Gå til innhold
Arkivverket

[#12353] Skillsmisse light i 1865? 'Lever adskilt fra Sæng, men ei fra Bord'


Gjest Nina Møller Nordby
 Del

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

Denne bemerkelsen fant jeg både for mannen og hustruens i en familie i Vestnæs,1865; 'lever adskilt fra Sæng, men ei fra Bord, hun oftest paa Vandring i By og Bygd'.Dette hørtes ikke særlig bra ut, men var det mulig å få skillsmisse på den tiden uten å skape for mye oppstyr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Om du kunne få skillsmisse uten oppstyr er vanskelig å si, selv i dag. Kanskje det var av praktiske grunner de bare bodde under samme tak. Alderen kan jo også spille en rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Snublet over dette ved en tilfeldighet. Det er forresten artig å velge 'alle' under merknader. Det er utrolig hva man kan finne. Det er lett å kalle på latteren!! :-)Oppstyr er ikke vanskelig å tenke seg, men jeg vet at slike ting ble sett ned på og fordømt på en helt annen måte enn i nå. Fikk en skillsmisse noen større følger for en kvinne enn for en mann? Noen sosiale følger dersom hun ble sittende med barna? Bidragsordninger fantes neppe på den tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Glenn Murray

De var ganske herdet ute i Vestnes, Nina. Bygdeboken kalte en av mine aner der ute for 'reine styrløysa i kvinnfolkvegen'. Hvorfor kan du lese her: Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ulla Martins

Hej!Det var tydligen enklare än vi tror (eller än jag trodde) att få skilsmässa förr i tiden. En av mina urfäder skilde sig omkring 1680, och det förvånade mig så mycket, att jag ställde en fråga på Arkivforumet. Jag fick svaret att det inte alls var så ovanligt. I mitt fall tycks det inte ha fått några sociala följder, men så var ju mannen i fråga storbonde, och båda var mycket gamla. Prat på bygden blev det säkert. Det har skrivits en doktorsavhandling i ämnet, men jag kommer inte ihåg titeln just nu.Ulla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Glenn Murray

Jeg tror at vi lett overser den totale økonomiske avhengighet som hersket mellom de fleste ektepar i et jordbrukssamfunn basert på selvberging. For de fleste var skilsmisse utenkelig, selv om de sosiale og legale sperrer for skilsmisser var lavere enn vi gjerne tror.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Jeg har sett andre tilsvarende skilsmisser/separasjoner. Tror derfor at dette med 'skilt bord og seng' var en standardformulering, og at det derfor i dette tilfellet understrekes at det dreier seg om atskilt samliv, men at hun av og til vender nesa 'hjem'. Det var jo nærmest 'formeringsplikt' den gangen, det var ikke en sak bare for ektefellene, men mellom dem og Vårherre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Jeg var borte i en familie i Aker rundt 1800 som fikk sitt bo registrert med tanke på separasjon, og begrunnelsen som ble oppgitt for at de ønsket å skille lag, var at de 'alltid hadde været uenige' - som muligens var grunnen til at de bare hadde ett barn?? På den annen side døde dette barnet tidlig, så det kan jo være at den senere MANGELEN på barn kunne ha noe med uenigheten å gjøre, kanskje.Det interessante er imidlertid at de IKKE synes å ha skilt lag likevel. De påtreffes senere i kildene, fortsatt gift. Det hadde kanskje med den økonomiske avhengigheten å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

En annen sak er jo om de var skilt?? - i juridisk forstand. Min mulige tipp-oldefar blir i folketellinga 1865 nevnt som skilt fra bord og seng. Samtidig blir det sagt at kona er i tjeneste i nabobygda og ventes hjem når tjenesta er endt. Altså noe motstridende opplysninger. Ved henvendelse til Statsarkivet fant de ikke noen skilsmisse registrert på disse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Arvid Rasmussen

Frem til 1918 gjaldt ekteskapsreglene i Christian den femtes Norske Lov 3-18. For det første gjaldt efter 3-18-14 regler om 'Aarsager hvorfor de som ere trolovede maa adskillis'. Reglene her gikk mest på å sikre at ekteskap ble inngått frivillig. Dernest gjaldt efter 3-18-15 regler om 'Aarsager hvorfor Ægtefolk maa adskillis'. Vilkårene var her strengere, og gikk i hovedsak på 'Horeri', 'Desertio' som gjaldt bortrømning som hovedregel i mer enn tre år, og 'Impotentia' i hovedsak i mer enn tre år.Jeg har ikke oversikt over regler om bidrag. Men efter reglene i NL 5-1-13 kunne en hustru eller barn 'mens de ere i Fællig med hannem', stifte blant annet kontrakter til felles underhold med bindende virkning for mannen. I NL 5-1-10 ble også bestemt at hustruen måtte samtykke før ektefelle solgte sine midler. Vi har tilsvarende regler idag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Ad. innlegg 8. Et sted i 1865 fant jeg benevnelsen også 'Lever adskilt fra Sæng, men ei fra Bord'på ny. Så det ser ut som om det var en forskriftsmessig benevnelse. I dette tilfellet hadde konen benevnelse i status 'tjener for gårdsmannen'. Det kan jo nærmest virke som om de for evig og alltid ble underlagt mannen økonomisk sett, og kanskje derav benevnelsen 'adskilt .....''Jeg har sett andre tilsvarende skilsmisser/separasjoner. Tror derfor at dette med 'skilt bord og seng' var en standardformulering, og at det derfor i dette tilfellet understrekes at det dreier seg om atskilt samliv, men at hun av og til vender nesa 'hjem'. Det var jo nærmest 'formeringsplikt' den gangen, det var ikke en sak bare for ektefellene, men mellom dem og Vårherre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Jeg legger inn et eksempel til: Et ektepar i Jølster i 1865 'Lever fraskildte med Hensyn til Bord og Seng ifølge privat Overenskomst'. LenkeDet ser i 1865-telling ut som om både mann og kone var hjemme hos datteren, men i virkeligheten var hustruen i Wisconsin hos sin sønn, og der døde hun fem år seinere. Hun hadde utvandret våren 1864, mer enn et og et halvt år før tellingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Arvid Rasmussen

Jeg fant et eksempel i Paulsen m.fl.: Almindelig norsk lovsamling, Bd. I, Kra. 1905, s. 475 i Cancelli-Promemoria av 12. juli 1788 'ang. at en Ansøgning om, at en udstedt Separations-Bevilling imellem Ansøgeren og Hustru matte forandres saaledes, at deres fælles Bo skulde blive udelt, og hun lade sig nøie med noget vist aarlig, ikke kan bevilges; thi saa længe Skilsmisse fra Bord og Seng har Sted, bør og Boets Deling være en Følge deraf, og han ikke have mere end sin Boslod til Raadighed; Grunden til Mandens Administration af det fælles Bo er den Contract, som nu mellem dem har ophørt, hvilken, om den ved Gemytternes Forening igjen skulde finde Sted, ikke hindrer, at de jo paa ny kan slaa deres Hovedlodder sammen.'Systemet med separasjon var antagelig først ikke lovfestet, men kom inn i praksis ved administrative vedtak om adskillelse før skilsmisse. I det lå at separasjon var adskillelse med hensyn til bord og seng, 'separatio a thoro et mensa'. Ved forordning av 23. mai 1800 ble myndighet til å gi separasjonsbevillinger gitt til stiftamtmenn og amtmenn. Reglene ble mer formalisert ved forordning av 18. oktober 1811 med bl.a. mer presiserende regler om attest fra sjelesørger. Ved lov av 1. august 1821 ble det bestemt at det ikke skulle kunne gies separasjonsbevilling før myndighetene hadde påsett at det ble sikret nødvendig midler for underhold av felles barn.Jeg har ikke funnet bestemmelser om delvis separasjon m.h.t. kun seng. Men praksis kan naturligvis ha åpnet for slikt, på samme måte som systemet med separasjon ble utviklet i administrativ praksis.Jeg har ikke sett regler om plikt til underhold av ektefelle. Professor Carl Jacob Arnholm har i hans bøker om familierett gitt fremstilling av eldre regler. Han skrev at hovedregelen var at ekteskap besto under separasjon. Da gjaldt underholdsplikt overfor ektefelle. Efter skilsmisse var ekteskapet opphørt, og da gjaldt ingen underholdsplikt. Reglene som ble gitt, kan tyde på at bruddet ved separasjon var mer absolutt enn teorien tyder på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Helge Bjerkevoll

Som vestnesing selv, finn jeg dette som en fornøyelig historie. Ville bare legge til at vi ikke bare flytter fra hverandre her. Når jeg leste innlegget til Glenn Murray husket jeg historia om han Sogn-Ola i Strupå Rekdal. 'Då Ola som 83 år gl. enkemann ville gifte seg for fjerde gang, fortalde folk han at det var ulovlig å gifte seg meir enn 3 gonger. Han reiste då til Skrivaren i Molde, og fekk der god trøyst: 'Berre gift deg so mange gonger du vil du Ola, sa Skriver`n', fortalte Ola. .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.