Toppliste

En snau uke før julaften venter spennende tingboksaker i luke 18: Lister 18 (1691-1692): Fol. 5a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000006 Sak om Yksnedal [i Bakke/Sirdal]. Blant flere dokumenter et pergamentsbrev utstedt 16.5 1639 av Eibrand, Tollak og Hoskuld Evertsønner til Peder Nilssøn, borger i Stavanger, pålydende all deres odel i Yksnedal til pant. * * * * * Fol. 26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000027 Omtalt en seksmannsdom 4.11 1625 og en lagmannsdom 19.10 1626 om grenseskillet mellom Svenevig og Eiåsland i Bergs Tingsted, dog uten at innholdet er gjengitt. * * * * * Fol. 29b-30b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000031 Referert til flere 1600-talls brev i en sak på Berge tingsted 2.9 1691. Saksøkeren Kristen Bergsager har stevnet Sommund Eriksson Ramsland om en fordring på et pantebrev. Det eldste pantebrevet, datert 25.11 1622 (tgl. 26.6 1634) og stilet til herr Rasmus Madssøn, sokneprest i Lyngdal, ble fremvist for retten på Ramsland 4.10 1639. Oppgitt at pantebrevet var notert da arvingene etter herr Rasmus skiftet løsøre seg imellom 22.5 1651. Sommund Eriksson Ramsland viser til en semje av sorenskriver og seks menn 9.4 1646 og et kjøpebrev av Ljøl Rødland og konsorter på 1/2 hud i Ramsland, utgitt til Sommund Eriksson 15.11 1677. Endelig en kvittering fra herr Rasmus’ hånd for 30 rdr som Marta Rødland hadde betalt etter en semje på Ramsland 4.10 1630. Saken gjenopptatt på fol 35b: Her vises det til et brev av 25.11 1622, hvor Tomas Nenningsland og Ånon «Biørsen» [Bjørnsson?] for 30 rdr har pantsatt halvparten i Ramsland i Å sokn [senere i Spangereid] til dend hederlige og Vellærde mand Salig Her Rasmus Madtzen, fordomb Sogne Præst till Aae Prestegield. Brevet tinglyst 26.6 1634 og vært i rette på Ramsland 4.10 1639. Videre opplyst at sokneprest til Å, herr Rasmus Madssøns eldste sønn Jens Rasmussøn ved skiftebrev 22.5 1651 sammen med «fem hans søsken» arvet 1 1/2 hud odelsgods i Nenningland i Spind og en part i en unevnt gård i «Karsund» (Karmsund?). Samtidig oppgis det at Jens var Kristen Bergsagers svigerfar. På fol 36a får vi dessuten vite om Erik Tomasson og hans søsken som sammen med Marte Rødland møtte i retten 9.4 1646, samt at Ljøl Rødland og «hans konsorter» Orm Gitlestein og Eli Rødland 15.11 1677 selger jord i indre Ramsland. Avsluttes på fol 38b. * * * * * Fol. 53b–56b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000055 I et målestevne (sak om gårdsgrenser) mellom ytre Jåddan og fremmergaarden Jaddaen (Jåddan) 14.9 1691 framlegger de innstevnede oppsittere fra sistnevnte gård, Torchild Tallachsen, Aanon og Rejer Ollesønner saa og Olle Hæbager, skiftebrevet etter Nils Hesteland, datert Hesteland 12. april 1604, som viser at deres part i fremmergården har gått i arv mann etter mann i fem ledd (nederst fol. 55a). En 70 år gammel mann vitner at det stod et jordskifte mellom ytregården og fremmergården mens han for 48 år siden tjente salig Aanon Jaddaen. En 62-åring vitnet at han for 47 år siden tjente Ola Stålesson Jåddans far, Ståle Jåddan (fol. 55b). En 73-årig mann vitner at salig Aanon Joddaen, som var Torchild Joddans svigerfar, leide en slåtte i heia i nedre Grytslands eng (fol. 56a). * * * * * Fol. 69a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000070 Jørgen Hanssøn Undal og Jon Hansen Lens (=Lentz) fremlegger på vegne av deres hustruer Adelus og Boel Olsdøtre en skriftlig kallseddel dat. 9.6 1691 til deres bror Hans Olssøn Abelnes (Hidra) for en arv han har inne for sin bror Laurits Olssøn, samt en kiste og to tønner på Abelnes. * * * * * Fol. 74b–77b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630252 På et alminnelig saketing, avholdt 21.10 1691 på nedre Vigeland i Foss tingsted, fremgår det at Knud Knudtzen Vettesdall ved skriftlig kallseddel har innstevnet Knud Olßen meelhuus for hans odel og jordegods i Mjølhus. Teksten er litt uklart formulert, men kan tolkes som at saken ikke gjelder 1 hud han som saksøkeren etter atkomstbrev 8.6 1683 er tildømt som odel, men 6 1/2 eng. som han hevder å ha arvet etter sin far samt 1/2 hud som er kjøpt av salig tore Leifsen. Fol 74b: Innstevnet tore leifsens arvinger samt Legs (..a.r), og Laurits Tveden med sine søsken på deres mors vegne, også Torbjørn Lysestøl (Ljosestøl) på sin kvinnes vegne, Åsne Ertseid på egne vegne. Til samme tid møtte også Torgie Løsland (Løfland?). Det omtvistede godset utgjør samlet 16 1/2 eng. Knut Knutsson Vettesdal legger frem en dom han i 1683 fikk på den ene huden hans far kjøpte i Mjølhus. Videre et kjøpebrev om at tore le(g)sen Meelhuus 5.4 1650 for 30 rdr solgte 1/2 hud i Mjølhus til Knud Knudtzen VigeLand (tgl. 3.10 1651 og vært i rette på Bustad 24.3 1652). KKV har ingen dokumentasjon på de 6 1/2 eng, som han hevder er farsarv. Fol. 75a: Knut Olsson fremlegger for sin del et pantebrev på 1/2 hud, som hans far Olle Knudtzen 7. feb. 1645 tilpantet seg fra Tore Legsen for 30 rdr. Videre et forhøyelsespantebrev fra Siri Olles datter Meelhuusz, som var Tore Leifssons siste kone, til Knut Olsson Mjølhus, datert 2.2 1667, tgl. 23.2 1672. Dernest fremlagt en dom datert 29.4 1617 som forteller at Tore Legssons andel i Mjølhus var en tredjedel av gårdens fire huder (dvs 1 hud 6 2/3 eng.). Videre legger Knut Olsson fram et pantebrev på en liten plass under Mjølhus, kalt Bakken, tilpantet for 5 rdr. av Jon Lauritzen thoes. Han beretter at Jons kone, som var Tore Leivssons datter, fikk Bakken i hjemmegave fra sin far. Knut legger også frem et brev datert 24. mars 1602 som forteller at Villumb GunValsen gribsLand har pantsatt 3 huder i Mjølhus til Olle Robbertzen. Etter dette oppgir han at han ikke har flere brev å fremføre, noe som får Knut Knutsson til å protestere. Sistnevnte hevder at Knut Olsson av sin morsøster Tora Torsdatter tidligere (fol. 75b) har vært innstevnet for å legge frem alle brev han har om den halve huden han har fra Tore Leivsson, og han argumenterer med at hans far kjøpte denne delen av Tore fem år senere enn Knuts pantebrev ble utstedt. Saken utsettes til dagen etter. Fol. 76a (og 77b): Like etter følger en annen sak som også omhandler Mjølhus, nærmere bestemt en skyldpart på 6 engelsk som Torgi Augland (i Torridalen i Oddernes) pansatte til Knut Knutsson på øvre Vigeland 30.11 1652 (tgl 1.12 s. å.). Dernest en dom av 14.4 1662 om at Torgi Auglands pantsatte 6 engelsk er tildømt Knut Knutsson Vettesdals mor, Olu Øfre VigeLand. Og Knut Knutsson Mjølhus, hvis svigerfar oppgis å være Børu Skoftelandsmoen. Fol. 76b: Dom i saken mellom Knut Knutsson Vettesdal og Knut Olsson: Førstnevnte gis medhold med henvisning til sorenskriverdommen datert Vigelands allminnelige saketing 8.6 1683. Knut Knutsson Vettesdal oppgis å være sønn av Knut Knutsson øvre Vigeland, som i 1650 kjøpte 1/2 hud av Tore Leivsson. Kjøpebrevet strider mot det eldre pantebrevet, men anses likevel å være sterkere juridisk siden det er et kjøp. Knut Olsson frikjennes likevel for å svare landskyld av de 29 år han har brukt de omtvistede 6 1/2 eng. To kjøpebrev på Mjølhus tinglyses for øvrig 11.3 1692. Først (fol 108a) Torbjørn Lysestøl og Ånon (E)r(s)eids skjøte til Knut Olsson Mjølhus på så mye odelsgods de har arvet etter deres salige far i Mjølhus. Solgt 7.7 1684 for 20 rdr. Deretter (fol 108b) Kristen Tollaksson Heddeland i Øyslebø, (….) Lysestøl i Vigmostad, Tollak Hollemsland i Valle sokn og Gunnar Klefs(øe) i Søgne selger 26.11 1685 1/6-del av Mjølhus til Knut Olsson Mjølhus. * * * * * Fol 85a-86a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133759000086 I en sak om 3 huder i øvre Råstad i Vanse fremgår det at Øystein Tostensson Råstad har stevnet Rasmus, Bjørn og Anders Berge, Tollev Kvelland på sin kvinnes vegne. Torbjørn Angersmyr, Robert Holte på sin kvinnes vegne, Magnhild flæs(e)land, Asgaut Helleråsen på sin kones vegne, Rasmus Tingvatten, Trond Helle, Ola Lauen på sin kones vegne, Simen Osmundsson Birkeland på konas vegne, Gard Hægbostad i like måte, Anna Trælskår i Kvinesdal og Ståle Åsen. Det vises til et pantebrev på 2 huder, pålydende 240 rdr og datert 4.1 1645. Videre et aagaangsbref fra Nils Salvesson, om at han på samme gods har mottatt 40 rdr 3.8 1652. Robert Holte i Lyngdal svarer på vegne av de innstevnede og krever at saken utsettes inntil alle Salve Roms arvinger er innstevnet. Ellers nevnes det pantepenger (390 rdr) som Øystein Råstads svigerfar Brynnild Davidsson Råstad (jf fol 170) har utlagt på 2 1/2 hud i Råstad. Opplyst at gården den gang skyldte 3 huder, men at ny takst nå er 2 1/2 hud. Det skal ikke være mulig å søke regress i det øvrige hos Salve Tingvattens arvinger. * * * * * Fol 170a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 Under et saketing i Helvig tingsted 7.7 1692 tinglyses Ola Knutsson Mabergs pantebrev til Brynnild Råstad (jf fol 85) på ødegården Wadstøll [Vasstøl i Austad, jf bygdebok for Austad, bind 1, s. 322.], datert 3.12 1633. * * * * * Fol 170a-173a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630350 På samme ting en sak om Slevdal i Vanse. Berge Slevdal saksøker Aslak Andersson og brødre. Berge hevder at han er bøkselsmann til en tredjedel av Slevdal, som han har fått hånd om ved semje og forlik med deres far Anders Aslaksson. Fra før av eide han halvparten av Slevdal, som er hans odels- og arvegods. (Nederst fol 170b nevnes Anders Slevdals sønner Aslak, Jon og Hoskuld). (Fol 171b): Kontrapartene har på sin side stevnet Torkjell Olsson Bringsjord og Torborg Steinarsdotter for å besvare Berge Nilssons «pretensjon». De fremlegger tre brev: En semje datert Vanse 5.4 1645, inngått mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Nils Olsson Straumsland. Deretter et makeskiftebrev av 20.11 1647 mellom Torkjell Aslaksson Svenevig og Aslak Torkjellsson. Sistnevnte får av sin far 1 hud i Slevdal mot å avstå 18 engelsk i vestre Bringsjord. Til slutt et forlik 14.3 1691 mellom Torborg Steinarsdotter Spinderåsen, Torkjell Olsson Bringsjord og Aslak Andersson Slevdal. Flere opplysninger. * * * * * Fol 173b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630353 Lensmannen i Berg tingsted, Pål Henriksson, stevner på vegne av aktbare og fornemme mann sr. Laurits Jakobssøn følgende personer; Nils Askildsson (Åskjellsson) Helle, avdøde Styrme Børresson [eg. Børusson] Helle, hans svoger Nils Rasmusson Helle og Nils Persson Skårdal (Skorvedal) på deres avdøde svigerfars vegne som har beseglet Kolbein Helles pantebrev på Tore Hanssons forrige hus i Korshavn (usikkert om det var svigerfaren selv eller de som beseglet brevet, men etter konteksten bør det ha vært svigerfaren). Mats og Gjeru Eigeland bevitner at disse tvende/trende(?) menn er beslektet eller besvogret til Kolbein Helle som samme pantebrevet har beseglet (her menes det vel utstedt?). (Fol 174a): Mats og Gjeru Eigeland avlegger ed på at Nils Askildsson på egne vegne er tredie Beslegtit til Kolbein Helle (dvs. beslektet i tredje ledd). Videre oppgir de at avdøde Styrme Børressen Helle, som også beseglet samme brev, var i svogerskap med Kolbein Helle, så nær at han før hadde hatt Kolbeins søster. Kolbein Helle, som også er innstevnet gir vitnene rett. * * * * * Fol 183b-184b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630363 På et ting på nedre Vigeland 21.10 1692 har Torbjørn Vrålsson stevnet Ånon Tjorteland for at denne skal ha tilskiftet seg hans (Torbjørns) kvinnes odelsgods som hun har arvet etter sin avdøde far. Torbjørn hevder at det ikke ble riktig angitt for skriveren i skiftet etter hennes avdøde mann at det har vært hennes forfedres odelsgods, og at han etter hans salige sønn har latt det skifte som om det var løsøre eller pantegods. Deretter fremlegges et makeskiftebrev datert Palmelørdag 1631, hvor det formenes at Helge Sørensson, som er saksøkerens kvinnes farfar, har tilbyttet og makeskiftet av Ommund Osmundsson og hans tre brødre to parter i vestre Stiland (S-A), som var Omunds odel, for 1/2 hud i Sjævesland (Schiefvisland) og så mye som han arvet i Mjåland (Laudal), Abåsland (Laudal), Kåland (Bjelland) (Mioland Abisland, Koeland) og så mye i Augland i Konsmo sokn som var Helge Sørenssons arve(de) odel. [Makeskiftebrevet er også referert i tb nr 44, fol 246b og 254b]. Videre et kjøpebrev datert 23.6 1639 som forklarer at hans kvinnes farfar foruten det han tidligere hadde makeskiftet til seg også hadde kjøpt av Johannes Sørenssons odelsgang i en tredjepart i vestre Stiland. Deretter hadde han løst samme tredjepart av Jens Eigeland. Torbjørn Vrålsson viser videre til at hans kvinnes bestefar for 40 rdr hadde pantsatt 1 hud i vestre Stiland til Gunnar Andersson. Dette godset var Helge Sørenssons arv og odel. Etter at brevene var lest opp ble Gjest Ånonsson, som er bror til Torbjørn Vrålssons kvinnes første mann, forespurt om ikke Klaus Helgesson som var svigerfar til hans salige bror, ikke med sine egne penger innløste hudskylden hans (Klaus sin) salige far Helge (fol 184a) Sørensson hadde pantsatt Gunnar Foss. Videre henvises det til skiftebrevet 22.10 1690 etter Gjest Ånonssons bror, avdøde Jon Ånonsson, som tidligere hadde hatt Torbjørns kvinne. Av skiftebrevet etter Klaus Helgesson ble det forklart at 1 hud 5 engelsk i Stiland var innført som odelsgods. Halvparten ble da tilskiftet hans kone som fortsatt lever og resten gikk til hans barn. Som følge av dokumentasjonen mener saksøkeren det at den halve huden i vestre Stiland bør henne alene tilhøre siden det bevises å være hennes arvede odel og hennes svigerfar Ånon Torusson Tjorteland ikke har noe (fol 184b) der på vegne av sin avdøde sønn. Ånon Tjorteland oppgis å være hans (dvs kvinnes) formanns far. Gjest Ånonsson på sin svigermors vegne, som er Klaus sin søster, hevder å være berettiget til å innløse godset deres far arvet. Saken utsettes til leidangstinget i Valle sokn 12.12. NB Fortsettelsen av saken er notert i tingbok nr 19, fol 36a-37b. Retten gir da et godt resymé av sakens forløp og det henvises til 1631-dokumentet og sies at Helge Sørensson Stiland byttet bort sin odel i Sjævesland, Mjåland, Åbåsland, Kåland og Augland for to parter i vestre Stiland. Anbefales å lese fol 36b! Saken går til endelig dom på tinget på Vigeland i 1694, da ved at Toru Ånonsson Tjorteland saksøker Torbjørn Vrålsson, jf tingbok 21, fol 2a-3a).

Vi har rukket en siste release før jul. Den er nyttig når man skal finne feillenker. Men den er komplisert, så mange vil sikkert klare seg uten. Når man trykker på "Vis lenking av familiemedlemmer" kommer det opp en tabell for linje i livsløpstabellen. Den viser hvilken linje i livsløpstabellen som er knyttet til dette familiemedlemmet. For kirkebøker gjelder det personer som er nevnt i livsløpstabellen. For familierelasjoner registrert manuelt og fra folketellinger, gjelder det at det er registrert en familierelasjon mellom PFIDen i samme folketelling/kilde for de to familiemedlemmene. Dette hjelper en med å finne kilden der de to familiemedlemmene er knyttet sammen og hvilke linje som evt. skal fjernes fra livsløpstabellen. Søsken er koblet via foreldre, og da er det ikke registrert en direkte familieforbindelse. Når det er feil familierelasjoner, lett først etter om noen linjer skal fjernes for personen eller fra et familiemedlem. Deretter kan det være aktuelt å fjerne selve familierelasjonen.

Dagens tall er 3 og 21. Det siste tallet for dato, luke og nummer i serien av tingbøker, 3 for antall saker vi fant nevneverdige: Lister 21 (1694-1695): Fol 73b-76: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630743 Under et målestevne på Nøkland i Eiken sokn 30.8 1694 legges det i rette flere eldre brev, bl.a. Helje La(rs.øi.?) pantebrev som han med sin fader har bebrevet 20.7 1633, tinglyst 18.10 1690. Saken omhandler også jord i Rossevatn og ødegården Hommestøl. Videre nevnt et follaugsbrev hvor Bjørn Nøkland skal ha oppgitt sin part i Nøkland til sin sønn Øyu og sin sønnesønn Helge. (Fol 74b): Brevet settes i forbindelse med et brev fra 14.7 1634, tgl 18.10 1690, hvor det også gis opplysninger om en pantsettelse. Motparten Ola Handeland gir i 1694 i rette et pantebrev utgitt av Lars Bjørnsson, som var Helge Larssons far, til Bentein Lauen (LouVen). Nevnt at det var en tredjepart som han tok på sin arvedel, datert 21.6 1634, tgl 23.11 1653. (Fol 75a): Et pantebrev dat. 20.9 1655. NB Fortsettelse av saken på fol. 87b-89a. * * * * * Fol. 111a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630780 Under et saketing i Feda tingsted 5.3 1695 tinglyses det enkelte dokumenter vedrørende 1/2 hud i gården Seland. Nevnt en kontrakt og semje mellom gårdens oppsittere 13.3 1619 og Sigbjørn Tomasson Risøyas pantebrev til Ola Larsson Urdal på «all hans tilstand» i Urdal, datert 10.4 1649. * * * * * Fol 114a (ymse fra Spind sokn) Fol. 115b–116b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630785 I en sak 8.3 1695 der Laurids Madsen har innstevnet Jørgen Eitland på hans stebarns vegne angående 1/2 hud i Østre Egeland i Spind sokn, som deres far arvet etter sin mor, legges det fram et vitnebrev fra 4.12 1590 som viser at Aamund Stillusen har forstått hvordan Egeland er kommet under kronen. Det skjedde fordi en Osmundt Bertorsen, som eide hele Egeland, slo i hjel sin sønns kone. Det legges også fram et skiftebrev fra 22. des. 1602 mellom Aamund Qvaalsvig og Stillof Egeland, en lagtingsdom fra Undahls laugtingstue av 7. des. 1595, som viser at Osmund Bertorsen har eid Egeland, og enda et vitnebrev (innholdet ikke gjengitt) fra Spind kirkegård 1594 kiere(?)søndag. Fra 15. aug. 1666 er det utgitt et skjøte fra hans Maÿtz. [dvs Kronen] til Lars Madsens morbror Gierru Egeland på 1 hud gods i Egeland, konfirmert 26.9 1670. Jørgen Eitland forklarer på vegne av sin kone og stebarn at denne Gjeru var gift med Jørgens stebarns farmor. Barnas far var Jacob Jacobsen.

Jeg har aldri vært på facebook, og har ikke tenkt å bli medlem der. Så lenge Arkivverket har en nettside hvor alle kan komme til inormasjon uten noe slags medlemskap, så bør det brukes. At man logger seg inn i arkivverket/digitalarkivet for å bruke tjenestene er helt OK, det er tilgjengelig for alle norske borgere. At arkivverket skal tvinge folk inn i en komersiell tjemeste hvor mine ord plutselig eies av en utenlandsk organsisasjon, som fritt kan bruke dem til hva de ønsker, er for meg helt ubegripelig, og utenkelig. For meg strider det imot alt våre nasjonale arkiver står for.

Med luke 20 ser julaften ut til å være innen rekkevidde. Kan det holde hele veien? Lister 20 (1693-1694): Fol 77b-80b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630597 En sak om jordegods i Austad i Austad sokn kommer for retten 2.11 1693 ved Henrik Gundersen Lervigas innstevning av Stenu Jakobsson, Steinu Kristoffersson og (deres mor, oppgitt på fol 79a) Torborg Nilsdotter samt Gammel Bonevold (jf fol 79a). Henrik hevder at han på vegne av sin kvinne og svigerbrødre har arvet godset. Han har derfor innstevnet Lars Austad med kvinne for landskyld og annen rettighet han i sitt barneombud ikke har levert. Saksøkeren fremlegger følgende dokumenter: En sorenskriver Michel Block og seks menns skifteforretning etter Stenu Austad (Stennu Oustad ), datert 20.5 1634. I skiftet var et utdrag av Augustinus Olufssøns dom avsagt i Farsund 11.9 1633. Samme skiftebrev forklarer hvordan godset er blitt skiftet og fordelt mellom arvingene til Stenu Vatland (!). En semjedom datert 2.4 1655 mellom Stenu og Bjørn Olsson, om at de er enige om at Stian (!) skal ha sin del i Oustad og Tollev og Grim deres deler i Lerviga og Ougstad skog. En sorenskriver og seks manns dom datert Austad 12.4 1659 i mellom Biørn og Stenner Olsønner angående hus og jordskifte. En skifteforretning etter avdøde Mette Torgrimsdotter, som var saksøkerens svigermor. I skiftet datert Austad 10.6 1665 forklares det at godset som ble skiftet dem i mellom var 18 1/3 engelsk i Austad, 1/2 hud i Lerviga og 6 2/3 engelsk i Austadskogen. Eldste bror fikk da 14 engelsk i Austad, den andre bror 4 1/3 engelsk i Austad, 6 2/3 engelsk i Austadskogen og 3 engelsk i Lerviga. Søsteren fikk 7 engelsk i Lerviga. Rasmus Austad ble da ordinert som formynder for barna. En skyldsettingsdom datert 9.6 16(4)3 som forklarer at Austad med skogen skylder 4 huder. På forespørsel oppgir saksøkeren at dette er hans brev, men at han antar at Lars Austad også har noen brev. Lars svarer på sin side at alle brev han fikk av saksøkerens stefar Ola Gunnusson (Olle gunuszen) har han levert tilbake. Rasmus Berge (Berie) får samme spørsmål og svarer at alle hans brev er levert tilbake til Stenu Austad og Henrik Lerviga etter deres begjær. (Fol 79a): Grim Soddan (Sådland i Å sokn) forklarer retten at Lars Austad er en fremmed mann til godset, og at han har leid ham (Lars) det han (Grim) har arvet etter sine forfedre. Han sier det er mulig at han sitter med noen brev han kan vise frem dersom han blir lovlig innstevnet. Stenu Jakobsson, Stenu Kristoffersson, deres mor Torborg Nilsdotter og Gammel Bonevold Fremlegger så en sorenskriver og seks menns dom mellom Nils Bessesson i Austadskogen og Ola Ommundsson på Austad, (fol 79b) datert 11.12 1649. Enighet om at dersom Nils og kona innen tidsfrist betaler deres gjeld på 8 rdr så skal Ola ikke ha noe mer mer Austadskogen. (NB Besse Nilsson Kragestøl nevnt fol 80b ifbm en annen odelssak). To vitner forteller om gaven Henrik Lervigas kvinnes bror, Ola Bjørnsson, ga dem. Saken utsettes til Grim Sådland stevnes til å legge frem sine brev. Fol 135a: Saken tas opp igjen senere på året etter at Grim Soddan, Harald og Sigbjørn Ås er blitt stevnet for å fremlegge brev og dokumenter til sakens opplysning. Grim legger da frem to brev. Det ene er en kontrakt inngått 8.7 1662 mellom Bjørn Olsson, Tollev Knutsson Ås og S(t)ener Olsson, det andre et utbyttelsesbrev forrettet 26.-27.3 1663 av sorenskriver og seks menn. Av det erfares det at Bjørn Olsson, som var Henrik Lervigas svigerfar, først fikk utskiftet 3 engelsk i Austad samt foruten det 14 engelsk i samme Austad. De andre fikk like mye (nevnt 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen). Austads oppsittere fremlegger på sin side skiftebrevet etter deres bestefar Nils Bessesson og hans fire døtre, datert 23.12 1666, samt et skyldsettingsbrev på Austadskogen datert 13.6 1651. Sigbjørn Ås kan på sin side vise til et makeskiftebrev av 24.4 1665 mellom Tollev Knutsson Ås, som var hans far, og Grim Soddan. Av det fremkommer det at Grim fikk 5 engelsk i Lerviga og 5 engelsk i skogen. Dessuten en dom fra Bergs tingstue 17.3 1656, mellom Nils Bessesson, som da bodde i Austadskogen og Grim Soddan. En noe krøkkete formulert tekst tyder på at sistnevntes krav ble fradømt og underkjent. [NB1 Fortsettelse av saken i tingbok nr 21, fol 6a-9a, 102b-103a og 104a105a-. Det henvises til flere dokumenter og på fol 102b navngis flere interessenter som innstevnet. NB2 I tingbok nr 22, fol 90a-91b er det en sak om øvre Austad i Austad med flere slektsangivelser, men uten at det refereres til dokumenter. NB3 I tingbok nr 51, fol 356a fortelles det i 1732 om et skifte etter citantens farfar Steinu Olssons foreldre, avholdt 26.27.3 1663.] * * * * * Fol 81b-82b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630601 På øvre Birkeland i Vass tingsted avholdes det 30.11 1693 et saketing, hvor Ola Olsson Ros-Eigeland har stevnet Ola Torkjellsson Ros-Eigeland for et stykke eng og åker. Det henvises til et skiftebrev datert Ros-Eigeland 20.11 1621, hvor partenes forfedre delte hver sin side av bekken. Det henvises også til en sorenskrivers dom datert Helle 1.7 1682. * * * * * Fol 140a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630659 I en sak om jordegods i Drange fremgår det at Torkjell Andersson Drange var farfar til Jakob Andersson Kvåle. Det vises også til et pantebrev fra 20.10 1649.

Jeg har ikke Facebookkonto.. Er det andre steder en kan få informasjon om dette? @Nasjonalarkivet - Kristian Hunskaar

I dag har Arkivverket lagt ut nyheten om at dette blir den nye løsningen for kirkebøker. Jeg har kommentert på fb og lagt denne kommentaren inn i tilbakemeldingsverktøyet. Anbefaler at flere gjør det samme. Her er det mange ting som gjør at jeg er skuffet og tror at de som har utviklet ikke selv er brukere av tjenestene og ikke har spurt brukere om hva som er viktig for oss. På søkesidene: - Hvorfor må jeg søke med fødselsdato? Er det noen kilder hvor dette er hensiktsmessig eller nødvendig? - Hvorfor har man valgt dagens geografi? Det er en smart tanke bak det gamle systemet med Norge anno 1947 - da var det mest finmasket. - Hva er logikken bak at prestegjeld og sogn ikke ligger sammen med "Geografi"? - Hvorfor kan jeg kun sortere treffene mine på "Relevanse", "Arkivreferanse" og "Sist publisert"? Hva med sortering på kildedato? - Når vi først har funnet riktig kirkebok, hvor sannsynlig er det at jeg skal bla i den fra første side? Jeg skal inn på et spesifikt år. Det er klønete å ha lagt den inngangen bak en liten utvidelsesknapp nederst på siden. Den gamle løsningen fungerer bedre. - Boksene tar for stor plass, så jeg må skrolle for å se det som er viktig for meg (i og for seg ikke bedre med eksisterende løsning). Når du først har gått inn i en kirkebok: - Hvorfor skal jeg ikke se kirkeboka i hele bredden av skjermen? Det er svært sjelden jeg trenger å se hele sida samtidig (og da klarer jeg ikke å lese hva som står på den). Jeg ser det er mulighet til å utvide til hele skjermen, men da kan jeg ikke lengre bytte mellom faner i nettleseren - og de som har drevet litt med slektsforskning skjønner at vi bytter ofte - vi må gjerne se på ulike kilder for å bekrefte at den personen vi ser på er rett kandidat. - Det å bla i kirkebøkene. Før har jeg kunnet bla fram og tilbake ved å bruke "mellomromstasten" for å bla framover. Dette virker ikke før jeg har brukt musa og bladd en side fram. Dersom jeg blar en side tilbake blar jeg videre bakover ved å trykke på mellomromtasten. Det er ulogisk for meg. - De fleste er vant til å bevege seg opp og ned på en side ved å skrolle med musa. Nå er det å skrolle med musa zoom - noe som gjør at man til stadighet zoomer inn og ut. - Tidligere har jeg sett om kirkeboka eller kilden er søkbar eller ikke. Det har jeg ikke klart å finne enkelte ved den nye løsningen. Da heller ingen mulighet for å gå til søk fra kirkeboksiden. - Kildeinformasjonen har for stor skrifttype (og forferdelig retro stil). Ser heller ingen steder å kopiere kildeinformasjonen for å legge inn i f.eks. slektsprogram. - Det er ikke intuitivt at f.eks. brukerinnstillinger ligger under kildeinformasjonen. Dette er bare noen av de innvendingene jeg har så langt. Håper utviklere Arkivverket nå tar en runde med kundebehandlere som bruker systemet, med en referansegruppe fra Slekt og Data, NSF eller slektsforskere som bruker systemet mye. Håper virkelig dere tar en skikkelig runde før dette blir eneste måte å se kirkebøker på!

Fra mange saker i forrige tingbok til bare tre kortfattede i det 19. desember står for tur. Men som vanlig er primærkilden mer innholdsrik enn våre referater, som bare er å regne som pekere til rettslige handlinger. Vil man vite mer, må man også jobbe for kunnskapen! Lister 19 (1692-1693): Fol 1a-2a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000003 25.10 1692 avholdes det et rettsmøte, ikke angitt hvor. Knut Knutsson Vettesdal har da innstevnet Bjørn Lølland etter som hans (dvs Bjørns) kvinnes bestefar, salig Torgi Ugland (Augland i Oddernes) har pantsatt 6 engelsk i Mjølhus til hans (Knuts) far Knut Knutsson Vigeland. Knut hevder at hans mor har ervervet dom på godset og at Bjørn to ganger har pantsatt samme gods til Børu Andersson Skoftelandsmoen. Knut vinner saken, men siden Bjørn i mellomtiden er død må han få dekket sine saksomkostninger hos dennes arvinger. * * * * * Fol 15b-16b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205630391 I en sak om Fåsdal (i Gyland) og Modalsli (i Bakke) fremlegges det et skiftebrev av 6.3 1656, hvor saksøkernes bestefar Ola Kidelsson nevnes sammen med motpartens bestefar Ånon Kidelsson. Mange involverte. * * * * * Fol 42b-43a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133760000045 Sak om Ramsland i Spangereid. Foruten navnene til en rekke innstevnede medarvinger henvises det også til dommer/dokumenter av 11.9 1638, 6.10 1653, 5.12 1662 og 12.5 1670 samt et par skiftebrev.

Pirk, men tror det skal være Af Major Poumeaus (underforstått hans kompani) Mvh

Fra tingbok nr 17 har vi trukket frem disse sakene: Lister 17 (1689-1690): Fol. 1b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000003 I en sak som har vært utsatt fra forrige tingmøte, legges det fram en dom fra 1601, men ingen navn nevnes. * * * * * Fol 2b-3a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000004 I en sak om Slimestad nevnes et brev av 27.4 1638. Brevet, som gjelder herr Peders kjøp av et fiskeri i Eigeland av Anders Hemmingsson på Sunde, omtales også noe senere i saken. * * * * * Fol 5b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000007 Sjurd (SiffVert) Kollemo tinglyser Ola Osmundssons pantebrev på alt «Ham(…), datert Tingvatten 16.6 1651. * * * * * Fol 8a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000009 Vrei Jåsund, Torkjell Stokka og Torgrim Snartemo på egne og medarvingers [vegne], deres kontrakt med Rolv Hansen og Hågen(Classen) skomaker om «… Nogen dem tilfalt …», dat. Christiansand 10.9 1664. * * * * * Fol 8b: Under et ting på Vigeland (Foss tingsted) lovbyr Knut Vettesdal på vegne av Gunnhild Fladstad 8 3/4 engelsk i Litland i Herad i Helvig Tingsted, dersom neste odelsmann ønsker å innløse det. Knut begjærer tingsvitner på at skyldparten er lovbudt. Fol 19a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000020 Knut Vettesdal tar saken videre til Helvig tingsted 28.10 1689, ved sin fullmektig som tinglyser at han (Knut) på sin kones vegne hevder at han er nærmest berettiget til 17 1/2 engelsk gods i Litland med underliggende gårder, som hans kones to morbrødre har avhendet til Hans Litland. * * * * * Fol 10a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000011 David Andersen stiller i 1689 på tinget, hvor han har innstevnet Torkjell Nilsson Stokka til å høre Nils Rauberg og Salve Eigeland bevitne påstanden om at hans (dvs Davids) kone (Torborg?) Øykjellsdotter er Bertel Nilsson Stokkas søsterdatter. Før vitnene rekker å fremføre sine prov erkjenner Torkjell Nilsson Stokka at David Andersens kone var hans (Bertels) rette søsterdatter. Torkjell stevnes så for en «old» [dvs gammel] arv som for en tid siden falt etter hans kvinnes oldefar Bertel Stokka og dennes kvinne. David hevder at hans kone har lidd urett ved at hun ikke har fått arven etter sin oldefar, som hennes mor fikk. [fol 10b] Han krever nå at hans [avdøde] kone skal få nyte søsterlotten etter sine oldeforeldre [på samme vilkår] som om hun hadde vært i live. Partene forlikes om at David Andersen Undahl skal ha 3/4 hud i Tjorteland til odel og eie. Kommentar (PRC): Gjennom arven i Tjorteland kan det se ut til at David Andersen Undals kone var datter av den Øykjell Tjorteland som i 1647, i likhet med Torkjell Tjorteland skatter av 1/4 hud i Tjorteland. Torulv Tjorteland skatter igjen av 1/2 hud i samme gård. * * * * * Fol 20b-21a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000022 I en sak om Borhaug fremlegges det flere dokumenter fra 1650-1670-årene, bl.a. Volkvard Broderssøns pergamentsskjøte på 1 1/2 hud i Borhaug, solgt 8.12 1651 til Anders Sørensson for 126 rdr. Anders selger så gården videre til Jens Jonsson i 1664. (fol 59a-61a) Ny behandling av saken finner sted under et saketing på Helvig 17.3 1690. Det vises til flere brev. * * * * * Fol 21b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000023 Tollak Persson har innstevnet Hans Tollevsson og Jørgen Log [i Herad] angående en semje av 28.6 [16]83 om deres felles tilfalne [jorde]gods. * * * * * Fol 22b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000024 I en sak på tinget 18.11 1689 nevnes det at Jørgen Hanssøn Undals kone Adelus Olsdatter og deres barn skal nyte, bruke og beholde det nedre kvernstøet i Bekkedalen i Hidra etter salige velb: Tron Teistes utgitte gavebrev dat. 13.4 1640. Kristen Anderssons pantebrev av 9.7 1655 nevnes også. * * * * * Fol 25b-26a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000027 Jon Gunnarsson Sveindal (Sveinall?) påtaler 1 hud i ytre Ramsland som hans svigerfar Osmund Osmundsson hadde pantsatt Hans Jensson. Vist til pantebrev av 17.12 1650, tgl. 15.3 1651. Osmund omtales annet sted som Osmund Skomrag (i Å sokn), svoger til Nils Einarsson. Fol 58a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000059 Fortsettelse av saken under saketinget på Helvig 17.3 1690. Omtalt Ånon Osmundsson Skomrags pantsettelse av 1 hud i ytre Ramsland til Hans Jenssøn «Feddebøigd», datert 28.4 1642 og pålydende 100 rdr, videre forhøyelse av pantet 17.(12?) 1650 og et brev datert 14.5 1653 (samme brev også nevnt i tb nr 55, fol 49b). * * * * * Fol 35a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000036 Torkjell Åsulvsson fremlegger en dom om skjell og skifte mellom Loga og Sunde, datert 25.5 1601. (Merknad PRC: Dommen er for øvrig bevart i form av et SAK-diplom papir). * * * * * Fol: 54a-55b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000055 Under et saketing på ytre Berge 14.3 1690 har Kristen Ivarsson Rom innstevnet sin mor Ranni Bergsdotter for at hun «forholder» ham og hans søsken en del arv og ombud(?) som de har arvet etter sin far. Kristen fremlegger skiftebrevet etter Ivar Pallesson, avholdt 4.5 1652. (fol 55a) Rannis ombudsmann Torkjell Bringsjord viser med et skiftebrev at Kristen og hans søsken skal ha arvet 3 3/4 engelsk i Sigvaldstøl etter deres avdøde far Ola Eigeland. Kristen Ivarsson beviser med et skiftebrev dat. 12.8 1628 at hans bestefar Palle Ivarsson innløste hele Sigvaldstøl av sine søsken. Senere kjøpte så hans far Ivar samme gård av sin far Palle Ivarsson 28.10 1643. Kristen Eigeland viser så til et brev av 4.4 1652, om at Kristens søstre arvet 6 engelsk i Sigvaldstøl og da Ivars kone kom i follaug så ga hun sin løsningsrett til halvparten av gården. Også nevnt flere brev fra 1670-årene. * * * * * Fol. 70b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000072 Under et målestevne på Flottorp legges det fram en dom fra 1597 som omhandler en stein som kalles staven, dog uten at personer nevnes.

Svarer meg selv.... https://www.digitalarkivet.no/view/291/pu00000000021608

Kan denne mannen følges videre i livet? https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000038725517

Hei Jeg forstår din frustrasjon. Kanskje menigmann ikke bør søke direkte i HBR, men bruke en link som noen har lagt ut? Jeg ønsker også å søke i data lagt inn på personsiden. Men slik systemet er i dag, så finnes det ingen geografi-informasjon på denne siden. Så skulle en søke, så ville en få treff for hele landet, og dermed vil de fleste søk gi mange treff. Og det å legge inn geografi-informasjon vil være tilnærmet umulig ettersom folk ofte flytter på seg. Mulig det kanskje lar seg løse med en kombinasjon av søk i kildedata og persondata. F. eks. har jeg nå tatt for meg flere tusen personer i en folketelling og lagt inn korrekt fødselsdato. Men søker jeg på Ole Olsen født i 1913, får jeg opp treff på Ole Olsen født både i 1912, 1913 og 1914, og jeg får ikke nødvendigvis den jeg er på jakt etter fordi det i kilden er lagt inn 1912. Slikt er frustrerende. Du tar også opp et annet spørsmål: hvilket navn skal en bruke på personen? Noen velger å legge inn flere varianter (Olav/Olaf), noen velger å ramse opp alle navn vedkommende har brukt, noen velger fødenavn/pikenavn og noen velger som du det navnet vedkommende sannsynligvis brukte mot slutten av livet. Her blir det umulig å lage en felles policy. Det viktige er dog at det er relativt enkelt å finne personen igjen. For det er dette navnet som vises når en søker etter en person. Noen mener derfor det er essenselt å ta med gårdsnavnet slik at det er mulig å finne igjen den riktige Ole Olsen når en får opp 100 treff med Ole Olsen. Men det har jeg valgt å ikke gjøre, så får heller noen være uenige med meg.

Du tar opp en viktig problemstilling som dessverre også har en plagsom negativ effekt, og som derfor trenger en prinsipiell diskusjon. Jeg jobber bl.a. med en kommune som har stor dekning i HBR. Jeg ønsker derfor å sette meg i rollen som bruker av den aktuelle informasjonen i HBR for å kunne teste resultatet. Jeg har gjort dette jevnlig ila. det siste året og observerer et plagsomt problem. Det aktuelle test-scenariet er som følger: Jeg leser en historisk artikkel i kommunens lokalavis eller en post på Facebook fra den aktuelle kommunen, med omtale av en person som er født på 1800-tallet. Det første jeg gjør er å søke opp personen i HBR. Målet er å eventuelt kunne legge inn en omtale i "Biografi og merknader" eller legge inn en referanse på personsiden. Jeg starter med å søke etter personen med navnet som står artikkelen og med kommunenavnet. Plagsomt ofte får jeg 0 treff. Forbausende ofte er navnet som står artikkelen dessuten identisk med det som står på personsiden. Deretter benytter jeg oppsamlet erfaring og teft fra 5 år i HBR-prosjektet og får treff etter hvert. Det plagsomme er at jeg opptrer i rollen som en tilfeldig bruker av HBR og lykkes ikke uten å ha sort belte i HBR-søk. En slik effekt vil gjøre at den tilfeldige brukeren som treffer dette scenariet, vil nokså fort gi opp HBR som ubrukelig. Det er vel ikke meningen. Brukere som har behov for å søke på denne måten er vel sannsynligvis blant HBR sine viktigste kunder i framtiden. For øvrig bruker jeg følgende prinsipp når jeg legger inn et navn på personsiden. Jeg velger den navne-kombinasjonen fra kildene som jeg mener er det navnet som mest sannsynlig ble brukt på vedkommende da vedkommende døde. Det gjør at det er større sannsynlighet for at det er nettopp dette navnet som brukes i omtale av vedkommende i årene som følger. Om mulig ønsker jeg meg altså en endring av søkefunksjonen i HBR som (oppsjonelt?) også inkluderer navnet på personsiden som søkealternativ. Jeg kunne dessuten ha ønsket meg en søkefunksjon på søkeord i "Biografi og merknader", men skjønner at det kan være utfordrende på grunn av (sannsynligvis?) manglende indeksering.

Her er mitt facebook innlegg på sida til Riksarkivet om den nye visningsløsningen for skannede kirkebøker. Jeg foretrekker å legge den ut her slik at brukere får kjennskap til min, og mange andres mening, om den nye løsningen. Å bare sende som tilbakemelding, tjener kun til å skjule kritikk av løsningen. ---- Etter å ha brukt skannede kirkebøker mange ganger i uka, helt siden betatestingen av den første løsningen for over 20 år siden, så er dette i særklasse den dårligste løsningen jeg har sett. Den er et stort tilbakeskritt i forhold til eksisterende visningsløsning. Jeg håper å komme tilbake med detaljer senere. Jeg ser at man argumenterer med at man nå får tilgang til flere kirkebøker, men alle som har litt peiling på data vet at utformingen av visningsløsningen stort sett ikke er avhengig av løsningen for å legge ut bøkene. Å lage en dårlig visningsløsning unnskyldes derfor ikke av nye bøker som legges ut. Da blir spørsmålene: Hva mener Nasjonalarkivet er fordelene med den nye visningsløsningen, framfor den eksisterende? Tilbyr den noe som BRUKERE har bedt om? Hvorfor har man laget et ny visningsløsning, når den gamle etter min mening stort sett fungerer utmerket? Det er også tydelig at de som har laget den nye løsningen umulig kan ha brukt den selv, og heller ikke har peiling på hvordan eksisterende løsning blir brukt. Har man latt andre - som bruker dette oftere enn en gang i måneden - få teste den? Jeg antar at det vil koste mye penger og prestisje for å gjøre den nye visningsløsningen like god som den gamle - man må nok starte på nytt - så la oss få beholde den eksisterende løsningen. Så får vi heller klare oss uten de nye kirkebøkene.

Ja, enig i at disse funnene trukner. Vi håper å få gjort det tidlig neste år. Det er alltid mulighet til å søke hos Digitalarkivet og derfra finne posten i histreg.

Liste over arvingene står her Tollef Arnesen Even Tollefsen Christopher Tollefsen Svend Tollefsen Maren Tollefsdatter Ulvild Tollefsdatter mulig det skal stå -sønn, ikke -sen

Jeg har etterlyst det samme.

Vitnebrevet fra 1594 er nok datert "kierresøndag", 5. søndag i faste - Kalkars ordbog - Kæresøndag

Hvis du ønsker å gi tilbakemeldinger, bruk løsningen for dette på den nye siden. (blå boks på høyre side hvor det står Tilbakemeldinger) Vær konkret når du skriver på hva som du mener ikke fungerer.

For å være litt Djevelens advokat her… Da søkemåten for kirkebøker vi bruker nå ble innført, var det mange av oss som ga uttrykk for at vi savnet listen over mulige kirkebøker å søke i og at vi ble usikre på hvilke kirkesogn en skulle be om. Den gamle oversikten over mikrofilmede kirkebøker, som ga opplysninger om hvilke sogn menigheter var blitt utskilt fra, ble og blir hyppig brukt. NÅ ser en jo navnet på kirkeboka igjen..? Hulter til bulter, riktignok.. Kanskje vi kan be chat-bot’en om å få geografisk liste over mulige bøker å gå gjennom? Kan den kanskje også komme med opplysningene som står i ‘Prestegjeld og sokn’ (eller en oppdatert versjon?) : Om hvilke kirkebøker som har brent opp, om hva som er hoved- eller annexsogn, om den innfløkte utviklingen av Aker sogn o. likn.? Jeg håper å få svar på hvor en kan finne info om omleggingen på Nasjonalarkivets egne sider. (når jeg finner dem igjen…) Det kan da ikke være alvorlig ment å presentere seg med bare et åpent felt til en chat-bot…? https://www.arkivverket.no Min erfaring med Digitalarkivet, (fra rundt 2008) er at innspill fra oss brukere alltid (iallfall n e s t e n alltid) har blitt ønsket velkommen. La oss gå ut fra at våre synspunkter fremdeles blir tillagt vekt. ☘️

Arkivverket må altså bruke Facebook for å informere. Medan Arkivverket sine eigne nettsider er blitt omgjort til ein chatbot. Det er ei rar verd vi lever i... Sjølvsagt må også eit godt fungerande visningsprogram for skanna kyrkjebøker erstattast med noko som fungerer dårleg.

Redaktørhatten settes på: I dag vedtok Arkivverket, fra 1. januar 2026 Nasjonalarkivet, ny forskrift om kva dokumentasjon som skal takast vare på for ettertida (bevaringsforskrifta), som er hjemlet i arkivlova § 12 og som skal tre i kraft samtidig med arkivlova og arkivforskrifta. Nå er forskriftskøen lang i Lovtidend-redaksjonen, men jeg antar forskriften vil kunne bli kunngjort mandag eller tirsdag neste uke. Redaktørhatten tas av ... DTH

Arkivverket har sendt ut pressemelding i dag: https://www.arkivverket.no/arkivverket-blir-nasjonalarkivet/ DTH

Berthe Johanne Andersdatter, øverst til høyre. Maren Magnesd [??] I Lungaarden Pigen Marthe Olsd 18R 81 Knud Olsen Dagl Johannes Johansen Dagl Lunggaarden Jacob Jacobsen paa Møllendal Malene Bertine Andersdatter, nr. 15 [Dette er ved første øyekast ingen dåps- men tilgangsliste – dog ser det ut at presten har brukt skjemaet til dåp. Og han skriver ille . . .] [??] kone Anne Johanne Micelsdtr[?] Pigen Gurine[?] Madsdatter Kalds[?] mand Niels Jurisen[?] Kiører Mons Nielsen Arbm Johannes Johnsen ved Lunggarden Oline Martine Andersdatter, nr. 24. Bordarbeidsmandskone Kar- nelske Albrigts Datter og Pigen Johanne Margrete Anders Datter Peder Christensen Dixlemand, Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbeids- mænd. Marte Marie Andersdatter, nr. 12. Gjertrue Niels Dat: Dagl: Kone og Pigen Anna Sesilie Ols Dat: Ole Monsen, Ole Nielsen og An- ders Gundersen Bordarbeidsmænd og Johanne Caroline Andersdatter, nr. 62 Marie Johns Dat: Dagl: Kone og Pigen Christine Peders Dat: - Søren Iversen og Ole Knudsen Bordarbm., Peter Nielsen Dixlemand. Mvh

Glimrende @Sven Hjortland ☺️!

Hei Strålende funn av Sven Hjortland. Jeg burde kanskje spise hatten min som ikke greide å se denne Lars Jensen født på et RudEie i Nordre Jevnaker, som reiste til Amerika i 1853. Men fødselsåret er altså ett år feil, for denne Lars var født i 1823, ikke i 1824 som angitt på gravsteinen til Lewis Jackson. Flere i Lars sin nærmeste familie reise også. Søstera gift med Brede Andersen Holt - fra nabogarden der jeg er født. Det er rart at man ikke har funnet denne Lars Jensen i fall han giftet seg med Mari Gårdsrud. Jeg har spurt Ole Gamme som har vært en av nøkkelpersonene for Hadeland Emigrant Forum, og han sier at han husker at de jobbet en del med denne Lewis Joseph Jackson, men gav opp. Kanskje man nå kan ta tak i etterkommerne fra Puthaug? Her er denne familien Jens Jensen, på Askim gmJ 5.11 1812 Kari Eriksd Gunstad dp HoleE-T 16,1 1791 dp GunstadE 4.2 1787 d Putthaug 22.9 1856, 68 d Putthaug 10.12 1851, HMK: Jens Jensen var i lægd på Askim i Tingelstad (Gran) 11 år i 1801, konfirmeres fra Askim Hans foreldre EM Jens Madsen Hole? dp BildenE ?1730-1801 gmG 16.5 1785 enke Margrete Pedersd VildåsenE c1753-93 d HoleE FT 1801 HM Hole- i Tingelstad. Jens var gift 3 ganger, hadde i alt 12 barn i 1 + 2 ekteskap SE UND Hennes foreldre Erik Pedersen GunstadE 1761-1813 gmJ 27.12 1782 Marte Larsd Kalnebrud 1755-1843 1801 Kalnebrud, under Gunstad i Jevnaker De var husmannsfolk under Sogn i Jevnaker, deretter et RudE i Jevnaker, så til Lunner - Oren og Puthaug under Ulven. Døde der. Puthaug ligger like nord for Mylla, og nabo til Volla og til Jorstadvolla, se under. Holt ligger litt lenger nord - ned åsen. Barn: 1 Erik Jensen f GunstadE 30.11 1812, b 13.3 1814 SognE 2 Marte Jensd f SognE 28.12 1814, k30 tj Ole Virstad, d 1897 gm BallangrudE 29.12 1842 Anders Kristoffersen BjertnesE 1815-88 /k.and HM Røstehagen 1865, BratvalE Hesthagen 1875. Han d BratvalE, hun d Nedre Vang. 5 barn 3 Margrete Jensd f SognE 9.7 1817, k32 tj Tobias Vang gm OrenE 28.12 1841 Paul Larsen GreftegrevE f i Lier 1820- /L.Pau FT 1845 HM i Torgersbråten - Olum; usa 1870; utreise fra Drammen med "Colonist" - kalles også SkapperudE i pass.liste. 8 barn. (mange til Amerika) 4 Jens Jensen f SognE 23.8 1820, k36 Volla gm UlvenE 25.3 1845 Karen Hansd f VeloE 2.3 1820 /H.Jons; FT65 HM Volla Nedre. usa 1884 fra Jorstadvolla 8 barn i Norge, ikke alle til Amerika 5 Lars Jensen f RudE-J 4.2 1823, k38 Amerika 1852 6 Karen Jensd f Oren 12.12 1825 k41 +45 Puthaug usa 1852 gm i usa ca 1855 Brede Andersen Holt f 1812; til Northwood, North Dakota 7 Erik Jensen f Puthaug 6.3 1831 k46 +45 Puthaug d 12.5 1865 gm UlvenE/Puthaug 20.4 1854 Siri Halvorsd g65,73 f HensrudE 6.12 1819 /H.Syv trolig ikke barn Emigrantforum har opplysninger på Skjema 694 - "Jens Jennsen Volla f 1844" - som var sønn av nr 4 over - og skjemaet omhandler Jens Jensen f 1820 sin familie og etterkommere, mm. Der er også et avsnitt om hans søsken Farens søsken: 1. Erik, f. 30.11.1812, d. 13.3.1814. 2. Marte, f. 28.12.1814, gift 29.12.1842 med Anders Christoffersen. 5 barn, bosatt i Jevnaker. 3. Margrete, f. 09.07.1817 på Sognseiet, utv. 10.5.1870, se skjema 425. 4. Lars, f. 04.02.1823 på Ruudseiet, utv. attest 27.3.1852 Gift ? barn ? død ……….. i …………………………………………………………………………. 5. Karen, f. 12.12.1825 på Oren, utv. attest 24.3.1852, se skjema 109. 6. Erik, f. 06.03.1831 i Puthaug, gift 20.4.1854 med Siri Halvorsdtr. Utv. ? Så har jeg tidligere svart Sigmund Steinsbø om familien til Jul Arnesen og DNA som han er på leit etter. Og her kan se se ut til å være en forbindelse. Her er besteforeldrene til Jul Arnesen på Morssiden, og deres barn. Foreldrene til Jul Arnesen er nr 6 Farfaren til Lars Jensen f på RudE er nr 8. Mads Pedersen fc 1700 d BildenE 1735 gmG 26.10 1719 Tore Jensd [ei fc 1693, b Jonsrud 3sFa 1778, 85] B 1 Marte Madsd dp HoleE 25sTr 1719 k38 Bilden 18 ?gmG 12.5 1746 Østen Nilsen Bråten ?f Mjønval 1718; Velta, JøvikE mm sd 2 Peder Madsen dp HoleE 13sTr 1722 k39 BildenE 16, far skredder ? b BildenE 4.3 1739, 19 år 6 mnd 3 Karen Madsd dp HoleE H3kD 1724 k41 BildenE 17 b BildenE 16.4 1749, 24 år 4 Anne Madsd dp HoleE 23sTr 1726 b BildenE 15.7 1767, 40 år ?gm/um 1749; Lars Abrahamsen: um ElkenE 1753 Jens Pedersen; ?um Vien 1755 Peder Rasmussen 5 Jens Madsen dp BildenE 23sTr 1729 b 3sPå 1731, 1 år 5 mnd 6 Berte Madsd dp BildenE 5sFa 1731 k49 BildenE 18 ?+78 gmG BildenE 28.1 1757 Arne Larsen dp Ulsnes 1733- +71; FT HM ÅvedalE 7 Jens Madsen dp BildenE 2sH3k 1733 b 13sTr 1733, 6 mnd 8 Jens Madsen dp BildenE 11.4 1734 +68 k50 Bilden 16, morTore Jensd; b HoleE 12.4 1801; 71; FT HoleE-T 12 barn SE OVER gmG 23.11 1758 Signe Kristoffersd Sigri (BildenE) c1732-84 dHoleE skifte1785 &gmG 16.5 1785 Margrete Pedersd * VildåsenE c1753-93 d HoleE &gm ? Marte Kristoffersd *75; FT 53 år på HoleE Mvh Per Jacob D

I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. Her ble det store endringer i min anetavle! Mange takk!

Nå er systemet opp igjen. Jeg vet ikke hva som har skjedd.

Det er APIet til Digitalarkivet som ikke har virket de siste timene. Vi har varslet Arkivverket.

Med de siste par tingbøkene er vi kommet frem til en tid hvor arbeidsomme sorenskrivere tar tak i vidløftige odelssaker og ser verdien av å referere til eldre dokumenter. Et eksempel er den siste saken, som her gjengis nokså detaljert. Denne saken fortsetter riktignok inn i den neste tingboka, men av praktiske årsaker presenteres den i sin helhet i denne luken. For den nysgjerrige vil flere av sakene i tingbok nr 16 kunne gi opplysninger om slektskap og dokumenter, opplysninger vi dessverre ikke har hatt kapasitet til å gjengi. Lister 16 (1687-1689): Fol: 1a-7a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000003 Saken om Birkeland (jf tb 15) fortsetter på Tingvatn i Vass tingsted 8.12 1687 ved at Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostad møter i retten. Det vises til et kjøpebrev av 20.11 1635, lest for retten på Birkeland 20.10 1637, videre et pantebrev av 28.8 1640 (fol 2b) med henvisning til at de ikke hadde fått penger av Fredrik Håreksson. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol. 58b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000061 Guttorm Gullefsen går til sak på vegne av seg selv og flere på grunn av arve- og odelsgods i Netland. De innstevnede legger fram et pantebrev fra 1592 som forteller at Citanternes gofaders fader har pantsatt halvparten i Nettland for 25 ½ rdr. Navnet på oldefaren nevnes ikke. Merknad (PRC): Saken innledes på fol 45b og her fremgår det at stridens kjerne er 9 engelsk arve- og odelsgods i Nettland. Ser dessuten ut til å være en relatert sak i tingbok 11, fol. 19. * * * * * Fol 62b-63a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000065 Under et saketing på Vigeland 11.3 168(8) har Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. stevnet Knut Engelands arvinger for retten til å innløse pantegods i samme gård. Knut Engelands arvinger navngis som Tolli Gare, Ådne i «Waare» (Udvåre), Ola Moland, Askild Blørstad, Anders Røsseland, Gunnstein Engeland, Nils Solås og Knut Røyseland i Hartmark sokn, og de fremlegger følgende skifte- og pantebrev: 28.2 1622, 12.8 1652, (u. d.) 1646 og 1.4 1643, 24.3 1648 (to brev). Saksøkerne fremlegger på sin side brev av 22.10 1635, 30.5 1625, 8.11 1625 og 22.10 1635 for å forklare at de er neste odelsmenn. Saken utsettes til neste ting. * * * * * Fol. 66b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000069 Anders Olsson Kvåvig og Hilleborg Taraldsdotter med flere stevner Rasmus Hellevatn og mener at gården Hellevatn kommer fra deres fars bestefar (goefader) Knud Vaße. Det nevnes ikke noe årstall knyttet til Knut, men det fremlegges et brev fra Knuts sønn Jens Knutsson Løyning av 27.5 1633, og et av Knuts sønnesønner, Asbjørn og Jens Jakobssønner Hellevatn, datert 4.5 1639. * * * * * Fol. 88a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000090 Sak om Gåsestein (S-A) hvor Per Hemmingsson [=Henningsson?] Gåsestein stevner Bjørn Sigmundsson Eigeland. Flere brev fra 1670- og 1680-årene, men også et rydningsbrev på Gåsestein, datert så tidlig som 13.8 1615. * * * * * Herfra følger en og samme sak (inkludert fortsettelsen i tingbok 17): Fol. 87a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133757000089 I en sak om Engeland (Engeland med Bokstadli i S-A) på Foss tingsted 11.3 1689 møter Vrei Eigeland, Ola og Håvard ibid. på egne og medkonsorters vegne. De legger i rette et brev utgitt 22.10 1635 av Torgi Larsson (Torgie Lauritsen) til Ola Taraldsson (Olluf tareldsen paa Skrefie i Holm sogn) (Skrøvje i Holum) om, på særskilte vilkår, å overta 1 hud 6 eng. i Engeland. Saksøkerne regner seg å være neste odelsmenn til samme skyldpart. Dernest legger de frem en dom, datert 30.5 1625 om at Olluf skrevie og Hallvord Eigeland (Halfuor Egeland) skal betale de påstevnede kirkekyrne og tre års leie av Lars Engelands (Laurs Engelands) gods, som de i lag bruker. Dessuten et skiftebrev datert 8.11 1625 om at Ola Skrøvje (Oluff SkreVie) som eldste bror sammen med sin søster fikk 13 eng. i Egeland og Hallvord sammen med sin søster fikk 13 eng i Engeland. Av saksøkerne beretter Ola Sørensson å være av eldste brorgren mens Vrei og Håvard med flere av deres konsorter er av den yngre brors gren. Motparten, Torchel Skougsfiord og Niels Røberg, legger fram en lagmannsdom fra 22.9 1574 om at Torbjørn Frøysland (Torbiørn Frøisland) vant en tredjepart i Engeland fra Tarald Hallvordsson (Tarald Haluordsen) og Jakob Røksland (Jachob Refsland). Dommen om tredjeparten i Engeland bekreftes av lagmannen 17.12 1577. Videre (fol. 87b) fremvises det: et pantebrev på 17 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 28.2 1622 fra Lars Eivindsson (Lauritz Eifuenszen) til Gasse Frøysland (Gassze frøszland) for 60 rdr et kjøpebrev utgitt av Tiøl Lauritszen 12.8 1652 (tgl. 16.3 1654) til Knud Laurszen, om at han (Tjøl) for 20 rdr mer enn pantebrevets pålydende selger ham samme gods til odel og eie. Samme brev melder at godset forskriftsmessig er lovbudt (nærmeste odelsberettigede) Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 (tgl. 2.10), hvor han tillater Knut Larsson å flytte til Engeland et brev av 1646 (tgl. 9.4 1647) hvor Tjøl Larsson for 14 rdr pantsetter sin arvepart i Engeland til Knut Larsson et pantebrev pålydende 2 engelsk, utstedt 24.3 1648 (tgl. 2.10) av Halfvord Taralszen til Knut Larsson Sorenskriver Laurs Kieldszens dom 26.11 89 (dvs 1689), hvor Jørgen Engeland «kiendis fra» Engeland En Henrik Richardssøns dom av 19.4 1631, hvor Kristen Engeland tildømmes åsetet på Engeland et kjøpebrev fra Kristen Kristensson Bokstadli til Torkjell Ansteinsson på (i tb 17, fol 12a kalles han Torkjell Ansteinsson på østre Skogsfjord) «aasolde» og tilstand så vel som odelsgang og ågang, rydning og bygning, som han var rette odelsmann til i Engeland, datert 16.8 1676 (tgl. 30.9). (Nederst fol 87b): Fortsettelse av saken 3. juli mellom Vrei, Ola og Håvard Eigeland på den ene siden og Torkjell Skogsfjord og interessenter på den andre siden. «Egelands mænd» fremlegger (fol 88a): skiftebrevet etter Anders Engelands kvinne Bodil Olsdotter 12.6 1665, hvor 1/2 hud i Engeland ble delt i hver sin halvpart på 5 engelsk et pantebrev på 5 engelsk i Engeland, utgitt av Per Skrøvje 26.9 1657 (PRC: ikke oppgitt hvem han pantet til) et kjøpebrev på 6 1/2 engelsk i Engeland, utstedt 1616 (men tinglyst først 14.8 1637!) av Reidar Jakobsson (Reÿer Jachobsen) og Knut Larsson til Ola Taraldsson Skrøvje (dette brevet blir i 1689 fremlagt av Torkjell Skogsfjord). (Brevet også ref. i tb. 17, fol 11a, men da oppgis skyldparten å være 5 engelsk) et skiftebrev på gods i Engeland, datert 28.2 1643. Torkjell Skogsfjord hevder at selv om saksøkerne kan ha rett til godset så har den lange hevdstiden gjort at de har tapt sin rett. Han mener at saksøkerne ikke har rett til godset bortsett fra til en skyldpart på 2 engelsk som står i pant. Dersom pengene kommer vil han ikke nekte dem innløsning. Saken utsettes til neste ting … * * * * * … og kommer til doms 11.7 1689, men da i neste tingbok (jf. Lister 17 [1689-1690], fol. 10b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133758000012 Her angis det at saken står mellom Vrei og (fol. 11a) Ola Eigeland og deres motparter, Knut Engelands arvinger. I domslutningen påpeker retten at Vrei og Ola Eigeland ikke har annet å styrke saken sin med, til å løse godset fra Knut Engelands arvinger som Lars Eivindsson hadde pantsatt til Gasse Olsson på Frøysland, enn et brev utgitt av Torgi Larsson til hans slekt og frende Ola Taraldsson på Skrøvje, som Vrei og Bjørn stammer fra og som var deres faders(?) bestefar i Holum sokn. Torgi skulle angivelig innløse godset senere, når han var blitt mann om å gjøre det. Brevet datert 22.10 1635 var ikke tinglyst, og retten er i tvil om det er gyldig. Videre pekes det mot en seks manns dom av 30.5 1625, hvor det ble dømt at Ola Skrøvje og Hallvord Eigeland har betalt Mats Brinsdal og Jens Schoffue for to kirkekyr som Lars Eigeland hadde «forkommet». Senere på samme side vises det til et jordbyttebrev av 8.11 1625 som beviser at Ola Skrøvje og Hallvord Egeland lot skifte sitt gods seg imellom etter deres salige far, Tarald Evindsen og deres mor. Gjentatt opplysningen om at Ola fikk 13 eng. i Engeland med sin søster. Brevet først tinglyst 20.6 1687. (fol. 11b): Nevnt at Per Schrøuig, som hadde Ola Skrøvjes datter, pantsatte eller solgte 5 eng. i Engeland til Knut Larsson Engeland. Knut Engelands arvinger legger i rette deres atkomstbrev til de 17 1/2 eng de eier der: Først Lauridtz Effuindsen Engelandts: som er Vreÿ og biørns farbroder, hans pantebrev til Gasse Olsson på Frøysland (Halse) på 17 1/2 eng for 60 rdr., datert 28.2 1622 og vært i rette på Foss ting 29.7 1648 Deretter en seksmannsdom 19.4 1631 om at Kristen Kristensson Bokstadli, som hadde Tjøl Larssons søster, at han skulle gi Gasse Frøyslands arvinger sine penger, nemlig 60 rdr. igjen dersom han ville ha tilbake sin svigerfars gods I skiftebrevet etter Siri Frøysland, datert 28.2 1643, fremgår det at Gasse Nilsson, som var Gassze Olluffsens og Sirj Frøislandtz sønnesøn arvet 1/2 hud odel i Engeland og 8 1/2 eng pantegods i samme gård. Brevet er lovlig forseglet 1.4 1643 og tinglyst 5.5 1643. Videre et pantebrev fra 1646 (tgl. 9.4 1647), utgitt av Lars Eivindssons sønn, Tjøl Larsson, til Knut Larsson, som hadde Gasse Olssons stedatter Ingri, som Siri Frøysland var mor til. Her konfirmerer Tjøl sin salige fars pantebrev i tillegg til at han pantsetter alt sitt åsete og sin odelsrett til Knut Larsson. (fol. 12a): En sorenskriver og seksmannsdom 29.11 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gund(l)ou Gangsaae, Gassze schogsfiord, Olluff Frøÿsland og Jon schibstad for at de nekter ham å besitte Engeland, som han har begjært å besitte og tilbudt dem tredjeårstake av. Dommen lyder at Jørgen må fraflytte og eierne selv kan bruke gården. Kristen Kristensson Bokstadlis brev av 24.3 1648 til Knut Larsson om at han og hans medarvinger kan bruke Engeland inntil gården innløses. Tjøl Larssons kjøpebrev 12.8 1652 på hans arvedel, åsete og odelsrett i Engeland, som han for 6 år siden har pantsatt. Nå selger han til Knut Larsson. Tidligere fremvist for retten på Vigeland 9.4 1687. En sorenskriver og seks menns dom av 29.(11) 1649 om at Jørgen Engeland har innstevnet Gunnlaug (Gundlou) Gangså, Gasse Skogsfjord, Ola Frøysland og Jon Skjeibstad. Jørgen har begjært å få bruke Engeland og derfor tilbudt dem tredjetake (en sum penger), men retten kommer frem til at han må fravike gården til fordel for ovennevnte eiere. Kristen Kristensson Bokstadlis kjøpebrev til Torkjell Ansteinsson østre Skogsfjord, dat 16.8 1676 og tgl. 30.9 1676. (fol. 12b): Dom: Knut Engeland har pantet til seg det omtvistede godset av Lars Eivindsson og siden kjøpt det av hans barn og svoger, som er Tjøl Larsson og Kristen Kristensson Bokstadli. Deretter har de besittet jorda upåtalt så lenge at det etter lovens forskrift om 20 vintres besittelse er etablert odelshevd under denne ættleggen. Vrei og Bjørn Egeland taper dermed saken og dømmes til å betale Knut Engelands arvinger 6 rdr. i omkostning for deres unødvendige stevning. Kommentar (PRC): Engeland i Rolands manntall i Valle sokn skylder i 1617 (nr 1974) 3 huder og har da følgende eiere: Kristen 1/2 hud 4 engelsk, Lars 1/2 hud 3 engelsk, Ola Skrøvje i Mandal og hans medeiere 1/2 hud 3 engelsk og Gasse Frøysland i Mandal 1 hud.

Sentralt stadnamnregister (SSR): https://stadnamn.kartverket.no/fakta/490188 Statusen "Godkjent og prioritert" for Snersrud betyr at navnet (skrivemåten) var i offentlig bruk da SSR ble opprettet, men at navnet ikke har blitt behandlet etter Lov om stadnamn. Skrivemåten skal brukes av det offentlige, inntil annet vedtak eventuelt blir fattet. Jf. https://www.kartverket.no/til-lands/stadnamn/sok-stadnamn-i-kart

Det er ikkje alltid matrikkelen gjev rett namn eller namneform. Men dersom spørsmålet er kva matrikkelen seier, så er svaret "Snærsrud": «Fortegnelse over matrikulerede Eiendomme og deres Skyld i Buskerud Amt, affattet i Henhold til Kgl. Resolution af 29de Mai og 6te December 1886» , Kra. 1887 https://www.nb.no/items/e4d5f1829dfbe6992a48140f46bb0cf2?page=243&searchText=Snærsrud Oppdatering 1. juli 1904: https://www.nb.no/items/91bdc6e09d756c52b52e7e3cd64fe4ae?page=247 Matrikkelutkastet er eit utkast. Kartverket brukar "Snersrud" og "Nordre/Midtre/Søre Snersrud". Likeins i Økonomisk kartverk, 1970.

Sjekk her nr 32 😃 https://media.digitalarkivet.no/view/58924/148

Det var to kirker i Halden på 1700-tallet. Etter flere branner så er det mye arkivmateriale fra Østfold som har gått tapt. En liste over en del kilder som fremdeles finnes linkes til her: Østfold - Google Dokumenter I link til overformynderi 1728-1774 så finner du referert skiftet til Anne Elisabeth Tagesen som var sluttet 17 august 1762. Barn Andreas og Louise Sophie.

Jeg svarer på litt ulike temaer i dette innlegget. Først: Det er en ny release i dag er man lettere kan se hvorfor et familiemedlem er med i oversikten på toppen av personsiden. Det vises hvilken linje i livsløpstabellen hvor personen er nevnt. Det er mulig å registrere at to personer er par ved å legge dem inn i familiekurven og markere som foreldre. Tilsvarende kan man legge inn at to personer er søsken ved å legge dem inn som barn. Jeg skjønner ikke helt spørsmålet med hvor et navn er lagt inn. I søk både hos histreg og Digitalarkivet brukes bare fornavn og etternavn. På personsiden er det delt inn i flere typer navn som pikenavn og patronymikon, men alle disse regnes som etternavn i søket. Det er jeg som bestemmer utformingen av histreg (HBR), men innenfor rammene av hva Arkivverket ønsker. Vi forsøker å gjøre det slik at det passer for flest mulig bidragsytere. Vi ønsker at histreg skal dekke befolkningen mest mulig komplett og med riktige lenker og brukes av flest mulig. Viktigste begrensning er kapasitet til å implementere alle gode forslag.

Her ser det ut til mor og barn ikke er koplet sammen i 1920-tellingen, selv om de er oppgitt som mor og barn. Du søker fram mor, og velger legg i familiekurv. Søker fram far og legger han i familiekurv. Søker deretter fram først PFID, velger legg i familiekurv og deretter siste PFID. Når du så velger åpne familiekurv, kan du marker hvem som er barn og foreldre, eller eventuelt, ste, eller fosterforeldre.

Takk for feilmelding. Dette må vi få retta opp i! Lett feil å begå for dei som ikkje kjenner systemet.

Hei! Arkivverket kan være behjelpelig med bedre skann av arkivmaterialet med bruk av nevnte lenken. Når det gjelder KI, jo mindre sagt jo bedre 😉

Ny dag, ny luke og nye muligheter i det bok nr 15 tar oss med til år 1687: Lister 15 (1687-1687): Fol. 12a-13b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000013 Under et saketing på Feda 31.3 1687 trer «Kidel Torgiesen» Risnes frem med en riksstevning mot Gullef og Kolbein Iversønner Risnes. Stridens kjerne er et pant i Risnes som Kjetil Risnes’ far innløste av Kjetil Hallvordsson. Saksøker fremlegger et pantebrev dat. 14.4 1630, som forteller at Iver Risnes pantsetter ødegården Risnes til Kjetil Hallvordsson. Videre en kvittering pålydende 32 rdr utgitt av Ola Kjetilsson Finsnes [i Tonstad/Sirdal] for jord Torger Iversson har innløst. Så skiftebrevet etter Torger Iversson Risnes, dat. 2.6 1676. Flere slektsopplysninger. * * * * * Fol 15b-16b og 17b: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000017 Under saketinget på Berge 4.4 1687 fremlegger Knut Sjurdsson i Epledal en riksstevning over Torkjell Gunnarsson Eigilstad (i Å sokn), angående 7 1/2 engelsk i Eigilstad som hans far for rom tid siden skal være tilkommen og hans kvinnes godmor Ollu Olsdotter er odelsberettiget til. Torkjell Eigilstad viser et kjøpebrev dat. 16.3 1640, en Michel Bloch og seks menns dom dat 17.3 1640 og en semjedom dat 11.3 1654 hvor eldste brorgren Gunnar Pålsson og hans bror Nils Eigilstad fikk halvparten av det påsøkte godset. * * * * * Fol 17a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000018 Juliane Gordon og hennes kjæreste [trolig saksøkeren Ole Pedersen Høllen, jf bygdebok for Lyngdal, bind 2, s. 579]. * * * * * Fol 21b-22b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620635 Saketing på Vigeland 9.4 1687. Nils Gassesson Rauberg har innstevnet Tollev Gare på sin kvinne og umyndige Ingerid Gunnarsdotters vegne (datter av Gunnhild Torkjellsdotter med 3 eng. i Gare, jf skifte på Engeland 19.8 1676), Ola Moland på sin kvinnes vegne (Ingeborg Knutsdotter gm Ola Nilsson, jf sk. Moland 5.6 1706), Nils Solås på sin kvinnes vegne, Askild Blørstad på sin kvinnes vegne, Gunnstein Engeland på sin kvinnes vegne og Tore Engeland med sin lagverge for at de forsøker å «indvichle sig» i hans arvelig tilfalte odel og pantegods i Engeland, slik det fremgår av et skiftebrev av 28.2 1643. De innstevnede svarer med å fremlegge et skiftebrevet datert Skogsøya 1.4 1643 som forklarer at Nils Gassessons far tilfalt 8 3/4 engelsk i den omtvistede gård Engeland så vel som 1/2 hud i nedre Støle, alt med bøksel. Samme skiftebrev forklarer at en hver skal bruke sitt tilfalne gods inntil de får tilbake deres utlagte penger. Nils Gassesson vinner saken fordi retten mener at skiftebrevet fra 1.4 1643 viser at han er rett arving til det påstevnede godset i Engeland. Motparten idømmes saksomkostninger. * * * * * Fol. 57a-59b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081205620671 Sak om Fokvelland i Å sokn, ref. til brev av 16.11 1669, 2.10 1659 (skiftebrev etter Mattis Fokvelland) og 4.4 1632 (om at Mattis Osmundsson skal beholde hele Fokvelland). Merknad: Saksøkeren Askild Fokvelland er svigersønn til Osmund Mattisson, i det han var gift me Gunnhild Osmundsdotter. Osmund Mattisson er også nevnt i tingbok 20, fol 46b-47a ff. som bestefar til Mali Askildsdotter. * * * * * Fol 64a-71a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000065 Sak om ildpåsettelse og vold på Drange i Herad. For mange vitner oppgis deres alder. * * * * * Fol 78b- 79a: https://www.digitalarkivet.no/rg60133756000080 Målestevne på Birkeland i Skotherad. Sigmund og Fredrik Gunnarsson med riksstevning over Ståle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verrislands arvinger, Gunnhild Stridsland, Siri Stålesdotters arvinger, Ståle Fredrikssons barn og arvinger med siste kone, videre Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola Gjøsland, Fredrik Ommundsson, Sissel Blåkå, «Joren» Hundeland på (egne?) Vegne samt deres bror Jørgen Osmundssons på egne vegne. Som del av stevningen er Ståle Larsson Hausvigstrand, Berge A(avids)land og Åge H(æ)gland innkalt for å hjemle og forsvare deres fars pantebrev på 5 engelsk fedevare i Birkeland, pantsatt 28.8 1640 til Gunnar Fredriksson for 110 rdr. Pål Blåka er også innstevnet på sin kones vegne angående 2 engelsk skinnvare i Birkeland som han har makeskiftet med Gunnar Fredriksson. Saksøkerne fremlegger så omtalte pantebrev på 110 rdr, utstedt av Lars Gunnarsson på Sande.Videre Hallvord «Kafuelands» pantebrev på 5 engelsk, pantsatt for 50 rdr til Gunnar Birkeland 26.8 1641. Deretter skiftebrevet etter deres mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683. Saken utsettes etter Berge Åvidsland påstand om at ikke alle Lars Hestelands arvinger er innstevnet (se starten av Lister tingbok 16). Merknad (PRC): Uavhengig av dette referatet har også Leif Erik Nielsen laget referat av denne saken, da for å besvare et spørsmål fra meg. Vi har begge hatt vanskeligheter med å tolke visse navn, så for best mulig innsikt bør begge referat leses. Under følger Leif Eriks referat med tilhørende kommentarer: Et målstevne på Birkeland i Hægebostad (Skotherad) 5.9 1687 knytter en forbindelse til Hægebostad. Sigmund og Fredrik Gunnarssønner på Birkeland saksøker da, med en riksstevning Ståle Fredrikssons arvinger, nemlig Lars Birkeland, Osmund Verslands arvinger, Gunnhild Strisland, Siri Stålesdotters arvinger, Ståle Fredrikssons barn og arvinger med siste kvinne, samt Ommund Fredrikssons barn og arvinger, nemlig Tollak Birkeland, Ola "Giuszland", Fredrik Ommundsson, Sissel Blåka, Jor(e)n Hund(e)land på deres egne vegne, samt deres bror Jørgen Ommundsson på egne vegne, for noe jordegods i Birkeland som de mener tilkommer dem etter fremviste skifte-, kjøpe- eller pantebrev. Godset har de innstevnte brukt som deres eget mens de var umyndige for omtrent 24 år, da de som umyndige barn ikke hadde andre verger enn deres farbrødre. Med samme stevning innkalt Ståle Larsson Hausvigstrand (Austad), Berge(?) Åvesland (Å?) og Åge (E?)ngland for å hjemle og farsvare deres fars pantebrev datert 28.8 1640 på 5 engelsk fedevare i Birkeland, for 110 rdr. utstedt til Gunnar Fredriksson. Pål Blåka stevnes på sin kones vegne (åpenbart Sissels ektemann?), og tilstår at han har makeskiftet 2 eng. skinnvare i Birkeland med Gunnar Fredriksson. Videre fremlagt Sigmund Birkeland og Fredrik Hægebostads pantebrev utstedt (til dem) av Lars Gunnarsson på Sande (i Herad). Også Hallvord "Raf(ue)lands" pantebrev på 5 eng. utgitt til Gunnar Birkeland 26.8 1641, pantsatt for 50 rdr, samt skiftebrevet etter deres (siktes vel her til Sigmund og Fredrik Birkeland) mor Siri Ånonsdotter 6.6 1683. Da retten spør om skiftebrevet etter deres far, sier de (Sigmund og Fredrik) at de ikke har det, men at deres farbrødre, som etter loven bør være deres formyndere, bør ha det. Av de saksøkte nevnes det at det er Lars og Tollak Birkeland, Ola "Giusland" og Ståle Unnesland med flere som møter. "Barrie"(?) Åvitsland påpeker at Lars Hestelands arvinger ikke er stevnet, og mener at Sigmund Birkelands pantebrev ikke er lovlig. Merknader (LEN): Du (PRC, Lyngsvåg-artikkelen i AHÅ 1995) skriver at det er kjent en rekke etterkommere etter Lars Gundersson, som var bruker på Sande 1627-1642. Jeg finner også en del etterkommere etter ham (bl.a. i manntallet fra 1664, men det er ikke nødvendigvis sikkert at alle Larssønnene er sønner av Lars Gundersson. På bakgrunn av rettssaken i 1687 oppfatter jeg at de som året etter utsteder odelsbrev på Sutnøy til Ståle Larsson, enten er direkte etterkommere eller gift med etterkommere. Jeg ser at bygdeboka for Austad har hoppet over ett navn, Tolli Hundingsland (bygdeboka nevner Åge Hægeland, Torkild Dragland, Ansten Rymteland, Lars Hesteland og Berge Åvesland).

Det er da ingen som "hakker" på noen. Det er derimot slik at du forventes å presentere deg med fullt navn. Pseudonymer og dess like (nick names etc) har ingen plass i den meningsutveksling som finner sted på dette forumet. De gode hjelpere oppfatter alle spørsmål som seriøse, og forventer samtidig at alle spørsmålstillere er tilsvarende seriøse. At moderator ikke håndhever regelen om fullt navn raskt nok og fullstendig nok, er da ikke noe godt argument for at du ikke skal følge de samme reglene. "Trusselen" om å slette profilen virker bare i en verden der du muligvis ønsker å oppfattes som viktigere enn de du ønsker hjelp fra, og kan vanskelig oppfattes som annet enn tilløp til en hersketeknikk, bevisst eller ubevisst. Det er i grunn såre enkelt, om du følger reglene og reduserer litt på forventingen om særbehandling, så vil du trolig få mer hjelp og samtidig bidra til et bedre nettmiljø. Mvh Are

Jeg leser Vaarsilden. Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 4 (1893-1900), Protokollside, Side 13 - venstre side, nr. 147: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10041105102014 Jeg leser "Annetta". Rogaland fylke, Mønstringsjournal nr. 2 (1870-1876), Protokollside, Side 162 - høyre side, nr. 126: Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ru10051106061163

Nr 20 her? Oppland fylke, Sør-Fron i Sør-Fron, Ministerialbok nr. 2 (1864-1880), Døde og begravede 1864, Side 363 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070115650506

Jeg tror gårdsnavnet skal være Tungland og ikke Tangland, jf.: https://www.nb.no/items/113aa79662a5b3b2f7c2e1171bc76be8?page=33&searchText="rasmus eriksen" https://www.nb.no/items/113aa79662a5b3b2f7c2e1171bc76be8?page=201&searchText="rasmus eriksen"

Jeg gjør et forsøk, men det er mange av ordene jeg er veeldig usikker på. Du kan trolig få bedre hjelp på tydeforumet. j [jeg tolker det som om bokstaven står i stedet for item] Kar No 1 og[?] Stamp bet[?] j dit [jeg tolker det som fork. for ditto] No 2 -- [repetisjonstegn, altså også Stamp] bet j dit No 3 -- bet j dit No 4-- bet j [? Vellings? Vallmys?] Kagge No 5 bet j dit N 6 -- j dit No 7 bet j Anker[?] No 8 j dit Med j bolde[?] No 9 bet j[?] dit -- No 10 bet j ...[?Melke] ...[?]Kar[?] No 11 bet j Melke[?]bolle No 12 j dit No 13 j Malt Qwern[?] 14 bet j S...[?] Qwern 15 bet j Sag[?] 16 bet j ...[? Tov?] 17 j Parouqvebloch 18 j Bord 19 j Kiste Med laag 20 j ...[?]fad[?] Med j Bold ......[?] bet --- Så tror jeg at det står noe om ting som ble forsøkt solgt, men det ikke kom bud på, før det igjen dukker opp gjenstander med kjøper. Jeg får ikke stort ut av hva disse tingene var. --- Slik jeg leser rettergangsmateriale hadde han en gjeld som skulle betales, og det ble holdt tvangsauksjon for å drive inn pengene. Jeg mistenker at gjelden var mindre enn verdien av innboet hans, for det er mye her som mangler, som man vanligvis finner i en husholdning. Dessuten: en mann som har en parykkblokk har sannsynligvis også parykker. Ben selvsagt kunne han ha solgt unna ting hvis han hadde hatt dårlig råd over lang tid.

Veldig mange ved Gaustad sykehus ble gravlagt i anomyme graver. Jeg tror egentlig Vestre Gravlund ligger nærmere enn Nordre gravlund.

Dåpen, født 3.12.1827 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040290977 Nr 1 i kirkeåret 1828 Rogaland fylke, Finnøy (Hesby), Talgje i Finnøy, Ministerialbok nr. A 6 (1816-1846), Fødte og døpte 1828, Side 33 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070504650070

Når jeg søkte etter det fikk jegdette svaret. I 1950 sognet Gaustad Psykiatriske Sykehus til Vestre Aker kirke, som ligger rett ved sykehuset og er en del av samme historiske område og kirkegård (Vestre Aker kirkegård), som ble innviet samtidig som sykehuset åpnet i 1855

Tusen takk Even.

Det spørsmålet må rettes til Arkivverket. Vi bruker deres søkefunksjon. Det er også Arkivverket som er ansvarlig for hvordan dette er håndtert i kildene. Jeg er ikke sikker på svaret selv. Men på de fleste av denne typen spørmål tror jeg at det ikke er noen absolutte regler som er gjennomført i alle kilder over hele landet og i hele den aktuelle perioden. Man må prøve seg frem. Sjeldne etternavn kan gi treff i etternavnfeltet eller i et stedsnavn og kanskje først etter at slutten av ordet er erstattet med "*".