Gå til innhold
Arkivverket

[#13764] Namnet Finulf/Finnulf


Gjest Olle Elm
 Del

Recommended Posts

Gjest Olle Elm

Fann igår en Ambiörn Finulfsson i Skärstad sn, Jönköpings län. När jag sökte efter namnet visar det sig att detta inte finns nämnt i Otterbjörk, Svenska förnamn, ej heller i Sveriges medeltida personnamn (SMP) [url="http://www.dal.lu.se/sofi/smp/pdf>http://www.dal.lu.se/sofi/smp/pdf vilket i sig är märkligt. Dock fanns det ett belägg i Nordiskt runnamnslexikon

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

I følge E. H. Lind, Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden, 1905-1915, spalte 272; er en 'Guthormr prestr Finnólf s.' nevnt år 1080 i Biskupa sögur, samt at Finnolf-navnet er kjent fra Reichenau-Nekrologiet.mvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Navnet skrives Finnulf,Finnulv,Finnolv Oprinnelig Finnolfr.Det hevdes at første delen av navnet Finnr egentlig var en betegnelse på avstamning fra Finnene(Finland)det blir også nevnt at dette er et helt vanlig norrønt navn.Ulv,Ulfar betyr enten bare dyret Ulv eller tilnavn for Stridsmann,Verne, Dette er også et veldig vanlig norrønt navn!.PRØVDE Å FINNE UT NOE MER,(Tror jeg har fått noe hjelp fra deg på www.Genealogi.se ??)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Hej Are och David, Tack för bidragen! Ja David, det kan nog tänkas att jag lämnat svar i Anbytarforum ;o)David, vilken är källan till det Du skriver?När jag söker på nätet får jag en intressant träff; en Finnulf Pettersen men hittar sedan inte den personen på sidan i fråga.Tänkte att namnet möjligen kunde levt kvar i Norge, då ni kanske varit bättre på att bevara dessa fornnordiska namn. Om detta skett i obruten följd är jag okunnig om. I Sverige skedde en återkomst för namnen i nationalromantisk anda under slutet av 1800-talet.Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest David Widerberg Howden

Hei Olle mine kilder(källan)er:NORSK NAVNEBOK av:EIVIND VÅGSLID(Utgeve på eigen kostnad i Oslo 1930).Da jeg fikk tak i denne boka sa de at den var sjelden-så jeg vet ikke om det er mulig å få tak i den!.HVA SKAL BARNET HETE? av:SVEIN ELLINGSEN(utk.1990)I følge disse bøkene er Olle en sideform av Ole/Ola som igjen er sideform av Olav(betyr stamfar!.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kristian Hunskaar

Også i Norge fikk de gamle navnene et oppsving i nasjonalromantikken. Om alle navnene har vært i bruk kontinuerlig, tør jeg ikke uttale meg om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

David, du skriv: 'Det hevdes at første delen av navnet Finnr egentlig var en betegnelse på avstamning fra Finnene(Finland)det blir også nevnt at dette er et helt vanlig norrønt navn.'Er du sikker på at det er finner i Finland det siktes til? Jeg ville trodd at det er samer som er opphavet (men jeg VET ikke).Mh Arnstein

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Tack för era svar! Kan passa på att berätta att när jag nämnde namnet Finulf i Anbytarforum http://genealogi.aland.net/discus/ fick jag inga kommentarer. Namnet är tydligen mycket sällsynt.Kristian, jag borde ha förstått att de äldre namnen också fått ett uppsving i Norge i samband med nationalromantiken. Frågan är om populariteten hållt i sig längre - eller rent av stannat kvar. Min upplevelse (ovetenskaplig) är att dessa namn, såväl kvonno-som mansnamn, är vanligare i dagens Norge än i Sverige, men det kanske är en annan diskussion. Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Astrid Ryen

Mange fornavn ('saganavn')fikk nok en oppblomstring på 1800 - tallet. Mitt eget fornavn er et typisk eksempel. I 1801 finnes det ca 750 - utbredt i Agderfylkene, Buskerud, Telemark f.eks. I 1900 er det vel 6000. Navnet har vunnet utbredelse i byene - bare i Kristiania finnes det over 1200!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Når det gjelder hvilke navn som får en oppblomstring eller ei, er dette et fenomen som kan spores langt tilbake.Ta for eksempel utberedelsen av Olav og Hallvord. Disse navnene må ha blitt særlig populære i forbindelse med helgendyrkelse fra 1000-tallet og utover. Hallvord er særlig vanlig på Østlandet, hvilket ikke er overraskende, da St. Hal(l)vard jo er knyttet til både Drammen og Oslo, ved sin tilknytning til gården Huseby i Lier.Hva med utberedelsen av det danske kongenavnet Knut? Dette later til å ha blitt populært etter at Henrik Krummedike lot Knut Alvsson (Tre Rosor) drepe i 1502. En oppkalling på Knut i årene etter dette drapet, kan tolkes som en sympatiærklæring, og vel et uttrykk for forsiktig motstand fra bøndendes side, da mot Henrik Krummedike.Uansett er det vanskelig å mene for mye om navns utberedelse og popularitet før vi kommer forbi år 1600. Det er da spesielt mannsnavn jeg tenker på. Kvinnenavn er det vanskelig å ha grunnlag for å mene noe særlig om før vi har flere kildekategorier å holde oss til (så som skifteprotokoller, kirebøker etc). Dette vil i mange tilfeller si om kring år 1700.Jeg har arbeidet endel med navn i senmiddelalder og frem til år 1600, og jeg synes å se at det er en endring i navneskikk på 1500-tallet, som kanskje kommer med reformasjonen. Mange gamle navn av samme type som Finnulv ser ut til å falle fra, mens nye kommer til fra Danmark og tyske områder.Eksempler på gamle navn middelalder som ser ut til å forsvinne på 1500-tallet: Tjodulv, Halle (Hallad), Audulv, Dreng, o.l.Eksempler på navn som ser ut til å få større utberedelse i løpet av 1500-tallet: Jørgen, Hans, Erikmvh Are

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Hej, Nu har vi kommit en bit från frågorna om Finulf och kanske det inte finns mer underlag o detta. Kan dock inte låta bli - om någon skulle vara intresserad - att nämna att förnamnsforskningen har fått ett modernt bidrag i Sverige genom Släktforskarförbundets namnlista http://www.genealogi.se/namnnorm.htm. I Anbytarforum pågår en fortgående diskussion om namn och då ofta ovanliga namn som någon finner i någon urkund. Genom att så många släktforskar och bidrar blir det en stort antal fynd som kan komplettera den mer vetenskapliga namnforskningen, som ju aldrig kan ha möjlighet att gå igenom så mycket material som det här blir frågan om. De diskussioner som förekommer här i forumet är väl ytterligare ett exempel på vad vi - jag i alla fall - amatörer kan bidra med. Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Bjørn Davidsen

Finn-olfr (Finnulv) er nemnd i Norrøn ordbok mellom dei samansetjingar av namn ein kan få med forstavinga 'Finn'. Under den posten står det ikkje kva 'Finn' tyder. Men rett under står det: 'finn a. fin, blank, slett.' Ut frå dei samansetjingane av namn som er nemnde: -borgir (bue), -kell (kjele) osb. vil eg tru at forstavinga meir kjem av nemnde 'finn = fin m.m.' enn av 'finn = finne, finnlender m.m.'

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Geir Kamsvaag Berntsen

Til Olle Elm (11); jeg har hatt en 'diskusjon' med Håkan Skogsjö om den artikkelen du viser til. Den motiveringen som oppgis for normeringen stilte jeg en rekke spørsmål til, og fikk ikke svar på et eneste ett. Jeg skal ikke trekke inn diskusjonen her, men håper at vi aldri kommer dit hen her. (At det er ulike synspunkter er helt OK, hvis noen foretrekker normerte navn eller navn skrevet som de var uttalt (litt av en bevisbyrde), så gjerne for meg, selv foretrekker jeg å skille mellom skriftlig og muntlig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Olle Elm

Tack Björn Davidsen för inlägget!Hej Geir Kamsvaag Berntsen, När jag refererade till Släktforskarförbundets namnlista var det på intet sätt min mening att leda in diskussionen på namnnormering, utan på namnkunskap som sådan, och speciellt den livaktiga diskussionen i Anbytarforum om ålderdomliga personnamn som jag själv tycker är så intressant. Där finns ju också anknytningen till den här diskussionen och det tydligen mycket sällsynta Finulf. Vid min fortsatta genomgång av Visingsborgs grevskaps dombok - omfattar delar av Småland, Västergötland och en socken i Östergötland - har jag inte funnit något mer belägg för Finulf. Däremot flera belägg för namnen Gunulf och Lydolf vilka också är synnerligen ovanligt förekommande. Vänligen, Olle

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arnstein Rønning

I min gamle (så godt som ubrukte) 'Skikk og bruk', står følgende om navnet 'Finn': 'Norrønt. Betyr folkenavnet finn, men har kanskje tidligere hatt en betydning som henger sammen med verbet 'å finne'.Jeg mener også å huske at man fra veldig langt tilbake har hentet fram betegnelsen 'skridfinnr' som skulle bety 'same som går på ski'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.