[#13300] Russisk flåtebesøk i Bergen i 1924

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Medio juli 1924 ankom to russiske krigsskip til Bergen. Besøket ble omfattet med blandet interesse fra nordmenns side; det var jo ikke så lenge siden den bolsjevikiske revolusjonen hadde funnet sted, og slikt kunne jo være smittsomt… Således hadde Bergens Arbeiderblad 02.08.1924 en reportasje med tittelen «Spioneri og russerfrykt» hvor det berettes om at noen blant det russiske mannskapet hadde vist (litt for stor) interesse for et lokomotiv(!) og at dette forholdet var blitt rapportert til politibetjent Uglehus som laget en rapport om saken til distriktsjefen for statsbanene i Bergen.La dette være bakgrunnen for følgende forespørsel:Jeg regner med at både offiserer og mannskap på de to båtene måtte oppgi navn etc. til norske myndigheter. Hvor kan disse opplysningene være lagret?Samtidig med dette flåtebesøket ble det sjøsatt en lastedamper som var bygget på «Laksevaag maskin- og jernskibsbyggeri» for et nystartet norsk-russisk dampskipsselskap. Båten ble gitt det russiske navnet Vaga, så man kan vel formode at den ville få russisk mannskap, kanskje sågar folk som var kommet i ens ærend til Bergen for å bringe båten “hjem”.Dermed står vi kanskje overfor enda flere navn på russere som denne sommeren for snart 80 år siden ble registrert av myndighetene i Bergen.

[Gjest Jan Oldervoll]

Eg ville kanskje ikkje tru at dei er registrerte nokon stad. Men det er det nok ein arkivar som kan svara betre på enn meg.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Man har nok ikke regnet besøkende sjøfolk som personer som skulle melde seg for fremmedpolitiet i Bergen. Materiale er bevart fra 1916 av, og spesielt under første verdenskrigs siste fase var man ivrige etter å registrere fremmede lands borgere. Men jeg kan ikke se at man har umaket seg med sjøfolkene i 1924.

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Jeg hadde håpet at de spesielle omstendighetene rundt besøket ville avstedkomme en viss nysgjerrighet fra norske myndigheters side. At “besøkende sjøfolk skulle melde seg for fremmedpolitiet i Bergen”, ville jeg finne merkelig. Men her dreier det seg tross alt om to bolsjevikiske krigsskip! Ville ikke da fremmedpolitiet selv melde seg på broen? —eventuelt med identitetspapirer som de allerede hadde mottatt i forkant av besøket? Og hva med Uglehus-rapporten? Kan den, hvis den finnes, i det minste oppgi navnene på de to krigsskipene?En fetter av min farfar var muligens en av kapteinene. Han døde ca 20 år senere under beleiringen av Leningrad.

[Gjest Morten P. Mortensen]

Det eneste stedet jeg kan tenke meg dette er registrert er i arkivet efter Det Bergenske D/S. Jeg har diskutert temaet med skipsfarthistorrikkerne Dag Bakka jr og Erik Bergman. Dette efter følgende kommentar mottatt:VAGA. Jo dette skipet var bygget for Bergenskes samarbeid med russerne med tilsammen 8 skip. Se ellers i bergenske-boken. Jeg mener fra annet hold at det russiske flåtebesøk i Bergen sommeren 1924 var det første utenrikstokt til den sovjetiske marine. Det var jo midt oppe i en svært spent og politisk polarisert situasjon, hvor flere av byens ledende kommunister ble invitert ombord til 'oppbyggelse'. Ellers er det vel med pressen dengang som nå - overdrivelser. sitat sluttMvh Morten P. Mortensen

[Gjest Bjørn Davidsen]

Så vidt eg veit finst det ikkje lenger noko arkiv etter Det Bergenske frå før krigen. Det blåste bort i eksplosjonsulukka 20. april 1944.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Alle dei åtte skipa vart registrerte i Bergen og drivne derifrå. I boka om BDS av Keilhau (1951) finn eg ikkje noko nemd om at dei hadde russisk mannskap. I 1928 vart samarbeidet oppløyst (utan at eg har lese meg til kvifor). Men på side 585 i boka er dette nemd tillike med at skipa vart delt mellom norske og russiske interessar etter lutdraging. 'Vaga' var mellom dei som vart verande norske. Det sigla under 2. v.k. i 'heimeflåta' og vart torpedert av eit fly utanfor Homborsund 13. januar 1945. Tap: 5 norske mannskap. Lenke

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Takk for interessante bidrag! —og beklager sen tilbakemelding.Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at kilden for min forespørsel er å finne i Martin Nag: «Kollontaj i Norge», Solum Forlag, Oslo 1981. Mme Kollontaj var en nær venninne av min farmor, et forhold som Martin Nag også har undersøkt nærmere — dessverre uten særlig utdypingsmuligheter; tyskerne foretok tidlig på morgenen den 18. mai 1942 en razzia på Rosenhoff i Oslo og kjørte bort rubbel og bit av det leilighet og urmakerverksted til mine besteforeldre inneholdt.Dermed forsvant også endel brev og dokumenter som i ettertid nok kunne ha vært interessant lesning. Min farmor var kurer for Lenin mens denne bodde i Sveits. Min farfars farfar og morfar var født i Bergen, men emigrerte som unge menn på 1840-tallet til St. Petersburg og kom aldri tilbake. Å drive slektsgransking med aner og haugevis av x-menninger fra det kosmopolitiske St. Petersburg og senere det genealogifiendtlige Leningrad, for ikke å snakke om det kaotiske nye St. Petersburg, har vist seg å by på store vanskeligheter.Håpet om at en slektning som i egenskap av kaptein notorisk var i Bergen en gang på 1920-tallet skulle kunne identifiseres, lykkes altså tilsynelatende ikke.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Først no ser eg at noko i ditt første innlegg må vere feil. Du referer til ein artikkel i Bergens Arbeiderblad i 1924. Men på det tidspunkt var ikkje den avisa skipa. Den kom først ut i 1927 (feira 75 års-jubel i fjor). Så det må ha vore i ei anna avis artikkelen stod, anten Bergens Tidende, Arbeidet eller ...?; eg har ikkje alle avisnamna på den tida i hovudet.Men sidan Arbeidet var kommunistavis, kan det jo hende dei skreiv meir enn dei andre om denne vitjinga. Alle avisene er filma og kan fjernlånast frå NB i Rana.

[Gjest Terje Hatvik]

På den tida var det òg ei avis i Bergen med namnet 'Bergens Aftenblad'. Trur det var ei Høgre-avis (Bergens Tidende var på den tida eit uavhengig organ for Venstre, Morgenbladet for Frisinnede Venstre, og Bergens Arbeiderblad sjølvsagt for Arbeidarpartiet.)Elles så var vel 'Gula Tidend' høgst oppegåande på den tida, men då med evt. artiklar om russiske hamnebesøk i nynorsk språkdrakt.Terje

[Gjest Egil Thee Danielsen]

Følgende er sitat fra s. 123 i nevnte bok av Martin Nag:Onsdag 16. juli dro Kollontaj med natt-toget fra Bergen tilbake til Kristiania. Avreisen fikk et etterspill: Wilhelm Friman Paasche anmeldte til politiet noen russiske matroser, som fulgte Kollontaj på stasjonen, — de hadde vist en mistenkelig stor interesse for lokomotivet! Lokomotiv-føreren selv, Robert Lund, skrev i et innlegg i Bergens Arbeiderblad (2.8.24), — «Spioneri og russerfrykt» — bl.a.:«Under det russiske flaatebesøk i Bergen var […] en del av de russiske mandskaper nede paa stasjonen. Disse optraadte der som ellers meget høflig. Flere av mandskaperne hadde stor interesse av lokomotivet og jeg fant som lokomotivfører at maatte optræ høflig og imøtekommende baade av hensyn til vaart land og min stand. Nu er det jo saa at naar en spissborger ser en russer, saa er det som at hænge op en rød klut for øinene paa en sint okse. […]»Nags idiosynkratiske tegnsetting er bevart.Jeg har selv mange anekdoter fra min fars oppvekst på Rosenhoff. Det var ingen spøk å være russer i Norge på den tiden. “Russerspire” var et vanlig skjellsord. Om man bare hadde begrenset seg til det!… Ironisk nok var jo min farfars familie opprinnelig fra Bergen, men hva hjalp det? Forståelse av egen slekt har ført til at jeg har utviklet en litt annen forståelse av såkalt “rasisme” enn det man vanligvis legger i ordet. Det er nok ikke i “rasen” at hunden ligger begravet, for å si det slik.Hva angår avissitatet, så får man kaste ballen over til Martin Nag. Jeg håper han stadig er blant oss!

[Gjest Bjørn Davidsen]

Vi treng ikkje Martin Nag til å løyse problemet eg tok opp; han får nemleg rett! Der fantes faktisk ei avis, det må vel ha vore ei vekeavis, med namnet Bergens Arbeiderblad eit halvår i 1924, utgjeve av Arbeiderpartiet.Fyrste nummer kom 11. april 1924 og nr. 24 og siste kom ut 11. oktober 1924. Redaktør av dei fyrste ti nummer var ein Lars Aasen, medan M. Lid redigerte resten. (Kjelde: 'Norske aviser')M. Lid må vere Mons Lid som seinare vart både stortingsmann og fylkesmann. Han var dessutan med på å føre Bergens Social-Demokrat (1922-27) vidare (i 1927) under namnet Bergens Arbeiderblad (no BA).