Gå til innhold
Arkivverket

[#12340] Hvor er egentlig fødested/dødssted?


Gjest Osvald Rydjord
 Del

Recommended Posts

Gjest Osvald Rydjord

Hva er egentlig riktig å registrere som en persons fødested? Er det der familien er bosatt, eller byen der fødeavdelingen ligger?Tilsvarende for død. Er det der personen er fast bosatt, eller der hvor han dør? Det kan selvsagt være sammenfallende, men vi er et farende folk etter hvert.Osvald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Det kommer vel an på hva man ønsker å formidle. Selv registrerer jeg fødestedet så nøyaktig riktig som mulig, f. eks. Kvinneklinikken i Bergen. Men ofte vet man jo ikke annet enn foreldrenes bosted, slik det f.eks. angis i kirkeboken ved dåp. Så da blir det det jeg registrerer som fødested. På tilsvarende måte registerer jeg dødssted. Men det går neppe an å si at noe er 'riktig' og noe annet er 'galt'. Rimeligere må det være å spørre om hva som er vanligst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Therese Henriksen

Det samme gjelder vel oss som lever i dag. Jeg svarer når noen spør at jeg er født i Våle. Men jeg er født på sykehuset i Tønsberg. Bostedet var i Våle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Før i tiden ble man jo stort sett født hjemme regner jeg med, dersom man ikke av uhell ble født under besøk i et annet sogn (for hva står da i kirkebøkene??). I dag er det annerledes. Jeg bor i Strömstad og her kan man velge om man vil føde i Uddevalla eller Fredrikstad. Kan ikke tenke meg at barnet blir født i kikreboka for Fredrikstad, eller ........Jeg ville kanskje ha gjort en notat i margen om at barnet ble født på xx fødeavdeling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Regelen var den at fødested skulle oppgis der foreldrene/mora hadde hjemstavn. Min kone er født i Vigmostad komune hos sin mormor,likefullt står der at hun er født1945 i Laudal komune der foreldrene bodde.Likedan med min mors tante som i ft 1900 og ellers altid hevdet at hun var født i Horg,faktum kom for en dag ved Lailas hjelp her på nettet at hun var født 1865 i Orkdal.Dette med min mors tante hadde lenge vært et lite familiemysterium fordi vi ikke fant henne i kirkebøkene.Konklusjonen må bli at i slektsgranskingen må en ta med mest mulige eksakte opplysninger. Hva folkeregisteret skal føre som fødested i dag kjenner jeg ikke til,men går ut fra at både fysisk fødested og foreldrenes adresse blir brukt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Tysland

Jeg tror ikke Sigbjørn har helt rett i det med moren/foreldrenes bosted. Min søster ble født et helt annet sted enn der vi bodde (1943)og hun fikk ikke ha hjemstavns adressen som fødested. To av mine barn er født i hvert sitt fylke (mens vi bodde i det tredje)og må ha fødestedet de ikke hører til i det hele tatt på fødsel-og dåpsattest.Min eldste datter fikk barn for kort tid siden. De bor i Oslo, men siden det var fullt på Ullevål ble hun sendt til Bærum. Fødestedet er også her oppgitt til noe helt annet enn hjemstavn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Det er kanskje vanskelig å gi et entydig svar på dette spørsmålet. Kan hende praksisen har variert både med tid og sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Før lov av 15 nov 1946 om folkeregister var det vel i hovedsak kirkebøkene som viser til fødested. Det skulle forundre meg meget om der ikke var et rundskriv eller forskrift fra ett eller annet Dep om hvordan presten skulle føre disse bøkene. Er det noen som har kjennskap til dette? Eller er det som det viser seg at det ikke var noe system.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Osvald Rydjord

Takker for innspill, og som jeg trodde, ikke helt entydig hva som bør gjøres. Det kommer noen etter oss som skal bruke oss som kilder, og da spørs det hvor de skal begynne å lete i kirkebøker for f.eks. å finne faddere. Vi får gjøre som noen skriver, gjøre våre notater i margen.Osvald

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ketil Harbek

Utdrag av gjeldende forskrift av 4. mars 1994 nr. 161 om folkeregistrering. Reglene om registrering av fødested står i § 6 nr. 2 siste ledd (jeg tar med § 7 også):'§ 6.1. Folkeregisteret skal registrere fødsel på grunnlag av melding gitt i samsvar med forskriftene om melding av fødsler, erkjennelse av farskap og melding om valg av navn, fastsatt av Statistisk sentralbyrå den 25. oktober 1982 nr. 1524.2. Barn som fødes i Norge skal registreres i folkeregisteret i den kommunen der moren er registrert som bosatt ved barnets fødsel. Dette gjelder både levende og dødfødte.Er moren ikke registrert som bosatt i Norge, skal barnet registreres i farens bostedskommune såfremt han er registrert som bosatt i Norge.Er verken faren eller moren registrert som bosatt i Norge, skal barnet registreres i den kommunen der det ble født.Såfremt en av foreldrene er bosatt i Norge, skal barn som fødes på Svalbard, Jan Mayen eller de norske biland Bouvetøya, Peter Is øy og Dronning Mauds Land, registreres i den kommunen moren, eventuelt faren er registrert som bosatt.Det sykehus/fødehjem og den kommunen barnet er født i, skal registreres som fødested.§ 7.1. Dødsfall registreres på grunnlag av melding om dødsfall fra skifteretten (lensmannen).2. Vigsel eller registrert partnerskap registreres på grunnlag av melding fra vigselsmannen/registreringsmyndigheten.3. Adopsjon registreres av Sentralkontoret på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen.De registerkort som ved adopsjon blir byttet ut eller fjernet fra registeret, må registerføreren oppbevare på en forsvarlig måte slik at ingen andre får adgang til dem.4. Separasjon av ektefeller eller registrerte partnere registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller den domstol som har truffet avgjørelsen.5. Skilsmisse eller oppløsning av registrert partnerskap registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller den domstol som har truffet avgjørelsen.6. Erverv av norsk statsborgerskap registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller Utlendingsdirektoratet.7. Tap av stemmerett registreres på grunnlag av melding fra den domstol som har truffet avgjørelsen når det gjelder tap etter Grunnloven § 53 og straffeloven § 31. Tap av stemmerett etter Grunnloven § 53b registreres på grunnlag av melding fra Utenriksdepartementet.8. Vergemål registreres på grunnlag av melding fra vergemålsretten. Oppnevning av verge eller hjelpeverge registreres på grunnlag av melding fra overformynderiet. Ved hjelpevergeoppnevning må det registreres om oppdraget er generelt eller begrenset.Registreringen slettes på grunnlag av melding fra vergemålsretten eller overformynderiet om at oppnevningen av henholdsvis verge/hjelpeverge er opphevet eller bortfalt.9. Andre navnemeldinger enn de folkeregisteret selv avgjør, registreres på grunnlag av melding fra fylkesmannen eller Barne-, ungdoms- og familieforvaltningen.10. Endring av farskap registreres på grunnlag av melding fra trygdeetatens fylkeskontor eller den domstol som har truffet avgjørelsen.Sentralkontoret kan avgjøre om en opplysning kan registreres på annet grunnlag enn det som er fastsatt i denne bestemmelsen.Sentralkontoret fastsetter i instruks nærmere regler for registreringen.'Jeg synes det kan være grunn til å notere både formelt/faktisk fødested og familiens/barnets bosted ved fødselen. Det første kan kanskje gjøre det lettere å finne frem i offentlige registre m.m. i ettertid (dessuten er det jo en faktisk opplysning om personen). Det siste forteller om hvor man kan forvente å finne, eventuelt begynne å nøste opp, senere opplysninger om personen.Med dagens sentralisering av fødeavdelinger blir opplysning om formelt/faktisk fødested til mindre nytte enn før. F.eks. vil fødested Fredrikstad indikere at det er født en østfolding, men om det er en hobling, raksting, sjetving eller et annet slag forteller det ikke noe om. Og det er vel vanligvis kirkeboken på bostedet som forteller om (eventuell) dåp og senere kirkelige handlinger så lenge familien ikke har flyttet.Apropos: Siden færre bruker kirkens tjenester nå enn før, vil vel dagens kirkebøker bli en dårligere kilde for fremtidens slektsgranskere. Men det er et annet tema.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
Gjest Otto Jørgensen

Uansett hva regelen sier, så kan vel ikke komme bort fra hvor man ble født om det så var et sykehus eller noe annet. Jeg skriver at personen er født der hvor den virkerlig er født selv om folkeregisteret vil forvanske sanheten. Går man til sykehusprotokollen, som man vel må betrakte som en primækilde og da gjerne sammen med jordmorens noteringer så står det nok at barnet ble født på det virkelige stedet og ikke hvor et byråkratisk system sier at barnet er født av statistiske hensyn og da i en kommune hvortil barnet muligens ikke kom før etter noen dager.Hvilken kilde skal man da stole på? Folkeregisterets notering eller sykehusets protokoll ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Vil si meg enig med Otto. For å si det litt dumt - man er født der man er født - ikke et annet sted. Når selve fødestedet er et annet enn der man bor, er det bare å nevne dette i personhistoria til personen.Samme spørsmålet ble nettopp stilt i ei nyhetsgruppe. Der ble problemstillingen belyst ved et eksempel. Vi kan tenke oss ei kvinne som bor i Hallingdal - hun er på reise i Afrika, og føder et barn der under reisa. Hvor er det barnet født? Få vil vel si det er født i Hallingdal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Inger Eik

Det var jeg som hadde stilt spørsmålet i newsgruppa, og en vennlig sjel henviste meg hit.Ser at ifølge ovenfor siterte lovtekst skal det stå i mine papirer at jeg ble født i Bærum (på Bærum sykhus) og ikke i Asker (der mine foreldre bodde).Men dette var altså en lovtekst fra 1994. Hvordan var reglene før det? Og har det skjedd noe nytt siden? Hvordan kan folkeregisteret i Øvre Eiker, der jeg bor nå, skrive ut en fødselsattest til meg i 2002 med fødested Bærum, og når jeg påtaler det, si at det de har gjort er riktig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det kan vel ikke være galt å skrive i en fødselsattest at man er født i Bærum (på sykehuset), selv om foreldrene bor i Asker (eller hvor som helst ellers), når man rent faktisk er født i Bærum.Ser ellers med jevne mellomrom i kirkebøkene at dåp blir foretatt av barn til foreldre som kommer til dels langt unna fra. Dåp ble som regel foretatt få dager etter fødselen tidligere (1700-tallet og før), og barnet var nok da født på det fremmede stedet hvor foreldrene har oppholdt seg en kort tid.Jeg klarer ikke helt å forstå at det skal være noe problem at man er født ett sted, men at man så er oppvokst et annet sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Otto Jørgensen

Mine barn er født i 1973 (i Oslo) og i 1976 (på Lørenskog). Hele den tiden var vi som foreldre bosatt i Skedsmo. Og på barnas attester står riktig sted som angitt som fødestedDette hadde forøvrig vært helt sprøtt om jeg skulle angitt at barna var fødd i Skedmo, når de beviselig var født der de var født, bare med den årsak at en eller annen byråkrat fant at for at man skulle øke antall fødsler i Skedsmo skulle angi foreldrenes (morens) bosted som fødested. Detre var ingen hjemmefødsler som i gamle dager :=))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

I mitt dataprogram er det plass til litt av hvert i rubrikken for fødested. Overnevnte problem løser jeg slik:Født (dato) i 'Fredrikstad. Bosted: Askim.'e.l.Kan heller ikke se at dette er noe stort problem (men andre har kanskje mindre plass og må ty til merknadsrubrikker...?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

Det vises til Inger Eiks innlegg:'Men dette var altså en lovtekst fra 1994. Hvordan var reglene før det? Og har det skjedd noe nytt siden? Hvordan kan folkeregisteret i Øvre Eiker, der jeg bor nå, skrive ut en fødselsattest til meg i 2002 med fødested Bærum, og når jeg påtaler det, si at det de har gjort er riktig? 'Nei, ingen lovtekst, men en forskrift:LenkeOg denne opphevet forskrift av 26. november 1979 nr. 9 om føringen og ordningen av folkeregistrene, jf. § 46 annet punktum. Og 1979-forskriften sa akkurat det samme:§ 8 nr. 3 annet ledd første punktum:'Det sykehus/ fødehjem og den kommunen barnet er født i, skal noteres som fødested.'1979-forskriften opphevet forskrifter av 20. januar 1970 om ordningen og føringen av folkeregistrene ... jeg må sjekke innholdet her tirsdag, men kan ikke tenke meg at ordlyden vil være annerledes. Så må vi se på reglementet før 1970 for å finne ut hva som gjaldt da du ble født...Dag T. Hoelseth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Dag T. Hoelseth

Fortsettelse av gårdagens innlegg:Forskrift av 20. januar 1970 om ordningen og føringen av folkeregistrene § 11 (om fødsel) annet ledd annet punktum:'Den kommune der barnet er født skal likevel noteres som fødestedet.'1970-forskriften opphevet forskrift av 25. juli 1960 om ordningen og føringen av folkeregistrene. Og 1960-forskriften § 12 annet ledd annet punktum hadde akkurat samme ordlyd.1960-forskriften opphevet forskrifter av 15. november 1946 om ordningen og føringen av de kommunale folkeregistrer, jf. § 61.Men 1946-forskriften § 9 sier ikke noe eksplisitt om hva som skal regnes som fødested. Barnet skal føres inn i folkeregisteret i den kommunen hvor barnets foreldre (moren) er registrert som fast bosatt når fødselen meldes til folkeregisteret. Noe lenger bakover kommer jeg ikke. Det er mulig at det fantes reglement hjemlet i lov av 24. juni 1915, men om dette dekket Asker/Bærum vet jeg ikke i øyeblikket.Det må understrekes at jeg i ovennevnte ikke har tatt hensyn til ev. endringsforskrifter *mellom* de forskjellige forskriftsvedtakene.Uansett hvilket reglement man baserer seg på, kan jeg ikke forstå at en nyutskrevet fødselsattests ikke skal basere seg på dagens forskrift - følgelig burde det stått Bærum i fødselsattesten din, men dette er nå min oppfatning - dog uten å ha satt meg grundig nok inn i forskriften og ev. rundskriv med kommentarer og/eller forarbeider. Til støtte for min antagelse: Fødselsattestforskriften, Lenke, baserer seg jo bl.a. på folkeregisterforskriften (§ 4 siste ledd). Skattedirektoratet er ansvarlig for begge forskriftene og kan sikkert være behjelpelig med nærmere informasjon.Dag T. Hoelseth

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.