[#12883] Sponsorvirksomhet i 1881 - 'SERDELES LYST til å reise til Aurerika'

[Gjest Nina Møller Nordby]

Ikke alle hadde råd til å emigrere, men noen hadde sponsorer ....... I hvilken grad var denne måten å løse fattigdomsproblemet på vanlig?'I 1881 anbefalte fattigkommisjonen et «Andragende fra Enken Pau­line Olsdatter Grana af Hakedal der ansøger om Reisepenge til Aureri­ka». Både hun og barna har «serdeles Lyst». Søknaden blir enstemmig bifaldt av «Herredsstyrelsen». Men året etter da «Enken Mathea Pedersen Gata med 5 Børn (søker om) en Gang for alle et Beløb stort 200 a 250 Kroner til at bestride Overreisen til Aurerika», blir det enstemmig avslått. Og siden er kommunestyret fast i sin holdning og sier nei til slike søknader. Om det er moralske eller økonomiske vur­deringer som ligger til grunn, sier ikke protokollen noe om. Men når alle disse sakene fremmes for kommunestyret med positiv innstillingfra fattigkommisjonen, er det nærliggende å tro at det der var et fler­tall som så på Amerika som en mulighet til å gjøre fattigproblemene mindre, for kommunen.Disse sakene forteller oss at Amerika også for en del av de fattigste sto som et forjettet land. Men det var kostbart å komme dit, og det stoppet dem.'(Kilde: http://www.gullsmed.net/nitte150/fattigdommen.htm )

[Gjest Hans Myhre]

Det var endel av det der. I 1927 var det en hel haug arbeidsløse Totninger som lånte penger av Østre Toten kommune for å reise til Canada på arbeidssøk. Kommunen samarbeidet med Canadian Pasific Railway Co. som plasserte dem rundt om i Canada. Noen av lånene er visstnok enda ikke oppgjort, finner ikke papirene i kommunearkivet. Hans Myhre

[Gjest Nina Møller Nordby]

Hmmm, lurer på hva Strömstad kommune sier dersom jeg sier at 'jeg har særdeles lyst til å reise til Amerika'......åja, 'en norrbagga mindre...'Det kan av ditt innlegg virke som om man på mange måter støttet folk opp til nyere tid.

[Gjest Agnete Schjønsby]

Kanskje var man inspirert av irene? Under den skrekkelige hungersnøden i Irland noen tiår tidligere, var det svært mange som fikk reisen betalt. Så vidt jeg vet i høy grad av lokale jordeiere.

[Gjest Hans Mathisen]

Tinn kommune sponset ganske mange emigranter derfra til Canada i 1920-årene p.g.a. arbeidsløshet. Det er skrevet bok om dette.

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Det samme gjaldt Lillehammer og Fåberg Kommune i årene 1924-27. I en artikkelserie i avisen GD (Gudbrandsdølen-Dagningen) 31.10, 2.11 og 5.11.2002 har Ola Matti Mathisen fulgt skjebnen til noen av de 33 som i 1924 emigrerte til Canada for kommunale midler. 'Kynisk sagt var det bedre å ha blitt kvitt de arbeidsledige enn å ha dem gående hjemme som en belastning på anstrengte budsjetter,' skriver han.