Gå til innhold
Arkivverket

[#13454] Aksjon 'komplett 1875-telling på nett'


Gjest Nina Møller Nordby
 Del

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

Hva skal til for at 1875-tellinga skal bli komplett på nett? Dataene som ligger her i DA kommer fra RHD så jeg vet ikke om det er riktig å dra frem frustrasjonen her.Regner med at det er et spørsmål om penger, men er det noe vi selv kan gjøre for at 1875 skal bli komplett på nett? Finnes det en mal for registrering av data?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg r også frustert og skulle svært gjerne ha 1875 komplett. Er det mange der ute som er interessert i å registrera 1875-teljinga? I så fall skal me nok alltid laga mal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

1875-tellinga er egentlig veldig viktig med tanke på alle som reiste til Amerika. Mange var svært unge og født etter 1865-tellinga, og dersom de dro før 'Ellis Island databasen' vil det kun være emigrantprotokollene som kan fortelle oss hvor de kom fra.Hvor mange poster mangler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila N. Christiansen

Det er utrolig lite registrert, så det må være enormt med poster som mangler...Se f.eks. Østfold, den eneste 1875-tellinga som er reg. er Moss.Et viktig spørsmål her er: Hvem skaffer originalmateriale, hvem koordinerer, hvem korrekturleser?Jeg vet at avtalen mellom Riksarkivaren og DIS gjelder kirkebøker, ikke folketellingene. Og, i denne sammenhengen vil kirkebøkene helt klart prioriteres. (Ved at RA skaffer oss kopier av kirkebøker som vi kan registrere - uten omkostninger).Men, uansett denne avtalen mellom RA/DIS, kan man jo kanskje bruke det nettverket DIS har i forhold til å få dette registrert?Kanskje Jan O. har forslag/muligheter/innganger som vi kan dra nytte av i et slikt arbeide?Laila (koordinator for DIS-Oslo/Akershus-KROA, KildeRegistrering-Oslo/Akershus)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Harald Haug

Jeg deler frustrasjonen over manglende 1875-data fullt ut. Samtidig har jeg stor ydmykhet og forståelse for hvilket enormt arbeid en indeksering innebærer. De fleste av mine forfedre som levde på den tiden, var i en vesentlig annerledes situasjon i 1875 enn i 1865.JHH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Vi har drøftet muligheten for å få registrert 1875-tellingen, og som man vil ha oppdaget har vi - fram til 2010 - valgt å konsentrere oss om 1910-tellingen. Bakgrunnen for at et slikt bortvalg ble gjort, er grei nok - ressurser. Jeg har estimert registrering av 1875-tellingen til ca. 40 årsverk - 12-13 millioner kroner.RHD har gjort en god del registreringsarbeid med 1875-tellingen, men regner seg vel ferdig med de uttrekkene de mener å ha bruk for til forskning. Fortsatt kan kommuner eller andre be om - og betale for - prosjekter, men det vil ta lang tid før hele landet er dekket.Selvsagt kan man se for seg en avtale og en felles aksjon, men etter min mening er ikke tidspunktet det rette. Meningen var at Arkivverket i 2003 skulle få sin egen mikrofilmscanner, og da ville man ha kunnet scanne mikrofilmene, og gjøre tellingen fra 1875 tilgjengelig på nett, for registrering. Dersom man ser for seg at man skal produsere papirkopier for utsending til avskriving, vil det komme sterke protester. Jeg vil vente til vi kan produsere digitale kopier av mikrofilmene for distribusjon og utlegging. Da vil det være lettere å gi tilgang til og styre registreringsprosessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Hva med 1891-tellingen da? Er noe registrert av denne i det hele tatt? Den er vel heller ikke mikrofilmet, etter det jeg kan huske.Da blir vel prioriteringen som følger:1. 1910-telling, kanskje ferdig til 20102. 1875-telling, på dugnad ferdig i 2015?? 1891-telling, mikrofilmet før 2010, ferdig innen 2030?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Det er ikke stor grunn til å si kanskje om 1910-tellingen. Den blir lagt ut ved årsskiftet 2010/2011, den dagen sperrefristen er ute. Registreringen går i upåklagelig tempo, og vi har avtale om arbeidsdeling mellom DA og RHD.Mye vann har rent i havet når vi er framme ved 2010. Hva som da skal prioriteres bør man nok vente med å ta stilling til i mange år framover. Man må gjøre flere valg: folketellinger/amdre kilder, og man må velge mellom tellingene fra 1875/1891 mot 1920-tellingen.Jeg TROR de fleste i 2010 vil velge 1920-tellingen, og sett fra Arkivverkets side vil det rimeligvis framstå som bedre - ut fra tilgjengelighet, slitasje osv.Men i 2010 er teknologien en helt annen, mulighetene annerledes enn vi i dag kan tenke oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Andreas Snildal

Dette er egentlig litt utenom tema, men jeg spør likevel.Nedrebø skriver blant annet: 'Meningen var at Arkivverket i 2003 skulle få sin egen mikrofilmscanner, og da ville man ha kunnet scanne mikrofilmene, og gjøre tellingen fra 1875 tilgjengelig på nett, for registrering.'Jeg har også fra Riksarkivet blitt fortalt at man i 2003 skal begynne å skanne mikrofilm med tanke på salg av CD-er og utlegging av bilder på internett. Er det sånn å forstå at dette ikke blir noe av?Mvh. Andreas Snildal

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Yngve Nedrebø

Årets budsjett for Arkivverket er dessverre en stor skuffelse, og det har vist seg nødvendig å redusere aktiviteter og investeringer med 10 millioner kroner. I innsparingsprosessen ligger det an til at mikrofilmskanneren og hele opplegget med produksjon av CD-er av kirkebøker kommer til å ryke. Vi kan alle håpe på mirakler, men det ser ikke lovende ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jon Harald Haug

Jeg er ikke så sikker på at de fleste i 2010 vil velge 1920-tellingen framfor 1875-tellingen. Årsakene til dette er følgende:1) Jo lenger tilbake i tid, desto mindre vet man i utgangspunktet, og desto viktigere blir offentlig tilgjengelige databaser. Personlig har jeg savnet 1875-tellingen langt oftere enn 1910-tellingen. Selv om jeg regner med at jeg med mine 40 år er blant de yngre deltakerne i dette forumet, har jeg ganske god oversikt over hvem av mine slektninger som var i live i 1910/1920, og omtrent hvor de bodde. Denne kunnskapen er utelukkende basert på muntlige kilder, og jeg har ikke vært aktiv slektsforsker før de siste par månedene.2) 35 år er et langt sprang fra en telling til en annen, og de demografiske forandringene fra 1865 til 1900 er neppe mindre enn det normale for en 35-årsperiode i norsk historie. Ved 1865-tellingen var dessuten mange av våre forfedre i en fase av livet der de var ugifte tjenestefolk hos fremmede, og dermed har vi verken spor forover eller bakover.Jeg synes det blir nokså skakt å ha både 1900-, 1910- og 1920-tellingene ute på nettet, mens vi ikke har noen mellom 1865 og 1900.Forbedret teknologi i 2010 kan hjelpe oss en god del, men fortsatt er det mennesker som ved hjelp av et tastatur skal overføre en uhorvelig mengde håndskrevne ark til digitalt format. Hvis det da ikke blir mulig å digitalisere gammel håndskrift direkte ved hjelp av scanning, uten altfor stor risiko for feil.JHH

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Eg trur det er viktig å få teljingane på nettet etter kvart som det lovleg. Grunn: det bør bli rutine. Stoggar me vil arbeidet med å ta det att bli for hard. I tillegg bør me få 1875-teljinga ut, så snart me kan. Men eg er samd med Yngve i at me først på få mikrofilmskannaren på plass, for å kunna levera originalen på ein overkommeleg måte.Sjølvsagt burde me også få ut 1891. Men det er verre. Grunnen er at originalen er slik at den er mykje vanskelegare å registrera. det blir knapt i mi tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Og så et FRYKTELIG dumt spørsmål. Det er jo veldig store kostnader som blir skissert her. Kan ikke slike ting legges ut på anbud?Jeg håper selvsagt at alt blir liggende gratis på nettet slik det er i dag, men det hadde ikke vært å forakte med noen cd'er med både folketellinger og emigrantlister. Av dette blir det inntekter som sikkert kan dekke inn noe på sikt. Men det er vel ikke grunn god nok når det ikke finnes penger på budsjettet. For å tjene penger kreves det som regel at man investerer, men det er jo ikke deres feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Hvor mange er det ikke som bruker dette forumet og som kunne være interessert i å få ut 1875? Kanskje 2500? Men det står altså på penger til å skaffe seg en eller flere scannere slik at 1875 kan scannes inn. Hva med en 'kronerulling' blant brukerne? Et par hundrelapper fra hver bruker, ville det være til hjelp? Sjølsagt som en frivillig gave! Vi vet at i Norge har dugnads-ånden alltid vært på topp og jeg vil tro at den ikke er noe mindre nå overfor dette forum.Kanskje en overilt tanke, men de politiske myndigheter ser ikke ut til å ha sansen for hvor viktig dette er og da må man kanskje ta skjeen i en annen hånd. For dem er det kanskje viktigere å sende millionene til EU-systemet.Selv om enkelte synes at dette er en overilt tanke, så er den i alle fall fremsatt i god mening! Mvh. Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Jan Oldervoll

Ein kan vel sei her er to problem; det første å skaffa pengar til ein skannar. Om eg ikkje hugsar feil snakkar me om ca ein halv million. Men så kjem det neste, å få skrive av teljinga. Det er ikkje heilt enkelt å sei kor mange timar det vil gå med. Men kanskje me snakkar om noko slikt som 50.000 timar? Det er ikkje noko lite prosjekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Et sted må man begynne, det er ikke alt eller ingenting. Hvilke større byer/steder er det som mangler? Er det f,eks. områder hvor det utvandret mye folk fra som ikke er registrert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Nina Møller Nordby:Dette med å sette noe ut på anbud, fordrer at man har en finansiering av et eventuelt prosjekt i bakhånden. Og om et tilbud skulle la seg presse nedover en million eller to, hjelper det lite om finansieringen ikke er til stede overhode. Man har f.eks. like lite å handle for om man _ikke_ har 9 millioner kroner som om man _ikke_ har 13 millioner kroner. Ergo et prematurt forslag med innlagt logisk brist.Birger Forsmo:Kronerulling er meget idealistisk tenkt, og derfor mest sannsynlig fullstendig ugjennomførbart, selv om tanken er god. La oss si at Nedrebøs regnestykke holder mål, hvilket ikke er helt sikkert, men 'for the sake of the argument': 13 millioner delt på dine ca. 200 kroner pr. snute vil kreve økonomisk støtte fra 65 000 brukere av dette forum. Er det så mange brukere her totalt sett? Og hvis så er tilfelle, er alle disse villige til å gi penger for registrering av en kilde? For å teste dette kan jo hver og én av oss gi bort f. eks. 1 times registeringstid til en frivillighetslønn på kr. 100,-, og så kan vi ta en status etter f. eks. en måned, for å se hvor langt vi er kommet.Skal se at jobben må settes bort til DIS-Norge, etter at alle kirkebøkene endelig er på plass, ferdig korrekturlest, kvalitetssikret og levert tilbake til Arkivverket innen 2011. Forøvrig det samme året 1910-tellingen vil foreligge.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Are: Det er mulig at du misforstår meg litt. Jeg snakket om innkjøp av scanner. Hvis 2500 brukere gav 200 hver ville ikke den være sikret?Men selvfølgelig står det tilbake med å få frivillige til å registrere. Men tanken kom og jeg tygget litt på den, valgte å fremsette den. Etter det blir det opp til fagfolkene å vurdere om det lar seg gjøre. Personlig er jeg - hvis noen skulle være i tvil - så begeistret for dette forum at jeg gladelig gir 500 fra meg.Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Birger:Da har jeg misforstått, jeg så i farten for meg at du snakket om innregistrering av hele 1875-tellingen. Men hvis det er snakk om denne skanneren, vil jo regnestykket bli noe annerledes. Ca. 500 000 delt på ca. kr 200,- skal da bli 2 500 som du er inne på. Dvs om du spytter inn 500, kan det jo hende at andre også gjør det, og da trenger man kanskje ikke flere enn 1 000.Nina:Og det var det jeg tok det som. Men kanskje vi bør bli flinkere til å drive lobbyvirksomhet? Dette vil trolig være en bedre vei å gå for først å kunne skaffe mange nok penger. Hva med 1 milliard til slektsforskningsformål som et krav i forbindelse med første mulig valgkamp?Et mulig demonstrasjonstog i Oslo med 10 000 slektsforskere fra Ullevålsveien 1 ned til Stortinget ved en gitt anledning?mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Å nei du, den var for enkel. Klart vi stiller eget parti til valget, Slektspartiet, med slogan 'Slekt til folket'. Du høres nesten ut som en kommende finansminister ..... :-) Laila som ...bistandsminister kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

Ja, lobbyvirksomhet trenges sikkert. Men med mitt kjennskap til det politiske miljø så dukker snart det spørsmålet opp: Hva har dere gjort selv for å skaffe midler, hvis dere er så mange som er brukere av denne tjenesten? Kan dere gjøre noe selv?Men bevares, jeg er jo enig i at her burde myndighetene ta ansvar og at en derfor burde øve litt trykk mot de politiske partier.Et gammelt ordtak sier: 'Kua dør mens gresset gror'. En delegasjon fra slektforskermiljøet har sikkert forsøkt med lobbyvirksomhet men jeg tror at her bør man i tilfelle finne en eller flere personer i det politiske miljø som kan ta saken opp og forsøke å arbeide for et flertallspress mot Regjeringen. Jeg er redd for at noe mindre duger ikke.Til slutt: Nå kjenner ikke jeg til hva som fra Departementet er sakt om ansvaret for dette arbeidet, men det er der sikkert noen som kan svare på, enten Jan eller Yngve. Det er i tilfelle ut fra det man må arbeide med saken, slik jeg ser det.Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.