Gå til innhold
Arkivverket

[#13284] Ole Evensen på Løvås i Lardal, død 1804


Gjest Per Holte Rosenkilde
 Del

Recommended Posts

Gjest Per Holte Rosenkilde

Ole ble født ca. 1734. Han bygslet Løvås fra 1776 til han døde i 1804, og hadde før det bodd på en plass under Østre Lie. Han giftet seg i 1775 med Marie Poulsdatter. Er det noen som kjenner til Oles bakgrunn (foreldre, fødested osv)?Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Dessverre kan jeg ikke hjelpe deg med Oles bakgrunn eller foreldre. Kirkebøkene for Lardal går tilbake til 1733, akkurat litt for sent for Oles dåp, som antagelig må ha vært omkring 1732, vurdert ut fra hans angitte alder ved død, 72 år. Han var forøvrig gift 2 ganger, først med Birte Torkildsdatter Horntvedt (viet 08.01.1768 i Lardal), som døde ca 1773, dernest med Marie Paulsdatter.Ole Evensen er min 3-tipp-oldefar, om vi velger å stole på at han var far til Mathis, som hans første kone Birte fødte i 1761, altså 7 år før hun ektet Ole. Bygdebokforfatteren synes å anta at så er tilfelle, men er tydeligvis usikker her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Jaja, en kan ikke vinne alle sammen. Men kanskje sjansene er bedre med naboene Ole Olsen (fc. 1738) og/eller Marte Halvorsdatter (fc. 1751) på plassen Nordre Nerli? Etter bygdeboka for skyldes Oles tilnavn Halling at han kom fra Hallingdalen, hvor mye hold det er i dette vet jeg ikke.Jeg har forøvring skjellig grunn til mistanke om at Marie Paulsdatter var datter av Paul Olsen Bårnes i Hedrum.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Mathisen

Det skulle vært interessant å vite hva du bygger på når du mener å ha skjellig grunn til å tro at Marie Paulsdatter var datter av Paul Olsen Bårnes. Kirkeboka går tilbake t.o.m. 1751, og den første jeg finner som Paul Bårnes døper er Maren, som døpes i november 1752, i overensstemmelse med hva bygdeboka opplyser. I 1751 fant jeg intet barn av Paul Bårnes, men jeg kan jo ha oversett noe. Kan Marie Paulsdatter være identisk med Maren Paulsdatter? Eller kanskje Karen er det? Hun ble iflg. bygdeboka f. ca 1751.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Per og jeg hadde ei runde på dette for snaut to år siden:Fakta er at en enkemann ved navn Ole Evensen ble gift 19/6-1775 i Hedrum prestegjeld med en pike ved navn Maren Paulsdatter. Ved trolovelsen var det vitner fra Bårnes.Det er vel liten tvil om at dette er Maren Paulsdatter fra Bårnes som ble døpt i 1752. Spørsmålet er hvorvidt ekteparet er identisk med dem på Løvås - i så fall er Marie feil for Maren, noe det meget vel kan være.Jeg tok en del notater den gangen, men det var før min private PC-revolusjon, så notatene er i ei eller annen kladdebok i en eller annen haug. Jeg kan ikke huske at jeg fant noen Bårnesfolk blant fadderne til Løvås-barna. Jeg har likevel *følelsen* av at det er de samme menneskene, uten at jeg kan gi noen videre grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg brukte med hensikt formuleringen 'skjellig grunn til mistanke', det foreligger ikke noe endelig bevis for at Marie var identisk med Maren.Men i tillegg til de argumentene Kristian kom med, så vi også noen påfallende bruksjongleringer. Det virket som om den forrige brukeren på Løvås ble flyttet til et bruk Paul var deleier av for å gi plass til Ole og Maren / Marie, og dette falt samen i tid med at de giftet seg. Så vi har i alle fall en indisierekke så langt.Per

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 år senere...
Gjest Per Holte Rosenkilde

Sju år er gått, og gåten er fortsatt uløst. Men tilgangen til data er blitt vesentlig bedre, ikke minst her på Digitalarkivet. En ny gjennomgang av saken har derfor gitt noen spor. Jeg velger å presentere dem her i håp om at det kan gi noen assosiasjoner som forhåpentligvis løser gåten.Jeg begynner med Birte Torkildsdatters uekte sønn Mathis fra 1761. Han er siden alltid kjent med patronymet Olsen, han er mye brukt som fadder i familien siden, og som vi skal se, navnet Mathis kan være brukt av andre i familien. I tillegg er en Lisbeth Evensdatter, som jeg ikke finner igjen siden, brukt som fadder i dåpen. Jeg synes indisiene for at Ole Evensen er faren bygger seg opp. Det er ikke uvanlig å se at ungen kom før ekteskapet. Likevel gifter Ole og Birte seg ikke før i 1767.Det begynner å ligne på en Arn Magnusson-historie, uten at jeg dermed vil påstå at Ole noen gang var tempelridder. Men kunne vi finne Ole i årene 1761 til 1767, kan det kanskje si noe?Ved Oles senere barnefødsler (i begge ekteskap) er det mest naboer og i noen tilfelle konas familie som utgjør fadderne - med ett unntak: Ved Christophers dåp i 1785 finnes en Mathis Evensen Lie. Jeg finner ikke Mathis igjen i 1801-folketellingen, og heller ingen dødsoppførsel på ham, så han er trolig flyttet fra bygda.Mange slektssider har ført Ole født i 1732, enda han ut fra gravferdsoppføringen burde være født i 1734. Statistisk sett er sannsynligheten for at folk er gjort eldre i gravferdsoppføringen er vesentlig større enn at de er gjort yngre. Kirkebøkene for Lardal begynner i 1733. Jeg mistenker derfor at fødselen er satt til 1732 for å forklare at Ole ikke finnes i kirkebøkene. Den andre muligheten, at Ole er født utenfor prestegjeldet, er oversett.Men finnes ikke fødslene, er konfirmasjonen en mulighet, og i Lardal er de ført langt tilbake. Jeg kastet meg også over dem. Der fant jeg nye sterke indisier på at Mathis og Ole var brødre. I 1748 ble Mathis Evensen Gietran konfirmert som nr. 11 av 17 gutter, og i 1750 ble Ole Evensen Gietran konfirmert som nr. 16 av 17. Såvidt jeg oppfatter det, ble alle konfirmanter oppført på matrikkelgård, enten de var fra gården eller husmannsfolk, og ut fra nummeret i rekken hørte nok Mathis og Ole til siste kategori. Jeg tror derfor familien må ha kommet til Lardal en gang mellom 1734 og 1748, kanskje nærmere siste årstallet.Håpet er som sagt at noen får assosiasjoner ut fra disse opplysningene, og at disse kan bringe løsningen nærmere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Jeg tar like godt med naboen Ole Olsen også. De har relativt like historier, og får etterhvert felles barnebarn. Ole Olsen er også berørt i debatt 32359, men etterlatt uløst der.I Lardalsboka omtales han som Ole Olsen Halling, men ved gjennomgang av kirkebøkene finner jeg dette navnet brukt bare en gang, ved dåpen til yngste barnet Anun i 1794. Ellers står det gjerne Løvås eller Løvåseie.Jeg har ikke funnet noen Ole Olsen konfirmert i Lardal som passer til hans antatte fødselsår 1738, men i 1750 konfirmeres en Rasmus Olsen Hemb som nummer 12 av 26. Bak navnet er oppført en kommentar, fra Hallingdalen. Dersom tilnavnet Halling virkelig antyder røtter tilbake dit, kan Rasmus være en mulig bror.28. mars 1778 holder Halvor Reiersen Surlien / Sauer i Efteløt i Sandsvær 'opphørssalg' på barneflokken sin. Den dagen troloves sønnen Håval med Marie Svendsdatter Bakke, og døtrene Kirsti med Niels Olsen og Marthe med Ole Olsen. At Ole er vår gamle venn sees lett på at den ene forloveren er Ole Evensen Løvås. Den andre er Sven Bakke, Maries far. Kan det tyde på berenset tilgang på nære venner i umiddelbar nærhet? Og som trolovelsene skjer vielsene samtidig, den 7. juni samme år.Jeg mener Niels Olsen er Niels Olsen Gulli, i alle fall er Kirsti Halvorsdatter Golie fadder for Ole og Marthes førstefødte datter Anne Cathrine. Jeg ville være takknemlig om noen med Sandsværbøkene i hylla kunne verifisere dette.Som sagt, Ole kan ha kommet fra Hallingdalen, og dermed representere nåla i et helt dalføre. Men Halling er også brukt som slektsnavn, blant annet har jeg slumpet til å treffe på en Ole XXXsen Halling i Kongsberg - dersom langtidsminnet mitt holder sånn noenlunde, skal XXX være Peder, men jeg gir ingen garantier. For å spekulere litt, personen i Kongsberg var i en passende alder til å få barn rundt 1738, så en tenkelig mulighet kan være at Ole var en uekte sønn av vedkommende - eller en helt annen med samme slektsnavn. Som politietterforskerne sier når de står uten spor: Her må vi gå ut bredt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Per Holte Rosenkilde

Ett skritt videre.Jeg har funnet Ole Evensens far. Det ble skiftet etter Even Kittelsen på Kyllingsten under Askim i Lardal 27 2 1771. Skriveren var så vennlig å liste opp ikke bare hvor gamle barna var, men også hvor de bodde. Og arving nr. 1 var Ole Evensen, 36 år, gift og bosatt under gården Lie i Svarstad. Det er bare å si takk for serveringen.Han var oppført med fire søstre, Ingeborg 38, Anne 25, Lisbeth 24 og Maren 20. Dette kan tyde på at kona, Karen Olsdatter, bare var mor til de tre yngste, mens Ingebor og Ole, og muligens den Mathis som er nevnt i innlegg (8), er fra et tidligere kull. Men det er ikke umulig at hun var mor til de to eldste også.Så kommer det uunngåelige spørsmålet, hvem var Even Kittelsen? Jeg er ikke noe nærmere i løpet av de minutten somer gått siden jeg leste skiftet i alle fall - de skiftet skriver midt under oppføringen, så utlodningen krever en ekspert på hieroglyffer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Dette viser hvor nyttige skifter er :)Dersom Mattis Evensen var fadder i 1785, kan han ikke være sønn av Even Kittelsen og bror av Ole Evensen. Da burde han vært arving i 1771.Det er opplyst at barna var sammenavlede. Det trenger likevel ikke være riktig (siden det ikke har betydning for arven), men du bør da ta utgangspunkt i at Kari Olsdatter var mor til samtlige barn. 18 års aldersforskjell er tross alt ikke uvanlig, og når det er et hopp fra Ole (36 år) til Anne (25 år), kan det være at barna i mellom døde små.Så vidt jeg kan se, er det ingen opplysninger av særskilt genealogisk verdi etter skiftet av skriver.Kittel-navnet tilsier at familien har sitt opphav lenger oppe i dalføret. Mitt råtips er Flesberg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Holte Rosenkilde

Vi vet strengt tatt ikke om Ole Evensen som ble konfirmert i Lardal i 1750, var Ole Evensen Lieeie/Løvås. Men ja, dersom det var samme person kan ikke Mathis være en bror. Derimot er det trolig fadderen Lisbeth Evensen søsteren hans. Uansett har Ole Evensen Gjetrang vært en veldig nyttig 'hjelpestørrelse' på veien til å finne Even.Jeg er enig i at Even kom fra lenger opp i dalføret. Magefølelsen min fire timer etter oppdagelsen er ikke Flesberg, men Nore.Dersom avstanden er så lang, er det ikke umulig at Even har dradd nedover rundt 1735, og at Karen kom ca. ti år senere, og at dette kan forklare luken i barneflokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.