[#14073] Hvor gammel måtte man være for å gifte seg i 1840?

[Gjest Lars Jørgensen]

Min tipp-oldefar Thorer Hermansen Døhlen (Nannestad) giftet seg første gang 29.10.1840 med Karen Larsdatter Østby. Ved vielsen er hun oppgitt til 16 år, men jeg finner henne som døpt i kirkeboka 6.02.1825, født 4. januar.Hun var altså 15 år og 10 måneder da hun giftet seg. Var dette lov, eller måtte de ha en slags bevilling for dette? Hvor kan jeg i tilfelle finne referanse til denne? (ved vielsen står det ingen anmerkning).

[Gjest Kristian Hunskaar]

Så lenge hun var konfirmert, var det trolig OK. Ellers ville det nok, som du sier, vært en anmerkning i kirkeboka ved vielsen.

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

En av mine tipper var født 15.04.1744 klokken 16.00. og giftet seg juledag 1760.der er ikke noen annmerkning i kirkeboken. Hennes ektefelle var født 1734. Jenta var rik-.

[Gjest Lars Jørgensen]

Da slår min tipp, din med nesten ett år! Kanskje andre som har noen enda yngre enn 15 år og 10 måneder?Poenget mitt er forsåvidt ikke å finne aner med norgesmesterskap i barnerov, men finne ut noe mer om regelverket. Noen andre som kan bidra med mer formelle lover/regler utover hva Kristian sier om krav til konfirmasjon?

[Gjest Kristian Hunskaar]

Konfirmasjonen ble jo ikke innført før på 1730-tallet. Spesielt interessant er det derfor om noen kjenner til regler før den tid.

[Gjest Yngve Nedrebø]

I eldre tid lar det seg finne en del ekstreme tilfeller:Karen Christophersdatter Munthe, døpt i Hafslo kirke 22. april 1722, og datter av soknepresten Christopher Munthe, ble trolovet 2. oktober 1735, og viet 4. oktober 1735, knapt 13 1/2 år gammel. Hun fødte en datter 6. oktober 1736, og døde kort etter, 14 1/2 år gammel.

[Gjest Arild Kompelien]

Kristian 5.s lov fra 1687 sier:Trolovelse skal ikke holdis, som skeer i Drukkenskab, eller i nogens umyndige Aar, som agtis i Mands Person under tyve fulde Aar, og i Qvindis Person under sexten fulde Aar; Ej heller om een er ikke ved sin rette Fornuft og ForstandNår det gjelder konfirmasjonen hadde man forsåvidt det samme før 1736. Man brukte ikke ordet konfirmasjon, og undervisninga var dårligere organisert enn den ble fra 1736. Men realiteten var den samme som tidligere - at man måtte gjennom ei høring for å kunne gå til Guds bord første gang. Og tanken med at man var såkalt voksen etter konfirmasjonen, er en tanke som er mye eldre enn 1736. Det å gå til Guds bord, eller nattverden, var et viktig sakrament tidligere, og når man hadde gått til Guds bord første gang betydde det på et vis at man hadde tatt et steg inn i voksenverden. Et eksempel på det, er at personer som ikke hadde gått til Guds bord, ikke kunne avlegge ed som vitne i rettssaker.