Toppliste

Takk for mange gode innlegg. Vi setter stor pris på det arbeidet som gjøres i dugnaden og anerkjenner selvsagt de problemene dere opplever. Vi skal gjøre to endringer relativt raskt: - personer der dødssted er merket, skal heller ikke endres med automatisk lenking. Det innebærer at bidragsytere kan låse en side i forhold til maskinelle endringer. - cloudflare skal fjernes fra søkesiden nå man er innlogget. Vi planlegger også flere mindre endringer før vi starter på å gjøre det lettere å fjerne familierelasjoner. Litt generelt om systemet. Det er hele tiden mange forbedringer av systemet vi ønsker å gjøre. Men det tar tid og vi har begrenset med ressurser. Jeg lenker også mye manuelt så jeg har god innsikt i de opplevelsene dere har. Vi er også avhengig av maskinell lenking. Vi har nå lenket ca 27 mill. personforekomster. Hvis man manuelt lenker 100 personforekomster i timen, svarer dette til ca 125 arbeidsår. Algoritmer har laget over 90% av lenkene (hvor mye over er jeg usikker på) og vi er avhengig av disse. De aller fleste sider er laget av algoritmer. Hvis alle disse merkes som usikre, vil nesten alle sider merkes som usikre. Det er 6,4 mill personsider med minst to forekomster. Det er lett å finne personsider som er helt feil. De fleste av disse er laget med algoritmer, men ikke alle. Jeg har ikke noe presist estimat, men jeg tror ca 1% av lenkene er feil. Jeg tror vi skal klare å redusere det med ytterligere lenker. Nå har vi en så høy lenkingsandel, at en manglende forekomst hos en person oftere er feillenket til en annen person, i motsetning til å være ulenket slik det oftere var tidligere. Når vi flytter forekomsten til riktig person, fjerner vi også en feil. Markering av at sider er usikre vil også hjelpe. Da blir brukere litt mer nøye, og vi markerer som sikre lenker litt oftere. Når man er inne på en side, vil man kanskje oftere rette den opp. Vi får mer erfaring og stille større krav til algoritmene. Foreløpig har vi et problem at algoritmene ikke kan se hendelsesdato på begravelser. Vi har hatt noen IT-utfordringer med den planlagte måten å få disse på. Nå har en større andel av personene blitt lenket til begravelser (hovedsakelig ved hjelp av algoritmer utført et sted som har disse kildene), slik at dette har blitt en større problem som vi må løse.

Jeg er veldig glad dette problemet endelig har blitt anerkjent og er på agendaen, når jeg ser tilbake på mine innlegg her har jeg vært frustrert over dette i lang tid. Arild her har (som alltid) gode og gjennomtenkte tanker og forslag som jeg støtter fullt ut. Vi må ha en forsikring om at det manuelle arbeidet som legges ned ikke kan endres av en algoritme. Dette gjelder ikke bare lenking/delenking, men også at merknadene og referansene følger riktig profil samt at navn som er korrigert forblir det. Mange av oss har holdt på med dette så lenge og har lagt inn så mange timer med arbeid at skal vi orke å fortsette så er dette egentlig en forutsetning. Det er kvaliteten på innholdet som avgjør suksessen, ikke kvantiteten av antall lenkinger.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i Brukerforumet.

Det er nå litt enklere hvis man ikke er logget inn. Vi har nå fjernet bruken av CAPTCHA (bildegjenkjenning for å bekrefte at man er et menneske) med en teknologi Cloudflare som skal klare å gjenkjenne om brukeren er menneske. Dette brukes på søkesiden og personsidene. Nå er det slutt på å gjenkjenne biler, sykler, broer etc. i bilder for de som ikke er logget inn. Vi håper dette virker og ikke overbelaster systemet. Neste skritt er å sørge for at histreg igjen blir indeksert av søkemotorer. Vi har også endret slik at personsider der sted for dødsfall er fylt ut, vil ikke bli delenket ut fra algoritmer. Ved å fylle ut dødssted, reduserer man sannsynligheten for at siden blir endret. Det er mulig å fylle ut med "Ukjent". Det vil også hindre delenking. Uansett ønsker vi at lenker skal markeres som sikre hvis det er avvik i fødselsår, flere ganger i samme folketelling og lignende.

Westereng er nabo til gården Pung i Garder/Vestby. men av mine «tipper» hadde bruket en periode før han kjøpte gård i Garder. Artig! vh Jarleif

Problemet her er ikke at en og annen profil blir "ødelagt". Problemet er at tusenvis av gjennomarbeidede profiler plutselig blir ødelagt. Når en har brukt mye tid på å finne riktige navn, riktige fødested etc, så er de rimelig fortvilt at en ny kilde skal slette alt dette og erstatte det med data som ikke er kontrollert. De aller fleste steder er det den nye kilden som blir HP og data hentes fra den. Håper derfor at følgende kan gjøres ved automatisk lenking: Hvis en profil er gjennomarbeidet, dvs at dødssted er fylt ut, så beholdes HP uendret og alle data hentes fra gammel profil, ikke gammel HP eller ny kilde. Og at tilsvarende endring kan innføres: Hvis jeg må slette en eller flere kilder, så beholdes navn, datoer etc slik at det ikke genereres på nytt selv om det evt tilordnes en ny HP. Venter med gru på at dere "snart" kobler inn FT 1930. Plutselig er 5 års arbeid slettet med ett tastetrykk.

Artikkelen om Johanne Lovise Glad m/familie ble tidkrevende når hovedpersonen har brukt mange forskjellige navn i sitt liv, men den vil bli publisert i høst-nummeret av Genealogen.

Jeg ser at Dag T. Hoelseth pleier å notere forskjellige data som han bruker ved registrering av en person i sine arkiver, Tore Erland nevner også de samme problemene med de nye sidene. Jeg har alltid brukt tilsvarende data, som jeg har fått ved å klikke på symbolet for å få grunnleggende informasjon kopiert til en utklippstavle, ved de gamle kirkeboksidene. Den informasjonen har jeg også kunnet finstille med egne valg av hvordan jeg vil ha det komponert. Gammelt eksempel: Kildeinformasjon: Møre og Romsdal fylke, Tingvoll, Ministerialbok nr. 586A09 (1829-1843), Fødte og døpte 1840, side 151. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16123&idx_id=16123&uid=ny&idx_side=-151 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070913680568.jpg Så ble det endret: Møre og Romsdal fylke, Øksendal, Ålvundeid i Øksendal, Ministerialbok nr. 588A01 (1854-1870), Konfirmerte 1858, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070327680129 Jeg finner ikke noen slik knapp på de nye sidene, må jeg nå finne og kopiere denne informasjonen sted for sted? Kommer det en ny knapp? Jeg har jo forsøkt å ha en helhetlig inntrykk av innleggene i arkivene mine. Forøvrig: Arkivet er åpent for alle, og alle har vært invitert til å komme med innspill i utformingen av et nytt arkiv. Jeg er fyk forbannet over at det har skjedd på Facebook! En slik debatt skal kun forgå i åpne medier, som på en nettside som er tilgjengelig for alle, ikke på en lukket plattform, som i tillegg er kontroversiell når det gjelder registrering og deling av personopplysninger, og som krever medlemskap! Jeg er ikke, og kommer aldri til å bli medlem av slike plattformer, det har å gjøre med sikkerhet for min del. Jeg synes dette er et underlig framgangsmåte av arkivets ledelse, men de leser vel ikke dette...

Hei, Marie Vel møtt i forumet! Ja, dette var i sannhet en vrang fotografering/skanning. Og du spør ikke dumt. Å lese slikt har for min del vært (og er fremdeles) et laaang lerret å bleke. Øve, øve - feile, feile - lære, lære. Litt flåsete sagt, men kan ikke gi noen nærmere oppskrift. 😊 Vel, her kommer i hvert fall et forsøk på teksten. Med lakuner. Spesielt en nabogård til Saksebøl som jeg ikke skjønner hva kan være. Cung? Pung? Håper jo at dette er “riktig” skjøte. Hvis ikke – enda en lærerik Etyde for meg. Og takk for dét 😊 01 No 10 02 [...] Underskrevne Hans Jensen Saxebøl 03 af Haabel Sogn gjør herved vitterligt: 04 at jeg haver solgt og afhændet, ligesom jeg herved[?] fra mig min Hu- 05 strue og Arvinger til Anders olsen Eegeberg i Westbye Sogn, 06 sælger, skjøder og overdrager et Stykke Jordmark og en deel af 07 Hestehaugen udi min eiende Gaard Saxebøll Matr 08 No 105 beliggende i Haabel Sogn og Mosse Sorenskriverie, 09 skyldsat for [??] [??] hvilken Andeel af Gaarden gi- 10 ves Navn af Westereng og hvis Skyld nærmere bliver at 11 bestemme ved en lovlig afholden Skyldsætningsforret- 12 ning hvorved samme bliver separeret fra Hovedgaar- [542b] 01 den efter de imellem os aftalte delemærker, nemlig: at den nu 02 frasolgte Jordeiendeel tager sin Begyndelse ved en Stubbe som staaer 03 ved det Gjærde som deler imellem Saxebøll og Nabogaarden [??], 04 og strækker sig langs med dette Gjærde, indtil et x i et træe[?] og derfra i 05 lige Linie til et Furuetræe samt derfra videre indtil en Kilde og 06 lige hentil en Vei, som siden følges til et Furuetræe hvorfra Delet 07 tager[?] mod Østen i en lige Linie indtil et Grantræe som staaer ved 08 det Gjærde der deler imellem Skoven og Hestehaugen, hvilket 09 Gjærde følges mod Nord, men siden gaaer Delet vestefter imel- 10 lem [??] og Saxebøl indtil den Stubbe, hvorfra Delet tog sin Be- 11 gyndelse. Alle Gjærder, som i Anledning af Delingen blive nød- 12 vendige, skulle oprettes paa Kjøberens Bekostning, dog skal han 13 være berettiget til sammes første Anskaffelse, at erholde de for- 14 nødne Materialier i Saxebølls Skov, forsaavidt samme ikke 15 findes paa den nu frasolgte Jordeiendom, hvorimod Kjøberen 16 for Fremtiden til Gjærdernes Vedligeholdelse selv maae forskaffe 17 sig de fornødne Materialier, ligesom han og skal være pligtig al- 18 lene, uden nogen Deeltagelse af Gaarden Saxebølls Eiere at ved- 19 ligeholde alle de Gjærder som Dele imellem Saxebøl og Wæster- 20 eng. Kjøberen, og efterkommende Eiere af Wæstereng, skal væ- 21 re berettigede til fri Havn i Saxebølls Skov for [??] Kjør 22 og Faar, som holdes paa Wæstereng, samt aarlig at erholde af 23 Saxebølls Skov 10 [??] Stokkeveed og qvist[?] foruden det Fornød- 24 ne af anden Smaaveed. - Den omforenede Kjøbesumma 25 320 Spd er af Kjøberen Anders Olsen paa følgende Maade aflagt 26 Rigtighed for: 1: Kontant betalt - - - 56 Spd 27 2: Paatager han sig for Sælgeren at indbetale til Niels Olsen 28 Sunde i Westbye Sogn - - - 90 -“ 29 3: Ved i Dag udstædt Revers til Undertegnede er Resten af- 30 gjort med. - - - 174 -” 31 Der i alt udgjør forbemeldte Tre Hundrede og Tyve norske Spe- 32 ciedaler. Thi skal fornævnte Jordeiendeel Westereng kaldet med 33 tilliggende Herligheder intet undtagen, af hvad der findes[?] in- 34 denfor de ovenanførte Delepuncter eller Grændser, herefter følge og 35 tilhøre Kjøberen Anders Olsen hans Hustrue og Arvinger, som 36 en sand og uigjenkaldelig Eiendom, for hvis Overdragelse jeg bli- 37 ver Kjøberens Hjemmelsmand efter Loven, hvorhos tilføres 38 at den afholdende Skyldsætnings- og Delingsforretning bliver af 39 Kjøberen at bekoste. Dets til Bekræftelse under min Haand og 40 Segl i Overværelse af undertegnede 2de Vitterligheds Vidner, li- 41 gesom det attesteres saavel af mig som af Kjøberen, at der imel- 42 lem os ingen Kjøbecontract, eller andet skriftligt Document om 43 denne Handel har været oprettet, hvilket vi om paafordres 44 med Eed kunde bekræfte. Moss den 2 Maii 1823. Hans Jensen 45 Saxebøll. Som Kjøber Anders olsen. Til Vitterlighed. Heiberg. 46 S: G: Beck. - Fremlagt ved een paa Gaarden Saxebøll i Haabel 47 Præstegjeld den 2 Junii 1823 afholdt Delings- og Skyldsætningsfor- 48 retning; testerer Heiberg. Mvh

Skjøtet nederst på høyre side fortsetter på neste side, og det er alltid bedre å legge inn brukslenke til panteboka i stedet for en pdf Moss sorenskriveri, AV/SAO-A-10168: Pantebok nr. 6b, 1820-1825, s. 542 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080630161235 Transkribering av denne teksten ville være veldig tidkrevende for min del, men kanskje er det andre som fristes av oppgaven. Det involverer i alle fall en Hans Jensen Saxebøl af Haabøl Sogn.

Første bokstav viser seg å være et tall, og siden vi befinner oss i Hakadal, så havner vi på Trehørningen i Nordmarka - eller som det er ført i kirkeboka: 3hiørningen. Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal, side 98.

Det er sikkert mange slike feilkoblinger der det aktuelle dødsfallet ikke er koblet inn i profilen. Dermed fremstår det som er koblet som plausibelt og mange vil anta det er riktig. Alle profiler som er koblet ved hjelp av en algoritme burde være merket som "usikker - må kontrolleres". Og tilsvarende burde alle profiler som er gått igjennom manuelt kunne merkes som "sikker". Når jeg kobler opp en profil, så er det først og fremst denne profilen jeg ferdigstiller. Men jeg rydder gjerne litt også på foreldre, søsken og barn. Men det sier seg selv at det er umulig å ta en tilsvarende fullstendig oppkobling av alle i nærfamilien. Da ville jeg i praksis ta hele Norge. Men de profilene som jeg bare "rydder litt i" ferdigstiller jeg ikke. Der legger jeg sjelden noe inn i "dødssted". Dermed fremstår disse profilene som ukomplette.

Lenkene vil bli rutet videre, men det er kun Brukslenke for sidevisning (som er permanent) fra den gamle løsningen som videreføres

Hvorfor er dere "helt avhengig av algoritmer for å lage tilstrekkelig mange lenker"? Det er jo ingenting å feire hvis lenkingen er feil! Jeg finner stadig profiler som er endret med feil. F.eks. denne, hvor Gunnhild Marie døde i Brevik bare noen få uker gammel. Så er det lagt til en dåp litt senere, denne gangen i Hole. Det ble opprinnelig meldt at også lenking skulle hindres, men det har dere tydeligvis gått vekk fra. Noe av argumentasjonen går på at det er lett å splitte profiler. For det første: Jeg må vite at en profil skal splittes, og det gjør jeg bare hvis jeg tilfeldigvis går inn på profilen. For det andre er det lett rent teknisk, men ikke nødvendigvis like enkelt å gjøre det riktig. Ta denne, som var den jeg klikket over tidligere. Ei lita jente som døde bare 4 år gammel, er nå forsynt med hendelser etter sin død. Men: Det har tydeligvis vært koblet til minst én person til. Denne er koblet fra, men det ligger igjen en merknad. For det tredje - og viktigst: Hvis dere ønsker at vi frivillige skal beholde motivasjonen, må dere gi oss muligheten til å markere: "Denne profilen er komplett". Hvis dere ikke stoler på at vi kan ta en slik avgjørelse - vel... Jeg kan fort bruke et dagsverk på å lete fram alle hendelser for en familie. AMF er som vi alle vet, en snublestein. Foreldre og barn skal (om mulig) være registrert med dåp, vielse(r) og begravelse. Folketellinger skal kobles til, og event. feil som følge av det, skal ryddes opp i. Har noen emigrert, prøver jeg å finne graven. Døde personen i Norge uten registrering i DA, så leter jeg etter dødsannonsen. Er dødsannonsen sperret i nb.no, trikser jeg med søket for å finne dato for dødsfall. Jeg er nøye, og det har jeg inntrykk av at andre frivillige også er. Da er det mildt sagt demotiverende å se at arbeidet er tuklet med i etterkant. For ordens skyld: Jeg rører ikke HBR så lenge dette skjer/kan skje. Ellen Fakset

? Hans Fredriksen og Karen Nilsdtr i FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038024004779

Den er jo splitter ny! Min Delll laptop er fra 2010, men jeg bruker (selvfølgelig 😂) Linux, som stort sett kjører på de fleste gamle PC'er, men dessverre kke på Mac. Jeg forslår at du tar en titt på nettelseren Vivaldi, den kjører også på Mac. De har hovedkontor i Møllerveien i Oslo, og er laget av den samme gjengen som i sin tid lagde Opera nettleseren, se på vivaldi.com. De legger vekt på at nettleseren også skal funger på eldre modeller. Jeg jobber ikke der, jeg er bare fornøyd bruker. :-)

En klok mann sa en gang: "Om det virker, så ikke fiks det." Det synes jeg er godt sagt. Jeg savner også muligheten til å bruke det gamle visningsprogrammet for kirkebøker. Men,- hva vet vi, vi er vel alt for gamle.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i "Spør Arkivverket – Tekniske spørsmål".

Ikkje så enkel denne ... men det må vere ein B først. To linjer under innførsla s.51 er det døypt eit uekte barn, "... udlagde Barne Fader Christian ....". B-en her er den same som i etternamnet til Eli. enkel eller dobbelt l var dei ikkje så nøye med; så det kan verte "Bllaaræt". I det andre tilfellet er det enkel l; "Blaaret" eller "Bloaret". Så er spørsmålet om det gjev noko meining.... Faddrar kom vel ofte frå nærliggande gardar. I begge dåpane denne dagen (5.nov. 1720), også s. 49, er dei frå "Gieri" (eller "Giers"?), evt. "Giles", om ein les det som gotisk skrift (men nokre ser nokså latinske ut) Men for meg gjev ikkje det heller noko meining.

Anton ble konfirmert 1893 i Randers https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17125720#167739,28162140

Kan det være at Anton Andersen er pleiebarn hos Ane Jørgensdatter og Ane Marie? Ane Marie Andersen får sønnen Johan Ludvig i 1875, dåp nr 11. En av fadderne er Ane Marie Laursen https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17124672#165845,27861482 Sønnen Laurits Anton i 1876, dåp nr 36 https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=17124672#165845,27861492 En kandidat til Ane Marie Laursen i Kristup er denne i ft 1880 https://ddd.dda.dk/asp/alle_opl.asp

Hvor ble det av språkvalg i kirkekbokoppslag ved søking etter person og viderekobling til kirkeboken (i flytende bilde?). Bruker engelsk språk og trenger navn på prestegjeld/sokn på dette språket i tillegg til info om sideopplysning etc. All min struktur er basert på det gamle kirkebokoppslaget du fikk ved valg av kategori (fødsler, viede, døde osv.). Ønsker det gamle bildet av kirkeboken tilbake. Såvidt jeg kan finne ut lar det seg ikke gjøre nå. Tungvint, ubrukelig er ord jeg bruker nå. Det viktigste er pr. nå engelskspråkelig funksjon i kirkeboken i den nye versjonen. Når kommer den?

Eg prøver å søkje fram ein av personane i Enkelt personsøk. Då kjem han fram slik: Hans Hansen Tverved (f. 1817-02-16, Borre Præstegield) (mann) Bosted: H: Første Søndag efter Paaske Still./Stand: Rolle: konfirmant Kilde: Ministerialbok for Tønsberg prestegjeld 1827-1836 (0705P) For at ein skal få treff på hendelsesår burde det vel vel ha stått H: 1832-Første Søndag efter Paaske. Når ein går inn på treffet er hendelsesåret tilsynelatande registrert. Tilsvarande eksempel frå same kyrkjebok, men med "normal" hendelsesdato: Jørgen Gjertsøe (f. 1811*, Tønsberg) (mann) Bosted: H: 1827-05-06 Still./Stand: Rolle: konfirmant Kilde: Ministerialbok for Tønsberg prestegjeld 1827-1836 (0705P) Så kvifor blir hendelsesåret i det fyrste tilfellet ignorert ved søk og treff?

Jeg skrev et svar på et spørsmål som dukket opp på Facebook, og ble oppfordre til å legge dette inn på en knapp merket Tilbakemeldinger på Digitalarkivet, og her i dette forumet. Knappen Tilbakemelding har jeg ikke funnet. Ja, jeg har prøvd, og prøvd, og lest og prøvd å forstå hvorfor man må gjøre endringer. Jeg er på ingen måte imot endringer, og jeg forstår at man må gjøre noe basert på noe av det som skrives, men når man har brukt det som har vært i mange år, ja så har man laget noen rutiner som man synes fungerer ganske så fra, som f.eks. hvordan man bygger opp et register over kildene man henter opplysninger fra. Jeg har bygget opp hele kilde registeret mitt med tekststrengen som i gammel versjon står oppe i høyre hjørne, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Jeg har mange hundre slike. For Møre og Romsdal alene har jeg 172 ulike tekststrenger som refererer seg til ulike kirkebøker, både ministeriel bøker og klokker bøker. Jeg kan ikke finne igjen denne tekststrengen. I den gamle versjonen er det også mulig å hente ut en kobling som tar deg direkte til innholdsfortegnelsen for en enkelte kirkebok, f.eks. https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/77522. Denne er også dypt savnet. I den gamle versjonen finnes det et ikon, som når man trykker på dette, så blir det kopiert en tekststreng til utklippstavlen på pc'n, f.eks. Møre og Romsdal fylke, Sør-Aukra (Otterøy) i Aukra, Ministerialbok nr. 563A03 (1924-1945), Fødte og døpte 1927, Side 11 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10711610240013 Hva som kommer med, kan man styre fra en egen meny. Disse tre tingene, jeg vet ikke hvordan jeg skal fortsette uten disse når jeg har mange tusen kildereferanser som er basert på det som har vært. Jeg håper at det er mulig å få disse tingene med videre.

Hei Jeg liker ikke forandringer, men forstår at det kan være nødvendig. Denne endringen ser ikke ut som noen forbedring for oss som bruker kirkebøkene mye for slektsforskning, tvert i mot. Det virker som et steg tilbake i tid... Jeg trenger: Å vite om det er en ministralbok eller klokkerbok Å få lett tilgang til "permanet sidelenke" som jeg kan stole på at forblir en PERMANENT sidelenke i overskuelig framtid. At det er lett å navigere i kirkeboksiden. At den er tydelig, Jeg vet ikke, men det føles som om teksten er utydeligere i den nye utgaven? Håper på forbedringer 🙂 PS, jeg er ikke ny bruker, men har endret epostadresse 🙂

Er det i det hele tatt noen som har bruk for det oversiktsbildet som dukker opp i nedre venstre hjørne av kirkeboksiden? Jeg vet at en kan gå til innstillinger og huke av for at det skal fjernes, men om ingen har bruk for det, hvorfor skal en da bruke prosesseringskraft på å generere det.

For å begrunne mine ønsker vil jeg beskrive en av mine vanlige rutiner. Å lete etter en person jeg ikke finner med digitalt søk, men som jeg har en formening om er døpt i et gitt område med ca. årstall. Jeg starter da med å gå til finn kilde, skrive inn et navn på en kommune/prestegjeld, periode og velge Fødte og døpte. Jeg får da opp en liste over aktuelle bøker på denne formen. For eks. Klokkerbok for Stjørdal/Nedre Stjørdal (Værnes) prestegjeld 1914-1934 (1714Q) Jeg velger å trykke på bla i Fødte og døpte og får dette resultatet: Et vindu med masse kildeinformasjon og et lite bilde av første side i den aktuelle boken. Neste trinn blir da å trykke på ikonet for større bilde for å begynne å lete etter ønsket person. Når ønsket person er funnet vil jeg notere ned referanse til boken med side og listenummer. (Ja, jeg bruker ikke lenker da jeg begynte med dette på den tiden at kun microfilm var tilgjengelig, og jeg synes det er greit med disse referansene i en referanseliste som kan leses også på papir.) Side og listenummer er lett tilgjengelig, men for å sjekke hva boken heter må jeg gå tilbake til det første vinduet for å finne dette i kildeinformasjonen, da den informasjonen som står øverst i vinduet gir meg ingenting. Her er så mitt ønske om 2 enkle endringer som forenkler en slik rutine. 1. Bytt ut dagens lange informasjonslinje på toppen av bildet med det som vises i listen i Finn kilde da denne har informasjon om både boktype, prestegjeld og periode. 2. Bytt rekkefølgen på hvilket vindu som kommer opp først da jeg ikke kan se for meg noen som vil sitte å lese tekst i det minimerte bildet når det er et forstørret bilde er tilgjengelig. Dette er/bør være to meget enkle endringer som som kan innføres raskt, og som vil fjerne mye irritasjon for mange. Trinn to bør være å fjerne hele vinduet med det minimerte bildet og erstatte det med et infovindu av samme type som i den gamle løsningen. Dette vil spare masse kode og vil gjøre applikasjonen lettere å vedlikeholde og mindre resurskrevende. Med et lite håp om at utviklerne vil høre på noen andre enn arkivarene i Nasjonalarkivet, eller hvem det nå er som har medvirket til dagens design.

Ole Brigtsen Rosvold Se vielsen: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008210335 Trykk på skannet side..

Det var interessant oppdagelse. Du er god. Tusen takk Even.

Født/døpt https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537400 vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034439

Ja, Richard, du er VIRKELIG god! Du har jo klart alle de gjenstående hodepinene - TUSEN takk! Mvh Helge

Jeg tror jammen Mac-en min ble fornærmet, for nå kan jeg ikke få til å klippe ut og sende innlegget over til Arnfinn som PM. Som var hensikten for ikke å avspore denne tråden. “Der er mer mellom himmel og jord enn de fleste andre steder” (Darwin P. Erlandsen) Beklager virkelig. Mvh

Tusen takk, Gunnar. Fjorden fryser til her, så da var han en av mange som gikk gjennom isen og druknet.

Dåpen til Lisa Gillberga kyrkoarkiv, Födelse- och dopböcker, SE/VA/13151/C I/3 (1755-1788) - Riksarkivet - Sök i arkiven

Tror det er en forvrenging av den elva som i dag heter Kjøljua i Vest-Torpa, og som renner ut i Dokka elv. Personen etter Gudbrandsdølen, og som døde samtidig på samme sted var fra gården Harstad rett på oversiden av Kjøljua. Det er vel ganske sannsynlig at disse to mistet livet ved tømmerfløting under vårflommen.

Johan Frederiksen og Ane Marie Andersen vielse 4. juli 1880 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:QG83-DFFD?lang=no Johan i FT 1916 i Randers, gift med Harie (Marie?) Frederiksen født 25. mars 1857 https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q2CH-Q659?lang=no Johan i FT 1925 i Randers, enkemann https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:Q2ZH-BH87?lang=no

Hei Det er blitt fjernet på alle dokumenter, med unntak av kirkebøker. (altså den nye løsninge) Skjerpingen ble veldig uheldig på fargeskanninger

Mange takk igjen Ivar. Jeg finner Karen Halvorsdtr. Hovde død21.03.1856, hun var da enke. Så ektemannen Knut (Johnsen) Hovde må være død før det. Så da får jeg lete litt etter den. Det er litt kronglete med disse kirkebøkene der, fordi det er ulike kirkesogn som er benyttet.

01 Aar 1858 den 16de September er inden Extrathing efter Justitsproto- 02 collens Udvisende, læst følgende Documenter: 02 [...] Skiøde. Underskrevne Guri Ommundsdatter Byberg, 03 Enke efter afdøde Bager Anfind Wilhelmsen Byberg, med undertegnede Laugværge og som hensid- 04 dende i uskiftet Boe ifølge Amtets Bevilling af 21de Februar 1857, gjør vitterligt, at da min Mand i 05 sin Tid har solgt det ham ved Skjøde af 9de Mai 1837, thinglæst 29de s: M: og Aar hiemlede Vaanings- 06 huus No 298 med Udhuse, under og tilliggende Grund beliggende i Vævergaden[?] i Stavanger til Hr. 07 Johan Peter Steinkopf, og denne nu har begjæret sig Skjøde meddeelt, saa er det jeg, da den om- 08 forenede Kjøbesum 1475 Sp, er fjorten Hundrede og fem og sytti er betalt derved at Kjøberen har over- 09 taget den paa Eiendommen hvilende Pantehæftelse til Stavanger Sparebank med 1ste Prioritet, oprin- 10 delig 800 Sp, men hvorpaa er afbetalt men ei aflyst endeel, saaledes at der ved Salget stod 11 til Rest 500 Sp er fem Hundrede Speciedaler og betalt contant det resterende af Kjøbesum- 12 men, herved erklærer at bemeldte Vaaningshuus No 298 med Udhuse, under og tilliggende 13 Grund herefter skal følge og tilhøre Kjøberen Hr. Johan Peter Steinkopf med samme Rettig- 14 heder og Forpligtelser som jeg og min afdøde Mand har eiet samme, upaaanket og upaatalt 15 enten af mig eller mine Arvinger, som for dette Salg og Overdragelse er og forbliver Kjø- 16 berens lovlige Hjemmel. Det bemærkes, at der af Grunden fordres aarlig Kjendelse af Hr. Apothe- 17 ker Zetlitz stor 1 Sp. Dette til Bekræftelse under min Haand og Laugværges Underskrift Hou- 18 gesund d. 14 September 1858. [underskrifter] Mvh

I denne artikkelen påstås det at Friderich Christian Otto var født i 1741: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019090681366_001?page=3 DTH

same spørsmålet her: https://forum.arkivverket.no/topic/371666-skrift-tyding/ Det er for lite skrift; ingenting å samanlikne med - og det kan vere forkortingar. Det ser ut som "statsk P(?).L. ikke" - men det gjev ikkje meining.

Ny-versjonen av innhaldslista: https://nye.digitalarkivet.no/source/77522/parish/022f740c-9fd9-489f-a3f3-817906534d96?view=index Eg har nemnt det før: Mi meining er at kjeldeinformasjonen bør tilbake hit, i staden for at den blir med når ein blar i kyrkjeboka.

Hva med oss som ikke er så flinke med data. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre når jeg får opp bare venstre side. Noen ganger kommer det opp et minustegn som jeg kan trykke på og da går det greit, men andre ganger er det utenfor høyre kant og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Det ser ut som det nye systemet bare er for datanerder og ikke for oss gamlinger som ikke skjønner så mye.

Noko som var kjekt med den gamle versjonen var at ein berre kunne trykkje "k" på tastaturet, og så var kjeldereferansen overført til utklippstavla. Dette har eg brukt mykje, og eg håpar at dette er mogeleg å vidareføre.

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Zoom-funksjonen må bli langt mer følsom. Nå har jeg testet ny og gammel side ved side og i ny versjon klarer jeg rett og slett ikke å "stoppe" zoomen. Det bli enten for lite eller for stort.

Takk, Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s.10 skal nok fungere (og så trenger jeg bare å legge til nummerhenvisningen). Hadde jo vært kjekt om "Kirkebok" fikk en nærmere spesifikasjon etter hvert ... Men jeg må altså tilbake fra fullskjermløsningen for å få kopiert den nye brukslenken (?), hadde vært en fordel med færre operasjoner ... DTH

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Det er et mål å ha flest mulig generiske løsninger og færrest mulig spesialløsninger i Digitalarkivets programkode. Planen er derfor kun én type kildereferanse som passer for alt arkivmateriale. Det er likevel muligheter for å få i pose og sekk. Vi vil se på mulighetene for å standardisere og detaljere arkivkatalogbeskrivelsene for kirkebøker. Helt konkret tenker jeg på at alle kirkebøker må ha et navn i arkivkatalogen som beskriver kirkeboktype og prestegjeld og/eller sokn. Da vil f.eks. Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Kirkebok, 1826-1843, s. 10 kunne vises som Stokke kirkebøker, AV/SAKO-A-320/F/Fa/L0006: Ministerialbok nr. I 6 for Stokke sokn, 1826-1843, s. 10 Men det er i tilfelle over 17000 kirkebøker som må oppdateres i arkivkatalogene, så det er ikke gjort over natta.

Betyr dette at han døde i Holland? Jeg kopierer den over til Hadelandssida.