Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Barbara Lose

[#12275] Klokkerer på Solheim, Jølster, Sogn og Fjordane

Recommended Posts

Gjest Barbara Lose

I bygdeboka for Jølster, under Solheim, har forfatteren oppført i en liste flere klokkerer hvis stamfar var Jens Jacobsen, søn til Jacob Hanssøn Schaaning. Jeg er interessert i ektefelle til denne klokkerne.Det som jeg har funnet ut er:Jens Sørensen, f.1797, gift 1.g. med Danilla Hansdtr. Hegrenes, d.1832, gift 2.g. med Ingebor Clausdtr KvammenSøren Knudsen,ca.1767-1828, gift 1.7.1792 med Gjertrud Rognaldsdtr Vårstølen/Solheim, f.1761Knud Jensen, gift 3.7.1766 med Lisbet Olsdtr KjelsnesJens Danielsen, gift 25.6.1755 med Cari VårstølHåper alt er riktig. Jeg vil nok gjerne vite hvem som var gift med Daniel Sørensen, Søren Jensen og Jens Jacobsen. Håper noen kan hjelpe meg? Barbara Lose

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Mathisen

Jeg har notert tidligere (fra bygdebok for Jølster) at klokker Jens Danielsen Solheim (død før 1765) var gift med Kari Kolbeinsdatter. Det er nok den samme som Cari Vårstøl, vil jeg tro. Klokker Søren Jensen Solheim (f. ca 1648, d. 1698) var gift med Karen Pedersdatter (f. ca 1645, d. 1736). Dessverre har heller ikke jeg navnene på konene til hverken klokkerne Daniel Sørensen Solheim (f. ca 1679) eller Jens Jacobsen Berg (f. ca 1602, d. 1673).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Jens Danielson har nok hatt et ekteskap bak seg før han ble gift med Kari. Iflg. Joleik er det skiftet etter Jens den 3. juli 1765) 'til ekkja Kari Kolbeindotter og borna hans med 1ste kona og med henne Kari.'Mvh. Arne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Daniel Sørensen giftet seg med Malene Simonsdatter Nedrebø, datter av Simon Crispinussen (fra Sandnes) og Susanne Jensdatter Nedrebø, og flyttet til hennes gardsbruk. Daniel Sørensen druknet på reise til Helgheim kirke, og skiftet etter ham ble holdt 27. september 1715. Enken Malene giftet seg 24. juni 1717 med Ole Sjursen Åsen, fra Førde. Flere av barna drog til Bergensområdet, sønnen Claus (født 1707) var først på Årstad, seinere eide han Møhlenpris. Sønnen Zacharias satt som forpakter av Haukeland gård.Det er ikke kjent hvem Jens Jacobsen var gift med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Hjertelig takk til dere alle for store hjelp! Barbara Lose

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Dette gjelder nok KNUD JENSEN:Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde oversett det som står i bygdeboka om Jens Danielsen, beklager. Under Solheim, arveskifte br.nr.2 1765 leser jeg nå: Barn av 1ste ekteskap med Gjertrud Andersdtr fra Sandal: 1. Anders Jensson Fluge, 2. Simon Jensson, heim på garden, 3. Lars Jennson i Bergen, 4. Kristi, gift....Barn i 2. ekteskap med Kari Kolb. fra Vårstølen: 3 små jenterMEN INGEN KNUD JENSEN !!Jeg gikk ut fra at klokker Knud Jensen var søn til Jens Danielsen, men hvorfor mangler han da i lista om etterlatte til Jens D.?I følge DA giftet han seg med Lisbet Olsdtr fra Kjelsnes 3.7.1766. A.O. Klakegg skrev under Solheim at han var klokker fra 1765(!) til 1789 og under Nedrebø at han brukte br.nr.2 1770-1798.Men jeg har aldri noengang lest hvem som var foreldrene hans. Er det mulig å få klarhet om fødsel (og død) til Klokker Knud Jensen fra kirkeboka?Dessuten greier jeg ikke å identifisere kona hans via Familysearch. Der finnes 2x Lisebet Olsdtr Fond, f. 1734 / 1717 og en Lisbet Olsdtr Mochlebust f.1741 - men ingen L.O. fra Kjelsnes. Er hun kanskje nok datter til Ole Andersen (50), oppsidder på Kjelsnes i 1701? Mvh. Barbara Lose

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

En tippefeil - det må være: 2x Lisebet Olsdtr Fond, f. 1734 / 1737

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eilif Røen

Jeg har kikket litt i Soga om Jølst,og under Solheim står det om en avtale Jens Danielsen gjør med skoleholderen Knud Jenson i 1761.Hele avtalen er gjengitt,og i korthet går denne ut på at knut skal være klokkerens medhjelper,og overta embetet etter ham når Jens blir for gammel eller dør.For dette skal Knud Jenson betale 50 rdl til klokkeren.Samme sak er omhandlet i kapittelet om klokkerpolitikken.!762:Tinglest en avtale mellom Jølster-klokkeren Jens Danielson og skoleholderen Knud Jenson 'om dennes antagelse til hans medhielper udi embedet'(skrevet i Bergen 1761--kanskje med samtykke avbiskopen)Og i 1762 sendte presten Hanning 1/2 tønnesmør til biskopen til takk for at Knud Jenson Eikås ble satt til klokker.Under Eikås står det:1764:Skifte etter Sygnilde Knudsdtr til mannen Jens Larsson og barna deres Lars og Knud myndige,Per 12år.Mvh Eilif Røen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arne Solås

Hei Barbara - Vedr. klokkeren Knud Jenssen, så finnes det også noe info om ham i tema 7352.Mvh. Arne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Hei, Eilif og Arne!Nå må jeg dessverre kaste noen 'shit out' - samt den interessante præsten Jacob Hansson Schaaning!Klokker Knud Jensen er min 4. tipp-oldefar - via sin søn klokker Søren Knudsen Nedrebø, sin barnebarn klokker Jens Sørensen Nedrebø og sin oldebarn Elisabet Jensdtr Solheim (f. 1831, gift med Lars Steffensen Solheim, hvis datter Emerentse (f. 1873) flyttet til Bergen og giftet seg der.A.O. Klakegg skrev i bygdeboka at Elisabet Jensdtr 'var såleis av den gamle klokker-ætta på Solheim'. Det er ikke helt riktig. Han hadde bare 3 klokkerer som aner.I tillegg til Solheim (p. 979) fins det en liste som suggererer at der har vært 9 klokkerer av samme ætt på garden. Der ser det ut som om Knud Jensen er søn til Jens Danielsen.Jeg lurer på hvor mange hobby-slektsgranskerer skal nok går i denne fella! (som også i tema 7352).Takker så mye for hjelpen! Mvh. Barbara

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Fint å få sitater fra gamle kilder!Det undrer meg at biskopen i Bergen har tatt seg av klokkerne i Jølster. I dag er en klokker bare en slags kirketjener, det har vel vært forskjellig ved 1700-tallet?Knud Jensen ble betegnet som 'velagt Dannemann' ved sin død (tema 7352 innlegg 8). Han og sin søn Søren var både skoleholderer og klokkerer. Jeg forstiller meg det var viktig at kl. kunne lese og skrive (klokkerbøker). Knud betalte 50 riksdaler for å bli kl. etter Jens Danielsen - da var denne stillingen vel et fett embete?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Eilif Røen

Jeg vil nok tro at Knut Jenson har fått rikdommen sin fra andre steder enn fra inntektene som klokker.Forgjengeren hans var sterkt forgjeldet.Boet hans ble solgt på auksjon etter sin død for å dekke gjelden.De 50 rdl han solgte embetet sitt for(som nok ikke var helt etter boken, og det var kanskje derfor de trengte biskopens godkjenning?) var visst ment til å dekke gjeld Jens Danielson hadde til sin bror Claus i Bergen (Årstad).Under Nedrebø skriver Joleik at Knud Jenson var en uvanlig rik mann,og at han i1773 fikk en panteobligasjon fra presten Heiberg på 500 rdl.(Joleik lurer på om han fikk igjen pengene)Mvh. Eilif.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

Hjertelig takk, Eilif, for forklaringen!Etter å ha sett i tema 7352 (Innlegg 4 av Yngve Nedrebø) at Knud Jenson kom fra Eikås og at hans foreldre var Jens Larsen Bolset og Sygnille Knutsdatter fra Fuglestrand, leste jeg i bygdeboka under Eikås Indre: 'År 1780 fekk Jens Larsson Eikaas skøyte på 3 pund i Eikaas, og då eit av dei største bruk i Jølster..........Jens var presten sin medhjelpar og det vart sonen Lars Jensson og. Lars Jensson hadde 2 brør: 1. KNUT. 2. Ola.'Det ser ut som om forfatteren har forvekslet brødrene; i hvert fall har han åpenbar ikke visst at denne Knut ble senere klokker på Solheim.Mvh. Barbara

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Barbara Lose

P.S. Bort sett fra Jens Danielsens gjeld var bestikkelsen i sammenheng med kirkelige embeter vel ikke helt uvanlig i denne perioden:I 1720 kandiderte Johann Sebastian Bach for organistens stillingen i hovedkirken St. Jacobi i Hamburg. Han var mest kvalifisert, men rådsforsamlingen velgte en J. Joachim Heitmann fordi han var villig til å betale 4000 Mark som erkjentlighet. Presten Erdmann Neumeister var svært oppbrakt. En skarp bemerkning fra hans julepreken er overlevert: ' Wenn auch einer von den bethlehemitischen Engeln vom Himmel käme, der göttlich spielte, und wollte Organist in St. Jacobi werden, hätte aber kein Geld, so möchte er nur wieder davonfliegen.'Kanskje forholdene var nesten ikke annerledes på en liten lansby.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.