Gå til innhold
Arkivverket

[#13947] Smedslekter fra Sverige


Gjest Erik Opperud
 Del

Recommended Posts

Gjest Erik Opperud

Hallo!Er det noen som har forsket på smedslekter fra Sverige? Jeg er svært interessert i å komme i kontakt med noen som kjenner til slekta Krage. Jeg vet at det finnes CD-skiver utgitt i Sverige om smedslekter, men jeg har vært i kontakt med noen som har en slik CD og de har funnet svært lite om smedslekten Krage. Ta gjerne kontakt direkte på ann-wo@online.nomvh Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Jeg antar at du ikke kjenner så mye til dine forfedre fra Holm i Dalsland? Har du sjekket ut husforhørslengdene? Det er sikkert mye informasjon for deg å hente der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Da jeg for noen år siden (ca. 1995-99) forsket på smedslekten Gutke fra Billingsfors kom jeg i kontakt med:Föreningen för Smedsläktsforskning (FFS), C/O Agneta Lilie von Rosen, Utflyktsvägen 17, 41 Bromma, Sverige.Internet: http://www.nada.kth.se/~ulfb/ffs.htmlJeg fikk ikke bare et svar, jeg fikk oversendt kopi av den aktuelle delen av boka 'Smederna vid Billingsfors järnbruk 1738-1885 av Göthe Jansson. Og så fikk jeg 2 adresser til personer som hadde de samme aner som jeg var på utkikk etter. En fantastisk respons synes jeg.Ellers står det at FFS sitt mål er å dokumentere alle smedslekter i Sverige og spesielt de slekter som ikke er Valonere.I kopien jeg fikk står det at de har publisert slektene: 1)Garneij og Köhler, 2)Swartling og Asp, 3)Lögdström og Stockhaus, 4)Roxström, Silje/Gerich, Becker og Wennerström, 5)Carlberg, Thunman og Hjulström, 6)Gevert del 1, 7)Broms/Bröms og Hjerpe, 8)Gevert del 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Opperud

Takk for opplysningen Berit. Jeg kan opplyse at linken du gav meg, altså nettstedet, er nå en del av nettstedet Rötter. Jeg får forsøke videre her.Til Ninas innlegg må jeg bare si at i all min uvidenhet, så vet jeg faktisk ikke hva 'husforhørslengdene' er?mange takk så langt begge to Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Jeg sakset en forklaring fra nettet:'I Sverige havde præsten til opgave at gå rundt fra hus til hus i sognets og holde 'husforhør', d.v.s. at overhøre medlemmerne i husstanden i deres bibelske kundskaber. Overhøringerne blev ført til protokols i en såkaldt 'Husförhörslängd'. I denne førte præsten regnskab med hvornår og hvor de enkelte var født, kommet til eller fraflyttet sognet, deres kundskaber i at læse i Luthers katekismus eller fri bog, om de havde været til alters, og om nogen var døde. Disse protokoller er derfor til stor nytte i slægtsforskningen'Finnes med 5 års intervaller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Per B. Lilje

Husforhørslengdene er en helt fantastisk kilde og gjør slektsforskning (etter at de ble innført, siste del av 1700-tallet hvis jeg husker nogenlunde riktig) mye enklere i Sverige enn i Norge! Det er som et kontinuerlig ført folkeregister. Hver familie står oppført samlet, med fødesogn og fødselsdato for hvert familemedlem og med plass til å innføre barn født i perioden. De som døde eller flyttet fra familien ble overstreket med en strek og med merknad som fortalte hva som hadde skjedd og dato. Ved alle hendelser (død, fødsel, ekteskap, ut/innflytting) er det dessuten henvisning til kirkeboken for denne hendelsen som man enkelt kan slå opp på. Dessuten er det en rubrikk til å føre hver enkelt persons (gammel og ung, høy og lav) karakter i kristendomskunnskap for hvert år, men jeg tror det var opp til hver enkelt prest å finne på en karakterskala, i hvert fall har jeg ikke skjønt noe av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore Granly

Og mange av disse forhörslängdene kan du se avfotografert, alle kirkebøker faktisk, for de lenene som er ferdig. Bl.a Bohuslen er ferdig. Det koster penger men er verdt pengene. Jeg har avsluttet et 20 dager medlemsskap som kostet ca 200 svenske, og fikk flere av bitene på plass i puslespillet. Jeg snakker da om www.genline.se, i tillegg så er det også blitt transkribert mange kirkebøker som ligger på www.slaktdata.org. De eldste forhörslängdene jeg så var fra ca 1750.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Are S. Gustavsen

Hei!Jeg undres over at ingen ennå har vært inne på at Smedsläkter diskuteres på Anbytarforum, da som et eget emne under Släkter:http://genealogi.aland.net/discus/Her finnes det hele 2829 diskusjoner pr. i dag, fra Åberg til Öberg. Men jeg ser jo at Erik Opperud allerede har lagt inn en etterlysning her pr. 16. februar, dog uten å hittil ha fått svar.Dette er jo en opplysning man vanligvis gir idet man spør her på bruket, slik at ikke andre trenger å bruke tid på å finne ut av hva som allerede er gjort av spørsmålsstiller. Men igjen er det rom for forbedring på presisjonssiden. Det er kanskje også tatt kontakt med FFS, slik at noen ytterligere referanse til publikasjoner og CD'er vil være uinteressante?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nina Møller Nordby

Jeg har nevnt det i et tidligere tema.Men Erik, er du sikker på at dette er en smedslekt med tradisjoner? Eller var det bare en person ved navn Krage som var smed? hjvorfor lage masse jobb når du 'bare' kan titte i husforhørslengdene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Berit Knudsen

Hei Erik.Om du så på lista med smedslektsnavn så fant du vel Krage=Krave(1) 118, 146*Om det skulle være slik at det bare var en som var smed så må han alikevel ha kommet fra et sted.Det finnes altså 2 stk. som forsker på denne slekten. Første nr. er medlem og annet ikke. Prøv å få kontakt med disse. Jeg vet ikke helt hvordan du går frem for det. Men det står jo noen e-mail adresser der (pop-up), så du får bare begynne med en av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Erik Opperud

Hallo alle sammen, som har vært hjelpsomme og gitt meg tips. Først vil jeg bare si at jeg er helt sikker på at Krage var en smedslekt, fordi flere familiemedlemmer av Krageslekten kom til Moss Jernverk. Moss Jernverk var et verk som det kom mange 'smedslekter' til. Jeg arbeider i dag på en bedrift (Peterson Linerboard AS) som har hovdedbygningen fra jernverkets tid som administrasjonsbygning i dag (Konvensjonsgården). I denne bygningen finnes det mange bøker fra jernverkets historie. (1702- 1885) Sammen med en kollega av meg, driver vi i disse dager å systematiserer bøkene. Det er omkring 100 bøker. Det er alt fra Hovedbøker (regnskap) til lønningslister og ordrebøker. Jeg har funnet flere bøker med navnet Krage (Krave) i og det er altså smeder fra Sverige og mine stamfedre på min mors side. Som en tillegsopplysning kan jeg fortelle at det var i Konvensjonsgården Danmark skrev under på at de måtte gi fra seg Norge til Sverige da Napolionskrigen var slutt. Jeg er 5. generasjon som arbeider på tomtene etter jernverket fra 1703.mvh Erik

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Arild E. Pettersen

Bare for ordens skyld. Konvensjonen i Moss handlet ikke om Dannmarks avståelse av Norge til Sverige. Det skjedde i forbindelse med Kielefreden/Kieletraktaten som ble inngått tidlig på året og var bakgrunn for riksforsamlingen på Eidsvoll. Konvensjonen i Moss(august 1814) gjaldt våpenstillstand i krigshandlingene mellom Norge og Sverige, at Kristian Fredrik skulle gå av og at Carl Johan aksepterte Grunnloven og ville føre forhandlinger med Stortinget om utforming av unionsvilkårene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tore H Vigerust

Jeg håper at hovedbøkene og andre kilder fra Moss jernverk som Erik Opperud omtaler, tas godt vare på. Jeg håper også at de kan gjøres offentlig tilgjengelige på en eller annen måte (eller tilgjengelige på bedriften, etter avtale). Det er utvilsomt mange som vil ha interesse av å studere innholdet nærmere - ikke minst på grunn av opplysningene om ansatte, herunder innvandrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.