[#13551] 'Støttar bok om Losna-riddarane'

[Gjest Heidi Tofterå Slettemoen]

Kom over dette i torsdagens Firda, kanhende har det interesse for flere i forumet her:SOLUND: Formannskapet i Solund går inn for å støtte prosjektet med å gi ut bok om Losna-riddarane med 50.000 kroner. Det er Selja forlag som skal gi ut boka, som skal skrivast av Gaute og Rolf Losnegård og Berit Gjerland. (Og så litt om hvor pengene skal tas fra...)

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Jaja, det kan jo verta interessant lesing... Ein får jo berre vona at ikkje alle gamle feil vert oppattekne. For dei er det mange av. Og det er i tillegg eit minefelt som ikkje er enkelt å orientera seg i.

[Gjest Tore H Vigerust]

Da jeg så hvem som skal være forfattere, teknte jeg straks at alle tidligere feil om Losna-ætten, vil bli gjentatt og gjentatt. Så får vi se - -

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg kan tilføye at den ene av disse forfatterne tidligere har avslått å ta hensyn til Adelsprosjektets Losna-artikkel i Norsk slektshistorisk tidsskrift for 1994.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Det tyder jo på at det vert interessant lesing:-) Ein får slipa øksa...... og vona at det ikkje vert bruk for den. Det har vore skrive nok humbug om denne gjengen frå før.

[Gjest Aase R Sæther]

Rolf Losnegård er forfattar, og har så vidt eg kan hugse i farten, andre halv-dokumentariske verk bak seg. Det blir sikkert ei bra underholdningsbok av det, men om dei vil holde seg til fakta, blir vel ein annan skål. Men dette er berre min teori; Losnegård får imøtegå meg om han skulle kome innom forumet.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Du har sjølvsagt rett i det. Ei sak er å skriva eit sogespel (som utruleg mange ser ut til å tru inneheld berre historiske fakta... forstå det den som kan). Noko heilt anna er å freista å framstilla det ein faktisk veit -- utan at alle moglege meir eller mindre fantastiske og sinnrike konstruksjonar og spekulasjonar vert presenterte som fakta (dvs. at det er sant av di det _kan_ ha vore slik, sjølv om det sjølvsagt ikkje finst fnugg av dokumentasjon korkje for eller mot). Det er dette som kan verta interessant lesing:-) I det minste for min del. Og eg er skeptisk til at forfattarane klarer å levera eit produkt som kan forsvarast ut frå ein kritisk ståstad. Men det kan jo sjølvsagt henda at eg tek grundig feil -- og då vert eg sjølvsagt svært glad for det:-)Men tida får visa kva som kjem ut av dette prosjektet. Eg ventar i spenning.

[Gjest Odd Handegård]

Jeg har ingen forutsetninger for å gjette på om den planlagte boka om «Losna-riddarane» blir god eller dårlig. Jeg har heller ikke noe grunnlag for å spå om den tar hensyn til den forskningsinnsatsen som har vært gjort de siste årene, eller om «tidligere feil ---- vil bli gjentatt og gjentatt». Det er naturligvis en viss mulighet for at «fantastiske og sinnrike konstruksjonar og spekulasjoner vert presenterte som fakta», men vi kan også legge til grunn en litt annen vinkling på denne typen slektslitteratur som prøver å ta opp problemstillinger der man virkelig har møtt veggen - dersom vi ser litt generelt på spørsmålet.Jeg har de siste årene gått gjennom en del tusen sider med slektslitteratur, mest fra 1900-tallet, men også litt fra 1800-tallet. Det er to ting som har slått meg: For det første er det liten tvil om at det er skrevet mye rart opp gjennom tidene, ikke bare av reine juksemakere og ønsketenkere, og av velmenende amatører (de fleste av oss), men også av profesjonelle historikere og bygdebokforfattere. Og det kommer fortsattt mye rart på trykk. Det er derfor lett å trekke en konklusjon om at det ikke står så bra til i kongeriket.Men det er for det andre også mulig å oppfatte slektslitteraturen på en helt annen måte: I min gjennomgang av en del av 1900-tallets slektslitteratur, har det slått meg at det faktisk har foregått en ytterst positiv utvikling de siste 100 årene. Om man sammenlikner litteratur fra første halvdel av hundreåret med litteratur om samme problemstillinger fra slutten av 1900-tallet, så er forskjellene enorme. Svært mange tidligere slektshistoriske myter og kortslutninger er borte. De fleste som er interessert i slektshistorie i dag er interessert i fakta, dokumentasjon og kildebelegg. Det har foregått en gradvis (og langsom) prosess på hele 1900-tallet som har resultert i at slektshistorisk litteratur fra 1920 eller fra 1945 sammenliknet med nyere litteratur er som natt og dag. Mange slektsinteressete amatørforskere kan nok fortsatt være litt raske i svingene, men det er i alle fall liten tvil om at stadig færre har interesse av å trekke andre konklusjoner enn hva kildematerialet gir dekning for.Vi har nok sikkert fortsatt grunn til å ha et visst tvisyn på norsk slektslitteratur, både på den profesjonelle litteraturen og på amatørenes bidrag: Det gjenstår uten tvil fortsatt utrolig mye grums å rydde opp i. Men som nevnt er det en positiv prosess i gang, og selv om prosessen går alt for langsomt, er det etter mitt syn større grunn til å glede seg over det positive som skjer, enn å gremmes over tregheten i prosessen. I alle fall bør begge perspektivene være med.Med vennlig hilsen Odd Handegård oddh@nfh.uit.noPs. Når det gjelder «Losna-riddarane», så er det vel heller ikke helt sikkert at det vil dreie seg om slektshistorisk litteratur. I tilfellet må den vurderes ut fra helt andre kriterier enn de som antydes i innleggene ovenfor. Personlig vil ei underholdningsbok om Losna interessere meg omtrent like mye som spillet om slaget på Stiklestad, altså omtrent midt på ryggen.

[Gjest Yngve Nedrebø]

I motsetning til de andre debattantene her har jeg lest det foreløpige manuset, sett disposisjonen og kilde- og litteraturlistene.Dette skal ikke være en slektshistorie, ei heller en røverroman. Det er ment å bli en kulturhistorisk guide, med kart, tegninger, bilder og ulike tekster.Blant de tre forfatterne som er nevnt ovenfor er det med en arkeolog, en utdannet historiker og en forfatter. De skal sammen skape en mosaikk av informasjon.Vigerust skriver 'Da jeg så hvem som skal være forfattere, teknte jeg straks at alle tidligere feil om Losna-ætten, vil bli gjentatt og gjentatt.' Historikeren Losnegård har publisert sju bøker, blant annet Studentersamfunnets historie i Bergen, historien om Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, og biografien om arkitekten Peter Andreas Blix. Arkeologen har likeledes bak seg en rekke publikasjoner, og har bak seg mange år som saksbehandler i spørsmål om arkeologiske spørsmål i Sogn og Fjordane.Er det på grunnlag av disse produksjonene Vigerust 'straks' innså at alle feilene ville bli gjentatt og gjentatt'. Jeg har ikke lest noen anmeldelse fra Vigerusts hånd for noen av disse bøkene, og er ikke en gang overbevist om at han har lest noen av dem.'Fundamentalistene' vil slipe sine økser, og har bastante meninger fire måneder før en bok kommer ut. Det forteller nok egentlig svært mye mer om dem, enn om bokprosjektet!

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Som sagt, eg ventar i spenning:-) Det er kjekt å vita at eg tilsynelatande kan ta grundig feil i denne samanhengen. Noko eg også har halde fram tidlegare i dette ordskiftet.Elles er det ikkje automatisk betryggande at det er faghistorikarar med. Det er diverre svært mange velrenommerte historikarar som har stått bak svært slett genealogisk arbeid. Dermed kan øksa gjerne slipast på førehand. Og dersom det ikkje vert bruk for den er det berre fint. Slik ein ekte fundamentalist ville sagt det.

[Gjest Odd Handegård]

Ut fra de opplysningene Nedrebø gir, synes det som om debatten om «Losna-riddarane» er kommet ut på et galt spor: Boka er åpnbart verken slektshistorie i tradisjonell forstand og eller svulstig underholdningslitteratur, men «et tredje alternativ» som uten tvil vil kunne finne sin plass som et kulturhistorisk supplement både til slektshistorie og kanskje også til politisk historie.Man skal naturligvis være forsiktig med å uttale skråsikre meninger om ei bok som ikke kommer på trykk før om 4 måneder, men rent generelt vil jeg tro at ei bok med det innholdet Nedrebø antyder, vil kunne bidra til å øke interessen også for slektshistorie i betydningen «eksakt vitenskap». Og det bør vi vel alle være tjent med?Med hilsen Odd Handegård

[Gjest Tore H Vigerust]

Neida, Nedrebø, du behøver ikke ty til slike personangrep - enda en gang: det finnes allerede en del materiale om Losna-ætten som ble utarbeidet til slektsstevnene for få år siden, der Adelsprosjektets artikkel av 1994 ble forkastet - og det var kontakt på forhånd på en slik måte at jeg VET at Adelsprosjektets artikkel ikke ble tatt til følge. Og årsaken til dette (at Adelsprosjektets artikkel ble forkastet uten eneneste kommentar) var også klart allerede i 1998. Men så får vi se da, når boka kommer ut.

[Gjest Tore H Vigerust]

Kontakten mellom meg og Losnastevne-komitéen vedrørende slektens historie foregikk våren 1999, ikke i 1998. Se mine kommentarer til Losna-stevnet 18.7 1998 i 'Adelsnytt' i Genealogen 2/98, jf 1/98 og 1/2000. Det som jeg synes var interessant i 1998 og 1999, var de mulige _årsakene_ til at Adelsprosjektets resultater, fremlagt av fire personer, ble forkastet (eller ikke tatt til følge - uten kommentarer). Det skal bli interessant å følge utviklingen - -

[Gjest Gaute Losnegård]

Takk til Odd Handegård som gjorde meg merksam på denne debatten. Yngve Nedrebø har omtala disposisjonen til boka. Det kan vere naudsynt å kome med nokre presiseringar. Boka om 'Losnaætta' (som kan vere brukbar som arbeidstittel, men i boka vil eg diskutere problem med å bruke dette omgrepet) har fire forfattarar: meg sjølv, Berit Gjerland (arkeolog), Rolf Losnegård (dramatikar og mitt faderlege opphav) og Kåre Losnegård. Eg har hovudansvaret for den historiske bolken i boka, mens Berit Gjerland skal ta seg av det som finst av fortidsminne (bl. a. kyrkja som skal ha stått på Losna). Kåre Losnegård skal skrive om eventuelle etterkomarar i Losnaætta (noko som kanskje er det mest problematiske historisk sett), mens Rolf for sin del vil dramatisere livet til dei tre hovudpersonane i Losnaætta. Denne boka vil såleis verken verte ein kulturhistorisk guide, slektshistorie eller røvarroman åleine, men ein kan kanskje seie at alle sjangerane er representert. Mitt bidrag, som truleg vil vere det største i boka, vil gå ut på å dokumentere livet til Erlend Filippusson, sonen Eindride og sonesonen Erlend og prøve å setje dette inn i eit større perspektiv, nemleg det mykje omdiskuterte problemet Norges 'nedgang' i seinmellomalderen. Til dei skeptiske: eg er klar over at eg går inn i eit minefelt når eg vil skrive om Losnaætta. Eg kan elles berolige Tore Wigerust med at eg har hans artikkel frå 1994 liggjande på skrivepulten. Eg har ikkje vore medlem av noko Losnakomite og kan difor ikkje ta ansvaret for det han hevdar er ei avvising av stoffet hans. Om han har meir å bidra med, må han gjerne sende det til meg. Fleire vil kanskje meine at prosjektet vårt vil sause saman fleire sjangerar, slik at boka ikkje vert interessant lesnad for nokon. Men det er tvert om det motsette vi ønskjer: mine og far min sine bidrag vil vere klårt fråskilt kvarandre i ulike bolkar. Slik håpar vi at det vil verte BÅDE fugl og fisk, istaden for slik til dømes ein del nyare biografiar har vorte forma: dokumentar med innslag av romansjangeren og dramatiske trekk.

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Takk til Gaute Losnegård som fjerna alle dei frykter eg måtte ha på førehand. Då kan eg leggja vekk den sløve øksa Yngve var så oppteken av:-) Eller bruka den til å hogga ved:-) Men eg ventar framleis i spenning på resultatet av boka.

[Gjest Tore H Vigerust]

Jeg har ikke noe mere utover inholdet i NST 1994 og diverse numre av Genealogen (bl a om Filippus Fartegnssons ætt, med et våpen), med ett unntak; materiale om Losnagodset. (Det finnes tre adelsjordebøker fra 1600-tallet med godsoversikt.) Men vi er like langt - eller kort - når det er Kåre Losnegård som skal skrive om eventuelle etetrkommenre etter Losna-ætten. Da er jo svaret gitt på forhånd, før skrivingen tar til ?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Etterkomarar av Losna-ætta fist jo i massevis det:-) Gjennom Sigrid Erlendsdotters ekteskap med Bo Flemming. Mellom anna baronane på Rosendal. Eg reknar med det er desse det er tale om når ein snakkar om etterkomarar av Losna-ætta. Andre etterkomarar kan jo ikkje påvisast.

[Gjest Tore H Vigerust]

Ja, ikke sant ? :-)) Men tror noen virkelig at Kåre Losnegård ser seg tilfreds med dette ?

[Gjest Jo Rune Ugulen]

Det finn ein vel ut når boka kjem. Det er dette med å selja skinnet....

[Gjest Yngve Nedrebø]

Et spørsmål til herr Vigerust: hvordan definerer du 'personangrep'?

[Gjest Tore H Vigerust]

Det synes jeg ikke vi behøver å diskutere videre, men f eks ved å bruke 'herr' foran et navn er et lite eksempel.

[Gjest Bjørn Jonson Dale]

Dialog er godt, og ein frisk tone skadar ingen så lenge innsynet aukar. Vil Kåre Losnegård no ta imot ballen, slik at vi forstår innhaldet i og omfanget av usemja?

[Gjest Bjørn Davidsen]

Eg kan ikkje skjøna at Kåre Losnegård skuldar oss noko som helst før boka kjem. Derimot bør den som starta angrepa på forfattarane, herr (eller fru? - når 'herr' var oppfatta som personangrep) Vigerust, fortelje oss kva som er feil og kva 'Adelsprosjektet' meiner er rett. Likeså om dette 'Adelsprosjektet' har einerett på sanninga. Sjølv kan eg svært lite om Losneætta - og ventar i spaning på å få vite kva alt dette handlar om.

[Gjest Tore H Vigerust]

Nå når Davidsen endelig har meldt seg på i debatten (for det var ventet), er tribunalet snart komplett. I korthet: Adelsprosjektet har _allerede_ sagt sitt om hvem som er av Losna-ætt. Det behøver ikke gjentas her, jeg har henvist til artikkelen flere ganger. Hva som er feil da ? Det som er feil, et at Adelsprosjektets resultater- uten argumentasjon eller kommentarer - har vært tilbakevist, eller ihvertfall bevisst oversett, an helt spesielle årsaker. Noen har hatt hovedregien bak dette. Jeg vet jeg er forutinntatt i mine meninger, når jeg offentlig uttrykker skepsis og bekymring for at Adelsprosjektets arbeid fortsatt skal oversees fordi de ikke 'passer'. Men Adelsprosjektet har ikke enerett til sannheten (forresten pussig at noen spør om dette). Men allmenheten - og slektsforskningen - burde kreve en argumentasjon og imøtegåelse av Adelsprosjektets Losna-forskning, hvis denne forskningen avvises. Den kommende boka burde derfor argumentere imot vår artikkel, ikke bare overse den, fordi den som sagt ikke 'passer'.

[Gjest Bjørn Davidsen]

Finst den artikkelen på internett? Om ikkje, burde den vore lagt ut, slik at alle som har interesse av den, kan få lese den.Når det gjeld den komande boka, veit vi framleis ikkje kva som kjem til å stå der. Men når det gjeld den nemnde artikkel, har vi alt fått høyre at den ligg på ein av forfattarane sitt bord. Så får tida vise om dei tek omsyn til Vigerust sine ynskje eller ikkje.At det var venta innlegg frå meg i denne debatten, var hyggjeleg. Men som eg skreiv i mitt førre innlegg, veit eg svært lite om Losna-ætta. Derimot veit eg både kor Losna ligg i denne verda og har sett bygda med mine eigne auge. Sidan eg òg har slekt frå det same området, er eg interessert i alt eg kan kome over av stofftilfang om folk og slekt der - utan at eg trur å vere av adeleg opphav på den kanten av Vestlandet. Slikt får eg vel halde meg med på Torsnes i Hardanger - om Vigerust har funne nåde min Galtung-stamfar mellom dei adelege.