[#12483] Slektssider - seriøse og useriøse.

[Gjest Astrid Ryen]

For å begynne med det positive - jeg har hatt stor nytte av private slektssider på nettet. Det vil si - de seriøse, som oppgir kilder for den informasjon som legges ut. Jeg har hatt mailkontakt med flere personer hvis slektssider jeg har hatt nytte av, og har fått positiv respons.Men jeg vil påstå å ha vært innom en lang rekke temmelig useriøse sider som aldri oppgir kilder for informasjon. Når noe legges ut i all offentlighet, mener jeg man må stille krav til seg selv om å kvalitetssikre (som det så fint heter i dag)de fakta man legger ut som ubestridte sannheter. Er jeg gammeldags - eller??En del informasjon på slektssider stammer naturligvis fra bygdebøker uten at disse er oppgitt som kilde. Jeg vet av feil i en bestemt bygdebok som finnes på flere slektssider jeg har vært innom. Temmelig avslørende, synes jeg i hvert fall!En annen ting er at noen (ganske få) legger ut navn på levende personer uten å spørre først.Informasjonen tas rett ut av en bygdebok hvor diverse data til og med er feil. Er det noen som kjenner seg igjen??

[Gjest Nina Møller Nordby]

Neida du er slettes ikke gammeldags slik jeg ser det. Jeg er redd for at det faktisk finnes en rekke personer med et slektstre som faktisk kan vise seg å være feil familie.Jeg tar det som en selvfølge at vedkommende sjekker både det som kommer frem av Familysearch ,private hjemmesider, bygdebøker etc. Sagt på en annen måte så burde enhver slektsforsker bestrebe å søke seg til orginalkilden. Det er nå engang slik at mye av det som finnes 'der ute' er kopier av hva andre har gjort osv osv.Men på en annen side så har jo også disse sidene uten kilder et positivt aspekt dersom du finner noe du virkelig har vært på jakt etter, for da er det iallefall lettere å søke seg til rett kilde eller iallefall i riktig retning.'Levende personer' er fy, og årstall attpåtil......

[Gjest Svein Arnolf Bjørndal]

Hei, Astrid!Ideelt sett bør selvfølgelig alt sjekkes og dobbeltsjekkes, men det er et kapasitetsspørsmål. Før man rekker å sjekke alt man finner f. eks. i bygdebøker, vil man altså risikere å ha liggende feil opplysninger i databasen sin.Det er ikke alle mennesker som bor i nærheten av et arkiv hvor originalkilder finnes, eller folk kan være forhindret fra å besøke slike steder av andre grunner.Når f.eks. du har funnet konkrete feil på en side, tror jeg de fleste bare vil være takknemlige for å få beskjed om at det foreligger en feil, slik at den kan bli rettet. Jeg er for min del åpen for slike konstruktive tilbakemeldinger på min hjemmeside.

[Gjest Jan Frode Johansen]

Jeg er enig i at kilder bør sjekkes.Det bør bydebpøker og også det du finner på hjemmesider. Ja du bør sjekke det selv om det har kildehenvisning fordi en feil kan lede hele slektstreet på villspor. Derimot er jeg ikke enig i at man ikke skal kunne ha levende personer med fødselsår på private hjemmesider.En bør alltid spørre vedkommende først. Men jeg vil legge til at Skattemyndighetene har etter min mening større sensitive opplysninger b.la om naboens ligning. Visse ting bør alltid underlegges strengt personvern. Jeg mener likevel at fødselsår og sted er nokså uskylddige opplysninger. Nå må det jo legges til at det faktisk lever endel mennsker som t.o.m med ganske stor sannsynlighet er å finne på Digitalarkivets base. Jeg tenker på personer som f.eks er gift etter 1920.Det er jo endel 90 åringer som lever fortsatt i Norge. mvh Jan Frode Johansen