[#13483] Vielse Hamre kirkebok 1684 Dom. 21 pTrin (okt.19.) og dåp 18/4 1697

[Gjest Bente Aaris]

Vielsen gjelder Engebret Johannissen Ladvigen (Lavik) og Ane Pedersdtr. Binningsbøe Trulovingsdato Dom.9 p Trin (27/7).Finnes det flere opplysninger om dem i kirkeboken, hva i al verden gjør dem der?De får datter Synneva døpt i Hamre 18/4 1697, men er f. på Lavik i Eksingedalen, (hun ble viet 18/7 1728 i Voss, da var hun på Bindingebøe).Finnes det flere opplysninger ved dåpen til Synneva?På forhånd TUSEN TAKK for hjelp.Mvh Bente Aaris

[Gjest Bjørn Davidsen]

Du spør om kva dei hadde i Hamre å gjera. Grunnen var nok enkel: Så vidt eg minnest, høyrde nemleg øvre del av Eksingedalen til Hamre (med kapell på Flatekval), seinare til Hosanger (Mo sokn).

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg ser no av 1801-teljinga at det berre var gardane frå Høvik via Flatekval og Lavik til Fjellanger i Eksingedalen som høyrde til Mo. Dei aust og nordaføre (Øksendal via Fosse og Bindingsbø til Gullbrå) høyrde til Evanger sokn i Voss.

[Gjest Bente Aaris]

Takker så meget for informasjonen Bjørn Davidsen, det var sannelig litt av et prestegjeld på den tid med de avstander, Synneve skulle og være døpt i Mo kirke, har vært å sett på prestegjeldsgrenser på nyttige lenker, uten å skjønne det var så enkelt, så det var en AHA-opplevelse.Er nå spennt på om det finnes flere opplysninger om dem i kirkeboken.Mvh Bente Aaris

[Gjest Bjørn Davidsen]

Ja, Hamre prestgjeld var på den tida (kring 1700) eit av dei største og rikaste i Hordaland. Det strekte seg frå Modalen (og delar av Eksingedalen) i nordaust til Åsebø på Askøy i sørvest, frå Åsane si grense mot Bergen i sør til Alversund og Seim i nord. Med andre ord femna det vidt og hadde på denne tida heile åtte kyrkjer og kapell.Hosanger vart skild ut som eige prestegjeld i 1750 og fekk med seg Mo- og Seim-sokna attåt Hosanger-soknet. Alversund, Meland og Åsane vart då verande att saman med Hamre-soknet.Den gongen, og langt opp til vår tid (stort sett fram til 1964), var både sokne- og kommune-grenser trekte opp ut frå at det var fjordar og ferdselsvegar over fjellet som var 'vegen' - ikkje som no dei med alsfalt. Difor ser ein av dei gamle karta at t.d. Osterøy var delt i fleire bitar som ei anna rund kake, medan det meste av øya no er blitt ein kommune etter at bilvegane kom.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Og om du vil vite litt meir om noko særskild som hende i Hamre prestegjeld tidleg på 1700-talet og om lange reisevegar der, kan du jo lese noko eg skreiv til jul i 'Åsabuen 2002':http://home.online.no/~fndbred/herboa.htm

[Gjest Marianne Herfindal Johannessen]

Kyrkjeboka for Hamre, A 2, har desse opplysningane i forbindelse med Synneve sin dåp:Dnica. Miseric. prædichede Magnus Reutz paa Moo. Var til Kirke (...) HM Ingebret Ladvigs Barn kaldet Synneve.Ved vielsen til foreldra står det ingen andre opplysningar i kyrkjeboka enn dei som er registrert i databasen over vigde i Hamre. Mvh Marianne

[Gjest Bente Aaris]

Tusen takk Marianne for oppslaget.Til Bjørn Davidsen.Takker så meget for den grundige og intressante leksjon om Hamre prestegjeld.Mvh Bente Aaris