Gå til innhold
Arkivverket
Gjest Lisbeth Akerholt

[#13852] Innvandring til Norge på 1600-tallet

Recommended Posts

Gjest Lisbeth Akerholt

Jeg håper noen kan hjelpe med råd/tips om hvordan finne opplysninger om innvandring til Norge på 1600-tallet. Jeg er spesielt interessert i fra Sverige og Belgia til Vestfold og Buskerud. Har fått opplyst at det finnes få digitaliserte kilder, men kanskje det finnes andre?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg har litt liggende under 'Innvandrerarkivet', på Lenke Men det finnes mye mere kildemateriale, f eks borgerbok for Bergen (her på Digitalarkivet).

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Robert Williamson, trolig fra Montrose i Skottland, immigrerte til Norge ca. 1690. Han slo seg ned i Lille-Fosen og døde på Frei. Han etterlot seg ei stor slekt på Nordmøre og andre steder, innenlands så vel som utenlands. Dette er beskrevet i boka 'Slekten Williamsen fra Nordmøre 1641-1983' av Sigurd Williamsen.Williamsen-slekta ble etterhvert giftet inn i eller 'besvogret' med andre 'innvandrerslekter' bosatt i Lille-Fosen (Kristiansund) som Mühlenphort, Badenhaupt, Gabel, Mechlenburg, Fabricius m.m.fl.Dette til alminnelig orientering.Mvh Torgeir Kvalvaag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Sissil Bruun Sørensen

Du kan finne en del informasjon i alle slags kilder, bl.a. kirkebøker, skattematrikler og mantall, tingbøker. Innvandrere fikk ofte tilnavn etter hvor de kom fra, og jeg har inntrykk av at de beholdt disse tilnavnet livet ut.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ad skipper Robbert Williamson, som innvandret 1701 fra Skottland. Tollregnskap for Kristiansund 1699: antegnelser 1699 captein Robbert Williamsen af Borrestenes i Skotland udført 900 bord forlidet = 7 rd 28. - og 1700: antegnelswer, pkt 7: Omendskiønt Skipper Jan Muræ af Belfast og Robbert Willumßen af Borrestovens - -Tollregnskapene for Kristiansund for året 1699 og 1700 viser at Robbert Williamsen var skipper av yrke og førte ut trelast fra Kristiansund til Skottland. Han var i disse årene skotsk. Innvandringen til Norge kan først ha funnet sted i 1700 eller 1701, samtidig som han tok borgerskap i Trondheim. Jeg regner med at han betalte sine borgerskatter fra første øyeblikk. Opplysningene i Kristiansunds hist. III er mistolket og hjemler ikke at innvandrere skulle ha hatt 20 års skattefrihet. Derfor regner jeg med at Robbert Williamsen ennå i 1699 og 1700 blir å finne som skattyter og skipper hjemmehørende i *Borrestenes* eller *Borrestoven* i Skottland. En videre undersøkelse av hans herkomst må sikkert søkes der. Da han flyttet til Norge og Kristiansund giftet han seg umiddelbart, men dette var alt annet enn et godt gifte for ham, - - (utdrag av et manus). Han kom altså ikke fra Montrose.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Til nå har det liksom vært opplest og vedtatt at Robert Williamson kom fra Montrose. Navnet er da også å finne i skriftlige kilder der. Opplysningene til Vigerust betyr vel da at det må tenkes nytt, og viser at i slektsgranskning blir man i grunnen aldri ferdig. Viktig er det ihvertfall å ha et åpent sinn.Ellers skulle jeg gjerne ha visst mere om opplysningene ang. hans gifte i Kristiansund (utdrag av et manus.) Finnes dette manus tilgjengelig noe sted?Mvh Torgeir Kvalvaag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Knut Bryn

Tore Vigerust skrev i sitt siste innlegg at 'Opplysningene i Kristiansunds hist. III er mistolket og hjemler ikke at innvandrere skulle ha hatt 20 års skattefrihet.' Nå ble jeg litt usikker, Tore. Er det forfatteren av Kristiansunds historie, Arne Odd Johnsen, som har mistolket de privilegiene som utlendinger av den reformerte kirke kunne få, eller er det Arne Odd Johnsen som er mistolket?Hvis du faktisk mener at bl.a. (de reformerte) skottene som bosatte seg i Kristiansund på 1700-tallet ikke nøt skattefrihet, så vil jeg gjerne vite mer om hvorfor du tror det er slik.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Per B. Lilje

Jeg har litt erfaring med hæroffiserer hvorav svært mange utenlandske kom til Norge i siste halvdel av 1600-tallet og de par første tiårene av 1700-tallet. En del var franske, engelske, skotske, belgiske etc., men det største antallet kom fra det nordtyske området (kanskje spesielt mange fra Mecklenburg og Pommern) og (spesielt i den tidligste perioden) Nederland. Her er det oftest lett å starte med Olai Ovenstad: 'Militærbiografier, den norske hærs offiserer 1648-1814' og Hirsch og Hirsch: 'Danske og norske officerer' (Sistnevnte er ikke trykt, men et håndskrevet manuskript i det danske riksarkiv, fotokopi står på lesesalen i det danske riksarkivet og det er mikrofilm på RA i Oslo) og gir en pekepinn over hva man kan finne i danske og norske militærarkiver.Jeg vil tro offiserer (ved siden av prester) er blant de best dokumenterte befolkningsgruppene på den tiden. De måtte f.eks. søke sin regimentssjef om tillatelse til å inngå ekteskap, og søknadene om dette er oftest bevart i arkivene. Det ble også ført såkalte conduitelister av regimentssjefene (opptegnelser om oppførsel og andre forhold) som er morsomme. Militære skifter er en stor kilde til informasjon (for høyere offiserer er de i København). Jeg har lagt ned det meste av min innsats på bakgrunnen, slektshitorien og etterkommerne til to mecklenburgske innvandrende offiserer Cohn (Cuno) Jochim von Rappe og August Friedrich von Rappe som har brakt meg mye til København og til det mecklenburgske statsarkiv i Schwerin. Forhåpentlig får jeg en eller annen gang ferdig et manskript til Genalogen eller NST om disse.....

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Heidi Lyshol

Belgia 1600-tall: Kan de ha noe med gruvedrift å gjøre? På den tiden kom det lassevis av valloner fra Sør-Belgia for å starte opp gruvedriften i Nord-Sverige - jeg er i slekt med seks-sju av disse slektene.Mer informasjon kan du finne på [url="http://www.vallon.a.se>http://www.vallon.a.se eller sjekk på

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Diskusjonen blir litt utflytende, så jeg tror jeg bør holde meg tilbake - det beste jeg kan gjøre er vel å legge ut på nettet den teksten jeg har om Robbert Williamson og hans familie. I hans tilfelle må 1700/01 settes som innvandringsåret, og han ble straks innført i skattemanntallene, så her var det ikke snakk om skattefrihet.Utgangspunktet var kilder om innvandring fra Sverige og Belgia til Norge (Vestfold og Buskerud) på 1600-tallet. Jeg tror det var såpass liten innvandring fra Belgia at kilder så og si er utelukket. Men fra Sverige kom det mange, særlig etter 1660.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Litt mere om skattefrihet: Jo, folk som på 1700-tallet ble personlig reformerte, nøt skattefrihet, det gjelder ikke bare på Nordvestlandet, men også i Christiania. Arne Odd Jonhsens fremstilling er riktig. Men ikke alle skotter er personlig reformerte.Om Robbert Williamson: slekten i Norge brukte 30-40- års arbeid på å finne opphavet i Montrose, blant annet ved hjelp av skotske og engelske slektsforskerbyråer - uten å lykkes. Noe måtte være feil. Jeg fikk deretter, i 1997, et oppdrag (på få timer riktignok) med å finne noe, og fant da disse opplysningene i antegnelsene til tollregnskapene for Christiansund. det viste seg at det tidligere hadde vært gjettet på Montrose (som var det mest sannsynlige, siden mange kom derfra til Nordvestlandet), og at gjetningen følgelig var gal.Personer som avlegger borgerskap i Trondhjem (og som bor i ladestedene, som Molde, Christiansund, etc.) føres normalt straks inn i skattemanntallene.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Torgeir Kvalvaag

Personlig syns jeg det er en glimrende idé at du, THV, legger teksten om Robert Williamson ut på nettet. Gi bare et hint om hvor den kan finnes.Lenger oppe i diskusjonen mer enn antydet du at Robert Williamson ikke gjorde det særlig godt i gifteveien. Ifølge Sigurd Williamsen ble han i 1701 gift med Catharina Alhed f. Mühlenphort, enke etter Christoffer Castberg som døde i Trondheim i 1892.Var det hennes enkestand som gjorde at hun var et dårlig gifte?Hennes syv søsken later i det minste til selv å ha gjort det godt i gifteveien. Og Robert Williamsen selv var vel heller ikke noen 'såkornbedar' som Hyldbakk ville ha sagt.Mvh Torgeir Kvalvaag

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg skjønner at jeg gjorde en stor feil forleden, for debatten ble utflytende. Men hva angår Catharina Alhed Mühlenfort, så har jeg publisert et tingsvinte fra Kristiansund 1700 som forklarer hennes fattige omstendigheter Lenke

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Til selve utgangspunktet: kilder om innvandring fra Sverige på 1600-tallet. Det skulle i 1710 foretas en kartlegging av svenskene i Norge, ihvertfall i Akershus og Christiansand stiftamter, som dekker hele det Sønnafjellske og litt til. De bevarte manntallene (Gudbrandsdalen, Nedre Romerike og Smålenene) opplyser om 403 svensker, hvorav kun 12 kvinner (kvinnene er underregistrert). Tilsvarende svenskemanntall skal også ha vært laget i f eks Vestfold. Derfor gjelder det å lete etter dem. Jeg har laget en liten historikk omkring disse kildene, inkludert de kjente manntallene, Lenke Svenskeinnvandringen startet ca 1660, men det er for tidlig og lage en innvandringsstatistikk. En bevart svenskeregistrering i 1734-35 inneholder også opplysninger om svensker som kom til Vestfold på 1600-tallet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Ola Teige

Tilsvarende angivelse av svensker i Christiania datert 11/6 1710 finnes i Stattholdearkivets innkomne brev (RA, Stattholderarkivet, D IV Innkomne skrivelser, pk. 43, 11/6 1710.Den inneholder mye informasjon. For eksempel om buntmaker Samuel Diurman: '2 Samuel Diurman er fød i Sverig, i Dale i Falund, 24 aar gammel, har verit i landet i 1 1/2 aar, Arbejder hoss Henrik Stok Buntmager for svwn:'Det er trolig Christiania-delen av tellingen 1710. Jeg vet ikke om det finnes manntall fra andre steder samme sted.Ola Teige

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Kjempebra, tusen takk ! Det tar ikke mange dagene før den ligger på nett - - Men dateringen er underlig, 11. juni, mens Løwendals ordre om svenskeregistreringen kom 28. august. Da kan det tenkes at det var en eldre ordre som gikk ut på våren/forsommeren, som Christiania magistrat svarte på, som bare gjaldt byene, mens ordren 28.8 dermed bare gjaldt fogderiene. Jeg skal undersøke saken.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Jeg var gjennom denne arkivpakka i mai 2001 uten å finne dette Christianiamanntallet, men sannsynligvis lette jeg først og fremst i saker fra og med august.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lisbeth Akerholt

Heidi Lyshol. Du har rett i ditt innlegg fra 13/03, Vedr. innvandring til Norge på 1600-tallet. Det er smed-slekter jeg er på jakt etter. Bouveng og Henning. Disse finnes også i Sverige. Det har ikke lykkes å finne link Norge-Sverige ennå. Vallon-foreningen i Sverige har hjulpet til, uten å komme fram til sikre spor. Jeg må jo bare forsøke, kanskje noen sitter på tips/forslag jeg ikke ha forsøkt ennå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Såvidt meg bekjent kjenner vi ikke til noen valloner som kom til Norge før 1700 - derimot etterpå.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Ville tro at smed- og andre håndverksslekter ville kunne følge i kjølvannet til de militære, for eksempel under Hannibalsfeiden 1644-45, hvor et stort antall personer ble trukket inn fra kontinentet og de britiske øyer. Behovet for tjenester fra smeder, skomakere, garvere og snekkere har ganske sikkert vært stort, med blandt annet vel 1200 draguner og ryttere som på denne tid skulle vedlikeholdes.Tilsynelatende har en del personer fra opprustningen både i 1628 og 1644 og senere forblitt i Norge. En rask kikk i et av Niels Langes proviantregnskaper, som viser regimentfordeling pr. 14.09.1645 på ca. 2000 personer, viser en Magnus Benjamin Buwinghausen i 'Statholderens Livregiment til Fots', men tilsynelatende ut over denne ingen Henning eller Bouveng.Hilsen Petter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Ligger den kilden i Krigskommissariatets regnskaper eller i Stattholderarkivet eller - -

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Jan Engedahl

Lisbeth (18) Du nevner slekten Bouveng. Dette hvet du muligens men jeg nevner det allikevel. Det er en slekt med det navnet eller et som ligner som hadde tilhold Eiker / Kongsberg, muligens rundt 1700. Likeledes tror jeg det er en gravsten bevart etter en av dem 'den første i Norge'? et eller annet sted i Vestfold.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Petter F. Vennemoe

Re. (21). Ja, Krigskommisariatregnskaper II. For mange deler av Norge er fortrinnsvis identifisert offiserer, men for bl.a. de diverse Akershusiske regimenter tilsynelatende også en hel del menige. I tillegg nevnes også en del ikke-militære personer. Har avfotografert noen av disse 'alfabeter' til eget bruk på min PC, og lurt på å legge noe av det ut på nettet som JPEG filer. Mye av det er på kladdebokform med mye overstrykninger, tilføyelser og notater i margen.Hilsen Petter

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tore H Vigerust

Takk for opplysningene, Petter Vennemoe, det synes som om kilden burde digitaliseres fullstendig, bl a siden det sikkert finnes en del innvandrere med der.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Kristian Hunskaar

Jan;du tenker på Jan (Jean) Michelsen Boveng (Bouvin) (ca. 1632-1692). Hans gravminne er bevart i Hedrum. Han var mestersmed på Hagenesverket i Hedrum 1688(?)-1692, men hadde før det vært i arbeid på Vestfossen. Et par av sønnene ble smeder på Vestfossen, og to døtre ble gift til henholdsvis Eiker og Kongsberg.Jeg antar Lisbeth har kontroll på dette, for koblingen Boveng/Henning ligger nettopp her: Jan Bovengs første kone var Maren Stensdatter (d. 1689), datter av Sten Henning (ca. 1607-1677) som var mester ved masovnen i Larvik. Han er oppført i manntallene for Larvik 1665 og 1666, hhv. 58 og 60 år gammel.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.