Toppliste

Då er det altså med andre ord ikkje lenger nokon vits i å prøve å få andre brukarar til å bruke fullt namn. For min del er spørsmåla og diskusjonane det viktigaste, og ikkje kven ein diskuterer med. I Digitalarkivet har det likevel vore tradisjon at ein brukar fullt namn, og dersom det blir slutt på dette er det noko som eg kjem til å sakne. Det eg ikkje kjem til å sakne er krangling og brukarar som blir uthengt av andre brukarar fordi dei av ulike årsaker ikkje vil bruke fullt namn. Dette har til og med skjedd trass i at ein har vore villig til å ha namnet i signaturfila, og dermed synleg for innlogga brukarar. Eg kjem til å halde fram med å bruke fullt namn, men det er ikkje alle som likar å komme med i Google-søk i ein kvar samanheng. Eg håpar med dette at forumet blir meir inkluderande, og at ein kan hente tilbake nokre av dei som har flykta til Facebook eller Slekt og Data, eller rett og slett lagt denne fine hobbya på hylla. Den viktigaste ordensregelen er etter mi meining nr. 6: "Det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene. Du må regne med at den som stiller spørsmålet mener det seriøst og svare deretter". Og så håpar eg at flest mogeleg følgjer oppfordringa, og held fram tradisjonen med å bruke fullt namn når ein diskuterer i forumet. 🙂

I min verden er det normal folkeskikk å presentere seg med navn når man kommuniserer med andre. Dersom noen mener de skal være fritatt fra det, så er det selvsagt helt opp til den enkelte. Men på samme vis som det da tilsynelatende er helt i orden å spørre andre om hjelp, uten å presentere seg ved navn, så er det også min soleklare rett til å velge ikke å hjelpe den som foretrekker å være anonym.

Jeg har latt være å kommentere innleggene til nå, men har lyst til å komme med noen tanker fra en som har vært moderator noen år (etter hvert med lederrolle for andre moderatorer) på et stort internasjonalt forum. Jeg foretrekker at regelverket følges, MEN jeg har forståelse for at det ikke alltid skjer: Regler som ikke kan håndheves er en pest og en plage både for brukerene og for moderatorene. Begge grupper blir frustrerte. Jeg oppfatter brukernavsaken som et typisk eksempel på denne problemstillingen. Både det at innmeldingsskjemaet er uklart, og at et falskt men alminnelig navn ikke kan oppdages, gjør at vi ikke kan stole på at navnene er riktige. Etter at jeg så forskjellen på hva som stod i regleverket og i innmeldingsskjemaet har jeg bestemt meg for at mangel på sannsynlig fullt navn i brukernavnet ikke er noe jeg skal la irritere meg. Som moderator har jeg selv diskutert med forumets eiere hva som burde gjøres når regelverket ikke kunne håndheves. Av og til foreslo jeg regelendring, av og til tiltak som kunne gjøre det mulig å håndheve reglene, men hvis det ikke skjedde noe informerte jeg ledelsen om at brudd på slike regler kom til å bli nedprioritert i forhold til regler som faktisk kunne håndheves. Søkermotorer er ikke din venn hvis du vil være anonym på forumet. Det er riktig at hvis man googler brukernavnene her, får man ikke opp alle personens innlegg. Men så snart en bruker nevner en annen bruker i et innlegg - og det gjør folk rett som det er - vil den som er omtalt ved navn være søkbar. Jeg hadde ikke problemer med å finne innlegget hvor T. S. i denne tråden omtalte T.I. ved å søke på T. I.'s brukernavn. Google tilpasser seg hvordan folk søker, så det jeg får opp er antagelig ikke helt det samme som dere får opp. Det er vanlig at moderatorer har regler om å ikke omtale avgjørelser om enkelttilfeller. Det kan være frustrerende hvis man som bruker mener at noen får bryte regler uten konsekvenser, men vi vet ikke hva som har foregått, eller om det er spesielle omstendigheter vi ikke kjenner. Det er vanlig at forumregler endres. Som regel endres reglene fordi noen har oppdaget et hull, eller at behovene er endret - men det er ganske vanlig at resultatet blir nye hull eller inkonsekvenser. Hvis eierene av et forum oppdager at forsøk på å tette et hull resulterer i mangel på konsekvens, er det rimelig at de vil beregne seg god tid på en større gjennomgang før de gjør noe med utilsiktede resultater. M. a. o.: av og til tar det lang tid før det blir ryddet ordentlig opp i situasjoner som ikke er ønske av noen av partene. I mellomtiden gir eierene kanskje moderatorene beskjed om å ikke prioritere bestemte oppgaver fordi regelverket vil bli endret... En god moderator er ikke ute etter å 'ta' folk, de forsøker å veilede. Det kan f. eks. innebære en viss grad av undersøkelser for å finne ut om brukeren faktisk brøt reglene (f. eks. sjekke om omtalte person født for mindre enn 100 år siden sannsynligvis er død, og prøve å få det bekreftet/avkreftet). Det synes jeg kan være et mål for en god forumbruker også. Vi trenger ikke anta at andre og spesielt nye brukere bryter reglene, eller at det skjer med vitende og vilje. For meg som bruker går grensen for hvem jeg vil hjelpe hvis jeg selv må bryte regler for å svare på det de spør om, eller hvis vedkommende er uhøffelig. Moderatorer er ofte overarbeidet, enten det skyldes at de har for få folk eller for mange oppgaver i tillegg. For meg er det viktigere at de prioriterer det som kan være til skade for andre, og saker hvor de faktisk kan gjøre en forskjell. Det hjelper ingen om brukernavn 'Anonym' blir til "Ann O. Nymo" hvis personen bak pseudonymet heter Hans Hansen. Noen ganger blir en sak litt mindre frustrerende hvis man prøver å se den fra en annen side.

Oluf Hardbog er den eldste i eit ættetal som det blir referert til i bygdeboka for Stryn i fleire samanhengar. Ættetalet inneheld 6 generasjonar, men av ein eller annan grunn er eit av namna blitt feiltolka i denne boka - og blitt kopiert i det uendeleg, ikkje minst på nettet. Bygdebokforfattar Aaland skriv rekkja slik 1.Oluf Hardbog - 2.(sonen) Baard Olsson 3.(versonen?) Sjurd Torson (og her er feilen! Det står Sjurd Baardson i dokumentet) 4.(sonen) Oluf Sjurdson 5.(sonen) Oluf Olson 6.(sonen) Rasmus Olson Denne rekkja byggjer altså på ei feiltolking/feil avskrift av aktuelle dokumenta, og bør rettast der det er muleg å rette det. Den korrekte avskrifta av rekkja framgår her - Sogn og Fjordane fylke, Nordfjord, Domprotokoll nr. Ga 1 (1711-1723), Rettsprotokollside, Side 150b-151a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090403650556 - og det er ingen tvil om at tredjemann i rekkja er Sjur Bårdson, altså son av forgjengaren. Eg vil oppfordre alle som har denne personen i treet sitt til å rette dette, og fjerne den konstruerte Hardbog-dottera som Sjur er blitt gift med. mange stader. Fjerdemann i rekkja er forresten grundig dokumentert gjennom ei rekkje Ydna-testar - men vi har framleis til gode å finne etterkomarar etter andre i dei eldre leda.

I do not believe anyone is trying to ridicule you, Richard. Your original question was 'Is today's use of such naming practices remnants of tradition (which appears to be) or is it more of a personal choice?' To which the answer is 'both'. Sometimes it's 10-90, sometimes 50-50, and sometimes 90-10. I'll give you some examples. Please note that in the following I am using 'first name' for a traditional first name, that is, one which isn't traditionally used as a last name. The term 'middle name' is used for a traditional last name that is part of the name, but not the last name. 1) Practical identification a) My now deceased father was born in the 1930'es. Some of his generation are still alive today, so his name reflect a naming practice that is 'current' in some sense of the word. He was called Olav Alvson Huglen, Alvson being his actual, not frozen patronym, and Huglen being inherited from his father, pointing to the great-grandfather's place of origin (the island Huglo) - which was a choice the great-grandfather made. I am pretty sure my father's middle name Alvson was a practicality. The family had kept a fairly traditional naming tradition with respect to first names, which meant that my father and at least one cousin were called Olav with last name Huglen. I don't know if the eldest of the two cousins had a have a patronym as a middle name as that would not have been necessary for identification at the time he was born. However, my paternal grandfather was very much interested in family history, and that may have played a part in his, at the time, somewhat unusual choice. b) The trend towards choosing the rarer last name, which has already been mentioned by I. S. E. is an ongoing affair. -sen names are loosing ground. The standardization of names around 1900 quickly became a problem for those with frozen patronyms as last names. So much so that my maternal grandfather, who detested his second first name for political reasons, felt he had to use at least the initial in any official documents to keep him apart from all the other Gunnar Jørgensens, even if he would rather forget about it. Which worked well until he got a neighbour who also signed Gunnar A. Jørgensen... I suspect that's when he started signing 'Ingeniør Gunnar A Jørgensen'. His education was not a matter of pride for him. 2) Status Some names have higher status than others, but rarer names do not equal high status. a) Foreign, inheritable last names in use in Norway before 1900 are usually both associated with higher status than sen-names, and are less common than many -sen names. b) Names of large farms often have higher status than smaller farms, or settlements. 'Dal' (frequently the first settled farm in a valley, with the best soil and resources) is currently the 20. most common last name, but many would choose that name in favour of a more rare -sen name or name of a smaller farm or settlement - such as 'Dalseie' which would indicate that an ancestor came from a less prestigious cotter's holding under the Dal farm. (Someone who's ancestor was from 'Dalseie' might well have an ancestor from Dal one generation further back.) However, depending on your political point of view, signalling that your background is from a 'working class family' or 'a cotter's holding' may be a point you wish to make. c) Derogratory names of cotter's holdings exist, but they are rare as last names. Then there are farm or settlement names indicating fertile land, that are closely related to words for procreative parts. These are less popular as last names for reasons of propriety. 3) Honor naming As an adult my husband's maternal grandfather exchanged his last name for the last name of his foster parents, both to honor the foster parents and to distance himself from his biological parents, see 6). When one of his daughters married in the 1960'es (the one who became my mother-in-law) , she took the name of her husband for a last name and kept her maiden name as a middle name. This was surely partly to honor her father, who had no male descendants. However, it was also not uncommon at the time for women who expected to have a professional career, and that probably played a part, see 4). As mentioned her father had no sons, which was a somewhat sore point with him. As a gesture this daughter also gave her first son not only her father's first name, but also his last name as a middle name. So he was the second generation using that name as a middle name. Then, after my mother-in-law mother died, my daughter decided to ditch the first name she never used, which was her only Norwegian name, keep the second first name she did use, and take her paternal grandmother's and father's Norwegian middle name as her middle name, mixing honor naming with point 5, Fitting in. That's three generations using the same middle name for different reasons. However, middle names are rarely frozen by tradition. 4) Equality Before the naming law from around 1900 most women kept their maiden name or patronym as an identifier. Then, for many years the wife would automatically have the last name of the husband upon marrying. Quite a few women felt that this was unfair. Some of them would keep their maiden names as middle names to show their independence of their husband. This was definitely a trend, but most women of my mother's generation did not. This was still the era of the stay-at-home mum. More rarely the husband circumvented the rule by changing his name. To be 'perfectly equal' they might choose a name which was neither her nor his family name. Rather than Torsen and Bjørnsen becoming Torbjørnsen they might choose either a completely made up name, or a place name that meant something to both of them. For women of my generation, who could choose to keep their maiden name as a last name again, it could be a matter of hot debate if keeping your maiden name or actively changing it (to your husband's or another) was the 'right way' to show your independence. It became more acceptable for men to take their wife's maiden name as a last name, and ditch their former last name or use it as a middle name. 5) Fitting in Immigrants sometimes find it easier to fit in if they change their names to something more traditionally Norwegian. Their last names may definitely be more rare in Norway than the new one they pick. One extreme case I know of was changing both first name and last name to [Common Norwegian first name] [-sen name derived from that same common Norwegian first name]. Some nationalities traditionally have gendered last names, using the equivalent of -sen and -datter (just as was common here in the past). The first part of that last name may or may not be frozen. When such a family settles in Norway it not uncommon to turn the last name for any children to a frozen patronym ending in the male variant of that patronym, regardless of that child's sex. 6) Name shunning People sometimes choose to change their names to distance themselves from a parent or a hereostratically famous family member. After a divorce, adult children sometimes chose the last name of the parent they were not named after, if the parents have different names after the divorce. So if you see a name on the form [First name] + [-sen name] + [apparent place name] the 'why's' depend quite a lot about time period, quite a lot about what names the family started out with around 1900, quite a lot about lived experience, and quite a lot about personal choice.

For adults (>18 years): by notification to the tax office, according to a certain procedure (not very complex). (§11) When you have done once, you normally have to wait another 10 years until next time (§10) You can read the law yourself: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2002-06-07-19 In my list of examples, this was the one representing the option where your Lars Haakon got his parents' names as middle name and surname. My list also included other options/possibilities. Your use of terms may indicate a lack of knowledge of traditions and formalities. There is a tradition of using the same surname as the parents, and there is a (live and continous) tradition of using a patronymicon together with a surname of one or both parents. Both has been practiced for centuries, and both has been formalized for more than a century (4-5 generations). Amusing ... how should I know about this? (ok - irony may not be "in" nowadays...) I do not "believe" anything about use of surnames today. I simply read the present and previous laws. As pointed out, and as you can read yourself, there are a wide variety of options for usage.

Please allow me to address this embarrassing endeavour by a few users. 1. First, lets review the definition of full name. Full Name = Given Name + Middle Name + Surname....therefore,the accusers are in violation of a rule (or former rule) they are attempting to enforce. 2. A psychological approach reveals a lack of concern for the use of names, but a sinister nurture of control. The users in question are competing for control (against other users) 3. Observe the number of registered users. Do you truly believe that every one of them is a true name? 4. On a personal note, I use my true name here (not my full name). Also, I may hold the record for the number of internet aliases and email addresses. 5. It is childlike to believe that every person is providing true and accurate information on the internet. 6. Suggestion: focus on your genealogy pursuits here, and care less about identities. We are all here to help and be helped. It is doubtful that you came here to find out who else was here. Thank You for taking the time to read this post. If there is a need to reply, please, do so intelligently.

Viktig arbeid som gjøres her, ettergå alltid primærkildene og rett opp der feilen blir spredt. Her er det også blitt utført en god kartlegging av etterkommere genetisk med Y-DNA og med flere testere er det kanskje mulig å koble flere slekter inn genetisk på samme linje 🙂 Stor honnør til Aase og andre som har jobbet med disse linjene.

Extremely childish subject, including responses from, wagging, eager, naïve Norwegians, exept a few who have their professional point of view. Sad to see that a Canadian quarulant dominates the forum

You are provided with opportunities to improve your accuracy, notion and knowledge. I have not commented on everything you post – just on some of your misconceptions. If revealing errors and improvement potentials annoy or hurt you, it is your problem. I leave to others to judge whether your way of conducting “intellectual discussions” forms a great role model. One misconception here seems to be that you think that there was one single naming pattern at a certain time, and that it was as you (and Inger) describe. I am not sure where you seek knowledge, but the three sources linked are certainly far from primary sources and careful analysis. For the 19th century your exemplary name “Lars Haakon Pettersen Loevbakken” could reflect several possibilities. Le (also) me use an example from my own family: In january 1817, my 3g-grandfather Jan Eliasson Greivsnes of Volda was lost at sea with a fishing boat crew from Bø in Herøy (Sunnmøre). Twins Anne Helen (my gg-grandmother) and Johannes lost their father at age 3 ¼ year. Shortly later, their mother Lisbet sold the farm (Greivsnes in Volda) and moved with the twins to Leirvika under Aurvåg in Herøy. Lisbet passed away in there in 1848. At confirmation (1828) and marriage (1840), Johannes is called ”Johannes Jansen Greivsnes”. Most of his life, he had no relation to this farm, and he hardly had any live memory of living there. This is – of course – an anecdotical argument (as are the examples provided by Inger and David). It does not show more than that this usage could exist. It does not tell about frequency. We can turn to harder statistical data: The census (males only) 1701 for Sunnmøre. https://www.digitalarkivet.no/ft10051010281012 There are 7861 entries. Some are listed twice, so 7427 is the number of individuals. 1181 are listed as “Tjenestekarle og drenge” (servants). The great majority of these servants are identified with a patronymicon and a farmname that is not the name of the farm they live on. For quite a few of these, their relation to the farm name can be verified (they are also listed with their father, with the remark that they are absent and often with the precise location). For another good number, their father cannot be identified at the farm name used as surname (similar to Jan Eliasson Greivsnes above). I have done a more accurate analysis of these data. This may be provided in print later. The practice of identifying young men (typically 15-35 of age) with the farm of their father/parents, even long after that the relation to this farm has ended, does not match your notion of farm name usage. Another example would be the census 1801 of Volda parish. We see the same usage there. These are still examples of sources and examples of name usage; not the entire picture (yet, more than anecdotical evidence). I will look into other sources in due time.

Er ikke dette en av de tingene som blir tatt opp ad nauseam? Det burde vel være opp til Digitalarkivet å håndheve dette strengere, hvis de vil (særlig så lenge det tydeligvis er litt uklare instruksjoner ved oppsett som er grunnen til at mange nye er anonyme). Selvfølgelig er det opp til hver enkelt å svare eller hjelpe de som er anonyme. Men hvorfor vi som er alminnelige brukere og gjerne hjelpere skal henge oss så voldsomt opp i dette forstår jeg rett og slett ikke. Hvis vi bare overser dem som ikke følger de reglene vi synes de burde følge, går det sikkert greit for de fleste av oss. Eventuelt kan vi vel klage til Digitalarkivet, men da burde de jo også forbedre registreringsprosessen. Tror rett og slett ikke de ser på dette som en ting med særlig høy prioritet. Personlig synes jeg forøvrig at det burde være greit å ha interesse for genealogi uten at man nødvendigvis vil at resten av verden trenger å vite om det, men det er jo en helt annen sak. Det er jo tydelig fra denne og tilsvarende debatter her at folk har forskjellig syn på hvor anonyme man vil være, og hva slags digitalt fotavtrykk man vil legge igjen rundt omkring.

Tilgang for alle gjelder også utenlandske IP-adresser. Det er objekter merket Tilgang for norske IP-adresser som ikke kan brukes fra utlandet.

Et forsøk: 01 Forhør over Anders L. BjørnerudEie 02 Aar 1950 den 19de Marts blev en Extraret sat paa Arresthuset Olsrud i Vang, for ifølge ?? 02 medelsetets[?] Ordre at optage et Forhør over Anders Larsen Bjørnerud-Eie, og betjentes 03 Retten af eedsvorne Fuldmægtig R. [??] i Overvær af underskrevne 2de Vidner, Hvorda 04 Blev fremlagte 1. Forhørsindkaldelse af 8de dennes i forkyndt Stand, og 2. Klage til Hede- 05 markens Amt af 18de f. M, med dettes Postscriptum af 2den dennes, hvori Odre til nær- 06 værende Forhørs Optagelse. Administrator bemærked at de for nylig afholdte Vaar- 07 thing have hindret ham fra tidligere at optage Forhøret. - Paa Grund af, at samt- 08 lige i Klagen opgivne Personer med Undtagele af Lars Biskoplien opholdt sig i 09 dette Præstegjæld, blev Forhøret berammet til Foretagelse hersteds, og særskildt Indkaldelse 10 tilstillet Lensmanden i Næs med Hensyn til ovenmeldte Person. Denne Indkaldelse 11 er imidlertid ikke Administrator ihændekommet, hvorimod den erfares at være 12 Vedkommende forkyndt, da han skal være her tilstede. # Derpaa fremkaldtes og af- 13 hørtes de indstevnte Personer i følgende Orden: 1. Klageren Lars Nilsen Bi- 14 skoplien, 54 Aar gl, Der forelæstes den af ham indgivne Anmeldelse, til hvilken han 15 forholdt sig med følgende Tillæg: Dagen førend Fisken blev Comparenten frastjaa- 16 let, havde angjældende ikke alene vært inde hos ham men ogsaa paa mange 17 af de omliggende Gaarde, idet han overalt frembøe til Salg nogle medha- 18 vende Vidiekurve; men Comparenten kunde dog ikke netop have ham mis- 19 tænkt for Tyverie, førend han erholdt de i Klagen omnævnte yderligere Oplys- 20 ninger, hvilket endelig bevæget ham til i Følge med Ole Eriksen PennerudEie og Johan- 21 nes Olsen BjørnerudEie at bringe[?] sig hen til Angjældendes Plads Bjørnerud-Eie, hvor 22 de ogsaa ved Ankomsten antraf ham. Paa Anmodning om at undersøge Huset svarede 23 Angjældende strax, at han derimod Intet havde at indvende, hvorfor Comparenten 24 tilligemed de 2de Andre gik ovenpaa Loftet, hvor de fandt løst henliggende omtrent 25 13 Mrk Tørfisk, omviklet med et Toug, som Comparenten troede at være sin Eiendom. 26 Videre forefandt de i Kjælderen cirka 15 Mrk i opblødt Tilstand, og vedgik Angjæl- 27 dende derhos, at saavel han selv som hans Hustrue kort forud havde afhændet nogle smaa 28 Qvanta. Tilspurgt om hvor han havde erholdt all denne Fisk erklærede Angjældende, 29 at han paa Hjemtouren fra Næs, hvilket Præstegjæld han efter Sigende havde forladt 30 samme Dag, som han havde været inde hos Comparenten, gik indom Hamar By og 31 for Contante Penge kjøbte fra Kjøbmand Skappel 1 ½ [??] Tørfisk. At dette imidlertid 32 er lutter Opspind, tror Comparenten, at hiin Kjøbmand eller dennes Betjente, om 33 de maatte blive afhørte, vill kunne bevidne. Ihvorvel Comparenten maa erkjende[?] [275a] 01 at Varer af saadan Beskaffenhed vanskelig lar sig skille fra hinanden, troede han 02 dog ved Ransagningen at gjenkjende Fisken som den ham frakommen. Paa Tilspørgende 03 om, hvor han havde havt Logie Natten, efter at han forlod Næs, sagde Angjældende 04 at han den Nat ikke havde havt noget saadant, da han kuns havde ranglet om- 05 kring i Hamar. - Sluttelig erklærede Comparenten, at han før Ransagningen 06 modtog Opfordring fra flere Gaardbrugere paa Furnæs om at gjøre Sit, for at 07 faae Angjældende overbeviist om Tyveriet, da de gjerne[?] ønsked[?] en for[?] [??]- 08 tet Tyveknegt ud af Bygden. - 2. Ole Eriksen Pinnerud-Eie, 41 Aar gj. Og 3 Johannes 09 Bjørnerud-Eie 40 Aar gj, vare begge efter forrige Deponents Opfordring tilstede 10 ved Ransagingen paa Bjørnerud-Eie, hvor de forefandt de af denne opgivne Qvanta 11 Fisk og paahørte Angjeldendes Udsagn om, at han havde kjøbt 1 ½ [tegn, bismerpund?] hos Kjøbmand Skappel, af 12 hvilken Qvantum den fundne Beholdning skulde være en Deel, videre at han og Kone 13 havde solgt lidt Fisk, samt at have den Natten, efterat han forlat Næs, intet 14 Leje havde havt. Anden Oplysning kunde Deponenterne ikke meddele. Dog kun- 15 de de ikke tilbageholde den Bemærkning, at sjelden en Gaardbruger, alt saa langt 16 mindre en simpel Arbeider, pleide at lægge et saa stort Qvantum som 15 Mrk{?] 17 Tørfisk i Bløt. 4. Engebret Eriksen Gjerloug-Eie 28 Aar gl, forklarede, at hans Hustrue 18 Olie Larsdatter og Moder Elie Christophersdatter engang kort Tid efter afvigte 19 Juni, medens Deponenten var fraværende, efter Sigende havde afkjøbt Angjæl- 20 dendes Hustrue 13 Mrk{?] Tørfisk som hun bragte med sig og sagde at have kjøbt hos 21 Skappel i Hamar. Dette Qvantum, hvoraf Deponentens Hustrue kjøbte 6 og Moderen 22 3 Mrk{?], blev betalt med 4 Sæ?? Poteter og 3 Potter Mælk. 5. Søren Larsen Gjerloug- 23 Eie, 59 ½ Aar gl, sagde sig at have afkjøbt Angjældende 6 ½ Mrk{?] Tørfisk, og det nogle 24 Dage efter afvigte Juuls Trettenhelg. Deponenten havde nemlig seet hans Hustrue 25 da hun gik nedover til forrige Deponents Plads med endeel Fisk, og indfandt 26 sig, saasom han ogsaa var i Forlegenhed for saadan Vare og troede, at Angjældende 27 kunde være i Besiddelse af [??], hos ham selv, samt erholdt uden videre 28 det ovenmeldte Qvantum tilkjøbs efter en Priis af 3s pr Mrk{?]. Yderligere Op- 29 lysninger kan han ikke meddele; in specie spurgte han ikke engang Angjæl- 30 dende om, hvorfra han havde bekommet Fisken. 6. Knud Jensen Gjerloug-Eie, 26 Aar gl, en 27 Broder af Angjældendes Hustrue, forklarede, at Svogeren kort Tid fra Juul en Aften 28 kom ind til ham og bad ham hjælpe sig med at bringe endeel Effecter, som han 29 havde henstaaende paa en Kjælke udenfor Døren, opover Bakken til Bjørnerud-Eie, 30 hvor Deponentens Forældre bor og Angjældende har Tilhold. Denne Anmodning opfyldte 31 han, idet han tog Fællen, hvori Effecterne var forvaret, paa Ryggen, og bar den 32 op til Bjørnerud-Eie. Da de i Følge var ankommen did, blev Fællen aabnet og 33 befandtes at indeholde sikkert over 2 Bismerpund[?] Tørfisk, 4 a 5 pund Kaffee, samt noget Sukker. 34 Ved at see disse Herligheder udbrød Angjeldendes Hustrue: “Alt dette kan du 35 dog ikke have faaet for de Kurve og M??, Du havde med Dig” Dette benæg- 35 tede han ogsaa, sigende, at han havde taget Alt paa Credit i Hamar, uden dog [275b] 01 at nævne, saavidt Deponenten hørte, af hvilken Kjøbmand. Deponenten træffes efter Si- 02 gende sjelden sammen med Angjeældende, undtagen naar han hjælper sine Forældre, og ønsker 03 heller ikke at have noget Samqvem med ham. - 7. John Engebretsen Svartaasen, om- 04 trent 60 Aar gl, forklarede, at han en Tiid efter Juul laante Angjældende sin Hest, for 05 med samme at hjemkjøre noget Veed, og fik han som Vederlag for denne Tjeneste 06 4 Mrk{?] Fisk, som Angjældende sagde at have kjøbt i Hamar,og bragte med sig, da 07 han leverede Hesten tilbage. - 8. Jens Jensen Bjørnerud-Eie, Angjældendes Svigerfa- 08 der, 60Aar gl, var nærværende, da Angjældende og 6te Deponent en Aften kort Tid efter sidste 09 Juul hjemkom til Pladsen med en Sæk, hvori var forvaret noget Kaffee og Sukker 10 samt 2 a 3 Pund[?] Tørfisk, efter hvad Deponenten ved et simpeli Øyemaal kunde skjønne 11 Disse Varer sagde Angjældende at have taget paa Credit i Hamar og det hos Kjøb- 12 mand Skappel. Af Fisken afhændet han bagefter nogle Mrk{?] til 4de 5te og 7de Depo- 13 nenter, 9, Christopher Eriksen Skillingberg, 25 ½ Aar gl, og 10. Mikkel Sørensen Neder- 14 qværn, 48 Aar gl, forklarede, at de engang i Februar eller Marts Maaned 1848 paa- 15 hørte Angjældendes Tilstaaelse om at have frastjaalet sin Huusbond Erik Høst- 16 bjør endeel urenset Korn, som han den Dag efter dennes Opfordring havde 17 bragt med sig tilbage til Gaarden. Da Huusbonden ??lig pegede hen paa 18 Pællen[?], hvori Kornet forvaredes, og spurgte ham om han nu i Vidners Over- 19 vær vilde gaae til Bekjændelse om at have stjaalet Kornet, svarede An- 20 gjældende herti l”ja”. 10de Deponent erindrer, at han vedgik at have bemæg- 21 tiget sig Kornet paa Laden, hvorimod 9de Deponent ikke husker at der engang 22 blev efterspurgt, hvorfra det var stjaalet. Efter Deponentens Skjøn udgjorde 23 det i Pællen[?] havende Korn ikke fuldt en halv Tønde. 11. Erik Thoresen Høstbjør, 24 38 Aar gl. Forklarede sig som følger: omtrent ved Christiania Markedstider 1848 25 observerede Deponenten en Dag, at der var spilt urenset Korn paa Veien 26 fra hans Lade til Huusmandspladsen, som dengang brugtes af Angjældende, 27 der var i Deponentens Tjeneste fra 14de April 1847 til s. D. 1848, Om denne Opda- 28 gelse underrettede han ikke Angjældende før engang efter 2 a 3 Ugers Forløb, da 29 han skulde opgjøre Regnskab med ham. Da trængte han ind paa ham, og fik ham 30 endelig til at bekjende, at han havde frastjaalet ham endeel Deraf, udenat 31 han vilde opgive Qvantiteten. Han lovede imidlertid ved en senere Leilighed 32 at medbringe til Gaarden, hvad han havde stjaalet, hvilket Løvte han ogsaa 33 opfyldte idet han en Dag medhavde en Sæk med cirka ½ Tønde . Denne satte han 34 ved Ankomsten fra sig i Gangen, men maatte ud paa Dagen bringe den ind 35 i Stuen, og der i 9de og 10de Deponents Overvær vedgaae at have stjaalet det i 36 samme havende Korn. Da Angjældende saaledes havde tilstaaet at være Tyven, 37 foretog Deponenten sig ikke at anstille yderligere Undersøgelser om, hvorledes Ty- 38 veriet var begaaet. Dog troer han, at Angjældende maa være gaaet 39 ind igjennem den utillaasede Underlade, og derfra have krøbet op paa [276a] 01 det egentlige Ladegulv, hvor Kornet var henliggende. Sluttelig tillagde Deponenten, 02 at han, medens Angjældende var hans Huusmand, ikke kom under Vejr med andre af 03 ham forøvede Tyverier. 12. Arne Andersen Pinderud Eie, 30 Aar gl, forklarede at 04 han, da han engang i forrige Aars Vinter var til Fjelds efter Veed, opdagede 05 Spoer efter en Kjelke, hvorpaa synlig var Noget Ruughalm, da enkelte Straae 06 vare faldne af, og hvilke Spoer førte fra Bjørsæteren lige til Bjørnerud-Eie 07 Da Deponenten kom hjem, gik han hen til den sidstnævnte Plads og bad Angjældende 08 komme ud, hvorpaa han gjorde ham bekjendt med sin Opdagelse, og sagde til 09 ham, at han nok havde behæftet sig med et daarligt Arbeide den foregaa- 10 ende Nat. Hertil svarede Angjældende først Intet, men da Deponenten yttrede, 11 at det ikke vilde være saa farligt for ham, hvis han ikke havde stjaalet Høe, 12 yttrede han et bestemt “nei”. Deponenten fortolkede denne Benægtelse af 13 at have taget Hø som en Erkjendelse af at have stjaalet Halmen. Yderligere 14 Oplysning herom veed Deponenten ikke at afgive. - 13. Johanne Jensdat- 15 ter , 28 Aar gl, Angjældendes Hustrue, blev formanet til Sandheds Udsigelse og exa- 16 mineret med Hensyn til de hendes Mand imputerede Tyverier, men forsikkrede 17 at være aldeles uvidende om, hvorvidt han har forøvet dem. Hun har hørt 18 Tale om samtlige Tyverier og spurgt ham selv desangaaende, udenat have 19 erholdt andet end benægtende Svar. Forsaavidt betræffer de Varer, han kort 20 efter Juul havde med sig eller enten lod hendes Broder, 6te Deponent, bære 21 til Bjørnerud-Eie, sagde han første Dag, at han havde taget dem paa Credit 22 hos Skappel i Hamar, men han senere paastoed at have betalt dem Con- 23 tant. Det forholder sig rigtigt, at hun har afhændet de af 4de Deponent omfor- 24 klarede Qvanta Fisk, dog saaledes at Else Christophersdatter kuns erholdt 2 ½ Mrk[?] 25 og veed hun derhos Beskeed om, at han selv har overladt 5te og 7de Deponent saa- 26 meget, som de har udsagt; men hvormeget han i det Hele havde med sig 27 ved sin Hjemkomst, er hende aldeles uvitterligt, uden forsaavidt som han 28 selv opgav til 1 1/2 [??] . Gjort opmærksom paa, at simplere Arbeidsfolk sjelden 29 lægge saa meget som 15 Mrk[?] i Blød, sagde hun, at hendes Mand havde forord- 30 net det saaledes, og vare de forøvrigt ikke i Besiddelse af anden P??mad. 31 Om Tyverierne af Draasen[?] og Halmen veed hun ingen Beskjeed. - Sluttelig 32 fremstod fri for Baand og Tvang Angjældende Anders Larsen, der sagde sig at 33 være omtrent 28 Aar gl. Hans Forældre Lars Hansen og Else Johannesdatter leve begge 34 og opholde sig paa Rosettaje[?] i Furnæs Annex til Vang. Indtil sit 15de Aar, naar 35 han blev confirmeret af residerende Cappelan Steen ved Furnæs Kirke, opholdt 36 han sig hjemme hos sine Forældre, men flyttet da ind til Christiania, hvor han 37 kom i lære hos Bundtmager Ulstrup. Hos denne var han i arbeide omtrent 3 38 Aar, og opholdt sig derefter cirka ½ Aar i samme By. Under denne Tid 39 udstod han for Tyveri eller Hæleri 3 eller 4 Maaneders Tugthuus. Efter 40 at have udstaaet denne Straf, begav han sig til sin Fødebygd, og opholdt [276b] Må ta en pause 😊 Mvh

Av tråden "Hva skjer med folketellingen 1920?" går det fram at kun Kristiania gjenstår (innlegg 7. august 2023), og i det siste innlegget fra 8. februar 2024 er det gitt en uttalelse om ferdigstillinga av Kristiania. Det er neppe noe å føye til dette nå. Når det gjelder dette at Arkivverkets ansatte ikke besvarer spørsmål i "Brukernes eget forum", så er det å regne som ei presisering av hvordan det i utgangspunktet alltid har vært. Ønsker man å spørre Arkivverket om noe, så må man bruke forumet "Spør Arkivverket". Man kan ikke forvente at Arkivverkets ansatte følger med på alt som skjer i "Brukernes eget forum".

Det er en bruksanvisning i en egen fane på histreg.no og nederst på første siden er det lenker til notat med vanlige spørsmål og en presentasjon av nettstedet som også har brukerveiledning. Kjell Inge Tomren har laget noen youtubevideoer (lenke i første innlegg i denne tråden). Det er også mulig å sende epost til histreg@nr.no med spørsmål og forslag til nye temaer og bedre beskrivelser i disse veiledningene. Vi tar gjerne imot forslag til andre måter å formidle brukerstøtte på. Brukere kan ofte formidle dette bedre enn de som har vært med i utviklingen.

Dette er jo min slekt så å si alle sammen! I mine slektsnotater https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm finnes Jacob Hansen Hilden og faren Hans Gudmundsen Hilden på side 28 og side 36 i mitt notat 1264-1265. Hans Gudmundsen var bror til en av mine aner. Erich Guttormsen Haug finnes på side 25 i mitt notat 1102-1103. Hans mor var en søster av en av mine aner. Anders Gulbrandsen Askim finnes på side 9 i mitt notat 2886-2887. Hans mor var en søster av en av mine aner. Lisbet Pedersdatter - Elisabeth Maria Pedersdatter Langeland - er min ane i notat 4020-4021. Hun var gift første gang med Petter Christensen Jorstadeie og andre gang med Jon Monsen Hole. Jon var opprinnelig fra Løken i Land. Lisbet og Petters sønn Frans er min ane. Lisbets foreldre var sersjant Peder Hansen Langeland og hans kone Anne Gulsdatter fra Framstad, mine aner i mitt notat 706-707. Lisbet var en søster av oberst Christopher Pedersen Langeland.

Kanskje eit tips til andre? Eg brukar mesteparten av slektsgranskar-tida mi no til gen-testing og bearbeiding av resultata der. Det medfører mykje leiting etter reine manns- og kvinnelinjer på DA - og eg har tenkt at "eg har ikkje tid til å engasjere meg i Histreg". Dei siste dagane har eg oppdaga at det ikkje stemmer. Døme: Siste døgnet har eg arbeidd med han her - https://www.histreg.no/index.php/person/pv00000000616041 - og han såg ikkje slik ut då eg starta. Eg fann han fyrst i 1815-tellinga, og der var han lenka til Histreg, så eg gjekk inn på personførekomsten hans, og la han i ei personkorg. Eg let denne personførekomsten stå open i eiga fane, medan eg leita vidare etter han. Han viste seg å ha eit par andre registreringar på Histreg også; dei var det berre å putte i same personkorg. Så fann eg fleire førekomstar som ikkje var knytt til Histreg, td skifteprotokolls-registereringa. Der kopierte eg med meg pfid'en, gjekk til søkesida på Histreg, limte inn pfid - og vipps hadde eg endå ein førekomst å putte i personkorga. Til slutt var det berre å opne personkorga og slå saman alle førekomstane, og dermed har eg spart nestemann som leitar etter han for ei mengde leiting - og eg sjølv har ikkje brukt mange minutta ekstra. Endå ein gong takk til hr Tomren som gav oss dette sparket bak.

Det er snakk om Elberfeldt-systemet, en form for trygd som ble brukt i Bergen i tiden før statlig alderstrygd kom i stand i 1936. https://snl.no/Elberfeld-systemet Jamfør også søk på "system" som stilling i histreg.no. Se bort fra det nederste treffet. https://histreg.no/index.php/searchresults?name=&surname=&kjonn=&birthyearfrom=&birthyearto=&birthdate=&birthplace=&place=&job=system&searchresults=&fra=&til=

Min historie handler om 5 ungdommer (4 fra Hegra i Stjørdalen og 1 fra Nord-Trøndelag) som dro til New Zealand i 1864 for å grave gull. En meget lang sjøreise på seilbåt fra Liverpool. Årsaken var funn av gull i Otago på Sørøya i New Zealand. Da de kom fram, var gullrushet over, og gullgraverne dratt videre. De ga ikke opp, men bygde stedet opp en gullvirksomhet ved hjelp av mer industrielle metoder på de "restene" som var igjen. De gjorde det meget godt. Min mormor, som hadde stor slekt i USA, fortalte aldri om disse mennene, selv om en av dem var hennes grandonkel. Historien var kanskje glemt i løpet av 2-3 generasjoner. 4 av disse mennene dro aldri tilbake til Norge, men den siste av dem dro 20 år etter ankomsten til NZ hjem for å hente sin forlovede (!) som han da giftet seg med. De øvrige mennene fant seg engelskpråklige koner, for det meste skotter, som det var mange av på New Zealand. Presten var så ukjent med New Zealand at i kirkeboka skriver han inn Nyseland som mannens hjemsted! For flere år siden kom jeg i kontakt med etterkommere og samarbeidet bl.a. med en av disse om en bok basert på denne utvandringen: "«Goldfield Entreprenours. The Norwegian Party of Waitahuna Gully, Otago». Utgitt i 2016. Jeg har denne boken og den kan eventuelt utlånes til Arkivverket. Det er en spennende utvandringshistorie, og helt forskjellig fra historien til Amerika-farerne. Jeg kan forøvrig legge til at utvandringen fra Stjørdalen i NT var særdeles stor, men den gikk nesten uten unntak til Amerika. Jeg har en fil som viser hele historien til disse mennene om dette skulle være interessant.

Fødselsår er nå rettet med utgangspunkt i 1711 og markert med stjerne.

Det jeg venter på her er P. S. Holths takk til deg for din fantastiske transkribering. - du er tilgitt, for dette er også trådstarters jobb. 😀 Mvh BentØ

Hvis det er lov å skrive anonymt, og noen velger det, synes jeg ikke det er noe stort problem. Denne diskusjonen har gått opp og ned i mente i årevis, spesielt i perioden da det gamle brukerforumet ble "nedlagt". Synes det er en uting at nye brukere blir møtt på en sur og ubehagelig måte med at de skal bruke eget navn. De som vil være anonyme (og ikke vil googles på innlegg om slekt) må få lov til det.

Det finnes ingen RB for 23. januar. Det var en lørdag, og avisa kom ikke ut på lørdager på slutten av 90-tallet. RB prioriterte en søndagsutgave. Men det er litt på siden av spørsmålet ...

Jeg tenker du mener Ringsaker Blad. Ringsaker Blad, lørdag 23. januar 1999 (nb.no)

Det hjelper dine hjelpere å se hva og hvor du og andre har leitet - så slipper de/vi å bruke tid på det. Og - når du vil ta opp igjen et emne som er ditt, så skal du bruke den tidligere tråden, skrive noen ord // f.eks at det er lenge siden - er det noe nytt? //, sende inn og så legger emnet seg øverst og alle ser hva som er gjort før. Lykke til!

Det høres veldig ok ut. Hvor mye har du betalt kjære arkivvenn? Jeg har nok forsømt meg. Vennligst send meg regning. For jeg har ingen ting med My herritage å gjøre. Ikke skal jeg ha det heller! 🙂 Og når du har meldt deg inn, øker regningene hvert år! Frekkheten lenge leve! Leif

Da er det vel på tide å løfte denne 🙂 med ønske om en gnistrende og feiende flott søndag til alle som har forstått hvorfor og hensikten med og som bruker fullt navn som visningsnavn og som fortsatt følger de klare og for meg de helt logiske kjørereglene i tråden til @Lene Benedicte Lauritzen som ble stengt ned av Arkivverket 🙂

Dom afsagt i Stavanger den 23e Marts 1843 hvorved Handelsmand Samu- el Arentz er dømt til at betale til Askild Johannesen 24 Spd 18[?]s med 4% Rente deraf fra 4de Februar d.A. indtil betaling skeer, samt i Sagsomkostninger 7 Spd. Mvh

Hei! Et tips ved tyding av gamle avisartikler: Jeg sendte deg lenke til denne notisen (på brukerforum): Søndre Bergenhus Amtstidende, fredag 19. august 1881 (nb.no) Når du får opp avissiden, kan du klikke på symbolet som er merket med grønt: Her kan du velge enten «delt» eller «kun digital tekst». Ved å klikke på en av disse, vil du få opp en tekst som er enklere å lese. Den digitale teksten vil se slik ut: Norske Udsendinge ved skotske Fiskerier. Paa Foranledning af Trondhjems Underafdeling af Selskabet til de norske Fifkeries Fremme, og til- dels paa dens Omkostning er derfra afgaaet 4 Mand til Deltagelse i de skotfke Sildefiskerier, skriver «Trondhjems Adr.», nemlig Skipper Dørum af Trondhjem, Joh. Juul af Namdalen, Jørgen Hestvik af Nærøen og Art Olsen Olden af Aafjorden. Ifølge Telegram har alle disse faaet Hyre, og kunne altsaa tjene 16-18 Lstrl. i et Par Maaneder. Der er nu i vore Sødistrikter ialt 5 Personer, som har faaet Anledning til at lære, hvad der kan læres ved Deltagelsen i de skotske Sildefiskerier.

Javisst - og det som såg så lovande skotsk ut i starten, viste seg å IKKJE vere det. Om Sander på Høynes VAR skotte, er han i alle fall ikkje mannslinje forfar til Jørgen Høynes som er eit par generasjonar yngre. Eit svært godt døme på kva vi kan oppnå med BigY.

Tusen takk for kanongod bistand! Inge

Ja, gentesting av desse eldste linjene har revolusjonert slektsgranskinga. Bygdebøker er fulle av TRULEG, VENTELEG, MÅ HA VORE - men no kan vi VITE.

Aker 1773, 25. juli: Bgr Hans Jørgensen fra Gran, død på Brecke-ejer, 15 år. Aker 1825, 12. desember: Bgr Peder Pedersen, 50 år, fra GrorudEier, f på Hadeland, død 4. desember. Hakadal 1811, 25. august: Viet Even Larsen, gruvearbeider, med pigen Marte Ditlefsdatter fra Jevnaker. Kongsberg 1781, 17. februar: Bgr Jon Olsen Ascherud som skal være født på Hadeland. Norderhov 1719, 29. januar: Døpt Gulbrand Olsen fra Grans Sogn og Gunild Simonsdatters uekte barn Giøran. Norderhov (Viker) 1719, 26. mars: Døpt soldat Torger Bentsen, kommen fra Grans Sogn, og Marie Amundsdatters uekte barn Lars som er hjemmedøpt. Ved publ absolv står det at Maren også var født på Hadeland. Norderhov 1719, 2. juli: Døpt Gunder Larsen Mockenes og Berthe Andersd., kommen fra Jevnaker, deres barn Anne. Norderhov 1719, 20. november: Bgr Anders Rosing, f på Wien i Gran, 19 år, 5 mndr 3 uker, 6 d gml. Norderhov, 1719, 17. desember: Døpt uekte barn Inger. Mor Siri Carlsd., ang. far sergeant Christian Pedersen, inqvartered paa Bølchen i Jefnager. Norderhov 1721, 14. juni: Døpt Kjeld Hualhofued og Karen Erichsdatter hjemmedøpte barn Karen. (Nesten Hadeland, sør for Vestre Bjonevatn.) Norderhov 1755, 3. februar: Bgr Harald Olsen fra Jevnaker, 37 år.

Nesset, 18. søndag etter Trinitatis (2. okt.) 1774: Døpt - Jacob Thoresson fra Lom i Gudbrandsdalen, oppholder seg nå på Ytre Bogge. Leverte torsdag attest for denne søndag. Hans ekte barn Marit ble døpt 29. sept. (Mikkelmesse). Møre og Romsdal fylke, Nesset (Rød), Eresfjord (Sira), Vistdal i Nesset, Ministerialbok nr. 551A01 (1757-1803), Kronologisk liste 1774, Side 108 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070904640151 Trondheim, 18. april 1790: Elen Toresdatter fra Lesja, er vanfør, konfirmert 30 år gammel i Bakke kirke. Sør-Trøndelag fylke, Bakklandet (Bakke) i Strinda, Ministerialbok nr. 604A01 (1780-1797), Kronologisk liste 1790, Side 111-112 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070918640629

Ønske om funksjonalitet: 1) Det hadde vært veldig kjekt med en knapp for disse to "Vis lenking av familiemedlemmer" + "Lenk sammen personene" PÅ TOPPEN av personsiden. Altså i tillegg til de som er under navnelistene. Dagens løsning plasserer nettsiden default på toppen etter hver oppdatering (lenking) og det medfører mye scrolling nedover, særlig der det er mange familiemedlemmer involvert. Alternativt kan nettsida stå på samme plass (der nede) etter å ha lenket sammen, slik at lenkeknappene er mer tilgjengelig for neste lenking. 2) Kan far + mor + partnere på personsiden vises med uthevet skrift, slik at de lett visuelt skiller seg ut fra egne barn og at man lett ser der det er flere partnere?

Chicago Tribune Tue, 25 Nov 2003, Section 2, Page 5

Vielsen i 1938 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q212-PRWR Illinois, Cook County Marriages, 1871-1968 Name: Earl G Jacobson Sex: Male Age: 32 years (32 years) Birth Year (Estimated): 1906 Spouse's Name: Elsie A Lunde Spouse's Sex: Female Spouse's Age: 23 years (23 years) Spouse's Birth Year (Estimated): 1915 Event Type: Marriage Event Date: 3 August 1938 (3 August 1938) Event Place: Cook, Illinois, United States

Vi sit i same båten då. Men er vi mange nok som gjer "berre litt" blir det ei stor å av dei små bekkane til slutt. Eg er i gang, med små ambisjonar - men alt monnar.

I can't resist pointing out that there were no strict rules in the prevoius centuries, either. Back then 90 % of the population were living at or of farms and the majority of them followed "the old pattern". Today only 10 % are living that way - and following the traditons are much less common. But please remember that even way back there were lot of exceptions - nobility surnames often came from a crest (Hvitfeldt, Rosenvinge, Løvenskiold etc), from the priests congregation, from their occupations (Smith, Møller...) etc. And things were much more local. Today "everybody" has contact with everybody on the net. And the population has grown, too. It's no longer easy to tell all the Ole Olsens or all the Hans Hansens from each other. There's much more practical to have a unique (or at least a less common) surname... The population in Iceland is much smaller than in Norway - still "everybody" knows who Vigdis Finbogadottir is - she (and most Icelanders) doesn't need a surname to be recognized...

Flere funn fra kirkebøkene i Norderhov: 1706, 20. mars: Døpt Østen Sifversen Bionvand. Moder Gubiør. 1712, 18. juni: Døpt uekte barn Jon. Angifvet Lars Jonsen paa Hadeland. Mor Marte Madsdatter. 1714, 28. oktober: Viet Henrik Olsen fra Gran sogn og Kari Andersdatter. 1715, 19. januar: Publ. Absolv. Peder Bentsen som har besofet Ingri Andersdatter. 1716, 20. januar: Trol Peder Bentsen og Ingri Andersdatter BioneVand. Viet 16. juni. 1724, 26. november: Trol Mads Jensen fra Hadeland og Gunild Simonsdatter. 1725, 1. september: Døpt Anders Bionvandet og Jøa Hansdatters barn Mari. 1725, 16. desember: Publ. absolv. Embreth Hansen fra Gran for forsømt Sacramentet i 5 år. 1725, 30. desember: Trol Embreth Hansen fra Gran og Cristentze Johansdatter. 1728, 14. februar: Døpt Peder Bentsen og Ingri Andersdatter Bionvands barn Anders. 1729, 27. august: Trol Jon Olsen Bione og Sigri Jacobsd. Schagnæs.

1741. Behandling av en avsagt dom over soldat Niels Christensen som hadde forlatt fanen og fra regimentet bortløpt. Dommen lød: … bør effter Krigs-articuls Brevets 61, med een Stricke at qvæles til Døden i Galgen. … Species-Facti Niels Christensen Musqvetier under Hr. Oberste Ulrichsdahls Regiment ved Capitains Tonsbergs Compagnie, som er fød udi Hade- land, ugifft, 26 Aar gammel, godvillig vær- ved, har Capituleret paa 8te Aar, tient 4 Aar er 3 Dage for sidste Munstering forleden Sommer, effter sit Foregivende af Frygt, fordi hand havde solt sin Monderings Boxer, bortrømt fra Compagniet med Kioel og Vest som hand haver ombyttet paa Landet, har taget Veien til Christiansand og begived sig der i Tieneste hos Præsten Tobiesen, der er Lector paa Christiansand, og boer paa Gaarden Tveter, hvilcken hand kiendte, da hand sidste gang laae der i Garnison, hvor hand er bleven attraperet, siden ført herhid til Compagniet, og af Krigs-Retten effter den 61 art: dømt at døe med Stricken i Galgen; Delinqventen har effter Capitainens Klage og eget Udsigende tilforn løbet Spids-Roed, fordi hand havde været borte fra Compagniet over Permissions Tiden, samt solt sin Monderings-Kioel, og foregiver for Forhøret, at have sagd til Præsten Tobiesen, at hand var desert- ret fra Compagniet, hvorfore Krigs-Retten haver reserveret Regimentet sit Tiltale til besagde Præst. Christiania den 15 Dec: 1741. – Etterfølges av en betenkning og derpå kongens resolusjon av 18. august som formilder dommen til 16 ganger spissrot gjennom 200 mann, 8 ganger hver dag. Til slutt en bekreftelse på utført straff. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0011: Justitsprotokoller, 1741-1744, s. 4b-5a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101041008

En trist men samtidig interessant sak, men merk at denne skriveren hadde et forhold til bruk av stor forbokstav som er helt uten logikk. Jeg ga opp å følge ham underveis, og derfor er avskriften langt fra kildetro – men for historiens del har jo det ingenting å si. Anno 1747 den 5te Juny blev effter Deris Excellence Hr. General Arnolds Ordre og hr. Ove Rahmel Sehesteds foran- staltning firetaget paa Gaarden Hoff Nordre i Gran Sogn paa Hadelan, Hvor under pladsen Tangen, og det Huus er bestaaende, som Dragonen Gulbrand Christophersen boede udj, der er befunden ligende nesten død ved af et skudt af een Riffle Bøsse, som laae ved hannem paa st[r]anden, passeret den 29 May Klocken om- trent 2 om Natten, Hvilcken Hendelse er taget under Examination : sub præsidio - Capitain Johan Georg Brockelman zum Assessoribus | Magnus Friderick Møllerop, Fendricks | | Petter Magnus Bojesen, - Effter at forhøret var satt blev den afdøde Dragons Encke Randi Niilsdatter, og hans Moder Kari Jacobs datter Egnes Eiende, fremKaldet for at giøre deris forklaring Om hvad omstendigheder der kand i sandhed vær foregaaet nogen tiid tilforn og ved den tiid denne Hendelse er skied, Hvorda Encken først forklarede, at denne Hendis afdøde Mand for at fortiene sig een skilling iblant, som een fattig Huusmand, der boede udj benefnte plads strax ved vandet var stedze vant till at gaae ud med sin Riffle bøsse stundum ved Stranden effter Ender, og stundum i skouen effter andet wilt; Og da Hand hos Hende hafde lagt sig om Afftenen, som var Natten till Mandags den 29 May, da u-lycken som melt skiede var hand opstaaet og satte sig ved bords enden, og lagde Hovedet paa Hænderne, som Hand sove, eller var falden i Søfn, og et lidet barn, som Laa hos Koenen i sengen falt i at Græde begynte Konen med at tøsse barnet og falt dermed i Søfn; Jmidlertid, som hun ligger syntis Hende i søvne at Høre een smel, da hun vognede, og saae ej manden ved bordet staar derpaa op og Gaar ud for Dørren, Hvor Hun ved Gierisgaarden strax ved pladsens Korn Lycke imod Vandet saae Manen liggende paa Marcken og rørte Alle- ne sin venstre haand, Hvorpaa Hun blev saa bestørtet, at Hun strax sprang hen til neste Hosboende Huusmand Halvor Hansen Tangen, raabte ham strax ud, som da Laae i sin ful- de søfn, og kom Derpaa strax springende ud, som blev ligesaa var, Hendis Mand liggene ved skigaarden, - [24b] Encken blev derpaa af forhøret tilspurdt om denne Hendis Mand icke altid Levede Kiærligt og well med hænde; Resp: i deHalfandet Aar, de hafde levet sammen i ægteskab var altid een Kiærlig og venlig foreening mellem dem, Og var altid fornøyet i sin fatti- ge tilstand og hafde ingen slags Mistvil om Guds forsiun, ej heller hafde hørt ham i den tiid at være nogen tid Kiæd af sit liv. – Moderen Kari JacobsDatter EgnesEier paa den Anden side Ransfioren lige over for, forklarede at Løverdagen til- forn, da u-lycken skiede var denne Hendis Afdøde Søn Hænne at brende een braatt som hand hafde Hogget i sameje skou med de der boende bønders samtycke, hvor Han da klagede sig at være lidt sygelig af sig, reiste dereffter om Afftenen over fioren till sit Hiem, Klagede sig og for Konen at være lidt sygelig som de da samptlig meente at være den avaghed han tolforn var bleven plaget av nemblig af et inderlig fang, dog paa et Aars tiid var ej saadan til- felde at ham erfaret, der dog i nogle Aar tilforn haf- de hengt ved ham. - Sagde ogsaa derhos, at hun aldrig hafde fornemmet nogen slags mistvil hos ham enten i den eller Anden tilfelde, eller hafde noget ont udstaaende med noget Menniske; vis(s)te ogsaa dett, at naar hand saa sin lejlighed gick baade seent og tilig med sin riffle bøsse for at skyde effter vilt. – Vidnerne blev derpaa fremkaldet: Halvor Hansen Tangen Jver Hou, og Soldatt Mons Larsen Hoff. Som Aflag- de deris Corporlig Æd om at forklare Hvad de Hafde seet og hørt ved dette dødsfald. – 1 Prov Halvor Hansen Tangen effter aflagde Æd forklarede saa- ledes, at da den afdøde Dragon Qvinde kom till ham den 29 May om Morgenen noget før Solens opgang, bancken- de paa Dørren, da hand laa og sov, og effter at hand kom ud, bad ham at følge hiem til sig, sigende at Gul- brand var død, hvorpaa han følgende hende og fandt for- bemelte Dragon Gulbrand Christophersen liggende baglens paa Lycken under pladsen med beenene til Giærdet som ungefæer var 6 à 8 skridt fra vandet Ransfioren, der og ved hans Høyre side befantis hans Rifle bøsse liggende afskudt, som med kolven laae til Gierdet, og Mundingen imod Halsen – og ved dette syn befantis at Kuglen hafde Gaaet ind under hans Hage Lige op i Hovedet, og som hand formerckede; at der endnu var Liv hos ham, talede hand till ham, men kunde intet svare, hvoreffter [25a] vidnet fant fornøden at hente fleere til sig, som vare de 2de her foran indført og nafngivne vidner – da de siden der fantes liv hos ham tildecket ham med een skindfeld, og strax anmelte det for Compag- niets Cheff Obriste Lieutenant Møllerop; som da lod Corporal Johan [Vigant] med vidnet og fleere nemblig Knud Andersen Kløvstad og disse 2de Andre Anførte vidner besørge i sit Huus indbaaren, da de enda befantes liv hos ham, som kude merckes deraf, at hand enda kunde tage sin venstre haand at lett under sit hoved ved; Hvoreffter dog uden attalle et ord, fornam liv hos ham i 5 à 6 timer, og i den tiid blev heldet øll i hans mund, som flød ud af Hullet under halsen, da der og blev mercket at patienten toeg et halve Halmstraa af sengen, som de lagde ham udj; beed samme af med tændene og holt det under hullet, ligesom hand dermed ville sige det skulle tilstoppis. - Der blev og strax sendt bud effter Præsten, men førend Capellane Hr. Bierings Ankomst nesten een Miil derfra, var Dragonen alt død. Forhøret tilspurdte Vidnet, 1ste Om Hand vis(s)te att denne Hendøde paa dette stæd ved skiegaarden nedenfor pladsen var vant till at skyde paa ender – Resp: At hand som offteste saae saa snart Ender kom der under landet, at Dragonen sprang af sin stue og skiød effter dem, iblant gick og ved skiegaarden og lurede paa dem, Hvorved vidnet formeente at saadan u-lycke som nu hente ham kunde lettelig skee naar han gick, som offte blev seet, og lurede paa Enderne treckende Geværet effter sig, eller holt det for sig ved at see over skiegaarden, kunde gaaet af sig selv løst enten det var opspendt eller icke, siden samme Gevæhr og pleiede iblant gaae løsst i Halspenning, som ved forhøret er befunden. 2den Qvæst: Om Vidnet nogensinde fornam i den tid de hafde boet saa ner ved hinanden, at hand enten var vanckelmodig, eller var u-sømmelig i ord eller Gierning mod nogen. Res: Har aldrig fornemmet noget dertil. - Videre vidste ej vidnet paa tilspørgende at forklare, - 2det Vidne Iver Hansen Hou effter af- lagde Ed forklarede det samme som første vidne udsagt haver fra den tiid han kom ned og fant Dragonen Liggende som før er melt ved skiegaarden, og saa videre indtill han var baaret ind i huuset og lagt i sengen. – Vis(t)e og at der var Bud effter Præsten, som kom der da Dragonen alt var død. – Til 1 Qvæstion af forhøret svarede, At hand har offte seet Dragonen Gaaet og Luret ved stranden effter ender med sin Riffle, og stundum treffet, stundum [25b] icke, har og seet, da Dragonen i Fendrickens og Lensmandens over- værelse blev besigtet, at Gevæhret, hvormed u-lycken skeede gick af i halfspenning : Til 2den Qvæstion svarede ligesom forrige Vidne; Videre vis(s)te ej dette vidne at forkla- re. – 3dte Vidne Soldatt Mons Larsen effter æd forklarede een- stemmig hvad Andet vidne har svaret paa første og Andre Qvæstion, og da Dragonen var baaret af stran- den i hans seng, blev vidnet hensendt effter Præsten. Kand heller icke andet med nogen god samvittighed sige end dette tildragende ej med forsett, men veed een u-ly kelig hendelse ved at krybe langts skiegaarden eller at han der over effter vilt maa være passeret – Dett samme har og baade første og 2det Vidne forklaret. – Capellanen i Sognet Hr. Biering indfandt sig og ved forhøret og Declarerede, saa vell paa egne for den korte tid hand har vært Lærere i Meenigheden, hvor af denne Dragon var een medlem, saa vel som paa sin SognePræst Hr. Hannibal Hammers vegne, at denne Dragon i henseende till et skickeligt Liv og Levnets forhold har opført sig u-paaklagelig, Og har Ingenlunde den tancke, at slig u-lyckelig hendelse som med ham er Arriveret, er skeed af no- get forsætt, som Kied af sit liv, samme paa den Maade at Afbringe, Men Alleene af u-forsichtig- hed eller Geværets Brøstfeldighed ved Afgaaende i half spending. – Lensmanden her af Sognet Christopher Jonsen som illigemaade indfant sig ved forhøret var nerværende da dette Dragons Døde Le- geme blev besigtiget og vidste effter tilspørgen- de ej noget viidere at forklare end Allereede end ført er, Hvorpaa forhøret er bleven sluttet Anno die et loco ut supra. J. Brockelman M:F:Møllerop P. M. Bøysen. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgb/L0003: Justitsprotokoller, 1746-1757, s. 23b-24a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101062027

Ah .....dette settes det umåtelig stor pris på 🙂 to kloke hoder som er dertil tilhørende @Even Stormoen og @Trond Mølmen Tollefsrud stikkes sammen og fremkommer som sedvanlig med glimrende transkriberinger og løsninger . Måtte denne søndagen bringe dere masse glede og varme og med dette selvfølgelig min sedvanlige gnistrende og feiende flotte hilsen til dere fra en takknemlig og enkel sjel fra det regntunge Trøndelag 🙂

Er litt usikker på om namnet Klepzie er rett, eg har ikkje googla... Lars Stranger Winsnæs, Fattig- og Hospitalsforstander i Stavanger, gjør vitterligt: at Aar 1831 den 26de September er efter foregaaende foranstaltet Bekjendtgjørelse ved opslagne Placater og Trommeslag 3die og sidste Gang Auction afholdt udi og over afgangne Fattiglem Johan Klepzies Hus beliggende under nyt Brandforsikkrings Nummer 369 i vestre Bredevandsgaden her i Byen i hvilket Huus en derværende Kakkelovn samt øvrigt Muur- og Nagelfast, saavelsom tilhørende Grund blev, ifølge de ved Auctionen til Li[e]bhabernes Efterretning oplæste, af Christiansands Stiftsdirection approberede Conditioner tilslagen Mester Kobbersmed Diderich Bay Arentz som Høistbydende for den Summa 231, skriver to Hundrede tredive og een Speciedaler, der forpligtes Kjøberen ifølge Conditionerne, til at lade Enken efter Husets forrige Eier Johan Klepzie beholde og for hende at vedligeholde et med Hensyn til hendes Stilling anstændigt Kakkelovnsværelse til frie Beboelse saa længe hun lever, og tillige under Vilkaar at Enken er berettiget til at kunne i dette Værelse indtage og have hos sig sine uforsørgede Børn. Og da bemeldte Diderich B. Arentz har betalt saavel Kjøbesummen som hvad videre Conditionerne indeholde, saa er det jeg overeensstemmende med Forordningen om Auctions Værket[?] af Dato 19de December 1693 §17, herved overdrager og hjemler meer bemeldte Diderich B. Arentz forbemeldte Huus No. 369 i vestre Bredevandsgade her i Byen med tilliggende h[...] til fuldkommen Eiendom for sig og Arvinger, og bliver til den Ende dette Skjøde Kjøberens og Arvingers trygge Hiemmel i alle lovlige Tilfælde.- Dette til Bekræftelse under min Haand og Segl.- Stavanger den 16de December 1831. L. Winsnæs (L. S.) For Skrivningen betalt 2 to Spd. Winsnæs.

Jeg fant svaret selv. Skiftet er ikke bevart, men er omtalt i en rettsak på Olsgard 30. september 1656. Saken begynner her: Ringerike og Hallingdal sorenskriveri, SAKO/A-81/F/Fa/Faa/L0002: Tingbok, 1656-1660, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090609630690 Tenk om bygdebøkene kunne være bedre til å oppgi kilder ...........

Anne-Lise Hansens hjertesukk Som nybegynner skulle jeg ønske at du startet en Tips og råd om bruk av HBR - veiledning for brukere av andre brukere Jeg har flere spørsmål om hvordan man gjør ting i HBR som bidragsyter. og synd å spamme denne tråden med brukerstøttespørsmål. bør nok primært gå som en oppfordring til histreg.no. Den bruksanvisningen histreg.no har utformet og som Lars Holden henviser til, bærer sterkt preg av å være skrevet av personer som kjenner systemet og dets funksjoner og derfor ikke forstår de utfordringer nybegynnere står overfor. En god bruksanvisning bør skrives med sikte på personer som ikke kjenner systemet! Slik brukergrensesnittet i www.histreg.no er lagt opp, vil det imidlertid for øyeblikket uansett være vanskelig å skrive en pedagogisk bruksanvisning. Dette har sammenheng med at brukergrensesnittet på www.histreg.no er vanskelig tilgjengelig. Man pleier å si at at for at brukergrensesnittet i et dataprogram skal bli brukervennlig, bør det utvikles av kvinner. Det er selvfølgelig en forenkling, men i et stort prosjekt som histreg.no bør det nedlegges betydelig mer arbeide i å utforme mer brukervennlige grensesnitt.

En Laura Svendsen Moller død i Røyken 27. 3. 1938, f. 1854 - https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004510581 Det stemmer bra med disse som ble pulisert i NL i mai 1938

Takk for alle bidragene i påsken. Det er lenket over 100.000 personforekomster i kilder fra 24. mars til i dag. Det er også lenket over 19.000 nye personer. Det er en kraftig økning i antall bidrag etter diskusjonen i dette forumet startet. Vi nærmer oss 200 bidragsytere. Nesten alt er laget manuelt. Maskinell lenking har vært søsken født samme år og med maksimalt en bokstav forskjell i navnet.

01 514 Eies af Elias Andersens Enke. 02 Et toetages tømret bordklædt og tegltækket 03 Vaaningshuus 14 ¼ Al l, 5 ½ Al h og 10 ½ Al br [14b] 01 Indeholder i underste Etage 2 tømrede og be- 02 trukne Værelser, tømret Kjøkken med 03 Ildsted og panelet Spiskammer, tømret 04 Gang, i 2den Etage 2 tømrede Værelser, 1 05 toetages Skorsteenspibe, 1 fem og 1 toeta- 06 ges Kakkelovne, 6 ½ Fag Vinduer, 10 Døre 07 og 1 Trappe, taxeredes for - - - 350 08 b Et eenetages Bindingsværks Halvtag 09 i umiddelbar Forbindelse med Vaa- 10 ningen, er fra Enden 10 ½ Al l, 2 ½ 11 Al h og 2 ½ Al br med Bordklædning, 12 Tægltag, 1 tømret Skab[?] og 1 Dør for - - - 10 13 Tilsam 360 14 tre hundrede og sexti Speciedaler. 15 Den ved forrige Brtaxt for 20 Spd vur- 16 derede Ladebygning befandtes nu ned- 17 revet og Tomten ubebebygget. Mvh

Brystværelse er et annet ord for kvist, jf. https://www.nb.no/items/010b8958c7bfb920c304a35330e5287d?page=129&searchText=brystværelse Jf. også brystning (annet avsnitt): https://snl.no/brystning