Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Hege Renate Løchting

[#12618] Bygdebøker Elverum - hvem må jeg kjøpe?

Recommended Posts

Gjest Hege Renate Løchting

HeiKan noen hjelpe meg: Jeg ønsker å kjøpe de bygdebøkene som inneholder Løchting familien som oppholdt seg bla på Grindalen, Gobakken, Søbakken, Pettersborg, Haraldstad, Bagstuen, Hofseth og Nørdstengen. Jeg vet jeg må kjøpe bind 3, men hvem fler.Noen som vet?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Gunnar Lindalen

Grindalen og Nørstenga er i bind 2.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Egil Sundelius

Henger pået spørsmål her!Er det noen navnregister i noen/spesielt av disse bindene?Søker navne (Ferdinand) Wold i Elverum i perioden etter 1901. hilsen Egil S.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild Kompelien

Bakstua i bind 4 Heradsbygda. Stedene du nevner skal da dekkes av 2, 3 og 4.Men når du slår opp på disse stedene må du regne med henvisninger til andre steder, slik at du vil nok trenge flere bøker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Uansett om du bruker de 'nye' Elverums-bøkene eller kan ha nytte av Finne-Grønn, bør opplysningene sjekkes - også for 'hull'. Og da vil du få en og annen overraskelse. Bli heller ikke overrasket når du finner normering av navn, som f.eks. at Gunder er blitt Gunnar, Haagen blitt Håkon osv. osv., dette til tross for at de 'gamle' navnene er i bruk den dag i dag i disse slekter. Bøkene har forskjellige forfattere og ulik kvalitet. En høyst subjektiv hilsen en som har kjøpt de 6 første bøkene (og Finne-Grønn).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Hege Renate

HeiTakk for alle svar. Jeg kommer nok til å kjøpe noen etter hvert, men etter anbefaling skal jeg sjekke ut de fleste litt mer på biblioteket først. Selv om jeg har sett utdrag av de fleste bøkene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Det lå riktignok ei lita stue i Heradsbygda som i 1870-åra gikk under navnet Bakstua og som er omtalt i bind 4 av Elverum bygdebok, slik Arild skriver. Men den eiendommen Hege sikter til er Bakstua/Bakkstua i LEIRET (Elverum sentrum).Noen bygdebok for Leiret er ennå ikke utgitt, og det vil nok gå mange år før det blir en realitet. Det ser nemlig ut til at arbeidet med Elverums bygdebøker dessverre er i ferd med å bli nedlagt pga. kommuneøkonomien.Gobakken, som Hege nevner, ligger i Nordskogbygda, et område som heller ikke har egen bygdebok. Eiendommen er imidlertid omtalt i Finne-Grønns Elverumsbok på s. 722-723.Ellers er de eldste leddene av Løgting-familien i Elverum omtalt av Finne-Grønn under Grindalen på s. 366.Løgting-familien er òg omtalt i det nyeste bindet av Elverum bydebok, bind 7 (for Hernes og Horndalen) side 802-804, under eiendommen Østby.Bind 1 til 6 i den nye bygdebokserien er til salgs hos Elverum kommune for kun kr. 600,- (for alle sammen). Bind 7 (som ble utgitt før jul og er delt i to halvbind) koster kr. 800,- Ønsker du å kjøpe Finne-Grønns Elverumsbøker, må du nok til et antikvariat. Bøkene er ikke billige, men de kan jo lånes på biblioteket.Mye kan sies om normering av personnavn som Geir tar opp (jf. debatt nr. 10084). Finne-Grønn fulgte skrivemåten i de gamle kildene og brukte former som Ole/Oluf, Peder, Haagen, Christopher, Tollef osv. Håvard Skirbekk, som skrev bind 1 og 2 i den nye serien, la seg nærmere den muntlige formen. Han skrev Ola, ikke Ole, Per, ikke Peder, Håkon, ikke Haagen, Tollev, ikke Tollef, Embret, ikke Engebret osv. (Etter min mening kunne han godt lagt seg enda nærmere bygdeuttalen og skrevet eksempelvis Håkkå i stedet for Håkon, Jørn i stedet for Jørgen, Tølløv i stedet for Tollev.)Forfatteren av bind 3-5, Magne Stener, brøt dessverre med Skirbekk på dette punktet og kopierte nesten slavisk navneformene til Finne-Grønn. Bl.a. skrev Stener Oluf der Finne-Grønn skrev Oluf, Laurits der Finne-Grønn skrev Laurits (i stedet for Ola og Lars) og Hågen der Finne-Grønn skrev Haagen, men han normaliserte heldigvis Christopher til Kristoffer, Christian til Kristian, Birthe til Berte, Marthe til Marte osv.Kari Lintoft, forfatteren av bind 6 og 7, fortsatte dessverre med former som Peder og Ole, stikk i strid med den opprinnelige planen for Elverum bygdebok.Mvh Ronny

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

En ting er at Elverums-bøkene er inkonsekvente mht. normering av navn, men normering er i sin natur inkonsekvent. Ta bare ditt eget for- og mellomnavn, hvor lenge ønsker du navnet 'fredet' og når skal vi begynne å skrive fornavnet slik det uttales og når skal vi stryke h'en i Rismyhr. Og ønsker Oslo eller Bergens-uttale. Og min Haagen (uttalt HÅKKEN, ikke HÅKKÅ), skal vi endre stavemåte når han flytter til Christiania. Jeg VET at navn kan bli skrevet ulikt ved dåp, konfirmasjon, trolovelse osv., men når regner 'normerings-folket' at folk var såpass ressurssterke at de greide å få igjennom sitt ønske om navn på sine egne barn? Og de av mine aner som faktisk var prester, visste de hva de gjorde? Etter mitt syn er normeringen en forflatning. Mange av oss ønsker oss andre dåpsnavn, men vi trenger ingen tvungen hjelp. Og hvem skal informere ski-forbundet om at det heter Gunnar-metoden i kombinert og at Haagen Ringsnes, unnskyld Håkon Ringnes, er utenfor fedningstiden hva hans navn angår. Muntlig er ikke skriftlig, man kan godt synes dessverre, men slik er det nå engang. Foruten forflatningen (ofte nærmest 'synsing' mht. uttalen på navn 2-300 år tilbake, spør bare språkforskere)forlater vi et grunnprinsipp i det vi holder på med - det å være kildetro. Det nærmere seg det latterlige når man i Anbytarforum i Sverige har sagt at når gammel skrivemåte er innarbeidet, kan man allikevel benytte navnet slik det er skrevet ved dåpen. Vi blir nok aldri enige om dette, jeg er ikke mindre sta og uten evne til å se et eneste pluss ( i mitt tilfelle for normering ), enn de som har motsatt oppfatning. Min oppfordring, vær kildetro, ved flere stavemåter - velg nærmest kilden DÅPEN. Det er faktisk foreldrene som gir sine barn navn, ikke normerere.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Gunder-metoden skal fremdeles hete Gunder-metoden, og Haagen Ringnes skal selvfølgelig få beholde navnet sitt. Måten folk av i dag skriver navnet sitt på, skal naturligvis respekteres.Det samme gjelder for personer fra 1700-tallet (og før den tid) som var skriveføre. Dette fordi de identifiserte seg med skriftformen. Når det gjelder den allmenne bygdebefolkningen i samme periode, var de overveiende analfabeter. De hadde likevel en oppfatning av hva som var deres rette navn, nemlig bygdeuttalen. Det var den formen de identifiserte seg med, og derfor bør den respekteres. Formene vi møter i gamle kirkebøker, folketellinger osv. er embetsmennenes oppfatning av navnet, ikke nødvendigvis bygdefolkets. Tror du for eksempel at ingen menn i Elverum het Per i 1801?1800-tallet er en brytningstid i denne sammenheng. Flere og flere ble lese- og skriveføre og lot seg påvirke av det danske skriftspråket. For personer født etter ca. 1830 (+/- noen år) bør man etter mitt syn vurdere hvert enkelt tilfelle. En elverumsing, Peder O. Løken (1866-1952), skrev navnet sitt slik, men i dagligtalen het han (ifølge dattera) ALDRI annet enn Per. I dette tilfellet har jeg valgt å skrive Peder O. Løken i framstillingen (av den grunn at han selv skrev navnet slik), men med klar beskjed om at han og alle andre SA Per.Geir, du har rett i at det faktisk er foreldrene som navngir barna sine, men svært ofte med en annen navneform enn den som opptrer i kirkebokas dåpsinnførsel. I Elverum ble det i tidsrommet 1751-1776 døpt 69 personer som har fått navnet sitt skrevet ”Peder” av presten, men ingen ”Per”. Hvor mange av de 69 HET Peder? (altså: hvor mange ble navngitt Peder av sine foreldre?) Neppe mange.Av og til slår bygdeuttalen igjennom i skrift. Særlig gjelder dette navn som var ukjente for skriverne, men også for ”vanlige” navn. Jeg kan nevne at Adolph Heidenreich, sogneprest i Elverum 1783-1787, og Gabriel H. Stenersen, sokneprest i Elverum 1829-1839, begge til en viss grad respekterte bygdeuttalen. De skrev eksempelvis Per/Peer om personer deres forgjengere hadde kalt Peder. I navnet Ola prøvde Stenersen til og med å gjengi tjukk l ved å skrive ”Ohla”.Min tippoldefar, Ola Rismyr (1826-1902), het alltid Ola, selv om presten skrev Ole ved dåpen. Men du hadde altså kalt ham Ole, eller? Hvis du VET at ”din Haagen” uttalte navnet sitt Håkken, ser jeg ingen grunn til at du skal skrive Haagen om vedkommende. I dette tilfellet ville JEG valgt formen Håkken evnt. Håken. Genuin bygdeuttale for dette navnet i ELVERUM var Håkkå. Her forholder jeg meg til Frode Myrheim, som har gransket personnavn i Elverum. Et solid belegg finner vi dessuten i Hagen krets i Elverum, der vi har Håkkåsmyra (ikke Haagensmyren), oppkalt etter en Håkkå. Hvordan navnet har vært uttalt andre steder, skal jeg ikke si noe om.Jeg registrerer for øvrig at det er stor enighet blant fagfolk om at normering må til. Dette er også Norsk Slektshistorisk Forenings offisielle syn. Jeg siterer fra NST bind 34, hefte 4, s. 233: ”Vi som redigerer Norsk Slektshistorisk Tidsskrift i dag er enige om at vi bør søke å innarbeide en praksis for gjengivelse av personnavn som lengst mulig gjenspeiler det fortidens mennesker ville kjenne seg igjen i. […]” Videre: ”Og særlig verdifullt er det selvfølgelig at vi kan fange opp de dialektvarianter som utviklingen innenfor talespråket gav grunnlag for i de forskjellige delene av landet.”Geir, du har nok rett i at vi aldri blir enige, men det skal vi klare å leve med.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Din siste linje er jeg fullt ut enig i, begge utsagn. Så jeg avstår fra kommentere, det fører ingensteds fram allikevel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjarne Birkrem

Jeg har nettopp skrevet et nytt innlegg i debat 10084, hvor skrivemåte/standardisering av fornavn er blant temaene som diskuteres. Men i og for seg hører innlegget vel så mye hjemme her - ikke minst siden de eksemplene jeg nevner der, er fra Elverum.Jeg skal ikke gjenta hele innlegget her (de som evt. er interessert, kan se debatt 10084), men et av hovedpunktene må jeg likevel nevne, siden det direkte berører noe som var oppe i Ronnys siste innlegg:Du og flere andre ser ut til å ta for gitt at de personene som er ført opp som 'Peder' i kirkebøkene, brukte formen Per i talespråket. (Og her følger et avsnitt fra mitt innlegg i debatt 10084, siden det er vel så relevant her:) Jeg er enig i at de færreste nok brukte den danske formen Peder i talespråket, men er det av den grunn riktig å generalisere og kalle alle disse for Per? Det finnes jo tross alt en annen norsk form av dette navnet, nemlig Petter. I min mormors familie er dette et navn som går igjen i flere generasjoner. Min oldefar het Petter, og er som oftest registrert med den skrivemåten (også ved dåpen i 1867). Derimot er han ved to-tre anledninger, i forbindelse med dåpen til noen av hans egne barn på starten av 1900-tallet, ført opp som Peder. Å generalisere og si at Peder her 'betyr' Per, vil jo bli temmelig absurd. Hans farfar, som var født i 1788, er alltid skrevet som Peder i alle de kildene jeg har hatt tilgang til, og ut fra den tankegangen som har vært nevnt her tidligere, skulle dette bety at han muntlig ble kalt Per. Men hvorfor det? Er det ikke rimelig å anta at sønnesønnen Petter var oppkalt etter ham? Og i så fall skulle navnet til min tipp-tipp, dersom vi i det hele tatt skal fornorske navnet, bli Petter, og ikke Per!Ok, sitat slutt... Ronny, du nevner at to av sogneprestene i Elverum, Heidenreich og G. Stenersen, skrev Per eller Peer istedenfor Peder. Dette satte meg på en idé. Neste gang jeg er på Riksarkivet, skal jeg se gjennom kirkebøkene for disse to periodene og se etter om de _alltid_ bruker Per/Peer, eller om de noen ganger bruker Peder (eller til og med Peter). Tanken min var at hvis de i noen tilfeller bruker en tostavelsesform med d eller t i midten, kunne dette kanskje indikere at personen i disse tilfellene muntlig kalte seg Petter, og ikke Per. Foreløpig er det bare et skudd i mørket, men kanskje verdt å undersøke...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Bjarne, du skriver at ”[Petters] farfar, som var født i 1788, er alltid skrevet som Peder i alle de kildene jeg har hatt tilgang til […]”. Det må jo bety at du aldri har sett dåpsinnførselen i kirkeboka. Der er han nemlig innført som PER. Innførselen gjengis her ordrett: ”[nr.] 34 [døpt] Oct: 19. [1788] Gunder Embr. og Inger Pers D. Melaasberget S: Per. Fadd Embret Tollevs: Holtet og H:, Christen Pers. Løchen, Ole Ottersen Lillehof, Marte Tollefs D: Aarnes – intr.” (Elverum MINI 5 (3) 1777-1793, s. 82.) Innførselen er ført i pennen av Axel Christian Smith, sogneprest i Elverum 1787-95 (nok en prest som gjerne skrev Per i stedet for Peder).Dette levner ingen tvil om at Petter Skjærmoens farfar het Per og ikke Petter! Jeg er likevel enig med deg i at det er rimelig å anta at Petter var oppkalt etter sin farfar. Oppkalling er ikke nødvendigvis det samme som å arve den bokstavrette uttale-/skrivemåten av et navn. En person kan også regnes som oppkalt hvis vedkommende har arvet et navn i en etymologisert skriveform, eller fått de samme forbokstavene. I dette tilfellet dreier det seg om begge deler. For det første er jo Per en nyere variant av det norrøne Peter (som i sin tur er en nyere variant av det greske Petrus). Dessuten begynner begge navnene på Pe. Denne oppkallingsskikken (forbokstaver/etymologisering) begynte å bre om seg på 1800-tallet.Min oldefar Olaf Søby (1884-1969) i Hagen krets i Elverum var oppkalt etter en bestefar ved navn Ola. Mellomleddet, Maren Olsdtr. (1842-1910), hadde flere barnebarn som var oppkalt etter seg, til tross for at ingen bar navnet Maren. De oppkalte barnebarna het Martha (1 stk.), Martin (3 stk.), Magnhild (2 stk.), Marie (1 stk.) og Marry (1 stk).Jeg nevnte i innlegg nr. 9 at sogneprestene Heidenreich og Stenersen til en viss grad respekterte bygdeuttalen. De skrev som nevnt Per, men brukte vel så ofte formen Peder. Dette tror jeg er et utslag av et ønske om variasjon i språket, ikke at navnene uttalemessig var forskjellige. Vi må ha i hodet at skriftmentaliteten på 16-1700-tallet var en annen enn dagens. Hvis jeg vil beskrive handlingen Å GÅ, kan jeg velge mellom ordene gå, spasere, promenere, vandre, rusle og enda flere. På samme måte varierte sogneprest Heidenreich i 1780-åra mellom skrivemåtene Per, Peer og Peder når han ville omtale en person som het Per. I dag ville ingen ha forsvart en slik praksis, men den gang tenkte man ikke slik. Jeg har vært borti eksempler der en og samme person omtales med to ulike skrivemåter av fornavnet I ETT OG SAMME DOKUMENT (TIL OG MED PÅ SAMME SIDE) enda hele dokumentet er skrevet av én person.Fra kirkeboksiden som er nevnt i 1. avsnitt vil jeg trekke fram et eksempel: Den 05.10.1788 hadde Lars Larsson og Olia Olsdotter i Nøtåsen sønnen Kristen til dåpen i Elverum kirke. Som faddere er innført (sitat): ”Peder Embretsen Nødaasen og H., Ole Olss. Storhof og H., Lars Persen Nødaasen.” 1. fadder var gift med søster til Lars Larsson. Siste fadder var sønn av 1. fadder og hustru (2. fadder). Legg merke til at faren kalles ”PEDER”, mens sønnen kalles ”PERsen”.Ang. navnet Petter: Det ser ut til at de få personene (8-10) som kalles Peter/Petter i kirkebøkene for Elverum på 1700-tallet, opptrer ganske konsekvent med den navneformen. Jeg tror derfor ytterst få Petter-er skjuler seg bak skriveformen Peder i Elverum på 1700-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjarne Birkrem

Ronny, takk for raskt svar! I stand corrected...Flaut å bli tatt på senga slik - jeg burde selvfølgelig ha skrevet at tipp-tippoldefar stod oppført som Peder hver gang SÅVIDT JEG KUNNE HUSKE. Du har helt rett i at det var Peder/Per? Gundersen Melåsberget (senere Skjærmoen) jeg siktet til, og selvsagt har jeg sett dåpsinnførselen - jeg hadde bare ikke festet meg ved at han der faktisk stod oppført som Per. Vel, dette forandrer jo sagen, sa mannen, han sagde i en spiker... Jeg får vel bare si meg enig i at sønnen til Gunder (eller Gunnar...?) Embretsen mest sannsynlig het Per, til tross for at sønnesønnen ble døpt Petter. (Men på spørsmålet om Ole kontra Ola, se innlegget i debatt 10082, gir jeg meg ikke når det gjelder Skjærmoenslekta, selv om Ola var formen som ble brukt i enkelte andre familier, slik som det eksemplet du nevner fra din egen slekt... :-) ).Ellers har jeg også lagt merke til at samme person kan være oppført med forskjellige stavemåter av navnet, og som du sier hadde ikke folk det samme 'bokstavtro' forholdet til navnet som vi har i dag (jeg irriterer meg f.eks. grønn hver gang jeg får brev adressert til 'Bjarne BirkREIM'...).Dessuten varierer jo skrivemåten (og formodentlig uttalen) etter hvor i landet man er. Ser man i folketellingene, eller i kirkebøker, er det f.eks. påfallende hvor mange kvinner i Nes i Hallingdalen som het Birgit, et navn som (tilsynelatende) ikke dukker opp i nevneverdig grad f.eks. i Elverum. Men egentlig er det jo samme navn som Berte/Berthe, som er flittig brukt i Elverum og mange andre steder i landet, eller for den saks skyld Birte eller Berit. Tilsvarende er det vel liten tvil om at når prestene i Elverum for det meste skrev Embret, mens man andre steder finner f.eks. Engebret, Ingebret eller Ingebrigt, gjenspeiler dette forskjeller i de lokale måtene å uttale navnet. Så heldigvis er ikke skrivemåten av alle fornavn like standardisert som tilfellet er med Peder, hvor lokale talemålsvarianter ofte er vanskelige å avdekke.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjarne Birkrem

Jeg mente innlegget i debatt 10084, ikke 10082.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.