så mange båtar, er 'LH' som forkorting av Leith Habour eit godt framlegg på tyding.Eg er ikkje i tvil om at Hvalfangstmuseet nok er betre til å hjelpe i dette høvet enn både eg og du. Men turen på AA Arkivet var i alle høve ei hyggjeleg og lærerik tidtrøyte denne kvelden.

[Gjest Nina Møller Nordby]

Takk Bjørn! Orginalen i seg selv er uskarp i baugen så jeg vil tro at det er lite å hente der. Orginalen er faktisk veldig blass så det bildet dere her har sett er en merkant forbedring.LH for Leith Harbour synes jeg er en interessant tanke å jobbe ut ifra. Båten ser jo litt liten ut til å ha seilt helt fra Norge.Ikke vet jeg hva oldefar tjente, men i årene som kom reiste familien rundt på ferie i Norge. Noe som kanskje ikke var like vanlig for alle og enhver.Tror han levde godt på det han hadde tjent under sin tid som hvalfanger.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Båten var nok så stor at den kunne ha seilt frå Noreg; dei bygde ikkje båtar der sør. Men om den kom frå Noreg og kva den hette, er jo spørsmålet.Når det gjeld biletet, er det faktisk mogeleg å sjelne nokre bokstavar over 'LH212' på baugen når eg tek det inn i Microsoft Photo Editor og set det på 200%. Men sidan det er jpg-fil, vert det dårleg ved oppforstørring. Ein tif-fil egner seg betre til slikt.

[Gjest Nina Møller Nordby]

Ok, vent noen minutter så skal jeg scanne det som tif-fil og forstørre det opp. Kanskje jeg kan avsløre noe nytt.Jeg er lite datakyndig når det kommer til tif,jpeg etc, men skjønner at tif-feiler må være det 'STORE'. Kan noen gi meg en liten innføring?

[Gjest Nina Møller Nordby]

Jeg har nå en uredigert tif-fil med et utklipp av 'navnet'. Dersom noen ønsker å prøve seg legg igjen e-mailadressen så sender jeg over filen

[Gjest Bjørn Davidsen]

Hei,du kan sende den tilfndbred@online.noså skal eg sjå om det let seg gjere å tolke det.

[Gjest May Karin Henriksen]

Hei. Journalist Svend Einar Hansen i Østlandsposten i Larvik, skrev bok om hvalfangststasjonen på Syd Georgia for et par år siden. Det var i anledning et jubileum for stasjonen. Spør ditt biblo. om fjernlån eller undersøk om det er flere igjen på lager. Bare et tips.Mvh. M-K.