Toppliste

Da er jeg ferdig med http://eidangerslekt.org !! Eidangerslekt er en interaktiv gårds og slektshistorie for Eidanger, Siljan,Brevik og Østre Porsgrunn i Telemark. Jeg har fått tatt med og skrevet inn skiftene i Brevik fra 1824 til 1831, og ryddet litt, og har nå ikke noe plan om hva jeg skal nå skal gjøre. Det må jo bety at jeg er ferdig, selv om det nok alltid vil dukke opp noe som kan legges til eller endres. Fordelen med et slikt nettbasert prosjekt er at jeg alltid kan oppdatere med ny kunskap. Så på den måten blir det jo aldri ferdig. Det har tatt meg 20 år å lage Eidangerslekt. Det blir "høstet" av Nasjonalbiblioteket, så når de får alt klart, blir det liggende der for all fremtid. Jeg har en avtale med dem at det skal kunne sees av alle. Jørn Olsen Eidangerslekt.org

Hadde vært hyggelig om arkivverket hadde kommet med en oppdatering på hva de nå har tenkt å gjøre. De bør ha nok av innspill til å gjøre en evaluering av den nye løsningen og legge en plan for arbeidet videre. Nå er det vel slik at vi som har drevet å lett etter opplysninger i disse kirkebøkene i mange år har lagt oss til visse rutiner som vi jobber etter, og har litt tungt for å lære oss nye ting, men alt nytt er ikke alltid til det bedre. Nå er det snart 17. mai og bunadene kommer fram. De er jo også gamle og "umoderne" i både snitt og mønster, men du verden så fine og staselige. Jeg liker både de gamle bunadene og den gamle visningen av kirkebøker, så jeg håper jeg kan få se begge deler i mange år framover. Gratulrere med dagen den 17.

Det har skjedd noe underlig siden DA «konverterte» til den nye løsningen for kirkebøker: De øvrige dokumentene (pantebøker etc. som dette) har blitt betydelig forringet i tydelighet. Vil dette endres til slik det var? vh Bente Borgen

Fyrst og fremst: Her skal ikkje nemnast namn på nolevande i offentleghet; send eventuelle namn på melding til meg, eller på epost aasersether@gmail.com https://www.geni.com/people/Jonas-Edvardsen-Daae/6000000000905936784 er rekna som stamfar til Daae-slekta i Noreg, som er svært stor. I samband med ei gammal slektsnøtt skulle eg gjerne fått kontakt med ein kar som har REIN MANNSLINJE (utan kvinneled mellom) bak til denne Jonas - og som kan vere villig til å ta ein Y-dna-test. Som i så mange andre "overklasse-familiar" er det ein utstrakt gjenbruk av førenamn, og utstrakt bruk av slektsnamnet som mellomnamn på dotter-linjer også, så det viser seg å vere svært vanskeleg å starte bakerst, og tråle seg fram til notida. På førehand takk til den som klarer å finne ein slik mann til meg! REDIGERT: Testen er førehandsbetalt, så ingen utgifter for testaren.

The word does not make sense in this context.

Hei Aase. Mens du har ventet på resultater fra DNA, har jeg forsket litt på gamlemåten. Førs litt overalt, også mer konkret med kilder. Som kjent har vi hatt en hypotese at Martinus eller Morten Torbjørnson Sigdestad har hatt opphold i Bergen(Danmark?), siden at han var skriver og siden det er få personr med dette DNA. Jeg kan legge ved en rapport som viser status på arbeidet p.t. Så er utfordringen gitt om det er noen som har innspill til dette. Morten_Torbjornsson_mai_2026.pdf

Udtræk fra Præmiemodtagerdatabasen Fornavn: Kirstie Mellemnavn: Iversdatter Efternavn: Gamme Stilling: Pige Nation: Norge Fylke: Oppland Fylke Sogn: Gran præstegæld Suppl. stedoplysninger: Præmietype: 1. sølvmedalje Tildelingsbegrundelse: For tøjers forfærdigelse Suppl. oplysninger: LHS. Skrifter VI s. LXIII Sagsnummer: 1785/178 Henlagt under sag: 1785/120 Brevdato: Fornavn: Lorentz Mellemnavn: Dass Efternavn: Budde Stilling: Residerende kapellan Nation: Norge Fylke: Oppland Fylke Sogn: Gran præstegæld Suppl. stedoplysninger: Præmietype: 1. sølvmedalje eller 20 Rdlr. Tildelingsbegrundelse: For jordforbedring, grøftegravning til skadelig vands afledning, indretning til engenes vanding, opsætning af stengærder, anlæg af to haver m.v. Suppl. oplysninger: A.C.E. 1789 nr. 338 Sagsnummer: 1788/488 Henlagt under sag: Brevdato: Fornavn: Lorentz Mellemnavn: Dass Efternavn: Budde, hans kone Stilling: Residerende kapellan Nation: Norge Fylke: Oppland Fylke Sogn: Gran præstegæld Suppl. stedoplysninger: Præmietype: 1.sølvmedalje Tildelingsbegrundelse: For at have forfærdiget lærred, nankin, dynevår, klæde og vadmel Suppl. oplysninger: A.C.E. 1789 nr. 43 Sagsnummer: 1788/488 Henlagt under sag: Brevdato: Fornavn: Marie Mellemnavn: Efternavn: Haldorsdatter Stilling: Bondekone Nation: Norge Fylke: Sogn: Grande Suppl. stedoplysninger: Præmietype: Tildelingsbegrundelse: Første sølvmedalje eller 20 Rdl. For forfærdigelse af tøjer af hjemmeavlet hør og uld, af hvilket garnet er spundet af hende selv og en pige Suppl. oplysninger: Tillæg til de Berl. Tidender No. 12 for 1799 nr. 161 Sagsnummer: 1797 Henlagt under sag: Brevdato: Fornavn: Anders Mellemnavn: Efternavn: Nielsen Stilling: Bonde Nation: Norge Fylke: Oppland Fylke Sogn: Gran præstegæld Suppl. stedoplysninger: Hennebakke Præmietype: 2. sølvmedalje eller 10 Rdlr. Tildelingsbegrundelse: For landboflid Suppl. oplysninger: Tillæg til de Berl. Tidender no. 72 for 1802 nr. 92 Sagsnummer: 1801 Henlagt under sag: Brevdato: Fornavn: Michel Mellemnavn: Guttormsen Efternavn: Gromstad Stilling: Tjenestekarl Nation: Norge Fylke: Oppland Fylke Sogn: Lunner præstegæld Suppl. stedoplysninger: Tjenende på gården Alm på Hadeland Præmietype: 5 Rdlr. Tildelingsbegrundelse: For ved rævesaks at have ødelagt 7 voksne ræve Suppl. oplysninger: A.C.E. 1789 nr. 288 Sagsnummer: 1788/496 Henlagt under sag: Brevdato: Fornavn: Thomas Mellemnavn: Efternavn: Borch Stilling: Nation: Norge Fylke: Oppland Fylke Sogn: Jevnaker præstegæld Suppl. stedoplysninger: Nøkleby Præmietype: Større sølvmedalje Tildelingsbegrundelse: For et teglbrænderis anlæg Suppl. oplysninger: LHS. Skrifter V Sagsnummer: 1779/460 Henlagt under sag: 1779/033 Brevdato: Fornavn: Abraham Mellemnavn: Efternavn: Borch Stilling: Lensmand Nation: Norge Fylke: Oppland Fylke Sogn: Jevnaker præstegæld Suppl. stedoplysninger: Præmietype: 1. sølvmedalje Tildelingsbegrundelse: For flid og vindskibelighed i agerbruget Suppl. oplysninger: LHS. Skrifter VI s. XIV Sagsnummer: 1781/197 Henlagt under sag: Brevdato:

Jevnaker: Efternavn: Larsen Fornavn: Lars Erhverv: Glasmagersvend Fødelokalitet: Jevnaker Føderegion: Opland Fylke Fødeland: Norge Fødselsår: 1873 I DK fra: 1892 Bopæl, lokalitet: Taarnby Sogn Amt, region: Københavns Amt Lov af: 03 03 1914 Tillæg: A Løbenr: 195 Efternavn: Petersen Fornavn: Christian Matellius Erhverv: Glasmagersvend Fødelokalitet: Jevnaker Fødeland: Norge Fødselsår: 1854 I DK fra: 1880 Bopæl, lokalitet: Aalborg Amt, region: Aalborg Amt Lov af: 14 04 1893 Tillæg: A Løbenr: 267 Efternavn: Pedersdatter Fornavn: Anne Erhverv: Rengøringspige Fødelokalitet: Jevnaker Fødeland: Norge Fødselsår: 1850 I DK fra: 1873 Bopæl, lokalitet: København Amt, region: København og Frederiksberg Lov af: 04 03 1904 Tillæg: A Løbenr: 227 Bemærkninger: Også Husgerning.

Indfødsretstildelinger 1776 - 1960 Fra Gran I Hadeland ??? Efternavn: Knutson Fornavn: Norman Eric Fødelokalitet: Gran Fødeland: Norge Fødselsår: 1920 I DK fra: 1925 Bopæl, lokalitet: Lemvig Amt, region: Ringkøbing Amt Lov af: 13 04 1938 Tillæg: A Løbenr: 206 Bemærkninger: Søn af norsk Fader og danskfødt Moder. Fire Søskende til Andrageren søger samtidig dansk indfødsret, Løbe-Nr. 203, 204, 205 og 207. Andragerens Moder har generhvervet dansk indfødsret ved lov af 16. maj 1934, Løbe-Nr. 316. Efternavn: Eriksen Fornavn: Gudbrand Erhverv: Funktionær Fødelokalitet: Gran Fødeland: Norge Fødselsår: 1819 I DK fra: 1841 Bopæl, lokalitet: København Amt, region: København og Frederiksberg Lov af: 08 01 1887 Tillæg: A Løbenr: 43 Bemærkninger: v. d. kgl. T. Efternavn: Olsen Fornavn: Olga Erhverv: Husassistent Fødelokalitet: Gran Fødeland: Norge Fødselsår: 1896 I DK fra: 1927 Bopæl, lokalitet: København Amt, region: København og Frederiksberg Lov af: 19 12 1949 Tillæg: B1 Løbenr: 60 Efternavn: Olsen Fornavn: Mikkel Erhverv: Skræddersvend Fødelokalitet: Gran Føderegion: Opland Fylke Fødeland: Norge Fødselsår: 1843 I DK fra: 1867 Bopæl, lokalitet: Aalborg Amt, region: Aalborg Amt Lov af: 03 04 1900 Tillæg: A Løbenr: 160 Bemærkninger: Kaldet Sandberg

Google fører meg til dette ved søk på hjernekrampe: "...Merk at ortostatisk hypotensjon kan i sjeldne tilfeller føre til hjernekrampe (angina) og hjerneslag..." https://www.helsestart.no/sykdom/lavt-blodtrykk Du skriver intet om alder ved død eller hvilken tidsperiode vi snakker om, men ChatGPT (KI) sier dette med mine tilfeldige stikkord: hjernekrampe dødsårsak 1920 voksen barn I kirkebøker og dødsprotokoller omkring 1920 var «hjernekrampe» vanligvis en symptomdiagnose, ikke en presis medisinsk sykdom. Betegnelsen ble brukt både om barn og voksne, men betydningen kunne variere med alder. Hos barn betydde «hjernekrampe» ofte: Kramper ved høy feber (feberkramper) Meningitt Encefalitt Alvorlige infeksjonssykdommer med påvirkning av hjernen Enkelte former for epilepsi Hos voksne kunne «hjernekrampe» vise til: Epilepsi med dødelige anfall Meningitt eller Encefalitt Hjerneslag med kramper eller bevisstløshet Hjerneblødning Andre akutte sykdommer i hjernen som legene ikke kunne diagnostisere nærmere På denne tiden ble dødsårsaker ofte registrert etter de mest synlige symptomene. «Hjernekrampe» forteller derfor først og fremst at personen hadde alvorlige kramper eller nevrologiske symptomer før døden, ikke nødvendigvis hva den underliggende sykdommen var.

trur ikkje "Svarver" er eit dårleg forslag. Sv- som i "Svenske" i dei to neste gravlagde; og så -v- igjen.

Jeg kan bekrefte at vi har noen problemer med visningingen avnoen komplekse familier. I prosent er det få sider, men med 6,5 mill. sider er antallet stort. Og hver av oss har noen sider som vi synes er spesielt viktige. Det skal vi rette opp, men vi rekker det ikke før sommerferien. Vi prioriterer noen mindre endringer før ferien. Vi har ikke oppdaget noen problemer i logikken bak. Når visningen blir ok, vil alt som er registrert korrekt, også vises korrekt. Prinsippet i visningen er at familier tas i grupper med foreldre og så barn som alle har samme relasjon til foreldrene. I eksemplet over: Olaus og Marie H med tre barn (inkl. denne personen Marius), Marie O som stemor og alle barna hun er stemor for og hvor vi ikke vet far, så Olaus og Marie O og deres to barn. Samme foreldre kan stå flere ganger, men i ulike foreldreroller og med ulike partnere/roller. Om det er samme foreldre er nesten helt sikkert om navn og årstall er lik. For å være sikker på man enten ta musepeker over og se på URL eller trykke på "Vis lenking..." og se på om det står en firkant bak begge linjene. Vi har ikke lagt inn noen logikk f.eks. at mor må leve når barnet blir født. Det må registreres korrekt. Slike logikker er heller ikke rett frem fordi det er mange feil i fødsels og dødsår, både i kilder, transkriberinger og hva som står i databasen. Noen familier er kompliserte og da blir også oversikten over uoversiktelig. I tillegg kommer problemet at det hender at samme foreldre er registrert som både foreldre og ste-/fosterforeldre for samme barn. Det fins også andre inkonsistenter i kildene som medfører at både tolkningen og dermed visningen ikke er opplagt.

Takk for svar, det kan se ut som om det er et Safari-problem. Byttet nettleser, og enn så lenge så fungerer det fint.

Arnfinn: I beg to differ. The word panic is used here in a rather flimsy manner. Linda R: Yeah, they are reeeally funny, aren’t they. . . ? Bad translation: «Oh my! Something seriously went South, indeed. Choose whether to panic, go back to start or try again. The error has been logged anyhow. Good luck! Try again. Go to the front page.» In my opinion the message above and the whole project of ‹updating› the church registers could benefit from loads of fine- and rough-tuning . . . My humble thoughts. Reg.

Kanskje noen som kan høre med nasjonalarkivet om hva slags planer de egentlig har med denne DÅRLIGE bildevisningen sin?. Hadde jo vært fint med et svar eller TI!.

Hei Jørn! Hjertelig takk for den fantastiske jobben du har gjort med Eidangerslekt.org. Jeg har brukt nettstedet mange ganger, og det har vært til stor hjelp for egen slektsforskning. Mengden informasjon du har samlet, systematisert og gjort tilgjengelig er rett og slett imponerende. Slike åpne og gjennomarbeidede ressurser er gull verdt for alle oss som leter etter røttene våre, og jeg setter utrolig stor pris på at du deler dette så raust. Det ligger åpenbart enormt mye arbeid og lidenskap bak. Det fortjener du all mulig ros for! Vit at arbeidet ditt blir lagt merke til og satt utrolig stor pris på.

Dette er en sannhet med en del modifikasjoner. Bildefilene som tidligere ble benyttet i "den gamle løsningen" var behandlet og "oppfrisket" slik at de fremsto tydeligere i visningsprogrammet. Se f. eks. følgende emne fra det gamle diskusjonsforumet: https://forum.arkivverket.no/topic/109220-23525-scanning-av-kirkebøker/page/6 I et annet emne opplyste Kristian Hunskaar i mars 2026 at bildefilene var i ferd med å flyttes fra et fillager til et annet: https://forum.arkivverket.no/topic/371501-uskarpe-svarthvitt-bilder-i-digitalarkivet/ Det virker åpenbart at denne flyttingen nå er utført og at bildefilene i det nye fillageret presenteres ubehandlet ("uoppfrisket") i visningsprogrammet. Jeg arbeider med et bygdebokprosjekt men har måttet avslutte gjennomgangen av "sort/hvitt" kilder da disse for øyeblikket er omtrent uleselige. Er det mulig å komme med en antatt dato for permanent overgang til "ny løsning"?

Her har vi linken til Arnero som lå på Nordre Hellerud, et nokså lite område med Arnero i midten. Så da er det rett Ole Halvorsen.

Som tidligere nevnt pågår det et arbeid med å rette opp i kirkebøker. Etter hvert som disse nye utgavene legges ut skal det være mulig å rapportere feil. Jeg har rapportert en del feil i folketellingen for 1920. Disse samler de opp og etter et halvt års tid tar de alle samtidig. Bare husk at rettingen skal være kildetro. Så står det feil i en kilde, så retter de ikke noe hvis det er transkribert slik det står i kilden. For eldre folketellinger har jeg ikke brukt tid på å sende inn korrigeringer. Klarer vi å koble opp personprofilene, så er det mye bedre å bruke dem enn å sjekke transkripsjonen av hver enkelt kilde. Men er det feil transkribert kan det være et problem å søke seg frem til personprofilen. Men de fleste har mye mer enn en kilde, så da får en gjerne treff på en av de andre kildene og finner personprofilen den veien.

Hei Nina, den boka skrev jeg i 1997. Nå ønsket jeg å sjekke nærmere da jeg skal holde et foredrag om området snart. Dag

Takk for gode spørsmål som sikkert mange lurer på. Omtrent 90% av alle lenker er laget av algoritmer. Algoritmer legger stort sett til en og en lenke og av og til delenker personer. Manuelt er det sikkert en blanding av å gjøre mindre og større endringer på en personside. De fleste personersider med mange lenker, vil derfor være et resultat av mange trinn. Det er ikke lett å formidle på en enkel måte. Vi har ikke ressurer til å utvikle dette. Algoritmer lager i større grad lenker mellom folketellinger og listen med døde. Hvis det er mange forekomster i kirkebøker, andre kilder i Digitalarkivet enn folketellinger og kirkebøker, kilder utenfor Digitalarkivet, lenker som er markert som sikre eller dødssted er fylt ut, har det sannsynligvis vært manuelle lenker på et tidspunkt. Å fylle ut dødssted fungerer som en låsing av siden i forhold til algoritmer. Hvis navnet øverst på siden er langt, har algoritmer høyst sannsynlig bidratt til lenking av personen. Jeg tror heller ikke det vil fungere å lage en løsning der man spør den som har laget en lenke. I de fleste tilfeller er det en maskin. Jeg har laget mange tusen lenker manuelt og husker ikke begrunnelsene for disse. De fleste lenker er opplagte og trenger ikke begrunnelse. Hvis noen lenker ikke er opplagte, bør de markeres som sikre og i noen tilfeller kommenteres i tekstfeltet. Hvis dette ikke er gjort og man er rimelig sikker på at det er feil, så er det høyst sannsynlig feil og bør rettes opp. Når jeg ser sannsynlige feil, så gjør jeg noen søk inntil jeg er rimelig trygg før jeg retter opp feilen. Hvis vi krever 100% sikkerhet før mulig feil rettes, blir det rettet alt for få feil. Nasjonalarkivet har en løsning for å rapportere feiltranskripsjoner, men har måttet slå den av fordi de ikke klarer å følge opp. En stor andel av feiltranskripsjonene er i AMF-filene. Der er ambisjonen om retranskribere hver fil med bedre kvalitet. Men det tar tid. Det er rett frem å ta bare ta bort en personforekomst som er HP. Da velger programmet automatisk en av de andre personforekomstene som HP. Hvis man vil endre HP til en annen forekomst, må den forekomsten man vil ha som HP, delenkes og så lenkes på nytt med markering at det er den nye HPen. Alle familirelasjoner er knyttet til forekomster. De følger dermed med i oppsplittingen av personene og følger forekomstene i folketellingene og kirkebøkene. Når man manuelt legger inn familierelasjoner mellom personer, er man ofte ikke bevisst hvilke personforekomster hos personen dette gjelder, og da kan oppsplitting kreve noen etterarbeid. Hvis alle familirelasjoner er fra kirkebøker, går det alltid bra med en gang.

Nå har vi rettet opp feilen med advarsel knyttet til fødselsår.

KB Norderhov 26. juni 1718: Døpt Anders Evensen Miøer (antakelig fra Gran) og Berte Tostensdatters barn Anders. https://nye.digitalarkivet.no/source/8520/parish/0b53d2fc-64de-42b1-bfd9-5a7f8259cc11

OK! Jeg jobber nok etter litt andre metoder og har ikke oppfattet dette problemet. Men som arbeidsverktøy i transkriberg og korrekturlesing har jeg erfart at den nye visningen er klart dårligere.

Dette er den bugen jeg fortalte om som vi skal rette.

Takk for godt argument. Jeg aksepterer at det er ulike meninger her. Det er flere som har gitt støtte til hver av alternativene. Da kan vi ikke prioritere å endre. Vi har flere andre endringer som alle vil være enige i.

Bildet er nok en reproduksjon. Fotografen har avfotografert et eldre bilde med kamera og kopistativ. Det var en relativt vanlig metode helt frem til den digitale tidsalderen.

Det kan vel være "Vasa læn Finld" ? https://no.wikipedia.org/wiki/Vasa_län

Jeg er enig i at det er naturlig. I programmet til histreg er det veldig mange slike beslutninger, og jeg tror det ikke ble tenkt på dette. Jeg kan sjekke om det går raskt å endre.

Takk for tips, sjølv om det ikkje er slike tips eg helst håpar å få denne gongen. Ved siste nyttår var det registrert oppunder 400 personar i landet med Daae til etternamn. Statistisk sett skal halvparten vere menn, og ser vi bort frå dei yngste årgangane kan vi rekne med minst 150-160 som kan vere aktuelle - men det viser seg i praksis å vere langt mellom det å vere aktuell og det å vere villig til å ta ein Ydna-test, særleg på oppfordring av ein frammand. No har eg utanom forum fått tips om ein testar på MyHeritage, og det kan vere ein god start å kontakte han.

Geni.com har jo en egen funksjon for dette, en egen siden med nålevende personer som kan passe for en Y-DNA-test. Her er Daaa-ene https://www.geni.com/list/dna_from?dna_test_type=y&focus_id=6000000002517159065&living_status=living&remove_focus=true&remove_test_takers=true De aller fleste av disse er merket Private / nålevende, men det er noen som ikke er det, som har navn som er lett å google - fant kontaktdetaljer til tre av dem på første forsøk.

Se hva Kristian skrev juni 2024: En mulighet er rett og slett å klikke på personen i persontabellen. Da vil personen "reloade", og da fungerer rapporteringsknappen, i alle fall for meg.

This seems to be a programmer that have made a funny sentence for a testing environment. A serious programmer removes funny stuff like this before the program get into production. If you see a message like this, you only see the result of bad programming and a unserious programmer.

Finner denne på Ancestry, men vet ikke om det er rett person. Adressen er litt kryptisk...

Første lenke: 01 Den 10de Marts 1815 blev visiteret i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepresten Hr. Leigh 02 prædikede over Passions Historiens Deel om Jesu Lidelser i Getsemane; Ungdommen blev prøvet, 03 og befandtes at besidde almindelig Færdighed i Indenadlæsning, god Bekjendtskab med deres Lære- 04 bøger, ja i det heele gode Prøver paa deres Læreres Flid og Omhue for Oplysningen –Fattig 05 og Skole-Væsenet befandtes tillige at være i roesværdig Orden; vel vare Regnskaber for 06 Kosterne ikke indsendt siden 1872, men Aarsagen hertil ligger i Mangel paa alle behørige 07 Bilager fra Øvrighedens Side, som Omstændigheder har hindret at kunde afgive – Skoleholdene 08 vare alle besatte, Tavlerne indførte i et hvert Distrikt, og alt saaledes forrettet som kunde være Til 09 de nye Psalmebøgers Indførelse og fleere gode Bøgers Anskaffelse blev opmuntret. 10 Aals Præstegard 11 Marts 1815 11 Kjerulf. Andre: 01 Den 16 Februar: 1817 blev Provste-Visitats holdt i Aals Hovedkirke, ved hvilken Anledning Sognepræsten 02 Hr. Leigh prædikede og forestilte af Dagens Evangelie Johannes Døberen som et Mønster paa Ydmyghed og Lydighed 03 mod Gud; Den fremstilte Ungdom saavel af Hovedsognet som Annexerne blev prøvet og befandtes saavel i Henseende 04 til Boglæsning som Kristendoms Kundskab saa god, som man kan vente efter de Sparsomme Oplysnings Midler, som 05 findes i Meenigheden med Hensyn til Bøger; Den allerældste Psalmebog bruges endnu, og neppe vil nogen bedre 06 forventlig[?] blive indført; enhver af Skoleholderne bleve ogsaa prøvede ved Kathetasationen i Kirken og viiste at de 07 omtrent stode paa det same Dannelses Trin, som ved sidste visitas; de læste alle distincte og med Skjønsomhed i Bog, 08 skirive og regne de 4 Speciæ taalelig got, og ville ved fleere og bedre Bøger snart giøre kjendelig Fremgang. 09 Kaldsbøgerne, saavelsom Skole og Fattigvæsenets Prototokollerne blev forevist og befundne i sin behørige Orden – 10 Forodningerne[?] saavel i Henseende til Klokkertoldens[?] Regulering som til beskrivelse af Skoleholdernes Løn 11 før[?] [for?] 1818 bleve afholdte den 15de og 17de dennes: – 12 Skole og Fattig væsenet gaar under den for orden saa opmærksome Hr Leighs Tilsyn en jevngod[?] god gang – 13 Betlerie er gandske ophørt, og gid han i Meenighedens Velvillighed før det offentlige, maatte finde meere 14 Understøttelse for sine gode Bestræbelser – Kjerulf Mvh

Mange takk for hyggelige ord. Det er godt å høre at arbeidet mitt blir brukt og satt pris på.

Eg trur det (skal) stå: "Återlemnat att." osv. - tilbakelevert attest. Forkortinga "att." ser vi også i neste post nedafor, linje nr 2, "arb. att. till obest. ort".

Hvorfor er dette inkonsistent? Hvis jeg åpner profilen for far eller mor, så kommer Knud opp med f. dato: Åpner jeg profilen for en av hans søsken, så kommer det opp årstall: Det kan enkelt "fikses" ved at jeg går inn på Knud og lagrer data: Men føler det er merkelig at det vises forskjellig likevel. https://histreg.no/index.php/person/pf01038074001385

Nok en gang tusen takk for hjelpen. Det er fantastisk hva både Allan og Egil har bidradd med. Dette hadde jeg aldri funnet ut av selv. Øystein

Et par ting: Dette er et eksempel på feilmelding når jeg ikke er innlogget: Den burde ikke si noe om feilretting. Dessuten: Jeg får nå denne typen melding selvom det bare er en differanse på 2-3 år. Det er erfaringsmessig ikke "Stor" variasjon. Og så én ting til til slutt: Jeg ønsker meg veldig at title-taggen tar med navnet på personen. Det ville gjøre det mye enklere å holde orden på faner, spesielt når jeg har mange oppe samtidig. Og det vil lette jobben med å lagre en personprofil som bokmerke i nettleseren.

De giftet seg nok våren 1939. Her er lysningen: Vestfinmarken, tirsdag 18. april 1939

Ingen kunstig intelligens. Kirkebøkene ligger nå i en annen løsning enn resten av det skannede materialet. Her har vi mulighet til å forbedre bildene på en god måte. Da vi testet dette på det resterende materialet som folketellinger, tingbøker etc. så ble sort/hvitt bildene bedre mens fargebildene ble mye dårligere. Derfor gikk vi tilbake (i den gamle løsningen) til slik det var før vi forbedret dette. Jeg antar at nå vi flytter resten av det skannede materialet over i ny løsning, kan vi gjøre noe med sort/hvitt bildene igjen.

Torlev (Taalev) Erichsen og Martha Joensdatter i Tønsvig døpte i 1755 sønnen Taral (Tharald) Peder Jensen (født i Skulgammen) og Maren Olsdatter døpte i 1763 datteren Rebecca. Peder og Maren giftet seg i 1759 og var da enkemann og enke. I 1786 giftet Tharald og Rebecha seg, og de satt som bygselfolk på Nord-Langnes. (navnet Torlev har en rekke skrivemåter)

Ministerialbok: John Gundersen og Karen Maria Niels. ibid (dvs Sponvig) farens yrke ikke oppgitt Klokkerbok: Told-Rors-Karl John Gundersen, Karen Marie Nielsd. i Sponvigen Dåpen: Matros Jon Gundersen og Hust. Karen Maria Hansd. Ikke samsvar mellom dåp og konfirmasjon for morens patronym, så det bør nok sjekkes med flere kilder.

Mors namn er ikkje opplyst. Heile teksten er som følgjer: Tharald Taalewsens ægte Dr(enge)b(arn) N: Taalew af Langnæss. T: (vitne) Petter Pettersen ibid, Jørgen Andersen ibid. Xffer (Christoffer) Pedersen ibid, Marta Mortensdr ibid. Lisbeth Mortensdr ibid.

Dette er ikke Anders Evensen Mjør fra Gran, men broren Amund Evensen. Jeg er etterkommer etter Anders Evensen, men har hittil ikke visst hvor det ble av broren Amund. Her ser vi at han havnet i Norderhov. Jeg har nå forsket litt mer om ham. Han var gift med Berte Torstensdatter. De må ha blitt gift før kirkebokas begynnelse i 1704. Jeg har funnet følgende barn: Marte 1706, Berte 1709, Synnev 1713, Torsten 1715 og Anders 1718. Se mer om Amund og hans foreldre i mitt slektsnotat her: https://www.dropbox.com/scl/fi/zf61fl5khfvvy2v7cj0sj/1468-1469.pdf?rlkey=yc3s7uofg7jvgtrhfyqosbf9a&dl=0

Om du går til informasjon om databasen står det at skifteprotokollene mangler. Derfor hopper skiftene fra 1782 til 1796 i neste protokoll. https://www.digitalarkivet.no/source/100067 Databasen er laget på bakgrunn av skifteaktene (vedlegg til protokollene). Skiftekortet angir enkemann og barn, men ikke verdi av boet: https://media.digitalarkivet.no/view/39937/3172 .

Sida i ministerialboka bør uansett skannast på nytt utan filmingsplakat.

Enig, og her står det vel strengt tatt "amonsen", blander nok med at hun sto med Lyster ved noen av barnefødslene. Ser han står med Våge i 1891: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052958000725

Om ein kunne hake av for "husk fullskjermvisning" slik at ein kom durekte til fullskjermvisninga ville dette ha vore eit framsteg. Enno betre ville det ha vore dersom kjeldeinformasjonen vart flytta tilbake til innhaldssida. Det aller beste ville ha vore dersom heile det nye visningsprogrammet vart skrota, og det gamle visningsprogrammet tilpassa slik at det fungerer saman med det nye programmet for indeksering av kjelder. Det ser uansett ut til at denne debatten er som å snakke til veggen, og at folka i Digitalarkivet har gitt opp å svare. F.eks. pleier @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar å ta spørsmål/kommentarar frå brukarane på alvor og komme med grundige og gode svar. Eg håpar at nokon snart kan komme på bana og seie om kommentarane i denne tråden i det heile blir lesne.