[#13102] Fellisgaard, hva menes med dette?

[Gjest Rune Folkvord]

I manntall 1663-66 for Bragernes Prosti finner jeg gården Hualdstad (Hvalstad?) i Asker sogn.Post 764 viser 'Husmand och strandsiddere Solstad (fellisgaard) med bruksskyld 1 pund salt.Spørsmålet mitt er: Hva menes med at det er en 'fellisgaard'? Kan Solstad være en plass under gården Hualdstad?Det er på leting etter opphavet til Karen Madsdt. Solstad, f.ca.1665 som har ledet meg til denne plassen. Foreldrene til denne Karen skulle være en Mads Olson Solstad,f.ca.1640 og Maren Bottolvsdt. f.ca.1645 iflg. Family Search. Mvh. Rune

[Gjest Rune Folkvord]

Ingen som kan forklare hva det menes med en 'fellisgaard'?Som nevnt finner jeg en sådan under gården Hualdstad i FT 1660, 'Manntall for Bragernes Prosti 1663-66' side 33 post 764. Mvh. Rune

[Gjest Per Håkon Christiansen]

Utover at det kanskje da er to familier som har sine interesser viklet inn i hverandre, som her, hvor to søskenpar har kryssgiftet seg:Lenkeså har jeg ingen mening om dette. Er felles fiskerbruk for flere gårder en mulighet? Du får appellere til historikerne iblant oss.

[Gjest Berit Knudsen]

Hei.Sjekket litt i Askerboka: Hvalstad gnr. 30 og Solstad gnr. 33 og 34. Altså forkjellige gårder. Du bør kanskje låne Askerboka for det står litt om Ole Madsen og hans slekt der. Jeg har forstått det slik at Ole Madsen brukte begge gårdene. Kanskje derav fellesgård.En liten historie om Ole Madsen Hvalstad: Et jordstykke nederst mot Solstadbekken ble fraskilt gården og lagt under nabogården Torstad. Herom knytter det seg et sagn betegnende for hine tider omgangstone. Ole Madsen Hvalstad var en gang buden i barsel til Torstad. Den gang som nå var det skikk og bruk å gi faddergaver. Ola hadde da tenkt å gi et jordstykke, det lengst bort liggende, i faddergave, og laget det slik, at han ga det bort for en pris snus. På den måten kom den overdragelsen i stand. Jordstykket heter Snusløkka den dag i dag.Kommentar: Jeg skjønner ikke helt sammenhengen i hva han mener med buden i 'barsel' og 'fadder'. Det er jo 2 helt forskjellige ting. Barsel er jo kvinnens tid etter en fødsel, og faddere var noe man hadde ved en dåp som igjen var en kirkelig handling.

[Gjest Rune Folkvord]

Hei og takk for svarene! Ja Berit, jeg bør tydeligvis skaffe meg Askerboka da det viser seg at veldig mange av mine forfedre stammer fra denne bygda. Heter den bare 'Askerboka'??Til Per Håkon: Jeg sender herved appellen videre til eventuelle 'historikere' vedr. betydningen av betegnelsen fellisgaard og håper noen kan forklare hva dette innebærer. Mvh. Rune

[Gjest Else Reither]

Berit! Jeg er ingen historiker, men i forbindelse med barsel har jeg lest i forskjellige sammehenger at når en kvinne hadde født kom naboer og venner med 'barselgrøt'. Grøten skulle være ekstra fin med masse fløte eller rømme i, sånn at moren skulle komme fort til krefter, og den ble skulle helst fraktes i den flotteste amberen (en amber er laget av tre - en slags grøttine) huset kunne oppvise.Jeg tror også det var en del konvensjoner rundt hvor mange dager etter fødselen naboene kom med denne grøten og slike ting, så det hadde sikkert preg av et slags gjenstebud. Barselkvinnen kunne jo ikke spise all den grøten alene! At det også ble gitt faddergaver ved en slik anledning har jeg ikke hørt, men det høres ikke usannsynlig ut, selv om selve dåpen fant sted i kirken.Kanskje denne sammenkomsten i forbindelse med barsel skjedde samme dag som dåpen? Barna ble jo gjerne døpt veldig raskt; gjerne første søndag etter de var født, og da hadde forhåpentlig mor kommet seg såpass at hun kunne ta imot gjester også. Kanskje noen mer historiekyndige kan fortelle mer om dette?

[Gjest Per Harald Jonson]

Askerboka heter egentlig: Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie. Den er fra 1917 og er skrevet av Halvard Torgersen. Bibsys: LenkeDet er også kommet en annen utgave i 1941 med en mere moderne tittel og ca. 40 sider mere tekst: Asker : bidrag til bygdas gårdshistorieForhåpentligvis er også noen feil rettet i utgaven fra 1941... ;-)mvh Per Harald

[Gjest Berit Knudsen]

Takk for utfyllende historie Else. Det forklarer nok den saken.Rune, til daglig kalles boka bare for Askerboka. Den er ikke mye å skryte av, men 'nesten' bedre enn ingenting. Jeg vil personlig ikke anbefale deg å kjøpe den. Lån den i ihvertfall først og se selv, men vær obs på at det forekommer en del feil.

[Gjest Rune Folkvord]

Hei! Mange takk for svarene!Jeg lurer imidlertid fremdeles på hva det menes med 'fellisgaard'...... er det andre som har hørt om denne betegnelsen før?? - eller forekommer denne betegnelsen kun under gården Hvalstad??Til Berit: Det var jo interesant det du skriver om Ole Madson Hvalstad!Jeg skal i første omgang låne Askerboka på biblioteket. Jeg får bruke de opplysningene jeg måtte finne som et grunnlag for videre sjekk mot kirkebøker o.l. på samme måte som jeg benytter Fam.Search og andre bygdebøker.Mvh. Rune

[Gjest Egil Sundelius]

Hei Rune, har du funet noe ut om 'Fellisgård'.Jeg ser bare at vi leter i samme kilder, etter aner i Asker og Røyken. Fra Asker bl.a Aaby og Gisle, fra Røyken bl.a Slemmestad og Nærsnes m.m.mange Påske hilsen fra Egil Sundelius.

[Gjest Rune Folkvord]

Til Egil Jeg vet ikke noe mere vedr. 'Fellisgård' enn det som har kommet frem i denne debatten, og konklusjonen her må være at svaret i stor grad er 'kanskje' det ene eller andre.Håper det er noen andre som har vært innom denne betegnelsen og som kan forklare nærmere hva som menes med 'Fellisgård'.Jeg har ikke sett denne betegnelsen før til tross for at jeg har 'pløyd' igjennom en mengde bygdebøker og annet kildemateriell.Mvh. Rune