Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Tove Brendryen DePasquale

[#13133] Bagge - lensmann i Kvikne - Rolstad i Nord-Fron?

Recommended Posts

Gjest Tove Brendryen DePasquale

Hei, Dette forumet har jeg ikke prøvd før! Driver og undersøker Ola Bagge, lensmann på Kviken i 1712, og nyryddar av plassen Baggarden eller Baggeplassen (gn31-bn18 idag). Tror at hans sønnedatter Sigrid Pedersdatter Bagge er min 'formor', flyttet til Folldal, gift 2 ganger, med en Siver(t)og med Christian Iversen Holck (understiger på 'Folldal Verk'. Finner ikke hennes første ekteskapinngåelse, kirkebøkene i Kvikne mangler midt på 1700-tallet. Kunne vært artig og funnet ut hvilken tilknytning Ola Bagge har til Bagge'r i Gudbrandsdalen eller Trøndelag. Har noen ideer? Fint debattforum dette! Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det er jo et veldig tidssprang mellom en bagge i Fron i første halvdel av 1500-tallet og denne Ola Bagge i Kvikne i Østerdalen i 1712. Jeg har ikke funnet navnet Bagge i Gudbrandsdalen omkring midten eller begynnelsen av 1600-tallet, så det ser ikke ut til at navnet har gått i arv såpass lenge. Det beste utgangspunket for å lete etter Ola Bagges opphav, blir nok å starte med kilder fra og om Kvikne omkring år 1700 og utover.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Brendryen DePasquale

Takk for hjelpa så langt.Jeg trodde nok at Ola Bagge (lensmann) stammet fra Innset-Bagge, og har nok trodd at de kom fra Sverige til gruvene i Nord-Østerdalen. Takk, jeg har ikke vært inne på Disgen-sidene heller enda. Takk igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lars Løberg

Dette er et rent skudd i blinde, men vær oppmerksom på at det finnes en gård Baggården i Særna hvor navnet Ola er sentralt i brukerrekka og hvor det også 'mangler' en Knut som burde vært oppkalt etter Knut Lunde i Trysil. Dødboken for Idre og Særna har ytterligere opplysninger i hvert fall for siste del av 1600-tallet om denne familien.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Dessuten forekommer navnet Bagge i Herjedalen på 1600-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Bagge navnet finnes også i Stavern

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove Brendryen DePasquale

Takk alle. Var ikke klar over at Kvikne (Tynset)har fått ny bygdebok i 2001, der finner jeg nok en del i første omgang. Jeg vet ikke om det er noen tilknytning til Knut Hallvardson Bagge på Rolstad i Kvikne (?), Nord Fron, eller sønnen Peder Knutsen Bagge på Tune, samme sted. Men forfatter at Innsetboka, tror at Knut Bagge, far til lensmannen Ola (1712) i Kvikne, hører til den norske middelalderske adelsslekt som utvandret til Jämtland og Herjedalen, for så å innvandre tilbake på 1600-tallet. Og at det skal være en forbindelse med Gudbrandsdals-Baggene. Våpenskjoldet er beskrevet i Innsetboka. Vi får undersøke videre. Takk igjen. Tove

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Her ble det servert mange underlige opplysninger - får bare håpe at folk flest ikke tror på dem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Hva Tore her egentlig mener burde også vært beskrevet. Når/hvis man treffer på sjeldne navn som noen kan ha nytte av, er det mye bedre å skrive det ned, så er det opp til vedkommende å sjekke opplysningene.Selv kom jeg igjen bort i Bagge navnet da jeg saumfarte svensk husforhør i dag.Enkefrue Ida Bagge f. 12.12.1849, Roten 1, Venersborg. AL:30, folie 3/6 s. 131.Siden denne var svensk, tok jeg også en kopi i tilfelle det er av interesse.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg sikter selvsagt til de opplysningene som ifølge Tove står i den nevnte Innsetboka. Navnet Bagge er vanlig over hele Norden, og forfattere bør snart slutte å tro at disse (baggene) kan presses inn i EN gammel norsk adelsslekt (i den grad noen har trodd slik, da).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjedsgård

Må si meg enig med Tore HV her, Bagge er et vanlig tilnavn i hele norden, men det er klart at man kan finne eksempler på tilknytninger mellom 'Bagger'Lensheren og væpneren Stig Gasesson 'Bagge' er muligens et eksempel. Petrus Valand har antydet at Gase Torkelsson, Stigs far var gift med en datter til Lensherren på Agder Christen Hansson Bagge, uten at jeg uten videre vil verifisere denne opplysningen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Valands tanke er ikke opphøyet til kunnskap, så Stig er inntil videre eneste i sin slekt med dette tilnavnet. Bagge er - generellt sagt - et tilnavn som i påfallende liten grad arves i etterslekt. (Unntaket kan være i f eks Herjedalen og enkelte svenske områder, der bagge kan bety nordmann eller nordmennene.)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Fjedsgård

Og det er derfor jeg kaller det antydning

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Inger Tysland

Må vel tillegge at jeg ikke har fulgt Bagge navnet spesielt, men funnet det tilfeldig flere steder. Om det er en eller flere forskjellige familier vet jeg ikke, men det må vel den som spør finne ut av.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Det må være svært mange helt ulike slekter, der navnet bagge forekommer. Hvilke triks forfatteren av Innsetboka har funnet på - for det er dèt det er snakk om - får jeg først vite når jeg får tak i boka. Riksarkivet har enda ikke fått den til lesesalen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Engedahl

Som Tore skriver her over 'Bagge er - generellt sagt - et tilnavn som i påfallende liten grad arves i etterslekt. (Unntaket kan være i f eks Herjedalen og enkelte svenske områder, der bagge kan bety nordmann eller nordmennene.)' Hvis jeg ikke husker feil så har svenskene kalt nordmennene for norbagger. Det har ikke vært positivt ment. Mvh. Jan

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tove DePasquale

Ja, det ble jo god debatt av dette! Jeg er en amatør i slektsgransking sjøl om jeg har drevet på i snart 25 år, men jeg vet at det sies at de Bagge som kom fra Jämtland / Härjedalen til Røros, Kvikne og Innset gruver på 1600-tallet skal høre til den grenen av Bagge-slekten som utvandret til Härjedalen tidligere. Mere bevandrete historikere og slektsgranskere sier det. Slektsnamnet Bagge i Härjedalen og Jämtland har ikke noe med nordbagge å gjøre....., mener flere med meg, sjøl om vi trøndere er klar over at nordmenn ble og blir kalt nordbagger..Innsetboka ble ferdig i 1951, og forfatter er A.E. Tronshaug. I Trøndelag er det flere Bagge både som fogder og erkebiskopens menn. Vel, det er artig å se hva vi kan mene om det, og hva vi kan finne ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Når jeg skrev at jeg ikke fant Innsetboka på Riksarkivets lesesal, gikk jeg ut fra at det dreide seg om en utgave fra 2001 - dette utgiveråret ble nevnt i et tidligere innlegg. Naturligvis er 1951-utgaven til stede på lesesalen. Tove skriver i siste innlegg at bevandrete historikere og slektsgranskere sier at slektsnavnet Bagge i J&H ikke har noe med nordbagge å gjøre. Hvem er disse fagfolkene, og har de uttrykt dette skriftlig ? (isåfall er jeg interessert i en henvisning) Vær forøvrig klar over at det neppe kun er snakk om EN Bagge-slekt i Herjedalen, og at vandringer frem og tilbake er udokumentert inntil det er dokumentert ! Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Det var nok boken 'KVIKNE. Gårds og slektshistorie', som blev utgitt til jul 2001, det var henvist til.Den var utgitt av Kvikne byggeboknemnd, basert ukritisk på den gamle bygdeboka fra 1951-1952, men dekker ellers tida frem til siste tusenårsskifte.Mikael Grøtli stod for innsamling av det nye stoffet, mens dataingeniør Odd Erling Frengstad hadde ansvaret for å redigere boka tidsmessig.Jeg har utarbeidet et Notat med rettelser og kommentarer (også antagelser)i den urstrekning det har vært innen min rekkevidde og sendte dette til Frengstad 22.02.02.Da det hittil - et år senere - ikke er blitt gjort kjent på annen måte, akter jeg nå å legge Notatet ut på min Hjemmeside.'Min rekkevidde' sikter vel helst til bergmannsslekter, og da først og fremst slekten Franche.Leiv Skjerve

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Bagge engasjerer. Vel hei Tove (og Tore...). Først og fremst: Jeg vil ikke bli linket som bevandret historiker og slektsgransker (Dersom det var det en mente)... Jeg har imidlertid skrevet noen innlegg under Jemtlands slektsforskeres efterlysningssider, der bla. Tove har etterlyst Bagge, og svenske lokalhistorikere har svart.I denne forbindelse tok jeg til ordet for at tilnavnet Bagge i middelalderen umulig kan ha vært gitt til personer i J & H som en betegnelse på at de var nordmenn (nordbaggar), I synnerlighet Herjedalen var meget ' norskt' i alle henseende. Det ville således være helt meningsløst å tro at tilnavnet Bagge skulle indikere 'nordbagge' i J & H i middlealderen.At nevnet senere ( fra andre halvdel av 1600-tallet) ganske riktig er gitt som 'nordbagge', er flere av de 'Baggene' som i dag lever i J & H et klart bevis på. F.eks er slekten Bagge i Lillherdal i dag alle etterkommere etter nordmannen 'Olof Ersson Berger (født i Norge i 1809) ' . Hans barn, Olof, Erik, Per og Lars fikk alle navnet Bagge. (Kilde: Kristina Pålsson, Sverige, etterk. etter nevnte Olof Berger. )Et annet eksempel: (Under dette forums nr. 8376). En annen Bagge, nemlig Johan Persson Bagge, født i Norge i 1690, døde i Lit i Jemtland i 1765. Han 'fikk' navnet Bagge fordi han var nordmann.... Disse to Bagge eksempler har selvfølgelig ingenting med middelalder Bagger å gjøre !Imidlertid har det eksistert mange Bagger i både Herjedalen, Jemtland (og Trøndelag selvfølgelig) i middelalderen. Å forklare deres Bagge navn med 'nordbagge' blir helt håpløst.Like håpløst er det vel å tro at de bagger som nevnes i middelalderen tilhører en slekt... !I Herjedalen finnes gården 'Baggegården' i Hede. Her bodde en Lasse Bagge i 1557 (NLR , b.6, s.285).En annen Lasse Bagge nevnes i Funesdalen i 1641 ( i følge T.Vigerust: i sakefallsregn.lensregns. RA Stocholm)En annen, Jens Bagge nevnes i NST b.15, s.210, ved beg av 1600t.Ellers nevnes det i J & H følgende i DN: Ivar Bagge i 1347 (DN III , nr.243), Amund Bagge i 1410 (DN. XVI,nr.60),Bjørn Bagge i 1428 (DN.III,nr.696).Når det gjelder Lasse Bagge i Herjedalen, kan det kort nevnes at O.E.`s regnskapsbok omtaler en Lasse Bagge (flere ggr s.5-59), samt en Lasse Nilssønn Bagge ( flere ggr. s.5-117). En av disse kan selvfølgelig være identisk med Lasse Bagge i Hede.En Peder (Peter) Bagge nevnes også flere ggr. i nevnte regnskapsbok. En med samme navn opptrer som fogd i Strinda i 1555 (DN.XXI, nr.1027). En Peder Bagge bodde også på garden Mæla i Stjørdal. (Bet.landskyld i 1548 og er nevnt på samme gård i 1557, Stjørdalsboka b.3, s. 222).Til slutt: Det hadde vært interessant om noen kunne dokumentere utsagn om en høyadelig slekt Bagge som vandret til / fra J& H og som førte et våpen som beskrevet i nevnte bygdabok for Kvikne.Slike påstander må dokumenteres !

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Leiv Skjerve

Fra 'Innset en bygdebok'. A. E. Tronshaug 1975 siteres:'Baggene i Innset og Kvikne er av den middelalderske høyadelige norske Baggeslekt, av Jämtlandsgrenen. Deres våben var et, av en skråttliggende bjelke, delt skjold i rødt og sølv. I det øverste felt tre kronede menneskehoder jevnsides, mens nederste felt hadde en gående fugl, som også gjentas i hjelmen'Kilde er ikke nevnt.Denne påstand forekommer ikke i noen av Kviknebøkene.Leiv Skjerve

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Først: når jeg nevnte at bagge kunne komme (eller kom) av nordbagge og henviste forøvrig til Herjedalen, så var dette knyttet til 1600-tallet, ikke til den tidligere middelalderen.Våpnet som beskrives, tilsvarer (omtrent) våpnet til den norske adelsmannen Olav Bagge Gunnarsson, far til den mere bekjente Magdalene Olavsdotter til Hatteberg (senere Rosendal). Jf Sven Tito Achen, Danske adelsvåbener. En heraldisk nøgle (Kbh. 1973), s. 451, 'Bagge IX af Norge'.Slekten er kjent ved Olavs og Magdalenes eksistens, samt Magdalenes søster, som var abbedisse, og en bror som døde før henne selv. Det er alt. Det er fulstendig umulig at den Knut Hallvardsson Bagge som nevnes i Gudbrandsdalen fra og med 1554, er etterkommer her.Det siste som forøvrig er skrevet om slekten til denne Olav Bagge, er artikkelen fra Adelsprosjektet, ved 4 av oss, i Norsk slektshistorisk tidsskrift for 1994.Jeg tenkte meg nok at det var denne lille slekten som enkelte bygdebokforfattere gjerne griper til, når det skal konstrueres slektstavler. I denne slekten er det ikke påvist at tilnavnet 'bagge' har gått i arv. Olav Bagge, som 'arvet' fogdeembedet i Jemtland fra sin svigerfar, er kjent mellom 1480-årene og 1524-25, da han døde.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Johan Marius Setsaas

Klart. Det var vel i grunnen ikke deg jeg siktet til her heller.... .(Skytset gikk vel i hovedsak til de lokalhistorikere i J& H som bla tar E.Modins utsagn om Baggegården og Lasse Bagge (fra 1557)for god fisk; altså at det var ; ...en nordbagge (i 1557 !!!!) som bebodde gården, og derav dens navn !! )Enig. når det gjelder Olav Bagge, nevnt som fogd i Jemtland i hvertfall i årene -1488-1506- (DN),blir det like irrelevant å regne han til Baggene i J& H som en annen 'adelig' Bagge, Arild Bagge, nevnt som lensherre i 1495 i Jemtland (DN.II,nr.984): Ingen av disse to nevnte kan ha hatt noe som helst med Baggene i J&H å gjøre...!Begge to var der (J&H) i egenskap av embetet. I den grad sigiller er bevart fra middelalderen, kan ei heller dette våpenet ( som beskrevet over) sees å ha vært benyttet i J& H....(jmfr Norske sigiller fra middlealderen, norske slektsvåpen,verker om Danmark riges adel m.m.)Påstanden synes således å være tatt ut av løse luften... Enig der.Uavhengig av dette: Kunne ha vært interessant å få fastslått hvor de ulike 'Bagger' nevnt i regnskapsboken til Olav Engelbregtsson hørte hjemme ! Her er det flere som også nevnes i andre kilder. f.eks tidl nevnte Peder Bagge ( om det nå er samme mannen...? ).En som kanskje er enklere å spore (... Peder er et for vanlig navn...) er kanskje Thorleif Bagge.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Handeland

Litt påfyll av Bagge-Stoff: Ang dette stoffet har jeg problem med kilde ref.Trolig er noe av dette er hentet fra Vigerust sider og andre.Men kanskje til hjelp alikevel.Den første Bagge (Stamfar ?) er kanskje personen Bagge nevnt i Linkjøping rundt tiden 1270-92.Ganske håpløst å sette sammen et fornuftig slektstre da det bli lite kilder å forholde seg til.(ref : Svensk-Dip)Olav Gunnarsson Bagge kunne jeg tenkt meg litt mer opplysninger om hvis noen har ?------------------------------------------------- Asgeir Haldorsen Bagge 1310-1320 Vestfold Amund Bagge ca1325 LusterTorgils Bagge 1329 Nidaros Erik Bagge 1358 Nes, Hedemark Peter Bagge 1386 Tingvalla Alvier Bagge før 1391 gift med Gudrun - på Østlandet Bjørn Bagge 1428 Harpestad + Hålogaland Erik Bagge 1461 rådmann Øystein Bagge 1463 Bergen Arnold Bagge 1480 Nyborg --------------------------------------------------------------------------------------------------JEMT BAGGE : Oluf Nilsen Bagge 1488 d1525 riksråd, fut i Jemtland Magdalena Olafsdatter Bagge 1535-1537 Hatteberg (Rosendal) i Hardanger -------------------------------------------------------------------------------------------------JEMT BAGGE : Arild Bagge 1495 Kallundborg / fut i Jemtland -------------------------------------------------------------------------------------------------SVENSKE BAGGER : Christiern Bagge 1498 fut i Stockholm / Høvedsmann Tønsberghus 1508? Henrik Bagge 1504-1507 lensherre Bergenhus --------------------------------------------------------------------------------------------------Jon Bagge 1512 Karlsogn Jon Bagge ca 1530 Trondheim ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------DANSKE BAGGER : Stig Gassesen Bagge 1525-1530 biskop Stig Bagge 1528-1543 fut for Henrik Krummedike ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Hans Bagge 1526-1535 lagmann i Steigen i Nordland. Bosatt i Bergen Erik Bagge ca 1530 Trondheim Lars Lasse Bagge 1532 Trøndelag Mads Bagge 1547 Akershus ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Svenn Bagge 1530-1532 fut i Sogn ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Johannes Bagge 1493 student i Rostock Elavius (=Olav) Bagge 1493 fra Oslo, student i Rostock ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Oluf Bagge 1533 LoppaOluf Bagge 1567 i Steikervik-Flatvær.Christoffer Olufsen Bagge 1583 borger i BergenOluf Bagge på Nes 1587 lagmann på IslandOluf Bagge 1591 Sunnhordaland***********************************************-I Steikervik satt gamle Oluf Bagge og over sundet på Flatvær sønnen, den unge Oluf Bagge, -på Lyngøy Flatvær bodde Jon Olufsen og Oluf Olufsen, to brør eller far og sønn. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Torleif Bagge 1533-1536 Åros Halvard Bagge 1534 Reder************************************************** Knut Bagge 1536 Østrup ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Per Bagge 1537 Trondheim Peder Bagge 1538-42 Oslo? Peder Bagge 1553 på Toten Peder Bagge 1569-1591 på Holme, slottsskriver på Akershus ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Stig Skaftesen Bagge 1538-1541 væpner på Lista mm Rasmus 1550 slottsfogd på Akershus Holger Bagge 1558 fut i Ryfylke og Karmsund Bernt Bagge 1559 skipper? ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Gunnar Bagge 1563 i Oslo Gunder Bagge 1597 Trondheim --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Hans Bagge 1565 på Lista Hans Bagge 1565-66 prest ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Tomas Bagge 1570 Båhuslen? --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------b.XI s.720 Sammendrag: Henrik Monssön, Kustos i Graabrödreklosteret i Tunsberg, og hans Konvent kundgjöre, at de solgte den af Hustru Anna (Ottesdatter Kane) til Klo- steret skjænkede Gaard Husvik i St. Peders Kirkesogn i Tunsberg til Halvard Nilssön og hans Hustru Thora Laurensdatter for 100 Lod Sölv og et Stykke Nersk (Klæde).Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Tönsbergs Prestearkiv). Af 6 Seglmangler No. 4. (Tildels trykt i J. Müllers Beskr. over Tonsberg S. 31-32, jfr. m.S. 89 og sammes Beskr. over Jarlsbergs Provsti S. 28 samt ovenfor No. 59, 224,253, 280 og 409).Nummer: 629.Dato: 31 Decbr. 1535.1 Sted: Tunsberg.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom mannom them som thetta breff see edher høra sendher brodher Hendrik Monsson custos i Grabrødra klosther i Tonsbergh ok allæ conuentta brødher ther samma stadz q. gudz ok syna kwnnucth gørande ath wy wore i conuenttæ stwffwna i Grabrødhra i forde stadh om ny arss affthan anno domini mdxxxv aff ene halffwo æn aff andre halffwoHalwordh Nilssen ***********************************************************************************sældho wy tha fornempdomHalwordh ok Tora Lawrens dotther egen kona hans **********************************************med alles ware jaa och handherbonde en vor gardh somHwswyk ***************************************************************************************************hether och lygher i sancte Pedhers kirke sokn i fornempde stadh somhustrv Anna gaff for syn legher stadh och for syna foreldra syela och hustrv Ottilya henes søster samtøkthe sammagaffwor i fra Grabrødhra klosther ok wndher Halwordh och Tora och teras arwynge til æwerdelighe ægofrelssan och hemhollan for hwariom manne med allom lwthum ok lwnindom som til lygher ok legat haffuer fra forno och nyo vthan gardhz och ynnan med fiske och føglæ och alla vedestade i saadana penninghe anepmde c loth sølff goth sølff och i støkke Nærsk til ythermera visso ok saninde her om bedher jak beskedelighe men som owerwerendis vareOlaff Beyntzen borgemestare Berenth Hanssen Claws Lodwyk2 radmen och Guttorm Kalbyørnssen lagrettis man appa Hwderimath hengha tera yncegle med conuenttis och custos yncegle for thetta breff som giorth war i forde stadh dagh ok aar som fore sigher.3Tillegg: Bagpaa: Nomera 2. 1 Eller 1534, hvis Aaret er regnet fra Juledag. - tilbake 2 I Seglet staar:Klaves Lodvici. - tilbake 3 I J. Müllers Beskrivelse over Tonsberg S. 86 og 90-92 omtales et vidtlöftigt Brev af Aar 1537, indeholdende en Forligelse angaaende Gaarden Husvik mellem 'to stridige Partier' og udstedt af Lauris Mattsen, Provst i Tonsberg og Kannik i Oslo, Peder Andersen, Lagmand i Tonsberg, Erik Pedersen, Borgermester, Matz Fynbo, Byfoged, samt Klaus Lodvigsen, Bernt Hansen og Lasse Fynbo, Raadmænd sammesteds, hvilket Brev nu ikke kjendes. tilbake -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Hallvard Bagge på Reden i Valdres :b.IV s.811 Sammendrag: Halvard Bagge indmelder i Fogdens Fravær til Erkebiskop Olaf og Norges Rigsraad Omstændighederne ved Halvard Anderssöns Drab paa Erling Ivarssön. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle.Nummer: 1105.Dato: 8 Septbr. 1534. Sted: Reden.Brevtekst (fra den trykte utgaven):' Jeg Haluardt Bagghi ' **********************************************************helsszer ether werdeligom herre her Oluff arckebiscopp i Trondhiem oc menighe righens radt i Norghi met thenne myn ydmugelige helsszen at ieg war tyll kraffter vti foghetens frauerelssze at taghe proff paa retthe tinghestadt paa Reden vtj Walderissz oc laghrettismend nerwerendis anno domini mdxxxiiii wor frwedag syghermere. Togh ther proff effter Elling Yuersson hwessz siell gudt naade som Haluardt Andersson worth at schaade vforsynio erffwinghe hinssz dawde laglighe forstempde. Togh jeg ophaffs wythne som saa hetter Borrigher Andersson paa bock swor met fullum ethstaff sagdhe Kollbiørn tyll Borrigher giør well oc gack i mellum meg oc Engelbret b.IV s.812 Torlefson oc bedt me[g] wenscopp. swaredhe tha Engelbret jeg haffuer ther inthet met bedt myn fader oc ickj megh thi hand feck schaaden oc ladt meg ickj finde noghen falskheyt som thu giørde myn ffader. jtem toch jeg thaa ij andre proff som saa hetter Oluff Guligsson ocGudtbrand Haluardtssonpaa bock swor met fullum eytstaff. kam thaHaluardt lensszman***************************************************************************************gangendes som schaden giørdhe. styller ether drenghe i bruge møghet jnghen wyllj fyre paa kongens weghen. suaredhe tha Elling som faldt thet jeg haffuer giørdt i prestegarden ther fyre jeg presten for ickj konghen eller tegh. swaredhe tha Haluardt wyltu ickj fyre meg paa kongens weghen tha schaltu fyre then her. i thet sa[mi s]lo hand karllen met end kniff ther auff bleff hand dødt. jtem wende seg Elling fraa Haluardt effter hand war stungen oc om tyllEngelbret Torlefsonoc hug eth hugh tyll hanom met end karde. sagdhe thaa Engelbret hugh ickj hydt hugger thu hydt tha faar thu eth tusent duuell. ther offuer hug Engelbret tyll Elling ij hug vtj karden oc bleff ther inghen saar auff thenom. Oc gaffues the opp met alle theres proff paa beghi syder oc war thette wygh wunneth for vthen alle grestadt och lyste thet hwgg for menighe folck som ther tyll stede war at hand war schademand oc jnghen anden oc haffuer hand seth ethers nade wysszen for teghen och fredkop oc star thet tyll gud oc ethers nade om landzwyst. tyll sannighen her om bedher jeg thessze dannemend Asszlag Stede oc Haluardt Feristra henge theris ingzegelle met myt indzegelle neden for thette breff som giordt war anno vt supra. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------b.VIII s.458 Sammendrag:Björn Hallvardssön, Lagmand i Oplandene, og 5 Lagrettemænd kundgjöre, at de efter Ivar Eysteinssöns Begjæring skiftede Arven efterJon Amundssön (paa Lider) og (hans Hustru) Sigrid Arnesdatter mellem deres Sönnesön Arne Arnessön og deres Datterdatter Ingerid Gudlaugsdatter, hvorved den förste erholdt to Trediedele, den anden en Trediedel i löst og fast Gods.Kilde: Efter 2 Orig. p. Perg. m. samme Haand p. Gaarden Hersaug iRingsaker.Alle 6 Segl mangle paa begge Exemplarer. (Jfr. Dipl. Norv. III.No. 797 og Vl.No. 467 samt Brev nedenfor af 11 August 1522).Nummer: 454.Dato: 21 Oktbr. 1501. Sted: Lider.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom mannom them som thette breff seer1 eller *hyører senderByørn Haluordson lagman j Wplanden************************************************Clemeth Amundsson, Thordh Ffinson, Gwnner Erickson, Gwnner Alfson,Erick Amundson swarne,lagretthes men **********************************************thet wj warum paa Lydom j Ryngyssaker sokn, thorsdaggen nest efther, sancti Calixti dag anno dominj m djo,laglyge,thyll3 krafder aff Jwer Esteinsson ath skypthe4 then arff som thømdes efftherJon Amundsson ok Sygryd Arnesdotter, gud beggess theress syell nade, gyorde wj tha them ein winlig sone j millomJon Amundson ssænason Arne Arnesson, ok hanss dotter dotter Jngerydh Gwdløxdotterj saa matthe ath ffordArne Arnessonskall beholde, thwoo10 dyellen, en fford Jnggeridh Golexdotter,11 thrydjwngen bade j lause12 ok j ffaste ok ther med ware thye wener ok well fforlykthe,13 Ok skall then14 sone wbrytheligh holless15 ffor alth ytther mere thill tall,16 hoo denne sone, rywer svara17 saa mykyth som lagbogk watter. Tyll saning her wm hengge wj war jngsygle18 fføre thette breff som gyorth war dag ok ar som fføre seger etc. Tillegg: Bagpaa, meget yngre: Breff om Lieder. - Lier.Tillegg: Paa Seglremmerne af det ene Exemplar læses: . . . . . . . op i haren som min herre koninghen . . . . . . . . helst kommer mikkiæ och suar. . . . . . . . . þet Margrethæ wor ti . . . . . . . . ix . . Til saningh her om [heng]her [þesser goder men] sine jngcille meth mine som swa hedheEriker Ormz[søn] ***************************************************************ochSiordher . . . . . kessøn lagrettis men i Rommædal *************************************wor thætæ bref [scrifuat] aa Hornom onssd[aghen nest] . . . . . . . . . . . . ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------b.VIII s.639 Sammendrag: Thorbjörn Eyvindssön erkjender at have solgt til sin Frænde og Medeier Thorstein Alfssön 3 Öresbol Jord i söndre Strande i Viker Sogn og at have oppebaaret Betalingen. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i Danske Selskabs Saml. i danske Geheimearkiv. 1 og 3 Seglvedhænge; 2 mangler. (Se ovenfor No. 559).Nummer: 619. Dato: 21 Decbr. 1529. Sted: Mo.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Alle mendt thette breff seer eller hører lessze kennes jeg Torbiørn Ewindtssen at jegh soldhe Tosten Allssen myn eghen frende oc sammeeghe mand met meg iij oressz boll jorder i suder garden i Strande som ligger i Wighe zoghen ffrelst och hemmalth for hwerie manne fraa meg och myne arffuinghe oc vnder Tosten Allsszen och hanssz arffuinghe tyll ewyndelighe eyghe oc bekennes jegh Torbiørn Ewindtssen at haffue opboreth mynste peninghe och meste som i wort købb war. thet saa i sandighen tyll beder jeg thessze effter schreffuene mendHaluardt Bagghi *****************************************************************oc Karll Kobbmandtssen henghe therissz jnd- zeghell met mydt neden for thette breff som giordt war paa Moo sunte Tammes dagh aar m d xx. ix. Tillegg: Bagpaa: breff for Strande. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------b.IV s.811 Sammendrag: Halvard Bagge indmelder i Fogdens Fravær til Erkebiskop Olaf og Norges Rigsraad Omstændighederne ved Halvard Anderssöns Drab paa Erling Ivarssön.Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Seglene mangle. Nummer: 1105. Dato: 8 Septbr. 1534. Sted: Reden.Brevtekst (fra den trykte utgaven): JegHaluardt Bagghi *****************************************************************helsszer ether werdeligom herre her Oluff arckebiscopp i Trondhiem oc menighe righens radt i Norghi met thenne myn ydmugelige helsszen at ieg war tyll kraffter vti foghetens frauerelssze at taghe proff paaretthe tinghestadt paa Reden vtj Walderissz*******************************************oc laghrettismend nerwerendis anno domini mdxxxiiii wor frwedag syghermere. Togh ther proff effter Elling Yuersson hwessz siell gudt naade som Haluardt Andersson worth at schaade vforsynio erffwinghe hinssz dawde laglighe forstempde. Togh jeg ophaffs wythne som saa hetter Borrigher Andersson paa bock swor met fullum ethstaff sagdhe Kollbiørn tyll Borrigher giør well oc gack i mellum meg oc Engelbret b.IV s.812 Torlefson oc bedt me[g] wenscopp. swaredhe tha Engelbret jeg haffuer ther inthet met bedt myn fader oc ickj megh thi hand feck schaaden oc ladt meg ickj finde noghen falskheyt som thu giørde myn ffader. jtem toch jeg thaa ij andre proff som saa hetter Oluff Guligsson oc Gudtbrand Haluardtsson paa bock swor met fullum eytstaff. kam tha Haluardt lensszman gangendes som schaden giørdhe. styller ether drenghe i bruge møghet jnghen wyllj fyre paa kongens weghen. suaredhe tha Elling som faldt thet jeg haffuer giørdt i prestegarden ther fyre jeg presten for ickj konghen eller tegh. swaredhe tha Haluardt wyltu ickj fyre meg paa kongens weghen tha schaltu fyre then her. i thet sa[mi s]lo hand karllen met end kniff ther auff bleff hand dødt. jtem wende seg Elling fraa Haluardt effter hand war stungen oc om tyll Engelbret Torlefson oc hug eth hugh tyll hanom met end karde. sagdhe thaa En- gelbret hugh ickj hydt hugger thu hydt tha faar thu eth tusent duuell. ther offuer hug Engelbret tyll Elling ij hug vtj karden oc bleff ther inghen saar auff thenom. Oc gaffues the opp met alle theres proff paa beghi syder oc war thette wygh wunneth for vthen alle grestadt och lyste thet hwgg for menighe folck som ther tyll stede war at hand war schademand oc jnghen anden oc haffuer hand seth ethers nade wysszen for teghen och fredkop oc star thet tyll gud oc ethers nade om landzwyst. tyll sannighen her om bedher jeg thessze dannemend Asszlag Stede oc Haluardt Feristra henge theris ingzegelle met myt indzegelle neden for thette breff som giordt war anno vt supra. ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------b.XII s.19 Sammendrag: Tre Mænd kundgjöre, at Brödrene Halvard og Thord Baardssönner 25 Juni 1462 fremförte to Vidner for, at (deres Fader) Baard Amundssön overlod Thorleif Eysteinssön paa hans Begjæring et Lövhug söndenfor Tunet paa Sundheim i Ulnes Sogn i Valdres, af hvis nedre Del 6 Löbsbol og af hvis övre Del 8 vare de nævnte Brödres gamle Odel. Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv (fra Valders, 1881). Alle 3 Segl mangle.(Jfr. Dipl. Norv. VIII No. 429).Nummer: 231.Dato: 28 Februar [1463]. Sted: [Valdres].Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollum mannum þem sæm þetta bref sæa æder h¿yra sæn- der Magnus Nicholasson Arne Rolandsson ok Nichulas Grægorsson q. gudz ok sinæ kunnicht g¿rande at a frædagen nestan æfter sancte Johannes dagh anno dominj mo cdo lxii warum a Syndæi- mæ j Wlnæs kirkiu sokn a Waldræssæ j jærdhar ganggo mæder wars nadhix herra konungs wmbozmannæ ok margum adrum godum manum ner wærandum sagum ok h¿rdum a atHaluarder ok Þorder Baardsynir læto gangha þer skilrik witnæ *****************************Olafuær Þorstenssonær a (bok) swor mæder fullum æistaf at han gæk sunnan af stæine- num mæderÞorlæifuæ ¿ystæinssyny okBardhæ Amundsyny *************************************************************ok h¿®dhæ a at Þorlæifuer bath Bardh lena sæær lauf hogh wp fra þæira slettonæ sæm liggær wp fra dammenom fyri sunnan þuuone sæm hær wattar j þæsso brefue som hær ær mæder fæst1 ok þen dande man wittnadhæGæster Þorgæirssonsom fyr þiæntæ Þorlæiuæ ok sidan budhæ a samaræ jordh sæm Barder attæ ok lauf b.XII s.196 hoggæt lentæ ok hafdhæ þet Olafuer j æidhæ sinom at Barder le(n)tte Þorlæiuæ lauf hogstæn ok liggær þen lauf haugher j mil- lum fyrnæmdræ br¿dhræ akær ok ængh ok annæ ær ok vi laupa booll j nædræ *Symdæim ok viii j ¿fra Syndæm gamalt odhall fyrnæmdræ br¿dræ Halwardz ok Þordz ok gæn lighæ tæighar huar wm annan j þæssum jordum til sannind hær wm sættum war jn- sigli firir þetta bref ær giort war manadagen æfter lauparsmesso dagh 1 Mangler nu. tilbake -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------b.II s.715 Sammendrag: Asbjörn Ivarssön stadfæster et ældre Salg til Finkel Sigurdssön af 15 Löbs- bol i Gaarden Unestad i Volbu Sogn i Valdres, hvorfor han fik Beta- ling af Sönnen Nils Finkelssön.Kilde: Efter Orig. p. Perg. hos Capt. Munthe paa Kroken. Seglet mangler.Nummer: 972.Dato: 11 Novbr. 1492. Sted: [Valdres.]Brevtekst (fra den trykte utgaven): Ollom monnom them som thetta breff see eller høræ kænnis b.II s.716 jak Essbiorn Jwarson q. g. och sina kungørandis med thetta breff athjak samthykker med Nielss Finkelson thet sama kowp som jak haffdhe kowpslaghidh med hanss fadher the førendhe Finkel Sigwrdhson tha haffdhe jak solth honom xv loup bool jordher j Vnasstadhom i Valwbo kirkia sokn frælsth och hemalth och okæralowsth fra hwario manna med lwthanom och lvndanom som til the sama xv loup bol ligher eller lighædh haffwer fra fonna och nya vthan gardhz och innan med myn eghen quinna jaa geffwa och samtykkia ffraan mik och mynom erffwin- giom och vndher forde Nielss Finkelson til æwerdeligha ægha och kæn- nis jak thess forde Esbiorn Jwarson ath jak haffwer opboret førsth(a) peningha och yztha och alth som millam vorth kowp kom som mik fwl vel othnødhe och v kørlagha j offwer gouo iiii lodh skedhe och i korlaghs ketil. til meer sannindhe her om bidher iak thessa dande men hengia sina incigle med mynom Haldoor Anfinson Amundh Thorsthen- son och Halwardher Vidherson laghrettis men a Valdress som sogho och hørde vorth skilordh och handhbandh. scriptum anno domini mcd- nonogesimo iio ipsa die Martini episcopi et confessoris. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------b.VII s.791 Sammendrag: Svein Hallvardssön erkjender at have solgt til Geirmund Hallvardssön en Jordepart i Vaa i Raudlands Sogn for 12 Kjörlag og have faaet Betalingen. Kilde: Efter Orig. p. Pergament i Sognepr. S. O. Wolffs Samling. Begge Segl mangle. Nummer: 739.Dato: 14 April 1540. Sted: Vinje.Brevtekst (fra den trykte utgaven): Allum mandwm them som thette breff ser eller hør(er) kendis iegSwend Halworsonfor gwd och dannæmend santh ath væræ ath ieg soldheGermwnd Halworsonen iordæ parth som hedher Ore . . ld som lygher y Vaa y Rodelands song for xii kørlag ii fra megh och myne aruinghe och efterkommyndis och vnder Germwnd Halworson och hans arwynge och efther kommyndis liffwyndis och dødæ och . . . . de forde Germwnd Halworson forræ meg mesthæ penyngh och mynsthæ som y koff ocker kom. Thyll meræ vyssen och sandyng her om tha bedher ieg Swend Haluorson forde dissæ sornæ lagretis mend som saa hedher Torbørnd Torson och [Nilss1 Anwndson ath the heng(e) synæ insellæ her nedhen fforræ som gyorth var paa Veniæ Tiburcij et Val(e)- riani dag anno dominj md xl. 1 Utydeligt over Linien; kunde maaske ogsaa læses: Monss. tilbake -------------------------------------------------b.XXI s.613 Sammendrag: 2 svorne lagrettemenn på Tinn vitner at Torstein Aslaksson gav Sveinke Torsteinsson 4 alner klede i odelsløsning for Vålun. Videre erkjenner Hallvard Nilsson å ha mottatt en halvpundskjel av Torstein Aslaksson for Vålun.Kilde: Original på pergament (del av et håndskriftblad med utradert tekst) iRiksarkivet. Huller til 2 seglremmer. Rem nr. 2 henger ved.Nummer: 814.Dato: 1535. Sted: [Tinn.]Brevtekst (fra den trykte utgaven): Allom mannom them som thethe breff see eller høræ bekennes iegh torstin arnæson oc asslæ ellingsson svo®næ lavretes menn aa tindh Q. g. oc sinæ, gørom viterlich meth thethe vorth oppenæ breff ath vi sogæ oc hørdhæ aa ia oc handhærbandh ath torstin asslagson gaff svienkæ torstinson iiii alnæ klæde i odals løs[en] for volon oc skal han1 haffvæ theth fri oc frelst for allæ vlagæ aaga(n)gæ. tha kennes iegh halvordh nilson ath hafvæ opborith i half pvns kieltil aff torstin asslagson [til t]als løsth for volon fri oc frelst for h[veri]e man[d]. the ytter meræ vesen trikæ vi vorth [jnsig]læ for thethe breff som giorth (var) ano dni m d xxx vTillegg: Bakpå a) Fra 18. h.å.(?): Normann No 11: S. Schønings Boe. b. Med Thorkelins hånd: Christiansandstift Bradbergs Amt Øvre Tellemark Tindsogn GHArchivet1 Tilf. ovenfor linjen. -------------------------------------------------Digitalarkivet: Manntall 1663-66 Sunnhordaland og Hardanger prosti. [52730/78]Rettar til dataene: Digitalarkivet Post 216 av 1030/4124 totalt i databasen Sidenr Amt Prestegjd Sokn År Gardslag Gard Gardskyld 216 53 Bind 20 Hardanger Læns Prousti Strandebarms Præstegield Jondals Kirke-Sogn 1666 Halffue Gaarde No 98Baggegaard 1 l 2 h1015 Opsid. Jon 0,25 l 0,125 h 1016 Opsid. 56 1017 Opsid. Lauri 0,25 l 0,125 h 1018 Opsid. Ole 0,5 l 0,25 h1 l 0,5 h 1019 Opsid. Jon 56 0,25 l 0,125 h 1020 Opsid. Lauris 0,25 l 0,125 h 1021 Opsid. Ole O, 5 l 0,25 h 1022 Sønner Biels Lars 8 1023 Sønner Iver Niels Olssønner Niels Lars Olissønner 8 1024 Sønner Iver Olssønner 20 1025 Sønner OlOlissønner 20 1026 Sønner Ole Olissønner 15 1027 Husmænd og Strandsiddere Giermund 55 -------------------------------------------------Mvh Knut

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.