[#13712] Avskrift og originalkilde

[Gjest Nils Johan Stoa]

Det aller meste av materiale på DA er avskrifter av originalkilder, i form av søkbare databaser. Kildemateriale kan imidlertid formidles digitalt også i bildeform.I disse dager legger SAKO ut en database med avskrift av folketellingen 1815 for Seljord i Telemark. (Mer opplysning om kilden vil fremgå av den tilhørende dokumentasjonen som er lagt ut sammen med databasen). Her får DA's brukere en kombinasjon av avskrift og (bilder av) originalkilde; i tillegg til avskriften har vi lagt ut digitale bilder av den originale tellingen. Fra databasen kan man klikke seg videre til bildene som de enkelte opplysningene er hentet fra. En slik kombinasjon er et poeng fordi dette dreier seg om to fundamentalt forskjellige ting: Bildene er originalkilder (eller rettere sagt fotografiske gjengivelser av originalkilden), mens databasen for øvrig er en avskrift. En avskrift er IKKE originalmateriale, en avskrift vil alltid kunne inneholde tilpasninger, tolkninger, misforståelser, unøyaktigheter og feil som ikke finnes i originalkilden.Slik vil det være med alle avskrifter – i større eller mindre grad. Dette må vi leve med, for skulle man vært tilnærmet sikker på at alt materiale var feilfritt, ville lite bli tilgjengeliggjort. Desto viktigere er det å være klar over den usikkerhet som knytter seg til ikke-originalt materiale. Dette er det spesielt viktig å være klar over i vår digitale verden hvor stadig mer kildemateriale blir gjort tilgjengelig i form av avskrifter/registreringer på internett. Som kilde- og informasjonsformidling er dette effektivt og brukervennlig - men sett fra et kildekritisk synspunkt bør det alltid blinke et varsellys når man bruker ikke-originale opplysninger, selv om erfarne fagpersoner står bak.En annen ting man vil oppdage ved en sammenligning mellom original og avskrift, er at originalkildene ofte inneholder informasjon som ikke kommer med i databasens tabellstruktur. I de fleste kilder er informasjonen sammensatt på en måte som ikke uten videre lar seg tilpasse den måten vi må bearbeide dem på for å kunne presentere kildene på en hensiktsmessig måte på DA.Når det gjelder tellingen for Seljord 1815, er det også et moment at originalkilden er ført på en måte som gjør det ekstremt vanskelig å se hvilke personer som hører sammen i de enkelte husstandene. Dette gjelder listene for Åmotsdal sogn.Derfor: Studer sammenhenger og forskjeller mellom bilder og avskrift i denne kilden, og la dette være en påminnelse om at originalkilden er én ting, en avskrift noe helt annet!

[Gjest Anne Lise Hovdal]

For meg er det en selvfølge at originalkilder sjekkes der dette er mulig, selv om folketellinger, kirkebøker og annet er utlagt på nettet. Når det gjelder kirkebøkene så står det jo i originalen hvilken gård de døpte, gifte osv. kom fra, og trolovelser på originalen kan fortelle at folk kom fra andre steder enn der de ble trolovet og senere gift. Trolovelser er jo ikke mer i f.eks. 'Family Seach'. Man finner også at noe kan være feil i kirkebøker på nettet i forhold til originalen. Også når det gjelder folketellinger kan det være lurt å se originalen, men der må jeg innrømme at jeg ikke har vært fullt så flink til å se originalene som for kirkebøkene.Ellers lurer jeg på om det er planer om å legge ut folketellinger fra andre steder enn Seljord for 1815? Det skulle spesielt ha vært interessant å se folketelling for Vågan i Lofoten for 1815, siden kirkebøkene er gått tapt ved brann. Denne folketellingen var kanskje ikke slik at den kan legges ut på nett? Andre områder av interesse er jo Frosta/Åsen i Trøndelag,Alstahaug i Nordland.

[Gjest Jan Oldervoll]

Folketeljinga for 1815 er berre bevart for ein del prestegjeld. Tabellane til denne teljinga, og også til 1825, 1835, 1844 og 1855, vart laga lokalt og det er nokså tilfeldig kva som er bevart og ikkje. Dei aller, aller fleste listene er ikkje bevarte.

[Gjest Arne Langås]

Anne Lise,1815 og 1835-tellinga for Åsen eksisterer. Jeg har sett ei av dem, og den virket ikke så alt for ille i oppsett og tydelighet. Framtida vil vise hva undertegnede gir seg i kast med... I disse dager skriver jeg av 'dødslister' for Åsen etter 1900 og fram mot ca. 1940. Statsarkivet har de listene lensmennene sendte til sorenskriveren. Særlig etter 1918 blir disse nyttige (siste frigitte kirkebokopplysninger dette år), men også før den tid kan de være et nyttig supplement til prestens lister.Jeg har fått unna noe, men mye gjenstår. Prøver å få til noen år hver uke, men når man bare har tida før/mellom forelesninger, blir det ikke så alt for mye. Materialet blir forhåpentligvis å finne på Digitalpensjonatet i løpet av våren/sommeren.Mvh Arne