Toppliste

Skippere.dk viser at Nicolay Nielsen Schou var født i København og fikk borgerskap der 26. aug. 1776. Han er ført i toll-listene fram til 1791. http://www.skippere.dk/?page=relation/person_info&person_id=1178

Dette var vel i ei tid der ein ikkje visste så mykje om lese- og skrivevanskar. Elles låg landkommunen Kinn, som omkransa bykommunen Florø i Sunnfjord. Ved kommunereforma i 1964 vart Kinn, Eikefjord, Florø og deler av Bru slått saman til Flora kommune. Ved kommunereforma i 2020 vart Flora slått saman med det meste av nordfjordkommunen Vågsøy til "nye" Kinn kommune, som dermed omfattar område i både Sunnfjord og Nordfjord. Dei to delene av dagens Kinn kommune heng ikkje saman, og har Bremanger kommune i midten.

Det har du rett i, Jan Helge. Tilgjengelighet er viktig. Derfor har jeg nettopp sendt en purring til webredaktør og nettansvarlig i NSF, med håp om å få avskriftene tilgjengeliggjort på ny. For interesserte er det likevel tilgang på en del relevante diplomavskrifter her: https://media.digitalarkivet.no/db/contents/37809

I artikkelen hvor Valand (1965, s 79-80) lanserer hypoteser om hvem som var Jorann Eriksdotters slektninger, så resonnerer han seg også frem til at hennes far, Erik på Skogsfjord var bror til Karin Gautsdotter. Jeg mener at Valand ikke har fremlagt kilder som i tilstrekkelig grad underbygger resonnementet, og jeg tror som sagt at Erik heller var sønn av Gunnar Torkjellsson på Skogsfjord. Samtidig har Valand rett i at salg av odelsgods ofte fant sted frender i mellom, da disse også hadde forkjøpsrett. I tillegg har man også forekomstene av det i Agder uvanlige navnet Gaut eller Gaute. Karin Gautsdotter kan derfor muligens ha vært Gaut Erikssons morsøster, selv om de to indikasjonene på slektskap som nevnt ikke strekker til som bevismateriale. For ordens skyld vedlegger jeg referat av de seks kildene som omtaler Gaut Asgautsson på Skeime i Vanse [gnr. 25–26]: Gude Asgudzen erkjenner 12.3 1558 at han etter råd og samtykke fra sin mor Karin Gautsdotter har solgt "halvparten i todelen" [= 1/4-del] av Rosseland i Bjelland. Gaute ber sin sokneprest, Mikkel Skytt på Lista, om sigillere brevet (DN 9, nr. 779, Vanse på Lista). I en sak på arvetuften Ågedal i Bjelland 22.6 1612, fremlegger Hallkjell Skofteland og Ola "Siurdall" et kjøpebrev datert Skeime 28.8 1562, lydende at Guodt Asguodsønn og hans mor og alle hans søsken har solgt og avhendet tredjeparten i både Ågedal og "Røßeland" i Lista len. Saken i 1612 dreide seg om en skyldpart på 1 hud i ytre Ågedal, som gamle Jorunn Foss i sin tid ga sin sønn, avdøde Tore Foss. Saksøkerne, Sjurd Dønnestad (i Tveit) på sin kones vegne og Torjus Vigmostad på sin svigermors vegne, hevder at skyldparten i ytre Ågedal ikke var giverens arvegods, kun hennes giftegods. De bestrider dermed gavens gyldighet. Mot dette hevder motparten, Hallkjell, og Ola «Siurdall", at gårdparten ikke var Jorunns giftegods, men hennes kjøpegods. Da retten ikke finner det bevist at gaven var lovlig gitt, dømmes hudskylden inn under Sjurd og hans medeiere (NRA-diplom papir. Fra Skofteland i S-A 1847). Halvsøsknene Goud Asgoudsøn, Pål Olsson og Astrid og Ingeborg Olsdøtre, de to siste representert av Ola Salvesson, inngår i februar 1573 en overenskomst med Tore Persson på Foss og hans søsken om Ågedal (ytre) og Rosseland i Bjelland. Gaut innrømmer at han i 1551 inngikk et forlik på Foss med salige Tollev og Per Toressønner om den ågang han hadde til "todelen" [dvs. halvparten] i Ågedal, som hans stefar og hans mor hadde solgt dem og deres bror Leidulv Toresson. Gaut vedkjenner seg også at han og hans mor hadde solgt halvparten av ødegården Rosseland, med den ågang han kunne ha dit, til Per og Tollev Toresssønner, men ingen del til Leidulv Toresson. Ettersom Gauts søsken, Pål Olsson og Astrid og Ingeborg Olsdøtre nå er myndige, krever også de betalt for deres rettigheter i de to gårdene. Tore Persson gir dem kompensasjonen de krever mot å beholde retten til dette jordegodset, som opprinnelig var kjøpt opp av hans far, Per på Foss (NRA-diplom papir. Fra DRA 1937). Goud Askodsøn paa Skeime utsteder 5.6 1574 et brev fra Vanse hvor han bevitner at salige herr Mikkel Skytt, sokneprest på Lista, leide Naps fiske i Hidra av herr Mikkel i Sokndal. Om det var kirken eller herr Mikkel selv som eide fisket, det vet han ikke (referert i NRA, RK, Renteskriverkontorene, Sønnafjeldske kontor, kgl. resolusjoner 1725, nr 23). Goud Skeme er i 1591 lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Vanse (1591-hyll.). Goud Skemme i Helvig tingsted skatter i 1594 av en fullgård (bygn.sk.). Siden Gaut Asgautsson er nevnt over en så lang periode som 36 år, så har han etter alt å dømme vært en ung mann i 1558. Det at han innhenter samtykke fra sin mor kan tolkes som at han ennå ikke er myndig. På den andre siden kan det ha vært nødvendig å få morens samtykke dersom det var hennes arv og odel han ville selge.

De fem kildene som det ble spurt etter i utgangspunktet, var fem gater i Bergens kommunale folketelling 1928. Denne tellinga vil ikke bli publisert gate for gate, slik de avpubliserte kildene la opp til, men som én kilde for hele folketellinga under ett. Arbeidet er i gang; pr. nå er fire gater publisert: https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=15&municipalities[]=1301 https://media.digitalarkivet.no/ft/contents/305591 Vær oppmerksom på at tellinga ikke vil bli fritt tilgjengelig i Digitalarkivet før 1.12.2028. Mange er kjent med at kommunale folketellinger reguleres av Forvaltningsloven, hvor opplysninger om noens personlige forhold er omfattet av 60 års taushetsplikt. For tilgjengeliggjøring på Internett, herunder Digitalarkivet, gjelder imidlertid bestemmelser i forskrifte til Offentlighetsloven, som tilsier at denne typen opplysninger ikke bør tilgjengeliggjøres for levende personer. Derfor har Nasjonalarkivet praktisert en 100 års grense i Digitalarkivet, og det passer godt med den nye Forvaltningsloven, som er vedtatt, men som ennå ikke har trådt i kraft, hvor opplysninger om noens personlige forhold er omfattet av 100 års taushetsplikt.

En stor takk til Even og Matthias. Ha en god kveld. Mvh Arne

1865: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038196011874 1867 Viet: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006843452 1875: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052234013879 1876 Else død: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000005873017 24/4-1902 Saga i Stavanger til America - av 7/5-1904 i Truro (Cornwall) 19/6-1906 Magdalena i Stavanger til Island - av 22/8-1906 i Siglefjord (JA antar Siglufjordur på Island)

Da er oppslaget folio 165b-166a på plass: https://www.digitalarkivet.no/tl60247193000001

Den eneste Skipper Schou jeg har funnet på den tiden i Christiania het Johannes, Borgerbok 1823, han står med årstall 1785. https://www.nb.no/items/53f6fff0b7936f5caf46fd4e0125ddf7?page=33&searchText="skipper Schou"

Skipper Nicolij Nielsen Schau Remark Schip: Anna Beatha Maria Route: Pillau / Amsterdam Vertrekdatum: 03-10-1787 Aankomstdatum: 15-10-1787 Source citation Amsterdam City Archives in Amsterdam, Averijgrossen Part: 2902, Period: 1788, Amsterdam

Skiftet på Naustbakken i 1756 nevner Ole Jacobsen 50 år som en av arvingene. Det står ikke hvor han bodde, men hvis han var bosatt et annet sted enn i Årdal ville dette trolig vært nevnt. Hans søster Eli hadde to sønner som sies å bo i Bergen, så jeg antar at alle andre arvinger var bosatt i Årdal. Ingen Ole Jacobsen er begravet i Lærdal prestegjeld mellom 1756 og ekstraskatten i 1763. Siden det bare var en Ole Jacobsen i ekstraskatten i Årdal bør han være den samme som er nevnt i skiftet 1756. I skiftet etter Synneva Andersdatter Hestetun 1767 står det ikke noe om at mora Synneva Olsdatter var død, hun var i live og arvet sin del. Hun må være den samme som Synneva Olsdatter av Årdals sogn død 13. juli 1786 og begravet 18. juli, 84 år gammel - født ca. 1702. De to barna til Ole Jacobsen og Synneva Olsdatter som er nevnt ovenfor, Margrethe f. 1750 og Mari f. 1755, må være døde før 1767 siden de ikke er nevnt som arvinger i skiftet etter halvsøstera Synneva Andersdatter.

Mange takk for raskt og godt svar. Det er artig å vite hvem sølvskjea har tilhørt. Den har vel havnet i min slekt som betalingsmiddel eller kjøpt på auksjon, for dette er ikke min slekt.

Da var det vel gave til brudeparet her: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000011780495 Jonas Frost og Dorothea von der Lippe Parelius

Da de frivillige registrerte folketellingen, ble alle tatt med. Vi ekskluderte ingen, så hvis alt er skannet (og det er det nok), så er alt registrert.

Dette er jo svært spesielt da. Var på ferietur i området der i fjor sommer. Det kan anbefales på det sterkeste. Nydelig natur og kjekke innbyggere

Skogsfjord-gårdene var krongods, noe som betyr at gårdens brukere betalte ulike bøkselsavgifter til fogden. Oppgaver over disse inntektene er å finne i flere lensregnskaper, og enkelte ganger får vi også vite fullt navn på den som betaler, kanskje også hvem han overtar for (som i tilfellet der Gunnbjørn Sjurdsson avstår bruket sitt til sønnen). Bentsen nevner for øvrig på s 25 i sin artikkel at Lars Hansson og Ånon Larsson i 1623 leier 2 huder [hver] i vestre Skogsfjord. I følge den trykte Skattematrikkelen fra 1647 (bd 9, s 22) skyldte begge gårdene 4 huder. Ved en feil kalles de begge for Vestre Skogsfjord, men det er trolig østre Skogsfjord som Ola [Tostensson?] brukte. I vestre Skogsfjord brukte Ånon Larsson 2 huder, Gunnbjørn 1 hud og Ånon Evertsson 1 hud. Bentsen nevner også et dokument datert Lindland 2.3 1646, hvor Aslak Askjellsson på Hovde i Spangereid, Bjørn Askjellsson på Li i Kvinesdal og Lars Knutsson på Hennestad i Vigmostad frasier seg alle fremtidige krav på Skogsfjord. Mens de to første var sønner av Askjell Gautsson, er Lars Knutssons relasjon til ætten fra Skogsfjord ikke utredet til tross for at Bentsen (s 20 og 27) foreslår at han kan være en svigersønn. Noen forslag? Kan Lars f.eks ha vært en brorsønn?

Samme sak i Firdaposten https://www.nb.no/items/46388a9281fd149a9ca7946612e7e128?page=0&searchText=«Bjarne Pedersen kinn»

Noen betraktninger etter en del empiri. Jordegodsoppgavene under viser at Torgeir Olsson Tryland og Torjus Olsson på Vigmostad må ha vært brødre. Sammen med deres søsken eier de 1 hud i Tryland, like mye som landskyldpartene til Sjurd [Torkjellsson] Skogsfjord og Lars [Ånonsson] Skogsfjord. Sett i sammenheng med det øvrige kildematerialet jeg har fremlagt i denne tråden, mener jeg det er rom for å slutte at Torgeir, Torjus og deres søsken og barn var barn av den Ola Torkjellsson som sammen med Sjurd Torkjellsson og Lars Ånonsson kåret seg øvre Tryland som åsete i 1602. Om med det har jeg også funnet herkomsten til en av de sentrale personene i artikkelen Agdernøtter 4. Av kongsætt? Slektskapet mellom Egder med odel i Åmot i Sokndal, publisert i Genealogen nr 1/2023, s 21-39. Torjus Olsson på nedre Vigmostad, som var svigersønn til Gunnlaug Persdotter [Foss-ætten i Sør-Audnedal], skal etter dette være sønn av Ola Torkjellsson på Tryland. De empiriske studiene har også gjort meg i stand til å se klarere i møtet med slektslitteraturen, slik at jeg kan sammenlikne de to artiklene som omhandler Skogsfjord i eldre tid, nemlig - Kristian A. Bentsen: Vestre Skogsfjord i Halse, AHÅ bd 44 (1966), s 16-28 - P.[etrus] Valand: Vestre og østre Skogsfjord i Halse. Var Gasse Torkellson (Bagge) av Skogsfjordætt?, AHÅ bd 45 (1967), s 87-97 Det overraskende er at konklusjonene i Bentsens artikkel står seg langt bedre enn det som kommer frem i Valands artikkel. Til tross for at Bentsen omtaler seg selv som "... en amatør og nybegynner i bygde og slektshistoriens uhyre interessante men vanskelige kunst ..." mener jeg han har landet på fornuftige konklusjoner. Han takker da også flere erfarne granskere og personalet ved Statsarkivet i Kristiansand for hjelp underveis. Valands artikkel er på sin side preget av luftige hypoteser fra en tid han i særlig grad var opptatt av Rauberg-ætten og fornavnet Gunnbjørn som ættemarkør. Med fokus på tenkelige forbindelser til Rauberg går det raskt galt, og han havner i en hengemyr han aldri kommer seg ut av. Vedlagt bilde av slektstavlen Bentsen brukte til å oppsummere sine funn. Til tross for arkaiske navneformer skal det være mulig å gjenfinne aktørene fra foregående innlegg i denne tråden.

Da er det tid for å se nærmere på Folk fra Skogsfjord og Tryland som skatter av jordeiendom ca 1617: Oppslagsverket er det trykte Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandals len og Lister lens jordebok ca. 1617 (Kilder til Agders historie I, utgitt av Agder Historielag, Kristiansand 1979, ved Kjeld Helland-Hansen, Kristian A. Bentsen, Oddleif Hodne). Legg merke til fargeleggingen. Etterkommere av torkjellssønnene Ånon, Ola og Sjurd er fargelagt med rødt, etterkommere av Erik Skogsfjord med blått. nr 1912, Tryland i Trylands manntall i Foss tingsted, 6 huder: Her eier Torgeir og Torjus Olsson på Vigmostad med deres søsken 1 hud, Sjurd Skogsfjord i Mandal 1 hud, Lars Skogsfjord 1 hud, Gjeru [Geirulv] Farbrot i Spind med sine medeiere 1 1/2 hud og Knut Tryland med sine medeiere 1/2 hud. nr 1913, Augland i Trylands manntall i Foss tingsted, 1 hud: Her eier Lars Skogsfjord med hans medeiere 13 1/2 eng og Torgeir Tryland med hans medeiere 6 1/2 eng nr 1915, Eigeland i Trylands manntall i Foss tingsted, 2 huder: Her eier Hallkjell Skofteland i Valle sokn 13 1/2 eng, Knut Tryland 13 eng og Erik Nøding i Mandal 13 1/2 eng nr 1932, Konsmo i Trylands manntall i Foss tingsted, 4 huder: Ommund eier her «uti en hud» [dvs part i 1 hud?], Ola og hans medeiere 1/2 hud 3 1/2 eng, Torgi Tryland med hans bror 1/2 hud 3 eng, Torjus Eilivsson 3 1/2 eng, Torbjørn Markland i Kvås sokn 7 eng, presten eier 1/2 hud, Ådne Ådnesson 5 eng og Eiliv Haraldstad 8 eng nr 2024, Bue i Valle sokn, 1 hud: Reidar Skogsfjord og hans medeiere eier 6 eng, Tollev Vivlemo 7 eng og prestebolet i Audnedal 7 eng nr 2125, Kollungtveit i Byremo manntall, 1 hud: Knut eier det selv, dog er det pantsatt 1/2 hud til Knut Bue i Mandal og 1/2 hud til Knut Tryland i Audnedal

Du fortjener honnør for dette revisjonsarbeidet. Noe videre diskusjon om dine konklusjoner ser det ikke ut til å bli. Litt av årsaken er jeg redd skyldes at disse primærkildene er vanskelig tilgjengelige for de fleste av oss. En god del finnes vel bare som NHKI-avskrifter. Disse var i sin tid tilgjengelige på NSF sine nettsider: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/geografisk/agder/agderdokumenter-i-avskrift/ men for øyeblikket er bare omtrent halvparten av bind 1 av de såkalte Vest-Agder brevene tilgjengelig. Er det noe håp om å få disse avskriftene tilgjengeliggjort på ny?

Hei Inge! Du får ta en titt på kandidaten under. Legger først inn dåpen til Peder som bl.a viser foreldrenes navn (Ole Hansen og Ragnild Olsdatter): https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000026346994 Minnesota, Death Records and Certificates, 1900-1955 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:FD6P-Q6X?lang=en&cid=fs_copy Name: Peter Olson Sex: Male Age: 78 Birth Date: 30 May 1852 Birthplace: Noway Residence Place: Duluth, St Louis, Minnesota Burial Date: 14 Apr 1930 Burial Place: Duluth, St Louis, Minnesota Marital Status: Widowed Occupation: laborer Race: White Event Type: Death Event Date: 10 Apr 1930 Event Place: Duluth, St. Louis, Minnesota, United States Event Place (Original): Duluth, St. Louis, Minnesota Page Number: 26201 Reference: 26201 Household Role Sex Age Birthplace Ole Hanson Father M Norway UNKNOWN Mother F Norway Minnesota, Deaths, 1887-2001 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:CT5D-WT3Z?lang=en&cid=fs_copy Legger ved Census 1900 hvor f. mnd og år stemmer. United States, Census, 1900 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M93T-3YY?lang=en&cid=fs_copy Name: Peter Olson Sex: Male Age: 48 Birth Date: May 1852 Birthplace: Norway Marital Status: Widowed Race: White Relationship to Head of Household: Lodger Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Event Type: Census Event Date: 1900 Event Place: Ely city Ward 1, St. Louis, Minnesota, United States Event Place (Original): ED 296 Ely city Ward 1, St. Louis, Minnesota, United States Line Number: 17 Sheet Letter: A Sheet Number: 9 Affiliate Publication Number: T623 Affiliate Name: The U.S. National Archives and Records Administration (NARA) Microfilm Number: 1240790 Indexing Batch: N00861-7 Tar også med Census 1930, avholdt 4. april 1930 (Peter døde 10. april). Han bodde da på institusjonen St Louis Co. Poor Farm. United States, Census, 1930 - https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X3DX-Z9N?lang=en&cid=fs_copy Name: Peter Olson Sex: Male Age: 77 years (77 years) Birth Year (Estimated): 1853 Birthplace: Norway Arrival Date: 1871 Marital Status: Widowed Race: White Relationship to Head of Household: Inmate Father's Birthplace: Norway Mother's Birthplace: Norway Event Type: Census Event Date: 1930 Event Place: Duluth, St Louis, Minnesota, United States Event Place (Original): Duluth, St Louis, Minnesota, United States Line Number: 73 Sheet Letter: B Sheet Number: 3 Affiliate Publication Number: T626 Affiliate Name: The U.S. National Archives and Records Administration (NARA)

Jeg lurer på om ikke det er Anny Gurine som blir døpt med navnet Anne. Hun har samme fødselsdato og foreldrenes navn er Adolf Andreasen og Anne Sørensen. Denne dåpen er fra samme kirkebok som vielsen. https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_314409-00774?ssrc=&queryId=d1d4e26c-9d09-4460-a2ca-fbb76b01fdf2&usePUB=true&pId=1789585

Når det er snakk om lensrekneskap, er det vel fram til om lag 1660. Seljar og kjøpar måtte inngå ein avtale. Det kunne skje kvar som helst. Ein avtale kunne vere munnleg eller skriftleg. Det er dei skriftlege vi veit noko særleg om. Dei fleste måtte vel ha nokon som formulerte avtalen skriftleg for seg; og då var det kanskje vanlegast at dei (partane og vitne) møttest der denne personen heldt til. Alternativt kunne det vere ein sentral plass der alle kunne samlast - t.d. på kyrkjebakken. I ein del tilfelle er staden for avtalen ført inn saman med datoen. Så måtte avtalen tinglysast, altså kunngjerast og stadfestast offentleg. Det skjedde på det aktuelle bygdetinget (som var 3 eller 2 gongar om året). Sorenskrivaren (eller funksjonæren hans) førte eit notat om avtalen i tingboka. Seinare fekk sorenskrivaren ein protokoll, altså panteboka, der han skreiv inn ein kopi av avtalen. Dei eldste pantebøkene i DA frå landdistrikta er frå 1690; frå byane frå 1660. Men dette er etter den tida du spør om.

Takk for rask og fin hjelp.

Bra at du ikke er langsint, vi trenger deg, og jeg lærte å vere nøye og påminnet om å bruke sidelenker Tusen takk for transkiberinga som fikk flere brikker på plass i gardsoga for Vestaforslåtta. Mvh Knut

Gyrid/Guri Hansdtr. Gjøn? Ikke Anne?

Prøver på nytt, nå med sidelenker😀 De tre er: Hallingdal sorenskriveri, AV/SAKO-A-121/G/Ga/ Pantebok nr. 4b, 1840-1844, s. 1376-1377 Skjøde 1842 - nr. 19. Sidelenke: https://www.digitalarkivet.no/tl20071103911129 Pantebok nr. 5, 1844-1846, s. 22 Skjøde 1844 - nr. 10. Sidelenke: https://www.digitalarkivet.no/tl20071103920023 Pantebok nr. 7, 1850-1853, s. 59 Skjøde 1851 - nr. 52. Sidelenke: https://www.digitalarkivet.no/tl20071103930527 Mvh Knut Torsethaugen

Transkripsjonen av skiftet er feil. Som Terje skriver levde hun under skifteforretningen. Hun arvet like mye som sin sønn Magnus Anderssen, nesten 26 Rdl. Jeg har rapportert og bedt om korrektur av avskriften. «…Lendsmanden Tollef Olsen og den afdødes arvinger som er den afdødes arvinger Moderen Synneve Olsdatter gift med Ole Jacobsen Nosted…»

Her er en kandidat Marie Regina Osserson (1848–1940) 3• Person • Slektstre Navn Marie Regina Hanson (født Osserson) Kjønn Kvinne Født 11. feb 1848 Ekteskap 1878 Immigrasjon 1873 Bosted1900 Chicago, Cook, Illinois, United States Bosted1910 Chicago, Cook, Illinois, United States Bosted1920 Chicago, Cook, Illinois, United States Død 22. des 1940 Chicago, Cook, Illinois, United States Mann Hans Olaf Hanson Barn John M. Hanson Burton Soren Berg Hanson Sr. Ralph Maurice Hanson Harriett Regetza Mathilda Knudsen (født Hanson)

Litt usikker hva du trenger, men: Navn/stand Moren Restratrice paa dampskibet Far styrmand Bopel: Moderen var restratrise på dampskibet Moss: bor nu hos fragtemand Henrik Helgesen i Svelvik. Den opg. barnefader angis at være på skibet Kong Frode i Vestindiafart Tydeligere her: https://media.digitalarkivet.no/view/3542/94

Dette er det førekomstane eg har funne på denne mannen. HBR - Personside Grunnen til interessa mi er eit Y-dna treff med ein amerikanar som fører mannslinja si hit - og eg skulle gjerne vore lenger. Redigert: Eg ser han er omtala her, frå Danmark; er det nokon som veit meir om han vil eg gjerne vite det - Verdalsboka : Heimer og folk Stiklestad 1800-1940 - kva er dokumentasjonen på at dette er same mann?

Jeg foreslår Agnes Grønsholt, opprinnelig fra Eidanger, senere bosatt i Tinn: https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced?from=&to=&firstname=Agnes&lastname=Grønsholt

det står dåpsdato og fødselsdato. "den 26de July Syver født 16e ..."

Kanskje du kan prøve ett innlegg her? Danske Slægtsforskeres Forum - indeks Familien Husstanden Løbe nr. Navn Køn Alder Født år Civilstand Information 179 Rasmus Kierulf Mand 40 1747 Gift Husbonde Forhen Forpagter paa Gaarden 180 Maren Bloch Deichmann Kvinde 35 1752 Gift Hans hustru 181 Jørgen Detlef Kierulf Mand 10 1777 Ugift Deres barn 182 Christiana Friderica Kierulf Kvinde 7 1780 Ugift Deres barn 183 Christian Henrich Kierulf Mand 1 1786 Ugift Deres barn 184 Apollone Maria Kierulf Kvinde 28 1759 Ugift Husbondens Søster

Det kan virke som at de danskfødte embetsmennene hadde en tendens til å relatere norske stedsnavn til danske som de kjente fra før. Et annet eksempel er sjøen Aursunden som ble skrevet "Øresund".

1871 Arelhuus som vel gikk på grunn ved Brønnøysund like før: https://www.nb.no/items/b922dc61472a1657f5b3d545b786ad69?page=1&searchText=arelhuus

Henriette død 1885: https://www.myheritage.no/research/collection-10926/norske-kirkeboker-1815-1938?itemId=8169998-&action=showRecord&recordTitle=Henriette+Blix

God plass i Hjelpefengselet i Vik. Ikkje mykje å gjera den 1 desember 1920 …. https://www.digitalarkivet.no/census/rural-residence/bf01074042000990

Theoline død i 1880, nr 64: https://media.digitalarkivet.no/view/6320/29 Steen gift på ny i New York: 'https://www.myheritage.no/research/collection-20807/new-york-city-ekteskap-1866-1949?itemId=3111915-&action=showRecord&recordTitle=Steen+Gustave+Blix+%26+Henrietta+Anderson+(født+Storm)

En av mine aner på Hadeland kom opprinnelig fra Lesja. Han er blant mange andre kilder nevnt i et skifte fra 1749: Enchemanden Torgier Johansen grinager derefter Sagde at han til Moder Marit Larsdaater af Læssøe Præstegield i gulbrandsdahlen er skyldig for Reede laantte penge. Så ja, Læsssøe er en gammel skrivemåte for Lesja.

Bra. Dine eksempler understreker tydelig at vi er avhengige av å vite hva fengslene het, hvilke stavemåter som ble benyttet i 1920, og gjerne også hva deres adresser var. For en del er det mulig å søke på bostedsnavn, dersom man vet hva et fengsel het, men i mange tilfeller er det bare en adresse som er registrert i Digitalarkivets transkripsjoner. Søk på ordet "fange" i søkeskjemaets felt for familiestilling kan fange(!) opp mange, men igjen er man avhengig av hvilke ord og stavemåter som ble brukt i 1920, og at transkripsjonene er utført på en forutsigbar måte. Ved siden av ordet "fange" er i alle fall ord som "straffange" og "arrestant" relevante å søke på. Som jeg skrev i mitt første innlegg, så burde fengselsfanger i prinsippet være med i tellinga, og vi ser jo nå at de er det. Men vi skal ikke lenger enn til folketellinga 1910 for å finne eksempel på at en del lister for særskilte typer institusjoner har kommet på avveie. Etter at folketellingene var gjennomførte, brukte Statistisk sentralbyrå flere år på å systematisere de innsamlede opplysningene, i arbeidet med å lage forskningsrapporter, og da har skjemaer og lister blitt sortert etter forskjellige kriterier, gjentatte ganger. For folketellinga 1910 mangler i dag alle listene fra mentalsykehus og asyl, sannsynligvis fordi de i sin tid ble sortert ut for et eller annet statistisk formål, og så ble de aldri sortert tilbake på "riktig" plass. Systematiseringa og bearbeidinga i Statistisk sentralbyrå må også være årsaken til at en stor andel av personsedlene i folketellinga 1920 ikke var sortert etter tellingskrets og bosted da arbeidet med digitalisering av folketellinga 1920 skulle starte.

Står til Hana i 1865 her, nr. 18: https://www.nb.no/items/d63bfb43198e89d1eb04c0cdcae2d40d?page=107 og nr. 65 her: https://www.nb.no/items/d63bfb43198e89d1eb04c0cdcae2d40d?page=179

I prinsippet burde fengselsfanger være med i tellinga på institusjonen, men ved søk på bosted som inneholder ulike varianter av "fengsel", er det ganske få treff å oppnå. De fleste treffene synes å gjelde ansatte og deres familier: https://www.digitalarkivet.no/census/search/1920?bosted=kretsf*|hjelpef*|fengs*|hjælpef*

Eiere av Skogsfjord og Tryland i 1624: nr 1042, Erik Nødings odelsgods [også en del kjøpe- og pantegods]: 1 hud i Hetland, 14 eng i Eigeland i Konsmo, 1 hud i Holte i Halse, 1/2 hud i Tryland i Vigmostad, 1 hud i Fyglestveit i Øyslebø sokn. nr 1060, Ånon vestre Skogsfjord og hans bror «tilkommer» 1 hud odelsgods i Tryland i Vigmostad sokn, som er uskiftet dem i mellom nr 1072, Birgitte Skjeibstad [i Halse] tilkommer 1 1/2 hud i samme gård, 1/2 hud i Tryland i Vigmostad sokn nr 1074, Gunnbjørn vestre Skogsfjord med sine medarvinger tilkommer ubyttet 1 hud 5 engelsk odelsgods i Tryland i Vigmostad, 1/2 hud odelsgods i Steinsland i Valle sokn [Sør-Audnedal] og 1/2 hud i Haddeland i Holum sokn nr 1075, Torgeir vestre Skogsfjord tilkommer 5 eng giftingsgods i Tryland Legg merke til at nr 1060, Ånon [Larsson] på vestre Skogsfjord i 1624 har en bror. Så langt har det ikke lykkes meg å identifisere broren. Det kan også føyes til at Ola Torbjørnsson på Skjeibstad eier 1 hud odelsgods i Steinsland i Valle sokn [Sør-Audnedal], jf at nr 1074 Gunnbjørn vestre Skogsfjord og hans medarvinger eier halvparten i samme gård. Utover dette kan det legges til at nr 1096, Reidar vestre Skogsfjords odelsgods er 1 hud i midt-Møll [Holum], 5 eng i Try i Søgne og 1 hud i Abisland i Laudal sokn (Reidar skatter også av pantegods). Reidar skal identifiseres med Reidar Askjellsson, nevnt i bla. disse kildene: Reijer Askildsen ibm. skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Forkortelsen ibm. [ibidem] betyr her vestre Skogsfjord, jevnført med at Gunnbjørn på Vestre Skogsfjord nevnes rett før ham). Han var som nevnt sønn av Askjell Gautsson: Askild Wester Skaagsfiord skatter i 1610 som leilending (Pengesk.).

Dianna

Den øverste linjen deles når skjermbildet blir smalere. Tror det er det samme på alle nettlesere. Alle kan teste det ved å endre bredden på sitt skjermbilde, evt endre font. Det ble trangere da vi la til "Min side". Det er er ikke så mye vi kan gjøre, men vil skal tenke over det. Vi har hatt en ny release i ettermiddag der "langt navn" i "Min kommune" ikke slår ut når det er lang navn i en kilde. Det slår ut når lengden av alle de ulike navnene er over en terskel som bl.a. avhenger av lengste navn i kilde.

I forrige innlegg konkluderte jeg med at Ånon Torkjellsson på vestre Skogsfjord etter alt å dømme var bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars Ånonsson. Sammen med Gaut Eriksson, som vi fra før av kjenner som bror til Sommund Eriksson Tryland, får Ånon Torkjellsson i 1587 seks menn til å gå god for deres påstand om at de [og deres forfedre] mann etter mann har brukt vestre Skogsfjord etter at deres forfedre ryddet gården. Vitnemål, sakskontekst og argumentasjon i 1633 peker dermed tilbake til 1485, hvor Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson mot å betale avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla sikrer seg bruksrett til krongården Skogsfjord, hvor de allerede bor. Det de seks mennene i realiteten bevitner er at bruksretten, som opprinnelig ble gitt for livstid, også kom de neste generasjonene til gode. Gaut Eriksson og Ånon Torkjellsson var i 1587 siste ledd av en slektslinje tilbake til Torkjell Sveinsson. De var trolig eldre menn, for bare ett tiår senere var de begge døde. Det de åpenbart søker mot slutten av livet er å formalisere en sedvanebasert suksesjonsrett til vestre Skogsfjord for sine barn og etterkommere. Det lyktes de ikke helt med, for retten går tapt i 1633, etter at gården har vært i en og samme ætt i nærmere 150 år. Aslak Askjellsson, som i 1633 er siste skudd av stammen, uttaler da at han selv ikke har rett til den andre halvparten av gården, den som Gunnbjørn og Ånon bruker. Gårdparten han hevder å ha rett til har deres (Aslaks) forfedre alltid brukt, i likhet med den andre halvparten, som hans (Aslaks) forfedre har brukt. Uttalelsen kan tolkes som at det satt to ulike ætter på Skogsfjord, slik at Gunnbjørn og Ånon ikke skal koples opp i mot to dokumentene fra 1485 og 1587, som Aslak viste til retten. En rimelig tolkning ville da være at Gunnbjørn og Ånon satt på østre Skogsfjord. Så enkelt er det imidlertid ikke, for det kan kildebelegges at Gunnbjørn Sjurdsson og hans sønn Ånon faktisk bor på vestre Skogsfjord: (Gundbiörn paa Wester Skaagsfiord skatter i 1610 som husmann (Pengesk.). Gunnbjørn på vestre Skogsfjord og hans medarvinger skatter i 1624 (Odelsmt. nr 1074) av 1 hud 5 engelsk odelsgods i Tryland i Vigmostad, 1/2 hud odelsgods i Steinsland i Valle sokn [Sør-Audnedal] og 6 engelsk pantegods i Skjeibstad [Halse]. Ånon Gunnbjørnsson betaler i 1649/50 førstebøksel av 1 hud i vestre Skogsfjord, som hans far Gunnbjørn Sjurdsson har overlatt til ham (NRA, RK, lensr.sk. Mandals len, legg 38.3.1). Kildene avslører altså at Gunnbjørn hadde odel i Tryland og at hans far het Sjurd. Vi kan da slutte at han er sønn av Sjurd Torkjellsson på vestre Skogsfjord, nevnt 1602 med odel i nettopp Tryland. Forklaringen på Aslak Askjellssons påstand i 1633 må da være at han og hans avdøde bror Reidar Askjellsson etter deres far Askjell Gautsson brukte en halvpart av vestre Skogsfjord, mens Gunnbjørn Sjurdsson og Ånon [skal trolig identifiseres med Ånon Larsson] brukte den andre halvparten. Delingen av vestre Skogsfjord i to bruk har trolig skjedd en gang på 1500-tallet, med en del til Askjells far Gaut Eriksson og en del til torkjellssønnene Ånon, Sjurd og Ola eller deres far. Og med det tillater jeg meg å spole tilbake til 1539, da Erik på Skogsfjord i Halse sogn [erigh pa skosfyørdh] 7.7 1539 opptrer som nr 3 av 15 lagrettemenn som sammen med [lensherren] Stig Skafsten tar opp vitneutsagn om hvordan det gikk til da Gro Torsteinsdatter dagen før ble drept i et bryllup på Hille i Halse (DN 21 nr. 843, Spangereid). Vi vet ikke mer om hvem denne Erik var, men for å foregripe litteraturen en liten smule, så lanserer Kristian A. Bentsen i 1966 en viss Erik Gunnarsson som leddet mellom Gunnar Torkjellsson på vestre Skogsfjord i 1485 og Gaut Eriksson på samme gård senest 1591. Erich Gunnarsson nevnes 11.3 1554 fremst av seks lagrettemenn i Mandal som sammen med lagmannen utsteder en vidisse av et brev datert 26.5 1492 (DN 6, nr. 781, Holum). Kronologien motsier ikke Bentsens hypotese. Ut fra det vi vet om ættens bruk av vestre Skogsfjord «mann etter mann» mellom 1485 og 1633 må den kunne anses som plausibel.

"Aschell Vester Schousfiordt" kvitterer 8.4.1607 på at han har mottatt 1 1/2 rd. av fogden i Mandals len for halvparten i en båt som benyttes til laksefiske: https://www.digitalarkivet.no/rk20080811620336 Kvitteringen inneholder Askjells segl. Det lar seg ikke tyde i den nåværende avfotograferingen og er muligens ødelagt?

Før tiden renner ut for meg i dag, føyer jeg til nok en grunnleggende primærkilde til å forstå slektsforholdene på Skogsfjord- og Trylandsgårdene. I en sak mellom Aslak Askjellsson på den ene siden og ekteparet Ola og Siri Skogsfjord på den andre siden, om hvem som har rett til å bygsle halvparten av krongården Skogsfjord i Halse, legges det 14.10 1633 frem to eldre dokumenter. Det eldste er et brev utstedt 1485 av kong Hans, hvor han gir brevviseren Torkjell Sveinsson og hans sønn Gunnar Torkjellsson rett til å bruke kronens gård Skogsfjord, som de nå besitter, ut deres livstid mot å svare alle avgifter til kongens ombudsmenn i Midtsysla. Videre et brev fra 4.10 1587, hvor seks lagrettemenn på forespørsel fra Gaut Eriksson og Annond tor(c)kilsen på vestre Skogsfjord bekrefter at de mann etter mann har besittet gården etter at deres forfedre ryddet den. Alle har de gitt bygselspenger, leidang og landskyld av gården med ødegården Tørrisåker og en fiskebekk. De ber nå om at ødegården og fiskebekken ikke skilles ut fra vestre Skogsfjord. Tilbake til 1633 oppgis det at det var Aslaks eldste bror, Reier Skogsfjord, som brukte gården. Han var gift med Siri, som etter hans død giftet seg med Ola. Sammen har de fått stedsmål på gården. De 600 lodd sølv Reier Askjellsson bekostet på gården, ble tatt av hans og Siris fellesbo. Dommen i 1633 går i Aslaks disfavør, i det dommerne påpeker at kongebrevet (1485) kun ga far og sønn rett til å bruke Skogsfjord for deres livstid og at kongens ombudsmenn selv bestemmer hvem de skal bygsle kronens gårder til. Tingskriveren og lagrettemennene mener derfor at de ikke har rett til å dømme Ola og Siri til å fraflytte Skogsfjord. Ei heller har han noen rett til den andre halve gården, som Gunnbjørn og Ånon bruker. Den har deres forfedre brukt og besittes, som hans egne forfedre har brukt den andre halvparten (SAK, papirdokument i D/0414, gårdsarkiv Skogsfjord, Halse). Ånon Torkjellsson nevnt på vestre Skogsfjord i 1587 er åpenbart identisk med den Anon Skoisfiordt som i 1591 opptrer som lagrettemann og menig bonde blant allmuen i Mandal (1591-hyll.). Jeg mener at Ånon etter alt å dømme er far til Lars Ånonsson og bror til Ola og Sjurd Torkjellssønner, de to som i 1602 deler rettigheter i Tryland sammen med Lars.