Leaderboard

Jeg har vært ganske aktiv som hjelper på dette forumet nå i noen måneder. Det hele startet med en postering som var trigget av litt frustrasjon fra min side på hva jeg mener er den dårlige kvaliteten på AMF transkriberingen. Og siden oktober 2020 har det blitt noen innlegg. Det har vært en interessant og noen ganger lærerik prosess for min del med søk i uvante geografiske området i Norge. Interessant å observere responsen til de man hjelper. Noen med mange hundre innlegg på forumet sier ikke engang takk for den frivillige hjelpen de får, mens andre viser si

Etter litt ettertanke måtte jeg bare poste ett innlegg til 😊 Man blir kanskje vel fokusert på å takke alle de som hjelper med å svare på forespørsler. MEN jeg vil benytte anledningen til å rette en meget en stor takk til alle dere som stiller spørsmål. De som kanskje poster sin første post. Alle dere gir hjelpere på forumet «nøtter» til å jobbe med som gjør at hjelperne kan være så aktive. Dere er den viktigste brikken i å gjøre dette forumet aktivt – dere er nødvendige i symbiosen (om jeg kan bruke et slikt ord i denne sammenhengen) mellom spørsmålsstillere og hjelper

Kommunene i: Østfold -Hedmark: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/110176 Oppland - VestAgder: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/110177 Rogaland- Møre og Romsdal: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/110178 Sør og Nord-Trøndelag: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/110179 Nordland - Finnmark: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/110180

Fra avisen "Den Norske Rigstidende" for 18. september 1843: https://www.nb.no/search?q="mandal"~7&mediatype=aviser&sort=dateasc&fromDate=18430916&toDate=18430930&counties=Oslo:[Den Norske Rigstidende]

Takk skal du ha! For en ukes tid siden la jeg ut et Amerika-spørsmål sånn rundt midnatt. Da jeg sjekket neste morgen, hadde jeg fått 50 svar - vesentlig fra Oddgeir (men også fra Anton Hagelee - rett skal være rett). Jeg var mektig imponert - og så lurte jeg litt på når disse karene sover? Tusen takk hjertelig takk for all hjelp.

Innlegg #2: Eg vil gjerne få takka deg på ny, Oddgeir, for mange verdifulle og gode i innlegg i mange av dei emni som eg har lagt ut i Brukarforum! Du kom inn som ein «frisk pust», og eg vonar jo at me skal få sjå meir til deg etter kvart! Sjølv driv eg jo òg med eitt gigantisk prosjekt, bygdebokskriving for Luster kommune med kartleggjing av samtlege utflyttarar og emigratar, samstundes eg òg førebur to andre prosjekt, eitt av desse er jo nettopp òg eit demografisk prosjekt der eg freistar analysera den norske busetnaden i visse område av Amerika, der det overordna må

Nå fikk jeg lyst til å fortelle om min kanskje fineste opplevelse i avdekning av mine aners bakgrunn og historie. Min fars farfar, Bernt Kvikneli fra Meldal, var husmannsgutt og ble muligens ikke godtatt av Fagerliene (var både fattigmannsgutt og med flere barn på samvittigheten). Fars oppfatning av Bernt var at han forsvant til Amerika - og ble borte. Sannheten viste at han "forsvant" til Helsingborg i Sverige og skapte seg et greitt liv der. Dette brukte jeg flere år for å komme til bunns i. Men noen år etter at dette var i boks, fikk jeg en overraskelse av dimensjoner, og her siterer jeg m

Strengt tatt er vel ikke en bygdabok en primær kilde. Det er en sekundær kilde og bør behandles ut fra det. Det er en stor kvalitets-forskjell mellom de forskjellige bygdabøkene og hvor godt de har sjekket tilgjengelige kilder. Der hvor kirkebøkene stopper rundt omkring i Norge kan man være heldig å finne skifter som kan lede en lengre tilbake. Eventuelt skatte fortegnelser eller manntall. Hvis man leser Snorre, da leser man vel om mange av sine forfedre så lenge de som er nevnt der fikk etterkommer som lever i dag. Men svært få kan "bevise" en slik anerekke.

Hosaas (Voss)

Nok et eksempel på hva den gode gamle norske dugnadsånden kan få til. Imponert og glad 🙂 Ad nauseam, men dog: Jo flere vi er sammen . . . 🙂 Mvh

Eg har i so mange år slite med å finna lagnadane til fleire søsken frå Urnes i Hafslo som sist vart sette i Bergen i 1785 og 1792 og som mellom anna er drøfta i dette emnet: https://forum.arkivverket.no/topic/225948-gunvor-jørgensdotter-fødd-1768-og-lars-jørgenson-fødd-1777-halvsøsken-frå-hafslo-som-forsvinn-i-bergen-kvar-i-all-verdi-vart-det-av-dei-ei-kjempeutfordring/?tab=comments#comment-2101729 ** Gunvor Jørgensdotter (Haugen), døypt i Hafslo 14.8.1768 - konfirmert i Domkyrkja i Bergen i 1785 ** Lars Jørgenson (Haugen), døypt i Hafslo 27.7.1777 - konfirm

Ja en "feil" utført i 1920 er det nok ikke noe vi kan gjøre med nå Det er ikke tillatt å bruke verken med blanko eller kulepenn på gamle dokumenter 🙂

Caroline, I think Egil was wondering about the original, not the transcribed extract. Quite often, English speakers will misunderstand Norwegian names and places (happens to me all the time, today). EDIT: Saw you posted the census records after I wrote this comment, and it is clearly written Christiansund. On another note, I would not be too hung up on the exact year of his birth between 1840 and 1841. Ages and records in Norway were often not that exact. Also, far form everyone used fixed surnames, even if they had one. I think the candidate that was found above born in 1842 as Ha

Hello, in the 1871 Census it is written as Christiansund. I hope this helps.

Noe av utfordringen med et navn som Falch, er vel at det ikke nødvendigvis er ført i folketellinger og kirkebok, det kan jo ha vært patronymikonet som ble brukt mest?

Vel, bra for alt som er utelukket også. Dette blir jo litt leting i blinde, siden vi vet så lite. Det finnes en Peter Falk født utenfor ekteskap på Røros 1823. Han ser ut til å få et barn (også uekte) i Trondheim 1843 (Peter Martin). Han var kobberslager, så han kan ha reist litt rundt. Ikke så mange andre Peter Falk jeg kan finne.

Ja, det er nok ikke denne karen - her er vel Hans og Ane i FT 1875 - https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052358000158 Sykdomstilstand: Spedalsk

Her er et bryllup for Hans Pedersen Varen (skal sikkert være Veien, sønn av Peder Jørgensen Veien) den 7 okt 1867. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006544268 Det betyr ikke at dette ikke er vår Hans Christian eller at han ikke kan ha blitt gift igjen i England, men det gjør det vel litt mindre sannsynlig?

Ja, jeg forstår problemstillingen. Men ved å få på plass de andre vil du til slutt sitte igjen med en ukjent og det må være jenta fra Førde. Det er ofte slik at det er enklere å begynne bakfra ved å eliminere bort de andre. Håper noen kan hjelpe deg med dette. Lykke til. Jeg ser at Ingebjørg ble gift 23.06.1933 i Førde med Henrik Johan Øen, Førde født 1900. Det burde være mulig å finne noen som kjenner dette paret og som kan hjelpe deg med å identifisere Ingebjørg på bildet. Ingebjørg og Henrik bodde på Førde Prestegård bruk 17 og fikk sønnen Roald i 1935. Han giftet seg

Jeg mener det er to språk - polsk (?) i venstre spalte og russisk i høyre spalte.

Iflg DFP til Agnete Arnesdatters mor Helvig fra 1888 (nr 100) så er hennes to voksne døtre i Amerika. Så kanskje Martin og Agnete emigrerte sammen mellom vielsen i 1881 og 1888? https://media.digitalarkivet.no/view/34479/102 De nevnte 2 døtrene Agnete og Augusta i FT1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052073003168 For ordens skyld: Agnetes fødsel https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000030081295

Nummer 10 Vestfold fylke, Strømsgodset i Skoger, Klokkerbok nr. 2 (1885-1910), Døde og begravede 1903, Side 256 Permanent bilde-ID: kb20061107330072 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107330072 Permanent bildelenke: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061107330072.jpg

2003-skanningene av Stendals manuskripter er nå republisert: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-07000000000504@ Merk at man i 2003 valgte å begrense skanninga til det som var eldre enn 100 år, slik at bind 4 ikke er skanna i sin helhet. Det finnes også bind 5-7, som ikke er skanna i det hele tatt.

2003-skanningene av Stendals manuskripter er nå republisert: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-07000000000504@ Merk at man i 2003 valgte å begrense skanninga til det som var eldre enn 100 år, slik at bind 4 ikke er skanna i sin helhet. Det finnes også bind 5-7, som ikke er skanna i det hele tatt.

https://www.nb.no/items/2f8e3ba41f04db91f7eb65b3156cab95?page=1&searchText="halvor nordschau"~1

Død i Langesund 1920-03-12, nr 3? https://media.digitalarkivet.no/view/1460/148 Men her står det at han var ugift? Ellers stemmer det bra. Her er konen, Anne Gurine, nr 7, død 1921-06-03: https://media.digitalarkivet.no/view/1460/151

https://www.nb.no/items/71652910cd3e74ddfdbb9e58c6ea121f?page=0 Ser ut som om han døde i 1920, og hans kone i 1921.

Dette er jo nesten helt utroligt og svært så imponerende. Alle 10 personene identifisert med fødested og familie. Ser det har vært den del intresse her så forsøker meg med nye "gåter" senere på dagen. Skal prøve å ha de klar til kl. 1300. Denne gang om norske vielser i Rotterdam området. Mvh Ivar

Tromsø?

Ligner mye på denne https://en.wikipedia.org/wiki/Steam_donkey

Interessant diskusjon det her. Jeg tolker det ikke, men leser det som Karsten. Baserer det på hvordan skriveren avslutter en del av de andre navnene på samme tellingsside, og på utsnittet ditt hvor det er fire navn, er det kun navnet Søren som er skrevet med siste bokstav hel og tydelig. På de øvrige er endingene bare markert med løs eller slurvet strek, og jeg leser det som at buestreken inntil stolpen på bokstaven t i Karst markerer bokstavene en. Se f.eks morens navn, jeg vil tippe at hun heter Malene og ikke Malen, og se også på Marthe Olsdatt[er] hvor de to siste bare er en strek. Denne h

Noe sånn som dette: "Anfind hafde tiltahle, til Jens for en Koe, som de for nogen tid Var forføiget om, Saaledis, Jens Skoug behøffede om høsten til sin Nødtørff it ungt best, oc fich det hos Anfind j [1] qvige som var en? kalf. Derfoer lofvet Jens Skoug effter 2de aars forløb, at hafve en Vaarfød koe som skulde staa paa leye hos hannem, for it Anfindz barn arfvet effter hans Moder, og siden Aarlig til barnet kunde hafve Koen fornøden betalle der af Koeleye, det Jens Skoug Nogle Aar har effterkommet, som hand sielf tilstaar. Jens Skoug vil nu Endtslaae sig fra forEening med foerven

Hei Linken til regnearket er sjekket. Dette ser bra ut!

I 1865 skrives hun som Gjetleu I 1875 skrives hun som Gitløv Så hva det blir i 1870? Jitlauf? Vanskelig å avgjøre om første bokstav er en J eller G, men heller til J jfr. Jensine under. Mvh

Det kan selvfølgelig føles spesielt å ha aner langt tilbake i tid, men på den annen side kan slike fjerne slektskap føles relativt uten betydning for en selv. I forbindelse med et program på TV om ballettsjef Ingrid Lorentzen ved den Norske Opera (det dreide seg dels om hennes morslekt fra Hegra i Nord-Trøndelag), skjønte jeg at vi sannsynligvis var i slekt. Og det stemte! Jeg regnet meg fram til at jeg er ca timenning med henne. Jeg er vel sånn bare "grei nok" på dansegulvet, og hele saken sier mer om det fakta at eventuelle nedarvede egenskaper neppe holder i så mange ledd.... Me

Jeg har ikke så mye å bidra med, men da jeg skrev bygdebøkene her ute på Smøla, så ser jeg at jeg har skrevet om denne Maria Olsdatter Veien (Veiholmen) som ble gift med Nils Tanche i Aure (Smøla bygdebok bind 8, s. 377). Maria var fra Jøstølen og het før hun ble gift med Jens Andreas Norum på Veiholmen; Maria Olsdatter Kaasbøll Gjøstøl f. ca. 1740. Men senere skriver jeg: "Enkja Maria Olsdotter gifta seg opp att i Aure 1784 med enkjemann og skomakar Nils Hanssen Tanche i Leidalen. I 1801 finn vi Maria busett på Jøa, medan mannen hennar då var i Aure. Nils hadde vore gift to gonger før, første

Eg les "Øringsøn" u-ane her er markerte med ein tydeleg boge, så det er ikkje ein u i dette namnet. Slutten av namnet er heilt lik slutten av "Foering" 4 linjer ned eller ei linje opp.

Takk til Egil, men fortsatt vanskelig å finne i Ancestry.com. Svigerdatter Johanne Pedersdatter in the Canada, Arriving Passengers Lists, 1865-1935 Name:Svigerdatter Johanne Pedersdatter Arrival Date:Aug 1868 Arrival Port:Canada Vessel:Fjerde November https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?_phsrc=LUq6&_phstart=successSource&usePUBJs=true&indiv=1&dbid=1263&gsfn=svig*&gsfn_x=1&gsln_x=1&msady=1868&msady_x=1&_F10CBFD6=november*&_F10CBFD6_x=1&new=1&rank

Tiltredes på alle punkter 😄

Rikssarkivet melder om at de har to mapper med anslagsvis over 200 dokumentsider på denne arvesaken. Så her er det bare å takke for og ha blitt guidet rett vei og glede seg til hva som finnes der.

Gunerius Severin Omundsen ble født 07.02.1875 på Froland, så dette er jo interessant. Gunerius Severin Omundsen - Klokkerbok for Froland prestegjeld 1843-1875 (0919P) - Digitalarkivet og SAK, Froland sokneprestkontor, F/Fb/L0008: Klokkerbok nr. B 8, 1843-1875, s. 109 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060203010453 Froland. 2 : Heim og ætt (nb.no)

Her er Hans Pedersen født 1842, gift med Ane Jørgensen, på Veiholmen i Edøy ved FT i 1875. Da er dette neppe den riktige, om han da er identisk med Hans Christian Pedersen Falch https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052358000158

Har denne vært vurdert? Hans Christian Falch f. 19. febr. 1842 på Edøy. #14: Møre og Romsdal county, Edøy, Brattvær, Hopen in Edøy, Parish register (official) no. 581A04 (1836-1852), Born and baptised 1842, Page 24 Quick link: https://www.digitalarkivet.no/kb20070913660026 Permanent image-link: https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913660026.jpg

Enig i det, men likheter i bumerker kan være med på å støtte opp om en hypotese, hvis man har mer å gå på i tillegg. For øvrig er det jo åpenbart at det i noen familier er brukt lignende bumerker gjennom tidene på en og samme gård, i hvert fall. Jeg vet om tre ledd på en gård i Fron i Gudbrandsdalen, der far, sønn og sønnesønn fra slutten av 1500-tallet til litt ut på 1600-tallet har brukt varianter av samme bumerke, slik at en strek er lagt til eller trukket fra figuren.

Kanskje det er en plass under Voden? https://www.rhd.uit.no/matrikkel/mtliste1838.aspx?knr=1717&nmnr=081 Startsida Matrikkel 1838 Resultat fra søk i matrikkelen for 1838 Informasjon om matrikkelgård: Fylke: Nordre Trondhjems Prestegjeld: Frosten Nytt matrikkelnummer: 081 Gammelt matrikkelnummer: 158 Navn på gård: Voden Antall bruk registr

Du bestiller kopi fra Kartverket (Tinglysingen), som - med noen unntak - er i besittelse av pantebøker f.o.m. 1951. (Unntakene er skanna og er tilgjengelige i Digitalarkivet.)

Tenkte jeg skulle finne en referanse ved dødsmelingen til moren, men den gang ei. Ingen arvinger var opplistet. Hennes død: Berthe Marie Jensen - Ministerialbok for Onsøy prestegjeld, Onsøy sokn 1899-1966 - Digitalarkivet DFP Nr 83: SAO, Onsøy lensmannskontor, H/Ha/L0004: Dødsfallsprotokoll, 1919-1926, s. 15 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20090526330682

Flott funn av CN! Men merk at han døde i 1920. 1921 starter på neste side. Sjømannen jeg fant i Boston i 1920 var feil Bjarne.

Må bare avklare for ever at de svarene jeg får ikke blir skrevet inn ukritisk. Jeg vurderer, som mine hjelpere, opp mot orginalen. Takk til alle som ikke avskriver meg og ikke ønsker å hjelpe fordi det ble litt mye sist.😪 Ja, jeg tror nok heller ikke Ole ble født 187😅.

Det var berre to vegar... Ilevollen og Mellomila, tre om ein tek med vegen langs sjøen (Nedre Ila). Brev og folk fann nok fram med adresse "Ihlen"; eller med vegnamn, evt. namn på hus/tomteeigar. Det er ikkje så lenge sidan (10 år?) alle bygder i landet fekk gateadresser.