Gå til innhold
Arkivverket

[#12367] Slaveriet i 1865, men hadde vi no' slikt da?


Gjest Nina Møller Nordby
 Del

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

Stavanger, merknad i 1865 tellinga; 'mannen var på slaveriet'. Han nevnes ikke ved navn. Kan dette slaveriet ha vært et fengsel?Om det ikke var et fengsel hva var det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Glemte å skrive løpenr 787 var fangenr på den forherdede morder som før han kom til Bergen hadde fristet slavelivet i Fredrikstad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Og så syntes vi det var rent for gæli at Kongen skulle ha et skjelett i skapet på sin bolig hvor Even hadde oppholdt seg de siste ca 30årene. Ved årtusenskiftet holdt jeg han pent i fanget og så kjørte vi han til et mere passende oppholdsted hvor han befinner seg nå og forhåpentlig i all fremtid. Det er vel fare for at Anette tror jeg fantaserer men hun kan godt få et foto fra den turen- eller av Even. ;-) Sig---som roter frem gamle mordhistorier og annet krimstoff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Even sa ikke så mye men han smiler pent med sine flotte tenner ,bare to hull. Nina,min e adresse: sig-san@frisurf.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Og så hadde vi et skip: Slaveskipet Fredensborg om jeg ikke husker feil, som havarerte utenfor Tromøya, det 'Danske' eller rettere, dansk/norske.Hartvig Dannevig: Siste havn eller Skipsforlis på Sørlandskysten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Det er vel ordet 'slave' i seg selv som klinger heller dårlig. Overlevde disse slavene, ble de sørlendinger kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frode Ulvund

Ein slave enda i alle fall opp i Stange i Hedmark rundt 1800. Vilhelmine vart i alle fall oppført som sin frues 'livegne negerinde' i 1801: LenkeOm nokon veit kva lagnad Vilhelmine fekk, hadde det vore spennande å høyrt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

I 1865 bodde Didrik Schnitler i Xania, han var Cand thel og lærer ved Slaveriet.Utdannet prest vel? Lærer.... lurer på hva de gjorde på slaveriet annet enn å 'slave'. Kanskje fantes det en form for rehabilitering også i 1865.1865 Balestrand står det 'dimiteret Slave Jordarbejder' . En gang slave alltid slave?1865 Balsfjord 'Dømt slave Carl Alexander Reins kone'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Det som var viktig med funnet av slaveskipet Fredensborg var ikke etterkommere (husker ikke hvorledes det var) men at Fredensborg var en del av 'trekantfarten': Norge/Danmark til Vestkyaten av Afrika med slaver og elfenben til karibien og endte med elfenben utenfor Sørlandskysten. Om det også var sukker ombord forsvant vel det med saltvannet.Til Frode: Det var vel en neger 'udi' Kragerø, men om han kan tilskrives Fredensborg vet jeg ikke.Det var jo mer enn en skute som seilte på Afrka i den tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Her var det mykje å ta fatt på. Men eg skal gjere eit forsøk med det vesle eg veit etter å ha 'budd i lag med' Gjest Bårdson nokre år no:'Ærleg/uærleg' slave: Nokre vart dømd frå 'æren'; dvs. at dei ikkje kunne vitne under eid, dei var 'uærlege'. Gjest Bårdson var 'uærleg slave' på Akershus frå 1826-1841, då fekk han oppreising på 'æren'. Men har vart ikkje frigjeven før i 1845. Etter det var han nok å rekne som 'dimittert slave' - og det hengde nok ved dei resten av livet. 'Fanden passer på sine'.Ein 'ærleg slave' kunne med andre ord vitne under eid.At kona til ein dømd slave vart omtala som det, finn du mange døme på.Ka Didkrik Schnitler underviste i, veit eg ikkje. Men eg trur nok han var tilsett, og ikkje slave, ved slaveriet. Dei hadde trong for både det eine og det andre der, m.a. prest; sikkert òg lærarar - på den tida.Når det gjeld 'negeren udi Kragerø' trur eg han var postmeister. Elles er det komen ei bok i haust 'Nordmenn i Afrika - Afrikanere i Norge'. Eg skal ikkje reklamere for den, for det er vel ikkje lov her. Men interessant er den likevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

I 1666 KOM ET NYTT POSTKONTOR I KRAGERØ MED FORBINDELSE TIL SKIEN. MEN FØRST I 1676 BLE DET ANSATT EN POSTMESTER, NEMLIG GYLDENLØVES TJENER, NEGEREN KRISTIAN HANSEN ERNEST, SOM SEINERE BLE DREPT I ET GATESLAGSMÅL I 1694. 'Postens Historie i Norge' av August Schou (1947)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.