[#13684] Kommuale folketeljingar

[Gjest Aanund Olsnes]

I eit svar til einkvan som spør etter kva tid folketeljingar nyare enn 1910 blir offentlege, svarar Yngve Nedrebø med å vise til arkivlova frå 1907, som eg diverre kjenner altfor godt.Men så legg han til at det også finst ei rekkje kommunale folketeljingar, og at desse har kortare klausuleringstid. Dette var jo interessant, om ein kunne skaffe seg tilgjenge til dei,men det er visstnok også umogeleg. Men likevel : Ligg dei i Statsarkiva, og finst det noko tilgjengeleg oversyn over dei ?Og eit spørsmål til: Kunne ikkje statsarkiva taka eit initiativ andsynes the powers that be, og be om å få karantenetida for dokument med stor offentleg interesse redusert. Kyrkjebøkene er generelt lovlege etter 60 år, men der innvilgar KUD problemfritt dispensasjonar også for nyare innførsler. Kvifor då ikkje også folketeljingane ?

[Gjest Yngve Nedrebø]

De kommunale folketellingene er som navnet tilsier i sitt opphav kommunale, og hører slik sett ikke til statsarkivenes arkiver. For Bergens del er tre av disse tellingene, 1912, 1917 og 1922 avlevert til Statsarkivet i Bergen. Det finnes kommunale folketellinger fra de andre større norske byene (Kristiania/Oslo, Stavanger, Haugesund, Trondheim) og fra noen landkommuner (Aker og Strinda). De ligger i byarkivene. Leif Thingsrud, arkivar ved Oslo byarkiv, har i Arkivmagasinet 2/2001 skrevet en artikkel om Kommunale folketellinger.Riksarkivaren har forhandlet med Statistisk Sentralbyrå om folketellingene og tilgjenegligheten til det materialet. En tid var alternativet til 100 års sperre at origianallistene ble kassert. Slik sett har vi vært fornøyde med at de ble bevart, mot at Statistisk Sentralbyrå fikk sikkerheten for at materialet var forsvarlig sperret i 100 år.

[Gjest Nina Møller Nordby]

Jeg våger nesten ikke å spørre.....men finnes det materiale som bare har blitt kjørt i makuleringsmaskinen?

[Gjest Arne Langås]

Byarkivet i Trondheim har, etter hva de kunne fortelle meg, bare ei telling fra 1880-åra. Statsarkivet i samme by har bytellinger for enkelte år fra ca. 1919.Mvh Arne Langås

[Gjest Arne Langås]

Tillegg: Kommunale folketellinger har, slik jeg har fått det forklart, 60 års sperretid.

[Gjest Yngve Nedrebø]

Kommunale folketellinger har vært gitt 60 års sperregrense.

[Gjest Tor Breivik]

Folketellingen 1910 var den første folketellingen som ble tatt opp med hjemmel i lov. Statistikkloven av 1907 inneholdt taushetspliktbestemmelser, som ikke var tidsbegrenset. Først ved en gjennomgang av taushetspliktlovgivningen i 1986 kom det inn i statistikkloven en tidsbegrensning på taushetsplikten, den ble da satt til 100 år. I den nye statistikkloven som kom i 1989 ble dette gjentatt. Både i 1986 og i 1989 argumenterte Riksarkivaren for at 80 år burde være tilstrekkelig for opplysninger i folketellingene, men Stortinget la mer vekt på Statistisk sentralbyrås argumentasjon, som gikk på at når SSB med trussel om straff kunne kreve å få opplysninger, så måtte gjenytelsen være at de garanterte at opplysningene ikke skulle brukes til annet enn statistikk før de var 100 år gamle. Taushetsplikten etter statistikkloven gjelder alle opplysninger, uavhengig av om de kan oppfattes som sensitive eller ikke.Kommunale folketellinger omfattes bare av den generelle taushetspliktbestemmelsen i forvaltningsloven, der tidsgrensen er satt til 60 år. I tillegg er det slik at taushetsplikt etter forvaltningsloven bare gjelder opplysninger som kan oppfattes som sensitive ('personlige'). Dvs. at det for kommunale folketellinger ikke kan gis fri tilgang til hele materialet før det er 60 år gammelt, men at det vil være anledning til å gi ut enkeltopplysninger som er yngre enn 60 år, når disse kan sees på som kurante. Kommunale folketellinger gikk vel for øvrig av moten da vi fikk lov om folkeregistre i 1946.