Leaderboard

Ein skal sikkert ikkje drive reklame her inne, så eg vil berre gjere merksam på at eit firma som testar slike linjer har utruleg gode tilbod denne veka. Eg var av dei som inntil for eit år sidan tykte at dette høyrdest ut som ein unyttig selskapsleik, og det stemmer no eigentleg, sidan det meste av slektsgransking er fullstendig unyttig, men etter eit år i "bransjen" blir eg berre meir og meir fascinert. Det siste store blant mine testar er at vi er på veg til å finne opphavet til ein av Nordfior-familiane på Røros på 1600-talet. Nordfjordingar var ettertrakta arbeidskraft, og det var svært mange unge menn, særleg frå indre Nordfjord, som traska over Strynefjellet og vidare austover til Røros for å finne livsopphald. Dei færraste kom tilbake, og ved hjelp av ein heilt tilfeldig y-test her i Gloppen er vi no i ferd med å ringe inn i alle fall ein av stamfedrene. Elles har vi funne sterk forbindelse mellom indre Sogn og McDonald-klanen i Skottland, vi har kunna velje den rette stammora av to Anne Olsdøtre i Hornindal, og mykje meir. Mange rundt i landet er den siste attlevande på ei rein manns- eller kvinnelinje og tenkjer ikkje på at dei sjølve då faktisk er eit historisk dokument som dei vil kome til å ta med seg i grava når den dagen kjem - og då er det for seint å få den kunnskapen som ein enkel gentest kunne gjeve. Eg har nyleg funne to slike i mors-slekta mi; ei kar på 92 som stilte villeg opp, og ein annan på 50 som var litt meir skeptisk, heilt til han innsåg at han faktisk var den siste som kunne teste akkurat denne linja. Menn kan teste både Y og mt (fars- og morslinje), men kvinner kan berre teste morslinja. Du må sjølvsagt holde ope for overraskingar, som at farfar eigentleg ikkje er farfar, men det hender svært sjeldan, og i vår moderne tid er det dessutan få som ser på det som nokon katastrofe. Breidde-testar (autosomal) er også interessant, men det er desse lange linjene som verkeleg betyr noko i slekts-samanheng. Om du t.d har ein mur-vegg i ane-treet ditt, kan gen-test vere det som skal til for å kome forbi denne veggen. Bestill gjerne gjennom https://www.norwaydna.no/om-dna-testing/norgesprosjektet-dna/

... og nå er jeg inne igjen!!!

Jeg har lett etter en som ble gift med den yngste søsteren av min tippoldemor, og som etter hvert havnet på Amundsgård i Kleive, Bolsøy, men da jeg fant dette visste jeg neimen ikke om jeg skulle le eller gråte, for her har Kirkebakken blitt til noe helt annet: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038129243 Vel - jeg er oppriktig glad for at noen har tatt jobben med å skrive av slike kilder. Men ikke alltid er det like lett å finne det man leter etter, og da er det ofte oversettelsen som gjør dette komplisert dessverre. Jeg har sett mange rare oversettelser, men denne tok prisen. Mvh. Kjell

I en tråd i august i år skriver Johan Mats: "Eg er kunn 16 år og prøver og komme meg inn i miljøet 🙂". En så ung slektsgransker skal vi ta godt vare på her inne i forumet.

Eit halvår er gått, og eg har nytt å melde: Eg har fått tilsendt dødsattesten for Stein H. Luraas! Egil Johannessen gav meg nettadressa til Weld County, Dep. of Public Health and Environment. Etter lang førebuing frå meg sende eg avstad eit brev i konvolutt med utfylt nedlasta skjema, som ikkje var heilt skreddarsydd til min førespurnad, så eg la ved eit følgjebrev og ganske mange vedlegg for å stadfeste kven eg var og min relasjon til Stein H. Luraas. Dryge tre veker seinare er dødsattesten postlagt i Colorado, og eg fann han i postkassa mi ei veke etter det igjen. Altså ein månad i alt. 20 dollar trekt frå Visa-kortet mitt. Eg legg ved foto av dødsattesten nedafor: "Stone Luross". Attesten viser at Stein døydde 23. august 1914 av blødningar og tyfoidfeber på Weld County Hospital etter 22 dagars sjukehusopphald. Altså ikkje ei ulukke og heller ikkje resultat av ei kriminell handling. Legen som har skrive ut attesten har vore særs summarisk når det gjeld kor Stein kom frå og om hans foreldre. "Unknown" heile vegen! Så heilt ukjent kunne det likevel ikkje ha vore sidan han ved gravlegginga få dagar seinare ved Immanuel Lutheran Church på korrekt norsk er ført som "Stein H. Luraas". Han er gjennomgåande ført som "Farmer" og ut frå "Petition for Naturalization" datert i 1908 og 1913 går det fram at han har halde seg i same område i årevis. Norskklingande namn er vitne. No er det noko uklart om statsborgarskapssøknaden hans nokon gong gjekk igjennom. Likeså er det uklart om han etterlet seg eigedom eller annan formue. I fall ja skulle ein tru at skifteretten kom inn i biletet. Blei det sendt melding om dødsfallet til norske styresmakter, og korleis finn ein ut av det? Både mora og faren var døde hausten 1914, men Stein hadde 8 sysken i live, 3 av dei i Amerika. @Dag T. Hoelseth @Egil Johannessen@Frank Marton Pedersen

Then there can be no doubt in my view that Christ Olson who died in Edmonton on November 26, 1910, was born Christen Olofsen on Skiftenes in Landvik on February 24, 1874, son of stone worker Olof Hansen, originally from Sweden, and wife Johanne Christensdatter.

Det er mye aktivitet i brukerforumet i disse dager, og det er veldig bra. Men jeg savner informative overskrifter som forteller mer om hva innlegget handler om. Løfter derfor denne tråden opp igjen. DTH

Frivillige (inkl. undertegnede) holder nå på med å korrekturlese disse feiltranskriberte filene. I dette tilfellet var i det minste navnet til Lars Lindbom rett skrevet, så da fungerte søket. Det var jo for å få kirkebøkene i Norge søkbare, at dette ble gjort av AMF og deretter gitt (tilbake) til Arkivverket i Norge som takk for tilgangen til kirkebokkildene. Så lenge det fører til rett kilde, får en jo være glad. Oppfatt disse treffene kun som indeks til skannede kirkebøker, vær skeptisk til avskriften og gå alltid til den skannede originalkilden.

Forslag: Hængt sig selv i en Lade paa Gaarden Hvidsteens Eiendom til hvilket Selvmord Nærings- sorger formodes at have væ- ret Bevæggrunden.

Noen detaljer bare: Hængt sig selv i en Bade (kan det stå Lade?) paa Gaarden Hvidsteens Eiendom til hvilket Selvmord Have agtet? ….. formodes at have væ- ret Bevæggrunden. Kan ordet foran formodes være Sorger?

Forsøk på ein liten start: Hængt sig selv i en Badep …. …den Hvidsteens E…., til hvilket Selvmord H…. ….. formodes at have væ- ret Bevæggrunden.

Ei årestove er ei røykstove, men ei røykstove treng ikkje vere ei årestove. Det kan vel vere litt forvirrande; men "røykstove" kan vere - ei stove med røykomn (meir eller mindre lukka omn utan skorstein), altså det Kristian viser til eller - ei stove med åre (open eldstad, ingen skorstein).

Kandidat: Ole Kristoffer Olsen Førde født 9. mai 1880, døpt 30. mai s.å. fra Gloppen i Sogn og Fjordane https://media.digitalarkivet.no/view/6850/27 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/kb20070111330440 Utreise fra Bergen 30. mars 1900 https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000697208

De viktigste publiserte kildene for Skak Christensen Lystrups opphav er en artikkel i Personalhistorisk Tidsskrift b 1 som er en gjennomgang av Terkel Klevenfeldts innberetninger om adelige i Bergens stift og, sjølsagt, Per Sandals bygdebok for Sogndal, som jeg går ut fra at du kjenner. For Klevenfeldts vedkommende siterer jeg: At her udi Sogndahls Præstegield i Bergens Stifft ere nogle Bönder boende, der siger sig at være af Dansk Adelig Extraction, hvorom de har givet saadan Forklaring, at Schach Christensen Lystrup, der var föd i Dannemark af Adelige Forældre, mistede siden Adelig Frihed, fordi hand gifftede sig med en Bunde Datter ved Nafn Inga öster fra Norge, med hvilken hand siden boede her i Kaldet paa Gaarden Westrem. Men Aars-Tallet, naar dette skeede, veed de ikke. Hand effterlod sig 3 Sönner scilicet Christen Schachsen Lystrup, Lars Schachsen Lystrup, Ole Schachsen Lystrup. Innberetningen fortsetter med full oversikt over etterkommerne helt fram til 1748. Det innebærer altså at Skak Cristensen Lystrup mest trolig ikke har noen direkte forbindelse med Nils Lauritsen Lystrup, men at hans opphav må søkes rundt Lystrup i Danmark.

Det er hele 277 innlegg som inneholder Lystrup i tidligere debatter: https://forum.arkivverket.no/search/?q=Lystrup&quick=1 Så jeg ville ha begynt å se over det som allerede er skrevet, i tillegg er det skrevet en god del artikler i diverse tidsskrift.

Det er et interessant emne å studere, og det er nok mye rar info som noen ganger stemmer, men oftest ikke helt eksakt. En artig opplysning som setter mange teorier om opphav til side, var undersøkelsen blant sk. 'tinkere' i Irland, de som reiste rundt i sine typiske hestevogner, og alltid har blitt kalt sigøynere. DNA viste at de var akkurat like irske som alle andre irer, uten innslag av sigøynerblod. Jeg har reisende i familien, som tydleigvis var av gammel norsk slekt, og som ikke var betegnet som sigøynere, tatere eller på noen måte noen slags nedlatende uttrykk, av futer og prester. Deres fortid strekker seg kanskje helt tilbake til årene etter svartedauen, da mange som var av slekter som var nesten utryddet, og som ikke hadde noe sted å bo, og ble reisende rundt på jakt etter nytt fotfeste, som de ikke fant. Jeg har relativt bofaste slektninger som plutselig er oppført i kirkeboka fordi de ikke hadde vært til nattverd på 3-4 år, da de var 'omflakkende'. Dette skjedde hos enkelte personer med noen års mellomrom, og de var resten av tiden vanlige bofaste mennesker med familie rundt seg. Du får legge ut det du finner, for det er nok mange flere enn vi tror, som har hatt 'reisende' i slekta si, uansett hvilket genetisk opphav de måtte ha. Blant mine aner, er det Palm og Lindberg som jeg vet om, og også Hartmann som er inngiftet i en slektsgren i Nord-Odal. Tingvoll i M&R, 1738: Peter Petersen Palm, født 'til Giefle i Helsinges Land', viet til pigen Chirsten Christensdatter, datter av Christen Kaaberslager. Petter Palm døde i 1786, 85 år gammel. Interessant er det at den eldste sønnen fikk navnet Petter Lindberg. De har mange etterkommere rundt omkring på Nordmøre. Det ble også oppdiktet og publisert noen fantastiske røverhistorier om endel av disse personene.

Hei! Dette er mitt første innlegg i dette forumet angående Max Wulff Rottmann. I 2020 begynte meg mitt masterprosjekt, som skulle handle om jødene som bodde i Trondheim før krigen. Iløpet av arbeidet med dette prosjektet snublet jeg tilfeldigvis over flere artikler om Max Wullf Rottmann. Dette ledet meg ned en lengre sti som endte opp i at han fikk en vesentlig plass i min endelig masteroppgave. Rottmann sitt liv interesserte meg enormt mye og jeg viet mye tid til ham. Nå i ettertid burde kanskje større deler av oppgaven handlet om han, men slik ble det dessverre ikke. Jeg vil gjerne takke alle dere på dette forumet for deres bidrag, som hjalp mye i arbeidet mitt og dermed ønsker jeg å kunne bidra litt selv. Dette er min masteroppgave i sin helhet som jeg legger ved. Den beste delen (synes jeg personlig) er den om Max Wulff Rottmann som er dedikert kapittel 4. Min forskning og det jeg har å tilby i form av akademisk redegjørelse er på litt over 20 sider. Jeg håper dere finner noe av dette interessant og belysende. Jeg takker igjen enormt til dette forumet som var av uvurdelig hjelp i arbeidet som kulminerte i denne delen av avhandlingen. Hvis det er noen enorme feil jeg har gjort eller lignende, håper jeg på respons. Med vennlig hilsen Truls Haugen Sletvold https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/3019891

Våre utviklere er gjort oppmerksomme på problemet.

Milla var tidligere gift - 1813 - med Ingebrict Olsen fra Blok: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001019728 Han døde i 1816 (og vielsen med OD må da ha skjedd, som Matthias nevner, ikke så altfor lenge før fødsel/dåp ca 1819/20 til David Christian) - ref denne hjemmesiden: http://www.gaard1836.com/425375687 1786 Datter: Milla Olsdtr Bosatt hjemme hos foreldrene ved tellingen 1801. Kirkeboka for Rødøy - viet: 13.08.1826 Andreas Johnsen, Værangen, Einvik, 29 år, sønn av John Nilsen, Einvik. Mille Olsdatter Johnsen?, Kista, 30 år, datter av Ole Nielsen Bjerga. Mer om Milla Olsdtr Hun var før den tid gift med Ingebrikt Olsen fra gården Blok som døde i 1816.

Supplikkprotokollene er ikke scannet i Norge (de var uansett felles for hele den dansk-norske staten, og ligger på Rigsarkivet i København). De ligger i Danske kansellis arkiv. Det som er scannet av det i Danmark finner du på sa.sk. her: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/other-collection/149 (under Arkivalier online, Centraladministrationen). Merk at supplikkprotokollene og registrene til dem ligger separat: Registre 1701-1771: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/149/638/19977377 Registre 1773-1799: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/149/638/1998104 Protokoller 1701-1771: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/149/638/19977373 Protokoller 1773-1799: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/other/index-creator/149/638/19981036 Registrene er ordnet på fornavn.

vel møtt i forumet. Husmannsplassar på Austlandet fekk ofte namn etter garden dei høyrde til, slik at " Eie" ("-eie") e. likn vart hekta bakpå gardsnamnet. Eg er usikker på kor langt nord og vest dette rakk. Eg har ikkje sett det i Trøndelag, for der vart andre endingar brukte. På Vestlandet trur eg det er nokså ukjendt. Der fekk plassar eigne namn. Elles: på vegen inn hit, aksepterte du ein regel om å bruke fullt namn. Fint om du gjer det. https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn

Dette er vel meir eit spørsmål for skifteretten (tingretten) enn for Arkivverket ... Eg er korkje Arkivverket eller skifterett, og ikkje jurist; - men eg har selt bil etter ein avdød. Det er nokre ting som er uklart. Du seier mopeden er "registrert". Med det meiner du kanskje at mopeden står i køyretyregisteret. Men det er vel ikkje betalt avgifter og forsikring på nokre år - så han er vel ikkje "registrert" i meininga "har skilt og er lov å bruke"(?) Du har sikkert sett dette: https://www.vegvesen.no/kjoretoy/kjop-og-salg/salgsmelding-og-omregistrering/dodsfall/ Du må starte med han som formelt står som eigar. Og så må du finne arvingane hans. Det er dei som kan overføre eigarskapen til deg. "Uskifteattest" er aktuelt dersom det er ektefelle i live etter avdøde, og ho sit i uskifte. https://jusinfo.no/arverett/uskifte/om-uskifte/ Dersom det er halde skifte, så er uskifteattest ikkje aktuelt. Det er ulike alternativ for korleis arvingane har gjort dette. https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/forskjellige-former-for-skifte/ Arvingane får ein skifteattest, og kan fordele buet mellom seg (privat skifte). https://www.domstol.no/no/dodsfall-arv-og-skifte/skifteattest/ Du kan ta kontakt med tingretten for området og høyre kva dei kan opplyse. Det mest sannsynlege (statistisk sett) er at arvingane har fordelt buet i eit privat skifte. Men ut frå det du seier, har dei ikkje visst om og dermed ikkje overført mopeden til nokon. Så då er alle arvingane formelt eigar av mopeden i fellesskap ... Du må få dei til å gje fullmakt til ein av arvingane, som kan overføre mopeden til deg.

ja ... men det spørs om ikkje presten tenkte det sånn at han hadde førebudd henne i to år, ikkje at ho hadde gjort det sjølv.

Kan dette være den Lina/Lena Engset som er nevnt i forrige innlegg.* 001 Lina Engeset - 0010 Engeset (gaard) - 006 Tyssedal - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1910 for 1429 Ytre Holmedal herred - Digitalarkivet Eller kanskje en bedre kandidat. Lina Olsdtr - Klokkerbok for Gloppen prestegjeld, Vereide sokn 1910-1933 (1445P) - Digitalarkivet Se nederst på side 526 og øverst på side 527. Hans Eriksen Engeset var gift med to søstre , Kari Olsdtr. Førde 1875-1906 og Olina (Lina) Olsdtr. Førde 1878-1970. Soga om Gloppen og Breim. 4 3 : Gardar og ætter Vereide sokn (nb.no)

Thanks for your help, everyone :)

Hommedal sokneprestkontor, SAK/1111-0023/F/Fa/Fab/L0005: Ministerialbok nr. A 5, 1861-1877, s. 52 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060131020662 How about this one?

Hmm, ser i ettertid at denne posten kanskje skulle vært skrevet i Kai Ståles tråd med spørsmål om Palm-navnet, men siden emnet er det samme, så skader det vel ikke at andre også får litt åndelig påfyll, ja for det er vel det det er?? 😅 Det er vel de reisende i utkanten av slekta som har vært den største kilden til materiale i min slektsgransking. Det er vel kanskje synd å si det, men tingbøkene har vært en fantastisk interessant kilde til personopplysninger. Jeg føler dyp respekt for de som måtte tåle et liv, hundset av både øvrighet og 'vanlig' folk. Og selv om de reisende oftest måtte gjennomgå et hardt liv, så er det jo for oss idag mye mere spennende - og noen ganger ganske underholdende - å lese om deres bravader, enn å registrere at en annen stakkar som var en husmann som kanskje bare var nevnt i kirkeboka et par ganger i livet. Her er en kjempetråd: https://forum.arkivverket.no/topic/103472-17722-reisende-slekta-palm-i-norge-rosenberg-børresen-hartman/ https://sv.wikipedia.org/wiki/Resandefolket http://www.genealogia.fi/nimet/nimi86s.htm (om bl.a. Palm) Store norske leksikon Ordforklaringer Norske ord og uttrykk - Omstreifere Omstreifere, eldre betegnelse på omvandrende folk uten fast bosted. Andre betegnelser er landstrykere og løsgjengere. Omstreifere er tradisjonelt blitt svært negativt vurdert av myndighetene, og fra omkring år 1500 ble omstreiferi direkte kriminalisert. I tukthusforordningen av 1741 ble løsgjengeri angitt som en av hovedgrunnene til tukthusinnsettelse. Tatere (romanifolk) ble ofte sidestilt med omstreifere, og fra omkring århundreskiftet 1800/1900 var omstreifere norske myndigheters betegnelse på romanifolket. Betegnelsen ble brukt i lovverket og i alle offentlige dokumenter. Minken, Anne. (2013, 3. oktober). Omstreifere. I Store norske leksikon. Hentet 16. oktober 2017 fra https://snl.no/omstreifere. Eilert Sundts bøker: http://www.rhd.uit.no/sundt/sundt.html Eilert Sundt navneoversikt transkribert http://j-mydland.net/Sundt_1865.htm Innlegg av Lindis Rokstad https://forum.arkivverket.no/topic/193018-min-omstreifer-slekt/ Bok: DE BÅTREISENDE PÅ VESTLANDET –romanifolket som reiste sjøveien Grethe Paulsen Vie Og et sidespor i egen slekt: https://www.smp.no/kultur/i/zr0OLv/stodderkongen-pa-sunnmore navneliste-finske-zigenarslekt.htm

Når det gjeld desse testane som eg oppfordrar til er det svært enkelt. Du kan enten teste di reine mannslinje - dvs far-far-far-far osv bakover - eller di reine kvinnelinje, altså mor-mor-mor-mor. Begge deler kan testast på same prøvemateriale. Du kan også ta ein Y37-test no som du utvidar seinare, men tek du mange utvidingar, kan det bli slutt på materialet og du blir beden om å sende ny prøve. Når resultatet føreligg får du treff med andre i same manns- eller kvinne-linje, og om du er med i Norgesprosjektet, kan du få hjelp av administratorane der til å plassere deg i rett prosjekt. Når det gjeld fylkesprosjekta, skal du inn der manns- eller kvinnelinja di endar (eldste kjende ane). Det vil for din del seie at Y-testen skal meldast inn i Hordaland (vi brukar gamlefylkesgrenser endå) medan mt-testen (morslinja) skal meldast inn i Sogn og Fjordane.

Tusen takk for glimrende hjelp – godt å ha slike som deg der ute. Mvh Glenn Nordholmen

Våre utviklere er gjort oppmerksomme på problemet.

(forkortingsliste i starten av binda, t.d. her: https://www.nb.no/items/437cf0474641a5ddc9db497edf091bc8?page=15)

Genis fødested er misvisende. Man oppgir vanligvis i hvilket kirkesogn personen er født. Grytten prestegjeld og sogn ligger i Møre og Romsdal. Ole Jacobsen ble født på gården Gryten i Vevring sogn, Sogn og Fjordane.

Man får riktignok ni treff på Rodningen, men når man undersøker treffene, ser man at det står Rødningen i åtte av ni tilfeller, og at treffene på Rodningen derfor skyldes maskinelle lesefeil. I det niende tilfellet står det faktisk Rodningen som etternavn på en person, men et oppslag i kirkeboka viser at dette er en skrivefeil i selve boka. Når det gjelder dåpen som var utgangspunktet her, så er den også tilgjengelig for oppslag i ministerialboka, og der ser man en tydelig prikk eller strek over o, slik at det ikke er noen tvil om at stedsnavnet skal leses Rødningen: https://www.digitalarkivet.no/kb10211311012028

Litt på siden og dette har du vel fra før: Men jeg synes det står at Jens Michelsen bor på Evigen i innrulleringsmanntallet for 1823. I 1821 gifter Jens Michelsen seg i Rødøy med Berit Davidsdatter: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000821555 https://media.digitalarkivet.no/view/16595/27 Beret Randina, 1823 https://media.digitalarkivet.no/view/16595/12 Thommas Michael, 1826 https://media.digitalarkivet.no/view/16597/6 David Christian, 1828 https://media.digitalarkivet.no/view/16597/14 Anders Olai, 1831 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042408120 https://media.digitalarkivet.no/view/16597/24 Jens Martinus, 1836 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042408537 https://media.digitalarkivet.no/view/16597/41 I FT1801 for Rana ser jeg at Ole Davidsen, som Matthias har funnet ovenfor, har en søster som heter Beritthe: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058471004358 Ole Davidsen har også en søster Anna, og jeg synes det er en Anne Davidsdatter blant fadderne til dåpsbarna til Jens og Berit: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058471004355

Det er vel nettopp det som gjøres at man leser side opp og side ned, noe jeg er vel kjent med. Og selvsagt er vi tjent med dette som er gjort, det mener jeg også at jeg har fått fram her. Det siste du skrev her er jeg helt enig med deg i, det hadde vært greit å få rettet opp, om i alle fall noen av feilene. Ellers opplevde jeg en gang at jeg søkte etter dødsfallet til en person, og fant ham ikke, uansett hvor mange måter jeg forsøkte å skrive hans navn. Dermed trodde jeg at han hadde flyttet til et annet prestegjeld. Det viste seg senere, etter mye leting og om og men, at han nok ikke var fanget opp av den eller dem som skrev av. For han var ikke flyttet, bare ikke registrert. Så mitt råd er at dette ikke må bli en sovepute, men en ressurs lik mange andre, der feil kan oppstå, og der det er lurt at vi har nettopp det i tankene når vi leter. Det gamle og gode rådet, "gå til kildene", gjelder så absolutt også her.

Hei! Jeg antar denne kristian Holvik egentlig er Jon Kristian Adolf Nilsen f. 31.01.1897 eller 31.01.1898 i Drammen. Han er sønn av skipstømmermann Jon Nilsen f. 1839 i Tinn. Dette er da antageligvis broren til Gro/Gurine FT 1900 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037106020211 11.11.1910 drar Jon Kristian Adolf Nilsen og hans bror Ole Viktor kristoffer Nilsen f. 13.05.1890 til Amerika før å besøke slektninger. Vi ser at bosted for de to er oppført som Drammen med Brevik i parantes. Se vedlagt fil pluss lenker under. https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001119048 https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000001119047 I avisa Fremtiden 03.08.1932 står det en dødsannonse over en "Kristian Adolf Nilsen" "Kristian Adolf Nilsen, glassliper, Schwenckegt. 13, & 31/1 1898, død 1/8 1932" Vi ser at Dødsfall Digitalarkivet https://www.digitalarkivet.no/view/433/pc00000004528878 Forøvrig dåp til broren Ole Viktor Kristoffer https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000004088033

Kanskje litt på siden, men litt info her også: https://danmarkshistorien.dk/kilder/danske-kancellis-supplikprotokoller-1705-1795 DTH

På Slekt og Datas brukerforum la jeg ut et spørsmål om hvordan man fikk tilgang til ei kilde som er forbeholdt medlemmer. Førti personer har vært innom og lest, men ingen har svart. 3. november sendte jeg spørsmålet videre til - kontor@slektogdata.no. Men de har per 14.11.22 ikke gitt lyd fra seg, heller ingen beskjed om at henvendelsen var registrert. Derfor - er det liv i Slekt og Data? (til opplysning, jeg er medlem i Slekt og Data)

(Trådstarter oppgir bosted som Maniitsoq og det er på Grønland og har vel ikke tilgang til nasjonalbibliotekets digitaliserte bøker som vel krever norsk IP-adresse. Men fint at Margun satte inn et bilde fra teksten). Angutêrak: Her finner du opplysninger med kilder : http://family.nose.dk/getperson.php?personID=I1028978&tree=default + 1. Kirsten Povelsdatter Egede, b. 1685, Harstad, Trondenes. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif, d. 1748, Furresund http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif (Age 63 years) + 2. Hans Povelsen Egede, b. 31 Jan 1686, Harstad, Trondenes. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif, d. 5 Nov 1758, Stubbekjøbing. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif (Age 72 years) + 3. Karen Povelsdatter Egede, b. 1687, Harstad, Trondenes. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif, d. 1752, Harstad, Trondenes. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif (Age 65 years) + 4. Jens Povelsen Egede, b. 1692, Harstad, Trondenes. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif, d. Abt 1724, Dyrøy. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif (Age 32 years) + 5. Christian Povelsen Egede, b. 1697, Harstad, Trondenes. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif, d. 30 Mar 1750, Holmedal. http://family.nose.dk/img/tng_search_small.gif (Age 53 years)

OBS. Mannen heiter Johan Petter, ikkje Anders Johan Petter, I kyrkjeboka (originalen) står: "Ungkarl og Inderst" (Tranøy sokneprestkontor, SATØ/S-1313/I/Ia/Iaa/L0007kirke: Ministerialbok nr. 7, 1856-1866, s. 201 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010204)

Tusen takk!! Det gir mening 😀👍

Jeg lurer på om det kan være samme Anders Adamsen Lyngstad som gifter seg i Kornstad på Nordmøre 20.6.1813. Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, SAT/A-1454/570/L0830: Ministerialbok nr. 570A04, 1789-1819, s. 292-293 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070912660588 Han begraver en sønn i 1827, Isaak Jørgen Koldevin, som trolig er oppkalt etter fosterfamilien fra 1801, nr 19: Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Møre og Romsdal, SAT/A-1454/568/L0800: Ministerialbok nr. 568A09 /3, 1820-1830, s. 290-291 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070912630657

Det var jamen på tide!🤓

Dette forliset står omtalt i Borgå tidning 24.10.1838. Jeg fant dette via digi.kansalliskirjasto.fi. Jeg tror man må være i Finland for å lese så for sikkerhetsskyld: Mvh pH

Det er vel hun som døde i 1911 eller ? https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000000566489

Kan Iroch(?) vera Isach?

Haugesunds Dagblad (nb.no)

Alf Lindø died april 24th, 1953: Haugesunds Avis (nb.no)

Hei Laila, jeg har ingenting med denne tråden å gjøre, men vil takke deg for at du bringer liv i en gammel tråd, med dette herlige brevet. Det hender fra tid til annen at tråder som også er mye eldre enn denne, plutselig vekkes opp igjen, og det viser andre brukere hvor viktig det er å søke fram gammel informasjon, før man prøver å finne opp hjulet på nytt sjøl! En dato, et navn, og så er man igang igjen...

Først: det er ikkje ut-, men uskifte(attest) - attest for at enkje(/-mann) kan sitje i uskifte (= ikkje skifta). Det er nok best du spør Statens vegvesen om dette spesielle tilfellet. Det kan vel hende at folk som gjekk bort for 13 år sidan, har forsvunne ut av systemet. Det er ikkje det første (originale) vognkortet som tel, men det siste. Korleis veit du at det ikkje er utferda eit nyare? Men Statens vegvesen bør kunne svare for dette også.