Gå til innhold
Arkivverket

[#12574] GRAVSYKEN - en slags overtro, men hva bestod den av?


Gjest Nina Møller Nordby
 Del

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

En slektning ble født sent på 1940 -tallet. Da han var liten tok oldefar ham med på gravlund. Etter dette fikk han etter sigende en varig sykdom. Alle,inkludert oldefar, mente at dette skyldtes gravsyken. Det var nå slik at små barn ikke hadde lov til å ferdes på gravlunden. Dette skjedde altså i Oslo ca.1950.Det må tillegges at gutten en tid i forveien skadt benet i et lite uhell.Dette er selvsagt overtro, men hva var nå det de kallte gravsyken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Tja, jeg VET ikke, har aldri hørt om noen slik 'sykdom', men hvis jeg skulle tippe: Også på 1950-tallet og tidligere kjente man jo til bakterier. Du sier ikke hvilken 'varig sykdom' gutten angivelig hadde pådratt seg ved besøket på gravlunden, men hvis han hadde et åpent sår etter uhellet med benet, kunne man jo tenke seg at det var blitt infisert med bakterier av en type man kanskje kunne tenke seg eksisterer på kirkegårder i rikt monn? (Og selv om folk blir gravlagt dypt nede i jorden, blir jo jorden omkalfatret en gang i mellom ved nybegravelser osv. Som gammel gravlundsarbeider i ferier som student, kan jeg opplyse om at jeg av og til fant benrester i bedene - heldigvis ikke noe annet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solås

Iflg. Gyldendals Leksikon er det en sykdom som kalles 'Graves sykdom'. Kan det være denne lidelsen som gutten har pådratt seg? Kan jo godt ha blitt benevnt som 'Gravsyken' her i Norge.'Graves sykdom, eng. og amer. bet. for Basedows sykdom (se thyreotoksikose)' -'Thyreotoksikose, sykelig tilstand forårsaket av abnormt sterk funksjon av skjoldkjertelen, med øket produksjon av thyroksin. I noen tilfelle er det også øket dannelse av hypofysens skjoldkjertelstimulerende hormon. T. rammer mest kvinner, ytrer seg ved nervøsitet, avmagring tross kraftig matlyst, rask puls og diarè.''En egen type av t. er Basedows sykdom, hvor også struma og utstående øyne finnes.'Mvh. Arne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Om den konkret het gravsyken vet jeg ikke....Nei ikke polio. Gutten satte fast beinet inne i sykkelhjulet og fikk en skade forbundet med det. La oss se bort fra gutten i sin helhet. Det var nok mer en generell overtro fra gammelt av vil jeg tro om at barn ikke skulle ferdes på slike steder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Stein Henriksen

For noen år siden var jeg med på en omvisning i en av de to middelalderkirkene vi har her på Inderøya, og da ble det fortalt at det første de måtte gjøre da restaureringsarbeidet tok til etter århundreskiftet (ikke det siste altså), var å åpne og flytte ut graver fra kirkerommet (-det var vel en del 'storfolk' som var gravlagt der), fordi det var problemer med det de kalte 'likpest'. Dette ble forklart med at tidligere tiders skikk var svært grunne graver, slik at de i enkelte tilfeller lå bare 30-50 cm under bakkenivå. Med jordgulv i kirka er det vel ikke vanskelig å skjønne at bakterier, som nok hadde 'gode tider' nede i jorda, lett kom opp til overflaten.Noen nærmere forklaring eller beskrivelse av 'likpest' ble imidlertid ikke gitt i den sammenhengen, men historien forekommer meg rimelig troverdig. Andre meninger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Glenn Murray

Vi har vel alltid hatt behov for forklaringer når sykdom og død rammer. Når det gjelder kirkegården som kilde til sykdom, har folketroen støttet seg på offentlige forordninger. Et eksempel er forordningen om egne kolerakirkegårder og behandling av koleralik fra 1832. Etter den store epidimien på slutten av 1840 tallet ble det opprettet kolerakirkegårder mange steder i landet.Langt inn på 1900 tallet forteller kilder om frykten for å være i nærheten av kisten til offer for tuberkolose. Siden gravsyke/likpest ikke synes å innebære noen spesifikk diagnose, så kan forklaringen være at begrepene reflekterer en generell bevisshet omkring smittefare knyttet til døde mennesker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Skikken med å gravlegge inne i kirken førte til at gullsmedene produserte Luktevannshus,en hjerteformet flaskong som etter sigende ble fylt med parafyme som kvinnene snuste på for å døyve liklukten i kirkene.For å holde oss til det makabre så forteller bygdeboken for Tune (Sarp) at graveren stablet ben oppetter kirkeveggen,det pågikk inntil noen tiltaksomme gutter fant på å selge bena til fillemannen.Andre steder er benrester samlet under kirkegolvet.Nå til dags er problemet gjenbruk av graver fra 1960 70 tallet,på den tiden ble der brukt plast til liksvøp.Skal ikke i detalj beskrive hvordan det tar seg ut,men prosessen har ikke foregått som forventet. Det fortelles om folk sin skrekk for lik førte til at hele husstanden sov samlet i stuen når der var døde i huset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Takk for alle svar, tror jeg avslutter her jeg. Krimbøker er å få kjøpt i bokhandelen ............. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Svein Arnolf Bjørndal

Det siste jeg hørte når det gjaldt gjenbruk av graver der det var blitt brukt plast til liksvøp, var at de skulle fredes, i hvert fall for Oslos vedkommende.Og aprops luktevann til bruk i kirker: Det er visstnok ikke for ingenting at nelliker er så mye brukt som blomster i begravelser... (har jeg hørt!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aase R Sæther

Eg har ikkje så mykje til overs for plast-metoden, men veit at ein mange stader i USA brukar plast, i tillegg til å støype kroppen inn i betong!Eg kjenner ikkje så mykje til amerikanske gravferdsrituale, men i ein slik situasjon bør det i alle fall ikkje inneholde 'av jord er du komen, til jord skal du bli'..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.