Jump to content
Arkivverket

[#12252] HVALFANGST for lykkejegere? Spennede år på Syd Georgia 1910 +/-, H.W,Syvertsen


Guest Nina Møller Nordby

Recommended Posts

Guest Hans Mathisen

Til Bjørn: for ordens skyld så må jeg få presisere at mitt forslag om å kontakte Hvalfangstmuseet i Sandefjord, selvfølgelig ikke var ment som noen slags kritikk av din utmerkede innsats i denne tråden! Jeg ønsket, som du, bare å hjelpe til med det beste råd jeg kan gi. Og det er fortsatt min tro at en henvendelse til Hvalfangstmuseet kanskje vil kunne føre til identifisering av hvalbåten. Kanskje finnes det også mer spesifikk info om Ninas oldefar der.Og så til May Karin; for sikkerhets skyld: det blir lett litt misvisende - om aldri så utilsiktet - å tale om 'hvalfangststasjonen på Syd Georgia'. Da gir man lett leseren inntrykk av at det bare var en sådan. Det var jo ganske mange av dem, selv om Grytvika antagelig var den største og den eneste (såvidt jeg vet) med egen kirke. Dreier Svend Einar Hansens bok seg om Grytvika, eller om hele øya?MVH Hans

Link to post
Share on other sites
Guest Nina Møller Nordby

Fila lar seg ikke sende, vet ikke hvorfor. Uansett er denne delen av bildet ganske uskarp. Typisk.Jeg skal sende bildet til museet i Sandefjord så får vi se. Takk for alle gode innspill.Med et så bra bilde av båten vil jeg tro at løsningen er nær.

Link to post
Share on other sites
Guest Ketil Firing Hanssen

Jeg sitter her med boken 'Syd Georgia - eventyrernes øy' av Arild Pettersen, utgitt på Færder forlag i 1999.På side 109 er bilde av fangstbåter i Leith Harbour 1912-13. Bildeteksten omtaler båten 'Sedna' med kjennetegn LH211. Den ble bygget i Smiths Dock i 1912 og var i Salvesens eie til 1929. Båten ble hugget i Japan i 1949.I følge 'Njotarøy 2002', Nøtterøy Historielags årsskrift, var hvalbåter bygget på Kaldnes Mek. Verksted rundt 1910 på ca. 100 fot med motorkraft på 310-450 indikerte hestekrefter. Senere ble båtene vesentlig større og kraftigere (1928: 120 fot/650-1200 IHK, 1945: 170 fot/1800-2400 IHK)Bjørn D. skriver i innlegg 13 at disse hvalbåtene tilhørte kokerier. Flytende kokerier kom ikke i drift før mot slutten av 20-tallet. De første forsøkene med slik 'pelagisk' hvalfangst ble foretatt av C. A. Larsen i sesongen 23/24.

Link to post
Share on other sites
Guest Hans Mathisen

Det er selvfølgelig riktig at flytende kokerier ikke var i bruk før i 1920-årene. Men Bjørn skrev jo heller ikke 'flytende kokeri' (selv om han kanskje tenkte på slike?). Og det var jo faktisk 'kokerier' på landstasjonene også, så noe rett hadde han iallefall.Ellers var det jo artig å høre at bokstavene LH og et nummer faktisk bruktes på hvalbåter tilknyttet landstasjonen Leith Harbour. Da finner man nok også snart navnet på LH 212.

Link to post
Share on other sites
Guest Bjørn Davidsen

Det står i alle høve ein 'L' på skorsteinen, kan òg stå ein 'H' attåt.Elles tenkte eg nok på flytande kokerier (men visste òg at dei hadde slike på land der sør), men det var før eg var klår over kor tid dei tok til med pelagisk kvalfangst. Min kjennskap til kvalfangst var, og er framleis, heller liten, sjølv om far min visstnok var maskinist på eit tankskip til Thor Dahl føre krigen, som henta kvalolje frå kokeria eller leverte drivstoff. Utover dette kjenner eg berre til korleis tyskarane sleit med å få has på kvalfangst-skipa under krigen, noko eg las meg til då eg laga basen over norske skip i krig for eit par år sidan.Ut frå det som er kome fram i denne debatten, vil eg tru det er ei smal sak å finne ut på museet kva båt som på den tida nytta kjenneteiknet 'LH212'. Om det høver slik, skal eg ta ein rask telefon dit på måndag.

Link to post
Share on other sites
Guest Hans Mathisen

Ja, sannsynligvis bygget senere. Men ikke helt sikkert. Den kan jo også være innkjøpt fra ett rederi til et annet og derpå nummerert, ikke sant?

Link to post
Share on other sites
Guest Gro Hjelle

Fredrikstad distriktet hadde mange hvalfangere, og for ca to år siden ble det gitt ut en bok om hvalfangerne herfra. Den heter 'Hvalfangere i sydishavet og Sør-Africa 1910-1970' ISBN 82-994533-2-1. Der finner du mye stoff, og sikkert svar på mye av det du lurer på. Min bestefar var på Sør-Georgia i slutten av 40 tallet. Han overvintret der.Dvs. han var der i ca to år, uten å reise hjem i perioden. Han var ansatt i et engelsk rederi, som jeg har glemt navnet på. Ellers var vel de fleste herfra distriket ansatt i vestfold rederier.Jeg har mange gamle bilder derfra, som dessverre begynner å bli dårlige.Ellers har hvalfangermuseet i Fredrikstad mange bilder. Det er dessverre bare åpent om sommeren, og de som driver/jobber der er selv 'gamle' hvalfangere.Har også vært i kontakt med hvalfangermuseet i Sandefjord, og det er nok rette stedet å henvende seg ville jeg tro. mvh. Gro Hjellemvh. Gro

Link to post
Share on other sites
Guest Nina Møller Nordby

Biildet med opplysningene er mailet dit. Regner med at dette blir en enkel sak siden jeg har nummeret på båten.Refererte feil i et tidligere innlegg; siden LH 211 ble bygd i 1912 må vel LH 212 være bygd noe senere. Antar at oldefars skute også må ha tilhørt Salvesen?I det gamle passet hans mener jeg å huske at det sto stemplet Liverpool, så det blir spennende å se hva som kommer ut av Sandefjord.

Link to post
Share on other sites
Guest Per B. Lilje

De fleste av rederiene som opererte fra landstasjoner på Syd-Georgia var IKKE offisielt norske, men de hadde mest nordmenn både i ledelsen og mannskaper. Det viktigste norske var Tønsberg Hvalfangeri som opererte fra Husvik Harbour. Salvesen (startet av en norsk emigrant til Skottland) var britisk (skotsk) og opererte fra Leith Harbour mens det største selskapet som opererte fra Syd-Georgia (fra Grytviken) var det argentinske Argentina da Pesca, med nordmannen C.A. Larsen som grunnlegger og vel også største aksjonær.

Link to post
Share on other sites
Guest May Karin Henriksen

Svar til Hans Mathisen. Den nevnte boka om Syd Georgia av Svend Einar Hansen:'Hvalfangerkirken', 'Fangst, tro og dristighet på Syd Georgia', kom ut på Genesis forlag, Oslo 1999. Den handler om Syd Georgia generelt og kjerka og Gryteviken spesielt. Det er kun en kirke på øya som var et sentralt midtpunkt. Der er også gravlagt døde fra andre fangststasjoner på øya, i Gryteviken Det er listet opp identifiserte gravplasser i boka. Foreningen 'Øyas Venner' organiserte tur til Syd Georgia i 1999, og boka omhandler også stoff derfra samt mange bilder. Sandefordsmuseene har historikk,arkiv og bilder. MVH. M-K.

Link to post
Share on other sites
Guest Nina Møller Nordby

Jeg har sendt bildet både til www.hval.no og museet i Sandefjord uten noen respons. Ikke like enkelt som jeg trodde selv med et bildet og båtens ID.

Link to post
Share on other sites
Guest Torkel Fagerli

Det er ikke sikkert at det er så enkelt å finne svaret på spørsmålet i skipsregistre og de vanlige registrene over hvalfangstflåten.Det er et par bøker som jeg tror er særlig aktuelle. Jeg har dem dessverre ikke for hånden nå:Wray Wamplew: Salvesen of Leith (Edinburgh 1975) ogSOMNER, Graeme FROM 70 NORTH TO 70 SOUTH - A History of the Christian Salvesen Fleet Edinburgh. 1984. Christian Salvesen Ltd. 1st Ed. 142 PP with 148 b/w photos. Pictorial card cover. Errata page loosely inserted. Fine. 21.5 x 15. Details of the ship of the 'Salvesen of Leith', owned since 1879. Mediterranean and deep sea trade, Norwegian fleet: 70 N., whaling fleet in Antarctic based at Leith, South Georgia: 70 S.Jeg ville anta at Hvalfangstmuseet i Sandefjord har disse bøkene. Det kan være en ide å tipse dem om disse bøkene som hjelp i besvarelsen av spørsmålet.Lykke til !

Link to post
Share on other sites
Guest Solfrid Therese Henriksen

Hei Nina og dere andre! Det er en forening som jeg tror heter 'Øyas venner' i Sandefjord som snart skal reise ned til Syd Georgia igjen. De har stått bak restaureringen av kirken der. De er etter hva jeg har forstått veldige aktive med å skulle bevare det som er igjen der. Jeg tror også de skal lage bedre register/mere informasjon om de som var på øya. Mange av de som f.eks. ligger begravet der , vet de lite om. Tror det sitter noen i England som prøver å finne ut mere eller skriver av register. Jeg tror Bryggekapellet i Tønsberg prøver å starte bryggekapell i Sandefjord. Hvis alt går i orden med Sandefjord kommune om lokaliteter, så skal de ha en minnesplate med alle navnene på de norske som ligger begravet der . Det er utgitt noen bøker/ hefter med bl.a. navn på alle de gravlagte på de forskjellige gravplassene på øya,utgitt av 'Øyas venner'. Selv har jeg en slektning som ligger på den elste gravplassen(jerico?) som ligger begravet underet jordskred i 1917(hvis jeg husker riktig) Tror jeg kan skaffe til veie en mailadresse til en av ildskjelene i 'Øyas venner' , Nina.

Link to post
Share on other sites
  • 3 weeks later...
Guest Nina Møller Nordby

Jeg sendte bildet til hvalfangermuseet i Sandefjord, og fikk følgende svar:'Ja, det må være samme båt som vi har i fotoarkivet vårt, F.S. 2648, h/b 'Sitka', L.H. 212 på slipp - er teksten på registreringskortet. Tatt august 1913. Sitka var eid av Salvesen(1912-1929) som drev hvalstasjonen Leith Harbour på Syd-Georgia'.Hvor går jeg nå videre for å finne opplysninger om olddefar?

Link to post
Share on other sites
Guest N B Macdonald

Kan ikkje, bør ikkje, denne båten vere frå Alaska? Sitka er ein stad i Alaska; tidlegare var namnet New Archangel. Kvalfangst fann stad i/ved Sitka Bay i Alaska. Første avisa i Alaska heitt Sitka Times (1869).Men eg finn ikkje noko om denne båten på nettet. Næraste er ein 'little steamer' Sitka som kom til San Francisco frå Alaska i 1847. Novel, 'din' båt kan likevel vere bygd i Alaska.--Nina Beth

Link to post
Share on other sites
Guest N B Macdonald

Men. Båten kan ha fått namnet lokalt, og. Frå geonames.usgs.gov/geonames/stategaz/antarctica:Buller Bay: see Sitka Bay 5359S, 03724WCaleta Buller: see Sitka Bay 5359S, 03724WFrench Harbor: see Sitka Bay 5359S, 03724WSitka Bay 5359S, 03724W Small bay 1 mi W of Cape Buller, along the N coast of South Georgia. The names Sitka Bay and Buller Bay have both appeared for this feature on maps for many years. Following a survey of South Georgia in 1951-52, the SGS reported that this feature is known locally as Sitka Bay, and the name is approved on that basis.--nbm

Link to post
Share on other sites
Guest Torkel Fagerli

Hvalbåt Sitka ble ifølge hvalfangerregistrene bygget ved Smith's Dock i Middlesborough i 1912. Den var i Salvesens eie helt frem til den i 1928 ble overtatt av det nystartede Hvalfangerselskapet Antarctic A/S i Tønsberg. Selskapet ble disponert av Bruun & von der Lippe, Tønsberg. I 1934 ble båten solgt til Japan og omdøpt til Etorfu Maru.Salvesen hadde agenter i Tønsberg, og de norske mannskapene til Salvesen ble forhyrt der.For øvrig viser jeg til de bøkene jeg har anbefalt i et tidligere innlegg.

Link to post
Share on other sites
Guest Nina Møller Nordby

Takk for opplysningene. Joda jeg skal titte i bøkene, men jeg synes det var kjekt å vite hva jeg skule se etter. Nå har jeg båtens navn og vet at han tok hyre i Tønsberg.

Link to post
Share on other sites
  • 2 weeks later...
Guest Nina Møller Nordby

Dumpet borti denne da jeg skulle finne din hjemmeside en dag, men lenken til lookups mangelet og da kunne det jo ikke være deg ..... :-)

Link to post
Share on other sites
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.