[#13593] Gardsnavn og skrivemåte

[Gjest Helge Bjerkevoll]

Noen glupe sjeler har funnet ut at de gode gamle gardsnavna ikke er bra nok lenger. Dette gjør det vanskelig å finne frem. Et eksempel: Nabogarden har alltid blitt skrevet Gjelste(i)n. I gamle skrifter, Gillesten, Gildesten, Gjellsten osv. Alltid med G. Og det samme er det i familienavna også. (jfr. Bjørn Rune). Når jeg så leter på gården finner jeg han ikke, selv om jeg begrenser søket til en bokstav eller to. Nei selvfølgelig ikke, de smarte lærde navnekonsulentene har endret navnet til Hjelsten.Det jeg lurer på er om ny skrivemåte på geografiske navn også vil bli lagt inn i de forskjellige digitale arkiv, slik at de som søker alfabtisk på grunnlag av historiske opplysninger ikke finner frem?vh helge

[Gjest Yngve Nedrebø]

Smak og behag endrer seg stadig. Vår oppgave er å gjengi kildene. Det betyr at vi - i tidens fylde - vil ha med Hjelsten, om det er skriftformen i en kilde, men 'Gjelsten i Vestnæs' vil det fortsette å hete i 1900-tellingen. Og i 1801-tellingen vil det fortsatt hete 'Gielsteen i Wæsness i Weedøe i Romsdal amt'.

[Gjest Arne Langås]

_Ny_ skrivemåte? I Ryghs Norske Gaardnavne (ca. 1900) brukes forma Hjelstein, så dette er neppe noe som er kokt sammen i de senere år på ett eller annet offentlig kontor. La meg gjengi hva som står i NG, http://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html77. Hjelstein. Udt. jæ2llstein (ogsaa jæ2LL-). -- Giellestadh (!) NRJ. II 88. Giellesten DN. XII 751, 1544 Gielsten, Gillesten 1610. Giellesten 1632. Gillesten 1633. Gildesten 1669. Gillesten 1723.O. R. formoder, at det kan være samme Navn som Hjalparsteinn, nu Hjelpstein i V. Toten, om hvilket han tror, at der ligesom ved Hjalpar- berg, nu Jerberg, i Rakkestad til Grund for Navnet har ligget en Forestilling om, at der i Stenen (Berget) har boet velsindede Underjordiske, af hvem deres menneskelige Naboer har ventet Hjelp. Jfr. Bd. I S. 98. Da der munder ud en større Aa ved Gaarden, finder han det dog ogsaa muligt, at 1ste Led kan indeholde et Elvenavn af Stammen Hjalp-, hvortil der ogsaa ellers findes Spor. Se NE. S. 103. En væsentlig Indvending mod begge disse Forklaringer synes dog Udt. at være, og at samtlige Skriftformer har G- i Forlyden. Man kunde derved ledes til at sammenstille det med det forsvundne, RB. 204 nævnte, i Giællæstæini i Sem. Om dette bemerkes Bd. VI S. 230, at 1ste Led enten kunde være et Elvenavn af Stammen Gjall- (se NE. S. 70) eller Adj. gjallr, som bruges om sterk, skarp Lyd og i Forbindelse med steinn vel kunde betegne, at t. Ex. Slag paa Stenen frembragte en paafaldende, sterk, klingende Lyd. -- Elven har sterkt Fald.Som en ser er også Rygh noe usikker på opphavet, og reagerer bl.a. på at 'G' er brukt i alle gamle skriftformer. Hvorfor har han da ikke har valgt å skrive Gjelstein/Gjellstein?La de lokale navnekonsulentene lese sin Oluf nok en gang, og se hva de har å si om hans 'tvil'.Mvh Arne Langås

[Gjest Knut Bryn]

Helge! Hvor er det du leter etter Gjelsten, men finner Hjelsten?

[Gjest Helge Bjerkevoll]

KnutMellom anna i slektsforskerbasen på distreff fannt jeg ikke Gjelsten med å søke på G. Ad andre veier kom jeg frem til at skrivemåten hadde blitt Hjelstein.vh Helge

[Gjest Knut Bryn]

Hvis du fant 'Hjelstein' i DISTREFF, så er det ikke godt å vite hvor denne skrivemåten kommer fra. Det kan jo rett og slett være at den som har sendt dataene til DIS, har gjort en feil? Hvis du vil følge opp saken, er det kanskje best at du sender et spørsmål til ham/henne om hva som er kilden.