Leaderboard

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Starter på forutgående side i arkivet: https://www.openarchieven.nl/transcripties/view/NL-HaNA_2.10.02_1711_0688 Jeg har igjennem Amtmanden og Fogden modtaget Underretning om at den i Hollandsk Krigstjeneste afdøde Nordmand Ole Torstensen har efterlat sig fl. [gylden] 5 76 c[ent]. hvilket Beløb den Afdødes Slægtninger kunde komme i Besiddelse af naar de med Behørig Legitimation om sin Arveret henvende sig til den Nederlandske Konsul i Christiania, hvilket kunde meddeles Dig som efter sigende skal være den Afdødes Fader. Grans Lensmand i ombud 23. Okt(?) 1865 (Signatur) Til Torsten Olsen HvattumsEiet

Det er jo spennende og interessant at husmannssønner på Hadeland kunne havne i Hollandsk Krigstjeneste! Ellers ser vi at det var vanlig at unge menn på Hadeland vervet seg til soldattjeneste for kortere eller lengre tid, i alle fall på 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. En del havnet nok i Danmark. Men Holland !! Ole var født på HvattumE i Gran i 1826. https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001378304 Dette var i farens 1. ekteskap. Faren gift to ganger til, og var på husmannsplassen "Løkken" under Søndre Hvattum i 1865. Jeg vet ikke hva Løkka er. Flere barn, som ble husmannsfolk i Gran, og kanskje etterkommere her i dag? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038071010378 PJD

Eg er blitt gjort merksam på at det er publisert 4 tingbokavskrifter for Sunnfjord: Tingbok 5 for Sunnfjord 1688-1690 Bidragsyter/rettighetshaver: Nasjonalarkivet Tingbok 8 for Sunnfjord 1706-1707 Bidragsyter/rettighetshaver: Nasjonalarkivet Tingbok 9 for Sunnfjord 1706-1707 Bidragsyter/rettighetshaver: Nasjonalarkivet Tingbok 10 for Sunnfjord 1709-1711 Bidragsyter/rettighetshaver: Nasjonalarkivet Det er planar om å leggje ut fleire tingbokavskrifter for Sunnfjord, men det står att noko korrekturlesing før desse er klar. Tingbokavskriftene ligg på denne sida: https://www.digitalarkivet.no/content/1187/tingbøker---avskrifter

Siden ingen har benyttet seg av invitasjonen til å kartlegge de andre selgerne, gjør jeg det selv. Ut fra påvisningen av slektskap mellom tre av selgerne har jeg tro på at 1575-diplomet har et større potensiale som genealogisk kilde. Skal prøve å utdype dette nærmere. For det første er Erik Håkonssons brorsønn etter alt å dømme sønn av en ikke kildebelagt Jon Håkonsson. Eriks far, Håkon i Hille skal da være deres felles opphav. Deretter nevnes tre menn før Tollev Torkjellsson, som tilfeldigvis heter det samme som Håkons påviselige dattersønn. Utover det nevner dokumentet fem andre menn som medeiere, i sum uvanlig mange selgere. To av disse – Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson – har sågar en kjent fellesnevner i det de var gift med hver sin reidarsdatter. Svogerskapet fremgår av brev fra 1577 og 1580: Kristen Øresland (i Høvåg) og Eiliv Gunnsteinsson på Bøen er 10.3 1577 på Barbu, hvor de med samtykke av sine koner, søstrene Inger og Gunnvor Reidarsdøtre, selger ødegårdsjorden Horvenes i Froland sokn i Strengereid skipreide til Gunnar Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnar skal fritt kunne selge jorden videre til velbyrdig mann Erik Munk (NRA-diplom perg, EM 2–5). Eiliv Gunnsteinsson på Bøen og Kristen Jensson på Øresland (i Høvåg) er i 1580 på Birkeland, hvor de på vegne av sine hustruer selger 1 hud i gården Horvenes i Froland til Gunnulv Gunnsteinsson på Birkeland. Gunnulv skal fortsatt være fri til å selge jorda videre til Erik Munk (NRA, Diplomsamlingen. Fra DRA 1996: Privatarkiv før 1660, perg., EM 6–10). Det er ødegården Horvenes som selges i 1577 og 1580, mens salget i 1575 gjaldt 2 huder i Horvedal. Horvedal er gnr 1 i Froland og Horvenes gnr 4. Gårdene er nokså åpenbart utskilt fra Horv, gnr 2 i Froland. De tre diplomene viser at Inger og Gunnvor Reidarsdøtre må ha arvet jord både i Horvedal og Horvenes, noe som implisitt tyder på at de også ættet fra Horv. Siden slektskap virker å være en fellesnevner for minst fem av selgerne i 1575, så har jeg liten tro at det er en gruppe uavhengige, enkeltstående eiere av landskyldparter som inngår avtalen om salg til lensherren Erik Munk. Erfaringen med slike salg er at selgerne vanligvis tilhørte en familie eller ættekrets, i dette tilfellet med eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal. Resonnementet leder igjen til en antakelse om at en av Inger og Gunnvors ukjente foreldre kan ha vært barn av Håkon i Hille. Om det var deres mor eller far som kom fra Hille, er uvisst. Etter Kristen Jensson og Eiliv Gunnsteinsson nevnes så Gunnar Toresson, Tollev Torkjellsson, Ola Hallkjellsson og Anders Villumsson. Gunnar og Anders er dessverre ikke mulig å identifisere nærmere, men Tollev Torkjellsson skal som nevnt kunne identifiseres med Håkon Hilles dattersønn med samme navn. Det gjenstår det å se nærmere på Ola Hallkjellsson. I det omfattende, men likefullt ukomplette kildematerialet fra Agder er det faktisk mulig å oppdrive en samtidig navnebror. Sikter til Ola Hallkjellsson på Eigeland i Sør-Audnedal, sønn av Hallkjell Håreksson nevnt 1554 og sønnesønn til Hårek Hugesson og Gunnlaug Bjørnsdotter på ytre Eigeland. Ola på Eigeland opptrer i 1591 som lagrettemann. I 1594 og 1600 skatter han av en fullgård. Senest 1611 er han død, da enken Bergljot dette året skatter som leilending og som odelsbonde av 1/2 hud. Identifiseringen kan virke overraskende, all den tid Ola Hallkjellsson bor så langt unna frolandstraktene. Ser vi på avstanden til Hille så er det likevel svært tett på Eigeland, i det Hille grenser til Sør-Audnedal og er en av de nærmeste øyene til Snigsfjorden inn mot Eigeland. Olas rangering blant selger indikerer en liknende tilknytning til Hille som det Tollev Torkjellsson må ha hatt. Kan det være tilfelle at ikke bare Torkjell Bjermodsson, men også Hallkjell Håreksson var gift med en datter av Håkon i Hille? Til slutt må jeg presisere at dette bare er hypoteser som er ment å skulle forklare det kilden indikerer, men som jeg ikke er i stand til å bevise. Det skulle imidlertid være klart at Håkon i Hille ikke bare hadde jord i Hille i Halse og Lerestveit og Rød i Øyestad, han har trolig også hatt eiendom i Horv, Horvenes og Horvedal i Froland. Dersom etterkommerne var så tallrike som jeg tror så har man også langt på vei en forklaring på hvorfor godsrikdommen tidlig forvitrer.

Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611. De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene. Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder. Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting. Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.

Skippere.dk viser at Nicolay Nielsen Schou var født i København og fikk borgerskap der 26. aug. 1776. Han er ført i toll-listene fram til 1791. http://www.skippere.dk/?page=relation/person_info&person_id=1178

Dette var vel i ei tid der ein ikkje visste så mykje om lese- og skrivevanskar. Elles låg landkommunen Kinn, som omkransa bykommunen Florø i Sunnfjord. Ved kommunereforma i 1964 vart Kinn, Eikefjord, Florø og deler av Bru slått saman til Flora kommune. Ved kommunereforma i 2020 vart Flora slått saman med det meste av nordfjordkommunen Vågsøy til "nye" Kinn kommune, som dermed omfattar område i både Sunnfjord og Nordfjord. Dei to delene av dagens Kinn kommune heng ikkje saman, og har Bremanger kommune i midten.

Det har du rett i, Jan Helge. Tilgjengelighet er viktig. Derfor har jeg nettopp sendt en purring til webredaktør og nettansvarlig i NSF, med håp om å få avskriftene tilgjengeliggjort på ny. For interesserte er det likevel tilgang på en del relevante diplomavskrifter her: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37809

Det er nok navnet Vrei som er blitt til Uredd ettersom jeg ukritisk gjenga navneformen slik både DN nr 1075 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17919&s=n&str= og Seland 1962/63, s 35 opererer med https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=35&searchText="per seland" I FiNML1560-1611 har jeg registrert tre forekomster under navnet Vrei (se under) . Ser man nærmere på teksten i kursiv, som viser kildenes skrivemåte, skjønner man også hvorfor flere har tolket navnet som Uredd. I eldre dokumenter kan bokstaven U også være skrevet V eller W. Hvordan man deretter tolker ord med V eller W avhenger dermed av ord, kontekst og skriver. Men etter det jeg kan se fra FiNML1560-1611 er vi enige om det er Vrei, ikke Uredd, selv om det siste egentlig ville gitt mening i en tid hvor personlig mot var verdsatt. Vrei; ; Farestad; Halse;. Vreiid Farrestad er 10.11 1561 nr. 6 av 10 lagrettemenn i Mandal (nr. 1 av 3 fra Halse) som frikjenner Bjørn Torgeirsson for mistanke om at han har tilegnet seg en (lakse)not Bodvar Sodeland skulle ha (NRA-diplom perg.). Tjodulv; Vreisson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Thyddu wredszø paa mielhus er 31.3 1565 på Håland i Holum, hvor han vitner om en varde på Poddefjede hvor fire marker (Støle og Birkeland i S-A og Møgland og Håland i Holum) møtes (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847). Vrei; Lydiksson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Wred Miøllhus er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han som nr 2 av 2 lagrettemenn i Audnedalen kunngjør et forlik om Hesså (store) og lille i Bjelland (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Wred Miøllhus nevnes 21.9 1592 som nr 4 av 5 lagrettemenn i Audnedal som sammen med lensmannen i Lyngdal gikk markegang mellom Einarsmo og Spilling i Vigmostad to dager tidligere (NHKI-avskrift av skinndiplom, fra AH 1939. P. P. Spilling, Vigmostad. 2). Wreid Mjølhus, svoren lagrettemann, er 2.11 1595 (sammen med prest og lensmann) med på å sigillere et brev om pantsettelse av 1 hud i Roland (NRA-diplom papir, Skofteland 1556–1661). Wrejd liijdicksøn paa Mjølhus er 12.3 1597 på Vigmostad kirkegård, hvor han for 90 daler tilpanter seg Homestad i Laudal sokn av Asbjørn Nilsson på Homestad. Uredd skal ha gården som brukspant («et brukelig pant») resten av Asbjørns levetid, men siden skal Asbjørns barn kunne innløse jorden. Innen året er omme skal Asbjørn ha fraflyttet gården, slik at Uredd kan leie gården til hvem han vil. Asbjørn viser frem et brev sigillert av to dannemenn, som bevis for at han har kjøpt Homestad av sin svigerfar, Ånon Bjørnsson (NRA-diplom papir, innlånt fra AH. 165. Torleif Tjomsland, Vigmostad. 2). Vræ Lødickßøn paa Melhuus er 14.6 1597 på Foss (i S-A), hvor han med åpent brev kunngjør at han har fått et sølvstaup verdt 10 daler av ærlig mann Tore Persson på Foss, samt 12 gamle daler (som kompensasjon) for en ikke navngitt gård (navnet uteglemt, men i RA-diplom papir av 19.5 1596, samt NRA, Innlån II, brev nr 21 navngis den som Eigeland i Konsmo) i Trylands manntall og Foss tingsted. Dersom gården blir innløst av Vreis brødre eller "våres" (andre?) arvinger skal Tore ha pengene og sølvstaupet tilbake. Som vitnesbyrd har Uredd trykt sitt segl nedenfor sammen med seglet til ærlig mann Tore Tollevsson. Yngre påskrift på baksiden av brevet om at det er lest på Sunde lagting i Lista len 15.9 1612 (SAK-diplom papir, diplomer fra Skofteland 1556–1662. Mikrofilm i SAK, dep. 974). Wrei Melhuus er 29.10 1600 på øvre Skofteland i Audnedal, hvor han som nr 2 av 4 lagrettemenn i Audnedal kunngjør et jordeskifte mellom salige Tore Skoftelands barn og hans enke (inntatt i rettsakt datert 13.11 1727, NHKI-avskrift, publisert i V-Agder-brev, bd 8, s 135. Solberg i Bjelland, V.Agder. 1). I et brev utstedt fra Underøy i S-A 18.2 1601, stevnes Vre Melhuss og fire andre menn av Einar Kristensson, lensmann i Audnedal, til å møte på første vårting på Foss. Der skal de vitne om et bygderykte om at Hallkjell Skofteland skal ha bedrevet hor med Torgrim Skoftelands kvinne. De må også fortelle om ryktet er satt ut av Lars tømmermann eller en annen person (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847).

"Sperreplakaten" ble laget på et tidspunkt hvor det eneste innholdet i "skanna skiftemateriale" som hadde restriksjoner, var dødsfallsprotokollene. På det tidspunktet var det ikke skanna skifteprotokoller lenger fram enn til ca. 1910. Følgelig omtaler "sperreplakaten" bare dødsfallsprotokoller. Senere har det blitt skanna skifteprotokoller fra store deler av 1900-tallet. Nasjonalarkivet praktiserer en restriksjon på 100 år for skifteprotokoller i Digitalarkivet. "Sperreplakaten" burde vært oppdatert, men det er den dessverre ikke. Men om du trykker på den røde trekanten øverst til venstre i skjermbildet, er det der opplyst hvilken dato det aktuelle oppslaget i skifteprotokollen blir fritt tilgjengelig i Digitalarkivet.

Skulle gjerne visst mer om odelsfolkene på Kvås og nedre Austad. Når brødrene Ola og Anders Hallvordssønner begge kårer seg Kvås som hovedbøl så er det rimelig å anta at de som eier og bruker øvre og ytre Kvås tidlig på 1600-tallet er etterkommere eller gift med etterkommere. Det er nok det som er bakgrunnen for at Oddleif Lian, som ofte er forsiktig med å trekke slutninger, nevner (bd 4, s 234) at Ola "... var sikkert far til den Halvor (Halvard) Andersen som er nevnt på Dydland i 1586." Han antyder imidlertid ikke at sistnevnte kan være far til hallvordssønnene Vrål Kvås, Sigbjørn ytre Vemestad og Anders, nevnt som brødre i 1629. Vrål eide imidlertid 5 huder i Kvås i 1617, sammen med Ommund ytre Kvås. Jeg mener derfor at Lian kunne tillatt seg å trekke slutningen om at de er sønner av Hallvord Andersson Dydland og barnebarn av Anders Hallvordsson Kvås. De blir dermed oldebarn av Hallvord Torgeirsson fra ytre Eigeland i Kvinesdal og Hilleborg (Hensesdotter?). Gitt at disse slutningene er riktige, oppstår det raskt et kronologisk problem, i alle fall om vi skal tro at Vrål Hallvorssons sønn Sigmund Vrålsson Kvås var født i 1585, slik det implisitt fremgår av manntallene i 1660-årene. Det er en kjent sak at alderen til eldre folk gjerne er overdrevet i disse manntallene. Sigmunds første kildebelagte opptreden er først i 1627 og hans eldste barn er angivelig født noen år senere. Tror derfor at vi kan slå av så mye som ti år på alderen, slik at kronologien ikke blir fullt så anstrengt. Per Seland har utredet slekten på ytre Eigeland i NST bd 19 (1963), s 115-145 om noen vil prøve kronologien i forhold til andre etterkommere av brødrene Hallvord, Vrål og Berg Torgeirssønner. Jeg tror da at man vil innse at brødrene var svært gamle på midten av 1500-tallet (Vrål var sågar død før 1553). Hva gjelder Sigmund Kvås nevnt 1591 så kan han, om vi legger navneoppkalling til grunn være sønn av Ola Hallvordsson som i 1566 bodde på Austad, men som senest 1574 fikk Kvås som hovedbøl og dermed bosted. Og da passer det jo utmerket inn i Valands hypotese om at Ola var gift med en datter til Sigmund Tostensson på Rafoss (jf også din påvisning av at Eigebrokk i Liknes åpenbart var utskilt fra øvre Omland). Avslutter med Vrål Møskeland, som i 1617 har eiendom i Rafoss manntall. Han var sønnesønn til Vrål Torgeirsson og i følge Lian (bd 2, s 435) gift med en datter eller søster av Ståle Karlsson på Møskeland. Sistnevntes mor var Vrål Torgeirssons brordatter Randi Hallvordsdotter. Var Vrål Stålesson Møskelands kone søster av Ståle Karlsson, ja så var de beslektet i 3. ledd og akkurat innenfor det man i de tider kunne få til med en kongelig dispensasjon. Og nettopp giftermål med nære slektninger var nokså vanlig blant jordeiende bønder.

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese. "Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås. Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås. I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.

Dyrueeyet, dvs under Dyrud på Einastranda, nå i Vestre Toten kommune. Lå i Gran prestegjeld til 1851.

Dette ser ut som en bug i familiemodellen. Vi vet det er noen sjeldne feil igjen. Vi har prioritert å gjøre noen andre mindre endringer først. På siden til foreldrene Ole og Marte ser det ut til at de er foreldre til begge barna Karen og Oline. Men på Karin og Olines sider, ser det ut til at de er barn av begge foreldrene mens søsteren bare er barn av faren. Vi ser på det.

Jeg skal være forsiktig med selve oversettelsen, og nedenstående forsøk på transkripsjon er neppe feilfri. Men jeg tolker dette som et tingsvitne av seks lagrettemenn i Askvoll skipreite om et skibbrudd ved Korsund, der reisen beskrives, samt andelene til (noen av?) medeierne til lasten. Skipperen vat Claas Hansen og skipet "d'Emanuel" ser ut til å ha vært lastet med sild ("Haringt"). Avslutningsvis nevnes slik jeg tolker det losen Lasse Simonsen "Daarhelder", bosatt i Sunnfjord, muligens i forbindelse med at han og skipperen hadde vitnet for lagrettemennene. Det vises også til ordonnansen av 21 mar 1705, uten at jeg har sjekket denne nærmere. Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder Ole aben: Joan en Andfind Wage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. doen tewetin(?) dat in den Jare 1722 den 3. October wij vergudett waren tot Korsund in Aschwold Schibbrede en Sondtfiord Voogderije in ‘t Stift bergen ten versoiten(?) van Schipper Claas Hanse voerend een Crager van van[sic] Bergen gevaaret d’Emanuel, wuarvan de Ruders en Eygenaars waam(?) ditt(?) Cassier Wyby fo(?) voor 1/9 part, d’Jt Ole Smit voor 1/9 part endewed: Jacob Jense tot Christiania voor 1/9 part, en Waarende tiy voornemens was omme van kiertegaan na Bergen en vervolgens van daar sijn reijse voorttsetten na Christiania Side 2 en was het Schip geladen met Haringt ‘t geene hier tot Sundfiord was getogt en ingenomen: maar op desselfs reijse na Bergen nu dat hy den 25. September gegaan was van de Stadt Olsmidt, daar hy syn ladinge ingenomen hadt en geadvanceert was door Korsundt hier in Sundfiordt op den 26 dito, sou is hy kort daar na opdenselue dags bezugde Korsynd verongelukt, en hoedanigt het selue verongelucken is geschict, daar van versogt hij een wettige Attestatie en verklaring van het Schiepsvolk die met hem gevaaren hebben, ‘t geene wy hem niet hebben kommen weijgeren, maar hebben hem hetzelue toe gestaan in gevolge syn Majesteijts allergenadigste nytgegene ordonnantie van den 21. Maart 1705 en was tegenwoordigt bij het ondervragen(?) den voorengem: Schipper Claas Hanssen als meede den Louts Lasse Simonse Daarhelder /: hier tot Sundfiord woonagtigt 😕

Boets Hus[e?] staaende paa Byens Grund imellem Ole Her[?]- mansens[?] Gaard paa østre og Ole Mar[?] [??] paa væstre Side, taxeredes for - - - 150 Paa denne Gaard anmeldtes intet at skyldes; derimod paahviler Boet forskl. løs Gjæld, saasom Og så kommer de tre kreditorene. Mvh

Kanskje slik: [433b] 01 den Længstlevende siden efter blive til Sinds at indlade sig i [nyt?] og andet Æg- 02 teskab, saa bliver den pligtig til, istedetfor Deling mellem den Afdødes Arvinger

I følge bygdeboka giftet enka på Fevik, Kirsti Olsdatter, seg med Kristoffer Torgersen fra Mo i Gjerdrum i 1705 side 474 https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005093?page=475

Gnurer litt videre – hadde aldri hørt om denne «spesialiteten» før, til tross for omgang med adskillige 1800-talls straffesaker. Så, nok en gang: Takk, Roy-Petter. Her lærer man stadig! Kan også brukes om jakthund-dresssur(!) viser det seg. https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=mellemfrist Mvh

Mellemfrist (Lovbestemt at fangen fikk fri fra fengselet imellom hver 5. dag av straffen)

Family Search har mange nettsteder for immigrasjon til Canada og USA. Family Search er gratis, men krever registrering. Canada, Passenger Lists, 1881-1922 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1823240 New York, Passenger Arrival Lists (Ellis Island), 1892-1925 https://www.familysearch.org/en/search/collection/1368704 Ancestry.com also has these same sources. Canada har også en gratis liste, men jeg har syntes den er litt vanskelig å bruke. https://www.canada.ca/en/library-archives/collection/research-help/genealogy-family-history/immigration.html

En oppdatert versjon av tavlen som var utgangspunktet for tråden, nå med færre etterkommere av Ingeborg Sigmundsdotter. Hva gjelder Tosten Olsson på Rafoss så kan han ha hatt flere søsken enn de to angitt i tavlen dersom det skulle vise seg å være mer bak den hypotetiske tilknytningen til Kvås og Austad. Det er nok mer i kildematerialet som kan drøftes mer inngående. Gare:Hille:Rafoss-tvl-kopi.pdf

De fem kildene som det ble spurt etter i utgangspunktet, var fem gater i Bergens kommunale folketelling 1928. Denne tellinga vil ikke bli publisert gate for gate, slik de avpubliserte kildene la opp til, men som én kilde for hele folketellinga under ett. Arbeidet er i gang; pr. nå er fire gater publisert: https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=15&municipalities[]=1301 https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/305591 Vær oppmerksom på at tellinga ikke vil bli fritt tilgjengelig i Digitalarkivet før 1.12.2028. Mange er kjent med at kommunale folketellinger reguleres av Forvaltningsloven, hvor opplysninger om noens personlige forhold er omfattet av 60 års taushetsplikt. For tilgjengeliggjøring på Internett, herunder Digitalarkivet, gjelder imidlertid bestemmelser i forskrifte til Offentlighetsloven, som tilsier at denne typen opplysninger ikke bør tilgjengeliggjøres for levende personer. Derfor har Nasjonalarkivet praktisert en 100 års grense i Digitalarkivet, og det passer godt med den nye Forvaltningsloven, som er vedtatt, men som ennå ikke har trådt i kraft, hvor opplysninger om noens personlige forhold er omfattet av 100 års taushetsplikt.

1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196011874 1867 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843452 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234013879 1876 Else død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005873017 24/4-1902 Saga i Stavanger til America - av 7/5-1904 i Truro (Cornwall) 19/6-1906 Magdalena i Stavanger til Island - av 22/8-1906 i Siglefjord (JA antar Siglufjordur på Island)

Da er oppslaget folio 165b-166a på plass: https://www.digitalarkivet.no/tl60247193000001

Den eneste Skipper Schou jeg har funnet på den tiden i Christiania het Johannes, Borgerbok 1823, han står med årstall 1785. https://www.nb.no/items/53f6fff0b7936f5caf46fd4e0125ddf7?page=33&searchText="skipper Schou"

Skogsfjord-gårdene var krongods, noe som betyr at gårdens brukere betalte ulike bøkselsavgifter til fogden. Oppgaver over disse inntektene er å finne i flere lensregnskaper, og enkelte ganger får vi også vite fullt navn på den som betaler, kanskje også hvem han overtar for (som i tilfellet der Gunnbjørn Sjurdsson avstår bruket sitt til sønnen). Bentsen nevner for øvrig på s 25 i sin artikkel at Lars Hansson og Ånon Larsson i 1623 leier 2 huder [hver] i vestre Skogsfjord. I følge den trykte Skattematrikkelen fra 1647 (bd 9, s 22) skyldte begge gårdene 4 huder. Ved en feil kalles de begge for Vestre Skogsfjord, men det er trolig østre Skogsfjord som Ola [Tostensson?] brukte. I vestre Skogsfjord brukte Ånon Larsson 2 huder, Gunnbjørn 1 hud og Ånon Evertsson 1 hud. Bentsen nevner også et dokument datert Lindland 2.3 1646, hvor Aslak Askjellsson på Hovde i Spangereid, Bjørn Askjellsson på Li i Kvinesdal og Lars Knutsson på Hennestad i Vigmostad frasier seg alle fremtidige krav på Skogsfjord. Mens de to første var sønner av Askjell Gautsson, er Lars Knutssons relasjon til ætten fra Skogsfjord ikke utredet til tross for at Bentsen (s 20 og 27) foreslår at han kan være en svigersønn. Noen forslag? Kan Lars f.eks ha vært en brorsønn?

Samme sak i Firdaposten https://www.nb.no/items/46388a9281fd149a9ca7946612e7e128?page=0&searchText=«Bjarne Pedersen kinn»

Noen betraktninger etter en del empiri. Jordegodsoppgavene under viser at Torgeir Olsson Tryland og Torjus Olsson på Vigmostad må ha vært brødre. Sammen med deres søsken eier de 1 hud i Tryland, like mye som landskyldpartene til Sjurd [Torkjellsson] Skogsfjord og Lars [Ånonsson] Skogsfjord. Sett i sammenheng med det øvrige kildematerialet jeg har fremlagt i denne tråden, mener jeg det er rom for å slutte at Torgeir, Torjus og deres søsken og barn var barn av den Ola Torkjellsson som sammen med Sjurd Torkjellsson og Lars Ånonsson kåret seg øvre Tryland som åsete i 1602. Om med det har jeg også funnet herkomsten til en av de sentrale personene i artikkelen Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom Egder med odel i Åmot i Sokndal, publisert i Genealogen nr 1/2023, s 21-39. Torjus Olsson på nedre Vigmostad, som var svigersønn til Gunnlaug Persdotter [Foss-ætten i Sør-Audnedal], skal etter dette være sønn av Ola Torkjellsson på Tryland. De empiriske studiene har også gjort meg i stand til å se klarere i møtet med slektslitteraturen, slik at jeg kan sammenlikne de to artiklene som omhandler Skogsfjord i eldre tid, nemlig - Kristian A. Bentsen: Vestre Skogsfjord i Halse, AHÅ bd 44 (1966), s 16-28 - P.[etrus] Valand: Vestre og østre Skogsfjord i Halse. Var Gasse Torkellson (Bagge) av Skogsfjordætt?, AHÅ bd 45 (1967), s 87-97 Det overraskende er at konklusjonene i Bentsens artikkel står seg langt bedre enn det som kommer frem i Valands artikkel. Til tross for at Bentsen omtaler seg selv som "... en amatør og nybegynner i bygde og slektshistoriens uhyre interessante men vanskelige kunst ..." mener jeg han har landet på fornuftige konklusjoner. Han takker da også flere erfarne granskere og personalet ved Statsarkivet i Kristiansand for hjelp underveis. Valands artikkel er på sin side preget av luftige hypoteser fra en tid han i særlig grad var opptatt av Rauberg-ætten og fornavnet Gunnbjørn som ættemarkør. Med fokus på tenkelige forbindelser til Rauberg går det raskt galt, og han havner i en hengemyr han aldri kommer seg ut av. Vedlagt bilde av slektstavlen Bentsen brukte til å oppsummere sine funn. Til tross for arkaiske navneformer skal det være mulig å gjenfinne aktørene fra foregående innlegg i denne tråden.

Dette tror jeg er Marit Simensd som feilaktig har blitt en Olsdt, død 1910 https://www.findagrave.com/memorial/40601846/marit-steberg Mannen Johannes Steberg død 1904 https://www.findagrave.com/memorial/40529792/johannes-johannsen-steberg De ble viet i Minnesota 1870 https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_315039-00154?ssrc=&queryId=ff2d59c6-f41f-41ec-a68b-1ecee2a07152&usePUB=true&pId=3043372 Kan det være at Guro døde hos datteren Marit? Finner ei Guro Steberg død i 1893 87 år gammel samme sted som datteren Marit var bosatt https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_315039-00788?ssrc=&queryId=3945f63a-9e4a-4f95-97d0-d6c53cedafad&usePUB=true&pId=3053089

Avslutter mine empiriske studier av den eldste delen med å peke mot den Torkjell Gunnarsson [Torckil Gunnersen] som 2.10 1553 vitner om jordegods i Lone i Søgne og Haddeland i Holum (DN 6 nr. 779, Høllen i Søgne). Kan det være så enkelt at Torkjell Gunnarsson var bror til Erik Gunnarsson nevnt 1554, og at de som brødre er leddet mellom Gunnar Torkjellsson i eldre tid og Ånon, Ola og Sjurd Torkjellssønner samt Sommund og Gaut Erikssønner (trolig også Jorann Eriksdotter) mot slutten av 1500-tallet? I så fall er det mulig å tenke seg at det var Erik og Torkjell som delte vestre Skogsfjord seg i mellom. Utover det kan det kildebelegges en Reidulv på en av Skogsfjord-gårdene. Reidulff paa Skogisffiord nevnes 5.6 1555 sist av seks lagrettemenn i Mandal som sammen med lagmannen dømmer et makeskiftebrev mellom Sodeland og Haddeland gyldig (DN 6, nr. 783). Mest sannsynlig bodde Reidulv på østre Skogsfjord. Navnet var uvanlig i Mandals len, noe vanligere i Lista len. Legger også til resten av det jeg har av opplysninger om Gaut Eriksson på vestre Skogsfjord, som var far til Fredrik Linland i Holum og hans brødre [derav Askjell Gautsson]: Gudt Skousfiordt er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). I en dom fra 26.7 1604 oppgis det at Rasmus Olsson og hans arvinger har rett til hele Udøy, bortsett fra 1/2 hud som Osmund Toresson pantsatte til Goudt Eriksen paa Skogsfiord. (NRA-diplom på perg. Også inntatt i SAK, Mandals sskr., tb 13 (1702–1705), fol 625b).

Petrus Valands artikkel er i ÅAH 1967 (nr 45), s 87ff. Mvh HelgeSM

"Aschell Vester Schousfiordt" kvitterer 8.4.1607 på at han har mottatt 1 1/2 rd. av fogden i Mandals len for halvparten i en båt som benyttes til laksefiske: https://www.digitalarkivet.no/rk20080811620336 Kvitteringen inneholder Askjells segl. Det lar seg ikke tyde i den nåværende avfotograferingen og er muligens ødelagt?

Før tiden renner ut for meg i dag, føyer jeg til nok en grunnleggende primærkilde til å forstå slektsforholdene på Skogsfjord- og Trylandsgårdene. I en sak mellom Aslak Askjellsson på den ene siden og ekteparet Ola og Siri Skogsfjord på den andre siden, om hvem som har rett til å bygsle halvparten av krongården Skogsfjord i Halse, legges det 14.10 1633 frem to eldre dokumenter. Det eldste er et brev utstedt 1485 av kong Hans, hvor han gir brevviseren Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson rett til å bruke kronens gård Skogsfjord, som de nå besitter, ut deres livstid mot å svare alle avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla. Videre et brev fra 4.10 1587, hvor seks lagrettemenn på forespørsel fra Gaut Eriksson og Annond tor(c)kilsen på vestre Skogsfjord bekrefter at de mann etter mann har besittet gården etter at deres forfedre ryddet den. Alle har de gitt bygselspenger, leidang og landskyld av gården med ødegården Tørrisåker og en fiskebekk. De ber nå om at ødegården og fiskebekken ikke skilles ut fra vestre Skogsfjord. Tilbake til 1633 oppgis det at det var Aslaks eldste bror, Reier Skogsfjord, som brukte gården. Han var gift med Siri, som etter hans død giftet seg med Ola. Sammen har de fått stedsmål på gården. De 600 lodd sølv Reier Askjellsson bekostet på gården, ble tatt av hans og Siris fellesbo. Dommen i 1633 går i Aslaks disfavør, i det dommerne påpeker at kongebrevet (1485) kun ga far og sønn rett til å bruke Skogsfjord for deres livstid og at kongens ombudsmenn selv bestemmer hvem de skal bygsle kronens gårder til. Tingskriveren og lagrettemennene mener derfor at de ikke har rett til å dømme Ola og Siri til å fraflytte Skogsfjord. Ei heller har han noen rett til den andre halve gården, som Gunnbjørn og Ånon bruker. Den har deres forfedre brukt og besittes, som hans egne forfedre har brukt den andre halvparten (SAK, papirdokument i D/0414, gårdsarkiv Skogsfjord, Halse). Ånon Torkjellsson nevnt på vestre Skogsfjord i 1587 er åpenbart identisk med den Anon Skoisfiordt som i 1591 opptrer som lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Jeg mener at Ånon etter alt å dømme er far til Lars Ånonsson og bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, de to som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars.

Hei! Det er noen år siden jeg første gang så på Litauen men kom ikke noen vei, men det har tydelivis skjedd mye der siden sist. Jeg legger her lenke til sider jeg har funnet bl. a. via FamilySearch. Det finnes sikkert flere. https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Genealogy https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Church_Records https://www.familysearch.org/en/wiki/Lithuania_Online_Genealogy_Records https://eais.archyvai.lt/ Her ligger kirkebøkene. https://eais.archyvai.lt/repo-ext/map Denne er fin. Pek på kirken på kartet og oversikt over kirkebøkene der kommer opp. Men en må bla mer enn i kirkebøkene her. https://www.lithuaniancatholicancestorsearch.com/lithuania-rc-parish-registers--in-the-lithuanian-archives-and-online-.html https://geneteka.genealodzy.pl/ Denne er polsk men har også noe fra "Litwa". https://geneteka.genealodzy.pl/index.php?op=gt&lang=pol&w=23lt Er søkesiden for Litauen. https://www.metrikai.lt/ Denne er litauisk. Den søkbare polske og litauiske siden tror jeg bygges opp av frivillige og er pr. i dag ikke heldekkende, men de krever ikke at navn skrives fullt ut. De har henvisning til kirkebøkene. Den polske siden har polsk variant av de litauiske navnene. Det samme gjelder også i kirkebøkene i den polske perioden og tilsvarende i den russiske perioden. Lykke til med letingen, mvh Ove Gunnar

Nok en digresjon fra min side: Uredd er et spenstig navn. Jeg regner med at det er snakk om navnet som i Norsk Personnamnleksikon er oppført som Vrei. I brevet datert 15.9.1558 er navnet ifølge avskriften i D. N. "lydick wredszen paa getlefos". Jeg ser at du i din omtale i "Folk på Agder" varierer mellom skrivemåten Vrei og Uredd. Har du gjort deg noen tanker om dette navnet? Finnes det andre kilder som støtter Uredd som variant?

A link to the "skifte" after Jon in 1714 was available in the posting I cited - and I have seen it. When I search DA for "skifteprotokollar" from Helgeland sorenskriveri, I see that this one is No.3 1709-1715 (split into 3a and 3b). No.1 is for 1686-1696, while No.2 is missing in Arkivportalen (and DA). That is, lost. If the skiftekort is complete and in proper order (alphabetical for farm name), there is no skifte available after the mother. Yes, the estate was bankrupt (falitt, insolvent), and there was nothing to inherit - thus none mentioned as heirs. Apparently Jon had in his custody the inheritance ("indestaaende arv") of the mentioned Jonsøner and -døtre from a previous "skifte". Here, their role is creditor with a claim in the estate. What we observe is that both brothers' claims are 3 Rd, while those of all the sisters are half of this. 1 1/2 Rd. I do not see any other explanation that these claims are from the same inheritance. (brothers inherited twice that of a sister). It has to be on the mother's side, else the (alive) father would inherit it all. In principle, Jon can simply be the custodian (verje) for the mentioned children, and their father another Jon. However, it is fair to estimate that Jon is their father, and also that the inheritance is after their mother. The inheritance can also be after some other relative of their (previously dead) mother; e.g. mother's parents. Possibly, there are several children not mentioned: -Jon could have children with his new(er) wife. -Any children who died before Jon. -He could also have sons that had reached age of maturity (25) and got their lot before Jon died, or daughters who had got married. -I wonder if also sons who married got "mature", even below 25, and could get their lot (I would have to check this).

På ingen måte sikker så takk for at du påpeker Erik på Eigenes i Å sokn. Er nok rett mann du har funnet. Under en lenke til Petrus Valands artikkel fra 1965: Hvem var foreldrene til gamle Jorunn Eriksdatter Foss? https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=77&searchText=petrus valand I konklusjonen på s 80 hevder Valand følgende: "Som resultat av denne undersøkelsen får vi da at Jon Eriksson Mjåland er bror til Jorann Eriksdatter Foss og disse altså søskener til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Sommund må være oppkalt etter sin morfar, Sigmund (Sommund i dialekt) Tostensson Rafoss." Valand bygger påstanden på tre forhold: - Først nevner han et forlik mellom Tore Persson Foss på egne og søskens vegne på den ene siden og Jon Eriksson Mjåland i Laudal på den andre siden. Forliket gjaldt Hesså i Bjelland. - Deretter nevner han at Reidar Skogsfjord i 1618 eier 6 engelsk i Bue i Sør-Audnedal, hvor det med henvisning til Selands artikkel fra 1962/1963 s 37 oppgis at Jorann Eriksdotter tidligere eide en part. Reidar identifiseres så med lensmann Reidar Aslaksson Skogsfjord, sønn av Aslak Gautsson Skogsfjord som i 1602 nevnes på et skifte på Tryland. Hans far var Gaut Eriksson Skogsfjord. - Til slutt forteller Valand at Jorann eide odel i Grisledal, nevnt på skiftet etter henne i 1615, og at Ågedal, Grisledal og Rosseland i Bjelland i 1558 var gjenstand for salg, "... som må ha vært til frender, da Gaut Asgautsson Skeime med mor, Karine Gautsdatter hadde solgt sine parter i disse gårder til Peder Torsson Foss ..." Videre "Da odelsgods pleier bare å selges til frender, kan vi nok gå ut fra at Gaut Eriksson og Gaut Asgautsson har vært slektninger." Rett etter disse opplysningene, uten noe videre argumentasjon og resonnement kommer Valand så med sin relativt skråsikre konklusjon. Skjønner at Bue og Grisledal er ledetråder, men har likevel visse innvendinger. Valand har for det første ikke kvalitetssikret at Joranns eiendomsparter var de samme som de andres. I 1615 oppgis det faktisk ikke hvor mye hun eier i Bue og Grisledal, bare at arvingene får så mye hun eier i disse gårdene. I 1596 vet vi imidlertid at hun som enke eide halvparten av Grisledal og sønnen Tore Persson den andre halvparten (jf Seland 1962-1963, s 36-37 og 42). Dernest har Valand ingen kilder som eksplisitt melder om slektskap mellom Jorann Eriksdotter og de tre erikssønnene. Etter det jeg kan se, er det bare Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland som kan belegges som brødre. Jeg mener at slektskapet ikke er så innlysende som Valand vil ha det til, og at hypotesen ikke er underbygd i tilstrekkelig grad. Er det mulig å hjelpe Valand ved å finne flere eiendomssammenfall fra jordeboka i 1617? Eller er det andre kilder som må til for å løse opp i dette? Har foreløpig ikke noe svar, men om noen sitter inne med flere spor skal jeg ikke forhindre at de bringes til torgs.

Da blir det vel Fra Senne i ..? Amt Brackwede i Kredsen Bielefeldt under R. (Regierungsbezirk) Minden i Tydskland.

Her er konfirmasjonen. Rogaland fylke, Høyland i Høyland, Ministerialbok nr. A 9.1 (1857-1877), Konfirmerte 1877, Side 188 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051209021127 der står det Tydskeren Ferdinand Krakenberger af Preussen, Minden

Siden denne skje er i privat eie, så vil jeg tro at den har tilhørt en slektning av denne eier. Person har initialer MPD (D for datter). Jeg ville bedt eier av denne skje, sjekke om han har en fjern slektning dvs. en dame født i 1806 dvs. en dåpsgave, deretter kan han sjekke konfirmasjon, giftermål osv.

Jeg har som du sikkert forstår ingen konkrete svar på dine spørsmål om slektstavla. En gjenganger i eldre litteratur om slektene på Agder er at forfatterne fokuserte lite på kronologi og desto mer på navnelikhet og jordegods. En mulig vei å gå for å avsløre feil i "antatte" slektsledd kan derfor være å systematisk gjennomgå alder og tidspunkt for omtale for om mulig å finne logiske brister. Tosten (Olsen) Rafoss er ifølge Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 oppgitt å være født i 1557. Han omtales siste gang på slutten av 1630-tallet og hans arvinger omtales som eiere av hans tidligere jordegods fra begynnelsen av 1640-tallet. Han må i så fall være død omkring 80 år gammel. Sønnen "Lille" Tosten Rafoss nevnes i sakefallslista 1604-05 da han slo Søren Solberg med en øksehammer. Han kalles "Lille Thosten Raafos, een dreng" og blir oppført etter faren som også måtte bøte for et knivstikk mot Torkel Gjemlestad: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650014 "Lille" Tosten var også på farten året etter. Han bøtte i 1605-06 for å ha slått tingskriveren Ebbe Hansen med en båndstake: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650201 Hvor gammel måtte en "dreng" være for å bøte for slag med øksa? Jeg vil anta at Tosten må ha vært rundt 20 år gammel og altså født senest omkring 1585. En av Tosten (Olsen) Rafoss' andre sønner, Huge, levde ved manntallene som ble opptatt 1664-66. I fogdens manntall 1664 nevnes "Huje Torstensen" på Rafoss, 80 år gammel, dvs. f. omkring 1584. Disse aldersangivelsene stemmer i så fall godt når man ser dem i forhold til det antatte fødselsåret til faren Tosten Olsen. Han må ha vært omkring 25 år gammel på det tidspunktet sønnene ble født. Tostens far Ole må være født senest 1535, trolig før. En Ole Rafoss ("Oluff Rafos") nevnes i Akershusskatten 1594 men ikke senere: https://www.digitalarkivet.no/rk10050911108013 I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 blir det oppgitt at Ole også omtales i et brev fra 1584 og må være død før 1608. Gitt de ovennevnte aldersangivelser gir dette oss et rimelig livsløp for Ole på Rafoss.

KB Aker 19. mai 1765: Døpt Anne, uægte barn. Moderen Karen Gulbrandsd., holder til hos Ole Olsen paa Woxenejer, Storbraaten under Stubberud, er komen med Attester fra Jevnager og Gran, hvor lejermaalet er skeed, og hvor hun er publ. absolv. barnefaderen heder Ole. Faddere: Johannes Nielsen, Lars Arnesen, Anne Olsd., Ragnil Asachsd. Christopher Gulbrandsen i Hougste (ant. Haugenstua) er hendes broder. Aker prestekontor kirkebøker, AV/SAO-A-10861/F/L0008: Ministerialbok nr. 8, 1749-1765, s. 138 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061106050468 Offentlig skriftemål her, 2. s. i faste 1765 i Gran: Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0004: Ministerialbok nr. 4, 1759-1775, s. 276 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070603830610

Tåler denne slektstavlen en kritisk gjennomgang er spørsmålet i overskriften. Jeg skal forsøke å utdype problemstillinger som følger med svaret. Har allerede meddelt at ikke alt på tavlen lar seg bevise, og jeg har i særlig grad sådd tvil det som gjelder folkene på Rafoss. Så da går vi rett på Sigmund Tostensson på Rafoss (n 1549-1574) og hans nærmeste familie. Her vil nok en gang Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 være et nyttig oppslagsverk for primærkilder: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/folk-pa-agder-1560-til-1611/folk-i-nedenes-mandals-og-lista-len-1560-1611/ Min påstand er at det ikke kan bevises at Tosten Sigmundsson som i 1574 [i slektstavlen er feilaktig år 1570 oppgitt] bor på Rafoss var sønn av den Sigmund Tostensson som en generasjon tidligere har sin første opptreden på samme navnegård. Navnekombinasjonen er imidlertid unik. Og vi vet at Sigmund Tostensson hadde flere barn, for i kilden under omtales nemlig «alle Sigmund Rafoss’ barn»: Tore Persson på Foss er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han på egne og søskens vegne inngår et forlik med Jon Eriksson på Mjåland om at sistnevnte skal avstå fra den tiltale og ågang han tør ("tottis") ha til Hesså (store), Hesså lille og "Kiærlingenes" i Bjelland sokn. Jon samtykker og stadfester en kvittering på gårdpartene som hans mor, Ingeborg Sigmundsdotter, og alle hennes søsken ga Tore. De navngis som alle Sigmunds barn på Rafoss. Jon lover å holde Tore kvitt og fritt for (tiltale fra) sine barn, og særlig sine to eldste sønner. Til gjengjeld gir Tore ham 2 daler og en halv tønne korn. I tillegg får Ingeborg, Jons mor, en alen engelsk (klede), god for 1 1/2 daler (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Jeg mener derfor at det er nokså åpenbart at vi her står overfor far og sønn. Det er uansett ikke noe problem om påstanden mot alle odds og all logikk ikke skulle stemme, ettersom vi ikke kjenner etterkommere etter Tosten Sigmundsson. Siden det essensielle innen slektsforskning er å avdekke slektskap til nålevende etterkommere vil det i mangel av beviselige etterkommere ikke skade slektsforskningens omdømme om jeg tar feil. Mer usikkert er det om Steinvor Tostensdotter, som nevnes i samme brev som Tosten Sigmundsson, hører hjemme på tavlen. Forbeholdet er i tavlen markert med et spørsmålstegn. La oss se nærmere på kilden: Hans Jørgenssøn, sokneprest (i Audnedal), kunngjør 5.5 1634 at Tomas Tredal etter et markeskifte mellom Tredal og Valle i Sør-Audnedal ba ham om å kopiere et brev datert Rafoss (uten dag) 1574. Soknepresten forsikrer at han har utstedt rett kopi av brevet, som opprinnelig var utstedt og sigillert av Tosten Sigmundßøn paa Rafoes. På spørsmål fra Arne Trondsson om han kjente til grensene mellom Valle og Trædal, vitnet Tosten om hva han (tidligere) hadde hørt fra stenvor tosten daatter (etter vidisse på papir, utstedt 5.5 1634. SAK, Soknepresten i Sør-Audnedal, D – Korrespondanse, diplom 1574–1584). I følge tavlen var Steinvor faster til Tosten Sigmundsson. Folk vitnet ofte om hva eldre slektninger hadde fortalt dem tidligere, uten at det skapte habilitetsproblemer. Som vitne ble Tosten uansett ikke regnet som inhabil. Hypotesen kan dermed kategoriseres som plausibel, altså mulig, selv om Steinvors tilknytning til ætten på Rafoss er temmelig usikker. Så lenge det ikke kan avdekkes etterkommere av henne er det heller ingen jeg må stå til ansvar overfor om jeg skulle ta feil. Større konsekvenser gir det om vi skulle bomme på Tosten Olssons tilknytning til Rafoss, i det han har en rekke nålevende etterkommere. Fra før av har vi en kilde hvor Tosten omtaler sin far og «godfader» (dvs bestefar): Tingskriver og seks lagrettemenn i Feda tingsted er 2.12 1608 på Braudeland i Liknes for å dømme i en odelssak om Braudeland, etter at thorsten Raafos og Guttorm Jerdal på vegne av sin kone har tatt ut tiltale mot Tore Drange. Saksøkerne hevder at gården er deres rette odel, som Sigmund og Ola Rafoss, Torsteins far og godfar (bestefar) hadde kvittert for. De ber om å at kvitteringene blir lest (for retten). Tore og Ola "skarffuesønner", som hevder å være ombudsmann for Tores stebarn, svarer at de ikke vil legge frem deres brev før de oppfyller en dom fra Bjellands lagting mellom de Gullestads folk og Tore angående Braudeland. Torstein og Guttorm påstår da at de ikke er ute etter noen dom på (jorde)godset, men at de bare ønsker å høre hva som står i kvitteringer og brev som deres forfedre har utgitt. For hans manglende vilje til å etterkomme saksøkernes ønske, dømmer tingretten Tore til å bøte 8 ørtug 14 skilling til kongen og kost og tæring til saksøkerne. En påskrift om at dommen er lest på Drange 20.12 1608 og på Braudeland 1.4 1642 (NHKI-avskrift av diplom folioark. Karl Rørvik, Feda, 1). Sigmund og Ola Rafoss kalles her henholdsvis Torsteins far og godfar, men i det Tosten i andre kilder er kjent under patronymet Olsson må vi gå ut fra at slektsangivelsene er gitt i feil rekkefølge. Det må derfor være Sigmund som er godfaren, en slektsbetegnelse som kan bety både farfar og morfar. Petrus Valand lanserte i artikkelen "Agderproblemer II. Rafoss – Austad – Kvås – Eigeland." (AHÅ 1965, s 64–78) en hypotese om at Ola Hallvordsson på Austad i Austad sokn var far Tosten Olsson Rafoss: https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=71&searchText=petrus valand Om det er hold i Valands hypotese hjelper den oss med å fastslå Tostens avstamning fra sin «godfader», Sigmund på Rafoss. Hvis faren er sønn av en Hallvord må det nødvendigvis være moren som stammer fra Sigmund. Og i så fall må hun være hans datter. Problemet er bare at hypotesen synes å være svakt fundert. Jeg kan egentlig ikke se at Valands argumenter er tilstrekkelige. Og med det er det i grunnen et åpent spørsmål om Sigmund var Tostens farfar eller morfar. Det er påfallende at Tosten Rafoss i 1617 står oppført som eier av hele Rafoss, en gård skyldsatt til 6 huder. Det tyder på at han ikke bare hadde odelsrett, men at han også fulgte åsetesretten til gården. Og da må han enten ha vært sønnesønn eller sønn av eldste datter i fravær av etterkommere av en sønn [Tosten Sigmundsson]. Mulig jeg tar feil, at det er ting jeg ikke ser, kilder som på mer eksplisitt vis fastslår slektskapet dem imellom. Det hadde vært fint med innspill om hvorvidt det siden 1965 er lansert konkurrerende hypoteser som står seg bedre i møtet med primærkilder. Det er sikkert noen med bedre oversikt over denne litteraturen enn meg.

For Jonsløkken: nei. Forpaktingsavtalen (lenkje frå Roy-Petter ovanfor) viser at det gjeld ein "Ladebygning" og den jorda som ikkje er bygsla bort før. Avtalen seier at han skal halde vedlike "Ladebygningen", og jorda skal "dyrkes som havn [=inngjerda] med Rotfrugter og Urter, dog ikke Potetes". Det er presisert at han ikkje skulle fiske i elva, og elles sjå til at ikkje andre gjorde det heller. (dvs. at parsellen gjekk ned til elva). Avtalen seier ikkje noko om våningshus (leige eller bygging).

Da har vi startet opp igjen aktivitetene inn jubileumsåret 2026 (foreningen fyller 100 år) Foreløpig ser vårhalvåret slik ut: 15. Jan. Segl og seglavtrykk som signatur -Egenarten til våpensegl og bumerker og deres bruk i middelalderen og tidlig nytid. Foredragsholder: Kaare Seeberg Sidselrud Vert: David W. Howden 24-25. jan. Slektsforsker-LAN Temaer: Emigrasjon, Anders Mowats opphav, forskning i svenske kilder, Bruk av KI for slektsforskere m.m. 12. feb. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 12. mar. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 14. mar. DNA-seminar Temaer: Hvorfor teste hos FTDNA, "enisitetstesten", test av søsken, Y-DNA og slektsnavn, Eisvollprosjektet m.m. 20. mai Årsmøte

Det stemmer. Dog en litt underlig situasjon at to av tre kreditorer (S. Jensgaard og C. Lagerøe) ser ut til å være hhv. Laugverge for enken, og tilsynsverge for de Umyndige. Tredjemann, Skipper Svendsen, fordrer 100 Spd, Jensgaard 40 og Lagerøe 50. […] Samtlige disse Fordringer antoges af Enken, som androg paa at Boet, som nu oplyst at være utilstræk- kelig til Gjældens Betalning, maatte blive hende extraderet til fri Disposition og Raadighed. Jensgaard og Lagerøe paa egne og Skp. Svendsens Vegne afgav hertil Samtykke. […] Og retten samtykker også til dette. Enken må dog betale Skiftets Omkostninger efter nærmere Beregning. Mvh PS: Initialene til Jensgaard ved underskrivingen er S. M.