Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Bodil Brøgger

[#12627] Skottemotstander

Recommended Posts

Gjest Bodil Brøgger

Er det skrevet noen oversikter over de som kjempet mot skottene i Gudbrandsdalen i 1612? Min forfader, Herman Christian Hellesen, var skreddermester i Trondhjem. Han var født ca 1760. Jeg vet ingenting mer enn navnet om ham, og det som står i Trondeim Bys historie. Men en annen slektning fra USA, Majorie (Sotaaen) Næss fortalte at hennes bror hadde malerier av Paul Hellesen og hans kone Karen. De skal være malt i 1802. Hun fortalte også: He was a patriot and was part of a group that knew that a group of Scottish mercenaries would be marching through a certain mountain valley. Hellesen's group collected and placed boulders in a strategic area. When an observer at one place in the valley signaled, Hellesen knocked out its props and all the boulders came down and killed the invaders. Dette må tydeligvis være en beretning om Sinclair-feiden. Men siden skottene kom i 1612 og Hellesen var født i 1760, må det ha skjedd en forskyvning i generasjonene. En slik storhending som å være med mot skottene, må være blitt plassert hos den de kjente til i USA, han på bildet. Majorie hadde ingen anelse om Sinclair-feiden eller når den foregikk. Er det noen som kjenner noe nærmere om Paul Hellesen og hans event. tilknytning til Gudbrandsdalen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Berit Knudsen

Iflg. sagnet skal det ha vært Prillarguri som blåste i luren fra utkikksposten sin for å varsle om at skottene kom. Og det var vel tømmerstokker som ble brukt, ikke stein.I ca. 1665 fantes det en husm. Helle Eriksen 30 og en (sønn?)Ingebret Hellesøn 2 år på grd. Stranden i Vågå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg kan vise til Kjell Bondevik: Studiar i norsk segnhistorie (Oslo 1949), der skottetogets historie for første, og vel også siste, gangen er underkastet en vitenskapelig undersøkelse. (Arne B Johansens siste artikkel i Årbok for Gudbrandsdalen kanskje unntatt, siden jeg ennå ikke har lest den.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Tusen takk for hjelpen. Den skal jeg låne i morgen. (Deichmanske bibliotek på Majorstuen har åpent på søndager.) Skal få tak i Årbok for Gudbrandsdalen samtidig.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Arild E. Pettersen

Vil bringe enda litt forvirring inn i bildet. Siden denne Paul Hellesen er født i Trondheim er det ikke usannsynlig at forfedrene hans konner fra Trøndelag. Sinclair-toget gjennom Gudbrandsdalen var ikke det eneste i 1612. 19 juli 1612 seilte oberst Mønchhoven inn Trondheimsfjorden og gikk i land i Stjørdal med ca. 700 leiesoldater, marsjerte opp Stjørdalen og fortsatte til Stockholm hvor de var framme 31 august. Et bondeoppbud forsøkte her som i Gudbrandsdalen å stoppe inntrengerne. Disse leiesoldatene var,i motsetning til skottene som tok veien gjennom Gudbrandsdalen,godt væpnet og organisert og hadde små problemer med å jage bøndene på flukt. Kong Christian IV. ble rasende og påla bøndene i Stjør- og Verdal dryge bøter. Kanskje var Paul Hellesens forfedre med på trefningen i Stjørdal og at dette i ettertid kan ha blitt blandet sammen med hendelsen ved Kringen i Gudbrandsdalen, som jo var mer ærerik sett fra norsk side. I folketradisjonen er det ikke så uvanlig mrd tidsforskyvninger og sammenblandinger av ulike hendelser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Det ble skrevet en bok for noen år siden som virket ganske etterrettelig. Den hadde i hvert fall en fyldig liste med kildehenvisninger. Husker jeg lånte den på Deichmannske ca. 1993 og leste den. Jeg tror det er denne:Rolf Rasch-Engh: 'Herr Sinclair dro over salten hav: Skottetoget og kampene ved Kringen 1612', Libretto 1992.I hvert var et hovedpunkt i boken (som hvis jeg husker rett mest så på de militære sidene ved trefningen, dog er det mulig hukommelsen min er dårlig) at det samtidige kildematerialet er meget bra, meget fyldige rapporter ble skrevet og sendt til stattholder og Kongen kort tid etter trefningen og beskriver den i alle detaljer. Og - detaljene stemmer i forbausende liten grad overens med sagnmaterialet og Edvard Storms kjente vise. Noen lurblåser er i det hele tatt ikke nevnt, og med de ellers meget detaljerte beskrivelser er det meget sannsynlig at en lurblåser ville blitt nevnt, hvis hun hadde eksistert. Ellers er det visst meget tvilsomt om noen overlevende ble igjen i Norge, de få som ikke ble massakrert ble sendt ut av landet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bodil Brøgger

Takk til Arild E. Pettersen, Inderøy, for svaret om det andre skottetoget i 1612. Det har jeg lest om, men ikke satt i forbindelse med fortellingen fra slektningen i USA. Hun visste jo ikke noe om hverken tidspunkt eller sted, bare at PH hadde vært en helt. Forsåvidt er dette et godt eksempel på en folketradisjon som er blitt bevart gjennom flere slektsledd, fordi fortellerne ikke hadde kontakt med norsk virkelighet. Jeg gikk automatisk ut fra at det var skottetoget i Gudbrandsdalen. En som signalerte og noen som fikk stener (eller tømmer) til å rase ut, pekte rett på Pilarguri og hennes gruppe.Paul Hellesen var skreddermester i Trondheim, men jeg vet ikke hvor han var født.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.