Jump to content
Arkivverket

Leaderboard

Popular Content

Showing content with the highest reputation since 01/29/24 in all areas

  1. Dag T. Hoelseth

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Jeg pleier sjelden å delta i debatter som denne, da de har en tendens til å utarte seg til munnhuggeri m.m., noe denne tråden er nok et godt eksempel på. Jeg skulle vel helst ha sett at tråden ikke hadde blitt opprettet i det hele tatt, da samme tema har vært diskutert i ulike tråder opp gjennom årene og tilfører ikke så mye nytt. Og jeg er uenig i premisset. Forumet er langt fra latterlig, og selv om forumeierne ofte er "fraværende" fungerer forumet etter min mening stort sett godt. For min del synes jeg det er fint at folk på en vennlig måte minner nye brukere om forumreglene og at de er til å følges, men når de nye brukerne ignorerer dem, så bør vi la saken ligge og overlate ev. oppfølging til Digitalarkivet. Når forumeierne ev. ikke alltid har tid eller anledning til å følge opp, det er tross alt ikke deres kjernevirksomhet, så er det i hvert fall for min del til å leve med. Så er det opp til hver og en om man velger å bistå de navnløse brukerne eller ikke. For min del synes jeg de mange håpløse tematitlene er et større problem enn navnløse brukere. Men nok om det. Jeg håper at brukerforumet blir videreført og synes ellers at Espen har skrevet mye fornuftig i sitt foreløpig siste innlegg i tråden Kan vi oppleve at Arkivverket legger ned Brukernes eget forum og de andre foraene under Digitalarkivet? Brukerforumet er jo en ting, men flere av de øvrige forumene må da være den beste måten for Digitalarkivet til å kommunisere med brukerne. Jeg synes ikke de mange diskusjonsforumene på Facebook (og de er det altfor mange av) er så veldig brukervennlige, noe som er en av grunnene til at jeg foretrekker Digitalarkivets brukerforum. Dessuten synes jeg det er kjekt med et nøytralt møtested enn et forum ledet av de slektshistoriske foreningene. DTH
    17 points
  2. Da håper jeg at etaten har i minne bevaring av den enorme mengden med dokumentasjon og informasjon som ligger i eldre debatter, og viktigheten av å bevare dette for fremtiden. Dette burde høre til under samfunnsoppdraget, noe annet vil være vandalisme. Man kan se på driften som en utgift, men samtidig fungerer foraene som en stor avlastning for Arkivverkets ansatte, som ellers ville blitt tynget ned med henvendelser som nå havner her i stedet. Kan ikke skjønne annet enn at en nedleggelse kun vil fungere som ris på egen bak. Er forumdriften i dag bare tilleggsytelser? Jeg mener nei, og at den er innbakt som en del av kjernevirksomheten - den bør i hvert fall være det for en etat hvis ansvarsområde er å bevare informasjon.
    17 points
  3. Torbjørn Igelkjøn

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Ein liten ting til: Ann-Mary Engum er vel den som har hatt flest innlegg i dette formet, og ho har hjelpt mange. Etter det eg kan hugse rettleia ho om både forumreglar, overskrifter og om å leggje inn den infoen ein har i utgangspunktet slik at ein unngår dobbeltarbeid, samstundes som ho hjelpte etter beste evne. Om spørsmålsstillaren ikkje retta seg etter velmeinte råd - ja så var ho tolmodig og heldt fram med å hjelpe likevel. Fred over minnet.
    14 points
  4. ...og den burde være lett å fikse. Det er nesten mer regelen enn unntaket at nye brukere her inne blir bedt om å oppgi fullt navn som visningsnavn, og i mitt stille sinn lurer jeg hver gang på hvorfor registreringsskjemaet ikke «tvinger» nye brukere til å gjøre det riktig med en gang. Sist ute var brukeren «Slektstre» som spurte om hjelp til å ta tilbake sitt gamle familienavn. En forespørsel hun høflig har signert med fullt navn og fødselsdato. Denne gangen var det ikke jeg, (eller en annen av oss mange som ber brukeren bytte visningsnavn) men vår gode, og alltid smilende forumvenn, Bjørn A. Løkken som var først på ballen. ...og i mitt stille sinn dukket den samme gamle leksa opp igjen: «hvorfor «tvinger» ikke registreringsskjemaet nye brukere til å gjøre det riktig med en gang?» Nå er det såpass lenge siden jeg selv banket på døra til brukerforumet for første gang, at jeg for lengst har glemt registreringsprosedyren. Så jeg bestemte meg for å finne ut av hva nye brukere blir spurt om, før jeg frimodig spør om hvorfor ikke nevnte nye brukere får hjelp av en entydig prosedyre for å kunne følge forumreglene fra første stavtak. Dermed gikk jeg til forsiden og trykket på veiledningen for «Brukerkonto og innlogging». Siden jeg gikk inn den veien fikk jeg en langt fra entydig veiledning - for det må forklares at visningsnavn skal inneholde (første tvetydighet - her burde det stå at «visningsnavn skal være») fullt navn. (I selve innloggingsvinduet står det bare «Visningsnavn»). Og her er greia: Man MÅ via veiledningen for å få denne informasjonen. Alle som ikke går via veilederen, fordi de av en eller annen pussig grunn føler at de ikke trenger noen grundig veiledning i den - for lenge siden - helt dagligdagse sporten å opprette en brukerkonto på en nett-tjeneste (alt fra Facebook via nrk.no til Ebay) KUN blir bedt om å oppgi et visningsnavn, uten å bli fortalt at visningsnavnet skal være (ikke en gang skal inneholde som veiledningen faktisk sier) fullt navn. Hvilket betyr at det er Digitalarkivets egne prosedyrer som er årsaken til at så mange velger et «nick» og ikke fullt navn som visningsnavn. Dette, kjære Digitalarkivet kan - og bør - dere lett rette opp i med en gang. Det er bare å endre «Visningsnavn» til «For- og etternavn», eller til «Visningsnavn (Fullt navn)» i pop-up menyen. Som vertskap: Vær god mot nye gjester - de fortjener bedre enn å bli irettesatt før de blir hjulpet. Særlig når det er dere i Digitalarkivet som er utydelige. Morten Aasberg
    14 points
  5. Torbjørn Igelkjøn

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Det er mogeleg å vere vennleg samstundes som at ein viser til forumreglane. Det er viktig for rekrutteringa at nye brukarar føler seg velkomne. I motsett fall vil Digitalarkivet til sjuande og sist bli eit forum for grinebitarar, medan debatten flyttar seg til Facebook eller Slekt og data. Ut over det meiner eg at det er betre å bruke kreftene på slektsforsking framfor på å irritere seg over andre brukarar. Det er Digitalarkivet som er eigar av forumet, og som bestemmer om- og kva for konsekvensar brot på forumreglane får.
    14 points
  6. Rune Nedrud

    Arvegods etter en stor slektsforsker

    NSF har både en av landets beste skannere, på innlån fra FamilySearch, og en nettside som egner seg nettopp til å publisere slikt materiale. Vi har også kapasiteten til både å gjøre en skikkelig digitalisering og dermed publisering i løpet av noen uker. Hvis Hol Bygdearkiv ikke har slike muligheter vil vi mer enn gjerne gjøre arbeidet og publisere det til glede for de mange. Rune Nedrud, formann Norsk Slektshistorisk Forening
    12 points
  7. God morgen alle dere med korrekt visningsnavn Det er tilflytt meg tidender om at guds kvern maler langsomt der inne i nasjonens kollektive hukommelse - om den i det hele tatt maler når det gjelder denne typen tilbakemeldinger fra oss med visningsnavnet i orden. Dersom DA ikke finner midler i statsbudsjettet til å endre innloggingsvinduet til tjenesten, så foreslår jeg at vi fremover viser ekstra omtanke med nye brukere, og vennlig forteller hvordan forumreglene er på dette punktet, at det er DA sin løsning som er tvetydig, og at det derfor er vanlig at nye brukere kan misforstå instruksjonene som blir gitt ved registrering. Om ikke dette løser problemet, så kan jo vi gjøre vårt til at de som kommer hit for første gang ikke blir skremt bort igjen nærmest før de kommer over dørstokken. La oss være ivaretagende der DA feiler. Selv synes jeg alltid det er litt skummelt å være rookie - sånn på generell basis, og da setter jeg mer pris på å bli møtt med forståelse og «velkommen til oss», enn en formaning om å tørke av meg på bena før jeg tramper inn på parketten. Dag, god - en til hver Morten
    12 points
  8. Grete Singstad

    Slektsforskerkonferansen 2024

    Prisen for å delta på slektsforskerkonferansen kan virke stiv, men vi har ikke priset oss bort. Dette er det det koster hvis man skal arrangere en konferanse sentralt beliggende. For prisen får man 14-15 foredrag, to retters lunsj og pausemat begge dagene. Mange av foredragsholderne tar heller ikke honorar, men får selvsagt reise og opphold dekket. Som arrangør tjener NSF lite penger på dette, det er heller ikke vårt mål. Målet er å arrangere en konferanse av god kvalitet og legge til rette for at slektsforskere skal få faglig påfyll og å treffe hverandre.
    10 points
  9. Steinar Furnes

    Nokre tingsvitne frå Nordfjord 1718-58

    Ved ein gjennomgang av tingbøkene for Nordfjord har eg samla tingsvitne frå ein 40-årsperiode. Dette er ikkje ei komplett liste (m.a. tek eg ikkje med alle odelslysingane her), og mykje av informasjonen er kjend frå andre kjelder. Men i fall detaljar i utgreiingane er av interesse for andre, legg eg ut lenkjene ut her. Meir kan kome etter kvart. Eg beklagar eventuelle skrivefeil 🙂 Olden 22.11.1718 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/85 Om slektskapen mellom Rasmus Olsson Tungøen og Jannike Rasmusdotter Rustøen. Dei var i slekt i tredje ledd (mormora hans; Mari Andersdotter Rustøen, og farfaren hennar; Halstein Andersson Rustøen, var sysken). Stryn 13.03.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/99 Om slektskapen mellom Ingebrigt Sverkesson Årheim («een fattig Krøbling og vanfør huusmand») og Brite Andersdotter. Dei var i slekt i tredje ledd (farfaren hans; Ingebrigt Simensson Årheim, og farfaren hennar; Jon Simensson Bø, var brør). Gloppen 09.11.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/143 Om Nils Andersson Heimsæter og Synnøve Villemsdotter Hjorteset. Synnøve og Nils si førre avdøde kone; Maritte Rasmusdotter, var i slekt i andre og tredje ledd: Synnøve sin morfar (Reiel Larsson Solheim) og Maritte si mor (Kari Larsdotter Heimsæter) var sysken. Gloppen 09.11.1719 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/144 Om slektskapen mellom Lars Villemsson Hjorteset og Mildri Andersdotter. Dei var tremenningar (Lars si farmor; Marte Torgjersdotter Hjorteset, og Mildri si farmor; Maritte Torgjersdotter d.y. i Røyrvik, var systrer. Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Ole Jonsson Fossheim og Maritte Steffensdotter Bjørkelo. Dei var tremenningar (Ole si farmor; Magnhild Steffensdotter Fossheim, og Maritte sin farfar; Tore Steffensson Bjørkelo, var sysken). Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Nils Olsson Hole og Ane Larsdotter Kleppe. Dei var tremenningar (Nils sin morfar; Nils Larsson Hole, og Ane sin farfar; Jon Larsson Reed, var brør). Breim 08.06.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/163 Om slektskapen mellom Tore Steffensson og Ane Jonsdotter Jordanger. Dei var tremenningar (Tore si farmor; Mari Jonsdotter Bjørkelo, og Ane sin morfar; Jon Nilsson Kobberstad, var halvsysken). Eid/Hornindal 22.07.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/184 Om slektskapen mellom Ole Nilsson Hafsås og Ane Monsdotter Longård (Sevland). Dei var tremenningar (Ane sin morfar; Ole Nilsson Bjørhovde, og Ole sin farfar; Endre Nilsson Bjørhovde, var brør). Eid/Hornindal 22.07.1720 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30928/186 Om slektskapen mellom Steffen Valdemarsson Myklebust og Elen Jakobsdotter. Dei var tremenningar (Steffen sin farfar; Peder Olsson Fannemel, og Elen si farmor; Eli Olsdotter Myklebust, var sysken). Eid/Hornindal 03.04.1721 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/238 Om slektskapen mellom Rasmus Andersson Fannemel og Ane Knutsdotter Ytrehorn. Dei var tremenningar (Rasmus si farmor; Mari Valdemarsdotter Fannemel, og Ane si mormor; Ane Valdemarsdotter Lunde, var systrer). Gloppen 24.04.1721 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/242 Om slektskapen mellom Kapt. Christian Bugge og Jomfru Else Beate Linde. Dei var tremenningar (Bugge si mormor; Maren Christensdotter, og Linde si mormor; Birte Christensdotter, var halvsysken). Eid/Hornindal 19.06.1723 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/427 Om Harald Knutsson Otterdal og Ane Olsdotter Grodås. Harald og Ane sin førre avdøde mann; Kristoffer Klemetsson Grodås, var tremenningar: Harald sin farfar (Harald Olsson Otterdal) og Kristoffer sin farfar (Kristoffer Olsson Kirkhorn) var brør. Gloppen 25.06.1723 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30929/434 Om slektskapen mellom Steffen Villemsson Hjorteset og Sylvei Andersdotter Heimsæter. Dei var tremenningar (Steffen sin morfar; Reiel Larsson Solheim, og Sylvei sin morfar; Lars Larsson Hope, var brør). Gloppen 16.03.1724 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30930/281 Om slektskapen mellom Knut Andersson Hope og Alhed Larsdotter Straume. Dei var tremenningar (Knut sin farfar; Knut Nilsson Emhjellen, og Alhed si farmor; Alhed Knutsdotter Straume, var halvsysken). Olden 16.08.1725 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30930/439 Om slektskapen mellom Peder Olsson Marså og Sigrid Rasmusdotter Løken. Dei var tremenningar (Peder sin farmor; Magdeli Ivarsdotter Brynestad, og Sigrid sin morfar; Arne Ivarsson Løken, var sysken). Eid/Hornindal 05.11.1726 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30931/362 Om Ane Steffensdotter, fødd på Hundeide i Eid. Ho var gift i Bergen med Bendix (med herkomst frå Sunnfjord). Dei reiste til Grønland, der Ane døydde utan born. Tingsvitnet opplyser om full- og halvsysken. Stryn 17.04.1727 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30931/392 Om slektskapen mellom Sjur Rasmusson Lindvik og Sigrid Knutsdotter Lindvik. Dei var tremenningar (Sjur sin farfar; Sjur Pedersson Lindvik, og Sigrid sin morfar; Rasmus Pedersson Lindvik, var brør). Stad 05.07.1728 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/306 Om Henning Nilsson Salt og Rakel Rasmusdotter. Rakel og Henning si førre avdøde kone var tremenningar. Stryn 13.03.1730 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/502 Om Peder Jonsson, fødd på Grønfur i Stryn. Han døydde ved Kvikne Kobberverk (Tynset). Tingsvitnet opplyser m.a. om tre systrer. Stryn 17.07.1730 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30932/555 Om Rasmus Antonisson med slekt i Stryn. Han var eit slegfredsbarn, døydde i Bergen. Tingsvitnet opplyser om fleire slektningar. Eid/Hornindal 16.11.1730 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/339 Om slektskapen mellom Paul Fredriksson (fødd på Langeland) og Sofie Pedersdotter (fødd på Os). Dei var i slekt i andre og tredje ledd (Paul sin morfar; Absalon Hansson Osnes, og Sofie sin far; Peder Hansson Os/Lemmechen, var brør). Gloppen 26.07.1731 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/415 Om slektskapen mellom Anders Markusson Øyestad og Ingeborg Knutsdotter Henden. Dei var tremenningar (Anders sin farfar; Ole Markusson Øyestad, og Ingeborg si farmor; Ingeborg Markusdotter Henden, var sysken). Olden 18.07.1732 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30933/519 Om Halver Jakobsson Beinnes, som hadde reist til Holland og no var død. Tingsvitnet opplyser m.a. om foreldre og sysken. Breim 17.10.1733 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/341 Om Nils Larsson Frøyset og Maren Stenersdotter Nes. Nils og Maren sin førre avdøde mann; Jakob Olsson Nes, var i slekt i andre og tredje ledd: Nils si farmor (Gunnhild Jakobsdotter Ulvedal) og Jakob sin far (Ole Jakobsson Nes) var sysken. Eid/Hornindal 01.03.1734 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/388 Om Rasmus Rasmusson Nor og Eli Jonsdotter Bjørlo. Rasmus og Eli sin førre avdøde mann; Anders Jensson Bjørlo, var i slekt i andre og tredje ledd: Rasmus si farmor (Maritte Rasmusdotter Lien) og Anders si mor (Ane Rasmusdotter Bjørlo) var systrer. Stryn 08.03.1734 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/401 Om Anders Arnesson Tonning, matros på eit skip som gjekk ut frå Amsterdam i 1731. No var han død. Tingsvitnet opplyser m.a. om foreldre. Stad 12.07.1734 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/427 Om Jokum Jokumsson frå Raudeberg, som no var død «udj Nordlandene». Tingsvitnet opplyser om ei rekkje arvingar. To år etterpå (Stad 23.07.1736) vart det avlagt nytt tingsvitne: https://media.digitalarkivet.no/view/30935/344 Her er det m.a. nemnt at Jokum døydde i Numedal. Dette tingsvitnet nemner m.a. relativt gamle slektsrøter på Jokum si farsside. Olden 12.11.1734 (tingsvitne om kjønn/kull) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/479 Arne Antonisson på Oldeøyra let lyse slegfredsdottera si, Ane Arnesdotter (5 ½ år gammal), som rett barn og arving. Stryn 15.11.1734 (tingsvitne for ekteskap) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/489 Om slektskapen mellom Ole Børgesson Holme og Ane Eriksdotter Ulvedal. Dei var syskenborn (Ole si mor; Kari Andersdotter Holme, og Ane si mor; Agnete Andersdotter Ulvedal, var systrer). Gloppen 03.08.1735 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30934/555 Om Harald Jonsson frå Indre Henden «der tiente ved gvarden till hest udj Kiøbenhavn», som no var død. Tingsvitnet opplyser m.a. om sysken. Stad 27.06.1741 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/299 Om Jeremias Alexandersson som døydde i Kongens teneste i København, juni 1740. Tingsvitnet opplyser m.a. om tre fullbrør, to fullsystrer og to halvsysken. Stryn 16.07.1742 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/389 Om Anders Rasmusson, fødd på Rygg i Stryn, no død i Bergen. Tingsvitnet opplyser m.a. om 8 sysken (med forgreiningar til m.a. Sunnmøre og Røros). Stryn 09.03.1744 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/508 Om Ingeborg Knutsdotter, fødd på Indre Haugen i Markane, gift på Åkre i Jørundfjorden, men no død utan livsarvingar. Tingsvitnet nemner m.a. fire sysken. Stryn 09.03.1744 (tingsvitne om kjønn/kull) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/508 Jetmund Larsson Maurset/Faleide let lyse slegfredssonen sin, Rasmus Jetmundsson, som rett barn og arving. Stryn 13.07.1744 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30936/531 Om Ane Jonsdotter, fødd på Dybevoll i Markane, seinare tenestejente i Romsdalen. No var ho død utan livsarvingar. Tingsvitnet opplyser m.a. om fire sysken i Nordfjord og på Sunnmøre. Stad 05.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/380 Om Margrete Jeremiasdotter, fødd i Håvik, død i Bergen. Tingsvitnet opplyser m.a. om fleire arvingar i Ytre Nordfjord. Olden 14.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/387 Om Kari Eriksdotter Loen. Tingsvitnet opplyser om arvingane hennar i Bødalen. Stryn 17.06.1754 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/393 Om Peder Nilsson Tonning som drukna på sunnmørsfiske i 1753. Tingsvitnet opplyser m.a. om arvingar i Nordfjord og i Bergen. Davik 29.05.1755 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/442 Om enka Lisbet Abrahamsdotter Søre Oppedal, som døydde i Bergen hausten 1754. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Ytre Nordfjord. Olden 06.06.1755 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30938/446 Om Hans Samuelsson Loen, som hadde sigla ut frå Bergen nokre år tidlegare, men no skulle vere bortkomen. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Indre Nordfjord. Stad 20.10.1758 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30939/407 Om Knut Olsson Kråkenes, som no var død «i Westindien». Tingsvitnet opplyser om arvingar i Ytre Nordfjord. Gloppen 06.11.1758 (tingsvitne om herkomst/arvingar) https://media.digitalarkivet.no/view/30939/422 Om Ane Olsdotter, død som enke i Bergen. Tingsvitnet opplyser om arvingar i Gloppen/Hyen.
    10 points
  10. Lene Benedicte Lauritzen

    Skikk og bruk

    For ganske nøyaktig seks år siden skrev jeg følgende innlegg på Brukerforumet, som ble festet på veggen etter oppfordring fra en (den gang) aktiv hjelper på forumet: https://forum.arkivverket.no/topic/219554-kjære-nye-slektsgransker-det-er-fint-om-du-leser-dette-før-du-stiller-spørsmål/ Etter flere år med sykdom som gir mye smerter og kronisk utmattelse m.m., har jeg ikke klart å være aktiv her på lenge. Men jeg ser at de unotene som fantes her før, fremdeles er til stede. Det ser ut som det er på tide at jeg skriver et nytt innlegg om oppførsel, skikk og bruk på forumet, men denne gang skal det hete "Kjære gamle slektsgransker, fint om du leser dette før du du svarer andre brukere: utvis folkeskikk, svar folk på en høflig måte og for all del dropp nedlatenheten." Jeg mistet antagelig noen lesere ved ordet "sykdom". Mange har en slags irrasjonell redsel for dette ordet. Men kanskje man skulle reflektert litt over ordet og hva det innebærer, for når alt kommer til alt så har alle disse menneskene vi leter etter også vært syke. Noen mer enn andre, noen alvorligere enn andre. Noen sykdommer går i arv, de kan ramme deg eller dine nærmeste også. Ved å kjenne (til) sykdommer kan vi få en idé om hvordan våre aner hadde det, hvordan noen led i årevis uten ordentlig medisin og behandling. Våre aner er ikke bare navn vi blir glade for å finne i kirkebøker og andre kilder, de var mennesker av kjøtt og blod med alle sorger og gleder det innebærer. Så hvor vil jeg med dette? Jo, at alle skal møte andre med respekt. Ingen av oss vet hva andre sliter med, og man må få lov til å drive slektsgransking uten å være forsker av yrke. Den sikreste måten å skremme folk unna, er uhøflig overlegenhet.
    9 points
  11. Grete Singstad

    Slektsforskerkonferansen 2024

    Slektsforskerkonferansen 2024 arrangeres på Oslo kongressenter helga 16.-17. november. Av tema kan nevnes; bruk av DNA i slektsforskning, odels- og arverett, arkivalier, befolkningshistorikk, husmannsvesen, bybefolkning, og bruk av kunstig intelligens i slektsforskning. Det blir foredrag med: Peter Sjölund - slektsforsker og forfatter, kjent fra bl.a. TV-serien DNA-jegerane Nils Olav Østrem - professor i historie og forfatter Mette Vårdal - historiker, filmskaper og forfatter Yngve Nedrebø - historiker og tidligere statsarkivar i Bergen Kristian Hunskaar - historiker og seniorrådgiver i Arkivverket Randi Hagen - slektsforsker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet Frode Myrheim - slektsforsker og bygdebokforfatter Klaus Johan Myrvoll - slektsforsker og professor i nordisk språk David Widerberg Howden - slektsforsker, kjent for bl.a. Containerbabyen i Åsted Norge Rune Nedrud - formann i NSF og forfatter Redusert pris hvis man melder seg på før 1. mai. Se mer på nettsidene til Norsk Slektshistorisk Forening
    8 points
  12. David Widerberg Howden

    Arvegods etter en stor slektsforsker

    Jeg tar dette gjerne med videre inn til styret, som redaktør for nettsidene er det slikt materiale jeg ønsker å prioritere. Det er sikkert også en god løsning om originalkildene kan bli tatt vare på fysisk i bygdearkivet. Så dermed kan det bli tatt vare på både digitalt og fysisk.
    8 points
  13. Leif Salicath

    Arvegods etter en stor slektsforsker

    For å runde av diskusjonen. Nå er arvegodset på vei til NSF. Takk for interessante innlegg.
    7 points
  14. David Widerberg Howden

    Arvegods etter en stor slektsforsker

    Dette er definitivt en skatt som både bør bevares og publiseres. Norsk Slektshistorisk Forening har utstyr til digitalisering, så du kan jo ta kontakt med oss også. Transkribering er tidkrevende og kan kreve endel ressurser, men avfotografering og publisering av materialet bør være gjennomførtbart.
    7 points
  15. This is all well & good, but when joining this forum and taking part in disucssions here, one in many ways enter "our house". Just as when I visit the US, I try to behave in accordance with your rules - both written and unwritten, I would expect visitors to our side of the pond to behave in accordance with our rules. "Over here" this means telling us who you are. When entering into a conversation with someone, I take pride in introducing myself, and I expect the same courtesy to be granted me.
    6 points
  16. I will give the perspective of foreign users on this forum. One observation I made is that Norwegians are free with revealing their private information, such as full name, address, and telephone number. This is not common in North America. Actually, a person in North America would be seen as a fool for posting private information in internet forums, newspapers, etc. North American culture dictates the use of caution, and at times suspicion, when asked to reveal private information. An understanding of the different cultures is needed. As much as Norwegians shake their heads at the postings by foreigners, those foreigners also shake their heads at the revealings by the Norwegians. It is not about right and wrong, it is simply a difference in culture. That should be respected on both sides. The use of this forum by foreigners continues to increase. This benefits the Norwegians who seek information on their relatives who went to North America, or elsewhere. Both sides benefit equally. There could be and should be HARMONY amongst all users of this forum. All are here for a common goal - genealogy (and at times history) Egos will cause difficulties at times, but all should learn to recognize the inflated egos and ignore them. A request to the staff at DA. If, or when, changes are made to this forum, such as rules, please take into account the different cultures and their dictations. Thank You
    6 points
  17. Lars Nygaard - Arkivverket

    Manntall Telemark 1782.

    Republisering av denne folketellingen/manntallet for Telemark 1782 i Digitalarkivet (DA) står fortsatt på vår arbeidsplan, men er lenge blitt utsatt/nedprioritert, ikke minst pga. folketellingen 1920. Men 1920 nærmer seg fullføring nå, så da blir Telemark 1782 prioritert opp igjen. (Vil i parentes legge til at denne tellingen i gamle DA - 19 prestegjeld/filer - hadde en veldig varierende struktur, så det vil være noe arbeids- og tidkrevende å tilpasse den til "nyere" DA. Men den kommer!)
    5 points
  18. Morten Aasberg

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Disse meningsytringene her inne er viktige av flere grunner, syns jeg. De gir oss som brukere noen glimt inn i hverandres tanker og følelser. De gir noen uttrykk for noe av hva vi mener i stort og smått. Og så har jeg fundert litt over hvorfor dette med å presentere seg med fullt navn og hvorfor dette med å være tydelig og spesifikk i titler og spørsmål vekker så sterke følelser. Og for min egen del kan jeg kjenne på flere ting: Brukerforumet er en arena der spørsmål om liv og død, lykke og ulykke, kjærlighet og savn, nød og overflod alltid er tema. Vi som frekventerer her inne blottlegger oss selv og våre familier og forfedre, og vi hjelper andre med å gjøre det samme. Vi bruker tid og ressurser på å hjelpe oss selv og hverandre. Og for min del har dette medført at jeg føler sterke bånd og stor takknemlighet til dere alle. Og det gjør det viktig for meg at jeg vet at jeg snakker med Terje, Torbjørn, Ann-Mary, Arnvid, Lindis, Dag, Kari Anne, Kai Ståle, Egil - og ikke "slekt82", eller "Lizzzi", eller hva det nå måtte være. Og jeg vet ikke hvordan det er med dere andre, men her inne har jeg både funnet slektninger (blant andre nevnte Kai Ståle) og folk jeg har festa med i ungdomstiden (for eksempel nevnte Egil). Og for meg er det betydningsfullt og noe jeg føler stor ydmykhet og glede over. For meg er det også sånn at når jeg sitter og blar i kirkebøker og folketellinger er jeg som regel i min egen boble - jeg vil ikke kalle det en ensom syssel - men det er som regel meg og lap-top'en i mange timer av gangen, og da er det dere her inne som er min flokk. Det er dere jeg spør og det er dere jeg svarer. Når det gjelder dette med å lage meningsfulle titler og utfyllende spørsmål, så er jo selvfølgelig hovedformålet å gjøre det lettere for hverandre å gi hjelp. Men når jeg nå sitter her og kontemplerer over disse temaene, så kjenner jeg også at det av og til er interessant å spennende å følge en tråd som handler om noe annet enn meg og mitt. Jeg syns det er mye å lære av å observere hva dere andre tenker, hva dere jobber med og hvilken tilnærming dere har til hobbyen deres. Og i dette kommer også tydelighet og nøyaktighet inn i bildet som viktig for hvor lett og medrivende det er å følge tråder om annet enn mitt eget. Jeg håper @Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket og de andre som nå skal sette seg ned å evaluere forumet er villig til å ta meningene, synspunktene og følelsene våre med i betraktning i det videre arbeidet med forumet vårt. Ønsker alle gode venner en fin dag Morten Aasberg
    5 points
  19. Alvin Andreassen

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Som Ivar Moe skriver, er det nok en del ting og innlegg man kan ergre seg over. Men vi bør kanskje roe oss noe ned vi som har arbeidet en del år med slekt fra den tiden da man satt i en mørk bås på arkivene og sveivet på dårlig rullefilm, eller bladde i gamle protokoller. På en måte var alt da enklere. Det var ikke så mye å velge på. I dag er det så mye å velge på, og på forskjellig måte, så det kan ikke alltid være så lett for nybegynnere å komme i gang. Så vi bør nok vise litt overbærenhet med dem. Det er ikke nødvendig at jeg eller endre, som Ivar Moe, leser deres innlegg, og svarer negativt på dem.
    5 points
  20. Per Jacob Desserud

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    Han kalles hovedsakelig Gulbrand Ager, men på 1820-1830-tallet også Gulbrand Evensen (Ager) og en gang Gulbrand Eriksen. Han kan være født i Gran, Gulbrand Evensen dp SkiakerEie 17.10 1779, foreldre Even Gudbranden f SkiakerE gmG 2.11 1779 Marte Paulsd. Flere barn. Gulbrand Evensen konfirmert fra SaugEie i Gran i 1797, uten alder. Det er ikke andre som passer. https://www.digitalarkivet.no/kb20070603830660 https://media.digitalarkivet.no/view/9344/390 Hypotese - han brukte Ager som etternavn ved å ta bort Ski- i fødestedet Skiager! Fiffig. Ved FT 1801 er han trolig denne Gulbrand Evensen 20 år som er corporal ved 1. Akershuske inf. reg. og bor i forstaden Fjerdingen gard nr 57, hos Høker Kisten Jørgensen, sammen med andre underoffiserer. (kvartalet Storgata-Brugata) https://www.digitalarkivet.no/ft20090804640109 I litteraturen er han nevnt i Kongsvinger Festnings historie s 163 som korporal Ager i 2. garnisonkompani, under ob. ltn Andreas Krebs. Trolig var kompaniet ved Kongsvinger i 1813-1814 (og korporal Ager hadde også tre barn til dåpen i Vinger i 1812, 1813 og 1816) https://www.nb.no/items/a48393ac2149bbfbe7d8330356f983b4?page=165&searchText=%22gulbrand%20ager%22 han er nevnt som far til dattera Jørgine da hun giftet seg med Magne Mundal i 1840 (Alenfit, Hordaland) https://www.nb.no/items/4c3b598ec3d0ac5f3864d8d2d5315943?page=831&searchText=%22gulbrand%20ager%22 Jeg har funnet igjen ekteparet i Bergen Og i tidsskriftet Kroppsøving nr 5 1964, side 131-132 som forteller at corporal Gulbrand Ager 24 år, ved det Akershurske inf.reg. var utdannet til gymnastikk- og idrettsinstruktør ved Nachtegalls militære Institut i København, der han begynte 11.11 1804. Det forklarer at han var SVØMMELÆRER! https://www.nb.no/items/acb3f00c8da1d0c048e43b7a5d45ceef?page=0&searchText="gulbrand ager" Han var gift to ganger. Jeg har funnet 10 barn. Det blir for langt å komme inn på alt dette her. Etter at han sluttet i det militæret, var han en tid vekter. Han levde i 1837. Jeg har ikke funnet dødsfallet hans, og heller ikke til konene. Slektsforskeren Osvald Rydjord (d 2022) hadde tre etterlysninger etter Gulbrand Ager, ett i Digitalarkivet og to i Slekt og Data. Familie. Gøy med en Skiakergutt fra Gran som gikk på gymnastikkskole i København. Hvis det stemmer. Hilsen Per Jacob Desserud
    4 points
  21. Inger Karin Haarbye

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    Dere er så flinke til å skrive oversiktlige innlegg her, og jeg følger med. Her er en historie som er litt mer uoversiktlig. Det er vel ikke en "stray" for meg, men kan kanskje være det for andre? Gulbrand Jonsen Nordre Ammerud er min 3xtippoldefar, og lenge var jeg usikker på hvor han kom fra. Han ble oppsitter på Nordre Ammerud i Aker/Oslo etter han giftet seg med datter av forrige oppsitter. Folketellingen 1801 var interessant, siden det var noen relasjoner listet der: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058216003544 Gulbrands husstand på Nordre Ammerud i 1801: 001 01 Gulbrand Jonsen 48 Husfader 2dt ægteskab Bonde og gaardbruger 002 01 Mari Jacobsdatter 30 Hans kone 1te ægtesk. 003 01 Kari Gulbrandsdatter 19 Hans datter Ugift 004 01 Ole Gulbrandsen 12 Deres børn Ugift 005 01 Jacob Gulbrandsen 8 Deres børn 006 01 Jon Gulbrandsen 5 Deres børn 007 01 Berthe Gulbrandsdatter 11 Deres børn 008 01 Anne Gulbrandsdatter 3 Deres børn 009 01 Mari Gulbrandsdatter 80 Mandens faster Enke efter 1te ægtesk. 010 01 Ole Jonsen 46 Mandens broder Ugift Så da har vi en faster, Mari Gulbrandsdatter, og en bror Ole Jonsen. Videre vet jeg at Mari Gulbrandsdatter var gift med forrige oppsitter, Ole Christophersen, etter hans kone Ingeborg Juliusdatter døde. Ole og Mari var da godt voksne, så det var ingen barn i dette ekteskapet. Gulbrands første hustru, Berte Olsdatter, døde allerede i 1784. Der finnes det et skifte, og det var interessant: https://media.digitalarkivet.no/view/23704/239 Jeg kan ikke lese alt her, men ser at enkemannens far er Jon Gulbrandsen. Også nevnt er er Ole Jonsen Hallum, disse to har åpenbart også krav i boet. Med Hallum, så er vi jo på Hadeland! Så går vi til Hallum i 1801, der bor bl.a. Kirsti Jonsdatter med sin familie, og også moren, Anne Olsdatter, som er enke etter første ekteskap. Da har jeg funnet denne passende familien fra Hadeland: Jon Gulbrandsen f. 1725 Han døde på Ammerud 1799. og Anne Olsdatter f. 1725. Barna: Gulbrand 1754 Ole 1756 Kirsti 1758 Jon Gulbrandsen var sønn av Gulbrand Larsen Klæstad f.1679 og Malene Jonsdatter. De har riktig nok også en datter Mari f. 1722. Mari Gulbrandsdatter må ha kommet først til Ammerud, siden hun giftet seg i 1765, men hennes historie før dette kjenner jeg ikke.
    4 points
  22. Sven Hjortland

    Charles Andrew Cedar

    ?? https://www.ancestry.com/discoveryui-content/view/6293817:9863?tid=&pid=&queryId=f997b538-45b9-46ff-8cb4- Name Carl Anders Adolfsson Gender Male Birth Date 14 tammi 1840 (14 Jan 1840) Baptism Date 16 tammi 1840 (16 Jan 1840) Baptism Place Parainen,Turku-Pori,Finland Father Adolf Fredr Soderstrom Mother Anna Sophia Wikberg FHL Film Number 55654 2d80f8c8a28d&_phsrc=kTE1464&_phstart=successSource
    4 points
  23. Anne Hildrum

    Feil navn i kirkeboka?

    Hvor sensitivt kan en dåp fra 1797 egentlig være?
    4 points
  24. Leif Salicath

    Arvegods etter en stor slektsforsker

    Ole Olsen Bratager 1857-1941. Han kom fra Hol i Hallingdal, men levde nesten hele sitt yrkesliv som bankmann, lærer og slektsforsker i Frogn. Bl.a. lagde han Frogn Bygdebok som kom ut etter hans død. Det ble sagt at han besøkte samtlige hus og gårder i Frogn. Men mesteparten av hans slektsforskning gjalt Hol og Hallingdal. Han har etterlatt seg et 20-talls håndskrevne bøker (med sirlig vakker håndskrift) ca. 0,6 hyllemeter som viser at han må ha hatt tilhold på Riksarkivet og andre arkiver i hundrevis, kanskje tusenvis av timer. Han skrev av kirkebøker, militær ruller, skjøter, rettsaker osv. Alle prester, fogder og likn. Dette er systematisk organisert. Selvfølgelig egen slekt, men han gikk bredt ut (langt ut over) og har med mange slekter i Hallingdal og grener utenfor (inkl. emigranter). Han samlet også historier som gikk "på folkemunne". Kun et par bøker er fra Frogn og Ås (prester o.lign). Jeg mener at dette må være interessant for mange. Jeg har f.eks. funnet noen tipper der selv (fra Rakkestad). Men nå er jeg 85 år og selv om jeg kunne tenkt meg å lese igjennom og kanskje registrere all informasjon, er det en for stor oppgave. Selvfølgelig vil det være ønskelig å få alt microfotografert og tilgjengelig på internet, men er det mulig å få til? Jeg forstår det slik at Vestfoldarkivet er der jeg bør henvende meg, men kanskje er dette av så almen interesse at det bør være i Riksarkivet. Hva mener ekspertene om det? (O.O.B. er ikke min slekt, men jeg har tillatelse fra hans arving til å ta hånd om / avhende materialet.)
    4 points
  25. Espen Tjernshaugen

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    Miltærsak 1817. Krigsforhør over Ole Frederichsen musketer nr. 24 av regimentets 8. kompani, født i Grans prestegjeld på Hadeland på gården «Moll», 29 år gammel og vervet seg i 1811. Ole var anmeldt for å ha desertert, og ga denne forklaringen: Han forklarede 8 Dage før Sant Hans Dag 1814 undveg han fra Kapitain Gantzes Division i Sørum Sogn. Han stod ikke paa Post, men var paa [Fordpost]* for (*skal vel være Feltpost?) at transportere breve mellem Distric- terne, da han undveg. Han havde in- gen anden Aarsag til Undvigelse end at han frygtede for Straf for at have forsømt Tjenesten ved at opholde sig for længe paa en Plads hvor der blev Dandset. - Da han undveg var han sivil klædt og havde intet paa, som hørte Regimen- tet til. Han gik lige til Kongsvinger og derfra til Sverrig hvor han indtraf Dagen efter Undvigelsen. Siden har han om- trent 1 Aar ophold sig i Sverrig i Scarra borg Lehn ved Götha Kanal, hvor han har ernært sig ved at gaa paa Arbei- de paa Kanalen. - J Sverrig har han havt Tilbud at lade sig hverve hvilket han ikke har villet, - Ved Juule Tider Aaret efter gik han om Gothenborg tilbage til Frederichs- hald hvor omtrent i 8 Dage arbei- det i Frue [Anckers] Gaard. - Paa denne Tour havde han Pas fra Sverrig som han afleverede i Frederichshald hos byfogden. Derfra reiste han over Fre- derikstad til [Kiølberg] hvor han i 14 Dage opholdt sig paa gaarden [Ørmen]. Derfra reiste han over Mos til Vestlandet hvor han i Nærheden af Drammen op- holdt sig paa Gaarden [Onsæt] hos Skipper Hansen. Siden arbeidet han paa nærme- ste Gaard Tingulstad i Sand* Sogn. (Sande) Sidstafvigte Sommer var han paa en Gaard, som hedder Gun- derhøe ved [Drammen] tilhørende Skipper Mortensen. Al den Tid hav- de han ikke fast Tjenese men gik paa Arbeid. - Han havde intet Pas og ingen har heller forlangt Pas fremviist af hand. Derfra gik han til Laurdal hvor han var fra Høsten til 14 Dage efter Kyndelsmesse. Her forlangte man Pas af ham, og udgav han sig der for Svensk, - Derfra reiste han til Christiania for at melde sig, da han i den samme Tid havde været Syg og ingen Fortjeneste havt og han intet Sted mere saa sig sikker for at blive opbragt af Mangel paa Pas. Han benægter ellers at have begaat nogen Forbrydelse paa hele Reisen. - og at han ikke veed sig skyldig i andet end undertiden at have hjulpen sig frem med Usandhed for at undgaae at blive opdaget. - Han har været straffet 2de Gange med Spidsrod i den Tid han har staaet i Tjenesten <en gang for Slagsmaal og en Gang> for Tyverie. Han er hvervet paa 8 Aar. Da han undveg var han allene. Heller ikke var nogen vidende om hans Undvigelse. J Sverrig har han een Gang været Arresteret for at have forseet sig mod Opsynsmanden ved Kanals Arbei- denne, - Af hvilken Arrest han efter noglen Uger kom frie. Forklaringen blev oplæst og vedtaget. Nytt forhør på f. 148b, krigsrett på 149a med påfølgende vota og dom på 150b-151a hvor han ble dømt til å miste sin hals, samt inndragning av alle eiendeler for dekking av omkostninger ved saken og forårsakede utgifter ved hans desertering. På f. 167a er det igjen nedsatt en krigsrett: … for at publicere den over Musqventer Ole Fredrik- sen d. 28de April 1817 afsagde krigsrets Dom samt derpaa falden Høie- sterets om af 20de May 1817 samt senere Kongelige Resolution af 3de Julii 1817, ifølge hvilken sidste Angjeldende var bleven benaadet fra den ved Krigsretten og Høiesteret idømte Livsstraf mod at hensettes 15 Dage i fængsel paa Vand og Brød. … Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0009: Justitsprotokoller, 1815-1817, s. 140b-141a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101100145 Da er vel dette den samme Ole Fredriksen som ble døpt 1788 fra Molden Eyer i Gran av foreldre Fridrich Larsen og Goro Olsdatter? Gran prestekontor, SAH/PREST-112/H/Ha/Haa/L0006: Ministerialbok nr. 6, 1787-1824, s. 10-11 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603840156
    4 points
  26. Espen Tjernshaugen

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    Militærsak 1816. Saken gjelder bl. a tyveri av en pose rugmel stjålet gjennom en luke i kjøpmann Westye Egebergs sjøbod. De tiltalte var musketer nr. 88 John Arnesen og tambur nr. 9 Ole Henrichsen, begge av 5. musketerkompani under Oplandske infanteriregiment. Saken begynner nede på 79b med forklaringer fra politibetjentene som var med på arrestasjonene. På 81a forklarer tiltalte Ole Henrichsen seg, og forteller at han er 22 år gammel og født på Hadeland av foreldre husmann Henrich Olsen og Kari Hansdatter som begge lever. Videre at han var hjemme hos foreldrene til han 25/9-1809 lot seg verve for 10 år som skarpskytter ved Akershusiske skarpskytterregiment. Imidlertid ble han der straffet med spissrotstraff for tyveri og ble derfor «afgivet» i 1811, og skulle da egentlig være ansatt ved Marine-Regimentet, men ble samme høst etter søknad anvervet som tambur ved Oplandske Infanteriregiment 5. musqeter Compagnie, hvor han fortsatt var. Forhøret av Ole Henrichsen fortsetter til nederst på 81b. Der avhøret av Henrichsen avsluttes, begynner et nytt rettsmøte med forhør av den andre tiltalte, John Arnesen. Han forklarer å være 23 år gammel og født i Vågå prestegjeld i Gudbrandsdalen av foreldre Arne Bondesen og Ingeleif Iversdatter* som begge lever. Hans far bruker en plass i Vågå. Videre at han (tiltalte) var 13-14 år gammel da han dro ut for å tjene, noe han gjorde frem til sommeren 1813 lot seg verve til Oplandske Infanteriregiment for 8 år. Forhøret over det to fortsettes på 93a. Krigsrett og dom på 94b-95a. Ole Henrichsens sak gikk videre til Høyesterett, og 2/11-1816 ble det holdt et rettsmøte hvor høyesterettsdommen ble publisert, uten at innholdet ble skrevet inn i denne protkollen, se 101b-102a. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0009: Justitsprotokoller, 1815-1817, s. 79b-80a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10041101100084 * Ingelev Ingebretsdatter i 1801.
    4 points
  27. Torbjørn Igelkjøn

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Eller rettare sagt: Det er ikkje vårt hus. Vi er alle gjestar i Digitalarkivet sitt hus. Det er Digitalarkivet som bestemmer reglane, og det er også opp til Digitalarkivet å handheve reglane.
    4 points
  28. Hi Richard I find what you say interesting. In most places on earth we are all foreigners, and meeting the other with politeness and understanding goes a long way always. (As you do here). All over the globe there are tons and tons of local and national habits, customs and traditions I neither can relate to, or agree on. But I have always found this old proverb useful: «When in Rome, do as the Romans». Best Regards Morten
    4 points
  29. Eg presiserte at det var eit referat. Ville det vore betre å svare med sitatet "6. Husk at du skal gjøre jobben selv" ? Det inkluderer vel å lese seg opp i tilhøva ein spør om. Kva slag adjektiv vil du bruke om folk som berre slenger ut ei slektslinje på 40 ledd utan spor av dokumentasjon, og så spør om dette er rett?
    4 points
  30. Dessverre er det å endre teksten visningsnavn til fornavn etternavn ikke en enkel prosedyre. Innloggingsløsningen er ikke noe Arkivverket har laget selv, men man har brukt et ferdigprodukt. Dermed vil det være svært tidkrevende å endre dette. Det jobbes med å utvikle Digitalarkivet med nye løsninger og Arkivverket, som alle andre, har begrensede ressurser. Dermed må vi prioritere. Det kan ikke forsvares at vi bruker mye ressurser på å endre denne teksten nå, da vi etter hvert kommet til å få på plass en helt ny innloggingsløsning. Det er bedre å bruke ressursene på å utvikle nye og bedre løsninger, enn å sitte og flikke på de gamle.
    4 points
  31. Alvin Andreassen

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Det ligger visstnok i tiden at alt skal forandres. Med et fint ord kalles det visst for evaluering. Gjennom årene har det blitt foretatt gjennomgripende forandringer i Digitalarkivet, den ene etter den andre. Før den ene forandring har gått seg til, kommer nye. Det har ikke alltid vært så lett for brukerne å følge med, og ikke minst for den eldre gruppen som ikke har blitt fostret opp med data. Jeg ser i dag ikke det store behovet for forandringer, så kanskje er tiden inne for å trå litt varsomt.
    4 points
  32. Morten Aasberg

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    En kan vel si at det er sider ved såvel forumet som ved oss brukere (nye og gamle) som kan sies å ha forbedringspotensiale. I denne lille sideoperasjonen forteller @Renathe-Johanne Wågenes - Arkivverket følgende: «Etter vinterferien vil Arkivverket starte en gjennomgang/vurdering av hvordan vi tenker at debattforumet skal administreres i fremtiden.» Undertegnede har foreslått at vi brukere på en eller annen måte blir involvert i dette arbeidet. Om det vil skje gjenstår å se. Uansett kan det kanskje ha betydning å melde inn konstruktive forslag til forbedring. Selv har jeg avdekket noe av årsaken til at nye brukere ikke følger forumreglene for visningsnavn - som utredet i denne tråden. Personlig syns jeg det er lurt å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Tror vi alle er tjent med å være konstruktive nå når DA så tydelig forteller at det skal foretas en evaluering av forumet rett etter vinterferien. Med vennlig hilsen Morten Aasberg
    4 points
  33. Egil Johannessen

    Indiane Knutsdatter, mulig Jennie Knudson i USA.

    Jeg legger frem noen funn som kan være Indiane (Jennie/Jenny). Det er noe av dette som både gir mening og som kan peke på at dette er henne, men samtidig er det også avvik. Utgangspunktet er dåpen til Hubert Dighton Chapman den 14. februar 1917 og som @Anton Hagelee la inn i tråden fra 2020 - LENKE. Han kommenterte følgende: Et vitne ( Sponsor) var Mrs. Jenny Pearson (Jennie Peterson?) F. stedet til Hubert var Alhambra, Los Angeles County, CA. Så hvem var denne Jenny Pearson som var vitne ved dåpen? Kunne det være Indiane (Jennie/Jenny) som var gift påny? Den 7. mai 1913 i Los Angeles så ble en Jennie Knuthson viet til en Charles Pearson. Charles var 38 år gammel (ca. f. 1875), f. sted Sverige og hadde bosted i Los Angeles. Det var hans 1. ekteskap og foreldrene hans var nevnt som Pear Larson og Eva Karlson, begge med f. sted Sverige. Jennie Knuthson var 35 år gammel (ca. f. 1877), f. sted Iowa og hadde bosted i Alhambra og var husholderske ("housekeeper"). Det var hennes 2. ekteskap og foreldrene hennes var nevnt som K. Knuthson med f. sted Sverige og Vagna Ohlson med f. sted Norge. Lenker til vielsen fra FS (det er 2 forskjellige lenker, men innholdet er det samme). Lenke 1 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:K8FY-XV2 Lenke 2 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:XL4W-THD Navnet hennes stemmer bra (hun var jo skilt og det var ikke uvanlig å bruke “pikenavnet” etter en skilsmisse). Alderen hennes er den samme som hun oppga ved vielsen i 1898, ved census i 1900 og census 1905, alle med f. år ca. 1877. F. stedet derimot er et avvik, her oppgis Iowa. Nå hadde hun jo bodd i Iowa i flere år, men det er jo litt pussig at hun oppga Iowa som f. sted. Jeg sjekket kjapt om det kunne være noen “Jennie Knuthson” f. ca 1877 i Iowa og det er det, men ingen kandidater som passer med et ekteskap med en Charles Pearson i CA i 1913. Ei heller stemmer de kandidatene med foreldrenes navn ift. hva som var oppgitt ved vielsen i 1913. Videre var hun bosatt i Alhambra, hvor barnebarnet Hubert var født i 1917. Tilfeldig eller ikke? Faren var innskrevet som K. Knutson og det er jo langt på vei rett, men ikke f. stedet hans som var oppgitt til Sverige. Morens navn er skrevet inn som Vagna Ohlson med f. sted Norge. Navnet til moren kan minne om hva som var oppgitt ved vielsen i 1898 - Ragna Olson - se innlegg i tråden fra 2023 - LENKE. Kan litt dårlig engelsk gjort at R har blitt tolket som V? Den 2. desember 1918 så døde det en Jennie Pearson med bosted Alhambra og gravlagt i Pasadena, LA County, CA. Hun var 41 år gammel, f. ca. 1877. Lenke til FS, California Death Index - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QKSM-W8F3 Hun ble innført i U.S., Evangelical Lutheran Church in America, Swedish American Church Records og gravlagt ved Messiah Lutheran Church, Pasadena den 5. desember 1918. I kirkeboken var bostedet oppgitt til Alhambra og alderen var 41 år, 11 måneder og 22 dager - mao. hun ville fylt 42 år ca 10. desember 1918. Det er jo svært nær f. datoen hennes som var 9. desember. U.S., Evangelical Lutheran Church in America, Swedish American Church Records, 1800-1947 Name Jennie Pearson Death Age 41 Event Type Burial Birth Date abt 1877 Death Date 2 Dec 1918 Death Place Pasadena, Los Angeles, California, USA Burial Date 5 Dec 1918 Burial Place Messiah Lutheran Church, Pasadena, Los Angeles, California, USA Church Messiah Lutheran Church Det gjenstår jo noen spørsmål her: Hvor var Indiane (Jennie/Jenny) og barna ved census 1910? Finnes det en OBIT for henne? Jeg har ikke tilgang til Newspapers.com, men kanskje noen som har det kan sjekke? Kan det være mer informasjon i en dødsattest? (navn på foreldre, barn osv). Det er oppgitt et sertifikatnummer hos FS: Certificate Number 54887. Jeg ville forsøkt å bestille dette - https://www.cdph.ca.gov/Programs/CHSI/Pages/Vital-Records-Obtaining-Certified-Copies-of-Death-Records.aspx Hva skjedde videre med ektemannen Charles? Jeg har ikke hatt tid til å undersøke det foreløpig. Til slutt: Jeg har lagt inn et kart som viser stedene Alhambra, Pasadena og bostedet til datteren Pearl Edna ved census 1920 (East Avenue 28, LA) - LENKE KART.
    4 points
  34. Ole Arild Vesthagen

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    Jon Eriksen Tingelstad var en bror av min tipp-tipp-oldemor. Han ble født på Tingelstad i Gran og ble døpt 18. søndag etter trinitatis 1783. Han var sønn av Erik Torgrimsen og Anne Ulriksdatter Tingelstad. Jon overtok en av Tingelstad-gardene etter sin far, men solgte den i 1810. Han ble senere husmann på Østeneie, en plass under garden Østen. Jeg har mer om Jon og foreldrene i mine slektsnotaer. Finn nr. 66 og 67 min "aneliste" og følg linken "se mer her". https://www.oavesthagen.no/Mine_aner.htm Så flott at du lenket til denne saken, Espen. Jeg skal oppdatere mitt slektsnotat og få med denne saken.
    4 points
  35. Jeg er så enig med deg, Morten, og jeg mener at dette har vært foreslått flere ganger tidligere. Men, etter det jeg har forstått, er det slik at revidert statsbudsjett ikke heller denne gang inneholdt tildeling av midler til Riksarkivet som var øremerket for endring av innloggingsprosedyrer. Det kan neppe bevilges uten at det foreligger en konsekvensutredning med påfølgende høringsrunde, og det er det, meg bekjent, foreløpig ikke gjort vedtak om.
    4 points
  36. Grete Singstad

    Tilfeldige funn ("strays") - Gudbrandsdalen utenom Ringebu

    Fra sjøinnrulleringen i Romsdals fogderi. «Aackeröens Gield» 7. april 1704 - Michel Johansen Lom, født i Opland, bor i Nordahl. 20 år og ugift. Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Nordland, Sør-Trøndelag fylke, Eldre rulle nr. 3.1 (1704-1707), Protokollside, Side 24 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru20100922620028
    3 points
  37. Sven Hjortland

    Charles Andrew Cedar

    Kandidaten over passer ganske godt med dine gjetninger, - kun fødselsåret som avviker litt.
    3 points
  38. Espen Tjernshaugen

    Tilfeldige funn ("strays") - Gudbrandsdalen utenom Ringebu

    1735. Krigsrett på gården Hiellum i Vang sogn. På siden foran har Gullik Eriksen (26) og Erik Gulbrandsen (26) fra Ringebu nettopp fått sin dom for leiermål. På denne siden under samme rettsmøte, 3b, dreier det seg om tambur Ole Larsen Giørstad som sverger seg fri fra leiermål med et «taabelig Qvind Folck», Anne Joensdatter. Ole Larsen Giørstad oppholder seg på en gård Howin, og det nevnes en bondedreng Ole Olsen Howin. Det er en angivelse fra sognepresten i Fåberg som ser ut til å ha fått ballen til å rulle. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0006: Justitsprotokoller, 1735-1746, s. 3b-4a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101073006 1736, Krigsrett på gården Olstad over kpt. Kaas for noen leiermål. Det første med ei Eli Olsdatter skjedde i 1719 i Vågå. Det andre leiermålet skjedde 1731 i Ringsaker med ei Margrete Schiotz (Schiøtz?). Det tredje 1731 (først skrevet 1734) i Vågå med ei Kirsten Evensdatter. Forsvaret, Generalauditøren, RA/RAFA-1772/F/Fg/Fgc/L0006: Justitsprotokoller, 1735-1746, s. 7b-8a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101073010
    3 points
  39. Espen Tjernshaugen

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    1767. Garnisonsforhør for å undersøke hvem som var årsak til at arrestanten Anders Andersen Sønderud hadde rømt. Vakthavende underoffiser var en Gerart Gran, på neste side 196 opplyser han å være født på Hadeland, 23 år gammel og hadde tjent i 4 år. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015a: Justisprotokoll, 1764-1772, s. 196-197 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60052955000099 1768. Garnisonsforhør over slave-gevaldigeren Peder Myhre som hadde latt en ærlig slave, Svend Christophersen rømme. Myhre forklarte at han var født på Hadeland, 51 år gammel, tjent imot 1 år som gevaldiger ved Akershus og før det i alt 28 år som underoffiser. Året etter var igjen en slave rømt, og Peder Myhre ble atter en gang satt under forhør, se s. 312. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015a: Justisprotokoll, 1764-1772, s. 260-261 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60052955000131 1770. Garnisonsforhør for å utspørre noen skiltvakter om de en natt hadde lagt merke til noe ved kjøpmann Kirksteens hus hvor det hos ham hadde skjedd et tyveri. Midt på s. 377 forklarer Tarald Eriksen seg som født på Hadeland, 37 år gammel og tjent i 16 år. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015a: Justisprotokoll, 1764-1772, s. 374-375 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60052955000188 1771. Garnisonsforhør over grenader Ole Larsen, som oppgir å være født på Hadeland, 32 år gammel og ved det Danske Liv-Regiment som grenader ved 2de Grenader Compagnie under Capitain v. Letzner, hvor han hadde tjent i 8 av hans 10 år. Spørsmål 1 er om han er permittert eller desertert fra regimentet; hvilken tid og fra hvilket sted? Av svaret sees at han fortsatt holdt til på Hadeland: Han blev ud permitteret i Sommeren 1769, da Mynstringen var Forbie, som effter hans Meening var sidst i Mai Maaned fra Khavn, og Lyde Hans Frimands Pas til hans hiem paa Hadeland og til den 28de April 1770. Under spørsmål 9 på s. 454, spørres det om han holdt seg på Hadeland innenfor den tiden som passet utviste, eller andre steder. Svaret var: Det første Aar effter hans opkomst, opholdt han sig paa Hadeland, men da hans Forældre, Fløttet til Aggers Sogn, i en Plads kaldet Liggeren begav han sig med dem herhid. - Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015a: Justisprotokoll, 1764-1772, s. 452-453 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60052955000227 1772. Garnisonsforhør over to musketerer Halvor Jacobsen (20 år, f. i Valdres) og Lars Taraldsen (21 år, f. i Askim). De hadde gjort innbrudd i Generalitetets arkiv og dels revet i stykker og dels tatt ut en del kart og pakker som der var lagret. Dette hadde blitt solgt til diverse kjøpmenn og andre i byen. Nede på s. 516 begynner det første av mange forhør i saken. På s. 547 er det en musketer ved Liv-kompaniet som gir sin forklaring. Han het Ole Taraldsen, var 20 år gammel og født på Hadeland. Han sto på vakt da han hørte at noe blafret og beveget seg i vinden, og kom da over et kart som var stukket innunder et tak. Forsvaret, Akershus festning auditøren, RA/RAFA-1861/D/Da/L0015a: Justisprotokoll, 1764-1772, s. 516-517 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60052955000259
    3 points
  40. Kai Ståle Ødegård

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Mange interessante meninger her. Men personlig mener jeg at dette er en storm i et vannglass, som er i ferd med å utvikle seg til en orkan i et vannglass.
    3 points
  41. Ottar Eliassen

    Dette er nå blitt et latterlig forum opp mot regler som statsarkivet har laget.

    Tror nok Adm. her har kontroll. Fra jeg begynte her på Brukerforum og DIS, er det få som har blitt utestengt. Da snakker jeg om fra 1990tallet. Mitt DIS medlems nr.er/var 06665. Men vist noen brukere er misfornøyde, så slutt å bruke forumet. Det har fungert i over 25 år uten store problem, så hvorfor lage? mvh Ottar
    3 points
  42. Gard Strøm

    Manntall Telemark 1782.

    Jeg og MANGE med meg er veldig glad for den jobben dere gjør i Digitalarkivet! Vi skylder dere å holde oss tålmodig avventende :-D.
    3 points
  43. Det er vel heller ikke så viktig om folk bruker en dårlig overskrift. Det betyr jo selvfølgelig at det er vanskeligere å kunne hjelpe i områder eller med familier der man har særskilt kunnskap, men det går jo mest utover den som spør. Selv tror jeg vel at mange av dem som legger inn et emne med en "mangelfull" tittel er nybegynnere, og da er det sikkert greit om vi er litt ekstra tålmodige. Det viktigste er vel at de som har lyst hjelper dem litt på vei, så lærer de vel reglene litt etter hvert. Når det er sagt, selv om jeg gjerne skulle sett bedre titler, hender det jeg ser på spørsmål nettopp fordi det er et dårlig stilt spørsmål. Ofte er disse kanskje de enkleste spørsmålene å svare på fordi dette er spørsmål fra relativt nybegynnere - norske eller utenlandske - så det kan være raskt å finne svar. Om vi alle har litt mer tålmodighet innimellom, går det sikkert greit for de fleste av oss. Og det er jo opp til enhver av oss å hoppe over innlegg.
    3 points
  44. Det står Otter Tail County. Bokstaven J går under linjen hos denne skriveren. Jf. John.
    3 points
  45. Per Morset

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    1827 Til Aker fra Jevnaker: Ungkar og smeddreng Knud Johansen, f. 1805, kf 16. juli 1820. På Sinsenbakken hos smeden Harald Haraldsen. 1827 Til Aker fra Jevnaker: Erich Hansen, f. 1805, konf. 1823. 1827 Til Aker fra Jevnaker: Ektefolkene Morten Erichsen 27 år, og Kari Pedersdatter 34 år, viet i Jevnaker 4. mars 1824. Til Grønland. 1827 Til Aker fra Jevnaker: Ektefolk Ole Poulsen, 49 3/4 år, og kone (uten navn), 36 år, med datter Kirsti, døpt 15. januar 1815. Til Liggeren i Nordmarka. 1827 Til Aker fra Hadeland: Enken Mette Sophie Stenzler? Til Enerhaugen. 1827 Til Aker fra Norderhov: Mari Pedersdatter, 24 år, f. i Jevnaker prestegård, kf i Lunner Annex i Norderhov 2. juli 1820. Til Sørkedalen. 1827 Til Aker fra Jevnaker: Hans Johannesen, døpt 19.?.1803. Soldat ved Hadelandske Comp. Nå på Hasle. 1828 Til Aker ffra Jevnaker: Gulbrand Nielsen, 43 år, og hustru Mari Pedersdatter, 30 år, Viet i Jevnaker 4. januar 1816. Barn: Niels døpt 24. november 1816, Peder døpt 26. desember 1819, Marthe døpt 10. september 1826. 1828 Til Aker fra Hadeland: Maren Jensdatter, 28 år, tj.pige, til NordtvedtEie. Flyttet til Bakkehaug mølle. 1828 Til Aker fra Hadeland: Peder Olsen, 22 år. Til Bråten. 1828 Til Aker fra Gran: Ungkar og skredder Niels Larsen, f. 1803, kf 5. september 1819. Til Korsvoll.
    3 points
  46. finn.holbek

    Barbara van der Rone . Fødsel1514 Gent Flandern, Belgium

    1) Der nævnes intet om Barbara van der Rhones aner i de danske kilder. 2) Ludwig V. 'der Friedfertige' von der Pfalz omtales som far til datteren Margaretha (1523-1560) (i en forbindelse med Margareta von der Leyen), og der er heller intet i de tyske kilder som tyder på at der skulle have været andre børn. 3) Hos Leo van de Pas siges det udtrykkeligt, at Margaretha var hans eneste barn: https://www.genealogics.org/getperson.php?personID=I00042122&tree=LEO 4) NB. bemærk, af Ludwig V.s hustru Sibylle Herzogin von Bayern dør 18 apr. 1519. Hvor sandsynligt er det egentligt , at han bliver far til Barbara van der Rohne født 1513 i Gent, mens han stadigvæk er ægtemand i Heidelberg? - og det endda med Margareta von der Leyen, der ellers først nævnes 1523 som mor til Margaretha! Det hænger overhovedet ikke sammen, og konklusionen er klar: historien har intet at gøre med virkeligheden.
    3 points
  47. Per Jacob Desserud

    Tilfeldige personer ("strays") fra Hadeland

    Takk for interessant informasjon – som har medført 3 nye strays Peder Olsen f Oppen i Lunner 1780, dp 23.4, var eneste barn som voks opp, av foreldre Ole Pedersen Oppen 1736-1819 og Sigri Gudbrandsd fc 1737, d 1817, hun ukjent opphav. Faren var altså nærmere 80 år da han ble banket opp av sønnen, og det står også i rettsreferatet at han var olding. Peder kan ha vært sinna fordi faren hadde solgt odelsgarden til Hans Iversen Kjørven, allerede i 1804. Det kan være han som nevnes i referatet. Og kanskje faren ikke var helt fornøyd med sønnen. Peder var dragon. Det er interessant at det ser ut som om han brukte Oppen som etternavn, men ikke helt uvanlig blant militære. Han var gift i Lunner 14.6 1804 med Mari Gregersd Hytten 1771-1811. Hun ble begravet ved Aker K 14.11 1811, 40 år, fra Jevnaker, døde ved Sagene, Peder Olsen Oppens. Aker prestekontor kirkebøker, SAO/A-10861/F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1810-1819, s. 269 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208041025 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002292771 De hadde to barn på Oppen. 1 Ole Pedersen dp OppenE 9.2 1806, døde trolig ved Sagene i Aker, b 23.9 1810, 4 år, f i Jevnaker! Aker prestekontor kirkebøker, SAO/A-10861/F/L0011: Ministerialbok nr. 11, 1810-1819, s. 265 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208041021 https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000002292258 2 Sigri Pedersd dp Oppen 10.7 1808, konfirmert som tjener hos Erik BjøraltEie (?Erik Larsen) i Lunner i 1823, gift i 1834 og døde i Elnessvingen i Gran i 1879, 6 barn, og etterkommer på Hadeland mm Det var skifte på Hytten i 1814 etter mor til kona til Peder. Bare ei datter Siri/Sigri arvet Mari Gregersd https://media.digitalarkivet.no/view/39947/3525 Jeg vet ikke så mye mer om Peder enn det som kommer fram fra kirkebøkene. Han forlovet seg 20.5 1802 med ei nabojente fra Linstad i Lunner, men forlovelsen tilbakekalt i november samme år. Ikke vanlig. Jeg mangler tydelig flere data. Han fikk som enkemann et barn i Lunner i 1812 med enka Kari Andersd BjøraltEie (ukjent): Ole Pedersen fu BjøraltEie, dp 23.12 1812, konfirmert 1828, tjener på Haga i Lunner. Denne Ole ble født omtrent samtidig med rettsaken over, og det var kanskje ikke så stas for gamle Ole og Sigri. Og det anføres at dette var Peders 4. leiermål. Jevnaker prestekontor, SAH/PREST-116/H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1800-1861, s. 234-235 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603810288 Det må være samme enkemann og dagarbeider Peder Olsen Oppeneie av Hadeland som er ført som barnefar i Norderhov 1819, mor Olia Olsd Hønen, barnet Ole Pedersen f 6.4 1819, hjemmedøpt, døde. Jeg vet ikke mer om Peder. Norderhov kirkebøker, SAKO/A-237/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. 9, 1819-1837, s. 6-7. Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070314620385 Straffen for å banke opp faren ser ut til å ha vært 15 dager på vann og brød, men jeg har ikke greid å lese hele rettsreferatet. Jeg vet heller ikke hvor det ble av Peder. Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund
    3 points
  48. Dag T. Hoelseth

    Christian Castensen Igland - Innvandra frå Holstein?

    Ja, når det står Holstein i kilden så er det god grunn til å tro at det er snakk om Holstein i Tyskland. Vi har mange innvandrere derfra. Og det er nok flere Carstensen-slekter. Så spørsmålet er om vi kan finne kilder som gir mer info om Christian Carstensen og hans bakgrunn?
    3 points
  49. Aase R Sæther - Gloppen

    Nokre tingsvitne frå Nordfjord 1718-58

    Kjempebra, Steinar! Her er fleire ukjende forbindelsar for meg.
    3 points
  50. Hans Martin Fagerli

    Trenger hjelp se avis

    Torbjørn Igelkjøn skriver: Om ein vil ha tilgang heimefrå må ein velje Nasjonalbiblioteket, seksjon publikumstjenesten, veikedningen som bibliotek. Om ein søkjer innanfor opningstidene pleier ein å få tilgang innan få minuttar. Tilgangen varer i 8 timar Kunne ikke la være å kommentere dette! Jeg arbeidet på Nasjonalbiblioteket årene 1968-ca 1989. Utviklet blant annet deres datasystemer for Nasjonalbibliografien (sammen med noen til). Tilgang til databasene ble etter hvert online, men det var først bare noen få forskningsbibliotek som fikk dette, alle andre måtte møte opp på UB som det het den gangen. Verden går framover.....
    3 points
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.
×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.