Gå til innhold
Arkivverket

[#13495] Frilledotter


Gjest Stig Steinkjer
 Del

Recommended Posts

Gjest Stig Steinkjer

Er det noen som vet hva 'frilledotter' betyr ?Finner benevnelsen i Gards- og ættesoge Tysnes 4.Der står 'NN hadde dessutan ei frilledotter, som hadde ei dotter g.m. Peder'.Forklaring på benevnelsen er ikke forklart i boken.mvh stig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Dotter til frilla si er det. Det er kort fortalt dotter til ei elskerinne,eller som dei for 50 år sian kalla ein lausunge og i realiteten var ein horunge av di eine parten var gift.I motsetning til et uekte barn som feilaktig ofte ble benevnt horunge i tidligere tider.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

At frille=elskerinne er riktig nok, men jeg mener å ha sett flere eksempler på at det ikke var nødvendig at den ene parten var gift for at benevnelsen 'frille' blir benyttet. Jeg mener f.eks. at ordet 'frille-levned' også ble benyttet når det gjaldt ugifte katolske prester som 'hadde seg' før reformasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gry Vibeke Ertvaag

Har sett at ordet frille (i vikingtid) blir brukt om en elskerinne som konen og alle andre vet om - og at friller var noe lignende en konkubine. Altså, ikke et sidesprang, men et mangeårig forhold der mannen faktisk underholdt kvinnen økonomisk, og at de fikk barn sammen. Noen som kan bekrefte det? Mvh. Gry

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Det er greitt nok med definisjoner. Det trenger vi for å orientere oss og bruke som utgangspunkt. Men man kan ikke bruke det som ei tvangstrøye og tro at et begrep, som frille i dette tilfellet, oppfyllte alle kriterier hver gang det ble brukt.Et begreps meningsinnhold er ofte ikke klart definert, og de forskjellige brukerne av begrepet legger nok forskjellig meining i det. Mest trolig la brukeren av begrepet i norrøn tid ei anna meining i det enn nevnte bygdebokforfatter.Poenget mitt er at virkeligheten ofte er mer kompleks enn det vi tror begerepet er. Frille har nok derfor blitt brukt enten den mannlige part var gift eller ikke, og det var heller ingenting i veien for å ha frille uten at det ble barn av det.Er likevel enig i at det i norrøn tid ser ut til helst å bli brukt om ei kvinne som har forhold til en gift mann. Men seinere, fra 1600-tallet i tingbøker/kirkebøker, virker det på meg som man ikke skiller slik lenger, og frillebarn blir brukt nærmest identisk med uekte barn uten at mora trenger å ha hatt forhold til en gift mann.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Sigbjørn:Jeg synes du er litt rask med å sette et tilnærmet likhetstegn mellom frilleunger og horunger. Frilleunger stod definitivt høyere på den sosiale rangstigen enn horunger.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

I FT 1801 for Aurdal prestegjeld mener jeg frillebarn er brukt synonymt med barn født utenfor ekteskap. Betegnelsen finner jeg i rubrikken Hushaldsstus. Her finnes bare frillebarn, -døtre, og -sønner, og ingen uekte.I FT 1801 for Stjørdal NT brukes oftest slæg(t)fred barn som betyr det samme.Angående 'horunge' - har noen funnet det folketellingene? Det kunne være interessant å vite!Som et apropos vedlegger jeg en lenke. Ole Nilsen må være konas uekte sønn, men det står i alle fall 'bor hos forældrene'Lenke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

Det var jeg ikke klar over. Så lærte jeg også noe i dag.Vil ikke da den logiske konsekvens være at det ikke var anledning til å lyse såkalte horunger i kull og kjønn? Det blir på et vis absurd hvis man kan lyse et barn i kull og kjønn uten at det har noen virkning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arne Solås

Jo, jeg er enig i at det kan virke som en meningsløs handling, og kan ikke gi deg noe godt svar på hvorfor det ble gjort. Men forekom gjorde det - se gjerne tema 7459.Mvh. Arne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.