Gå til innhold
Arkivverket

[#12300] Hva betyr endelsene by, stad, rud etc. på gårder


Gjest Ingjerd van Bruggen
 Del

Recommended Posts

Gjest Ingjerd van Bruggen

Hei!Er det noen som vet hva dette betyr / kommer fra, eller hvor jeg kan finne ut mer om betydningen av disse endelsene som ble brukt på gårdene rundt om?Hilsen Ingjerd :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Jeg er ingen spesialist på dette, men ved å gå til Rygh fant jeg under Rudstad = rydningsplass og By = Byr og forsto det som om det betyr gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Er heller ingen ekspert på dette, men jeg mener at 'by' betyr 'bosted'. 'Bø' er det samme navnet. En gård ved navn 'Bø' vil som regel være blant de eldste i ei bygd; folk hadde ikke behov for å spesifisere ytterligere hvor bostedet lå (av typen Østby, Vestby etc.)Gårdsnavn som slutter på 'rud' eller 'rød' er rydningsgårder fra middelalderen.'Stad'-gårder er jeg mer usikker på, men det betyr vel også '(bo)sted'. Disse gårdene er fra vikingtida (tror jeg), og er som regel sammensatt med andre ord for å spesifisere hvilket bosted som er ment.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

DU HAR KANSJE ALLEREDE FUNNET DET MEN HER ER NOEN TYDNINGER:By/Bø=inngjert område/jord.Heim=Bosted.Land=Jordtykke/Mark.Rud=Rydning.Set=Bosted/Tilholdssted.Stad=Sted/Bosted.Sve=Jord som er ryddet ved å svi av marka.Torp=Liten plass/Landsby.Tveit=Lite jordstykke/Grassflekk mellom skog og fjell.Vin=Naturlig eng/beite.Ødegard=Avfolka gård.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Det spennende med de ulike typer av gårdsnavn er at de ofte kan si noe om hvor gammel gården er, altså omtrent når den sannsynligvis ble ryddet. Det nettstedet jeg anga ovenfor sier også endel om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg gikk inn på Arild Hauges nettsted og så at han har hentet sine opplysninger fra en artikkel av Jørn Sandnes. J.S. har sammen med Ola Stemshaug utgitt Norsk Stadnamnordbok.Forrest i denne ordboka er det kortere artikler om alle slags stedsnavn: område- og bygdenavn, gards-, elve-, innsjø-, fjord-, seter-, fjell-, gatenavn og samiske stedsnavn. Dette er en interessant bok som er vel verdt å eie!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild E. Pettersen

Et omfattende tema hvor det finnes mye litteratur hvorav noe er nevnt i tidligere innlegg. I de fleste bygdebøker, bindet om den allmenne historia, finnes gjerne et kapitel om bosetningshistorie som behandler navnklassene og alder. Kan prøve å gi en grov oversikt: Eldst regnes gårder med usammensatte naturnavn i ubestemt form som Vik, Ås, Foss osv. Disse kan være ryddet så tidlig som omkring begynnelsen av vår tidsregning. Hit kan også regnes By i usammensatt form som betyr bosted/gård. Gårder med sisteleddet vin og heim antas å være ryddet i eldre jernalder ca. 200-600 e.Kr. Vin-gårdene regnes gjerne for å være noe eldre enn heim-gårdene. Vin kan vel oversettes med åpen gressslette i skogen/beite/havnehage, endelsen blir i dag ofte skrevet som -en,-i eller -n, f.eks. Tøyen, Loken, Dæli. Heim betyr bosted/gård. Endelsen skrives i dag gjerne som -um,im,eller m, f.eks. Fossum, Askim,Sem. På slutten av eldre jernalder dukker også -land navnene opp, betyr vel gård/jordvei/dyrket land. I yngre jernalder, 600-1050 e.Kr., blir nye navnformer vanlig: -setr, skrives i dag gjerne -set, f.eks. Vallset,Troset, betyr oppholdssted, ikke nødvendigvis fast. -stad/stadir, betyr gård/bosted, f.eks: Sjåstad, Lofstad, Falstad. To andre endelser, -torp og -tveit, ble også mye brukt i denne perioden. Begge betyr vel rydning/gård, sekundær iforhold til den eldste bosetningen i bygda, eks. Vestorp, Nabbetorp, Nøstvet. Også gårder med endelsen -by er gjerne ryddet i denne perioden, eks. Nordby, Vestby, Mellby, formen -bø er mest brukt på Vestlandet. I første del av nordisk middelalder, ca. 1000-1350 f.Kr., kommer endelsene -rud/-rød og gård/gard i bruk. Rød/-rud betyr rydning/bosted/gård. Usammensatte navn, som Torp, Tveit, Rød/Rud, regnes ofte for å være eldre enn sammensatte navn. I tiden etter Svartedauen (1349/-50) ble det knapr nyryddet en gård før på 1500-tallet og nå blir det vanlig med bestemt artikkel i endelsen som Hagen Bråten Husa. En endelse som dukker opp i deler av landet på denne tiden er -aun/aunet er det samme som Ødegård(en)og betyd at en gammel gård som ble liggende øde etter Svartedauen er ryddet og tatt i bruk på nytt. Dette er en svært grov gjennomgang av navnklassene, det er en massen nyanser som det blir for langt å gå inn på her. Det finnes også mange endinger som ikke er omtalt.Mh.Arild E. Pettersen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gry Vibeke Ertvaag

Hei, jeg er opprinnelig østlending som kom til Vestlandet som barn. Et av de første ordene jeg fikk lære meg å forstå (i tillegg til for eksempel 'HI SIDA' som betyr 'andre siden'!), var BØEN. Det beyr jordet, altså vi stod for eksempel på ski på bøen. Så det ordet er faktisk i bruk...MVh. Gry V.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.