Gå til innhold
Arkivverket

[#13661] Bygdebøker - vår egen Familysearch?


Gjest Nina Møller Nordby
 Del

Recommended Posts

Gjest Nina Møller Nordby

I mange år har jeg stolt fullt og fast på at bygdebøker er 'kjekt å ha'. Men i følge flere av innleggene den siste tiden inneholder mange bøker en del feil.Hva skyldes det? Er det spesielle bygdebøker man bør se opp for? Og hvordan forfattes en bygdebok? Sjekkes kildene nøye opp? Eller samler man bare inn fra andre personer?Nå får jeg vel verbal juling som kan påstå noe slikt ......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Laila N. Christiansen

Alt mulig forskjellig Nina!Kirkebøker blir dataregistrert (ikke for utlegg på nett dessverre), slått sammen i databaser for så å bli tygget på av lokalhistorikere og forfattere.Man går gjennom masse kildemat. f.eks. skjøter, skifter, husmannskontrakter osv osv osv. Bildemateriale, snakker med gamle i bøgda... you name it!Men, så er det forskjell på bygdebok og bygdebok...Det bør kanskje opprettes en liste over hvilke bygdebøker man bør passe seg for? (Altså de som er fulle av feil, ikke de som bare er 'dårlige' (med 'lite' info).Nina, 'kjekt å ha' er noe man egentlig ikke har bruk for.... f.eks. telefax på do, kan nok helt sikkert brukes til no...Laila

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magne Grasto

Generelt bør man vel ikke ta alt som står i bygdebøkene for god fisk, men det er jo i grunn noe en bør følge i alle sammenhenger.Det beste og sikreste er vel det en står for selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Selvsagt er bygdebøker 'kjekt å ha'! Og i likhet med Familysearch er de både uunnværlige og inneholder feil. Kvaliteten er selvfølgelig avhengige av redaktørenes arbeid (oftest en bygdebokkomité hvor historielaget er involvert) og hvor mye tid og penger kommunen og støttespillerne er villig til å bruke på prosjektet. Og bøkene er er et produkt av sin tid, de som alt annet. Derfor vil du i endel eldre bygdebøker finne at kun gårdene (og i ekstreme tilfeller bare de største gårdene) er omtalt, mens husmannsfamiliene er neglisjert. Og det er dårlig med indekser. Og omvendt: eksempelvis er bygdebøkene for Næs på Hedmark i mine øyne nærmest forbilledlige, det samme gjelder nok oså andre nyskrevne bygdebøker i PC-ens tidsalder. Kommunen og sponsorene (ofte lokale sparebanker, næringsliv og lokallag) skal nok ikke ha mere enn en del av æren for det - prosjektet drives fram av ildsjeler som bruker svært mye av sin fritid på dette, i tillegg til en ansatt redaktør. Men bygdebøkene inneholder en ressurs som både du og jeg bare kan drømme om: de inneholder en kartlegging av bygda gård for gård, bruk for bruk. Demed har de en systematikk som er gull verd for slektsgranskere. Men feilfrie, det blir de aldri, og det er da heller ikke primærkildene, kirkebøkene... (Og de lar seg ikke 'rette'!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Birger Forsmo

At der finnes feil i bygdebøker såvel som slektsbøker er der ikke noen tvil om hos meg. Men hva forventer man seg? Det er jo tross alt mennesker som skriver dem. Kanskje er det feil i kildene som brukes enten det nå er familien eller andre kilder, også kirkebøker. Senest for noen dager siden fant jeg følgende i en kirkebok: 'K: Rettelse af fødselsdatoen foretatt af sognepr. ...(efter vedkds egen anmodning)'. Hva skal man da stole på, 'vedkds egen anmodning' eller presten opprinnelige innføring?Jeg synes at både bygdebøker og slektsbøker er utrolig gode hjelpemidler som et utgangspunkt, men å stole blindt på det som står der er nok ikke så lurt. Her har jeg selv erfart en grov feil i min egen slekt hvor vedkommende bokforfatter skriver følgende: '... ble gift, men døde på barselseng med sitt første barn, som fulgte sin mor i graven'. Dette betyr at jeg er en ikke eksisterende person. For vedkommende dame er nemlig min mormor som fødte sju barn og har etterlatt seg en stor slekt.Stole blindt på bygde- og slektsbøker? Nei ikke jeg i alle fall.Birger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Sigbjørn Sandsmark

Etter å ha deltatt som utgiver av Bakke Bygdebok VA gjennom Flekkefjord Historielag så kan jeg gi full tilslutning til det Per Håkon skriver Boken inneholder sikkert feil,men etter mange års arbeid så ble den trykt i Desember 2002 og i denne timen gravlegges forfatteren Lars Ramsli Så tiden er utrunnen-.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per Håkon Christiansen

Mange bygdebokforfattere har vært profesjonelle historikere. Å være fagperson er selvsagt aldri en ulempe. Og de har, som f.eks. Birger Kirkeby, hatt fordelen av å skrive bygdebøker om tilstøtende områder. Jeg vet ikke hvor mange bygdebøker han hadde ansvaret for, men vi snakker i allefall om Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum, Nittedal, Hakadal, Nes på Romerike, Enebakk og sikkert flere. Fordelen ved å få oversikt over et større geografisk område er åpenbar. Andre bygdebøker er blitt ført i regien av ivrige hobbyhistorikere i samarbeide med lokale historielag. Jeg har hørt - og har ingen grunn til å betvile det - historier om bygdebok-forfattere som har trukket sitt siste sukk bokstavelig talt idet siste punktum er satt. Det er utrolig hvilket arbeide enkelte har nedlagt, og det har de stor ære av. At bøkene aldri vil bli feilfrie synes jeg vi må kunne leve med. 'Retting' av kirkebøker er selvfølgelig en uting. Min bestemor fra Nes på Hedmark feiret alltid sin geburdag den 11. I kirkeboka står hun innført den 18. Hva er så riktig? Den ene oppfatningen er vel like begrunnet som den andre? (Skulle jeg gjøre et valg, så ville det nok bli den 11. For det er den datoen hun har fått overlevert fra sine foreldre, mens presten kanskje har hatt sine lapper liggende for senere innføring, og så tatt en uke feil? Men puritanistene ville her påpeke at kirkeboka definitorisk har rett: data her kan aldri endres. Det har de også rett i. Og det er i allefall det vi må holde oss til som en STANDARD. Privat kan jeg holde fast ved den 11., mens den offisielle datoen må bli den 18.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kai GurrikLarsen

Hei...Dette var mye på en gang for meg... Er det noen som har vært borti Hof Bygdebok fra Vestfold. Isåfall inneholder den mye feil?Det jeg har tatt til meg fra den boken rundt gården Gurrik ser ut til å stemme, så langt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Det er ikke slik å forstå at det må være noen feil.Jeg har selv erfaring med en bydelsbok i Oslo som ble utgitt for ikke så lang tid tilbake.Under en bydelsdag skulle det samles inn historier og godt stoff fra bydelens eldre historie. Da både jeg og min famile hadde bodd der siden slutten av 1800-tallet hadde jeg bilder såvel som historier å bidra med. MEN så hørte jeg aldri noe mer, og boka kom ut uten noe av det stoffet jeg hadde levert fra meg. Jeg tok så kontakt med vedkommende historiker bak boka og fikk til svar at jeg bodde så langt unna ....... Et fattig frimerke eller et tellerskritt?? Historikeren kom forøvrig fra en helt annen landsdel og hadde ingen tilknytning til Oslo.I ettertid synes jeg det er VELDIG kjedelig å tenke på at jeg kunne ha bidratt med godt stoff i en etterlengtet bok om stedet hvor jeg og min forfedre vokste opp .......... Håper ikke dette er malen for bydels-/bygdebøker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild Kompelien

En kommentar til temaet.Den som leiter etter ei feilfri bygdebok vil leite forgjeves - det finnes ikke. I praksis er det umulig å få alt rett. Selv om forfatteren hadde to liv til disposisjon for korrektur og etterarbeid, ville det garantert fremdeles være noen feil, en eller annen misfortåelse eller forveksling.Det som er synd, er at det ikke finnes noe forum der en kan legge inn rettelser for de forskjellige bygdebøkene/slektshistoriene, og som en lett kunne finne fram til på nettet. Kanskje kunne det være en oppgave for DIS-Norge å samle inn slike rettelser? Et problem ville da bli - hvem skal gjøre arbeidet med å kontrollere at rettelsene er riktige?Det siste er ikke absolutt nødvendig - rettelsene kan ligge der, og så blir det opp til brukerne å kontrollere og gi tilbakemeldinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Hans Myhre

Bra tittel Nina. Begge deler er 'hummer og kanari'. Men det skal sies, noen av disse bøkene ble laget før det var så bra data og hjelpemidler så endel feil skal nok tilskrives dette. Noen bøker er meget bedre enn andre men de fleste tar ikke med seg 'husmannsfolket' . Det vi nå driver med, skriver av kirkebøker og andre kilder, ville nok ha medført bedre bygdebøker. Bruk bøkene og family search med vett, det er en lettvinn tilgang til ting men sjekk kildene. Hans

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Birkrem

Jeg slutter meg til det flere her har skrevet: bygdebøkene er langt fra feilfrie, og helt feilfrie kan vi nok heller ikke forvente at de skal være. De fleste av oss har vel opplevd at det er slektslinjer vi ikke klarer å spore videre bakover, eller at vi av og til må rette opp opplysninger som viste seg å være feil. Kildematerialet er av ulik kvalitet og pålitelighetsgrad. Så det hender man trekker feil konklusjoner, også for en bygdebokforfatter.Mange bygdebokforfattere leverer arbeid av høy kvalitet. Jeg slutter meg helhjertet til det som tidligere har blitt sagt om Birger Kirkeby, og føyer Sør-Odal og Nord-Odal til Per Håkons liste over kommuner hvor han har gjort en glimrende jobb med bygdebøkene. Men ikke alle forfattere gjør en like imponerende jobb. Som nevnt tidligere i debatten, er det stor forskjell på hvilke rammer bygdebokforfattere jobber under, både når det gjelder tid og penger. Men likevel bør vi vel kunne forlange et visst minstemål av oversikt over kildene fra deres side. For eksempel burde det (etter mitt syn) være et minstekrav at en som tar på seg å skrive slekts- og gårdshistorie for en kommune eller et prestegjeld, finleser de aktuelle kirkebøkene og skaffer seg oversikt over navnene som finnes der og hvor de kan tenkes å høre hjemme. Men så synes ikke alltid å være tilfelle.Jeg tenker rent konkret på de nye bygdebøkene for min hjemkommune Elverum, som dessverre er av høyst variabel kvalitet. Hittil har det kommet ut 7 bind (hvorav det siste er et dobbeltbind), og så langt har tre forskjellige bygdebokforfattere vært involvert. Den første av dem, Håvard Skirbekk, rakk bare å skrive de to første bindene før han døde, men han gjorde en svært grundig og samvittighetsfull jobb. Det samme gjorde hans etterfølger, Magne Stener, som skrev bind 3-5 før han ga seg. De siste bindene har Kari Lintoft hatt ansvaret for, og dessverre oppfyller hun ikke helt de forventningene som kresne bygdebokbrukere hadde fått etter de fem foregående bindene.Flere steder er bare deler av en søskenflokk på en gård med i boka. I min mormors familie, for eksempel, var det tilsammen 8 søsken som levde opp, men av disse er bare de tre eldste + den sønnen som overtok gården med i oversikten i bygdeboka. Burde det ikke vært en selvfølge at bygdebokforfatteren hadde sjekket listen over døpte i kirkeboka for å undersøke om det var flere søsken enn hun var klar over? De står der, alle 8 (pluss den niende som døde som spedbarn), gårdsnavnet er det samme hele veien, og det burde egentlig ikke være mulig å overse dem.Et annet eksempel: i det nyeste dobbeltbindet, som kom ut for noen måneder siden, er en av mine tipp-tippoldefedre ført opp som 'død før 1865' - dvs. at han ikke var i live under folketellinga det året. Faktisk døde han 14. april 1865 - altså før folketellinga ble gjennomført - men datoen står der svart på hvitt i kirkeboka.Nå kan det innvendes at en forfatter under tidspress kanskje ikke har tid til å registrere alle dåper, vielser, begravelser osv. i sin egen database for å bruke dem i arbeidet med boka. Men i Lintofts tilfelle kan man lure på dette med tidspress. De første 5 bindene kom ut i løpet av en periode på 5-6 år. Så gikk det et par-tre år til før Lintofts første bidrag, bind 6, kom ut. Men mellom bind 6 og det doble bind 7 gikk det hele 12 år! Og selv om mye av skylda sikkert ligger hos kommunen som ikke har gjort nok for å finansiere prosjektet, og selv om jeg forstår at Lintoft ikke kan ha holdt på med dette på full tid i alle disse årene, burde hun ha hatt rikelig tid til å gjøre seg kjent med kildene på en bedre måte enn resultatet vitner om.OK, nok utblåsing i denne omgang. Det er ikke meningen å henge ut bare én bygdebokforfatter, for dette tilfellet er sikkert ikke enestående. Poenget er at for slektsforskere er det frustrerende når det ferdige (og ofte svært etterlengtede resultatet) bærer så mye preg av slurv, mister man lysten til å bruke bygdeboka som en pålitelig kilde i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjarne Birkrem

... og apropos slurv: den siste setningen ble jo helt bort i natta. Det skulle stå: Poenget er at for slektsforskere er det frustrerende når det ferdige (og ofte svært etterlengtede) resultatet bærer så mye preg av slurv. Da mister man både troen på at bygdeboka er en pålitelig kilde og lysten til å bruke boka i det hele tatt.- Og til dem som syntes det var pedantisk av meg å rette opp denne setningen får jeg si at som språklærer er jeg litt opptatt av sånne ting... :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Ronny Rismyhr Haugen

Bjarne, du skriver at Skirbekk og Stener ”gjorde en svært grundig og samvittighetsfull jobb” mht. Elverum bygdebok bind 1 til 5. Dette kan ikke stå uimotsagt. Jeg tror ikke en virkelig ”kresen bygdebokbruker” vil finne disse bøkene tilfredsstillende. Skirbekks bøker er så mangelfulle og feilaktige at de burde vært skrevet på nytt, mener nå jeg. Leter du etter en person som har bodd på vestsida av Glomma i Elverum, er det helt tilfeldig om du finner vedkommende i Skirbekks bøker. Jeg kjenner til MANGE personer/familier som er utelatt i bøkene, men som burde vært med. Jeg skal ikke ramse opp alle her, men vil nevne ett eksempel:På Sya (Syenga) i Bjølset krets (Elverum bygdebok bind 1 side 138-139) begynner Skirbekk brukerhistorien i 1798 med Ola Amundsson fra Sørperud, som riktignok var den første selveieren. Men før 1798 var Syenga husmannsplass under Sørperud, og det kjennes minst fem (kanskje seks) husmenn tilbake til første halvdel av 1700-tallet. Ingen av disse er nevnt av Skirbekk! Og apropos Ola Amundsson, så hadde han i alt åtte barn. Imidlertid er bare dattera som tok over eiendommen omtalt av Skirbekk! Dette kaller ikke jeg grundig. (De eldste slektsleddene på Syenga (Sya) vil bli beskrevet av meg i en artikkel som kommer på trykk i ”Tjukke Slekta” (Sør-Østerdal Slektshistorielags medlemsblad) i løpet av inneværende år.)Ellers er det godt kjent at Skirbekk bevisst utelot barn som ikke vokste opp. Hvorfor han gjorde dette, skjønner ikke jeg.Skirbekk hadde en bygdebokkomité i ryggen, men verken Skirbekk eller komitémedlemmene kan ha visst hvordan en god bygdebok skulle skrives. Uansett hadde vel komitémedlemmene så stor respekt for Skirbekk at de ikke torde å motsi ham, skulle jeg tro.Men ser vi bort fra den genealogiske biten, er det mye bra å finne i Skirbekks bøker. Jeg kan eksempelvis nevne gårdshistorien til Berger og Vestre Hagen i bind 1 fra 1800-tallet og oppover. Skirbekk var jo født og oppvokst i miljøet han skrev om, og visste naturligvis fra før mye om folk og forhold i bygda. En god del av dette stoffet har han heldigvis delt med leserne.Det eldste stoffet i Steners bøker er så å si ikke annet enn en dårlig kopi av Finne-Grønns gamle Elverumsbøker (dette kan for så vidt òg sies om Skirbekks bøker). Dårlig kopi fordi Stener ikke en gang har fått med seg alt Finne-Grønn skrev. Stener sa selv ved en anledning at han ikke rakk Finne-Grønn lenger opp enn til knærne. Det tror jeg på. (Når det gjelder materiale fra den eldste tida, har det for øvrig senere kommet fram mye nytt som verken Skirbekk, Stener eller Finne-Grønn har med.) Mht. stoff fra nyere tid, er Steners bøker gode. Billedmaterialet er også brukbart. Stener skal òg ha ære for at han – i motsetning til Skirbekk - konsekvent satt opp slektslister i bøkene, med oversikt over barneflokker.Kari Lintofts første bok, bind 6, der Skjærmoen og din mormor er omtalt (jeg har sett anetavla di på nettet), er uten tvil den elendigste av alle Elverumsbøkene, så her er jeg helt enig med deg. Denne boka kan vel med rette betegnes som et makkverk. Jeg har hørt om folk som har funnet over 300 feil i denne boka, og det forundrer meg ikke. Det forekommer bl.a. en del logiske feil. Jeg kan eksempelvis nevne at Helene PEDERsdatter Granlund på side 132 omtales som datter av JOHN Olsen! og på side 252 har en person (f. 1953) blitt gift med sin egen mor!! Slike feil kan ikke unnskyldes.Lintoft har selv innrømmet at hun var ”for rask på labben” mht. bind 6, og dette var nok noe av årsaken til at det tok 12 år å skrive bind 7 I og II (Hernesbøkene). Så var det da også en betydelig kvalitetsheving vi kunne konstatere da vi før jul endelig fikk se de nye bygdebøkene. Dette tror jeg ingen kan være uenig i.Bjarne, du dømmer med rette bind 6 nord og ned. Men det ser ut som du tar med Hernesbøkene (bind 7, dobbeltbindet) i samme slengen. Da lurer jeg på om du virkelig har lest bøkene. Riktignok inneholder også Hernesbøkene en del feil og slurv, blant annet den du påpeker ovenfor (som jeg formoder du har fra Arild Kompelien i innlegg 2, tema 13559 her på brukerforumet). Jeg kan i farten nevne et par andre feil:* Eiendommen Jensmoen, som ligger i Sørskogbygda, er omtalt på s. 585, men har ingenting å gjøre i Hernesboka.* På side 264 skriver Lintoft at Nils Hansen Herstad (Engen) var BYGGMESTER for Elverum kirke, og gjør et stort nummer ut av det (bl.a. ved å vise et bilde av kirken utvendig). Men Nils var ikke byggmester, han stod for INTERIØRET. Byggmesteren var Even Rasmusson Bårdset fra Ringsaker, men det framgår ikke.Til tross for disse feilene, vil jeg påstå at bind 7 I og II faktisk er av de bedre Elverumsbøkene. (Men på langt nær så gode som Vangsbøkene (Vang i Hedmark), som er de beste bygdebøkene jeg har sett.)Når det gjelder tida før 1750 er det mht. genealogien mye nytt stoff i forhold til Finne-Grønns bok. Her har Kari Lintoft vært prisgitt Frode Myrheim, som har gjort grunnarbeidet. Uten Frodes innsats, ville nok det eldste stoffet (før 1750) også her for en stor del blitt en kopi av Finne-Grønns bok. I de nye Hernesbøkene er det brukt en del kilder som de tidligere forfatterne ikke har utnyttet. Her nevner jeg bare den viktigste: det såkalte bidragsmanntallet 1734-37, som nærmest er for et sjeleregister å regne (egentlig en oversikt over de som bidrog med penger til byggingen av Elverum kirke, og med gode slektsopplysninger).Etnologen i Kari Lintoft kommer særlig fram i tilknytning til skiftene, som hun skriver ganske morsomt omkring (dette gjelder forresten også i bind 6). Ellers er arkeologi viet mye plass i Hernesbøkene, siden dette òg et tema Lintoft er særlig interessert i.Alt i alt er det mye bra og gjennomarbeidet stoff i Hernesbøkene, men som flere har påpekt: en bygdebok blir aldri fullkommen, så en del feil og mangler er det også her.En bygdebokforfatter (for gårds- og slektshistorie) bør etter mitt syn være interessert i genealogi. Kari Lintoft er (utrolig nok) ikke det. Hun har fortalt meg at hun ikke interesserer seg for ”alle disse navnene og årstallene,” og at hun ikke helt skjønner seg på oss som gjør det. Dette er helt sikkert en medvirkende årsak til at bøkene har blitt som de har blitt. Kari er historiker og søkte bygdebokforfatter-stillingen først og fremst med tanke på å skrive Elverums generelle historie. Dette ser det ikke ut til at hun får gjort, da arbeidet med Elverums bygdebøker dessverre er i ferd med å nedlegges pga. kommuneøkonomien. Dermed vil ikke Nordskogbygda, Østre Elverum, Sørskogbygda og Leiret få egen bygdebok; iallfall ikke skrevet i Elverum kommunes regi.Mvh RonnyPS Birger Kirkeby har òg skrevet bygdebøker for Sauherad i Telemark!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Solfrid Therese Henriksen

Kanskje noen var mere opptatt av stor-gårder enn husmenner, noen bygdebøker er så å si uten en husmann. Og alt ble vel ikke tatt med av uekte barn m.m... Kai Gurrik Larsen: jeg har vært borti Hof Bygdebok. Det er mye som ikke står der av det jeg leter etter. I min familie var familien bedre stilt jo lenger jeg kommer bakover.Så jo nærmere 1900 jeg kommer, jo mindre står det skrevet om familien. Til slutt står det ingenting om noen av mine tipp oldeforeldre og barn etter min tippoldefar døde i 1879.Men utover dette har jeg ikke funnet noe feil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Jeg synes ikke dette er stedet for å servere lange 'anmeldelser' av bygdebøker som ikke holder mål. At disse finnes, er jeg fullstendig klar over. Jeg har selv vært gjennom en god del bygdebøker som jeg ikke synes har opplysninger nok om de personer jeg leter etter. En bygdebok på Østlandet som nylig er kommet ut, nevner ikke ikke opprinnelsen til en person som jeg finner 'lys levende' i folketellingen for 1801. Men jeg kan ikke tenke meg å å legge ut dette HER og NÅ.Dette er et spørsmål jeg en gang vil rette til bygdebokforfatterne. Jeg kan ikke på grunnlag av dette ene tilfelle si om denne bygdeboka er dårlig eller ikke.Jeg innser at det for en bygdebokforfatter ikke er lett å følge skjebnen til husmenn uten jord og inderster som flytter rundt fra sted til sted i bygda, og som i tillegg har navn som Peder Olsen eller Ole Pedersen. Ofte blir de plutselig borte fra bygda uten at det er mulig ut fra foreliggende kilder å oppspore dem. Kanskje vi som er deres aner, klarer å finne ut hvor de ble av, men det er fordi vi legger mye arbeid i det. Men det er ikke sagt at en bygdebokforfatter har TID og ressurser til å å gjøre det for oss.Når dette er sagt, er det jeg savner mest i svært mange nyutkomne bygdebøker, er at man ikke holder leseren løpende oppdatert om hvilke kilder eller mangel på kilder som er grunnlag for det man vet eller IKKE vet om en person.Noen bygdebøker har titler som 'Bosetting og folkeliv i ....' Det opplyser oss om at en bygdebok er mer enn en historie om enkeltindivider og slekter, men gårdshistorie og bygdehistorie. Denne delen av bygdebøkene er også interessant lesning.Astrid Ryen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rolf Steinar Bergli

Nå ser det ut til at de fleste er enige om at kvaliteten på bygdebøker, og her som i andre sammenhenger er det feil og de negative sidene som kommer sterkest fram. Har en bok kommet ut, er jo evt. 'skader' allerede skjedd. Men jeg må jo også nevne alle de (stakkars) forfatterene som har blitt nedringt og kjeftet ut på grunn av bagatellmessige feil i bøker som man har prøvd å gjøre så gode og riktige som mulig.Skulle jeg prøve å være litt konstruktiv, hadde det ikke vært en idé å ha et forum/database/sted der man kunne samle og diskutere og verifisére feil man finner i diverse skriftlige kilder?Mange bøker har allerede utgitt rettelses-hefter/ark med kjente feil, og mange feil avdekkes etter hvert. Hadde det vært ett sted på nettet der alle slike typer feil/kommentarer/supplement kunne samles, hadde det jo vært et håp om at mange kunne bidra og at enda flere kunne ha god nytte av noe slikt. Nå kan det jo være at bygdebøkene er for mange, og at brukerene av et slikt forum ville vært for få til at det gjør nytten for seg, men er det noen som har synspunkter på dette forslaget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Knut Fjogstad

Ideen som først ble tatt opp av Arild Kompelien, Bergen, 04.03.2003 21:27 (10), og om igjen i siste innlegg, innebærer et klart fremskritt.Imidlertid bør det etterhvert også etableres en form for korreksjonsoversikt over nye dokumenterte slektssammenger v.a.v. diverse eldre feilkonstruksjoner. Spesielt kan nevnes endel merkelige 'konstruksjoner' som bringer en i sammenheng tilbake adelsslektene. Da vil ikke minst også nye slektsgranskere slippe den 'villfarelse' dette kan medføre. Mvh Knut

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tom Askerøi

Det ble mye kritikk, her.Jeg vil gjerne si noe positivt(!) om bygdebøker, jeg - selv om alle inneholder fler eller færre feil og mer eller mindre 'alle' mennesker.Mange, spesielt nyere, bygdebøker er et GODT utgangspunkt for egne studier.Ikke minst kan bygdebøkene spare meg for en masse arbeid med 'å finne ut av bygda' på egen hånd (for, som 3. generasjons Oslogutt, er jeg aldri lokalkjent). Hvilke gårder finnes/fantes er viktig å vite før man setter seg ned med kirkebøker - for å finne ut hva i all verden presten har (ment å) skrive av gårdsnavn, bl. a.OG - i mange tilfeller har bygdebokforfatterne tilgang på kilder vi kanskje aldri ville funnet fordi vi ikke vet hva vi skal lete etter. Dessuten kan de finne forbindelser vi aldri ville funnet fordi vi starter i hver vår ende (de starter med det eldste mens vi starter med det nyeste).Så BRUK bygdebøkene, men stol aldri blindt på dem - kontroller selv opplysningene i primærkildene etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Det å sammenligne bygdebøker med 'Familysearch' synes å ha lite for seg. Bygdebøker kan være både generell bygdehistorie og den sjangeren vi befatter oss mest med, nemlig gårds- og slektshistorie/gards- og ættesoge. I begge tilfeller snakker vi her om litterære fremstillinger av lokalhistorisk stoff, hvor det finnes store variasjoner med hensyn til kvalitet over det ganske land.Familysearch er på sin side Mormonerkirkens til dels høyt profilerte nettportal, hvor hovedtilbudet består av databaser med ymse navninnhold, og dermed ikke noen litterær fremstilling.Det ville være bedre om man sammenlignet vår bygdebokslitteratur med den mengde av slektsmonografier som er utgitt her til lands siden siste halvdel av 1800-tallet, samt med den flora av slektshistoriske og andre lokalhistoriske tidsskrifter som også finnes her på berget.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.