Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Helge Bjerkevoll

[#13253] M&R, Jens Skriver

Recommended Posts

Gjest Helge Bjerkevoll

I bygdeboka står det at han var bruker på Gjelsten 1586-c 1600. Bygdebokforfatteren påstår også at 'Jens Skriver' måtte være skriver (sorenskriver) Men dette embetet var da ikke opprettet. Denne mannen som etter sigende hadde vært fogd og ble adelig gift må ha vært av en viss klasse. Min teori er at Skrivernavnet kommer fra Danmark, Skriver er jo et vanlig navn der. Lurer på om det finnes noe dansk arkiv om utvandrere til Norge hvor denne Skriver kan spores. Dette har en viss interesse fordi denne Jens kan være (bare gjetning) en av mine forfedre fra nabogarden, og har sett spor etter seg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Oldervoll

Sorenskrivarinstitusjonen vart oppretta i 1591.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Men Jens er skreven som Jens Skriver i 1586, og kunne vel da ikke være (soren)skriver?vh Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Skriver er ikke et rent dansk navn, men et fellesnavn på et yrke (som skriver etc) i hele Norden.Det finnes intet utvandrerregister for Danmark for denne aktuelle tiden.Skikken eller ordningen med at bøndene på tingstedene holdt seg meg egne edsvorne tingskrivere, går i enkelte tingsteder tilbake til 1560-årene, eller enda lenger tilbake. Forordningen 1591 ga for første gang en lovregulering av ordningen, samt gjorde den riksdekkende og pålagt.Vi finner et stort anntall skrivere i Norge på 1500-tallet - enkelte av dem var selv adelige. F eks Hermann skriver omkring 1520, til til og med var kongens slottshøvedsmann på Båhus slott og titulerte seg av våpen. Andre skrivere hadde naturligvis en uadelig bakgrunn. Denne Jens skriver på Gjelsten var adelig gift og hadde etterkommere - det er ok nok.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Osvald Rydjord

Er det Rekdals 'Fiksdal og Rekdal' du har? Der står det ganske utførlig om Jens Skriver Gjelsten: Barn i 1. ekteskap Hanibal Gjelsten, (Knut Jensen). Oppattgift med Magdalena Tørresdatter Kamp Randal. Magdalenas barn: Tomas Spjelkavik, Carsten Førde. Magdalenas barnebarn: Amund Tomasson Gjelsten Nakken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Til Osvald, ja F&R av O Rekdal. Og det er mye intersant stoff her. Opphavet til de barn du beskriver får vi vel ingen bekreftelser på er etterkommere etter Jens Skriver, selv om Jens-navnet ikke ser ut til å være så utbreid på våre kanter på den tida, og Hanibal Jensen kan være sønnen.Ellers så takk til Tore Vigerust om oppklarende ord om etternavnet Skriver. Så der røk nok min teori, selv om jeg mener å ha hørt om et sted Skriver/Skrivar i Danmark, og Jens vel er et typisk dansk navn og mindre utbredd blant norske bønder.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jens er mye vanligere i Danmark enn i Norge, det er jo greit nok. Men navnes finnes jo blandt våre bønder omkring i landet på 1500-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Skorpen

'Lasse scriffuere' var fut på Helgeland då tiendpengeskatten vart kravd inn i 1521 og 1522 (Sjå Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundre, b. II og III). I skattelistene hans finn vi og ein 'Swendt skriffwer' (b II s 639). Tilnamnet/yrkestittelen står med liten s, men eg veit ikkje om vi bør leggje vekt på det.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Kan Jens Skriver ha vært skriver ved Giske-godset?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Etter O.Rekdal, bygdebokforfatteren så var Jens skriver nevnt som 'før Befalingsmann over Giskegodset', samtidig oppgitt at han var Giskefogd i 1565. En annen kilde nevner han som fogd på Giske i 1570. Mesteparten av opplysningene sier OR er gjengitt etter O.Kvalsund og P.O Skaar. Det påstås også at Jens Skriver gifta seg til Giskefutstillinga med å ekta enka Magdelena Tørresdtr. fødd Kamp.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Magdalene Tørrisdatters slekt kan nå best kalles Andenes-ætten (ingen i hennes slekt er kjent under navnet Kamp).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

I følge den samme forfatter var Magdalena datter til adelsmann Tørres Kamp, sønn til væpnar Amund Tørresen Kamp av gammel Tjøttaslekt. Og Magdalena skulle i følge boka ha en sønn Thomas Spjelkavik henretta i Bergen i 1589. Tomas sin sønn Audun som Magdalena tok til seg skal i følge påstanden ha mye slekt etter seg her på våre kanter. Jeg er ingen historieskriver som kan stadfeste dettevh Helge

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Magdalenas far var sannsynligvis den Tørris eller Torger Amundsson som bodde på Igerøya 1521, og som var gift med Anngerd Torsteinsdotter (Kusse) [etterkommer til Aspa-ættene], mens Tørris bror, væpneren Peder Amundsson på Andenes, omtales i en kilde med sin slekt som 'Peder Amundsson på Andenes' slekt'. Det er derfor jeg kaller slekten for Andenes-ætten. Andenes ser ut til å ha vært viktigere enn Tjøtta. Men Peders sønner bodde korrekt nok på Tjøtta. Og Magdalene er mor til Thomas etc. (Slekten Randal.) Alle disse slektene her var adelige i Norge.Her er en liste over anbefalt litteratur om denne slekta: Litteratur: Christian Spangen: “Slekten Hudfat”, Norsk Slektshistorisk Tidsskrift [NST] XIII (1951), s. 18-39; samme forf. i Hedmark Slektshistorislags Tidsskrift; Oddvar Grønli, Ei ættetavle frå reformasjonstida, NST XIII (1952), s. 209-244 og XIV (1954), s. 345-354; Engebret Hougen, Ættesoge for Gudbrandsdalen, II, s. 145; Svein-Erik Ødegaard: Herlog Hudfat, NST XXVIII (1982), s. 237-290.I tillegg har jeg noe mere som ennå er utrykt. Blant annet fargelagte våpenskjold etc.Hilsen Tore

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Takk, Tore. Tenk at alt dette tøvet held seg. Det er trass i alt skreve mykje - og rettare - enn det t.d Rekdal gjorde i si tid. For ordens skyld: Jens skrivar på Gjelsten kan godt ha hatt barn, men det finst ikkje prov på at noken stammar fra denne fyren. Les meir om Magdalena og Giske i 'I balansepunktet - Sunnmøres eldste historie ca 800 - 1660' (Ålesund 1994).Rekdal skriv mest bare røl om Jens. Rett nok hadde Jens vore skrivar på Giske (1563 og trulig seinare med) - ombodsmann for fru Gyrvhild Fadersdatter - og alt tyder på at han heitte Jens Nilsson (og jamvel at han var lik Jens Jude som opptrådde i futen sin stad 1571, seinare virkelig fut nokre år).Jens var 'svoger' til brørne Tomas Jonson til Spjelkavik og Carsten Jonson Randall til Fyrde, og det er ikkje utenkelig at han var gift med ei søster av disse karane. Gamle Magdalena budde som enke (etter sunnmørsfuten Hans Laurensson) helst i Bergen, men ho er nemnt på Sunnmøre 1592, då ho heldt seg på Skeide i Ulstein. Magdalena kan ha vore fødd kring 1510.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Sitat fra det nemnte verket, stykket (Bjørn Jonson Dale:) 'Herremannsgods og herremannsdraumar - Giskegodset etter Fru Gørvels tid', avsnittet 'Giskefuter 1537-1651':'JENS NIELSSEN SKRIVER, giskefut seinast 1563 til 1577, då han blei avsett på grunn av kassamanko. 1563 hadde han 5 drengar og 6 tauser på Giskegard; i tillegg kanskje ein hovmann. Han var trulig gift med datra til borgarmeister Jon Tomasson i Bergen. Budde seinare på giskegarden Gjelstein i Romsdal, der han nok dreiv (trelast)handel.'No kan eg legge til: Jens skrivar er nemnt i Absalon Pederson (Beier) si dagbok ved nokre høve, m.a då adelsmannen Finn (Jonson) Teiste omkom 1570: 'Kom tidender at een aff salige Jon Teistis søner thil Krogen vdj Sogn, so ved naffn Fin, som var hoes Jens Giske skriuer oc foged, at han var vdgongen i fiellen effte fuglereide oc falt der vd fore til døde.' (12. mai 1570). Sjå vidare 27. februar 1571: 'Kom tidender at Jon Jens skriuers karl po Giske hiertstach en anden hed Tomas.' Endelig 9. april 1571: 'Kom oc tidender att Tomes Jonsson hustru Magdalenis søn paa Sundmør er stungen ihiel aff ein vdaff salig Hans Laurensons frender.' I margen: 'Det er løgen.'

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

'Det stend i bokjin`så då e det vel sant' De fleste av oss har vel en tendens til å ta det som skrevet står for gitt. Og så setter vi ukritisk opp anetavler og sier/tror at slik er det. Men etter som en blir mer interessert i sin lokale historie, ja så skjønner en at mye kanskje bare er ville drømmer og spekulasjoner. Da er det godt vi får korreks av folk som har forsket og prøvd og fått frem fakta.Bjørn Jonson Dale har gjort meg oppmerksom på at det er en skatt som heter Sunnmøres eldste historie som en må få del i. Spørsmålet til Bjørn blir da om dette verket eller deler av det kan skaffes. Utlån fra bibliotek i Ålesund blir trolig noe tungvindt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Hei, Helge. Verket er så vidt eg veit til salgs enno (utgivar Sunnmørsposten). Både Sunnmøre og Romsdal har vore så uheldige å ha ein del flinke, men alt for ukritiske lokalhistorikarar, og mykje av stoffet deira har nedfelt seg både i bygdebøker og tidsskrift. Det tar ein god del tid å rette opp att alle disse 'feila fra i går'. I staden for å 'henge ut' visse forfattarar, er det bedre å oppmode alle som nyttar slike bøker til å utvise godt skjønn og kritisk sans. Når kildene ikkje er nemnte, bør ein nesten sjå vekk fra det ein har lest. Ofte er det då tale om 'fantom' (men slike har ein fabelaktig evne til å spreie seg).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Helge Bjerkevoll

Boka er bestillt og venter spent. For andre interesserte så er det nok med et par klikk til smp.no og bestillingsliste. Prisen 295,- er heller ikke uoverkommelig i våre dager.Et lite spørsmål til Bjørn Jonson Dale angående Magdalena: Kan det ikke finnes noen sammenheng mellom den Magdalena som er enebruker på Gjelsten etter leilendingslistene 1603 og Magdalena Tørresdatter. Dette med svogrer som er beskrevet, og det at Amund med sønn Thomas (nye navn som stemmer) kommer inn som nybrottsmann på gammel Gjelstengrunn kan jo få noen og enhver til å trekke slutninger om en viss sammenheng.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Bjørn Jonson Dale

Joda, det er svært interessant at ei Magdalena var brukar på Gjelsten 1603, og i romanen 'Ved siste ramnegal' (1988) brukte eg ho, då som datter av hustru Magdalena (og som kone til Jens Nilsson). Men det var roman, ikkje historie. Namnet er sjeldent. Mykje sjeldnare, derimot, er namnet Hannibal, som Gjelstenbukta fikk namn etter på hollandske sjøkart: Hannibal Bay. Eg vil slett ikkje sjå vekk fra at Hannibal på Gjelsten (fra 1610) var son av Jens Nilsson Skriver, men eg har visst til godes å sjå Hannibal utstyrt med farsnamn (anna enn hos Rekdal). Romsdals-, og seinare sunnmørsfuten Knud Jenssen var son av ein Jens, det er så, men om dette var Jens Skriver (som Rekdal hevda)er heilt i det blå; sjøl om han dreiv trelasthandel i lag med Hannibal, treng dei ikkje å ha vore brør.Amund var eit svært vanlig namn kring 1600, og Tomas heller ikkje så sjeldent. At Amund på Nakken hadde ein son Tomas ut på 1600-tallet er såleis ikkje svært interessant i denne sammenhengen.Jens Nilsson var ombodsmann for Giskegodset 1563, og han budde då på Giskegard. Han var nok minst 25-30 år gammal på denne tida, og rimeligvis etablert familiemann. Kona hans, som kan ha vore datter av hustru Magdalena og borgarmeister Jon Tomasson i Bergen, kan ha vore fødd kring 1540. Dersom Jens og kona fikk barn, ville den førstefødde datra bli kalt Magdalena. Ei slik hypotetisk Magdalena kan vere fødd kring 1560, og såleis godt vere lik den aktuelle Magdalena vi finn på Gjelsten 1603! Men til alle som ættar fra Gjelsten: Dette er ikkje faktum - vi manglar førebels dokumentasjon, og det er slett ikkje sikkert at denne vil dukke opp noka tid.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×