Gå til innhold
Arkivverket

[#13086] Nils Narvesen, Fjell i Etnedal (Aurdal), 23 år i 1801


Gjest Astrid Ryen
 Del

Recommended Posts

Gjest Astrid Ryen

Er det noen med tilgang på kirkebøker for Aurdal som kunne hjelpe meg å finne ut hvem som er far til 'frillesønnen' Niels Narveson: LenkeDet finnes bare en ved navn Narve i Aurdal prestegjeld i 1801: Narve Olsen, 44 år, bosatt på en plass under Dølven i Hedalen, gift med Anne Østensdatter.Takknemlig for hjelp.Astrid Ryen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Gjest Astrid Ryen

Jeg løfter opp denne etterlysningen i håp om et svar.Min oldemor Kari Knutsdatter, født 1834 i Sør - Aurdal, ble i 1858 gift i Vardal (Gjøvik)med Olaus Olsen fra Løten. Hennes far var ifølge viede for Vardal Knut Halsteinson, og hennes mors navn var ifølge Etnedalsboka Jørand Nilsdatter. Knut og Jørand bodde i FT 1865 på en plass Rabben som ifølge Etnedalsboka lå under Breie i Etnedal. Jørand Nilsdatter var da 60 år.På Fam. search har jeg funnet Jørand Nilsdatter født 1807 med foreldre Nils Narvesen og Ingeborg Engebretsdatter. Nils og Ingeborg bodde ifølge Etnedalsboka på Breieseige (en 'navnløs' plass under Breie), men det sies ingenting om deres opprinnelse.Men det er bare en Nils Narvesen i hele Aurdal pr.gj. i 1801. Det er frillesønnen som finnes under Fjeld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 år senere...
Gjest Astrid Ryen

Min oldemor Kari Knutsdatter ble født 13/6-1834 (døpt 20/7) på Fjeld i Bruflat, som bygdeboka sier. Foreldrene var Knud Halsteinsen og Jøran Nielsdatter, og faddere var husmannskone Ingeborg Engebretsdatter Breienseie og hennes to døtre Margrethe og Barbro, også nevnt i bygdeboka, samt husmann Niels Narvesen Breienseie.Min tippoldemor Jøran Nielsdatter som ikke er nevnt i bygdeboka ble døpt i Aurdal 15/12-1807 av foreldre Niels Narvesen Breienseie og Ingeborg Engebretsdatter. Ungkarl Niels Narvesen Breienseie og Pigen Ingeborg Engebretsdatter Aaberg ble viet i Bruflat 11/5-1806. Så langt har jeg dermed funnet informasjon som ikke bygdeboka for Etnedal har med.Så var det 'frillesønnen' fra 1801 Niels Narvesen 23 med mor Margrethe Nielsdatter 55. Margareta Nielsdatter Byfuglies uekte sønn Niels ble døpt 8/10-1777, og barnefaren var ved dåpen utlagt til geworben soldat NARVE ERICHSØN. Jeg tar med fadderne i tilfelle noen lokalkjente drar kjensel på noen: Kari Erichsd. ibid (Byfuglie), Ane Thorersdatter Langedahl, Knudt Erichsøn Byfuglie, Ole Erichs. Lund..., Ole Jacobsøn Lunde.Jeg vet gjennom bygdebok for Sør-Aurdal at det finnes en Narve Eriksen Torsrud født først på 1700-tallet som sannsynligvis hadde to barn Ole Narvesen og Kari Narvesdatter som ble gift med Torsrud som 'adresse' ifølge databasen Viede i Aurdal (Kari tror jeg bodde hos sønnen i 1801, ifølge lenken i første innlegg).Ifølge en hjemmeside jeg var innom igår skulle Narve Eriksen Torsrud ha en sønn Erik Narvesen f. 1727. Dette gir meg et håp om at Niels Narvesens far Narve Eriksen kunne være født i Aurdal. Noe videre enn dette har jeg ikke tenkt.Jeg håper nå at noen der ute som har kjennskap til Narve Eriksen på Torsrud og hans etterkommere, kunne gi meg et tips for å komme videre.På forhånd takk.Mvh Astrid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Astrid Ryen

Husmann Niels Narvesen Samuelstad af Breien døde 20/9-1846 68 år, begravet 29/9.Mine tippoldeforeldre Knut Halsteinsen og Jøran Nielsdatter bodde også på Samuelstad da de yngste barna Niels født 1844 og Jøran f 1846 ble født. I 1865 bodde de på Rabben (under Breie), og Knut døde der som legdslem i 1880.Niels Narvesens far gevorben soldat Narve Erichsøn har jeg ikke klart å finne ut noe mer om.Niels Narvesens mor Margrethe Nielsdatter 55 år er det mulig jeg har funnet mer informasjon om. Margrethe er uten tvil et høyst sjeldent fornavn i Aurdal prestegjeld. Jeg lette gjennom kirkeboka fra 1741 og fremover inntil jeg fant en MAGERITA døpt 16/8-1750 i Bruflat med foreldre Gevorben Nils Hansen Hofde og Barbro Knudsdatter. Margrethe Nielsdatter Byfuglie 17 ½ år ble konfirmert ved Skrutvold 5/6-1768. Som nevnt ovenfor, bodde hun også på Byfuglie i 1777 da hennes uekte sønn Nils Narvesen ble døpt.Niels Hansøn Lunde og Barbara Knudsdatter ble trolovet 28/10, copuleret 30/10 ved Bruflat. Disse hadde utenom Margrethe minst tre barn:1.HANS døpt 13/10-1736 i Bruflat. Foreldre: Niels Hansøn Sveene og Barbara Knudsdatter. Hans Nielsen Haugseie og Guri Olsdatter Bang ble trolovet ved Bruflat 28/3-1767, copuleret 2/7. De hadde datteren Barbro døpt 10/4-1768 i Bruflat og en datter Gjertrud døpt 8/6-1772. Blant fadderne på Gjertrud er Margareta Nilsdatter Lunde! En annen fadder er Knud Nielsen Rundberg.Barbro Hansdatter står nevnt under Haugseie i bygdeboka, gift med Syver Andersen Hofde, og disse kjøpte ifølge bygdeboka Nord-Berg i 1790. Disse finner jeg i 1801 under Berg med Barbros foreldre som føderådsfolk: [url="http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=3&filnamn=f10540&gardpostnr=143&personpostnr=3977&merk=3977#ovre>Lenke2. KNUD, døpt 26/3-1741 i Bruflat. Foreldre: Geworben Soldat Niels Hansøn Hofde og Barbara Knudsdatter. Knud Nielsen Byfuglie og Kari Erichsdatter Sveen ble trolovet ved Bruflat 21/1-1769, copuleret 29/9. Knud Nielsen Rundborg og Kari Erichsdatter hadde en sønn Erich døpt i Bruflat 14/1-1770. Blant fadderne er Margrethe Nielsdatter Byfuglie!Ifølge bygdeboka for Etnedal var det en Knud Nilsen som i 1788 inngikk husmannskontrakt på Nørre Rundberg under Li i 1786. Noe mer om hans familie står det ikke, men kanskje dette er hans enke i 1801:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Denne uekte fødte Tidemand ble jeg gjort oppmerksom på av en person i Aurdal som ringte meg, men funnet ham i kirkeboka har jeg ikke før du gjorde det for meg nå. Jeg vært på biblioteket og notert det som står i bygdebøkene for Sør-Aurdal om denne slekten hvor navnet Narve forekommer. Erik Narvesen ble født i 1727 og hadde denne uekte sønnen Tidemand er alt hva som står der.Jeg valgte nå i første omgang å satse på Margrete Nilsdatter, siden jeg føler jeg har hatt noe fremgang der. Men jeg kan jo ikke gi opp Narve Eriksen, om han nå var født i Aurdal eller ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Her må du hjelpe meg å lese!1 barn fra Narfe Torsrud navnlig Erick. Fadd.Ole Gulbrands, Goute Ols. Torsrud?, Ole............?. Ragnild Olsd Torsrud?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg vet i hvert fall helt sikkert - etter landsdekkende søk - at Narve Eriksen må være død før 1801. Jeg finner ham ikke i databasen for døde i Aurdal som går frem til 1782. Etter dette har jeg søkt frem til 1801 etter andre døde i Aurdal, blant andre ham. Men jeg vet at det å lete etter døde i kirkeboka hvor presten skriver med knapt en millimeter mellom hver linje, må gjøres flere ganger, skal man få med seg alle. For å si det mildt - det er jeg som er så treg at jeg trenger å gjøre det slik!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Espen Tjernshaugen

Her sliter jeg med teksten, et forsøk:1 barn fra Narfve Tordsrud nambl. Erick, fadd. Ole Guldbrands. Goute Ols. tordsrud, Ole Halfvars. ( ?m? ) strand, Sigri ( ?Evendsd.?), Ragnhild Olsd. Tordsrud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Takk for bidraget. Jeg sammler på alle Narver/Narvesønner og døtre:-). Denne Marit var av familien på Torsrud.Jeg har gått gjennom konfirmasjonslistene fra 1750 og til 1777. Fant en Narve Olsen Wiglimsrud? 16 år konfirmert i 1776 (må visst se på gårdsnavnet en gang til). Ingen fler.Så brukte jeg en del av formiddagen til å lete etter Margrethe Nilsdatters død, og den fant jeg da jeg nesten var i ferd med å gi opp. Hun døde som legdsfattig på Hovdeseie 18/1-1832 82 år gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Espen Tjernshaugen

Du har sikkert sett det selv, men nevner det da jeg fikk se Tore Iversen og Kari Narvesdatter nevnt under Flatigardseie, de fikk sønnen Ole der ( Gard og bygd i Etnedal bind b s. 180 .)Der står også at de kom fra Maslangrudeie, som finnes i bind C, s. 401. Der er barna Erik 1761, Anders 1763, Marit 1765 og Ole 1768 ( født i Flatigardseie .)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Til 19:Denne Margrethe Sveen har jeg sett. Hun er absolutt interessant, og jeg regner med at Ole som blir døpt her er en bror av Margrete Nilsdatter.Til 20:Denne dåpen har jeg ikke. En av fadderne her er Rangdi Narvesdatter, som i bygdebok for Sør-Aurdal (under Haraskal) er ført opp som datter av Narve Eriksen og Marit Olsdatter.Jeg bør vel i første omgang gå ut fra at Niels Narvesens far gevorben soldat Narve Eriksen tilhører denne slekten, selv om jeg så langt ikke har funnet noe konkret bevis for det. Og hvor ble det av Erik Narvesen født 1727, registrert i kirkeboka med uekte sønn Tidemand i 1751?Jeg er åpen for tanken at Erik N, etter det tipset du ga meg om forbindelse Etnedal-Land, kan ha fått en sønn Narve (den gevorbne) et annet sted enn Etnedal?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Espen Tjernshaugen

Kikket nettopp i kirkebøkene for Land, og kom da over en dåp hvor ei Mari blir døpt 1727 med far Narve Skolmen.Slo opp på Skolmen i Boka om Land bind VIII, som omhandler Nordsinni, der var det noen 'Narver'.Det var en Narve som bruker på Skolmen 1615-17, forfatteren skriver også at Skolmen senere ble kalt for Sveen.Videre står det at navnet Narve ( på den tiden ) ellers finnes i Land hos Narve Nerlaus tidlig på 1600 tallet, sønn av Håvard Nerlaus og sønnesønn av Endre Nerlaus ( Tøndrum øvre ), vider ifølge et skifte på Snartum i Biri i 1597 en sønn Narve Torkildsen på Nerby i Land, han hadde sønnen Lauritz Nerby med bl.a sønnen Narve Lauritzen igjen.Narve Lauritsen på Skolmen hadde barna: Ole f. ca. 1609 ( for høy alder ? ), Halvor f. ca. 1637, Helgerud, Mads, var i følge tb 25 mai 1734 først bruker av Vestre Loeng, senere flyttet til Lier, Eli gift m Peder Reiersen, Loeng, Knut Bjørke i Torpa var var muligens sønn eller svigersønn.Ole og Halvor hadde 'medsøsken' som levde i 1679. Narve nevnt som bruker 1623-59. Han fikk førstebygsel av Skolmen i 1623/24 som Knut godvillig overlot ham ( stefar? ). I følge Ole Narvesen i 1694 brukte faren Narve gården Bjørke i Torpa ca. 60 år tidligere, samt Gjerdalen som da var underbruk under Bjørke igjen. Skattelistene viser at Narve er bruker på Bjørke f.o.m. 1618, og han skatter også av Bjørke-etter å ha blitt bruker på Skolmen-inntil en Knut får førstebygsel av Bjørke 1633/34. Eldste sønn av denne Knut Bjørke, Torsten Knutsen, har en Narve som eldste sønn, så Knut var Kanskje sønn eller svigersønn av Narve.Skolmen og engelandet Sveen var en bruksenhet, og Narve benevnes relativt ofte også Narve Sveen. I følge odelsjordeboka 1642 eide Narve 10 skinn i Sveen og 2 skinn i Skolmen. Dette må være de samme eiendommer som Eline Skolmen eide i 1615 på 10 og 2 skinn. Narve Lauritsen arvet altså nøyaktig halvparten av godset etter Eline Skolmen, og navnet 'Narve' kan derfor tyde på at Narve Lauritsen var en brorsønn eller i hvertfall var en nær slektning av den eldre Narve Skolmen. Selve Skolmen var på denne tiden skyldsatt for 4 skinn-senere 5 skinn, der kronen eide halvparten. Denne eiendommen kalles 'Lille Skolmen', og grensene beskrives i 1724. 'Sveen' er et nyere navn, og dette må ha vært et opprinnelig 'Store Skolmen'. Den store aldersforskjellen mellom sønnene Ole og Halvor skulle tyde på to ekteskap for Narve, men et dokument avskrevet ved Norsk Historisk Kjeldeskrift-Institutt, datert 25.6.1679, sier uttrykkelig at de var 'sambrødre'. Sannsynligvis er da Oles alder satt for høyt angitt ved manntallet 1666. Samme dokument, som er et skjøte på 3 skinn i Jensval, nevner at disse hadde 'medsøsken'.Ole Narvesen Skolmen f. ca. 1609 ( helst noe senere ) gift 1 m Gjøran Reiersdatter Loeng, barn: Botolf f. ca. 1649 og Anne.Ole gift 2 m ?, barn: Narve, neste bruker på Skolmen og Gjøran gm senere bruker.Ole kan som faren også kalles 'Ole Sveen', f. eks. i Odelsjordeboka 1661, i følge den eide han 3 1/2 skinn i Skolmen og Dambudalsseter.Narve Olsen Skolmen, død 1699, gm Ingrid Knutsdatter Finni, død 1699. barn: Marit f. ca. 1694. Hun var født blind i følge skjøte på odelsretten til Skolmen fra henne til svogeren Ole Torbjørnsen og hustru Gjøran Olsdatter i 1714. Han hadde forsørget Marit i 16 år og lovet lovet å førsørge henne hennes levetid. Narve Olsen pantsatte 1 hud 1 skinn i Skolmen til Hans Must i Kristiania for 60 rdl. i 1693. Samme år solgte Jørgen Filipsen, lagmann over Opplandene, med sin hustru Anne Bentsdatters samtykke, 2 skinn i Skolmen til sønnen Eggert Stockfleth.Ole Torbjørnsen gift 1 m Gjøran Olsdatter Skolmen, død og skifte 1721, barn: 1, Ole gm m Goro Olsdatter, tb 16.11.1736: Ole Olsen Skolmen hadde gått fra henne 8 år tidligere, og Goro hadde i denne tiden fått 2 barn med Peder Jensen Tøndrum og dømmes derfor til landsforvisning. Oles sønn Hans Olsen Tøndrum hevder odelsretten til Skolmen 1745. 2, Narve f. ca. 1700, 3, Anne f. ca. 1706.Ole g 2 med Marthe Mikkelsdatter.Ole Torbjørnsen bygslet 'Lille Skolmen' av Hannibal Stockfleth i 1701, og 1707 solgte Jens Hansen Hoff med sin hustru Anne Margrethe Stockfleths tillatelse 'Lille Skolmen' til Ole og Gjøran. Søsknene Gulbrand og Narve Halvorsen og Ingeborg, Marthe og Berthe Halvorsdøtre fra Helgerud solgte i 1720 deres odelsgods på 1 skinn i Dambudalsseter til Ole Torbjørnsen. Endre Jørgensen som bodde i Jørgenstuen, tinglyste i 1721 sin odelsrett til Skolmen, som han var nærmest til 'etter sin moder'. Men i 1722 solgte Endre odelsretten til Skolmen til Ole Torbjørnsen og hustru Marthe Mikkelsdatter i 1722 mot kontrakt på plassen Jørgenstuen. Ole og Marthe solgte Skolmen i 1723 til Oles sønner Ole og Narve Olssønner. Ole Torbjørnsen var bosatt på Bragernes i 1730.Reier Syversen fra Byfuglien i Etnedal kjøpte Ole Olsens del av Skolmen i 1726. Da var Ole Olsen bosatt på Skøyen. I 1730 kjøpte Reier Lille Skolmen av Ole Torbjørnsen. Som eier av hele Skolmen solgte Reier gården til sitt 'nestsøskendbarn' ( tremenning )Erik Syversen Dæli.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Dette er jo overveldende og greitt for meg å vite! Takk for det.Fra publice absolverede (litt under midten av siden til høyre):Erich Narvesøn Thorsrud og Siri Tidemandsd. Bøen ey absolverede siden ingen af dem er confirmerede og ere S......? børn?.18/9-1752 sendt til Lænsmanden efter hans begi(æring) paa Hr Fogdens vegne, ingen angivelse til datum.Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.