[#14148] Konemishandling - 'hustukt' eller straffbart forhold?

[Gjest Kari Thingvold]

Det er ikke så veldig mange år siden det kom en lov som forbyr foreldre å slå sine barn. Tidligere ble barna også slått på skolen.Hvordan var kvinners rettsvern mot voldelige ektemann i tidligere tider. Er det noen som vet noe konkret om det? Jeg er spesielt interessert i tiden rundt 1850.Kunne en kvinne bli skilt fra en voldelig mann på den tiden? Eller var dette 'hustukt', som kvinner måtte finne seg i?

[Gjest Sigbjørn Sandsmark]

Under 'Nyttige' lenker og videre på Kriminalhistoriske og sosialpolitisle.. finner du Chr den 5 lov .Se da på Sjette bog 5 kap.

[Gjest Arne Arvid Rasmussen]

Reglene om skilsmisse var tatt inn i Christian den femtes Norske Lov 3-18-15 og 16, hvor vold mot ektefelle ikke var gjort til skilsmissegrunn. Hovedgrunner for skilsmisse var horeri, desertio, impotentia, samt noen andre mer spesielle årsaker som sykdom m.v. Ekteskap skulle i prinsippet være uoppløselig.På den annen side er det skrevet en avhandling av Aksel Kayser: Tyranni i ekteskapet, Det juridiske fakultets skriftserie nr. 24, 1989, hvor det er vist til noen tilfeller hvor det ble gitt skilsmisse på ulovfestet grunnlag. Men dette skal ha vært så få tilfeller at det mer var tale om unntak.Ved konemishandling var det antagelig mest aktuelt å søke separasjon efter den administrative praksis som efter hvert utviklet seg. I fortalen til forordning av 15. oktober 1811 om 'nærmere Bestemmelser i Henseende til Ægtefolks Adskillelse' er det nettopp vist til 'saadanne Misforstaaelser imellem Husbond og Hustru'.Et eksempel på vold i ekteskap er nevnt i Bjørn N. Kvalsvik: 'Sandhed og Retskaffenhed' Claus Fastings Politie-Actorat 1784-1791, Bergen 1996, s. 325-326, om anglemaker Brose som bl.a. hadde 'overfaldt sin Kone med Hug og Slag'. Det ble reist tiltale og Fasting innstilte overfor 'Den Kongl. Politie-Kommission' (det vi nå kaller foreleggssaker) på at Brose skulle dømmes til tukthusstraff 'hvorend den mellem disse ufredelige Egtefolk saa fornødne Fraskillelse fra Bord og Seng da lettest kunne tilveyebringes, i det ringeste i saa lang Tid, indtil de, overbeviiste om dens store Nytte, for Eftertiden, gav sit fælleds Samtykke dertil.'

[Gjest Kari Thingvold]

Tusen takk for opplysningene. Det var akkurat det jeg ville vite.