[#12712] Hjelp fra Statsarkivene?

[Gjest Arild Kompelien]

Kan de som arbeider med slektshistorie for en hel kommune vente litt ekstrahjelp på Statsarkivene?For å være konkret (2 eksempler) uten å henge ut et spesielt Statsarkiv: 1. Jeg spurte et Statsarkiv etter hva de kunne ha av arkivsaker, utenom de obligatoriske kirkebøker, pantebøker etc, som det kunne være verdt å se på med tanke på en bestemt kommune.Fikk til svar at de hadde kataloger på lesesalen som var tilgjengelige for alle.2. I forbindelse med lesing av tingbøkene, som i en periode er veldig tunge (samme tingbøker framhevet av Kragh-Rønne som særs tungleste), spurte jeg Statsarkivet om de kunne tenke seg å hjelpe til der jeg stod fast.Fikk til svar at lesehjelp ble gitt på lesesalen.Når man bor langt unna virket svarene noe arrogante på meg, men jeg regner med de har sitt på det tørre.Jeg skjønner selvfølgelig at Statsarkivene ikke kan yte spesialsørvis til alle, men i min naivitet trodde jeg vel at Statsarkivene ville stille mer opp for å støtte større arbeider. Er det urimelig å vente at Statsarkivene yter litt i slike tilfeller?

[Gjest Tore H Vigerust]

Arkivenes primæroppgave er å ta vare på, ordne og tilrettelegge bruken av arkivsakene, men ikke å gjøre jobben for folk. For å være egoistisk: jo mindre annet de (ansatte) hjelper arkivbrukerne (du og meg) med, dess flere lønnede oppdrag kommer det til oss (som arbeider mot betaling). Men det finnes vel allerede nedtegnet hvor mye tjeneste som skal ytes ?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Det er Arkivverkets service-erklæring som gir rammene for hva publikum kan kreve/forvente av oss:LenkeRiksarkivaren har gitt retningslinjer for statsarkivenes publikumspolitikk 18. desember 1996. Der heter det bl.a. at saksbehandlingen skal ivareta fire hensyn: - skape fornøyde brukere, - utvikle og vedlikeholde personalets kompetanse, - være i tråd med god forvaltningsskikk, - profilere Arkivverket som et kvalitetsbevisst offentlig serviceorgan.Under punkt fire i prinsippene for saksbehandling sies det en del som vil ha betydning for spørsmålene som er reist her: 'Regulær arkivgransking begrenses til enkle oppslag overfor både profesjonelle forskere, studenter og journalister. Kildeveiledning, framfinning til kopiering og tilrettelegging av arkivmateriale er vår grunnleggende hjelp til disse brukerne. Det skal tas hensyn til geografisk avstand.'Det er ikke å nekte at det vil måtte utvises skjøn. Men i prinsippet skal en profesjonell bruker ha bedre forutsetninger for å hjelpe seg selv, enn en som oppsøker arkivet for første (og kanskje eneste) gang.For min egen del vil jeg gjerne tilføye at det er de brukerne som i minst grad vil være i stand til å ivareta sine interesser, som har krav på vår største oppmerksomhet.

[Gjest Arild Kompelien]

Av det jeg skriver kan det vel ikke forstås at jeg mener det er Statsarkivene som skal gjøre arbeidet. Det må jeg selvfølgelig gjøre selv. Jeg snakker om hjelp - i dette tilfellet 1. å diskutere kanskje 10 problemer med lesing i tingbøker for en vanskelig 30-års periode. I min naivitet trodde jeg også det kunne interessere. At man ikke vil hjelpe oppleves av meg som dårlig sørvis.2. Gjelder hjelp til å snuse opp lite brukte kilder Statsarkivene kunne ha for det området man arbeider med. Man må vente at arkivene selv har best oversikt over sitt materiale. Det er ikke rimelig at det er kunden som skal sitte med den kunnskapen. Og alt er vel heller ikke katalogisert. Igjen - jeg trodde det kunne være inspirerende å få den slags forespørsler, noe det tydeligvis ikke var.Av Yngves henvisninger ser jeg, som han også nevner, at det her ligger mange gråsoner der det må utvises skjønn. Man leser jo bøker, artikler der folk retter stor takk til det og det arkivet for mye hjelp. Så mye hjelp må tydeligvis bli gitt - til noen.Betyr det da at vi ikke har kommet lenger enn at det er status eller trynefaktor som avgjør hvor hjelpsomme man skal være?

[Gjest Yngve Nedrebø]

Skjønn er ikke det samme som 'trynefaktor'. Rimelig skjønn må og skal utvises. Men det skal være styrt av tilgjengelige ressurser, prioriteringer, og 'rimelighet'.Jeg kjenner de tingbøkene det er vist til, og har i min tid vært med på å skrive avskrifter fra dem. Det var en svært tidkrevnde prosess, og jeg var heller ikke fornøyd med sluttresultatet. Jeg skjønner godt at man betenker seg på å gi seg inn i et tidkrevende arbeid med disse.Dersom noen er misfornøyd med et vedtak, kan man selvsagt som andre steder i forvaltningen anke vedtaket inn for overordnet myndighet.

[Gjest Arild Kompelien]

Nei, skjønn er ikke det samme som trynefaktor. Men trynefaktoren kan kanskje påvirke skjønnet???Til Yngve - Litt paradoksalt at du skal svare på en utlufting av litt frustrasjon siden du i det daglige, og ved å svare her, tydeligvis har skjønt at sørvis er noe mer enn å følge vedtekter slavisk.