Gå til innhold
Arkivverket

[#13379] Øyu fra Kleveland i Finsland, Vest-Agder


Gjest Knut Fjogstad
 Del

Recommended Posts

Gjest Knut Fjogstad

Fra Finslandsboken s. 508 hentes bla. følgende: ' Kring femtan femti (1550) sat her på garden den fyrste namngjetne ættefaren. Han heite Gisle - var lagrettsmann og son til Øyu frå Kleveland'. 'Gisle Øyuson er nemd som lagrettemann i eit diplom fra 17.mai 1555 sammen med presten i Bjelland, Mathias Lagesen.' 'Denne Gisle er ættefar til slekten både på nedre og øvre Kleveland og han budde på nedre Kleveland'.På s.507 under nedre Kleveland står bla. to sagn: 'Eit sagn seier at ruddkallen var ein træl, som hette Laur. Han blei hauglagd på 'Laurækra', litt nord for 'Laua' og uthustomta. Haugen blei utjamna kring 1820 og er ikkje synleg lenger. Dei gamle fra Kleveland som fortalte sagnet, la gjerne til: Laur er ikkje stamfar til vår slekt'.Et annet sagn: 'Ein som heitte Gisle fra nedre Kleveland og Fjeldskårmannen var usamde om byttet mellom gardane. Dei avtalte difor at dei skulle dra med buskapen samstundes om morgenen, og der dei møttes skulle byttet vera. Fjeldskårmannen tok for tidlig ut, og rakk heilt til Lonestemmen, nokre hundrad meter vest for øvre Kleveland. Det blei usemje og trette og Gisle blei drepen der. Staden heter Gislefallet, og her ligg Gisle hauglagt under ein stor steinhaug, 7-8 meter i tverrmål og 60-70 cm høg. Steinhaugen er en realitet.'Da det ikke har lyktes å finne andre kilder til det ovennevnte, f.eks. tidsangivelser, ville det vært givende hvorvidt noen kjente til hvor Øyu kom ifra? Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Jeg kan dessverre ikke hjelpe deg med hvor Øyo kom fra, men jeg har et spørsmål som kanskje du eller andre kan svare på:I Hvem var Hvem på Agdergårdene av 25/1 1962 nr. 181 står det følgende:'Saga om stortingsmann Ole Olsen Fidje f. 1780, og hans forfedre er en del av soga om det gamle Agder. Der er fortalt om folket hans i mange skrifter og seinest i Finslandsboka. Han har sine dypeste ætterøtter i Finslands jord. Gisle Øyuson Kleveland er blant hans stamfedre. Sistnevnte omtales som lagrettemann i et diplom fra 17. mai 1555. Også i 1561 var Gisle med som skjønnsmann under grensegang mellom Grindland og Hageland.'I artikkel nr. 199 av 29/4 1962 under overskriften Kjente bygdefolk er omtalt Ole O. Øvland og Ole O. Fidje: 'Begge disse er født i Finsland - er begge ætlinger etter Bisterskjegg på Kleveland.' Ole Olsen Fidjes kone Torborg Torjesdatter, Fjeldskå® er etterkommer av Gisle Øyuson og Rasmus Bisterskjegg, men hvem av Bisterskjeggs 7 barn er det som er stamfaren/moren til stortingsmann og min tipp-tippoldefar Ole olsen? Er det noen som kan hjelpe meg med de leddene som mangler?Hilsen Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Av Rasmus (Bisterskjegg) Gisleson's 7 nevnte barn er Ingeborg Rasmusdtr. nevnt som nr. 6 i rekken. Hun ble g.m. Endre Torgrimson Fjeldskår. Finslandsboken s. 166-168 og 509 angir videre enkelt den manglende rekkefølge du etterspør. Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Hei Knut.Takk for opplysningene om Ole Stortingsmann. Jeg har hatt dataproblemer og det var først i går at jeg fikk kommet meg på biblioteket for å låne Finslandsboka. Jeg fikk dessverre ikke låne boka for det var noen som hadde stjålet den til utlån.Jeg kopierte de sidene du nevnte, men jeg har fremdeles problemer med å finne de manglende leddene. Anene til Oles kone Torborg er lett å finne, men det kan være at den følgende listen jeg har fått tilsendt ikke er riktig. Ole Olsen f. 1780 var sønn av Ola Thomassen, Leipsland og Berte Ånensdatter. Videre bakover: Thomas Billistson 1698 gm Asgjerd Jørgensdatter, Spjote - Billist Thomassen, Øvland d 1712 gm Berte Ånensdatter, Leipsland d 1720- Thomas Andersen 1602, Øvland. Takknemlig for litt hjelp. Hilsen Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Klevelandsgrenen, hvorav dine etterspurte, har jeg ikke kontrollregistrert ferdig enda. I løpet av kommende uke vil jeg tilbakemelde med en nr. oversikt over nettopp hernevnte gren. Muligens, hvis Kristian Fjeldsgård leser dette, at han tilsvarer raskere. Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Joda Knut, jeg prøver å følge med innimellom.Når det gjelder Stortingsmann Ole Olsen Fidje har jeg ikke noe (Fidje i Lyngdal?)Når det gjelder Øyu(lf)/Gisle-ætta må man faktisk til Bjellandsboka for å finne noe vettugt, uten at det dermed er sagt at det vil holde vann i alle sammenhenger.Etter Erik Torp slektsrekka slik:1 Helge Øyusson n.13.5.1428, jeg har også funnet ham 24.6.1414, Valle og 1430 Bjelland. Født 10-15 år før ca. 1395 som Torp antyder2 Øyu Helgesen uten noen henvisning. Jeg har funnet ham som lagrettemann 6.10.1488 i Holum, saken om Ytre Ågedal.f.ca 1425? eller noe tidligere.3. Gisle Øyusson f. ca 1460, lagrettemann 15114 Øyu Gislesson f. ca. 14905. Gisle Øyusson ca. 1520, lagrettemann 17.5.1551, 61-67 og som jeg har funnet også 'Gissle eivsson' n. ca. 1550. Gift med Asbor Toresdotter enke på Bjerland 1618 og nevnt på Kleveland 1618-20. Jeg har ikke funnet belegd for at hun er en Toresdatter, og hun er så lang jeg kan finne ut ikke av ætta på Foss/Skofteland fordi da har hun en sønn Øyu som i 1594 skatter på Bjerland, altså født senest 1574 Asbor Toresdotter av Skofteland/Foss-ætta har en sønn med Laurits Ertseid (Sør-Audnedal) Olaf, f. ca. 1602 og Laurits sitter med sin kones gods i 1617-18. Dette godset finner man ikke hos arvinger på Bjerland/KlevelandSå følger noen etter Erik Torp:6. Øyu Gislesson Nedre Kleveland, f. 1560-70, n. 1594 og 1599 i odelsak om sin kones Ingeborg Hellufsdotter (Loland?)'s påståtte odelsgods i Loland7 Gisle Øyulfsson hadde odelsskatt i 1627, må antas født rundt 1595-1640, gm Steivor8. Rasmus 'Bistersjegg' Gislesson Nedre Kleveland ca. 1625-1703, gm Todne Kristensdotter Mesel i Finsland. 7 barnNå finnes det også andre av denne slekta, uten at man kan si noe om sammenhengen.Det får foreløpig være nok.Ole Olsen må ettersøkes ved å gå gjennom de opplysninger siom finnes om Rasmus's 7 barn8 Rasmus

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Storaker

Var det ein smed-tradisjon på Kleveland?Eg har ei linje som går til Øyu Gislesen (1680-1735), f. på Fossestøl, som blei oldermann i smedlauget i Kristiansand, og blei gift med Anne Katrine Andersdatter Berg, også av smed-slekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Til EllenDu nevner Billist Thommasson Øvland d. 1712 med sønn.Billist antar jeg er det samme som Belest, navnet behandlet av Asgaut Steinnes i Ætt og Heim 1959: Belest-namnet i Sokndal og på Finnøy.Videre har vi Belost Homme i 1618, odelsmanntallet.Jeg har ikke sett noe på dette, men det skulle forundre meg stort om det ikke er en forbindelse til dine Billister.Til Harald:Jeg har ikke funnet noen smedtradisjon på Kleveland, det sim finnes er sagbruk-bekkesag som det var tvist om lovligheten av

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Ellen:Jeg vil ikke makte og sette opp en nr. oversikt som nevnt. Etter hva jeg ser er den svært vanskelig å finne ut av. Imidlertid er den delen av rekken du har nevnt riktig, jmf. Finslands- og Ivelandsboken.Først av alt - Ole Olsen (sønn av Ola Thommassen Leipsland og Berte Ånensdtr. Grindland)har navnet Fidje etter Berte's 2. ekteskap med Osmund Bentson Fidje.Ola Thommassen Leipsland var 1.g.m. Gunvor Andersdtr. Eftestad - ingen barn. Ola's mor Asgjerd Jørgensdtr. Spjote (Iveland) har ikke kjent kobling til 'Bisterskjegg'.Således må eventuell påviselig kobling enten være gjennom Berte Ånensdtr. Grindland eller Thomas Billistson Øvland og en av dennes foreldre, dvs. Billist Thommassen Øvland eller Berte Ånensdtr. Leipsland. Jeg vil anta at når du fingransker bla. Finslandsboken vil det kanskje gi deg svaret.Kristian:Mange takk for de gode etterspurte opplysninger.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Hei Knut og KristianTakk for opplysningene.Ole Olsen stortingsmann bodde på Vestre Fidje i Greipstad. Siden det er Myrre som antyder at Ole stortingsmann var etterkommer av Bistersjegg, tror jeg svaret kan finnes i hans artikler i Fevennen. Jeg mangler siste delen av Hvem var hvem på Agdergårdene nr. 181 av 25/1 1962 om V. Fidje.Det er en ætteliste fra Gisle Øyuson og slutter med gen. 5 Ingeborg Rasmusdatter også er resten borte. Er det noen som har resten av denne artikkelen?Myrre har også skrevet om Ole stortingsmann i art. nr. 4. Er det noen som har den?At Berte Ånensdatter var fra Grindland, var en nyttig opplysning.Jerg regner med at det finnes en bygdebok fra Greipstad, og får ta meg en tur på biblioteket igjen og studere Finslandsboka en gang til.Kristian Det var en interessant liste du kom med. Jeg har fått en liste som begynner med din nr. 5: Gisle Øyusson gm Aslurg Torsdatter Mannflå, nr. 7 Gisle Øyulfsson gm Steinvor Klevenland. Jeg har ikke sjekket noe av dette.Hilsen Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

EllenDet finnes en Asborg Toresdotter og en Gunder Skofteland/Manflå barn av Tore Tollefsson Skofteland og nevnt i skiftet etter Tore 29.10.1600 som hans barn i første ekteskap (med en Gunder Langsdotter????)Asborg er også nevnt i en odelssak 1739 om Solberg, om jeg ikke husker feil. Der opplyses det at hun hadde vært Laurits Ertseid kvinne med to barn, Olaf 61 år i 1665 og Gunhild.Laurits sitter med sin kvinnes gods ifølge Jordboka til Lista Len ca. 1617-18. Skyllingstad 3 huder og Solberg i Bjerlandss manntall 1/2 hud, den samme som omtales i 1739(?)I 1617-18 har vi også enken på Bjerland som eier i Bjerland, Apaasæ, Midbø og Kolland. Hun er også nevnt på Kleveland i 1620-21 uten at jeg har fått sjekket om det er noe farsnavn med i bildet.Øyu (Gislesson) Nedre Kleveland som i 1599 er gift med Ingeborg Hellufsdotter med påstått odel i Loland og nevnt på Bjerland i 1594 må derfor av kronologiske grunner være sønn til Asbor og dermed vel også Gisle Øyusson nevnt en del ganger etter 1550.Siden Øyu er nevnt i 1594 må han være født senest 1574 og det virker lite rimelig at Asbor har en sønn født før 1574 og en født omkring 1604, selv om det ikke er helt umulig. Det som er utenkelig er folket på Solberg eller Ertseid oppgir Laurits Ertseid til å sitte på sin kones gods, mens nabogårder nevner enken på Bjerland som er i nabolaget til Solberg.Det er bare en mulig konklusjon: Din Aslurg/Asborg Torsdotter som riktig har forbindelse til Manflå siden broren er Gunder Toresson Manflå og enken Asbor på Bjerland, mor til Tjøde og Øyu Gislesønner, er to forskjellige kvinner.Det arbeidet hvor forbindelsen Manflå/Bjerland kommer sterkest fram er i en artikkel av Petrus Valand: Handelsborger Willum Andersens første kone og barn.Lensmenns og prestefamiliers svogerskap mellom Rogaland og Vest-Agder for 350 år siden.(Ætt og Heim 1962 s. 120 f)Artikkelen er bra og veldokumentert. Konklusjonene er også bra med det unntak jeg nevner ovenfor. Der tar han feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Ellen:I Greipstad bygdebok bind I finner du bla. under gården Fidje Vestre Ole Olsen f.1780 sønn av Ola Thommassen Leipsland og Berte Ånensdtr. Du må som nevnt også ha Finslandsboken tilgjengelig samtidig, for å kunne sette opp anerekken. Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Kristian:Det var en meget bra info du kom med nå igjen. Klevelandsgrenene er nok noen som kommer mer i fokus etterhvert.Når det gjelder Todne Kristensdtr. Mesel i Finsland g.m. Rasmus 'Bisterskjegg' Gislesson Nedre Kleveland ca. 1625-1703, mener jeg at det for henne er satt opp en dokumentert anerekke tilbake til forbi 1400. Kjenner du til dette? Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Harald Storaker

Ein liten detalj: Ole Olsen stortingsmann, var han født 1880 eller 1883?LDS IGI (submitted) har denne barneflokken: Tomas Olsen - 1766 Finsland, Vest-Agder Aanen Olsen - 1768 Finsland, Vest-Agder Anders Olsen - 1774 Finsland, Vest-Agder Ingeborg Olsdtr - About 1776 Finsland, Vest-Agder Ola Olsen - 1780 Finsland, Vest-Agder Ola Olsen - 1783 Finsland, Vest-AgderOle Olsen på Leibsland er 18 år i FT1801. Da ville eg tru at han kanskje var født i 1883.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Harald: Det må være Ola f. i 1780. Det står ikke noe mer om ham (se under) i Finslandsboken, men han gjenfinnes på Vestre Fidje (se nederst).Fra Finslandsboken s. 83 Leipsland:Ola Tomassen g.m. Gunvor Andersdtr. overtok ca. 1750. Ola ble senere g.m. Berte Ånensdtr. Barn med Berte:Tomas f.1766 g.m. Åsa Andersdtr. Øvland. Ånen f.1768 g.m. Gunvor Berntsdtr. Anders f.1774 g.m. Susanna. Ola f.1780 Ola f.1783 g.m. Kari. Til Kr.sand. Gunvor f.1771 g.m. Tomas Torjuson. Ingeborg g.m. Anders Bårdson.Fra Greipstad Bygdebok Bind I s.401 l.p.nr. 268 Vestre Fidje: Bla. Anders og Ole Olsen Leipsland fra Finsland overtok. Anders Olsens del fikk senere l.p.nr.267 mens Ole Olsens del fikk lp.nr.268.Ole Olsen Vestre Fidje f.1780 d.1860 sønn av Ola Tomassen Leipsland i Finsland og Berte Ånensdtr. g. 1814 m. Torborg Torjesdtr. Fjeldskå f.1793 d.1874 dtr. av Torje Endresen Fjeldskå i Finsland og Ingeborg Gundersdtr.Barn: Ole f.1815 d.1895 på Vestre Fidje Berte f.1817 d.1825 Torje f.1819 d.1866 u.g. Ingeborg f.1821 d.1823 Ole f.1825 d.1874 på Vestre Fidje u.g. Endre f.1828 d.1872 Nodeland. Ingeborg f.1832 d.1852 Kristen f.1836 d.1918 på Vestre Fidje.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

KnutJeg burde føle meg beskjemmet, men Todne Kristendotters Mæssels aner har foreløpig gått meg hus forbi.Om du har noen opplysninger setter jeg pris på det, helst åpent men eventuelt privat: kristian.fjeldsgaard@chello.noNår det gjelder Øyu(lf)/Gisle-ætta og Skak-ætta (annen tråd) har jeg planlagt å legge ut et par tavler om ikke så lenge. Pga flytting om ikke så lenge og dermed ny ISP har jeg utsatt fullføring av dette. I løpet av sommeren kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Et par tilleggsopplysninger:Ovennevnte odelssak om Solberg var i 1730 og er gjengitt i bygdeboka for Bjelland s. 95-97 under Solberg.Ved gjennomlesning av Petrus Valands ovennevte artikkel ble jeg minnet på at han også der opererer med Tore Williamsson som far til Peder Toresson Foss. Det rette skal være Tore Hugesson (Skaak) Foss/Ytre Egeland som jeg har nevnt på en annen tråd om Sørlandsslekter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

Og her er avskriften fra Bjellandsboka:Odelssak om Solberg i Bjelland ca. 1730:På hausttinget i 1726 hadde Baar Eielson, Knud Larson og Ole Taraldson Solberg kalla Ole Reierson Solberg til tingbordet og krov øydegarden Lindland, som han satt med. Lindland var no skyldsett til 3 1/2 eng. og Ole Reierson gav inn kontrastevning på halve Solberg med Lindland. Begge perter hadde 'adskillige brever og vidløftige påstander'. Saka blei vist til åstaden der også Aanen Toresson Foss var innkalla. Her la citantane fram ei mengd brev:1. Skiftebrev etter Leg Knudsson (Farfar til Baar Eielsons vermor, Siri Knudsdtr. som og var farsøster til Knud Larson).2. Skiftebrev eter Leg Knudsons kone, Gunhilds Larsdatr., datert 12.5.16603. Brev til Aanen Torkildson Rudlende på 7 1/2 eng. og dertil 2 1/2 eng. i Solbiør frå Siri Legsdtrs. mann, Jon Stokkeland og borni deira. Aanen var verfar til Bard Eielson.4. Makeskiftebrev millom Bård Eielson og Gunstein Nilson Bjerland, som var g.m sone- dottera til Jon Ånenson som var Olle Reiersons verfar.5. Transport frå Jon Ånenson Solbergs arvinger til Baar Eielson på 5 1/2 eng. i Solberg frå 17246. Ein dom frå 1727.7. Ein dom frå 1708.8. Skj.(øte) frå avl.(idne) Anne Toresdtr.s arvinger til Knud Larson på 7 1/2 eng. dat. 25.1.1730.Denne Anna Toresdtr. var søster til Asborg Toresdtr. Erseid som hadde ei dotter Gunhild Larsdtr. g. m. førenemde Leg (Leif) Knudson.Ole Reierson Solberg kom med eit gamalt 'forslitt skiftebrev' etter avl. Sommund Risdal, som var son til Bergitte Toresdtr., ei dotter til gamle Tore Skofteland. Vidare hadde han skiftebrev etter kona til Sommund Risdal frå 1659.Endeleg la Ole Reierson i retten eit pantebrev frå Anna Toresdtr. til Lars Tryland og Sommund Risdal på 1/2 hud i Solberg dat. 4.7.1629.På førespurnad melde Ole Reierson at farfar hans, Tore Ågedal, var brorson til Anna Toresdtr., og mormor hans Gunvor Løland, var søster til Sommund Risdal. Endeleg fortalte han at Tore Skoftelands son - Gunder Mandflå var morfar til kona hans.«i»«b»Så blei dømt«b»«/b»'Det er tilforn bekiendt og u-benegtelig at Baard Eyelsens qvinde, Ragnild Aanonsdtr., ligesaa citanten Knud Larsen ere af forlengst afgagne Asber Thoresdtr. (hvis datter var Leif Knudsen Gitlefoses qvinde). Videre at benevnte Asber var søster til afgagne Anne Thoresdtr. (hvis arving til citanten Knud Larsen haver solt deres løsningsrett odel til 7 1/2 eng. nye taxt hende her i gaarden Solbiør tilkom). Saa og var hun søster til Birgetta Thoresdtr. , som afgagne Somund Risdal er udaf, og hvis arvinger haver solt til vederparten deres rett til deres gods i Solbiør. Skiftet etter Somund var 22/11 1659, og her er opgit at han eiet 7 1/2 eng. i Solbiør. Saaledes har disse 3 søstre alle tillige havt deres arv og eyendom i denne gaard. Ole Reyersen som regner seg af samme slegtskab, har aldeles ikke bevist saadant, att skiønt han har haft god tid at føre vidner, men istedet for alt dette har han betient sig af brevet fra Tiødje Nilsen og Aanen Thoresen, hvilket vel gielder for deres rett. Men nu gjelder spørsmålet om hvem af parterne er nærmest odelsberetiget, og da maa ikke Ole Reyersen tenke at retten udi en saa betydelig en sag allene skal være benøyet med hans løse beretninger, tvert imod loven, som tilholder han at bevise sin odel, - Thi forbliver citantene Baard Eyelsen og Knud Larsen ved deres nu alt saa lenge her i Solbiør besiddende gods, baade det Sommund Risddal tilkom som og alt det andet den halve gaard er tilligende, og det i alle maader u-behindret, indtil Ole Reyersen kan trøste sig til at bevise, at han dertil er nærmere. Imidlertidtilbagegive hannem hans til Tiøde Nilsen og Aanon Thoresen erlagte penge. I prosessens omkostninger betaler Ole Reyersen citantene 8 rd -.'«i»«/i»

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ellen Govertsen Trøgstad

Jeg står på farten for å reise til Sørlandet på påskeferie. Det blir antageligvis ikke tid til noen Kristiansandstur for å få tak i artiklene fra Fevennen, så jeg får ta meg en tur på UB når jeg er tilbake i Oslo. Jeg skulle gjerne ha visst hvilket år art. nr. 7 står i. Kan det ha vært på 1950 tallet?. Er det noen som har noen av de første artiklene? De laveste artikkelnr. jeg har er nr. 185 fra 1962.Jeg ser dere har funnet fødselsåret til Ole Olsen stortingsmann -1780. Noen synes kanskje det er rart at alltid ble nevnt med tittel. Det har sin naturlige forklaring. Hans sønn het også Ole Olsen,Vestre Fidje f. 1815 -Han ble kalt Ole regnskapsfører, hans sønn igjen het Ole Olsen f. 1843 og min morfar ble også døpt Ole Olsen f. 1882.Han synes visst at det ble vel mange med samme navn og tok navnet Olav og et gårdshavn i tillegg til Olsen. Jeg kommer tilbake over påske. Hilsen Ellen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter Langeland

Artikkel nr. 7 i 'Hvem var hvem..' (Fjermeros i Iveland) kom 13.sept. 1958.Artikkelene kan bestilles fra Kristiansands folkebibliotek via ens lokale bibliotekPetter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Kristian:Når det gjelder Todne Kristendtr. Mæssels aner blir det nødvendig å anvende noe tid på om mulig å få fatt i dette, som jeg dessverre ikke noterte for mange år siden.Imidlertid kommer jeg tilbake med relevant innspill vedrørende dine siste innlegg.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Fjeldsgård

KnutJeg vet hvorledes det er: Jeg vet jeg har sett det, men hvor f.... er det.'Hvem var hvem': Dette var som kjendt en artikkelserie som gikk i 'Fævennen' på 50-60-tallet. Så langt jeg har klart å finne ut er den komplett på Farsunds byarkiv-museum.Den bør jo også finnes i 'Fævennen' Kanskje den burde legges ut på 'nettet'?En oppgave for Finn Holmer Hoven? til tross for svakheter med artiklene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Det er klart slik publisering ville være til stor informasjonslette. En god ide. Forutsetning må da være at disse lå i et arkiv på web f.eks. med tittelen 'Ikke kvalitetssikrede ættetavler'.Ellers ville det fort bli et varmt behov for 'maskinen', nevnt i tema nr. 14429.Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Petter Langeland

Artikkelserien finnes på Kristiansands folkebibliotek. Fævennen har ikke artikkelene annet en som microfilm fra selve avisen. Det finnes 234 artikler, den siste kom i 1972Petter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.