Gå til innhold
Arkivverket

[#12588] Lars NIilssen Ulfeldt i Steinvågen, Ålesund


Gjest Bjørn Jonson Dale
 Del

Recommended Posts

Gjest Bjørn Jonson Dale

Lars Nilssen Ulfeldt var fullmektig for futen på Sunnmøre seinast 1681. Seinare kom han i tenesta til amtmann Jonas Lilienskiold. Ulfeldt døde 1694, og på skiftet 1699 er han kalt 'forrige Kongl: Maytts vice soerenschrifuer ofuer Normørs fogderie'.Lars Nilssen Ulfeldt tok over eitt av borgarseta i Steinvågen etter svogeren Henrik Stadtzen Østerich (oftast bare Henrik Stadtz)1689. Lars var gift med Berte eller Birgitte Madsdatter Alstrup, datter av presten Mads Povelsen Alstrup i Norddal og kona, trulig Margrete, datter av Hans Claussen Gaas, sokneprest i Borgund. Henrik Stadtz var gift med Karen Madsdt Alstrup. Birgitte og Karen hadde søstrene Maren, gm borgaren Ole Larssen Abelset på Apalset i Ørskog, og Else, gm borgaren Claus Nilssen på Slinningen ved Ålesund (ætta kalte seg Svertz).Gjennom datra Margrete har Lars Nilssen Ulfeldt og Birgitte Madsdt stor etterslekt på Sunnmøre og vidare; somme greiner kalte seg Ulfeldt. Men kor i all verda hadde Lars Nilssen dette namnet fra? Han er aldri omtalt anna enn som andre borgarlige, men gikk likevel rundt med eit namn som lukta dansk adel lange vegar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hanne Heen

Siden du er inne på denne slekten har jeg et lite spørsmål som jeg håper du kan svare på. En av mine t-t-t oldemødre heter Margrete Clausdatter Suertz (Svertz ?) og ble gift med Ola Olsson Leine i Herøy. Har også opplysning om at hun hadde en søster ved navn Birgit. Er dette barn av Else og Claus som du nevner her ? Navnene ser jo ut for å gå igjen blant slekten du nevner. Mvh fra Hanne Heen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Hanne: Eg skal legge ut litt om ætta som kalte seg Svertz som eige tema. Her er eg ute etter opplysningar om opphavet til Lars Nilssen Ulfeldt. Hallo, adelsgranskarar! Korleis kunne ein borgarlig person smykke seg med eit dansk, høgadelig ættnamn sist på 1600-tallet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hei, jeg har sett eksempler på dette tidligere, dvs fenomenet at helt klare danske adelige personer tar seg borgerskap i norske byer. (I byer sønnafjells på 1700-tallet). Den overordnede forklaringen må være at dette ble en bedre måte å leve på (overleve på) enn noe annet - dvs at jordegodset er borte. Jeg tror gjerne at Lars Nilsson Ulfeldt er etterkommer til adelsslekten Ulfeldt, men ikke nødvendigvis agnatisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Dette var nytt for meg, Tore; eg har i grunnen ikkje tenkt at det kunne vere slik. Men då kan det gjelde fleire enn Lars Ulfeldt på Sunnmøre. Etter tradisjonen skal ei ætt Grot i Volda i første halvdelen av 1600-tallet ha adelig opphav, og eit våpen på ein gravstein til ei av ætta er kjent fra Hans Strøm si skisse. Vidare har eg no fått stadfesta, via Randi Rostrup, at storborgaren og sunnmørsfuten (1633-35) Mathis Hanssen i Spjelkavik faktisk førte namnet 'Tot' i seglet sitt, så dette kan jo vere ein avleggar av adelsætta 'Thott' (namnet blei vel skreve på mange slags måtar)...Finst det noka liste over dei danske adelsættene? Dei norske finn vi jo på vigerust.net (takk for det).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Hei, ja adelsnavnet Tott osv ble også stavet Tot. Slekten var såpass tallrik at noen gjerne kan ha kommet til Norge, men disse kan også være kognatiske, ikke nødvendigvis agnatiske. På mitt websted ligger det også en komplett liste over danske adelsslekter, i hvertfall for tiden 1500-1600, velg 'Adel' og dansk adel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Jonson Dale

Oversikta er funne, og takk igjen. I farta glymte eg å nemne Nils Hanssen Haar på Slyngstad i Gryta skipreide (sjå innlegg 10377 nedafor). Dette kunne vel også vere ein ædling på leit etter nytt beite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.