Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

  1. Egil Johannessen

    Egil Johannessen

    Brukere


    • Poeng

      161

    • Innholdsteller

      3 793


  2. Ann-Mary Engum

    Ann-Mary Engum

    Brukere


    • Poeng

      130

    • Innholdsteller

      31 427


  3. Sven Hjortland

    Sven Hjortland

    Brukere


    • Poeng

      122

    • Innholdsteller

      5 563


  4. Grethe Flood

    Grethe Flood

    Brukere


    • Poeng

      102

    • Innholdsteller

      11 543



Populært Innhold

Viser mest likte innhold siden 23. mars 2018 fra alle applikasjoner

  1. 9 Poeng
    Renathe-Johanne Wågenes - DA

    Digitalpensjonatet vs. Digitalarkivet

    Mange tror at Digitalpensjonatet er et eget sted på Digitalarkivet. Det er det altså ikke! Alle data som kommer inn til Digitalarkivet legges ut på Digitalarkivet. Ingen data legges ut på noe som heter Digitalpensjonatet. Digitalpensjonatet er kun en oversikt over bidragsytere og hva den enkelte har bidratt med av data. Her kan man finne link til den enkelte database, men selve databasen ligger på Digitalarkivet. Bidragsyter kan være både privatpersoner og lag/forening. Når du skal leite etter kilder på Digitalarkivet, bruker du "Finn kilde". Her vil alle kilder komme fram, om de er produsert av Arkivverket eller privatpersoner. Skal du søke etter personer, søker du under "Avansert personsøk". Her vil alle data komme fram, enten det er transkribert av Arkivverket og eller av eksterne bidragsytere.
  2. 6 Poeng
    Astrid Kaardal Halleraker

    TEMA Et lynkurs i metode ved særdeles vanskelige slektsoppgaver. Leksjon 1 av 7

    Fritt oversatt fra "Solving Tough Research Problems - Overcoming Brick Walls" 1 Holdninger Innstilling til utfordringen bestemmer utfallet. Behold en ustoppelig vilje til å kartlegge persongalleriet, samt finne og studere kildene. Vær mottagelig for nye innfallsvinkler på situasjonsbildet, og bruk alle midler for å komme til løsningen. Et illustrerende avsnitt hentet fra s. 113 "Gards- og Ættesoga for Gjestal" ROG "Det var svært lenge fyrr me fekk greida på kvar Ola Arneson var komen frå. Me skyna at han ikkje var frå Kyllingstad, og me fann ikkje noko visst um at han kunde vera frå nokon annan gard i Gjestal. Me gissa nok av og til, men den som gissar, veit ingi vissa. So sette genealogen R. A. Haaland, Stavanger, fram tanken um at han var son åt ein Arne Vig, som var lensmann i Haug- land skipreida fyre 1620. Eg bad stortingsmann K. K. Kleppe um å røkja etter um der kunde fin- nast fullgodt prov for denne tanken åt R. A. Haa- land. Kleppe og riksarkivar Asgaut Steinnes gjor- de det dei kunde, men kunde ikkje verta yvertydde um at det R. A. Haaland hadde slege frampå um var rett. Men det kom til å syna seg at han hadde rett likevel. Ola Aurenes fann noko i eit odels- manntal frå 1617 som gav løysingi. Han skreiv til meg i januar 1935 at han trudde R. A. Haaland hadde rett um Ola Arneson, og han meinte han skulde kunna prova det. "... Eg trur me kann slå fast at Ola Arneson Mad- land er son åt Arne Vig. I alle høve trur eg me er komne ein led lenger i Ola Arneson si ætt". ------------------------------------------------------------------------------------------- (forts. leksjon 1) Før notater og lete-logg fortløpende, skriv i loggen allerede ved åpning av en kilde. Navn og lagringssted til kilden, og hvilken person samt hendelse du har lett etter. Vær fleksibel i bruken av hypoteser og lag nye etterhvert som etablerte teorier blir motbevist. Personers geografiske tilhørighet bør alltid kartlegges, og helst også deres rolle eller stilling i lokalsamfunnet. Bruk en plan i gjennomgåelsen av mulige kandidater, og vær åpen for at bygdebøker og primærkilder kan ha oversett din fokusperson. Likedan kan det være en årsak til at han/hun er utelatt i det lokale kildetilfanget. --------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommentarer og bidrag ønskes, har noen lyst å oversette neste leksjon til lettlest norsk, så gjerne for meg.
  3. 5 Poeng
    Lars Løberg

    Rurik Ætten

    Jeg startet i innlegg 7 med å vise til at denne linjen er basert på ukritisk klipp og lim, i hvert fall hva hovedparten av de norske navnene på listen angår. I innlegg 9 forsterker jeg kritikken ved å vise til at ingen av disse navnekombinasjonene eksisterer i samtidskilder. Da hjelper det lite at Jan H. Fosse forsøker å slå meg i hodet med enda flere ukritiske klipp fra nettet. Disse personene har ikke eksistert annet enn i hodet på særdeles fantasifulle ættegranskere. Slik slektsforskning bør vi være forskånet fra. Både Finn Hansson og i særlig grad Johan Kruckow er interessante personer, men hva vet vi egentlig om deres opphav? For Finns vedkommende har vi et samtidsbelegg hos Absalon som sier at han var av de Krukers slekt altså en Krukow. Men hvordan? Det sier ingen samtidskilde noe om. Derimot hevdes det i Hirzholms våpenbok, som er et senere arbeid, at han var sønn av "Hans Imsen een Dansk Herremand, som alt Adelus hvilken tilforne var gift med Johan Crucov,..." Hvem denne Hans Jensen var, eller skulle være, er for oss fullstendig ukjent, navnekombinasjonen er alt for vanlig til å kunne slutte noe her. Og skal vi se på moren, er dette det eneste belegget på henne, og da kalles hun bare Adelus, verken Eriksdatter, Krukow eller til Talgje. Allerede N.Stene, som har skrevet standardverket om Kruckowene, oppdaget at opplysningene hos Hirzholm må være feil, i hvert fall hva angår opplysningene om rekkefølgen av hennes to mulige ekteskap. Men når det først er avslørt en feil i den langt yngre kilden, hvor mye av den tørr vi da å tro på? Nå er Adelus et statusbærende navn, men derfra til å identifisere henne med den ellers kjente Adelus Eriksdatter, er et langt og farlig sprang å gjøre. Det ser vi ikke minst av Fosses nye opplysninger om henne. Hun skal altså etter linjen i trådstarten ha vært gift med Hans Jensen Rostvig, skal vi stole på Hirzholm har hun også vært gift med Johan Krukow og nå viser Fosse til at hun også har vært gift med Torleiv Trondsen Benkestokk. Dette er sjølsagt ikke samme Adelus hele veien, og påstanden om at hun skulle være hjemmehørende på Talgje er mildt sagt spinnvill. Her er det ønsketenkning opp og ned og i mente. Tull og tøys fra ende til annen. Og hva denne Inger Ugerup angår, hun nevnes aldri til noe norsk Sørum. Og her burde sjøl Fosse ant ugler i mosen når han klipper inn en kilde som uhyre vagt antyder at hun eller anene hennes kom fra Ugerup i Skåne. Hun lar seg i hvert fall ikke innplassere i det vi vet om slekta Ugerup, så inntil hennes eksistens kam bevises, er hun også bare et fantasifoster som får leve et rikt liv i anetavler på nettet. Når det så gjelder Lars Øyanes spørsmål, er det han skriver i bygdeboka langt mer nøytralt og absolutt vederheftig. Også her er det Absalon som er kilden til brukerparet på Fet i 1471, og Tore Vigerust har i rapporten fra Benkestokkseminaret argumentert for at Margretha kanskje bare er stemor til Adelus. Han antyder samme sted at Adelus muligvis kan være søster av Hans Eriksen, kalt Hans Kruckow og av Lasse Krukow. Om dette i så fall indikerer at Erik Andersen også var en Krukow, eller om det er mora som er bindeleddet dit, skal være usagt. At Margretha skulle være av Aspa-slekt, finner jeg svært lite sannsynlig.
  4. 5 Poeng
    Ronny R. Haugen

    Hvor lenge er udi evig tid

    Litt på siden, men denne tråden minner meg om et festebrev fra 1878 som også hadde et langt tidsperspektiv. Om ikke "udi evig tid", så i alle fall over 700 år fram i tid. Husmann Syverin Mattisen (1814-1883) og kona Pernille Gjermundsdatter (1809-1893) fikk i 1878 arvefestebrev for seg og sine etterkommere inntil år 2600 (!) på plassen Nystuen under Søndre Borg i Elverum, mot årlig avgift. Den lille plassen ligger for seg sjøl godt inne i skogen i Sørskogbygda, og her så de altså for seg i 1878 at det kunne bo etterkommere av Syverin og Pernille de neste 722 årene. Fra panteregisteret, nr. 23 på venstre side: SAH, Sør-Østerdal sorenskriveri, H/Ha/Haa/L0004: Panteregister nr. 4, 1801-1888, s. 612-613 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20071109620905 Fra panteboka, nr. 2 nederst på høyre side: SAH, Sør-Østerdal sorenskriveri, H/Hb/Hba/L0014/0002: Pantebok nr. 14b, 1876-1879, s. 580 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/tl20070426330269
  5. 5 Poeng
    Jarleif Nordheim

    Nitter-familiens opphav

    Litt på spøk: Jeg er Nitteretterkommer. I høst var jeg ved LocLoman hvor det på 15-1600-tiden bodde folk som het Mac Nither - muligens en underklan under Mac Fairland. Etter beskrivelsen helst tyver og kjeltringer, men slik blir vel når folket var knuget under britene. Jeg følte meg så forunderlig hjemme på stedet - men det holder kanskje ikke som genealogisk bevis?? Jarleif
  6. 4 Poeng
    Aase R Sæther - Gloppen

    (Andre utgåve av) Slekt i Gloppen / Breim (Nordfjord) - Sogn og Fjordane

    Det er over 7 år sidan eg oppretta dette emnet https://forum.arkivverket.no/topic/848-slekt-i-gloppen-breim-nordfjord-sogn-og-fjordane/ og i dei åra har eg hatt glede av å hjelpe utruleg mange, og like eins fått hjelp av like utruleg mange. Sidan den gamle tråden var blitt svært lang, er det freistande å lage ein ny, med same innleiing: "Eg lagar dette emnet for å gjere merksam på at eg har "det meste" av folk som har budd i kommunen vår i basen min (og mykje frå Nordfjord elles), og deler villeg opplysningar med dei som er på leiting etter noko. Samtidig er eg svært interessert i å få vite om folk som har kome frå vår kommune til andre deler av landet - tida før 1865 er mest interessant". Er det nokon som har ei påskenøtt frå dette området, prøver eg gjerne å knekkje :-)
  7. 4 Poeng
    John Reindl

    Digitalarkivet, gamle nettsider kommer ikke inn

    It is back working!!!
  8. 4 Poeng
    Are S. Gustavsen

    Hvor lenge er udi evig tid

    Hovedspørsmålet er "Hvor lenge er udi evig tid"[?], med utdypende informasjon om at dette dreier seg om at daværende eier fikk tillatelse "til å drive gjestgiveri med dertil hørende skjenkebevilling udi evig tid". Spørsmålsstiller har ikke oppgitt kilde til hvor disse opplysningene er hentet fra, så dette kan være lokalhistorisk litteratur, eller kanskje fra serien Norsk Kongebrev. Det ville være takknemlig om spørsmålsstiller kunne oppgi kilde - og/eller litteraturreferanse. Samtidig kunne det være interessant å få opplyst navnet på den person som faktisk ble gitt nevnte tillatelse i 1694. Til hovedspørsmålet, som foreløpig ikke er besvart, og i prinsippet er uavhengig av den faktisk bevillingen som ble gitt i 1694, nemlig "Hvor lenge er udi evig tid"[?]: Dette er et interessant spørsmål, og kan kanskje la seg besvare. Det skal nemlig foreligge en høyesterettsdom, hvor "evig tid" er definert å skulle vare frem til dommedags ettermiddag. Dog må jeg ta forbehold om den faktiske formulering i høyesterett, da jeg kun har dette via sekundærkilder. Saken er fra 1849 i forbindelse med et legat Bergen Domkirken forsøkte å få avsluttet. Det er ellers interessant å få klarlagt på hvilket tidspunkt en rettighet sluttet å være knyttet til utskjenkingsstedet, og ble en personlig forbundet rettighet. Dette skjedde kanskje ikke før på 1900-tallet? Mvh Are
  9. 4 Poeng
    Sven Hjortland

    Søker opplysninger om Martha Iversdtr. Vivaas, Voss f. 17.05.1884-død 30.08.1966

    Dagens trippel.... :-)
  10. 4 Poeng
    Klas Linné

    Skotska personer via Norge till Sverige på 1610-talet

    Hej alla svarare! Jag får börja med att be om ursäkt för två saker: dels att jag inte direkt angav mitt fulla namn, det tror jag att jag rättat till nu, dels att jag lagt in samma text i fora som är näraliggande varandra, där är jag osäker på om det går att rätta till? Jag är alldeles ny i användning av dessa sajter. Sedan får jag tacka för alla inlägg. hittills, det har blivit en del att ta tag i! jag kanske återkommer med mera frågor i ämnet, nästa vecka eller senare. Trevlig helg snart nu! Klas Linné
  11. 3 Poeng
    Inge Nygård

    leder efter vielsen Anders Peter Nielsen og Lise Hothilde Sveia(Larsdatter)

    https://media.digitalarkivet.no/kb20110301350289
  12. 3 Poeng
    Astrid Kaardal Halleraker

    TEMA Et lynkurs i metode ved særdeles vanskelige slektsoppgaver. Leksjon 1 av 7

    2 Innledende studier Noen emner på Brukernes Eget Forum har et sviktende forarbeid utført av initiativ­­­taker. Som leder til kaos og vanskeligheter for hjelperne . I et oppdiktet eksempel står det "Jeg trenger hjelp snarest til å finne Anne Olsdatter døpt 01. jan 1735 i Fredrikstad. Etter flere måneders leting viser det seg klin umulig, ingen Anne Olsdatter døpt 01.01.1735 i Østfold. Dette er alt, vi har ikke flere opplysninger om henne, dere må! hjelpe" osv. Den viderekomne slektsgransker bør også være nøyaktig i sine forstudier. Hva vet vi fra før; er navn på fokusperson riktig tydet/transkribert og alle kilder uttømt? Begynn letingen i de mest sannsynlige datapostene. Hvis fokusperson her kalt Anne ikke er registrert der, så går du videre til de nest-mest-sannsynlige datapostene. Dåpsoppføring er muligens ikke funnet, neste er konfirmasjon, så vielse, etc. Man må ha noen fakta til å veri- fi­sere nye funn om hendelser som kommer til, og sammenstille oppdagelsene underveis. Det er ikke ekstremt sjelden med feil dato eller døpenavn i FamilySearch, kirke- og klokkerbøker, men også bygdebøkene kan ha feil og mangler. Din oppgave blir å avsløre disse feilene. Den som tar anstrengelsen med å lære seg tyding av gotisk håndskrift, vil ha stor nytte og glede av dette. Folketellingen 1875 er ikke fullstendig transkribert*, kanskje nettopp din ane krever at du må lese skjønnskrift i den skannede utgaven. Det viktigste i leksjon 2 er anvendelse av rette holdinger fra leksjon 1. Vær standhaftig i din jakt på riktige dataposter. Har navnet flere stavemåter, eller flere fornavn, alternative forbokstaver?. På Family Search er Anne OlsOn og Anne OlsEn ikke samme person. Bruk jokertegn for flere ukjente bokstaver, og spørsmålstegn ved ett ukjent tegn: Anne Ols?n. * visstnok
  13. 3 Poeng
    Inge Nygård

    Elisabeth Samuelsdtr 1846?-1933,

    Dåpen står øverst i rubrikken heilt til høgre her: https://media.digitalarkivet.no/kb20060103060918
  14. 3 Poeng
    Ivar Moe

    Til Lars Øyane

    Jeg får kompensere med denne da. dette må vel være riktig :) Kristina Torgersen Øvrebø født i Lyster bosatt i Malmø Samme her - https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3Q9M-CSGC-B9TR-P Mvh Ivar
  15. 3 Poeng
    Ivar Moe

    Søker etter Dikt-forfatter/Forfatterinne

    Agder 14.10 1981
  16. 3 Poeng
    Egil Johannessen

    I den elektriske stol?

    Nå har ikke dette noe med Lyngdal saken å gjøre, men bare et bevis på faktafeil mht. Ludvig Halvorsen Lee (Lie). Han ble f. 5.2.1889 i Blaker og emigrerte 20.6.1923. # 9 - Akershus fylke, Blaker i Aurskog, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1909), Fødte og døpte 1889, Side 46, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060314010892 Emigrasjon - https://www.digitalarkivet.no/view/8/pe00000000034248 FT 1910 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036387010182 Han ble ikke dømt for drap på 4 kvinner - han var siktet for drap på 2 kvinner, men ble kun dømt for drap på 1 kvinne, Mrs. Selma Bennett. Reading Times (Reading, Pennsylvania) 03 Aug 1928, Page 9 Star-Gazette (Elmira, New York) 04 Nov 1927, Page 1
  17. 3 Poeng
    Roy Geir Jakobsen Østhus

    I den elektriske stol?

    https://pubadmin2.ostfold.net/data/downloads/2378/Varianten22017.pdf Postranet ved Lyngdalsfjorden Egil H Thomassen fra "Budstikka" nr 7 - 2017 Norsk posthistorisk selskap og gjengis med forfatterens tillatelse. Det er gitt ut ei bok om postran i Norge. I etterordet til boka står det: «Enkelte oppslag kan ha vært vandrehistorier uten belegg i virkeligheten. Dette er fortellingen om en vandrehistorie, men den har belegg i virkeligheten. Hovedpostruta fra 1653 mellom Kristiansand og Stavanger gikk i Vest-Agder over Lyngdal. Ifølge Berrum var det i 1720 et poståpneri i Lyngdal på gården Aarnes, noe senere flyttet til Øvre Berge. Når vi kommer fram til 1808 er navnet på poståpneriet Refsvold i Lyngdal, og i 1855 bare Lyngdal. Ved Kgl.res. 30. juli 1812 ble det igangsatt ukentlig bipost mellom Refsvold og Farsund langs sydsiden av Lyngdalsfjorden. Samtidig ble det opprettet poståpneri i Farsund. Postruta ble i 1852 utvidet til fire ganger ukentlig. I avisen «Fædrelandet» for 7. desember 1881 er den aktuelle hendelsen beskrevet slik: «Forulykket post. Postfører Hodne, som ankom til Flekkefjord forrige Lørdag med Landposten østenfra, beretter ifølge «Flekkefjord Budstikke» at Biposten fra Farsund til Lyngdal er forulykket Torsdag Aften, idet Postbeforderen med Hest er druknet i Lyngdalsfjorden i Nærheden av Gaarden Omdal ved at kjøre udfor Veien. Fredag formiddag opdagede et Fruentimmer at en Hest laa og flød i Søen, og hun underrettede da straks Folk om at noget galt maatte være paaferde. De ankomne fandt at det var Posthesten som var forulykket, og bjergede den vedhængende Kariol og fastsurret Postvæske iland. Det blev derpaa straks foretaget Sokning og fandtes Postbeforderen, der hed Lars Mathias fra Gaarden Rudsjord og en av hans Naboer der havede faaet kjøre med ham paa Hjemveien paa 40 Favne Vands Dybde. Postbeforderens Uhr var standset paa 11. En av Rækkestenene paa Veien ved Ulykkestedet befantes udstødt.» De fleste av landets aviser publiserte denne eller en tilsvarende forkortet utgave om ulykken etter den vanlige klipp-og-lim metoden. Men en avis kunne fortelle en avvikende historie. I «Bergen Adressecontoirs Efterretninger» for 9. desember kunne avisen fortelle at de to på karjolen nok hadde vært i bedugget tilstand da de forlot Farsund. Det ble også funnet en brennevinsflaske i lommen på en av de omkomne. «Desværre har nok Brændevinsdjævelen her været ude og krævet sine Ofre.» To menn fra Hægebostad som hadde kjørt foran dem ned Aunevikbakkene hadde hørt ramling og et plask, men etter å ha snudd og lyst med lykter fant de ingenting. I vår tid er denne historien fortalt på nett og i bøker. Det siteres her fra en av bøkene: «Høgt i svingen like innafor Aunevik, mellom Aunevik og Åmdalsstronda, skjedde det et postran 24. november 1881. Postføreren og en nabo satt på karjolen. I Farsund ba 28 en mystisk tredjeperson om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. Hesten skvatt til, steile, ramla utfor vegen og ned i fjorden og dro med seg både karjolen og postføreren. Samme kveld dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. De var fra de indre bygder, Hægebostad eller der omkring. Lensmannen undersøkte åstedet. Postføreren blei funnet drukna, fastspent i karjolen nede i Lyngdalsfjorden. Den lå på grunt vann utpå kanten av brådjupet. Naboen blei også funnet. Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse. Lensmannen greide aldri å oppklare ranet. Etter hvert breidde det seg ei uhyggestemning blant bygdefolk. I mørke kvelder skyndte folk seg folk seg fordi åstedet, og barna var livredde. Det utviklet seg en skikk at vegfarende bukka eller tok av seg hatten når de gikk forbi det uhyggelige åstedet. Derfor ble åstedet kalt Bukkesteinen. Åra gikk, og seinere ble Bukkesteinen sprengt bort under veganlegg. Den sto i yttersida av svingen straks aust for Aunevik. Mange år senere blei en mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. Han hadde kommet på skråplanet. Før han satte seg i stolen, ville han lette samvittigheta si med å tilstå en forbrytelse han hadde gjort i Norge. «Det var jeg og kameraten min som ville rane posten mellom Farsund og Lyngdal. Postføreren drukna. Naboen til postføreren overlevde til å begynne med, fordi han ble slengt av karjolen da hesten steilte, men vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss.» En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia.» Det spriker mellom avisreferatene fra 1881 og nåtidens fortellinger. For å ta det punkt for punkt: Utsagn: I Farsund ba en mystisk tredje person om å få sitte på. Brått fikk han det innfall at han ville hoppe av fordi han «hadde glemt noe». - Hvordan vet man det, de to andre var døde og kunne ikke vitne. Utsagn: I den fæle kleiva mellom Aunevik og Åmdalsstronda hoppa to menn fram bak en stein og ville gripe fatt i hesten. - Hvordan vet man dette, de to på karjolen var døde. Ingen vitner i 1881. Utsagn: Vi gjorde kort prosess med han og kasta han på sjøen så han ikke skulle vitne mot oss. - Kirkeboka for Lyngdal oppgir at gift gårdbruker Hans Gabriel Abrahamsen Rudjord og gift gårdmann Lars Mathias Olsen Rudjord «kjørte ut for Veien og fant sin død i Lyngdalsfjorden» Ingen skader på de omkomne ble oppgitt. Ingen merknader i kirkeboka 1881 om postran. Utsagn: Mange år senere blei en (nord)mann i Amerika dømt til døden i den elektriske stol. - Den 7. oktober 1894 kunne Stavanger Aftenblad melde at nordmannen John Hansen var blitt henrettet i Astoria, Oregon for drap på sin kone. En mail til Clatsop County Historical Society ga som svar at John Hansen var finsk. «The neighbors thought he was a nice guy, but liked to drink». - Den elektriske stol ble første gang benyttet i New York i 1890. Den eneste norsk-amerikaner som ble henrettet i den elektriske stol var Ludvig Halvorsen Lee i 1928. Han var bygningssnekker fra Aurskog, født i 1890 og emigrerte i 1922. Han ble dømt for drap på fire kvinner i Brooklyn. Saken ble utførlig referert i norske og norskamerikanske aviser. Utsagn: Samme kveld (torsdag) dukka det opp to menn hos lensmannen og meldte fra om postranet. Lensmannen undersøkte åstedet. - Fredag formiddag oppdaget et fruentimmer at en hest lå og fløt i sjøen og underrettet folk. - De to mennene fra Hægebostad som hadde hørt støy i Aunevikbakkene og forgjeves undersøkt forholdet, hadde nok meldt seg for lensmannen etter at ulykken var blitt kjent, men neppe torsdag kveld. Utsagn: Hesten ble funnet helt inne på Kråviksanden. Den hadde svømt og dratt med seg de avbrukne skjækene, men hadde druknet av utmattelse. - Fruentimmeret fant hesten druknet der hvor den hadde kjørt utfor med karjol og postveske. Utsagn: En mann fra Aunevik i Lyngdal leste dette i amerikanske aviser og kjente igjen historia. - Henrettelse av en norsk-amerikaner ville ha gitt stor spalteplass både i de mange norske avisene i USA og her hjemme slik tilfellet var i 1928. En henvendelse til det LYNGDAL PRESTEGÅRD. 31 norsk-amerikanske museet Vesterheim i Decorah og slektninger innen rettsvesenet «over there» har ikke gitt resultater. Heller ikke en etterlysning på Digitalarkivet i august 2013 ga noe svar på om historien fra Lyngdalsfjorden var referert i amerikanske aviser.
  18. 3 Poeng
    Ivar Moe

    I den elektriske stol?

    Men senere begynte ryktene å gå... Fra dagbladet 0903.1885 Akerhus amtstidende 16.04.1885
  19. 3 Poeng
    Espen Tjernshaugen

    Nitter-familiens opphav

    Her er noe om Nitter og deres opphav: Nitterslekten i Norge gjennom 400 år : 1568-1968. 1 : Slektens avstamming: slektene i Sogn og Nordland Nitterslekten i Norge gjennom 400 år : 1568-1968. 2 : "Sunnfjordslekten"
  20. 3 Poeng
    Hei igjen & Takk for det!:) Da så vi litt på dette på bokmøtet i går. Vi har en del data på de fleste av søsknene til Jørgen, men dessverre ikke noe på han og en annen av brødrene. (Faren var fra Svelviksiden, mens moren var fra Hyggen i Røyken. Morens fulle navn var Elen Mattea Nilsdatter) Dog, på bakgrunn av det dere har funnet frem til over, så er jeg også ganske sikker på at dette må være rett mann og at gutten fra sydtuppen av Hurum endte opp i Chile. Tollstedet Rødtangen "spinner" jo ut av Holtnes-gården historisk, så det er ikke overraskende at faren bruker dette etternavnet. Det var tette relasjoner mellom Holtnes og Rødtangen opp igjennom 1700- og 1800-tallet.
  21. 3 Poeng
    Ivar S. Ertesvåg

    Kva matrett er halvgryt?

    http://www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi halv-grøyteI.f.tjukk velling;serleg um mjølkevelling(So, Har o.fl.),Å,(Etne i Shl),V,("hal(v)grøyta"Vo, Luster, Hafslo, Balestrand i So).Òg i formene "hålgrøytæ"(Ål i Hal),el. "håg(g)røyt"(Ål i Hal);"høggreite" og "-øy"(Gol, Nes i Hal),R.- grøyte, avl. av graut. setelarkivet til Norsk orbok: halvgryte subst fem ubf sg appell "ein millomting millom graut og velling"
  22. 3 Poeng
    Egil Johannessen

    De 3 siste. Nederlandsk/norsk utfordring - Thomas Samuelsen Böo, born in Towenstadt Noorwegen

    Den Norske Rigstidende 1823.07.28 - https://www.nb.no/nbsok/nb/50459374fa23fde8e3dc5c6a08b7c983?index=11#4
  23. 3 Poeng
    Sven Hjortland

    De 3 siste. Nederlandsk/norsk utfordring - Thomas Samuelsen Böo, born in Towenstadt Noorwegen

    Andre vielsen til Niels Harris https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000001922595
  24. 3 Poeng
    Egil Johannessen

    De 3 siste. Nederlandsk/norsk utfordring - Thomas Samuelsen Böo, born in Towenstadt Noorwegen

    Norske embedsmænd efter 1814. 2 - Stiftsamtmænd og amtmænd - https://www.nb.no/nbsok/nb/0455aec94b9d4de94ec8735656bbee2c?index=1#23
  25. 3 Poeng
    Egil Johannessen

    De 3 siste. Nederlandsk/norsk utfordring - Thomas Samuelsen Böo, born in Towenstadt Noorwegen

    Den Norske Rigstidende 1823.09.08
  26. 3 Poeng
    tor egil fredriksen

    No skal norske gravplassar digitaliserast

    Greit å vite .. https://www.nrk.no/sognogfjordane/no-skal-gravkarta-bli-digitale-1.13989948
  27. 3 Poeng
    Egil Johannessen

    Else Hauge f. 16.04.1924 i Kristiania

    # 30 - Vestfold fylke, Tønsberg i Tønsberg, Lysningsprotokoll nr. 9 (1940-1952), Lysninger 1950, Side 78, Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20061025330963 Mannen het Leif Berg Fredriksen
  28. 3 Poeng
    Sven Hjortland

    Hvem var Dampskipspike Petra Elise Vernes, f. 1870 / 1873 ?

    Name: Petra Svendsen Age: 85 Birth Date: abt 1870 Death Date: 31 Jul 1955 Death Place: Brooklyn, New York, New York, USA Certificate Number: 14806
  29. 3 Poeng
    ? https://digitalarkivet.no/view/27/pa00000000762635 Skipskaptein - John Lind Larson - http://moldeglimt.no/moldefolk/personer/l/larsen_john_lind.html
  30. 3 Poeng
    Solveig Westgård.

    En liten Påske hilsen.

    Hei alle sammen, jeg sender en PÅSKE hilsen til dere alle som har hjulpet meg med så mange spørsmål. Jeg er så utrulig heldig som har dere der ute, som jeg kan be om hjelp. Svar får jeg fra dere vær gang, tusen takk. Så da ønsker jeg dere alle en FIN OG KOSELIG PÅSKE MVH Solveig Westgård.
  31. 3 Poeng
    Jan H. Trelsgård

    Arie Lond født  i Flikkevioon Noorwegen i 1779. Bosatt i Nederland. Hvor er Flikkevioon

    Bosetningsmønsteret langs sørlandskysten endret seg en del på de nær 200 år fra 1624 til 1815. Det gjorde også stedsnavnbegrepet. Flekkerøy var den sentrale havna i Kristiansands-disktriktet dermed sentral for sjøfarten. Det er derfor naturlig at Flekkerøy/Vleckere var et kjent begrep bl. a. i hollandske kart fra 1600-tallet. Etter at Kristiansand ble grunnlagt i 1641 ble det denne byen man henviste til. Når en person i 1815 oppgir å være født i "Flekkevioor" er det temmelig sikkert at det er Flekkefjordsdistriktet det henvises til og ikke Flekkerøy.
  32. 3 Poeng
    Terje Tandsether

    Ole Ingebrigtsen & Johanna Sjursdatter

    Aurland bygdebok, Soga om Flåm, bind II A side 465 har følgende opplysninger: Ingeborg Larsdtr. Indrelid 1798-1889, ugift, fekk eit barn u.e.m. (utenom ekteskap med) Sjur Sjursen Hopperstad frå Vik: a. Johanne 1821-1900, gift med Ola Ingebriktsen Vindedal (frå Lærdal) 1821-1909. Born: 1. Ingebrikt f. 1845, 2. Peroline f. 1845, 3. Peroline 1847-1905, 4. Ingeborg f. 1850, 5. Ola f. 1853, 6. Lars 1855-1857, 7. Lars f. 1858, 8. Kari den eldre f. 1861, 9. Kari den yngre f. 1864. Dei var husmannsfolk på plassen Kreken under Vindedal i Lærdal. I følge bygdeboka for Flåm var Ingeborg datter av Lars Eriksen Indrelid fra Vinjum (1759-1817) og Kari Sjursdatter Indrelid (1775-1856), de ble gift i 1795.
  33. 3 Poeng
    Grethe Flood

    Reinhart Severin Karlson, fødd på Askøy, fostra opp i Batalden i Kinn. Spor etter han etter 1953?

    Nå ser jeg at forlovelsen også finnes i Aftenposten 25.11.1946 og da står det "begge p. t. Oslo" på Mary og Reinhard.
  34. 3 Poeng
    Arbeiderbladet 22. august 1959 Anmeldte dødsfall
  35. 2 Poeng
    Åsbjørg Susort

    Løst av Hans og Åsbjørg - Lørdagens utfordring - Hvor er dette ?? - Noen som kjenner seg igjen

    Må vel nesten kalle det gamle Festiviteten. Navnet er beholdt på "nybygget" også.
  36. 2 Poeng
    Ivar S. Ertesvåg

    Bevikning til gjestgiveri

    Det er vel "Skierensund" (linje 2) linje 03: G: a: v: at Vij .... linje 22: ..."Forbydendis etc." (sannsynlegvis ei standardformulering som kjem med i alle slike brev, som kopisten ikkje har teke med)
  37. 2 Poeng
    Oddbjørn Johannessen

    Knut Stiansen Våje i Drangedal - en helt ny teori.

    Slik jeg ser det (ut fra en halvkvalifisert gjetting), er det vel mest naturlig å tenke seg at det er snakk om Vestøl i Gjerstad - særlig fordi Jon og Niels Vestøl nevnes som vitner på at pantsettelsen skjer med samtykke fra Knuds kone, Tyri Jonsdatter. Det er imidlertid verd å merke seg at i diplomet datert 23. januar 1658 ser det ut til at Knud Olsen knyttes til en (husmanns)plass under Vestøl: "Knud Oelsßøn westøel Eje". Knud og Tyri kan også ha bodd en periode på Rosseland. I diplomet datert 16. september 1661 kalles Tyri nemlig "Tyrj Jonsdaatter Roßeland". Jeg har ellers registrert at i Skattematrikkelen 1647 er to brukere nevnt på Rosseland: Knud Olufsenn og Knud Biørnnsenn (kan denne Knud Olufsenn være identisk med Knud Olsen Vestøl-Eie?). De bruker 1/2 hud hver i gården, som de leier av Thorbber Berge (som muligens er mor til Niels og Albret Torvildssønner Berge). I koppskatten 1645 nevnes bare "Knud Biørnsen och hanns quinnde".
  38. 2 Poeng
    Ivar Moe

    I den elektriske stol?

    Bare hyggelig Roy Er ikke noen ekspert på offentlige protokoller, politiverket etc men det er det mang andre som er. Spennende historie dette, er navn på de to "røverne" som ble hengt i USA kjent?. Hadde vært interessant å prøve å finne ut mer om drapene de begikk og som førte til "bad ending". Mvh Ivar
  39. 2 Poeng
    Ivar S. Ertesvåg

    Døde av gift i 1794

    Du har likevel ei "gåte" - om helse og sosial; kva er det som gjer at ein mann på 37 år døyr av gikt....
  40. 2 Poeng
    https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01051178000872 https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000613912 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000009881218 EDIT: Dette er en navnebror også fra Larvik
  41. 2 Poeng
    Vibeke Prestmo Valestrand

    Helmer Pareli von Wold Kjerschow Agersborg

    Tusen takk til dere alle! Jeg vet ikke hva som har skjedd her, men svarene deres har ikke dukket opp som melding hos meg, derfor denne lange svartiden fra min side da jeg først så svarene i dag. Boken får jeg tak i ganske snart. At det også fantes en Fred Agersborg var nytt for meg. Dette må være den broren som opprinnelig het Olaf Sigvart Berg Pettersen, født 1887. mvh Vibeke Prestmo Valestrand
  42. 2 Poeng
    Ann-Mary Engum

    To ektepar på Strømsø jeg ikke finner kilden til.

    https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:NW99-9MH
  43. 2 Poeng
    Ivar Moe

    Arie Lond født  i Flikkevioon Noorwegen i 1779. Bosatt i Nederland. Hvor er Flikkevioon

    Da sendte jeg en mail til www.groningerarchieven.nl , så får vi håpe de svarer og ikke minst har litt mer info å dele med oss om Arie. Hi A Norwegian sailor marries and dies in Appingedam, Groningen. We only find these two registrations regarding his life in the Netherlands. http://allegroningers.nl/zoeken-op-naam/deeds/56aff729-6e14-ad16-1633-4441b13d8d8d?person=7227576d-85bf-930f-f7c8-b7eb142b2d83 http://allegroningers.nl/zoeken-op-naam/deeds/a29dfc01-740d-1205-3982-c37fed07593f?person=dc186dc6-ef4e-d5c6-5388-8195d26a8f7a He marries Aaltjen Jacobs jager 21 Nov 1815 and dies on 21 October 1824 in Appingedam. We try to identify his family in Norway. We found a lot of good information in the original married and death certificates you've posted online, but will need additional information in order to find right parents on the basis of the candidates we have identified. So any new information that may be found will be highly appreciated and may be the key to solving this matter. If you dont have the opportunity to help us directly with information, it would be very helpful if you could advise us where we could seek more information about Arie in Groningen. Thank you in advance Best regards Ivar Moe Bergen City - Norway
  44. 2 Poeng
    Sven Hjortland

    Hvem var Dampskipspike Petra Elise Vernes, f. 1870 / 1873 ?

    Kanskje hun hadde hyre på en båt?
  45. 2 Poeng
    Sven Hjortland

    Hvem var Dampskipspike Petra Elise Vernes, f. 1870 / 1873 ?

    Petra i Census 1920 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MJPY-H1L Peter Swensen United States Census, 1920 Name: Peter Swensen Event Type: Census Event Date: 1920 Event Place: Brooklyn Assembly District 3, Kings, New York, United States Gender: Female Age: 50 Marital Status: Married Race: White Race (Original): White Relationship to Head of Household: Wife Relationship to Head of Household (Original): Wife Birth Year (Estimated): 1870 Birthplace: Norway Immigration Year: 1902 Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Sheet Letter: A Sheet Number: 8
  46. 2 Poeng
    Ann-Mary Engum

    Julius Koppang (Løkkebakken), f. 1866 Trysil, Hedmark

    Emma Koppang Birth: 1881 Death: 1969 Burial: Eventide Cemetery Woonsocket Sanborn County South Dakota, USA Created by: Jo Record added: Jul 21, 2009 Find A Grave Memorial# 39738239 https://old.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi?page=gr&GSln=koppang&GSiman=1&GScid=96976&GRid=39738239&
  47. 2 Poeng
    Ann-Mary Engum

    Julius Koppang (Løkkebakken), f. 1866 Trysil, Hedmark

    Julius Koppang Birth: 1866 Death: 1950 Burial: Eventide Cemetery Woonsocket Sanborn County South Dakota, USA Created by: Jo Record added: Jul 21, 2009 Find A Grave Memorial# 39738240 https://old.findagrave.com/cgi-bin/fg.cgi? page=gr&GSln=koppang&GSfn=julius&GSbyrel=all&GSdyrel=all&GSob=n&GRid=39738240&df=all&
  48. 2 Poeng
    Grethe Flood

    Adopsjon Anna Christine Skalstad født 7. oktober 1879 i Oslo

    Ved dåpen til Einar er vel en av fadderne Johan Skalstad...? Foreløpig har jeg ikke funnet spor av konfirmasjonen hans i Vestre Fredrikstad, Østre Fredrikstad og Glemmen - har sjekket 1890 og 1891. Men av forlovererklæringene ser jeg at den ene forloveren er presten i Ullensaker. Og her fant jeg sannelig også Einars konfirmasjon i 1891: Akershus fylke, Ullensaker i Ullensaker, Ministerialbok nr. I 19 (1878-1891), Konfirmerte 1891, Side 121 https://media.digitalarkivet.no/view/5742/126
  49. 2 Poeng
    Sven Hjortland

    Fredrikke Marie Lohrmann Kristiania f. 1867

    En god kandidat her: Fredy M. Lohrmann Maine Marriages, 1771-1907 Name: F. Arthur Hahn Spouse's Name: Fredy M. Lohrmann Event Date: 26 Nov 1887 Event Place: Washburn, Aroostook, Maine
  50. 2 Poeng
    Grethe Flood

    Oldefar var lärer i Drangedal og Nes på Romerike

    Nes på Romerike 3. : Gårdshistorie
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+02:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.