[#12828] Sosialt slektskap - hva er det for noe?

[Gjest Jon Harald Haug]

I en 'luftig' debatt i dette forumet, en debatt som jeg ikke har til hensikt å fortsette å la skli ut i det absurde, stod begrepet 'sosialt slektskap' omtalt som noe annet enn 'biologisk slektskap'. Jeg er veldig nysgjerrig på hva som er definisjonen på sosialt slektskap. Kan noen hjelpe meg?Hilsen Jon Harald Haug

[Gjest Per B. Lilje]

Antar det var ment det samme som juridisk slektskap. Den som f.eks. er juridisk far (dvs. far med tanke på alle juridiske og vel også sosiale sammenhenger, når det gjelder foreldremyndighet, arv etc.) til et barn er den som etter lov regnes som far til barnet. Det er ikke NØDVENDIGVIS den samme som den biologiske far. Slik er det jo også i dag, hvis det ikke reises spesiell sak som gir grunn til genundersøkelse el. l., vil den som var gift med barnets mor ved fødelstidspunktet være den juridiske og sosiale far.

[Gjest Are S. Gustavsen]

Per:Du er nok litt forhastet i dine slutninger ved å slå sammen juridisk og sosialt slektskap uten forbehold. Disse kan selvfølgelig være sammenfallende, ja også med biologisk slektskap.Sett at en mann blir dømt til et farskap uten å være den biologiske faren (mange eksempler på dette finnes). Denne blir da den juridiske far. Og sett at den biologiske far samtidig har forsvunnet over alle hauger, slik at barnemoren kobler seg på en helt tredje mann som tar omsorgsrollen for barnet. Denne vil i så fall inneha et sosialt slektskap til barnet.Når det gjelder genealogi er det juridisk slektskap som har forrangen, jfr. gammel romerrett; 'Pater est quem nuptia.....', altså: Far er den som er gift med kvinnen. Dette anvendes etter det jeg vet fortsatt i Norge. Hvem den biologiske faren er, er således underordnet rent genealogisk sett, og er hovedgrunnen til at genealogi og genetikk står vitenskaplig (langt) fra hverandre.mvh Are

[Gjest Bjarne Birkrem]

Jeg tror også at begrepet 'sosialt slektskap' har å gjøre med personer som overtar omsorgen, dvs. steforeldre, eller for den slags skyld stesøsken osv. Et eksempel fra min egen slekt som kanskje kan være relevant: mine tipp-tippoldeforeldre, Nils Pedersen Birkrem (egentlig Bjerkreim) og Ellen Iversdatter ble gift ved kongebrev i 1807, og jeg har hørt at dette ofte betydde at de trengte spesiell dispensasjon for å få gifte seg, f.eks. fordi de var nære slektninger. Nå var de faktisk i slekt biologisk også (de var firemenninger), men det slektskapet var ikke så nært at det skulle bære til hinder for ekteskap. Imidlertid var Ellens far død, og moren hadde giftet seg på nytt med onkelen til Nils. Sånn sett var de 'sosialt sett' - og kanskje også juridisk - å betrakte som søskenbarn, eller 'stesøskenbarn'. Slik jeg har fått det fremstilt, var dette grunnen til at de måtte få utstedt kongebrev for å kunne gifte seg.

[Gjest Kenneth Holter]

I slektsforskning kan man selvfølgelig oftest ikke 'bevise' et biologisk slektskap, og da tar man naturlig nok det juridiske slektskapet som 'bevis nok'.Men i eksempelet som Are nevner, hvor den biologiske far har stukket av og en annen er dømt til farskap (feilaktig), vil vel ingen slektsforsker (hvis denne informasjonen er kjent) skrive opp den juridiske faren i sitt slektstre? På samme måte har adopterte barn ikke noe i en efterslektstavle å gjøre.Jeg har i alle fall alltid tenkt slik, og egentlig tatt for gitt at alle slektsforskere gjør det samme, men slik er det kanskje ikke?mvh, Kenneth

[Gjest Aase R Sæther]

Mine etterslektstavler er 'fulle av' adopterte born. Kvar skulle ein elles gjere av dei?