Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

  1. Ann-Mary Engum

    Ann-Mary Engum

    Brukere


    • Poeng

      180

    • Innholdsteller

      29 036


  2. Egil Johannessen

    Egil Johannessen

    Brukere


    • Poeng

      87

    • Innholdsteller

      3 219


  3. Sven Hjortland

    Sven Hjortland

    Brukere


    • Poeng

      78

    • Innholdsteller

      5 077


  4. Grethe Flood

    Grethe Flood

    Brukere


    • Poeng

      77

    • Innholdsteller

      10 785



Populært Innhold

Viser mest likte innhold siden 22. des. 2017 fra alle applikasjoner

  1. 16 points
    Yngve Nedrebø

    Anders Elias Fosse

    I dag - 29. desember 2017 - kom resultatet av Y-DNA-testen av en av "Fosse-slektningene", en mann som tilhører en av mannslinjene etter Anders Andersen Sagstad/Fosse (1835-1925). Anders Andersen Sagstad/Fosse var far til Elias Andersen Fosse (født 1869) og bestefar til Anders Elias Fosse, som denne tråden har handlet om. Testen viser en avstand på 3 i en 67 markørers test. Dette betyr at det er bevist rimelig nær slekt i farslinjene. Dette stadfester det resultatet som ble presentert i julen 2013 etter en 16 STR test hos Gena i Stavanger. Gena-testen har det vært reist tvil om. Den tvilen kan nå feies til side. Slektskapet mellom de testede i Fosse-familien er ytterligere bekreftet gjennom FamilyFinder. Konklusjonen kan etter dette ikke være en annen enn at Anders Elias Fosse (født 1906) tilhørte mannslinjen på Fosse i Meland, og at han var sønnesønn av Anders Andersen Sagstad/Fosse. Kirkebøkenes opplysninger, som var et av utgangspunktene for denne tråden, er dermed også stadfestet.
  2. 15 points
    Berit Knudsen

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    Jeg ønsker alle brukere og administrasjon en riktig hyggelig jul og et godt nytt år. Takk for det gamle året og all hjelp jeg har fått. Hilsen Berit.
  3. 8 points
    Anette S. Clausen

    Digitalarkivet 20 år - åpent jubileumsarrangement

    Tirsdag 23. januar er det 20 år siden Digitalarkivet åpnet. Det må selvsagt markeres! Selve dagen blir feiret med et åpent arrangement på lesesalen på Statsarkivet i Bergen. Her vil det være intervju, foredrag mm. Dette vil også bli strømmet for de som ikke har mulighet til å komme til statsarkivet. Les mer om det og følg strømmingen på Facebook https://www.facebook.com/events/168535043909108 I 2018 vil vi fortsette å publisere transkriberte data og skannet materiale. Samtidig skal vi arbeide enda mer med veiledninger, videosnutter og andre tiltak for å gi økt trygghet hos brukerne i søking og framfinning i Digitalarkivet.
  4. 8 points
    Grethe Flood

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    GOD JUL OG GODT NYTTÅR TIL ALLE NYE OG GAMLE BRUKERE "HER INNE"! Vi er i grunnen en ganske fantastisk gjeng, som holder det gående - år etter år - med samme entusiasme og samme glød og iver til å hjelpe hverandre!
  5. 6 points
    Alf Kristian Andreassen

    Nasjonalbiblioteket har lagt ut Brydes adressebøker for hele landet!

    Registrerer at Nasjonalbiblioteket nå har lagt ut adressebøker for hele landet! Inntil ganske nylig var det kun adressebøkene til Rogaland og Hordaland som var å finne der, men nå synes det som at hele landet er blitt tatt med og blitt digitalisert. Jeg finner Brydes store samling av adressbøker med skatteligninger men også andre lokale kuriositeter som bl.a. en adressebok for Haugesund 1912-13. Se selv! https://www.nb.no/nbsok/search?page=0
  6. 6 points
    Lars.O.Wangensteen

    NSF skanner Christian Dag Spangens privatarkiv på Statsarkivet i Hamar

    Christian Dag Spangen var en dyktig og respektert genealog som etterlot seg et stort privatarkiv som befinner seg på SAH NSF har startet skanningen av dette, og de er kommet til eske 2 (av 8). Materialet vil fortløpende bli publisert på genealogi.no etter at det er bearbeidet av web-redaktøren. I dag har jeg for NSF skannet 4 (av 6) håndskrevne protokoller i eske nr.2, og disse inneholder slektstavler ofte med tegnede våpenskjold av kjente slekter. Vedlagt ligger innholdsfortegnelsen i den ene protokollen, pluss et eksempel på en del av en slektstavle
  7. 6 points
    Berit Knudsen

    Bigami

    Bigami er vel å være gift med 2 forskjellige ektefeller samtidig. Å være gift og ha et utenomekteskapelig forhold er vel ikke ulovlig i lovens øyne. Det er utroskap og en privatsak som ikke angår utenforstående.
  8. 6 points
    Knut Holt Sandblost

    Norwegian surnames

    Christen Isachsen and Maren Kirstine Jensdatter had a daughter Karen Kirstine baptised in Skien 31. mai 1794: https://media.digitalarkivet.no/view/7889/39406/6 This is smed (smith) Christen Isachsen and family in 1801: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058303001269 Christen Isachsen died 21. oct 1826: https://media.digitalarkivet.no/view/7890/83222/22 The probate mentions his daughter "Karen Kirstine Christensdatter i Ægteskab med Mecanicus John Halvorsen ved Næss Jernverk" https://media.digitalarkivet.no/view/25622/644?indexing :)
  9. 5 points
    Sven Hjortland

    Nasjonalbiblioteket har lagt ut Brydes adressebøker for hele landet!

    Disse er nedlastbare: https://www.nb.no/nbsok/search?page=4&menuOpen=false&instant=true&action=search&currentHit=-1&currentSesamid=&deweyClass=&deweyLevel=0&deweyMenuOpen=false&searchString=adressebok+for+fylke+skatteligninger
  10. 5 points
    Lars.O.Wangensteen

    Hvorfor var oldemor gjenganger i Oslo politikammers forbryteralbum?

    Jeg holder på med skanningen av Polititidende, men er ikke kommet lenger enn til 1900. Registeret er ferdig til 1904, men der er hun ikke. Jeg skal se i neste uke om jeg finner henne i senere årganger, Var hun etterlyst vil hun stå der og er du heldig vil det stå en henvisning til selve dommen. Hun vil også stå der når hun er satt fri fra fengsel med dato og år
  11. 5 points
    Johan M Setsaas

    Hvem var ridder, sysselmann og riksråd Hallstein Thorleifssons hustru

    Per Eivind: Du har valgt et forholdsvis vanskelig tema, eller for å si det på en annen måte: Spørsmålet (-ene) du stiller i #1 krever en aldri så liten kildegjennomgang, for om mulig å kunne besvares. Utfordringen ved dette diplomet fra 1400 (D.N.VI, nr. 356), er at det åpenbart også inneholder opplysninger (proviens) om jordegods som er tilkommet kirken en tid før år 1400. Dette gjør det særdeles vanskelig å sikkert tidfeste de enkelte opplysninger i dette diplomet. Det er derfor viktig å ha dette i bakhodet når en tolker opplysningene i diplomet. I det samme lys må en og se kommentarene fra den eldre DA debatten fra 2007. Utfordringen ved denne debatten fra 2007 er imidlertid at slutningene går i ring, dette fordi en legger til grunn at Gudmund fra 1335 er identisk med den Gudmund Petersson som nevnes i 1400. Skal forsøke å besvare dette nedenfor, så langt som råd er, samt besvare dine spørsmål generellt. Nå er det imidlertid slik at dette diplomet er tolket innenfor litteraturen også tidligere, noe jeg også viser til under. Når så det gjelder sysselmennene og deres virke, så vil jeg som en innledning anbefale deg å lese hva Per Sveaas Andersen skriver om sysselmannen i KLNM, bind 17. (Hødnebø, Finn (red): Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. 17 : Stadsskole-sätesgård, Oslo 1972, s. 651ff.). https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111808039 Jeg velger så å starte med hva du gjengir/spør om i #1: Her sakses følgende fra De Robelin (1995): ”Hallsten Torleifsson känd första gången i två diplom 1303 då han tilsammans med riddaren Audun Vigleiksson kungör för Verdalsborna i kungens (Håkon VI, Magnus Lagabøters son) namn en dom och andra där han med riksråden baron Bjarne Erlingsson till Bjarkøy, baron Erling Amundsson och baron Snare Aslaksson har uppdraget att fullfölja domen. Han var riddare och norsk riksråd senast 1303, nämnd sysslomam i Jämtland 1326. Hans sätesgård var Egge i Trøndelagen. Vapen: enligt ett bevarat sigill från 1303 förde han Isle of Man's kungavapen med tre avhuggna bøjda skankar förenade i trepass och ordnade motsols”. Så spør du, stadig med henvisning til De Robelin 1995, om følgende kan bekreftes: ”Han var gift före 1400 med fru Sigrid Håkonsdotter. Hr. Hallsten skänkte 2 pund jordagods til Trondenes kirke för fru Sigrid Håkonsdotters själ, sannolikt i hennas andra äktaskap (gift 1. med Ogmund NN). Sigrid var död före 1363 då hennes syster fru Cecilia innstiftar en själamessa för henne och hennes son, Olaf Ogmundsson, dotter av norska riksrådet, sysslomannen i Ringerike, hr. Håkon Ogmundsson Bolt”. (De Robelin, Roger: Skanke ätten : till minne av Peder Fastesen (Skanke) (1661-1733) som för 304 år sedan sommaren 1691 uppdagade Christianus quintus gruva vid Røros kopparverk (Røros 1995), s. 385-86) https://www.nb.no/items/52094a79bbec6a18ed7479503ba37b54?page=0&searchText= La oss først spole tilbake til ”scratch”, og se hva vi egentlig vet om denne Hallstein Torleivsson. Han er første gang nevnt i 1303 (DN III, nr. 53) som 2/2 menn, og er kildebelagt nok en gang det samme året, denne gangen som 4/4 menn (D.N.III, nr. 56). Så er det et langt sprang i tid for kildebelegg for han, helt frem til 1324, da han i Bergen nevnes som 2/6 menn (D.N.VII, nr. 101). I 1326 omtales han som sysselmann i Jemtland (D.N.IV, nr. 168), og er antagelig den samme som den Hr. Hallstein som nevnes i 1345 (D.N.X, nr. 50). Det siste kan indirekte sluttes av innholdet av diplomet. Her kunne det selvsagt ha vært gitt noen utfyllende opplysninger om embetene til denne Hallstein Torleivsson, en vurdering av når han ble ridder, og ikke minst en gjennomgang av kildematerialet i forhold til når han kan ha vært sysselmann i Jemtland (utover belegget i 1326) osv, men jeg skal avstå fra en slik utredning i denne omgang. At han er kildebelagt som håndgangen mann allerede i 1302/1303, tyder på at han neppe er født mye senere enn 1275/1280. Kildebeleggene for Hallstein Torleivsson: (R.N.III, nr. 87) (1302 vår-før 1303 juni 10) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2323&s=n&str= (R.N.III, nr. 88) (1302 vår-før 1303 juni 10) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2324&s=n&str= Audun Vigleikssön og Halstein Thorleifssön kundgjöre Verdölerne i Kongens Navn, at de have befalet Sysselmanden Thorer at sörge for, at Aslak paa Lyng og hans Medhjælpere gjöre Chorsbrödrene i Nidaros Rede for Tiende og Renter af Haugs Kirke m. v. efter den af Kongen stadfæstede Dom, samt i modsat Fald at erklære de Modstridige fredlöse og lægge deres Gods under Kongedömmet. (jfr. No. 47. 56.) (D.N.III, nr. 53) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2340&s=n&str= jfr. (R.N.III, nr. 90) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2326&s=n&str= Bjarne Erlingssön, Erling Amundssön, Snare Aslakssön og Halstein Thorleifssön byde dem, som have gaat i Borgen for Aslak paa Lyng, at betale hans Gjæld til Chorsbrödrene i Nidaros inden .Allehelgens-Dag. (jfr. No. 53.) (D.N.III, nr. 56) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=2343&s=n&str= jfr. (R.N.III, nr. 126) (1303) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=2362&s=n&str= Sex Mænd kundgjöre, at de efter Befaling undersögte de Vitnesbyrd, som Biskop Audfinn af Bergen fremförte til Bevis for, at Kong Eirik (Magnussön) havde skjænket Biskop Narve Gaarden Thoske (i Senjen), og at de fandt dem lovlige. (D.N.VII, nr. 101) (1324) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6657&s=n&str= jfr. (R.N.IV, nr. 300) (1324) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3691&s=n&str= Kong Magnus befaler Sysselmanden Halstein Thorleifssön og Lagmanden Arne at undersöge de Klager, som Erkebiskop Olaf af Upsala havde fört for Drotseten Hr. Erling Vidkunssön og andre norske Raader over Jæmterne, samt tvinge disse til at gjöre Erkebiskoppen Ret angaaende hans Fiske i Rofund. (D.N.IV, nr. 168) (1326) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=3638&s=n&str= jfr. (R.N.IV, nr. 419) (1326) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=3811&s=n&str= Lagmanden i Jæmteland og flere Mænd bevidne, at Nikulas Hallsteinssön blev forligt med (Sysselmanden) Nikulas Peterssön i Anledning af det dödelige Slag i Hovedet, han tilföiede Tofe i Kolnes, mod at han og hans Hustru afstode til Kronen en Del Jordegods. ”… ok sidan var han gripin ok j sleda fördr j Æg af sueinum herra Hallsteins ok æim flæirum sem j æiri hæimfærd varo…” (D.N.X, nr. 50) (1345) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=9022&s=n&str= jfr. (R.N.V, nr. 756) (1345) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5381&s=n&str= Dette er de kildebeleggene som jeg har notert meg for Hallstein Torleivsson, skjønt jeg ikke har sjekket det islandske, svenske eller danske diplomatariet i denne forbindelse. Så til opplysningen om denne Hr. Hallstein og Fru Sigrid Håkonsdatter som nevnes i det omtalte diplomet fra år 1400: Fortegnelse paa det Jordegods, der blev givet til Throndenes Kirke, medens Gudmund Peterssön var Prest der. ”…Jtem gaf herra Halstein firir sall frv Sigridar Hakonar dottor ii punda leigo…” (D.N.VI, nr. 356) (uten dag 1400) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=6107&s=n&str= jfr. (R.N.VIII, nr. 895) (1400) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=9888&s=n&str= En hurtig gjennomgang av hva som er skrevet av de som har behandlet dette diplomet fra år 1400, og da kanskje særlig Seip (1954) og Hansen (2003), viser at dette diplomet i seg selv volder enkelte utfordringer. For å starte med Seip (1954), så skriver han her følgende om diplomet fra 1400, og om den geistlige Gudmund Petersson: ”Denne Gudmund Petersson vet vi ellers var kannik i Nidaros. Han er nevnt i et erkebispbrev fra 1424 som en av korsbrødrene «i Trondeim» (DN 1: 699). I et annet erkebispbrev fra 1436 er han nevnt som prior i Helgeseter (DN 5: 656). Han må ha vært prest i Trondenes omkr. 1400. Det kan ikke være riktig at alle de eiendommer som blir nevnt, er kommet til kirken i hans prestetid. Noen av de navnene som forekommer, er nevnt i dokument 3 blant dem som hadde gitt sine gaver før 1350. Det gjelder Ranweig Biærnadotter or Wadeskinne (s. 177 l. 15-17); i dokumentet fra domkapitlet i Nidaros (s. 165 1. 16-17) er denne gaven omtalt blant de gamle gaver, og Rannveigs mann er navngitt Sigorder, som altså var bonde på Vaskinn før 1350. En gave fra Sunniwa og Hwatmoodher fra Stufrom i Trondenes er nevnt i dokum. 3 (s. 165 l. 10) og skulle da være eldre enn 1350; likevel er gaven nevnt i dokument nr. 4 (s. 177 l. 23-25). Dessuten er nevnt en gave i Vik på Langøy fra Håkon hiælter (s. 175 1. 18-20), altså i Nordland fylke (se Norske Gaardn. 18 s. 365). E. H. Lind mener at Håkon hiælter, som også er nevnt i dokument 2 (se nf. s. 159 1. 41- 42), er den samme som omtales med det navn i brev fra Nidaros 1336 og 1342 (DN 5:112; 2:246), og som da gir gaver til Nidarosdomen. Endelig blir nevnt en gave «i Fiettrastodum» i «Ønglø» i Steigen (sml. Norsk Gaardn. 18 s. 260 f.) til sjelemesse for Gudrun datter av Arne lagmann «a Stæigg» (s. 175 l. 10 - 13). Men vi vet ikke når Arne var lagmann. Helland slutter at han var lagmann i 1ste halvdel av 14. hå. (Nordlands Amt II s. 962), men han kan godt ha levd samtidig med Gudmund Petterson, altså omkr. 1400 (sml. Håløygminne III s. 181). De fleste av de eiendommer som er nevnt i dokument 4, synes å være kommet i Gudmunds tid. Men det er altså kommet med noen eldre også. Stundom synes uttrykksmåten å vise en forskjell. Når det gjelder gaven fra Vaskinn er først skrevet «gaf» som ved de andre gavene; så er det rettet til ”war gewen». Hadde gaven vært gitt i Gudmunds tid, ville vel navnet på giveren vært med. (Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 148f) Seip(1954) oppsummerer ellers slik om diplomene som vedrører jordegodset til Trondenes kirke: ”Forholdet er rimeligvis slik. Omkring 1400 har det vært ønsker om å få klarlagt eiendomsforholdene for kirkene i Trondenes. Da har domkapitlet i Nidaros gitt opplysninger fra sitt arkiv. Da har Gudmund Pettersson gitt opplysninger fra sin prestetid der nord (dokument 4). Så har det vært opptegnelser nord i Trondenes som domkapitlet sier. På grunnlag av alle disse listene er det så satt opp lister for dem som hadde bruk for dem der oppe. De to listene er etter språket å dømme sikkert yngre enn 1400, og det er neppe noen grunn til å datere dem til 1350 eller 1370; men liksom de to andre listene bygger de på eldre dokumenter”. (Seip, Didrik Arup: Trondenes jordebok, i Håløygminne, hefte 1 1954, s. 150) Hansen (2003) som bla. behandler det samme diplomet i det store bokverket om Nidaros bispedømme fra det samme år, skriver her følgende: ”Kun en av listene-nr. 396-inneholder noen direkte tidfesting, i og med at den selv relaterer seg til år 1400: Anno domini MCCCC. Det dreier seg om en ubeseglet liste over hvilke gårder som ble overdratt til selve hovedkirken mens Gudmund Petersson var prest der. Mens de tre andre registrene oppgir både gammel skyld og ny, nedskrevet skyld for en rekke gårders vedkommende, opererer denne listen bare med en type skyldoppgave. Siden ”Guðmundr prestr a þrondar nese” også er kjent fra et diplom utstedt i samband med et bryllup i Vågan i 1335, dreier det seg trolig om en senere avskrift av notater satt opp under eller rett etter Gudmund Peterssons funksjonstid på 1330-og trolig i 1340 tallet.” (Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 259f.) Hansen(2003) gjentar samme sted opplysningene om funksjonstiden til denne presten Gudmund Pettersson: ”Ovenfor (s. 260) har vi sett at enkelte diplomopplysninger gjør det mulig å gi en avgrense til funksjonstida til de to prestene sira Ivar Frugge og Gudmund Pettersson, til henholdsvis perioden 1291-1321 for den førstnevntes vedkommende og 1330/1340 årene for den sistnevnte”. (Hansen, Lars Ivar: Trondenes kannikgjeld, i Ecclesia Nidrosiensis 1153-1537, Red. Imsen, Steinar, Trondheim 2003, s. 267). Her er det meget som kan kommenteres: For det første hevder Seip (1954) at presten Gudmund Petersson fra 1400 er identisk med kanniken i Nidaros fra 1424, dernest at han i 1436 var prior i Elgeseter kloster. Her kan jeg for det første si meg enig med Seip i at presten Gudmund Petersson fra 1400 trolig er identisk med den senere kanniken i Nidaros i 1424. Men kildene for øvrig tilsier at han i 1400 ikke selv var sogneherre (=kannik) i Trondenes, men derimot sogneprestens kapellan samme sted. Hansen (2003) sin utredning rundt dette, er derimot svært problematisk. Problematisk fordi han ikke synes å lest hva Seip (1954) virkelig skriver, og dermed heller ikke tar konsekvensene av dette i forhold til Gudmund Peterssons embetstid. Seip (1954) identifiserer klart Gudmund fra 1335 som en annen person enn Gudmund Petersson fra 1400. Min gjengivelse av omskriften i seglet til Gudmund fra 1335, gjengitt ovenfor, bekrefter da også dette. Hva står vi så igjen med etter denne gjennomgangen ? Jo, det er klare indikasjoner på at enkelte av opplysningene (proviens) for jordegodsgavene i diplomet fra 1400 må være eldre enn år 1400. Utfordringen blir dernest å finne ut hvilke som f. eks kan plasseres til tiden før 1400, ja endog til tiden før 1350. Dersom en kan påvise at denne opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid også er fra før 1350, så kan han jo tidsmessig og standsmessig passe inn som = Hr. Hallstein Torleivsson. Men, og det er et stort men, teksten i diplomet sier ingenting om hvorvidt Hr. Hallstein og Sigrid var et ektepar. Det fremgår derimot at den samme Hr. Hallstein ga jordegods for Fru Sigrid Haakonsdatters sjel. Det følger altså ikke av dette at disse nødvendigvis var et ektepar. Å hevde at de to faktisk var så, er i beste fall en overtolkning, eller snarere en ”overkobling”. Men når er det jo faktisk slik, at vi og må ta høyde for at det fantes andre Hr. Hallstein enn denne Hr. Hallstein Torleivsson ved tiden før 1350, og som ikke er kildebelagt. Du peker jo f. eks selv på en ridder Hr. Hallstein Simonsson, og som nevnes i 1347: (D.N. V, nr. 193) (1347) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst_2016.prl?b=4810&s=n&str= jfr. (R.N.V, nr. 948) (1347) http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=5573&s=n&str= Dette er faktisk det eneste belegget vi har for denne ridderen Hr. Hallstein Simonsson, og han er så langt jeg vet, ikke blitt plassert. Han kan i utgangspunktet høre hjemme hvor som helst i Norge. At diplomet er utstedt i Lödese, gir han selvsagt ingen automatisk tillhørighet i dette området. At det kan ha eksistert andre Hr. Hallstein og som ikke er kildebelagt må en ha i bakhodet. Dessuten, strekkes opplysningen om Hr. Hallstein og Sigrid i diplomet fra år 1400 til tiden mellom 1350 og 1400, så kan vi og inkludere både biskoper, electus, abbeder osv. som personer som beneves som ”Herr”.Etter 1400 benevnes dessuten også kanniker med Herre tittel. Dessuten må en selvsagt se på kronologien rundt Sigrid Haakonsdatter (Bolt), kanskje særlig hva Sollied skriver om dette i NST VII, og se om det i det hele tatt er rom for en ektemake nr. to, Hr. Hallstein Torleivsson. For å oppsummere, så mener jeg følgende er dekkende for opplysningen om Hr. Hallstein og Fru Sigrid Haakonsdatter i diplomet fra 1400: 1.Dersom denne opplysningen om disse to i diplomet fra år 1400 kan dateres til tiden før 1350, så kan denne Hr. Hallstein være lik Hr. Hallstein Torleivsson. Men, han kan like gjerne være lik andre Hr. Hallstein personer, f.eks denne Hr. Hallstein Simonsson. 2.Denne Hr. Hallstein kan ha vært gift med denne Sigrid Haakonsdatter, men noe avgjørende bevis for dette gir ikke denne innførselen. 3.Denne Fru Sigrid Haakonsdatter kan være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt), men noe sikkert rundt dette kan det ikke sluttes. Som du ser, er forbeholdene mange her: Her er det mange kan… Mao: Jeg ville ikke ha konkludert med at Hr. Hallstein fra 1400-diplomet automatisk er lik Hallstein Torleivsson. Jeg ville heller ikke ha konkludert med at han automatisk var gift med denne Fru Sigrid Haakonsdatter, ei heller at hun automatisk må være lik Fru Sigrid Haakonsdatter (Bolt). Debatten fra 2007 la bla. til grunn at Gudmund Petersson fra 1400 var lik Gudmund nevnt i 1335, og dermed var det og enkelt å slutte at alle opplysningene i diplomet automatisk måtte være fra tiden før 1350. Trolig er dette noe mer sammensatt (jfr. Seip 1954). Dette besvarer vel i grunnen ditt (hoved-)spørsmål.
  12. 5 points
    Are S. Gustavsen

    TEMA Tid for å pynte anetreet. Aktuelt for slektsgranskere som bruker dataprogram på egen PC.

    Det slektsforskerprogrammet jeg liker best (Word,) har et mye enklere oppsett, nemlig fritekst. Dermed kan man søke fritt på alle kombinasjoner av navn, patronym, slektsnavn, gårdsnavn etc, uten å være særlig bundet av en ens kategorisering. Det flotte er at denne friteksten på én og samme gang er både klassisk stilren og hypermoderne. Altså mye for pengene. Vennlig hilsen Are
  13. 5 points
    Lene Benedicte Lauritzen

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    "Den som ikke har julen i sitt hjerte, vil aldri finne den under et tre." Roy L. Smith Gode ønsker for jula og det nye året fra meg også, til alle her inne.
  14. 4 points
    Aase R Sæther - Gloppen

    feil i 1910folketelling

    Det kan ikkje repeterast ofte nok at fødselsdatoar i 1910-tellinga ikkje er der for å identifisere personar; det må heller nærmast reknast som ei uviktig ekstra-opplysning. Vi som lever i dag er vane med å bruke fødselsdatoen vår når vi skal legitimere oss, men det er eit nytt fenomen, og i 1910 vart det kort sagt ikkje lagt vekt på at det skulle vere rett. Opplysningane om husstanden vart som regel gjevne av hovudpersonen, husFAREN - og kor mange gjennomsnittlege menn i dag kan oppgje korrekt fødselsdato på kone og born på ståande fot?
  15. 4 points
    Hej, Den bevilling, som blev udstedt d. 13 juni 1760, var ikke en ægteskabsbevilling, men en bevilling for dem begge, at måtte slippe for kirkens disciplin. Arkivalieronline: Danske Kancelli, Norske registre 1760-1762, side 155 - opslag 158. Hilsen, Berit Pagh.
  16. 4 points
    Svein O. Tislevoll

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    Ønsker god jul til alle kjekke og bra folk!
  17. 4 points
    Kurt Østbye

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    God Jul og Godt Nytt År til alle i Brukerforumet !
  18. 4 points
    Inger Eik

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    Takk for hjelpen de mange gangene jeg har stilt spørsmål! Ønsker alle en god og fredelig jul!
  19. 4 points
    Kenneth Bratland

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    En riktig god jul og godt nyttår til alle de gode hjelperne her :) Mvh. Kenneth Bratland
  20. 4 points
    Alv Edvardsen

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    En riktig God JUl og et Godt Nytt år ønskes til alle og et stort takk til alle flinke hjelpere ! fra Alv Edvardsen.
  21. 3 points
    Olaf Larsen

    Hvorfor du bør søke i skannede kilder istedenfor "transkriberte".

    Du er kanskje en av de som ikke finner en ane ved søk i de transkriberte kildene, selv om du er kreativ i søket med varianter av navnet o.s.v., og så til din store forbauselse oppdager at vedkommende står i de skannede kildene som er grunnlaget for transkriberingen. Men ikke slik du oppfatter en transkribering. I og med at stadig flere kilder blir transkribert, liker jeg å lagre både henvisning til den originale skannede kilden - i dette tilfelle en kirkebok - samt den transkriberte kilden, i mine notater. Jeg skrev "transkribering" i overskriften til denne posten, for i dette eksempelet fortjener ikke resultatet en slik betegnelse. "Makkverk" passer bedre! I 1783 i Leksvik i Nord.Trøndelag, står det følgende i kirkeboka etter datoen: begravet ved annexet Carl: Simonsen øvre Dalsoffnets Hustrue ved Nafn Gurru Olsd: 28 aar Nord-Trøndelag fylke, Leksvik, Stranda i Leksvik, Ministerialbok nr. 701A04 (1783-1816), Døde og begravede 1783-1784, Fødte og døpte 1806, Side 131 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20070925670632 Permanent bildelenke: http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070925670632.jpg Kopi er fra høyre side, like nedenfor midten. Da skulle man jo tro at personene Carl Simonsen og Gurru Olsd. skulle la seg gjøre å finne i den transkriberte kilden. Å nei, så enkelt skal det ikke være. Jeg vet ikke hvorfor det er betegnet som en transkribert kilde, for den ser slik ut her: https://digitalarkivet.no/view/267/pg00000000839800 Er det bare jeg som synes at dette er et makkverk? Kan dette kalles en transkribert kilde? Carl Simonsen er ikke søkbar, for han er ikke tilstede i noen form i denne 'transkriberingen', og det er i tillegg fortatt en 'normalisering' av navnet til Gurru. Jeg poster en lenke til denne posten i Digitalarkivets forum for transkriberte kilder for å få kommentarer fra de ansvarlige der også.
  22. 3 points
    Anne Lise Hovdal

    TEMA Hvordan granske våre ætter der kirkebøkene for soknet er tapt

    Jeg kan jo fortelle hva jeg gjorde for å komme videre på min tippoldemor født i Vågan i Lofoten i ca 1840. Der er jo kirkebøkene før 1841 gått tapt ved brann. Hun ble heldigvis konfirmert i Lurøy på Helgeland i 1855, hvor jeg fikk hennes foreldre Knut Nilsen, og Berit Johanne Nicolaysdatter. Etter det var det stopp en stund, men kom på at hun hadde en søster Anna Nicoline som holdt til på Holmholmen i Hemnes i Nordland(mormors far hadde vært bortsatt hos henne). I bygdeboka sto det at Anna Nicoline var fra Vikna i Trøndelag. Her var det noe som ikke stemte siden min tippoldemor var fra Vågan. Den gangen måtte jeg fjernlåne mikrofilmer gjennom bibliotek, og fant på at jeg skulle fjernlåne for Vikna. Der fant jeg min tippoldemors søster Anna Nicoline som konfirmant i 1858 med de samme foreldre som min tippoldemor, men hun også var født i Vågan. Hun var også vaksinert i Vikna i 1847. Fant ut at her må det ha skjedd noe, og kom på at jeg skulle se om foreldrene i Vågan var døde mens barna var små. I kirkeboka fant jeg moren Berit Johanne Nicolaysdatter som død i 1844, og senere fant jeg skifte på henne. Dette tok tid, og var også på fjernlånt mikrofilm. Så i pantebøker, overformyndderruller osv for Vågan på mikrofilm uten å finne noe, og også på militære ruller som gikk til 1835 på mikrofilm. Så fant jeg Knut og Berit som gift i 1840 i Vågan på noen lister som presten eller lensmannen hadde ført, og som var mikrofilmetn. Det sto ikke hennes og hans far der Så fant jeg på at jeg skulle se om foreldrene var fra Vikna(altså Knut Nilsen og Berit Johanne Nicolaysdatter som begge skulle være født ca 1816). Ingen var dem var født i Vikna, men som konfirmant i 1832 fant jeg Knut Nilsen Rørvik født 1816 med foreldre Nils Andersen Vangen og Lukrids Knutsdatter som var innflyttere fra Ål i Hallingdal. Så gikk jeg til utflyttingslister i kirkebok for Vikna, og fant Knut Nilsen utflyttet til Lofoten i 1837. Det begynte jo å ane meg at jeg var på riktig spor nå, og gikk til bygdebok for Vikna på Statsarkivet i Trondheim. Der sto det om Knut Nilsen og foreldre og søsken, og at Knut Nilsen var gift med Berit(som hadde fått feil etternavn der), men datter Anna Nicoline Knutsdatter var nevnt. Senere fant jeg også min tippoldemor Lovise Kristine utflyttet fra Vikna. Nå var det jo bare å bestille bygdebøker og mikrofilmer fra Ål i Hallingdal på fjernlån, etterhvert også slektsbøker. Fikk mye hjelp av Tor Waraberg som da holdt på med Ål nye bygdebok. Kom veldig langt på ganske kort tid på anen i Hallingdal. Var ikke like heldig med min tippoldemor Berit Johanne Nicolyasdatters aner, og der har jeg enda ikke kommet videre. Har letet ikirkebøker for naboprestegjeld til Vågan, skoleprotokoll for Vågan fra 1827 og utover , Hemnesberget, Lurøy på Helgeland og kirkebøkene der og i Ål i Hallingdal uten å finne noe. Mistenker at hun ble født i Buksnes i Lofoten hvor det også mangler mye i kirkebøker mellom 1793 og 1840 på grunn av branner. Har letet etter henne og hennes aner siden slutten av 1990-tallet, og det var vel i 1999 jeg fant løsningen når det gjaldt ektemannen Knut Nilsen. Tror ikke Berit Johanne kom fra Vågan, siden jeg ikke fant henne i skoleprotokollen fra 1827 og utover for Vågan, eller i den for Gimsøy i Vågan fra samme år og utover. Disse protokollene er scannet, og finnes ett eller annet sted på internett. Altså var det en feilinformasjon i bygdebok for Hemnes om min tippoldemors søster Anne Nicoline som førte meg videre. Så det er altså viktig å se på livene til søsken og andre slektninger for å komme videre.
  23. 3 points
    Ivar Moe

    Etterkommerne etter Edwin Edwards og Christina Iverson fra Illinois, USA

    Så fantastisk bra :) Tusen hjertelig takk Egil, Ann-Mary og Hanne. Da er denne slekta dokumentert i alle ledd. Hjertelig takk atter en gang Mvh Ivar
  24. 3 points
    Harald Vågene

    Dødsregister Canada

    Har kontakt på Facebook med familien no! :-) tusen takk for all hjelp! Det var fantastisk!
  25. 3 points
    Ann-Mary Engum

    Dødsregister Canada

    Nan Sandvik Obituary SANDVIK Nan Nan Sandvik August 4, 1938 - October 6, 2016 Nan Sandvik Aug. 4, 1938 - Oct. 6, 2016 Our beloved mom, Nan, passed away peacefully at her home in Surrey. Nan leaves behind her daughter Janice, son David, son-in law Rick, daughter in-law Marcy, and six grandchildren, Alyssa, Cody, Sierra, Alysha, Lucas and Cameron.Published in Vancouver Sun and/or The Province on Oct. 13, 2016 http://www.legacy.com/obituaries/theprovince/obituary.aspx?n=nan-sandvik&pid=181915824
  26. 3 points
    Stine H Kvistad

    Dødsregister Canada

  27. 3 points
    Stine H Kvistad

    Dødsregister Canada

  28. 3 points
    Harald Vågene

    Dødsregister Canada

    Då fekk vi i alle fall to barn til og ei kone! Riktignok berre med fornamn, men det får klare seg. Også bosted er jo der no! Tusen takk til dokke alle! Eg blir reint overvelda over så mykje hjelp! :-)
  29. 3 points
    Dag Thorsdalen

    TEMA Hvordan granske våre ætter der kirkebøkene for soknet er tapt

    Astrid, ferdig blir en vel aldri! Min erfaring er at for hvert nytt spørsmål som finner sin løsning, dukker det samtidig opp (minst) to nye som trenger utredning. Dermed blir det i realiteten "a never ending story". Som det fremgår av to av forordene er avstandene små og slektstilknytningene store mellom bygdene på Jæren. Derfor ble arbeidet med bygdebøker for Jær-kommunene opprinnelig tenkt som et fellesprosjekt som omfattet alle herredskommunene i regionen. Disse særtrekkene bør bety at en oftere vil finne folk fra Klepp i kirkebøkene i naboprestegjeldene enn det som er vanlig der avstandene er større. De fleste kleppsbuer hadde jo mye kortere vei selv til flere av nabokirkene enn folk mange andre steder hadde til egen sognekirke. Mitt råd er derfor å sjekke kirkebøkene for naboprestegjeldene - særlig for giftermål, konfirmasjoner og fadderoppføringer. Kvaliteten på de enkelte kirkebøkene vil avgjøre hvor mye som er å hente. Jeg arbeider for tiden med et tilsvarende problem; Eidsvoll er enda verre stilt med manglende kirkebøker fordi der skjedde prestegårdsbrannen sent på 1800-tallet. Noe som særpreger Eidsvoll er at bygda hadde flere gamle verker og bruk. Slike steder hadde gjerne utveksling av arbeidere med andre steder med tilsvarende virksomheter, og det største før-moderne verket i Norge var Kongsberg Sølvverk på 1700-tallet. Og i 25 år fra 1758 til 1783 drev Sølvverket en filial - et gullverk - på Eidsvoll. Mellom de to avdelingene gikk det hvert år over tusen hestelass, og det ble sendt arbeidere i begge retninger for kortere eller lengre tidsrom. En del slo seg også ned og fikk etterkommere på det andre stedet. I mangel av kirkebøker for Eidsvoll er mange av disse kun fanget opp kun i løse registreringer der, f.eks. i spredte lønningslister. Men via de vanlige kildeseriene for Kongsberg har det nå vært mulig å identifisere en stor del disse nærmere, og gi dem kjøtt og blod - ikke bare tørre navn. Så langt nærmer jeg meg 200 hovedpersoner (både kvinner og menn) med en eller annen forbindelse til Eidsvoll i kildene fra Kongsberg. Og da kommer deres ektefeller, foreldre og barn i tillegg. Jeg vet at dette ikke er spesielt relevant for Klepp, men jeg nevner det likevel som et eksempel på hvordan utabygds kilder kan være til hjelp når de innabygds kildene mangler.
  30. 3 points
    Inge Nygård

    Finner ikke dåpen til Jon/John Andersen 1851 i Flå BU

    Nede heilt til høgre står overskrifta Døbte i Flaa 6. april 1851 og deretter finn ein dåp for Mari, Guttorm, John og Ole: https://media.digitalarkivet.no/kb20051114010868
  31. 3 points
    Kan det være til venstre i kirkeboka her? Sogn og Fjordane fylke, Helgheim i Jølster, Ministerialbok nr. A 4 (1749-1789), Viede 1783-1785, Side 179 https://media.digitalarkivet.no/view/11525/145 16. December 1783
  32. 3 points
    Ei Maria Susanna Harboe vart gravlagt 40 år gl. i Ytre Holmedal (Fjaler) i Sunnfjord i 1775 (sjå øvst på høgre side): https://media.digitalarkivet.no/kb20070507640246
  33. 3 points
    Kristian Hunskaar (Arkivverket)

    Ekteskap mellom nære slektninger og sperring sider i kirkebok

    Riksarkivaren har besluttet at en opplysning på siden skal være taushetsbelagt i 120 år. Hvis du klikker på den røde trekanten til venstre over bilder, ser du at det vil bli fritt tilgjengelig i 2033. Jeg kan opplyse om at Arvid Martin er innført som født 16/1-1912, døpt 16/6, sønn av gårdbruker Albert Kristensen (f. 1869) og hustru Augusta Olsen (f. 1883), bosted Breivik.
  34. 3 points
    Ivar S. Ertesvåg

    Ekteskap mellom nære slektninger og sperring sider i kirkebok

    Spørsmålet i overskrifta: - sidan ca. 1800 har ekteskapsforbodet vore avgrensa til sysken og opp- og nedstigande slektningar; syskenbarn, og onkel og niese kunne gifte seg i 1907. Sperringa gjeld heile sida, og det treng ikkje vere pga "din" person. Det vert spekulasjonar... men mogelege grunnar eg kjem på: - teknisk feil (sida skulle eigentleg ikkje vere sperra - du kan prøve med eit spørsmål i forumet "spør Digitalarkivet".) - eitt av dåpsbarna er adoptert med "sterk" adopsjon. Det må i så fall ha skjedd etter 1935 - altså etter at personen vart vaksen; men det er like fullt mogeleg og kan vere ført inn som merknad ved dåpsinnførsla. Sperrefristen på 100 år gjeld adopsjonen (altså 1935+), ikkje fødsel/dåp (1912). - det kan vere ført inn ein merknad om alvorleg arveleg sjukdom på nokon av barna. Merknaden kan vere ført inn seinare (t.d. v. døs), og då kan dei ha rekna sperrefristen (80 år) frå det tidspunkt. - det kan vere andre grunnar som gjer sperringa. Men dette er meir enn 100 år sidan, og eg kjem ikkje på opplysningar som er sperra så lenge. For ordens skuld 1: Digitalarkivet har lagt seg på ein noko strengare praksis enn det Arkivverket gjer for papirkjelder. For ordens skuld 2: Eg varar ikkje for Digitalarkivet/Arkivverket.
  35. 3 points
    Harald Søren Storaker

    3 barn på 3 år?

    Ei kamerat av meg blei erta av ein venn fordi han greide å få to barn i samme kalenderår. Men så fekk denne vennen sjøl tre barn på under ett år, et barn og så et tvillingpar!
  36. 3 points
    Richard Johan Natvig

    Else Antoniussen f 1918, når døde hun

    Javisst (til #2), sjå nederst her, nr. 21, gifta seg med Dagfin Ingolf Vestengen: SAO, Torshov prestekontor Kirkebøker, H/Ha/L0005: Lysningsprotokoll nr. 5, 1951-1955, s. 17 Brukslenke for sidevisning: https://media.digitalarkivet.no/kb20060329010235 Helsing Richard
  37. 3 points
    Wenche Hillstrand

    Virkelige foreldre til Else Christine Juul

    Peder Juul født 1727 i Middelfart i Odense Amt Døpt 16 februar 1727 Odense Amt-Middelfart sogn -1709-1749 Opslag 41 Far Jørgen Pedersen Juul https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=180200#180200,30559728 Se høyre side
  38. 3 points
    Lars.O.Wangensteen

    Hvorfor var oldemor gjenganger i Oslo politikammers forbryteralbum?

    Hei PT blir, og er, publisert på NSFs hjemmeside. For å få tilgang må du være medlem av foreningen http://www.genealogi.no/lukkede-medlemssider/ http://www.genealogi.no/meld-deg-inn/
  39. 3 points
    Knut Holt Sandblost

    Virkelige foreldre til Else Christine Juul

    Bosatt i København 1787 med kone og sønnen Erhardt https://www.danishfamilysearch.dk/cid435883
  40. 3 points
    Knut Holt Sandblost

    Virkelige foreldre til Else Christine Juul

    Da må det være denne karen her: http://ddd.dda.dk/nygaard/visning_billed.asp?id=185307&sort=f
  41. 3 points
    Ann-Mary Engum

    Hvorfor du bør søke i skannede kilder istedenfor "transkriberte".

    Else mener vel kanskje at man må være innlogget på brukerforumet(på vanlig PC) for å få sett signaturen. Det stemmer jo. Man kan jo lese temaer på forumet,,uten å være innlogget,men da vises ingen signatur. På mobil ser man aldri signaturen,innlogget eller ei.
  42. 3 points
    Jan Sigbjørn Larsen

    Petter Marinius Aaserud, Sem Hvor kommer han fra?

    Nå har jeg fått hjelp fra de som redigerer den elektroniske bygdeboka i Andebu. http://www.bygdebok5.andebu.info/index.php/Forside De hadde funnet giftemålet i Tønsberg. https://media.digitalarkivet.no/kb20051012020053 Kjekt med gode hjelpere!
  43. 3 points
    Sveinung Heggen

    Juridisk spørsmål angående slektsbok

    Hvis du har fått tilgang til sakspapirene (uten pålegg om taushetsplikt), så er saken offentlig. Da kan du gjengi det som står i sakspapirene, også i forkortet eller bearbeidet form. Du bør imidlertid gjengi korrekt og lojalt det som står der. «Peder Ås ble siktet for fyllekjøring, men det ble ikke bevist og saken henlagt på dette punktet. Peder Ås vedtok en bot på kr 500 for [gjengi det han fikk boten for]». Du kan for eksempel i en fotnote eller petitavsnitt redegjøre for hva dette betydde i penger i 1946, og hvis du finner ut av det, hva som var straffenivået for trafikkforseelser i 1946. Med hensyn til navngiving, har vi jo hatt litt av samme diskusjon med hensyn til offentliggjøring av navn på personer som ble dømt for landssvik. Navngiving kan kanskje få etterkommere til å føle seg krenket, men så lenge du gjengir faktum korrekt, vil du være på den sikre siden. Og jeg synes ikke det er etisk uforsvarlig å opplyse om navn hvis dette framkommer av offentlige dokumenter. Jeg kan nevnte at min oldefar ble straffet for tyveri da han var tenåring. Han jobbet som visergutt og dagarbeider på brygga (sjauer) og hadde ikke penger til mat og ikke et fast sted å bo. Fengselsprotokollen hans kommer opp hvis du søker på navnet hans i digitalarkivet, med full navn, foreldres navn, beskrivelse av hva han gjorde, andre familieforhold og straffen han fikk. Forbrytelsen skjedde noen tiår før din sak, men prinsippet er det samme. Og min mors onkler ble nevnt med fullt navn og bilde i Aftenposten ca 1920 da de ble straffet for å ha vært med på å organisere ulovlige streiker på Kværner i 1920-årene. Avisene er tilgjengelig via internett på Nasjonalbiblioteket. Sveinung Heggen
  44. 3 points
    Are S. Gustavsen

    Tydehjelp til gammelt tysk brev.

    Berit, Om du sikter til mine merknader, så er de ikke ment som "en pekefinger". Jeg ser at tekniske ting kan volde besvær, og kan godt være behjelpelig med å håndtere disse jpg.-filene. Det vi ikke får gjort noe med, er den uskarpe høyresiden. Med mindre originalene kan skannes, eller et bedre foto kan fremskaffes. Du kan sende bildene til <sk-gusta krøllalfa online punktum no>, eller via <nst krøllalfa genealogi.no> om du vil. Med det samme: dpi står for "dots per inch", og dette dreier seg da om tetthet av såkalte piksler, hvor 300 dpi er godt nok som trykkekvalitet på papir. Mvh Are
  45. 3 points
    Trude Nilsen

    Godt Nytt År

    Godt nytt år til alle! Bildet heter Romsdalshorn og er malt i 1867 av Johan Fredrik Eckersberg.
  46. 3 points
    Anne Hildrum

    TEMA Tid for å pynte anetreet. Aktuelt for slektsgranskere som bruker dataprogram på egen PC.

    For meg vil aldri sted bli en del av etternavnet. Het anen min Asbjørn Sigurdsen Sellæg, ja da havner Asbjørn Sigurdsen i fornavnsfeltet of Sellæg i etternavnsfeltet. Mitt program har enda kun to felt for hele navnet, får de et tredje så vil patronymet kooe i andre og etternavnet i tredje. HVor han ble født havner i stedsfeltet for hvor han ble født. Å legge det inn i etternavnsfeltet blir i mine øyne helt feil. Jeg kan ikke legge inn i min base for å tilfredstille amerikanere/engelskmenn som bruker andre opplegg. Det vil dessuten virke latterlig i mine øyne, og det er hovedsaklig for min egen fornøyelses skyld jeg driver med dette. Ikke sikker på om jeg har lagt ut noen GEDCOM i dette tidligere eller ikke, men mener jeg er medlem. Jegr kommer aldri til å kunne følge dne standarden du her snakker om, ettersom den skurre høylytt i mine ører.
  47. 3 points
    Unnskyld at jeg bruker sterke ord, men etter min mening er det er fullstendig dustete å innføre en ny 'standard' som ingen utenfor et snevert miljø kommer til å bruke. Jeg bruker den svært lite sjøl, men litt av vitsen med GEDCOM er vel at den standarden følges så slavisk som mulig, og ikke utbroderes med egne påfunn. Det handler jo om bl.a. utveksling av filer, f.eks. til slekt i USA, og da er det jo vesentlig at de er like i oppbyggingen. Jeg rydder ofte i egen navnehaug, men ikke på den måten. Jeg vet at noen av dere importerer andres trær og navnelister og har tusenvis av personer i de nettbaserte basene deres, og da kan det sikkert være vanskelig å finne Anne Olsdatter. Sjøl har jeg funnet de aller fleste av mine slektninger gjennom mange års leting, og de jeg ikke har funnet sjøl har jeg lett opp alle opplysninger om i ettertid, så jeg vet stort sett hvem alle Annene er. Det er jo også ytterst sjelden jeg har behov for å finne en enkelt person som ikke er relatert til et oppslag på øvrige personer i et slektsledd.
  48. 3 points
    Åsbjørg Susort

    TEMA Tid for å pynte anetreet. Aktuelt for slektsgranskere som bruker dataprogram på egen PC.

    Det greieste er vel å bruke et slektsprogram som både har etternavn og fødested --noe de fleste faktisk har! Mitt etternavn bør aldri bli hverken "Haugesund+++" eller noen av mine bosted opp gjennom livet. Det vil alltid være Susort!!!
  49. 3 points
    Trude Nilsen

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    God jul og godt nytt år til dere alle. Og tusen takk til hjelperne her inne som har tålmodighet med oss glade amatører.
  50. 3 points
    Astrid K. Natvig

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    Henger meg på din hilsen og ønske, Berit, samt god jul og godt nytt år til deg også, hilsen Astrid
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+01:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×