Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Ketil Harbek

[#12557] Hvis en person forsvant på 1700-tallet: Kilder?

Recommended Posts

Gjest Ketil Harbek

Christian V’s Norske Lov 15. april 1687. Artikkel 3-18-15 om Aarsager, hvorfor Egtefolk maa adskillis, sier i avsnitt 2:’… 2. Desertio, naar den ene Egte Person foruden nogen skiellig Aarsag eller den andens Samtykke, forlater den anden og drager bort: Og skal dermed saa holdis: 1. Den Person, som forlat er, skal tøve den anden efter i tre Aar i det mindste, uden saa er, at det kand skielligen bevisis, at den Person, som er bortdragen, belægger sig med nogen anden, da maa den Person, som forlat er, tilstædis til Egteskab, strax saadant bevist er; Men naar de tre Aar er forløbne, da skal den Person, som forlat er, stævne den anden først til Hiemting og siden til Lavting og føre det bevist til Consistorium. Dernæst skal den have sit Vidnisbyrd beskrevet af sin Sogne-Præst og sit Skudsmaal af sit Sognefolk, som skal tagis til Tinge, at den anden Person haver været borte i tre Aar, og at den forlatte Person haver imidlertid levet og holdet sig ærlig og vel, og ikke givet den Person, som er bortrømt, skiellig Aarsag dertil; Og naar dette saa altsammen lovlig bevist er, da maa den Person, som forlat er, tilstædis at gifte sig igien. …’Den aktuelle 'leteaksjonen' pågår i tema 9835, hvor det gjelder en ektemann som er blitt borte på en eller annen måte mellom 1780 (da var han tilstede ved yngste barnets dåp) og 1801 (da er ektefellen oppført som enke i folketellingen). Geografisk gjelder dette Tjølling / Larvik / Fredriksvern / Brunlanes. Noe dødsfall har det foreløpig ikke lykkes å finne i noen kirkebok. Det er derfor en mulighet for at han har begått ’desertio’. For også å undersøke denne muligheten, lurer jeg på (generelt):Hvis det – som det står i loven – er gjort stevning til hjemting og siden til lagting, og dernest gitt vitnesbyrd og skussmål av sogneprest og sognefolk, og dette er tatt til tinget: I hvilke kilder kan man i dag finne opplysninger om det?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Yngve Nedrebø

Jeg har vært på flere slike leteaksjoner, og ofte har det vist seg at det ikke ligger så mye drama bak. Personen som 'forsvant' kan ha blitt lagt inn på sykehus, og er død der. For Bergens del er det snakk om flere hundre pasienter på hospitalet, i 'Dårekisten' eller andre stiftelser i løpet av et ti-år. Et dødsfall der ville ikke bli registrert i kirkeboken på hjemstedet.Kanskje var han sjømann, og omkom på sjøen. Det ville heller ikke bli registrert i kirkeboken.Man bør sjekke om det er holdt skifte etter den som er borte, sjekke hva som måtte stå i et skifte etter enken når hun døde.Domkapittelsprotokollene har en del innmeldte 'bortløpinger', der den gjenværende ektefellen ville ha oppløst ekteskapet. Ellers ser vi at det på tinget (tingbøkene) fra tid til annen ble gitt attester om at noen hadde stukket av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sindre W. Aarsbog

En god del nordmenn dro til sjøs på 1700-tallet. Det går an å finne igjen mange nordmenn i det nederlandske østindiakompanis skipssoldbøker, som spenner over perioden 1633 - 1794. Her får man vite hvor de kom fra, hva slags stilling de hadde ombord, gjeld og lønn, samt hvordan tjenesteforløpet utartet seg; hvor de døde, om de kom hjem igjen, om de laget testamenter, ble friborgere etc. etc. Det er mulig å søke etter en del personer i databasen VOC Uitgevaren voc.websilon.nl, men dette er bare et lite utvalg av alle de som dro av gårde. Selv har jeg samlet ca. 4800 oppføringer herifra og ved Nationaalarchief, Den Haag i anledning arbeidet med min hovedfagsoppgave i historie ved NTNU.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hans Falch

Til Sindre W. AarsbogUndertegnede forespurgte om Herman Marthinus Falch, født i 1754 i Bergen, indlæg nr. 9922 Arkivforumet.Her er hvad Yngve Nedrebø, SAB / DA, 28.07.2002 09:33 (4) oplyste: ”Opphavet til meddelelsen kan vi ganske lett finne: Innrulleringssjefen i Bergen Matrosrulle No. 2, 1774-1800 (løpenr. 32)'100 Herman Marthinus Falch, 1783 den 17 Novbr. Sæt Styrmand .... 1785 den 18 Aug. No 192 til Middelh. deserteret 1786 i Amsterdam'”Sporet stopper altså i Amsterdam i 1786.Spørgsmålet er om du skulle have ham blandt dine 4800 registrerede personer ?Mvh Hans Falch

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sindre W. Aarsbog

Heisann Hans,jeg har svart på dette i min egen 'tråd' i brukerforumet, nr. 12642 - 'Norske sjømenn i VOC'.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×