Leaderboard

DN I, 621, 19/8-1409, Bergen, viser at Jon Marteinsson hadde barna Katarina, Ingeborg og Sigurd, og at deres mor var Agnes Sigurdsdatter (- sønnen Magnus må være død før 1409) Einar Endridssön, Gulathings og Bergens Lagmand, paadömmer en Arvesag mellem Hr. Alf Haraldssön og Hustru Sigrid Erlendsdatter om Arven efter hendes afdöde Mand Haakon Sigurdssön, som tildömmes Hr. Alf som Ombudsmand for Hr. Jon Martenssöns Börn Fru Katharina, Jomfru Ingeborg og Sigurd Jonssön. (jfr. No. 671. 677. 683.) «...fru Katrin jumfru Jngibiorgh oc Siugurder Jonsson oc oll sydzskin erfdo efter fador sin

Tenkte at et «takk for det gamle» kunne være på sin ‹Plads› ;-) Jeg kan forestille meg at det nok kan være enerverende for dere som virkelig kan lese ‹den glemte skriften›, at amatører – som meg selv – til stadighet ‹blander seg inn i› dette forumet, presentérer mangelfulle tydninger og derved gir dere en aldri så liten korrekturjobb i tillegg til å tyde den aktuelle teksten. Og vi (jeg) burde vel kanskje avstå fra å gjøre dét. (poste mangelfulle forsøk) Men «Samarbeid» og «Dugnad» er jo et par ‹rotnorske› begreper, så jeg har latt det stå til 😉

Andre tråder, bl.a. om slektstrær på Geni, har dreid seg om navn og hvordan de skal lastes inn i ulike programmer. Jeg har ingen patentløsning på problemet, men har litt erfaring etter å ha skrevet 14 bind ”gård og slekt” med om lag 120 tusen navn fra tidsrommet 1600 til 1950. Bøkene dekker bare kommuner i Vesterålen, men de har hatt stor innflytting fra Sør-Norge, så navnene er representative for et langt større område. I tillegg er dette historisk sett en to-etnisk region. Navnekulturen varierer langs flere akser: Tidsmessig, geografisk, sosialt og etnisk. Navneloven av 1923 skap

Innlegg #3: Eg har i mange år arbeidd med å retta og oppdatera dei første bandi av bygdebøkene for Luster, særleg band I-V. Den gongen desse bøkene vart skrivne, var dataalderen knapt komen til Noreg, og søkemotorar var det knapt nokon som hadde høyrt gjete. Det er eit ønskje om å publisera dei mange rettings- og oppdateringsfilene, men ei nyutgjeving av dei gamle bøkene er førebels ikkje aktuell. Meir truleg vil det komma ein digital versjon som kontinuerleg vert halde ved like. Korleis dette i so fall skal organiserast, vonar eg vil verta avklart i løpet av kort ti

Selv om de fleste nå vel er mest opptatt med folketellingen for 1920, skjer det også andre ting. De kommunale folketellingene for Kristiania og Aker er oppdatert - dessverre bare den midlertidige søketjenesten: http://www.disnorge.no/KraFt1923/Soke.php Søket er felles for begge kommunene. Basen består nå av 297.086 personer, hvorav 35.142 er fra Aker ( 54 % av Akers befolkning ) Kristiania er komplett.

Det er vel og bra med gamle avisartikler, men hva med litt faktasjekk og kildekritikk???

Dette er feil. Dvs. - det kan hende denne Rutherford har sagt det - men det har vi berre ein journalist sine ord for, og eg tvilar på at ho har oppfatta det rett. Det kan hende han har sagt noko slikt som at alle som levde her rundt 900-tallet – og som har levende etterkomarar i dag - er forfedre til alle som lever no. Det er noko heilt anna enn det journalisten referererer og det du utleiar av det. Det er enkelt å argumentere mot utsegna: - det har alltid vore ein del personar som veks opp, men som ikkje får etterkomarar. Desse er ikkje forfedre til nokon som helst

I følgje Bibelen er Jesus vår bror - så dette må no vere heilt på jordet 😄

Emnet har så langt ikke skapt debatt, det plager meg ikke – noen følger tråden. Jeg skriver fortsatt om fornavn, og holder meg til tida før 1900. Vi leser navn i kildene, men hva ville en person svart om vi kunne spørre hva hun eller han heter? Vi ville få den muntlige utgaven av navnet. Kildene viser derimot forsøk på å lage et skriftbilde som passer til det folk sa, og det fører ofte til ”kildestøy”, altså tilfeldige avvik fra det egentlige navnet (særlig hvis presten hadde en annen dialekt, der var vanlig nordpå). Den første støyen kom ofte ved dåpen (eksemplet er ik

For diskusjonens skyld så kan det være verdt å ha med seg en annen betraktning. I mange tilfeller så forsøker man å bygge Norske linjer til Olav den Hellige; hvor de gjerne ramler sammen i de fleste tilfeller. Så ser jeg at enkelte tar til orde for at kvinner sjelden blir nevnt; uten at man tar med i betraktning at vi kjenner da visselig en kvinne som i så måte bør være interessant. Nemlig Olavs datter, Ulvhild. Hun ble gift til Tyskland; og her kan man begynne å nøste nedover. Hvorfor er det interessant? På samme måte som at svartedauden gjorde sitt innhogg her i landet, så åpnet

Trådens tittel blir helt feil. Det finnes ikke "slektstrær" på Geni, kun ett Slektstre, og vi tilhører alle grener på treet. Hvis man vil ha sitt eget lille tre og full kontroll, er MyHeritage eller Ancestry det du bør bruke. Geni er langt fra perfekt, men det er blitt gradvis bedre i de årene jeg har brukt det. Mye er ryddet opp, og kilder blir lagt til. Noen klarer å rote til med sammenslåinger osv, men poenget er at det er et samarbeidsprosjekt og "work in progress", ikke et ferdig produkt. Man bør innse begrensningene, pluss fordelene, før man deltar.

Heisann.Mange gode tips. Pleier å skjule alle kolonnene som du ikke skal rediger/bruke slik at arket blir «smalere». Setter også filter på side og velger den aktuelle siden jeg skal sjekke mot den skannede slik at kun har det materielle du skal jobbe med oppe. Når en side er ferdig lagrer jeg og går til den neste. For døpte starter jeg med aar og sjekker at den stemmer med toppen på siden. Sjekker og at løpenr stemmer. Starter med barns fødselsdato og bruker tabulator for å hoppe til neste felt og tar rekken bortover og korrigerer det som må endres. En annen metode er

Det som eg les i teksten er: "tombait comas et mourut". Dette omset eg til norsk, slik: "fall i koma og døydde"

Her er en lenke til brevet av 1409: https://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=622&s=n&str=

Nygaard nevner de eldste ledd av slekten Ibsen fra Stege på Møn, en Rasmus Ibsen bosatt i Stege. Stege Købstad hadde 1670 omkring 700 innbyggere og lå i Mønbo herred, Præstø amt, i dag ligger byen i Vordingborg kommune. I følge Nygaard skulle Rasmus Ibsens første kone være en Eva Johannesdatter Osterland og ekteparet skulle ha 2 døtre og et dødfødt barn, men det finnes ingen kilde for hverken hustruens navn og det er heller ikke funnet noen døtre av 1. ekt. døpt i Stege. * Rasmus Ibsens dødfødt barn i Stege, kom i Kirchen 13/2-1679 (oppslag 138) - https://www.sa.dk/ao-

No er ikkje eg Arkivverket, men likevel: Dette er ikkje å rekne som ein feil. 1920 er før namnelova som kom seinare på 1920-talet, og det fanst ikkje nokon "korrekt" skrivemåte for namn. Du kan finne døme på mykje større variasjon enn dette, og det må du rett og slett ta høgde for når du søkjer, og søkje på begge deler.

Jeg kom tilfeldigvis over en familie på ti i Kristiania hvor alle familiemedlemmene har fornavn som starter med samme bokstav. Jeg er ikke ute etter flere opplysninger om disse personene, men ville bare dele det spesielle funnet. Familien Backe (fødselsår i parentes): Far Even (1872), mor Elise (1877) og barna Einar (1895), Edvarda (1896), Edvind (1898), Ester (1900), Elvira (1901), Edit (1903), Erling (1905) og Egil (1908). De bodde noen år i Huitfeldts gate 16b på Ruseløkka. Her i den kommunale folketellinga for Kristiania 1908: OBA, Kommunal folketelling 1.2.190

Synes dette blir negativt for Geni, og kanskje ukyndig når det gjelder MyHeritage. Kanskje greit å forstå forskjellen i filosofien til disse to "sitene"? Jeg pleier å si at Geni er en slags Facebook for slektsforskning, hvor alle som ønsker kan gi sine bidrag til det store felles slektstreet, og der kan det gjerne være feil eller forhastede konklusjoner. Pleier alltid å ta "ny" informasjon fra Geni med en klype salt og kontrollere mot primærkilder eller lokalhistorie hvis det er av betydning for egen slektsforskning. Finner jeg feil, ja så korrigerer jeg på Geni om jeg har bedre ki

Jo, det finnes slektstrær på Geni - og det er mange av dem (Og guden Odin har sitt eget). Noen er ganske korrekte ifht. kilder, andre er helt "på bærtur" uten noen kontakt med virkeligheten. Så er det det også riktig at målet er at disse trærne skal slås sammen til et verdenstre, men så lenge hvem som helst kan slå sammen med "fantasitrær" uten en gang å kontakte administrator av det andre treet, så er dette rett og slett ikke greit. Og kurator er jo ikke alltid å få tak i (jada, venter på 3. dagen, og jo lengre tid det tar, jo større sjanse for at andre roter med opplysningene jeg

I dette tilfellet hadde jeg satt foreldrene på rett plass med en merknad. Når skriveren åpenbart har oppdaget at han har plassert noe i feil rubrikk eller på feil linje, gir det slik jeg ser det liten mening i å "reprodusere" den opprinnelige feilen som allerede er rettet i kilden. Dette er jo ikke en overstrykning som skulle vært markert med %....%. Men en merknad vil jo være bra !

Søkte på nb.no på "Oline Rasmine" og fikk et treff i Norsk Retstidende 1882: side 705-708 https://www.nb.no/items/b2126606d2b04b069fa8767b524361b7?page=0&searchText="Oline Rasmine" Hun ble fengslet til vann og brød i 20 dager.

Denne Solveig har 20 dagers avvik i fødselsdato: https://www.digitalarkivet.no/view/15/pa00000000175779 Navn på søsken stemmer i dødsannonse: https://www.nb.no/items/114cbee59bc64c583ccf50d0bab7a492?page=9&searchText=«Solveig tveit» Norsk lysingsblad 31.05.1947, under Lysninger: Sverre Thorleif Tveit: https://www.nb.no/items/edfa679122927826bc50fc76dedbf4ab?page=537&searchText=«Tveit, Sverre Thorleif»

Kunne ikke vært mer enig! Holder fortsatt på med å bruke den ‹metoden›. Og veksler mellom å bli skikkelig nedstemt over hvor feil jeg til tider kan ta og hvor treig jeg er i læringen, – og litt i overkant fornøyd med meg selv når ‹fasiten› stemmer med det jeg har kommet frem til. 😉 Arti' er'e lell. 🙂 Mvh

Litt småpirk: ...med Krigen og dens ubehagelige Følger forhindret... ...og fik jeg da... ...skal gaae Dem tilhaande...

Hei alle med-korrekturlesere! Tenkte bare å dele noen tanker rundt dette med å holde orden og oversikt i regnearket mens man jobber i det. Det er jo så mange felt at man blir både svimmel og skjeløyd og nummen i piltast-fingrene hvis man ikke gjør noen grep. Ønsker derfor å dele litt hvordan jeg går frem når jeg får tilsendt nye filer. For det første, så lagrer jeg alltid originalen separat, slik at jeg kan gå tilbake til den dersom det skulle oppstå noe, og så lagrer jeg den fila jeg jobber med i en annen mappe. Deretter sjekker jeg regnearket opp mot et par av de førs

https://www.nb.no/search?q="kjøbmand lars tiller"~5&mediatype=aviser&sort=dateasc&counties=Utlandet Fra avisen "Skandinaven" 16. sept. 1908:

Takk for svar Marianne. Sikkert andre som har tilsvarende utfordringer og det er greit å ha en felles forståelse og praksis på hvordan dette skal føres slik at vi gjør det likt.

Ser ut som Torodd har rett: 27. Feb: SAST, Sokndal sokneprestkontor, Ministerialbok nr. A 4, 1762-1811 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070625630244

"Sogndahl Evje" må nesten vere garden Evje i Sokndal i Rogaland.

Nå tror jeg at jeg fant "usbekistan" på linje 26: efter 1 1/2" Dags Æskeklistrer... ev. Æskeklistren 😉

Torger Marselius Torgersen født 6/1 1874 Høle kan være en kandidat Rogaland fylke, Høle i Høgsfjord, Strand, Ministerialbok nr. A 2 (1855-1885), Fødte og døpte 1874, Side 86 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070102380432 Denne Torger har en bror Ole født 3/10 1866 Rogaland fylke, Høle i Høgsfjord, Strand, Ministerialbok nr. A 2 (1855-1885), Fødte og døpte 1866, Side 43 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070102380386 Han er bosatt på samme sted i Iowa og dør der i 1943

Ved bevilling av Justisdept av 14/9-1922 er John Nordstrøm Severin tilladt adopteret av gbr. Johan Mikkelsen og h. Susanne Nilsdtr. og at bære deres efternavn.

Her er anerekka som William presenterer på sin stamtavle: 34. Harald Hårfagre 33. Sigurd Rise 32. Halvdan Sigurdsson 31. Sigurd Syr 30. Harald Hardråde 29. Olav Kyrre 28. Magnus Berrføtt 27. Harald Gille 26. Sigurd Munn 25. Sverre Sigurdsson 34. Håkon Sverresson 23. Håkon Håkonsson (den gamle) 22. Magnus Lagabøte 21. Ingeborg Eriksdatter 20. Håkon V Magnusson 19. Agnes Håkonsdatter 18. Sigurd Havtoresson (Sudrheim) 17. Agnes Sigurdsdatter (Sudrheim) 16. Katarina Jonsdatter (Sudrheim) 15. Gro Alvsdotter (Bolt) 14. Otte Matsson (Rømer) 13. Ingerd Ot

Det er riktig som både Sæther og Igelkjøn påpeker, nemlig at dette ikke anses som "feil". En transkribering av en kilde skal være kildetro, det vil si at man skriver slik det står, uavhengig av om det er feil eller riktig ut fra både datidens og dagens skrivemåte. Mvh Terje Nomeland Arkivverket

@Anne-Lise Hansen som du selv er inne på - opprinnelig barnefar er ikke strøket over - og bør derfor stå i feltene for far, men skriv gjerne merknaden i merknadsfeltet.

Merkeleg nok er eg først etter å ha posta innlegget i stand til å sjå at det står det same i ministerialboka.

Dette er ikke forskning, men kompilasjon. Rimelig verdiløst.

Akkurat, det var poenget mitt. Snorre og andre sagaskrivere var mest opptatt av mannslinjene, dermed blir svært mange døtre unevnt og etterslekta deres ukjent.

Ivar Ertesvåg har helt rett. Oddgeir Fosslis mattematiske metode fører jo til at antallet teoretiske forfedre i en generasjon raskt overstiger jordens samlede befolkning. Da får vi enten starte å lete i andre gallakser, eller ta inn over oss at genealogien raskt lærer oss om anetap og også om det store flertallet av personer uten levende etterkommere i dag. Det ble i forbindelse med jubileet for den franske revolusjonen gjort studier for et område i Frankrike hvor det viste seg at av befolkningen som levde der i 1789 var det langt færre enn 20 % som hadde levende etterslekt i området 200 år et

Nå har det heldigvis blitt ryddet opp (ja, ikke i det med slekt med Jesus, da 😉 ), men det ble mye til og fra (og flere kuratorer kontaktet) før det ble ordnet og de feilaktige personen(e) fjernet fra min slekt. Men da måtte jeg først finne frem og dokumentere at foreldre på "den andre" var feil (finne kilder for hvem som var "den andres") foreldre. Det er fortsatt like håpløst at "hvem som helst" kan slå sammen trær og personer uten noen som helst bakgrunn eller kilder. Det lager mye ekstraarbeide for en som ikke har lyst til å bruke hele romjula på Geni, for å rydde opp i andres feil.

Du kan ha rett i det du ser Torbjørn, men hvis jeg finner feil eller f eks lenke til kirkeboken mangler legger jeg det inn under rapporter, så lenge det ligger der kan alle andre som går inn på samme person se det. Selvfølgelig er navnet så forvrengt at folk ikke finner det hjelper det kanskej ikke. Alle har ikke tid eller ork til å ta en hel kirkebok å lese korrektur på. Mange av de jeg har lett etter er faktisk "feilen" at det ikke er lenket til kirkeboken eller barn er knyttet til feil foreldre, eller til tross for at det står fødselsdato i kirkeboken er kun dåpsdatoen l

Godt nytt år, Even og alle!!

Takk for det gamla og godt nytt år alle sammen!!!

Godt nyttår fra meg også, Even og Gunnar☺️☺️

Hartvig døde i 1915, nr. 73: https://www.digitalarkivet.no/kb10040805190349 Lenke til dødsannonse: https://www.nb.no/items/26918c4418da8e8fb78ad72a09d91505?page=1&searchText="hartvig christensen"

Jeg hater virkelig Geni! La opp et lite tre der en gang, kanskje mest for å komme i kontakt med slekt i USA. Det jeg hater aller mest, er folk som er veldig ivrige på sammenslåing. Noen blander sammen personer/slektskap, andre slår sammen uten noen som helst tanke på kilder. (Det er helt greit med sammenslåinger når de er godt kildebelagt.) Første gangen en ivrig person slo sammen en ane med feil familie ble det en ordning etterhvert ved hjelp av en hjelpsom kurator (etter at jeg hadde slettet en hel del personer i eget tre og ble sperret), denne gangen står jeg helt fast etter noen slo s

Min morsfamilie har solide røtter i Hegra/Stjørdalsføret i N-Trøndelag. Den gamle stortingsmannen og senterpartihøvdingen (eg. bondepartihøvding) Jon leirfall fra samme område interesserte seg mye for dalførets gamle historie, og har skrevet en god del om dette. Han forteller bl.a.at Svartedauen fikk store konsekvenser for bosetning og folkemengde i dalføret. Svært interessant er det at det fortrinnsvis var de store gårdene i bygdesentrene som ble lagt øde. Men de ble fyllt opp av folk som trakk ned i bygdesentrum fra utkantene/fjellet (hvor smitten ikke hadde vært så utbredt). Men det var de

Rasismen og mobbingen basert på etnisk/kulturell tilhørighet her i i Norge, og særlig i Nord-Norge, når det er snakk om nordmenns forhold til samer og til dels kvener, er slett ikke av ny dato, men faktisk mye, mye eldre enn de sist årenes resultater basert på nyvinninger mht DNA-undersøkelser og generell genetikk. Dette manifiserte seg tidligere på mange måter, f.eks. ved at ekteskap mellom samer og nordmenn ble sett som mer eller mindre uakseptabel. Til "nød" kunne en finsk/kvensk eller norsk mann gifte seg med ei samisk jente, men sjelden eller aldri ble det godtatt at en samisk mann gift

Jeg tror nok det skal være veed færdig. Sammenlign konfirmanten over som kan Lærebogen temmelig færdig. (‹Ferdig› her er vel utledet av ferdighet.) Og skriverens øvrige d-er som i Tiid, Underviisning, Forhold etc. Mvh Even S.

Leker man litt med tall og ser matematisk på det og bruker sannsynlighet kan man tenke seg følgende: Harald Hårfagre døde omkring 930-933 dvs 1090 år siden. Så kan man estimerer 25 år pr generasjon. Det blir 43 generasjoner frem til i dag. Vi har alle 2 foreldre, 4 besteforeldre, 8 oldeforeldre osv. I 43. generasjon har vi 4.398.046.511.104 personer i det leddet i ane sirkelen. Altså over 4.398 milliarder aner i denne ene generasjonen. I år 1000 er Norges befolkning er estimert til 100–200 000. Med 99.99999 % anesamenfall blir det 43