[#12370] Anders Ottarson Findemann, Volda

[Gjest Martin Aarskog]

En av mine forfedre er Karen Andersdtr. Findemann, d 1774 i Volda, gift med Ola Eliasson Klepp (1684-1741) fra Klepp i Volda. Far til Karen er Anders Ottarson Findemann. Kona ukjent. Dette i henhold til bygdeboka for Volda. Ola og Karen hadde barna Otto, Ellen, Lisbet og Drude, født mellom 1710 og 1720.I bygdeboka nevnes også en Rasmus Hansson Findemann som drev handel. Hans fullmektig var Johan Fratson Rødset fra Rotset (Rødset) i Volda.I Norsk Sletshistorisk Tidskrifr XIII side 404 er gjengitt en opptegnelse av en lensmann i Jølster der det heter: 'Anno 1683 den 31 Martj Døde sallige Giertru Finde Hans Findmans anden Quind paa Barnseng ----.' Og videre: 'Anno 1689 Den 9 Aprils Døde sallige Hans Anderssøn Findmand I Førde, Oc bliff begraffuen den 17 Dito.'Kan Anders Ottarson Findemann være fra Førde i Sunnfjord ? Kan det være noen forbindelse mellom slektene Finde og Findemann/Findmann ?. Otto Pederson Finde f ca 1658 var prest i Volda og døde der 1741. Foreldra hans var den kjente presten Peder Jørgenson Finde i Førde og Barbara Henriksdtr. (Påske) Nitter. Otto Finde var gift med 1) Ingeborg Birgitte Hansdtr. Glad, 2) Drude Johansdtr. Frimann. Det uvanlige navnet Drude på en av døtrene til Ola Klepp og Karen Findemann stammer vel kanskje fra denne Drude Frimann.Takknemlig for bistand.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Rasmus Hanssen Findmand var son av Hans (Anderssen) Findmand, bergensborgar og kremmar i Sjøhålen i Førde, Sunnfjord. Ein har rekna med at kona til Hans var datter av prelaten Peder Jørgensen Finde, og dette er nok rett (Gjertrud n 1683). Kven førstekona hans var er ikkje kjent enno, men sidan Rasmus lyste odelsrett til Giske kan mor hans ha vore av Smit-ætta (men eg trur han bare bløffa; han hadde kanskje sams stamfar med Smit'ane - borgarmeister Rasmus Lauritzen Stud).Rasmus Findmand tok borgarskap i Bergen 1701. 1703 fikk han løyve til å drive handel i Volda, og budde sidan på Øyra til 1707. 1710 er han nemnt siste gangen, satt då i 'slaveriet i Københafn'. Døssland har meir om Findmand i Fylkessoga (s 77f), men kaller han der 'Friedmand'.'Anders Ottarson Findmand' er vel helst ein konstruksjon. Ein 'Anders Hanssen Findmand' kan derimot godt ha funnest. Namna på barna til Karen Findmand og Ola Klepp er henta fra prestefamilien, men i beste fall var Otte Finde Karen sin mormorbror.

[Gjest Martin Aarskog]

Takk for svaret Bjørn Jonson Dale. Opphavet til Rasmus Hansson Findmand/Findemann er nå oppklart. Når det gjelder Anders Ottarson Findemann/Findmand synes jeg det er rart at det skal være en konstruksjon. Man kan vel i en bygdebok ikke bare finne opp en person som man plasserer på Vikaneset i Volda med datteren Karen. Det må vel i det minste være en kilde som forteller at en Anders Ottarson bodde på Vikaneset. I denne tida var det jo vanlig å 'ære' kjente personer/venner ved å gi barna personens familienavn, jf Glad Brandal for andrekona til Johan Frantsson Rødset, uten at hun etter det jeg kan se hadde noe med Glad-ætta å gjøre. Kan det tenkes at Karen har fått navnet Findemann etter Rasmus Hansson Findmand, og at man derfor har kalt Anders Ottarson feilaktig for en Findmand ?. Men dette er tankespinn fra min side. Det er jo under utarbeidelse en ny Voldabok, så vi får vente og se hva som kommer der.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Gode Martin Aarskog. Svært mange bygdebøker innheld 'konstruerte' personar, og Voldasoga er slett ikkje den verste på dette feltet. Men Per Aarviknes, som skreiv dette verket, var i somme høve nøydd til å ta inn 'opplysningar' han ikkje hadde funne sjøl, og dermed førte han inn ein del feil som enno går igjen i litteraturen. Ein 'Anders Ottarson Findmand' kan sjølsagt godt ha eksistert, men etter å ha jobba med borgar- og embetsætter på Sunnmøre i aldri så lang tid, har eg aldri funne noken slik kar. Ein Anders Findmand ser derimot ut til å ha funnest, nemlig far til klokkarkona Karen Andersdt Findmand. Ei Anna Findmand er ellers nemnt som fadder ved dåpen til klokkarsonen Otte Andreas 1744. Dette var kanskje ei søster av Karen.Johan Frantzen Rødset var ein svært mektig og rik borgar og jordeigar (d 1736). Første gangen var han gift med enka etter borgaren Mads Claussen (fra Slinningen i Borgund, av ætta som seinare kalte seg Svertz) på Øyra i Volda, Gjertrud, datter av borgaren Hans Rasmussen Brandal på Ytre Brandal: Gjertrud Hansdt Brandal. Johan Frantzen og Gjertrud hadde m.a sonen Mads Johansen Rødset (1707-61) som 1734 ekta tremenningen Else Elisabet Jensdt Glad (1708-) fra Håkeshamn i Ulstein, datter av borgaren Jens Hanssen Glad og Anne Christensdt Fros. Jens Hanssen (og barna) blei stundom kalt Brandal etter faren sin bustad, Ytre Brandal. Sjå innlegget mitt om denne Glad-ætta, nr 12240 nedafor i dette forumet (Glad II på Sunnmøre - til Finnmark'. Mads Rødset og Else Elisabet Glad fikk ingen barn, og før 1743 var Mads gift på ny med Anne Colbensdt Ødegaard dy (1713-88) fra borgarsetet Øydegard på Nøre Vartdal. Familietilhøva her blir ikkje mindre innfløkte, for mora til Anne Ødegaard var Ingeborg Hansdt Brandal, søster til Gjertrud Hansdt Brandal som var gift med Johan Frantzen Rødset. Og vidare: Eine søstra til Anne Ødegaard, Birgitte, var gift med Hans Jenssen Glad eller Brandal på Indre Brandal, bror til Else Elisabet Glad, førstekona til Mads Rødset. I fall Voldasoga har gått vill her, er det ikkje rart. Ålesundshilsen Bjørn Jonson Dale.

[Gjest Martin Aarskog]

Du har selvsagt rett. Jeg bøyer meg i støvet.Takker for informasjonen om Johan Frantzen Rødset og sonen Mats. Her var det en god del nytt for meg, særlig om Anne (Ane) Ødegaard og barna til Hans Jensson Glad (Brandal) og Anne Christensd. Fros. Var ikke klar over at Hans Jensson var en Glad. I mine noteringer har jeg kalt han Brandal. Tusen takk for at du har tatt deg tid til svare på innlegget mitt. Mvh Martin Aarskog