Belgmaker Lars Erichsen, til Baaselands verk 1725

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg fortsetter her denne tråden fra det gamle Brukarforum: Belgmaker Lars Erichsen

 

For enkelhets skyld siterer jeg her innledningen til innlegg 1 i det gamle forumet:

 

1725 fikk Baaselands jernverk nye eiere. Blant dem var Ulrich Schnell, som kort tid senere overtok som eneeier, og som i 1738 lot bedriften skifte navn til Næs Verk. En av de nye arbeiderne som flyttet dit i 1725, var belgmaker Lars Erichsen (min 5xtippoldefar). Kona hans het muligens Berthe.

Jeg kjenner to av barna hans:

 

1. Erich Larsen. Snekker ved Næs Verk (snekkeren ved jernverkene var ofte også belgmaker).

 

2. Maria Larsdtr., g.m. hammersmed Henrich Erichsen, f. i Holt 1716, død i Søndeled ca. 1760. Hadde 1. oktober 1755 overtatt stillingen som hammermester ved Egelands verk etter fetteren Anders Gustavsen, som gikk inn i tilsvarende stilling ved Næs Verk. Henrich Erichsen var sønn av hammersmed Erich Lucassen, som i 1722 flyttet til Fossum Verk. Han var f. i Sverige, og Henrich hadde reist tilbake dit sannsynligvis en gang i 1730-årene, for i 1741 returnerer han til Næs Verk fra Sverige. Marie Larsdtr. flyttet etter Henrichs død tilbake til Næs Verk. Det er skifte etter henne der i 1774.

 

Når jeg nå tar opp denne tråden igjen,er det først og fremst fordi jeg nettopp fant en sønn av Lars Erichsen som til nå har vært ukjent for meg. Han er omtalt i forbindelse med en straffesak i Tingbok nr. 18 for Nedenes sorenskriveri året 1733. Navnet er Jan Larsen ("Belgmagerens Søn"), og han har begått et "bestillingstyveri" av jern for husmannen Jon Andersen Storemo. Betalingen? Noen "Peber Kager"! Under at vitneavhør i hammermester Gustav Lucassens hus på verket 29. juni 1733 gråter Jan og er lei seg - og han hevder at han er blitt narret og lokket av Jon Storemo. Det føres en sivil rettssak mot Jon Storemo, mens når det gjelder Jan Larsen, uttaler verkets forvalter, Christen Lassen, at han er "umyndig, og er endnu ikke gaaed til Guds Bord, (...) en Person som under Bergamts Rætten hen hører og der for sin Gierning og Forseelse skall tiltales og dømmes". Jeg har imidlertid ikke funnet noen sak mot ham i tingboka for Oberbergamtet.

 

Om noen har støtt på denne Jan Larsen, som altså var umyndig i 1733, er jeg interessert i tips.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg finner ikke Jan Larsen nevnt i Holt etter 1733 (og har heller ikke funnet noen sak mot ham i Oberbergamtets tingbok). En Jan Larsen gifter seg 4. januar 1747 i Gjerpen med Anne Engebretsdatter. Han kan være interessant, forutsatt at "min" Jan Larsen har forflyttet seg til Fossum verk, noe som ikke er utenkelig.

 

Gjerpen 1747

[Oddbjørn Johannessen]

Den Jan Larsen som giftet seg 1747 i Gjerpen, er nok et blindspor. Jeg finner ham nemlig igjen på Gard Strøms Gjerpen-sider (www.gamlegjerpen.no) som "Jan Larsen Svenske", f. ca. 1685, død 1764. Anne Engebretsdatter var hans 2. hustru.

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg fant nettopp et nytt "siste-spor" etter Jan Larsen. Jeg går nemlig ut fra at det må være han som er "Til Guds Bord" i Holt søndag Sexagesima 1736. Han er der innført som Jan Larsøn og møter uten kone (dvs. at han nok fremdeles er ugift), og han er nevnt sammen med et helt "beite" av for meg kjente verksfolk (Ingual Justsøn, Jens Hansøn, Anders Giliussøn og Gonder Hanssøn - alle med koner, og alle ansatt enten i masovnen eller som hammersmeder).

 

Og la meg tilføye: To år tidligere, søndag (sexagesima?) 1734, møter han til nattverd sammen med foreldrene sine:

 

Lars Belmager (og) K(one).

Jan Larssøn ibid.

[Oddbjørn Johannessen]

Et par nye funn av Jan Larsen i Holt:

Midtfastesøndag 1738 møter han igjen til nattverd. Det samme gjør han onsdag 4. mars 1739 (og da møter også Lars Belgmaker og kona).

 

Slik det ser ut nå, virker det som om han forsvinner rundt 1740. Kanskje flytter han fra Holt, eller kanskje dør han (begravelser er bare sporadisk innført i denne kirkeboka).

[Oddbjørn Johannessen]

Jeg fant nettopp litt interessant informasjon om et av belgmaker Lars Eriksens oldebarn, som jeg så langt har visst lite om. Ei av dødtrene til Lars Eriksens sønn, snekker og belgmaker Erik Larsen - Annichen Eriksdtr. - ble som nevnt gift med sin fetter, sagmester Erik Henriksen. Deres yngste datter var Anne Marie Eriksdtr. (f. 1780). Hun giftet seg 16/3 1804 (kalles da bare Marie) i Holt med en Salve Tostensen Lindhom fra Fjotland sogn i Vest-Agder. De fikk en rekke barn. Den eldste sønnen, Tosten Salvesen, ble døpt 15/7 1804 i Holt. Deretter flyttet de til Fjotland, hvor resten av barna ble født. De bosatte seg på plassen Aasevodd u/Lindhom. Tosten Salvesen var født i Fjotland i 1773 og døde samme sted i 1746. (Anne) Marie Eriksdtr. døde i Fjotland i 1855.

 

Bygdebøkene for Fjotland (Jerstad 1949 og Seland 1980) opplyser at Marie Eriksdatter var fra Vegårshei, noe som altså ikke stemer helt. Hun bodde riktignok på plassen (øvre?) Flaten da hun giftet seg, og det er jo tett på grensa mellom Holt og Vegårshei. Det er for øvrig interessant når Seland opplyser at Salve dro sammen med sin bror Ansten til helt fra Fjotland til Holt på tømmerhogst. Ansten Tostensen ble forresten boende i Holt, nærmere bestemt på plassen Langemyr u/Songe (Holtsboka kaller ham Anders Torsteinsen, og kjenner ikke opphavet hans).

 

Om Salves og Anne Maries eldste sønn, Tosten Salvesen, finner vi bl.a. følgende usminkede omtale i ft. 1865 for Fjotland: "...en inden Sognet omreisende Fjamet eller Tosse. Sindssvag". Seland er litt mer diplomatisk: "Tosten Salvesen var litt mindre begavet. På sine eldre dager dro han omkring på legs. Han hadde laget en egen regle om seg og sine søsken: Anniken og Eniken, Henriken og Menneskje, Tosten og Berte".

 

En yngre bror av Tosten, Henrik Salvesen, fikk mange etterkommere i Fjotland. Flere av barna (og enka, Inger Tonette (Netta) Olsdtr.) utvandret til USA.