Gå til innhold
Arkivverket

[#14070] Hans Jensen Hals, Storeng, Kvikne


Gjest Torgeir Kvalvaag
 Del

Recommended Posts

Gjest Odd Roar Aalborg

Akkurat hvilken navneform som er den rette er vel litt uvisst, men jeg har her valgt en normalisering. Tror de har omtrent samme navnet, men sjekker det ikke nå.For øvrig forekommer det her en aldri så liten munterhet: Kristen Aalborgs andre kone er først gift med klokker With på Støren (av Aspaslekten). Ved inngåelse av sitt andre ekteskap gifter da (i nåtids skrift) A.K. With seg til sitt nye etternavn Aalborg. (Hadde det bare vært i Løten...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(23:) Det ligger også en gård Hals på øya Tustna's sørøstre spiss, på neset tvers overfor Korsneset på Halsa-halvøya (på vestisida av Skålvikfjorden).I tillegg ligger altså gårde(e) Halsa i eidet mellom bunnen av Skålvikfjorden og fergeleiet (Halsanaustan) for ferja vestover Halsafjorden (mot Kanestraum) (E39). Det er denne gården som har gitt navnet til Halsa kommune (med kommunesenter i Vågland !) og til Halsa-halvøya. (lok. utt.: lokalt 'Ha'scha').Begge de nevnte gårdene (Hals/Halsa) har gitt opphav til slekter med navnet Halsa / Halse / Hals, og det kan ofte være vanskelig å holde dem fra hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

I NST XVII har Nils Parelius en artikkel som også (på s. 23-26) omhandler Nordmørsslekten Hals. Den har opphav i lensmann (i 1592 og fortsatt i 1626)Augustinus Jonsen i Halsa, og 'merkenavn' for de eldre ledd i slekten er Augustinus, Isak og Daniel. Denne Hals-slekten forgrener seg også under andre navn, antagelig som Røg / Rygh i Hemne og som minst én, men like gjerne to slekter Strøm på Hitra (hvorav den ene er mitt oppphav).Arnstein Rønning har tidligere forsøkt å se dette miljøet i sammenheng med en kjent jordeiende lensmannsslekt i Nordfjord -- med bruk av navnet Augustinus / Øystein og bl.a. med tilknytning til gården Rygg i Gloppen. Hvorvidt noen slik avstamning finnes er imidlertid helt uvisst, men en interessant mulighet er det jo, som etter min mening slett ikke er utenkelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Rune Fergestad

Det var fint å få oppklart dette med sannhetsgehalten i Tynset boka. Interessant også å høre om den mulige linken mellom Aalborgene i både Kvikne, Vang og Sørum. Er dette, ut fra din erfaring, noe som videre gransking muligens kan avdekke eller er dette gjennomgått grundig allerede?Mvh Rune

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Takk for kommentaren.Hadde klargjort et lengre innlegg her, som pga. noen uheldige tastetrykk dessverre forsvant før jeg fikk lagt det inn. Men siden en god del av det samme har vært nevnt i DA før, foreslår jeg at du leser mine innlegg ang. Aalborg litt ute i følgende tema:LenkeSynes fortsatt at det er merkelig at ingen har fulgt opp dette litt mer (når så mange her i landet faktisk ætter fra det), og synes slektsgranskermiljøet i Nord-Østerdalen er helt utrolig tafatt ang. dette. Selv er jeg ingen arkivekspert og heller ikke daglig i kontakt med slike miljøer, så derfor må 'hansken tas opp' av kyndige folk innen faget for å komme litt videre her, som på dette grunnlaget vel bør være innen rekkevidde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Lurer du på noe her, så bare spør. Det dreier seg om så mange data at det dessverre blir litt uoversiktlig, selv om sammenhengen egentlig er ganske grei, men altså med enkelte manglende ledd.Det essensielle ang. min videreutvikling av det som tidligere var kjent når det gjelder dette er påvisningen av at Kristen Aalborg i Kvikne med all sannsynlighet er bror av Jens Aalborg i Sørum, og at det virker som om disse kan være i ikke altfor fjern slekt med hr. Mikkel Aalborg i Vang. Dertil at tømmermåler Ole Simensen (Moe) Waaler i Aurskog er bror av lensmann og verksfut Iver Simensen (Moe) Grøtli i Kvikne. Dette har ikke de aktuelle bygdebokforfatterne observert, selv om Kvikneboka vel nevner at Iver Moe har den litt ubestemmelige broren Ole 'i Aurskog'.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Torgeir Kvalvaag

Odd Roar, siden vi først er inne på disse Aalborg'ene lurer jeg på om du kjenner en Christen Andersen Aalborg som ifølge et kladdnotat (jeg akkurat holdt på og kaste) døde i Lærdal 1658 og etterlot seg hustru Lucie Eriksd. f. Leganger? Det er kanskje med Aalborg som med Hals, alle er ikke i slekt med hverandre. Hilsen Torgeir

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Alle prester og embetsmenn ellers her i landet som heter Aalborg på den tid kommer jo fra samme by eller området rundt, der det vel neppe er noe stort samfunnsskikt av denne typen, så en eller annen form for slektskap mellom ganske mange av dem er jo ikke direkte usannsynlig.Når det gjelder hr. Kristen i Lærdal så nevnes han i lenken i (30) -- innlegg (7). Han er vel omtrent jevnaldrende med soknepresten og navnebroren i Hurum, men i likhet med denne er han ikke nevnt med noen etterslekt, bortsett fra at en prest med navn Bugge i Valdres har vært påstått å være en sønn, men dette skyldes at Lardal i Vestfold er blitt feillest som 'Lærdal'.I tillegg finnes en Kristen Aalborg (g. Benkestokk) på Øysund på Helgeland (med mye etterslekt nordpå) og en Kristen Aalborg er skipper på skuten 'Bjørnen', som tar Maria Stuarts mann, jarlen av Bothwell, til fange på norskekysten. Jarlen har så vidt jeg husker sveket sin tidligere forlovede økonomisk, det gjelder 'Skottefruen' Anna Tronds, datter av kaperskipper og flåteadmiral Kristoffer Tronds, som vel gjerne på et eller annet vis er beslektet med Aspa.Enkelte Aalborg'er finnes også i Trondheim og Leksvika på 1600-tallet, men i motsetning til hva Hornemanns stamtavler anfører (der Kristen Anderssen på Tynset føres som sønn av Anders Nilssen Aalborg), så er dette helst en annen slekt enn den jeg skriver om. (Den bruker navnene Anders og Nils.) Men noe sikkert bevis for dette har jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Odd Roar Aalborg

Litt til:I stedet for å diskutere dette 'inni endeløysa' kunne det kanskje være en idé å sjekke evt. danske fortegnelser over innbyggerne rundt Langerak på 15/1600-tallet, Som nevnt er vel det borgerlige skikt noe begrenset også der sør --allmuen utgjør jo alltid størsteparten av befolkningen.Hvis slike data (som mest sannsynlig er) ikke skulle være å finne på nettet, må det vel 'arkivnerder' til, og en slik er utvilsomt ikke jeg. Ganske merkelig hvis ikke DA også besøkes av folk som kan si noe mer om dette, men de leser kanskje ikke akkurat dette temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Del

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.