[#12642] Norske sjømenn i VOC 1633 - 1794

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Heisann,Jeg studerer hovedfag historie ved NTNU, og ser på nordmenn i det nederlandske østindiakompani.I denne anledning har jeg laget en 'database' som inneholder om lag 4800 oppføringer i perioden 1633 - 1794. Jeg har ikke letet noe særskilt i norsk kildemateriale etter nordmenn som dro til holland og tjenestegjorde i VOC (Vereenigde Ooostindische Compagnie), men har sett eksempler på at denne informasjonen går an å finne.Dersom det er noen der ute som har kommet over opplysninger vedrørende nordmenn i nederlandsk østindiatjeneste er jeg interessert i å få vite hvem det er, og hva slags informasjon det dreier seg om.Jeg kan godt lete igjennom min egen database etter personer for andre, men jeg gjør oppmerksom på at navnene jeg har registrert er 'nederlandiserte', dvs. at de ikke nødvendigvis gjenspeiler det norske navnet slik det opprinnelig har tatt seg ut på norsk.

[Guest Jan Oldervoll]

Tenk på om du kanksje skulle leggja basen din ut hos oss når du er ferdig med hovudoppgåva di. Eg ville i alle høve synsast det ville vera svært interessant.

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Jo, jeg har faktisk tenkt en del på dette, men jeg har skrevet det hele ned i Excel, og vet ikke om dette passer hos dere. Jeg har letet en del på internett for å finne måter å lage en søkbar database på, men dersom dette er mulig hos dere, fra Excel, så er det helt klart interessant!

[Guest Jan Oldervoll]

Excel går heilt fint.

[Guest Bodil Brøgger]

De 4800 oppføringene du har, er det bare nordmenn eller er det ialt det du har funnet i de nederlandske opptegnelsene?

[Guest Bjørn Jonson Dale]

Etter tingboka for Borgund skipreide på Sunnmøre 1737 reiste Anders Corneliussen (Anders Nilssen f 1705)med eit skip på Ostindia, og 1734 reiste broren Peder Corneliusssen (Peder Nilssen f 1710) med skipet Spering på Ostindia. I ein skrivelse, dagsett Amsterdam 14. april 1737, var det opplyst at begge var 'ved døden afgaaen'.Anders og Peder var søner av losen Nils Pedersen Stød og kona Agnete Andersdatter på Stødeneset i Ålesund. Eg trur tingbøkene innheld ein god del slike meldingar, eg har sett fleire enn denne eine. Eg vil, som Jan Oldervoll, oppmode deg til å legge ut databasen din på nettet. Lykke til med det vidare arbeidet!

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Det er kun nordmenn det er snakk om, hovedsaklig fra Bergen, Stavanger, Agder, Oslofjordområdet og Trondheim. Stedsangivelsene personene har angitt er ikke nødvendigvis fødested, men snarere utreisehavn.

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Jeg har et par Andries Cornelisz og Pieter Cornelisz i det aktuelle tidsrom, men jeg kan ikke vite sikkert om det er de ovennevnte. De er ikke fra Borgund/Ålesund, men Christiania, Trondheim og Bergen. Det er mulig de har oppgitt et av disse stedene, sannsynligvis Bergen eller Trondheim, men dette kan jeg ikke vite med sikkerhet ettersom jeg ikke kan si jeg har funnet de faktiske personene det her er snakk om. Dersom jeg får anledning til å ta en tur til Holland igjen skal jeg se om jeg finner disse! Det hjelper mye om jeg vet hvilket skip de dro fra Holland med og hvilken by de dro fra.Jeg vet med sikkerhet at skipet Spiering eksisterte, men vet ikke om kilden er bevart. Jeg kan sjekke referanser for deg dersom du er interessert.At man kan finne eksempler på at nordmenn er i nederlandsk østindiatjeneste i norsk kildemateriale er klart, blant annet i skifter og tingbøker som du nevner. Det er et tungt materiale å lete i!Å finne nordmenn i disse skipssoldbøkene er ikke noe problem; som regel er det et par om bord på hvert skip. Det store problemet er rett og slett den enorme mengden informasjon man må igjennom, mine tall er bare toppen av isfjellet.Det eneste stedet jeg har funnet igjen personer i norsk kildemateriale, skriver seg fra 'Samlinger til Stavangers Historie', bd. III.'Bytinget 1684, 15 des. Gabriel Pedersen kgl. maj.'s båtsmann, Jens Michelsen forlengst reist til fremmed land. Torgjer båtsmann, Peder Pedersen soldat i Kjøbenhavn, Hans Christensen i Ostindien...' (SSH III, s. 187) Denne Hans Christensen dro til Østindia med skiped Gaasperdam i 1682, og hadde en uvanlig lang karriere (de fleste døde etter kort tid i tjenesten); han døde 1732 i Negapatnam i India hvor han etterlot seg kone og barn!'Bytinget 1721, 23 sept. Jørgen Thommesen aktet seg til Holland for å anstille undersøkelser om sin fars død. Han reiste i 1715 fra Enckhuysen til Ostindien. I rettsmøte 24 nov. la han fram attest for sin fars Thomes Jørgensens dødelige avgang i Batavia.' (SSH III, s. 419) I 1715 dro det kun ett VOC-skip fra Enkhuizen; Mossel. Her har jeg funnet denne Thomes Jørgensen som Matrosen Thomas Jeurgens.

[Guest Tore H Vigerust]

Det finnes så vidt jeg husker, noen opplysninger i sjømannsrullene for Christiania sjøinnrullering fra slutten av 1700-tallet (oppbevares dels i Christiania magistrats arkiv i Statsark i Oslo, dels i Akers stiftamtarkiv s.st og dels i Riksarkivet.

[Guest Bjørn Davidsen]

Veit ikkje om du har hatt kontakt med han, men der er ein Hodne på Statsarkivet i Kristiansand som har arbeidd mykje med sørlendingar som drog til Holland - og vise versa.

[Guest Vidar Larsen]

Hei Sindre. I see you are offering to look up your database for VOC for Norwegian sailors with the Dutch East India Co. I (and many helpers on Brukarforum) have tried, so far in vain, to find what happened to my ancestor Nils Pedersen Friis from Larvik area in Vestfold (temaene 8252 & 9835)The information I got on his is as follows: Tjølling bygdebok states that he died overseas before 1801 without giving any further information and at the time of 1801 census his wife Live Torgersdatter was listed as widow and was living in Tjølling with her three children. Nils and Live married in Stavern in 1771 and he was listed as Tømmermand. His oldest living child was christen in Stavern 1774, the second Frederica in 1777 place unknown and the youngest Henric in Tjølling in 1780. Thereafter no information is available.I know this is a long shot, but even a negative result would be of interest as it will narrow down any future searches. Mvh Vidar (PS I read Norwegian).

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Vigerust: Ja, det kan jeg tenke meg. Dessverre er det i Oslo, jeg er i Trondheim.Davidsen: Jo, jeg har såvidt hatt kontakt med Hodne, og allerede hatt stor nytte av dette.Larsen: Cornelis Pietersse Kiers fra Christiania er registrert både 1775 og 1777. Cornelis Pieterse fra Arendal 1791 Cornelis Pieterse fra Kristiansand 1791 Cornelis Pieterse Rosendael fra Flekkefjord 1791Det er mulig din Nils kan være en av disse, men det vet jeg ikke. Det er svært sjelden man kommer over personer fra Stavern spesifikt, og det var ingen Nils Pedersen Friis blant disse i mitt materiale. Falch: Jeg har ikke kunnet si jeg har funnet den personen du ber om. Dette behøver ikke utelukke at han kan ha dratt til østindia.Jeg har funnet flere 'Falker':Fra Tønsberg: Matijs Valq (1694)Fra Bergen: Hans Teunis Valk (1694/95/1700) Lourens Valk (1717) Coert Coertsz Valk (1723)Fra Trondheim: Israel Valcq (1709) Anthonij Valk (1731) Thomas Valk (1740) Beerke Valk (1776)Fra Kristiansand: Cornelis Valk (1761) Jan Teunisse Valk (1777)Dersom du vet mer om disse er jeg selvsagt interessert.

[Guest Hans Falch]

Tak for indsatsen.Desværre siger navnene du ridser op mig ikke noget.Det ville være interessant om der var flere oplysninger på ” Fra Bergen: Hans Teunis Valk (1694/95/1700)” Eventuelt om arkivet skulle ligge inde med oplysninger om han var gift og om eventuelle børn?Mvh Hans Falch

[Guest Bodil Brøgger]

Oj, 4 800 nordmenn er mange. Men dette er et tidsrom på 161 år, så i gjennomsnitt blir det 30 pr år. Men jeg skjønner ikke hva du skal ha hjelp til? Er det slik at du har denne listen med navn du har funnet i nederlandske papirer, og nå vil du få identifisert flest mulig av dem? Dette kan du gjøre ved at du hjelper oss andre med personer vi tror har vært i hollandsk tjeneste?

[Guest Tore H Vigerust]

Sjømannsrulle 1796 for Christiania ligger på mitt websted www.vigerust.net under 'Oslos historie', Kilder fra Christiania 1930-1814. Her er det en drøss av sjøfolk i utenlands tjeneste. Tilsvarende opplysninger finners i de andre rullene. Hvis du (Sindre) sender meg din e-postadresse (min finner du på www.vigerust.net) så kan jeg sende deg en samkatalog jeg har laget over en del årganger av disse sjømannsrullene.

[Guest Kristian Fjeldsgård]

Ikke for at dette skal være autoritativt med hensyn til personforbindelser mellom Norge og Holand på 16-1700-tallet.Forbindelsen var bassert på eikeeksporten, delvis ved at hollendere kom til Norge og tok med seg folk tilbake, rekrutering til OstIndiafarten som var bakgrunnen for skipstømmerbehovet. Også var det behov for Pæler til bygging av de Nederlandske havnbyer på sandgrunn og utvandring i den forbindelse.Jeg vil anta at den beste kilden for utvandrede nordmenn til Hollander skiftearkivet i Statsarkivet på Sørlandet. Det finnes i Bygdebøkene på Sørlandet en rekke personer med arvinger i Holland. Hvorvidt dette er direkte utvandrede sjømenn eller annen generasjon er uvisst.Om jeg ikke husker feil ble det i et TV-program nevnt at Byarkivet i Amseterdam hadde mye opplysninger om invandrede Nordmenn.Så hvorfor ikke forsøke å videreføre det som et doktorgradsstipend?

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Hans Teunis Valk Dro fra Texel 7 januar 1694 som Kvartermester om bord østindiafareren Drie Kronen, en pinas.19 desember 1695 drar Drie Kronen fra Texel igjen; Hans Teunis Valk er fortsatt kvartermester.29 september 1700 dro han fra Texel som kvartermester på fluiten Diemen. Brøgger lurer på hvorfor jeg vil ha hjelp til å finne igjen disse nordmennene i norske kilder. Grunnen er enkel: Jeg vil vite mer om dem! Det registreringsarbeidet jeg har gjort viser ikke all informasjonen det er mulig å ekstrahere fra materialet; i en registreringssituasjon lar ikke dette seg gjøre. Det ville tatt utrolig lang tid! Jeg har vært opptatt av først og fremst finne dem, registrere dem og se hvor mange det kan dreie seg om. Derfor, siden jeg tenker på å dra en kort tur til Nederland igjen, kunne jeg om jeg visste hvem jeg burde se nærmere på fått tak i disse opplysningene. Det er veldig dyrt å få kopier fra Nederland og jeg er student. Da jeg var der selv følte jeg ikke at jeg kunne ta meg råd til mer enn ca. 10 kopier. Det er dermed også et økonomisk spørsmål. Falch etterlyser opplysninger om barn osv. Dette er MULIG å finne i kilden dersom sjømannen valgte å sende penger hjem. Som regel ble disse sendt til kona eller annen slekt. I tilfeller hvor sjømennene døde, kommer ofte slektningene til Nederland og henter pengene deres avdøde slektning hadde tjent. For eksempel vil jeg anta at det i tilfellet Jørgen Thomesen nevnt ovenfor, vil være en kvittering i Mossels skipssoldbok etter at hans sønn har vært i Amsterdam og hentet farens inntjente lønn. Brøgger nevner et snitt på 30 pr. år, men dette er ikke korrekt. Det er oppføringer det er snakk om, ikke antall personer. Se over med eksempelet Hans Teunis Valk. Dette er et av problemene jeg belyser i oppgaven. Det er viktig å forstå kilden for å vite hva slags kunnskap man kan få ut av den. Dette hadde jeg ikke planlagt å diskutere her, i alle fall ikke på det nåværende tidspunkt. Jeg er som sagt ikke ferdig ennå; forhåpentligvis blir jeg det til våren. Da ligger det an til at DA får tilgang på min database i sin helhet så også andre kan søke i den. Det jeg synes er mest spennende er at vi kan få opplysninger om den vanlige norske mann på 1600-tallet; kildesituasjonen i Norge er helt annerledes enn den er i Holland på dette punktet. Fjeldsgård nevner trelasthandelen som viktig når det gjelder forbindelsen Norge - Holland, og dette er nok helt korrekt. De som er interessert i dette bør lese Alexander Bugges Den norske trælasthandelens historie. Fjeldsgård nevner at dette var et viktig moment i rekrutteringen av personell til østindiafarten. Dette er indirekte riktig. Det var mange andre måter man kunne bli rekruttert på, bl.a. hadde Kompaniet egne agenter som drev med dette, men det har jeg ikke hørt om i Norge. Jeg skal ikke gå videre inn på dette her nå. Fjeldsgård nevner også skiftearkivet ved statsarkivet i Kristiansand. Jeg har ikke vært der, men jeg har sett litt her i Trondheim og funnet eksempler herfra på denne forbindelsen. Jeg vil tro man vil finne dette overalt i landets kyststrøk, med muligens unntak av nord-norge. Derfra har jeg ikke sett en eneste person enda. Bygdebøker nevnes også. Jeg har sett i en del bygdebøker for Sørlandet, og funnet mye interessant informasjon. Men jeg har ikke kunnet finne personene det har vært snakk om igjen i mitt eget materiale. Jeg har en ting å utsette på bygdebøker, og det er deres mangel på gode register. Dette gjør det ofte svært vanskelig å lete etter spesifikke ting/saker/personer etc. Jeg kan f.eks. nevne Ånen Årlis bygdebok for Kvinesdal, som er virkelig fantastisk, men uhyre vanskelig å lete i. Det har heldigvis kommet et personnavnregister til den i ettertid. TV-programmet Fjeldsgård nevner er Historiske Henrykkelser. Jeg så det, men det gav ikke meg noe særlig. Byarkivet som nevnes har opplysninger om inngåtte giftermål. Det er dette kildematerialet som var grunnlaget for Oddleif Hodnes hovedfagsoppgave 'Fra Agder til Amsterdam' (1976). Hodne fant om lag 12 000 nordmenn i disse arkivene, hvorav ca. 50% var kvinner. Det er denne oppgaven som er mitt utgangspunkt, i og med at jeg mente det måtte ha vært mange flere menn som dro over, men at de ikke vises ettersom det jo kan være vanskelig å gifte seg når man står på et dekk! Dette skal jeg forsøke å se på i min oppgave. 'Så hvorfor ikke forsøke å videreføre det som et doktorgradsstipend?' Takk for tilliten, men jeg er som sagt ikke ferdig ennå :) Dessuten er det jo ikke så enkelt for universitetene rent økonomisk for dagen.. dessverre.Mvh, Sindre

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Vigerust:Jeg skal sende deg min epostadresse når jeg får åpnet min epostkonto igjen! :) Du skjønner alle brukere ved NTNU må åpne kontoen sin igjen og skaffe seg nytt passord pga en hacker-hendelse her forleden, du så det kanskje i nyhetene.

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Vigerust:Jeg var inne på siden Lenke men der fant jeg bare en person som var i Holland.Jeg bør kanskje opplyse om at VOCs siste utsendte skip dro fra Texel 26 desember 1794. I og med krigssituasjonen og opprettelsen av den Bataviske Republikk ble det vanskelig for Kompaniet å fortsette.

[Guest Tore H Vigerust]

I en samkjørt katalog over Christianias sjømenn, som jeg har laget, som bygger på en serie ruller fra 1788 til 1799, er det ialt 9 som seiler fra Holland, og noen gjør det fortsatt i 1799.

[Guest JAN G. LANGFELDT]

Hei: Jeg holder på med en bok om Langfeldt-slekten og Ny-Hellesunds historie. Det var nær kontakt mellom de som bodde i Ny-Hellesund og Holland. Møbler ble f.eks kjøpt i Holland. Jeg deltok på et seminar i Flekkefjord i år 2000 om kontakten mellom Agder og Holland. Seminarrapporten selges av Flekkefjord museum: flmuseum@online.no. Kåre Oddleiv Hodne ved Statsarkivet i Kristiansand var en av foredragsholderne. Men det ble ikke fortalt om norske sjømenn i Østindiakompaniet. Har du noen Langfeldter, Reymerter eller Falcker i din base?hilsenJan G. Langfeldt jan.g.langfeldt.c2i.net

[Guest Ola Teige]

Heisann,Som ganske nylig uteksaminert hovedfagskandidat som skrev om norsk 16-1700-tallshistorie (tollsvik og smugling) er det morsomt å se at det er flere som holder på med feltet.Finner du noen opplysninger om denne fyren? Søren Jørgen Danielsen (Lorentz)fra Christiania. Kirkebok Bragernes, Døpte 4/5 1724 f. 266a: 'd 4 Daniel Lorentsens barn: Søren Jørgen: fadd: Mari Smids Malene Bøßemagers Ole Andersen Christian Sørensen Monsr Tobiasen.'Daniel Lorentz og hustru bodde i Christiania fra før 1729.SAO, Christiania skifteprot., f. 430a: Skifte etter Daniel Lorentz perlestikker begynt 11/5 1748 mellom enken Gunhild Christine Hansdatter og sønnen Søren Jørgen Danielsen, 23 år. Han farte fra Amsterdam til Ostindien, hadde vært borte i seks år. Enkens lagverge var Ole Hammer. Avdøde hadde en gård i byen og en i Piperviken. Enken la frem kgl. bev. av 14/6 1748, der hun ble bevilget å sitte i uskiftet bo med sønnen.RA, Danske kanselli, No. registre, 1748, nr. 282: Kgl. Bevilling for Gunhild Christina sal. Daniel Lorens å sitte i uskiftet bo med hennes og avdøde manns felles sammenavlede, sønn som har seilt i seks år på Ostindien.Jeg har flere opplysninger om Søren Jørgens mor Gunnhild (Guri) Christine Hansdatter von Gaarden. Hun kom fra Bragernes og var datter av en skipper, senere sjøoffiser og toller der.Mvh. Ola Teige

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Langfeldt:Heisann, jeg har ikke funnet noen Langfeldt, men jeg har Valk (Falk), se over. I tillegg en Reijner som kan være den du spør etter.Teige:Fint å se man ikke er alene! Regner med du har skrevet om Nickel Kock? :) Jeg har ikke tid til å se etter de personene du spør om i dag, men sender svar så snart jeg får muligheten! Jeg synes å huske jeg hadde en Gaarden el.l., men kan ikke si dette sikkert. Hadde jo vært morsomt!Her følger en liste over enkelte 'etternavn' (noen kan være kallenavn el.l. - husk de er nederlandiserte). Jeg har satt ! etter noen jeg har husket eller som har 'kjente' navn. Husk jeg er Trønder så jeg husker kanskje spesielt Trønderske navn. Det er ikke diskriminering! :)Som man kan se er det en del kjente norske navn her, se selv: AAalholm, Aalstroom, Aas, Angel, Axnes, BBaar, Bagge (!), Beekman, Bekker, Been (! - ikke skrevet Trist som Faen), Beijenbroek, Beijer, Bekouw, Berg, Berggraaf, Berrij, Bijberg, Bindorp, Bing, Blanke, Blom, Blomberg, Blomhoff, Brandt, Brink, Bronander, Bronsma (! - Trondheim, Brunsman?), Brown, Brugman, Bruijn, Brusta (! Sylvia? :), Bugge (! - Alexander ville blitt glad), CCassie, Coffij, Col, Connort, Cracht, Croese (Kruse?, Cruijer (Krøyer?), Cruijs (nei, ikke Cornelius Cruijs :), Cuijpers, DDaal, Daalgreen, Daalsteen, Dalen, Dam, Dauw, Deijers, Detering (! - Bergen), Dingmark (Tingmark?), EEde, Eeckhoff, Eetland, Eijde, Eijk, Eijkhoorn, Ekke, Elderswang, Engelstad, Erbo, Erpecom (! - Bergen), FFeurt, Fischerstroom, Floore (Trondheim), Foorsen, Fortuyn (Trondheim), Freijer, Freijland, Frost, GGeelmuiden (! - Bergen), Gevermeulen, Gielbergh, Goudbergh (Gullberg?), Graan, Graf, Gram, Groen, Groenbeek, Grumstad (Grimstad?), Guijselingberg, HHagedoorn, Hagelon, Hagerop (!), Hals, Hamer, Hanewig, Hanneman, Hartwijk, Hegge, Heijberg (! - Bergen), Heijden, Helder, Hellebenck, Helleberg, Helman, Henkstroom, Heuck, Heyer, Hinselt, Hjort, Hoberg, Hof, Hofmaijer, Hofstad, Holm, Holst, Holt, Holterman (!), Hoopen, Huije, Hunneveld, JJoele KKerkentiop, Kinappel, Kind, Kleerboom, Klingenhoff, Klooman, Kock (! - Moss), Koffhoft, Kolder, Koppendaal, Kraft, Krog, Kronenburg, Kwaal, LLautman, Ledebu, Lemmcke (! - Bergen), Lessoe, Lerke, Leth (! - Trondheim), Leufgreen, Leuwendaal, Limberg, Lindal, Lindberg, Lint, Lintholm, Lintner (!), Lom, Lombek, Lont, Lucke (! - Trondheim), MMeijer (!), Melchers, Molshoff, Molthe, Monck, Monscheijberg, Mooij, Mordaal, Mulberg (! - Trondheim, Møllenberg!), Mulder, Muller, Munte (!), Murk (Mørk?), NNes, Nolderop, Noordaal, Noordberg, Noordster, Nuiman, OOverholm PPaust (!), Pelsser (! - Bergen), Pruijs (!), QQuam, Quarvoet, Quist, RRaal, Rebergh, Reijnholt, Reijswook, Reinerhagen, Riedeman, Ries, Rigter, Rijnert, Ring, Ringhalm, Roode, Roos, Roose, Rosendaal, Rouan, Runnouw, Russel, Rust, Rusting (!), Ruyter, Rycke, SSamberg, Sand, Sander, Schaller (! - Schöller?), Schreuder (!), Schults, Sem (! - Bergen, Semb?), Simmerman, Sloor, Smith, Snittler (!), Solberg, Somer, Sommeroot, Somerwol (! - Trondheim) Spin (! - Bergen), Spinck, Springveld, Stallingh, Stang, Stapel, Steen, Stender, Storm, Straum, Strouss, Strum, Swansberg, Swart, TTamsingh, Tauwel, Temper, Tengel, Tiesik, Traene (! - Trane?), Treschouw (!), Tuun, Tweed VValk (!), Valkenstein, Veenman, Velthoff, Vestberg, Vincent, Vogel, Volberg, Vos WWaage, Waalendaal, Waalstroom, Waarland (! - Stavanger, utvandret Sør-Afrika), Wagener (!), Walboom, Waller, Wang, Warderop, Watson, Weding (! - Trondheim), Weeber (!), Weebo, Weijberg, Weekman, Wendel, Wennelboe, Werdaal (! - Verdal), West, Weydeman (! - Min gamle historielærer! :), Wieborg, Wiese (!), Wilde, Wilmers, Winge, Wink, With, Wol, Wolf, Wolfree, Wollner, Wolsen, Woulers, Wrangh ZZvane Zimmerman Zeeberg

[Guest Sindre W. Aarsbog]

Her er to personer jeg har gjenfunnet i materialet med mer utfyllende informasjon fra Sør-Afrika; hentet fra Norsk Personalhistorisk Tidsskrift XXII, s. 147 - 149:Johan Christoffel Krog fra Bergen, kom til Sør-Afrika 1794. Gift 28 august 1803 i Swellendam med Hester Marie Maré, datter av borger i Drakenstein Petrus Ignatius Maré og Susanna Roux.Sijbrand Waarland fra Stavanger, giftet seg i 1791 i Sør-Afrika med Anna Hester Nörthling; datter av hatte- og urmaker Jacob Frederik Nörthling. Anna giftet seg om igjen i januar 1814, så Sijbrand var sannsynligvis død før denne tid? En annen person ved navn Sievert Waarland fra Stavanger giftet seg 9 januar 1785 med Sara van Graan, datter av Otto Ernst van Graan og hans kone Rebekka. Jeg har en mistanke om at det kan være snakk om samme person her, men tør ikke si det sikkert.Noen som har kjennskap til disse (evt. andre personer i artikkelen i NPT XXII?)

[Guest Vidar Larsen]

Hi Sindre. I take it from your answer that Cornelius is the Dutch equivalent to Nils. May I ask if the Norwegian towns mentions are those of their place of residence or the port from which they left Norway? Also is it possible to check if Cornlius Pieterse registered in 1791 died while on active service? Many thanks for your effort. Mvh Vidar