[#12374] Oppnådd kontakt med etterkommere av emigranter?

[Gjest Gry Vibeke Ertvaag]

Hei! Hvor mange brukere av DA har oppnådd kontakt med etterkommere av slektninger, etter hjelp fra andre i DA? Det skulle jeg likt å vite. For jeg har nemlig gjort det, JIPPI! Takket være Jon Torp har jeg nå kontakt med fjerne slektninger i USA som er interessert i sine norske aner. Oppfordrer alle som opplevd det samme å skrive det her. Så får vi se hvor nyttig DA er også for nålevende personer! Mvh. Gry Vibeke.

[Gjest Birger Forsmo]

Hei, Gry Vibeke.Ja, jeg har også telefonisk kontakt med slekt i USA takket være utrolig god hjelp fra mange DA-brukere, men mest fra Laila. Hun har også hjulpet meg med språket. Men erfaringen så langt er at det er svært vanskelig å få vite noe nærmere opppdateringer på slekta. Det har derfor ikke lykkes meg å få ut opplysninger om fødselsdataer på de andre familiemedlemmene. Hva grunnen er vet jeg ikke, men kanskje andre har forklaringer på det?mvh. Birger

[Gjest Tor Rustad]

OM det er nyttig?? JA!!Jeg har ikke selv opplevd det direkte; men etter å ha funnet 'mistet' slekt i USA vha en etterlysning på en amerikansk web-side klarte jeg med velvillig hjelp av DA-brukere å knytte forbindelse mellom 'mine' amerikanere og deres 'maternal' side i Solør. Det var litt av et detektivarbeide og en utrolig historie med endring av navnet fra Solør til USA. Uten fantasi, digitale søkemuligheter og sist, men ikke minst det nettverket som DA er hadde det ikke vært mulig! Det finnes selvsagt også andre meget bra fora på nettet for slektsgranskere; men jeg vil likevel oppfordre alle til å bruke DA godt og aktivt slik at vi slipper å 'lete alle steder'.

[Gjest Lars Løkkebø]

En liten gladsak. Etter at jeg fant ut hvor i Statene min farfars bror døde, tok det tre dager fra jeg la ut en etterlysning på en nyhetsgruppe til jeg hadde opprettet kontakt med hans etterkommere. Så alt er mulig :-)

[Gjest Heidi C. Huitfeldt]

For et år siden fant jeg ut at min oldemor hadde søsken som emigrerte. Jeg startet med emigrasjonssøk på DA, og 'forsket' meg fram til navn jeg kunne slå opp i telefonkatalogen for Minnesota. Har i alt funnet 82 etterkommere 'over there', og har jevnling kontakt med flere av de. Nå utveksler vi informasjon, bilder etc fra 'hver vår side av historien', til felles glede.Det er forresten utrolig hvordan de har holdt på de norske tradisjonene, -nesten mer enn oss!. Min 3rd cousin forteller om lutefisk og selv-bakt flatbrød til jul. Lenge siden jeg har hørt om noen som baker sitt eget flatbrød her../heidi

[Gjest N B Macdonald]

Til Birger:Stjeling av identiteten til folk er eit problem i USA. Har ein kriminell ein gong fått førarkort eller bankkort med sitt bilete og ditt namn / fødselsdato på, vil du slite med følgjene resten av livet. Det er truleg difor du ikkje lett vil få vite fødselsdata (for dei siste 80 åra eller så). Ikkje at dei mistenkjer dine motiv, men det er ikkje alle slektsgranskarar som er like forsiktige med kva dei legg ut på nettet eller gir til andre som så legg opplysningane ut.Dette kjem i tillegg til ei haldning som nordmenn flest ikkje heilt skjønar eller trur på: 'min alder har ikkje du noko med.'Du må finne ut kor viktig desse dataene er for deg. Er det verdt å risikere å misse kontakten? Kan du nøye deg med namna og rekkjefølgja in ein syskenflokk?--Nina Beth