[#19850] Forfedre Jochum Jørgensen Althand(t).

[Gjest John O. Svenning]

Jochum var angivelig født Ilsvåg, Ryfylke i 1677. Pastor Vardø 1709-11. Sogneprest Værøy/Røst 1711-21. Hjelpeprest Trondheim 1721-24. Sogneprest Etne 1724-55 etter en meget original søknad. Har ikke vært i stand til å finne hans forfedre. Noen der ute som kan hjelpe. mvh John

[Gjest Berit Knudsen]

Jochum var vel gift med Elen Jaeger Hansdt., og hun var datter av Hans Giever. Kanskje finnes det en slektsbok of slekten Giever/Jaeger. Jeg ser også at de fikk en sønn i Buksnes NO i 1713(FS). Kanskje det står noe i bøker for Buksnes, om det finnes da?

[Gjest John O. Svenning]

Samtid og etterkommere er ingen problemer. Heller ikke Elen familie. Det er forfedre av Jochum som mangler.

[Gjest Berit Knudsen]

Vel, jeg tenkte vel nærmest på om det i de evt. bøkene kunne stå noe om ham. Sånt skjer.

[Gjest John O. Svenning]

Jeg har bladd og lest i det jeg har funnet av aktuelt stoff, også undersøkt på statsarkivet her. Althand-navnet finns i Trondheim mellom 16 og 1700. Jochum Jensen Althand og Jørgen Jochumsen Althand. 'Min' Jochum tok også en elendig eksamen fra Trondhjems katedralskole i 1697. Finer ingen tilknytninger.

[Gjest Inger Eide]

Selv om eksamen var elendig, hadde han kanskje andre positive sider http://www.nose.dk/Norge/halvardsen.html Hilsen IE

[Gjest John O. Svenning]

Det er av sine egne man skal ha det, han var min 6xtipp. mvh John

[Gjest Inger Eide]

Lenke På denne lenken finner du oversikt over Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660-1700. Her skal han være nevnt - har du sett etter? Vi har så mange slags forfedre. Kanskje var mannen utsatt for det vi i dag kaller mobbing. Hilsen IE

[Gjest John O. Svenning]

Forsøker å bringe Jochum frem i lyset igjen: Jochum Althandt hadde deponert fra Trondhjems katedralskole i 1697, 20 år gammel, I 1709 tok han teologisk eksamen i København, men fikk karakteren 'mediocriter', middelmådig, og skulle da etter reglene ansees ubrukelig som prest og ta prøven om igjen. Men etter søknad til kongen slapp han dette, og med den dårligste av alle karakterer gav han seg så til å søke embete. Han ble til sist residerende pastor i Vardø, underlagt sognepresten i Vadsø. Denne kummerlige stillingen ved rikenes yttergrense måtte han snart oppgi, og i 1711 fikk han i stedet sogneprestembetet i Værøy og Røst. Her ble han tvunget til å gi opp i 1721 på grunn av fattigdom og svak helse. Etter et par år som hjelpeprest i Trondheim drog han så til København i 1724, skrev sin originale ansøkning og ble bevilget Etne sognekall sør for Bergen - ett av de minste og dårligst avlønnede på Vestlandet. I Etne ble Althandt sittende til sin dødsdag i 1755.Jochum Althandt er eksempel på en prest som oppnår både den stigende og den sidelengs forfremmelse. Hva kreves for å oppnå et bedre kall? For i det hele tatt å få geistlig embete må man besitte en teologisk eksamen fra Københavns universitet. Karakteren har åpenbart vært bestemmende for den første utnevnelse og visselig også for senere opprykk. Althandt hørte til geistlighetens absolutte bunnsjikt og måtte derfor ta til takke med de mest slitsomme, farlige og lavtlønte embetene i riket, det vil si embeter i folkefattige strøk og da helst i Nord-Norge, og siden finne seg i meget langsomt avansement til et magert vestlandskall. Men hadde det alene stått på eksamens-karakteren, skulle Althandt ha forblitt i Vardø. Forfremmelsen viser at det også ble lagt vekt på ansinnitet eller tjenestetid, og at svake prester med tidens hjelp kunne vinne fortrinnsrett til bedre kall.Avskrift fra Norges historie bind 8. John O. Svenning desember 1999.

[Gjest John O. Svenning]

Dette skulle vært begynnelsen på forige innlegg; I 1724 satt en fattig norsk prestemann i København og strevde med en søknad til kongen. Han begynte med å tegne et kart over sitt tidligere prestegjeld Værøy og Røst ytterst i Lofoten , øyer med små kirker bortgjemt under skrekkelige fjell og stup, holmer og skjær med fryktelige malstrømmer mellom. Så førte han på følgende bønn:Stormektigste Monarch, skue her med nådigst øye, hvad ieg i ellev år, udstanden har med møye, så troer jeg uden tvifl Gud bøyer nådelig min Konges hierte mildt engang til hielp for mig.Gif i Jesu navn mig fattige, der beder, det lidet stycke brød, kaldet Ethnee heeder, Så trøstes ieg der ved, med hustrue, børn småe, fordj vi blev bønhørt, og brødet måtte fåe.I dybeste underdanighed frembåret af Eders Mayestets allerunderdanigste arve undersåt og hos Gud uafladelige forbedere København 4 augusti 1724 Jochum Althandt. mvd John

[Gjest Tom Harald Dahl]

Jeg har også hørt en historie om Jochum, som lyder følgende;Mens han var sogneprest i Etne ble han ifølge et løst og urimelig rykte satt under tiltale - for intet mindre enn falskmynteri. Det hadde sin årsak i at han hadde lagt seg opp en del penger, og dette vakte almuens forundring da man ikke forsto hvorledes han i det ubetydelige kall og med sine mange barn kunne legge noe til side. Saken var imidlertid at hr. Jochum både var en dyktig gårdbruker, som utbrakte atskillig av den store og tildels gode prestegård, og dessuten var han en god husholder. Det kom da heller ikke noe ut av saken.Synd at man ikke har fått tak i noe info om hans forfedre, ingen som har vielsesattesten mellom han og konen Elen Katrine Hansdatter Giæver f. 1684 fra Melbu i Hadsel? På den måten stadfeste hvem som er foreldre?Hvor mange barn fikk dette ekteparet? Jeg kjenner til kun to Berit og Birgitte - flere?mvh Tom Harald

[Gjest Tom Harald Dahl]

Historien jeg nevnte er hentet fra Ellefsens hjemmeside. Linken er nevnt i en tidligere innlegg her i denne tråden. mvh. Tom Harald

[Gjest John O. Svenning]

Barn: Hans Jørgen 1713, Birgithe Margrethe 1715, Anna Dorthea 1718, Otto Henrik 1721, Jochum Frederich 1725, Elle Catharina 1727 og Peter Christian 1729. mvh John

[Gjest Per Nermo]

Berit og Birgitte Margrethe er altså samme barn. Jeg hadde fra før notert at Berit skulle være død i Bergen i 1749. Dette er altså Birgitte Margrethe f. 1715. Iflg. innlegg 1 i diskusjon 20504 flyttet hun etter mannen Vilhelm Ornings død i 1748 med barna til Nord-Norge. Døde hun altså året etter sin mann, og nordpå ? Hun er svært mye yngre (f.1715) enn sin mann, dersom det stemmer at Vilhelm var f. ca. 1670. Fikk han virkelig døtrene Riborg og Blanzeflor som 70-åring ? (Jeg tror ca. 1690 må passe bedre som f.år på ham !). Han var altså først g.m. prestedatteren Riborg Petersdatter Arentz f. 1671, fra Malmanger i Kvinnherad. Hva het Riborgs første mann ?

[Gjest John O. Svenning]

Når det gjelder Wilhelm's alder vakler jeg mellom motstridende opplysninger. Hans enke døde i Dverberg etter 1770 (kirkebok mangler, brent), står i manntall 1769 Dverberg. Hun flyttet som fattig enke til sin onkel i Kvæfjord, Tarald Giæver. Riborg Ornings 1. ektemann var Peder Hansen, opphav ukjent for alle tydeligvis.

[Gjest Per Nermo]

Hvem var Wilhelm Orning's enke, og hennes sl.linje til Tarald Giæver ? Og hvilke opplysninger er det som strider mot hverandre mht. WO's alder ?

[Gjest John O. Svenning]

Til Nermo: Wilhelms enke har du selv vist til i ditt forige innlegg. Bergithe's mor var søster til Tarald Giæveer (visstnok tvilling). Når jeg sier motstridende opplysninger er det fra andre kilder/meninger funnet på internett. Tror kanskje at svaret ligger et sted i mellom du to årstallene. mvh John.

[Gjest Torkel Fagerli]

Til innlegg nr 14. Jeg oppfatter spørsmålet slik at det dreier seg om hvem som var første mann til Riborg Petersdatter Arentz (f. 1671). Hennes første mann var Peder Jensen Smith som døde 27. juni 1719 som forvalter på Halsnøy kloster. Se også Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind. XVIII, s. 275-76.

[Gjest Tore H Vigerust]

I Byskattemanntallet for Trondhjem 1687 står i 3. rode (Kjøbmannsroden), etter hverandre: Peder Giertsen rd 1-1. Jochum Jochumsen rd. 1-1.I familie- og håndkvernemanntallet 1687 (Trondhjems borgerskap 1680-1730, utg. 2000, red. Tore H Vigerust) står i 3. rode som hushold nr. 146, Peder Gerdtsen (osv. . . ), 'Jligemaade deris suoger Jochim Jochimssen'.I byskattemanntallet 1688 kommer en presisering: Jochum Jochumsøn \er Jochum Althand tilholder hos Jffr Grønn schreffuit 2 gange/ rd 1-1-0.Jochum Jochumsen, = Jochum Althand, hadde muligens flyttet fra Peder Gerdtsens hus til Iver Grønns hus i 1688. Kanskje diss eogså gjenfinnes i de eldre skattemanntallene - jeg har ikke sjekket etter. Men slekten Althand er dermed kjent i Trondhjem fra senest 1687.

[Gjest Tore H Vigerust]

Hvis noen inviterer meg opp til Trondhjem som foredragsholder, kan jeg godt presentere oversikten og de digitale avskriftene av alle de sentrale Trondhjemskildene fra 1680- og 1690-årene. Det er mye spennende i disse kildene - jeg tenker her først og fremst på skattemanntallene.

[Gjest Tore H Vigerust]

I byskattemanntallet 1684 for Domkirkesognet står: Jochum Jochumßen Althandt rd 1-2.

[Gjest John O. Svenning]

Jeg var klar over de opplysningene om Althand(t) som bla. fremkommer i Dahl's skrifter. Det er den koblingen til Ilevåg som forvirrer meg. Den finner jeg flere steder, også i bok om prestene i det prosti Etne tilhørte. Finner selvsagt ikke dette i arkivvirvaret mitt for øyeblikket. Når det gjelder foredrag får vi fri til DIS-Trøndelag. mvh.John

[Gjest Tore H Vigerust]

For min del kjenner jeg ikke Dahls avskrifter. Når det gjelder DIS, så tror jeg ikke de er interessert.

[Gjest Tore H Vigerust]

I Trondhjems Konsumpsjonsskattelister (bl a for familieskatten) av 31.12 1699, med manntall 19.5 1699, står i 4. kvarter nevnt: Jørgen AlthantI Trondhjems manntall for Båtsmannsskatten 1700 står i 32. fag: Jørgen Althans Enche rd 0-2-0.Det dreier seg vel om Jochum Jørgensen Althands far og mor.

[Gjest Torkel Fagerli]

Opplysningen om at Jochum var født på Ilsvaag i Ryfylke stammer fra Johan Fredrik Lampe, Bergens Stifts Biskoper og Præster, b. I (Kria 1895),s. 190. Opplysningen er ikke bekreftet av samtidige kilder. I Norsk Slektshistorisk Tidsskrift, bind XXII, s. 96-108 har Sigurd Engelstad en artikkel 'Geistlig nyttepoesi fra 1700-tallet'. De fire første sidene omhandler Jochum Jørgensen Althandt og har gode kildehenvisninger. Se også samme tidsskrift, bind XVI, s. 149-150.