Toppliste

Takk for mange gode innlegg. Vi setter stor pris på det arbeidet som gjøres i dugnaden og anerkjenner selvsagt de problemene dere opplever. Vi skal gjøre to endringer relativt raskt: - personer der dødssted er merket, skal heller ikke endres med automatisk lenking. Det innebærer at bidragsytere kan låse en side i forhold til maskinelle endringer. - cloudflare skal fjernes fra søkesiden nå man er innlogget. Vi planlegger også flere mindre endringer før vi starter på å gjøre det lettere å fjerne familierelasjoner. Litt generelt om systemet. Det er hele tiden mange forbedringer av systemet vi ønsker å gjøre. Men det tar tid og vi har begrenset med ressurser. Jeg lenker også mye manuelt så jeg har god innsikt i de opplevelsene dere har. Vi er også avhengig av maskinell lenking. Vi har nå lenket ca 27 mill. personforekomster. Hvis man manuelt lenker 100 personforekomster i timen, svarer dette til ca 125 arbeidsår. Algoritmer har laget over 90% av lenkene (hvor mye over er jeg usikker på) og vi er avhengig av disse. De aller fleste sider er laget av algoritmer. Hvis alle disse merkes som usikre, vil nesten alle sider merkes som usikre. Det er 6,4 mill personsider med minst to forekomster. Det er lett å finne personsider som er helt feil. De fleste av disse er laget med algoritmer, men ikke alle. Jeg har ikke noe presist estimat, men jeg tror ca 1% av lenkene er feil. Jeg tror vi skal klare å redusere det med ytterligere lenker. Nå har vi en så høy lenkingsandel, at en manglende forekomst hos en person oftere er feillenket til en annen person, i motsetning til å være ulenket slik det oftere var tidligere. Når vi flytter forekomsten til riktig person, fjerner vi også en feil. Markering av at sider er usikre vil også hjelpe. Da blir brukere litt mer nøye, og vi markerer som sikre lenker litt oftere. Når man er inne på en side, vil man kanskje oftere rette den opp. Vi får mer erfaring og stille større krav til algoritmene. Foreløpig har vi et problem at algoritmene ikke kan se hendelsesdato på begravelser. Vi har hatt noen IT-utfordringer med den planlagte måten å få disse på. Nå har en større andel av personene blitt lenket til begravelser (hovedsakelig ved hjelp av algoritmer utført et sted som har disse kildene), slik at dette har blitt en større problem som vi må løse.

Jeg er veldig glad dette problemet endelig har blitt anerkjent og er på agendaen, når jeg ser tilbake på mine innlegg her har jeg vært frustrert over dette i lang tid. Arild her har (som alltid) gode og gjennomtenkte tanker og forslag som jeg støtter fullt ut. Vi må ha en forsikring om at det manuelle arbeidet som legges ned ikke kan endres av en algoritme. Dette gjelder ikke bare lenking/delenking, men også at merknadene og referansene følger riktig profil samt at navn som er korrigert forblir det. Mange av oss har holdt på med dette så lenge og har lagt inn så mange timer med arbeid at skal vi orke å fortsette så er dette egentlig en forutsetning. Det er kvaliteten på innholdet som avgjør suksessen, ikke kvantiteten av antall lenkinger.

Westereng er nabo til gården Pung i Garder/Vestby. men av mine «tipper» hadde bruket en periode før han kjøpte gård i Garder. Artig! vh Jarleif

Første bokstav viser seg å være et tall, og siden vi befinner oss i Hakadal, så havner vi på Trehørningen i Nordmarka - eller som det er ført i kirkeboka: 3hiørningen. Bygdebok for Nittedal og Hakadal : gardshistorie. 2 : Hakadal, side 98.

Ja. Nå må også jeg komme med et hjertesukk. Jeg har en “eldgammel” MacBook Pro (2017-modell). Jeg har Safari og Chrome som nettlesere. Mitt “gebét” - bortsett fra stadig pågående slektsgranskning – er tyding og transkribering av tekster. Det kan jeg bare holde opp med. I hvert fall når det gjelder kirkebøker (tingbøker etc. ser ut til å ha unngått den gloriøse fornyelsen - så langt. ) For mine nettlesere lar meg ikke se noe som helst bortsett fra en totalt kaotisk side med rare bokser og symboler som ikke gjør noe som helst, og ingen tekst å hverken se eller få fatt i ved klikking på underlighetene. Logisk forklaring: Her trengs oppdatering. Men ingen av nettleserne lar seg oppdatere fordi operativsystemet er for gammelt. Og operativsystemet lar seg ikke oppdatere fordi Mac-en er for gammel. Catch-22. Så eneste løsning er å kjøpe flunkende ny “EDB-maskin” . . . Det synes ikke lommeboken min er en god idé for øyeblikket . . . Én ting er at Apple og likesinnete sørger for å få mynt i kassen ved stadig å utrangere “gamle” maskiner, slik at nyinnkjøp er tvingende nødvendig – men at Nasjonalarkivet ruller ut en ny digital løsning som har nøyaktig samme effekt, gjør meg sint, frustrért og rett og slett ganske så lei meg. Så fikk jeg nå sagt dét. Med hilsen Even Stormoen PS. Samme tekst postet i tilsvarende emne i Brukerforumet.

Vi må vente med å bestemme hvordan vi skal håndtere FT 1930. Det er Nasjonalarkivet som bestemmer både publisering av denne kilden, og når vi får tilgang til lenkene til FT 1920 og andre kilder. Generelt vil jeg si at det er uheldig om vi skal skifte HP og fødested på mange personer pga en ny kilde. På en eller annen måte må vi ta inn de familierelasjonene som er i FT 1930. Det er fint om man lenker manuelt mellom samme hendelse i klokkerbok og ministerialbok. Det kan være litt forskjellig informasjon og hindrer at disse knyttes til forskjellige personer. Som jeg har skrevet tidligere, tror jeg ikke det er hensiktsmessig med maskinell lenking av 40 mill. hendelser mellom disse to kildene. Vi får håpe vi får flere kilder for hendelser etter 1920. Generelt er det 100 sperrefrist, slik at lovverket åpner for å gå litt lengre enn det som er tilfelle mange steder i dag. Nå er Cloudflare fjernet på søkesiden når man er logget inn. Hvis man legger inn sted for dødsfall, vil ikke personsider bli endret av algoritmer både når det gjelder lenking og delenking. Merk at man kan skrive "Ukjent". Da er feltet fylt ut og personsiden "låst". Hvis feltet ikke er fylt ut og dødstidspunkt er fylt ut, vil det stå "Ukjent sted". Der er siden ikke låst. Vi rakk å få til endringen før påske. Det har også skjedd et betydelig løft i lenkingsalgoritmene at jeg nå får tilgang til hendelsesdato ved dødsfall. Ang. søk i histreg. Her bruker vi rutinene i Digitalarkivet og kan ikke endre dette, bortsett fra at vi har lagt til alle kildene som er utenfor Digitalarkivet.

Digitalarkivet - 7cf35402-815c-4fb5-9c36-617514128ec7 - forteller ikke hvilke sogn denne boka dekker på samme måte som https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/2617 Må man ansette ekstra oppdagere?

Fødte og døpte fortsetter formodentlig i en ennå ikke avlevert ministerialbok. I dette tilfellet finnes det dessverre ingen klokkerbok å ty til: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?parishes[]=1241S1&start_year=1880 Et alternativ er imidlertid Folkemengdens bevegelse i arkivene etter Statistisk sentralbyrå. Folkemengdens bevegelse inneholder skjema med innrapporterte fødsler, ekteskap og dødsfall, men opplysningene er ikke like fyldige som i kirkebøkene: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=92e970a4-3110-4218-8fb7-3ee924b67557&municipalities[]=1241&start_year=1915

Hei, Marie Vel møtt i forumet! Ja, dette var i sannhet en vrang fotografering/skanning. Og du spør ikke dumt. Å lese slikt har for min del vært (og er fremdeles) et laaang lerret å bleke. Øve, øve - feile, feile - lære, lære. Litt flåsete sagt, men kan ikke gi noen nærmere oppskrift. 😊 Vel, her kommer i hvert fall et forsøk på teksten. Med lakuner. Spesielt en nabogård til Saksebøl som jeg ikke skjønner hva kan være. Cung? Pung? Håper jo at dette er “riktig” skjøte. Hvis ikke – enda en lærerik Etyde for meg. Og takk for dét 😊 01 No 10 02 [...] Underskrevne Hans Jensen Saxebøl 03 af Haabel Sogn gjør herved vitterligt: 04 at jeg haver solgt og afhændet, ligesom jeg herved[?] fra mig min Hu- 05 strue og Arvinger til Anders olsen Eegeberg i Westbye Sogn, 06 sælger, skjøder og overdrager et Stykke Jordmark og en deel af 07 Hestehaugen udi min eiende Gaard Saxebøll Matr 08 No 105 beliggende i Haabel Sogn og Mosse Sorenskriverie, 09 skyldsat for [??] [??] hvilken Andeel af Gaarden gi- 10 ves Navn af Westereng og hvis Skyld nærmere bliver at 11 bestemme ved en lovlig afholden Skyldsætningsforret- 12 ning hvorved samme bliver separeret fra Hovedgaar- [542b] 01 den efter de imellem os aftalte delemærker, nemlig: at den nu 02 frasolgte Jordeiendeel tager sin Begyndelse ved en Stubbe som staaer 03 ved det Gjærde som deler imellem Saxebøll og Nabogaarden [??], 04 og strækker sig langs med dette Gjærde, indtil et x i et træe[?] og derfra i 05 lige Linie til et Furuetræe samt derfra videre indtil en Kilde og 06 lige hentil en Vei, som siden følges til et Furuetræe hvorfra Delet 07 tager[?] mod Østen i en lige Linie indtil et Grantræe som staaer ved 08 det Gjærde der deler imellem Skoven og Hestehaugen, hvilket 09 Gjærde følges mod Nord, men siden gaaer Delet vestefter imel- 10 lem [??] og Saxebøl indtil den Stubbe, hvorfra Delet tog sin Be- 11 gyndelse. Alle Gjærder, som i Anledning af Delingen blive nød- 12 vendige, skulle oprettes paa Kjøberens Bekostning, dog skal han 13 være berettiget til sammes første Anskaffelse, at erholde de for- 14 nødne Materialier i Saxebølls Skov, forsaavidt samme ikke 15 findes paa den nu frasolgte Jordeiendom, hvorimod Kjøberen 16 for Fremtiden til Gjærdernes Vedligeholdelse selv maae forskaffe 17 sig de fornødne Materialier, ligesom han og skal være pligtig al- 18 lene, uden nogen Deeltagelse af Gaarden Saxebølls Eiere at ved- 19 ligeholde alle de Gjærder som Dele imellem Saxebøl og Wæster- 20 eng. Kjøberen, og efterkommende Eiere af Wæstereng, skal væ- 21 re berettigede til fri Havn i Saxebølls Skov for [??] Kjør 22 og Faar, som holdes paa Wæstereng, samt aarlig at erholde af 23 Saxebølls Skov 10 [??] Stokkeveed og qvist[?] foruden det Fornød- 24 ne af anden Smaaveed. - Den omforenede Kjøbesumma 25 320 Spd er af Kjøberen Anders Olsen paa følgende Maade aflagt 26 Rigtighed for: 1: Kontant betalt - - - 56 Spd 27 2: Paatager han sig for Sælgeren at indbetale til Niels Olsen 28 Sunde i Westbye Sogn - - - 90 -“ 29 3: Ved i Dag udstædt Revers til Undertegnede er Resten af- 30 gjort med. - - - 174 -” 31 Der i alt udgjør forbemeldte Tre Hundrede og Tyve norske Spe- 32 ciedaler. Thi skal fornævnte Jordeiendeel Westereng kaldet med 33 tilliggende Herligheder intet undtagen, af hvad der findes[?] in- 34 denfor de ovenanførte Delepuncter eller Grændser, herefter følge og 35 tilhøre Kjøberen Anders Olsen hans Hustrue og Arvinger, som 36 en sand og uigjenkaldelig Eiendom, for hvis Overdragelse jeg bli- 37 ver Kjøberens Hjemmelsmand efter Loven, hvorhos tilføres 38 at den afholdende Skyldsætnings- og Delingsforretning bliver af 39 Kjøberen at bekoste. Dets til Bekræftelse under min Haand og 40 Segl i Overværelse af undertegnede 2de Vitterligheds Vidner, li- 41 gesom det attesteres saavel af mig som af Kjøberen, at der imel- 42 lem os ingen Kjøbecontract, eller andet skriftligt Document om 43 denne Handel har været oprettet, hvilket vi om paafordres 44 med Eed kunde bekræfte. Moss den 2 Maii 1823. Hans Jensen 45 Saxebøll. Som Kjøber Anders olsen. Til Vitterlighed. Heiberg. 46 S: G: Beck. - Fremlagt ved een paa Gaarden Saxebøll i Haabel 47 Præstegjeld den 2 Junii 1823 afholdt Delings- og Skyldsætningsfor- 48 retning; testerer Heiberg. Mvh

Skjøtet nederst på høyre side fortsetter på neste side, og det er alltid bedre å legge inn brukslenke til panteboka i stedet for en pdf Moss sorenskriveri, AV/SAO-A-10168: Pantebok nr. 6b, 1820-1825, s. 542 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080630161235 Transkribering av denne teksten ville være veldig tidkrevende for min del, men kanskje er det andre som fristes av oppgaven. Det involverer i alle fall en Hans Jensen Saxebøl af Haabøl Sogn.

Det er sikkert mange slike feilkoblinger der det aktuelle dødsfallet ikke er koblet inn i profilen. Dermed fremstår det som er koblet som plausibelt og mange vil anta det er riktig. Alle profiler som er koblet ved hjelp av en algoritme burde være merket som "usikker - må kontrolleres". Og tilsvarende burde alle profiler som er gått igjennom manuelt kunne merkes som "sikker". Når jeg kobler opp en profil, så er det først og fremst denne profilen jeg ferdigstiller. Men jeg rydder gjerne litt også på foreldre, søsken og barn. Men det sier seg selv at det er umulig å ta en tilsvarende fullstendig oppkobling av alle i nærfamilien. Da ville jeg i praksis ta hele Norge. Men de profilene som jeg bare "rydder litt i" ferdigstiller jeg ikke. Der legger jeg sjelden noe inn i "dødssted". Dermed fremstår disse profilene som ukomplette.

Lenkene vil bli rutet videre, men det er kun Brukslenke for sidevisning (som er permanent) fra den gamle løsningen som videreføres

Hvorfor er dere "helt avhengig av algoritmer for å lage tilstrekkelig mange lenker"? Det er jo ingenting å feire hvis lenkingen er feil! Jeg finner stadig profiler som er endret med feil. F.eks. denne, hvor Gunnhild Marie døde i Brevik bare noen få uker gammel. Så er det lagt til en dåp litt senere, denne gangen i Hole. Det ble opprinnelig meldt at også lenking skulle hindres, men det har dere tydeligvis gått vekk fra. Noe av argumentasjonen går på at det er lett å splitte profiler. For det første: Jeg må vite at en profil skal splittes, og det gjør jeg bare hvis jeg tilfeldigvis går inn på profilen. For det andre er det lett rent teknisk, men ikke nødvendigvis like enkelt å gjøre det riktig. Ta denne, som var den jeg klikket over tidligere. Ei lita jente som døde bare 4 år gammel, er nå forsynt med hendelser etter sin død. Men: Det har tydeligvis vært koblet til minst én person til. Denne er koblet fra, men det ligger igjen en merknad. For det tredje - og viktigst: Hvis dere ønsker at vi frivillige skal beholde motivasjonen, må dere gi oss muligheten til å markere: "Denne profilen er komplett". Hvis dere ikke stoler på at vi kan ta en slik avgjørelse - vel... Jeg kan fort bruke et dagsverk på å lete fram alle hendelser for en familie. AMF er som vi alle vet, en snublestein. Foreldre og barn skal (om mulig) være registrert med dåp, vielse(r) og begravelse. Folketellinger skal kobles til, og event. feil som følge av det, skal ryddes opp i. Har noen emigrert, prøver jeg å finne graven. Døde personen i Norge uten registrering i DA, så leter jeg etter dødsannonsen. Er dødsannonsen sperret i nb.no, trikser jeg med søket for å finne dato for dødsfall. Jeg er nøye, og det har jeg inntrykk av at andre frivillige også er. Da er det mildt sagt demotiverende å se at arbeidet er tuklet med i etterkant. For ordens skyld: Jeg rører ikke HBR så lenge dette skjer/kan skje. Ellen Fakset

? Hans Fredriksen og Karen Nilsdtr i FT 1865 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01038024004779

Det er det! Tusen takk. Begriper ikke at jeg ikke fant den - jeg har lett en god del! Litt pinlig! Men da er Carl fra Nittedal ikke den Carl jeg leter etter og som emigrerte ca 1871. Så tilbake til start! Vigdis

Er det ikke Karl og Helene i FT1875, nr 10 og 11 : https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052039007193

Enig!

Takk for svar! Hvis han ble arrestert i Tromsø, tyder det vel på at han var der? Uansett, jeg prøver å finne ut hvor han ble av. Jeg leter etter en med samme navn og alder som amerikanske folketellinger sies ha emigrert i 1871. Vigdis

Dåp 26/7-1840: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040538189 Viet 1866: https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000007382021 Rasmusd. 1841 Bryne 1872-1878 Nekrologen: 5 år i Philadelphia vel 40 år siden sammen med familien, må ha vært tidsrommet 1872-1878. 1891 (1/1) er han til sjøs, men finner ikke familien. 17/7-1858 skipper Meltvedt på Anne Marie i Stavanger til Østersøen - av 7/2-1860 i Stavanger 26/6-1880 Saphir i Stavanger til Aarhuus - av Sept 1880 rømt i New York 20/5-1891 Emanuel JA i Stavanger til Archangel - av 14/12-1891 i Stavanger 7/8-1899 Favorit i Stavanger til Udlandet - av 23/10-1900 i Barry (Wales) 25/3-1901 Anton i Stavanger til Amerika - av står tom

Innledning I midten av desember lanserte Nasjonalarkivet (da: Arkivverket) en ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker. Tjenesten finnes her (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish). Nasjonalarkivet mottok mange tilbakemeldinger via Facebook, en tilbakemeldingsfunksjon i tjenesten og en diskusjonstråd her i forumet: Da vi lanserte tjenesten, var den fremdeles under utvikling. Vi har fått svært mye konstruktiv kritikk, noe vi setter stor pris på. Mye av kritikken sammenfalt med interne vurderinger, og tjenesten er blitt videreutviklet siden lanseringen. Her følger informasjon om hva som har skjedd siden sist, og hva som skal skje videre. Hva skal den nye tjenesten erstatte? Det var enkelte misforståelser omkring hva den nye tjenesten erstatter, og vi skal derfor først presisere dette. Den nye tjenesten består av: Søk og treff: https://nye.digitalarkivet.no/search/parish Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?view=index Bildevisning med fokus på kildeinformasjon: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 Bildevisning med fokus på selve bildet: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus Denne tjenesten skal erstatte følgende: Søk og treff: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5940 Bildevisning: https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 Det er antakelig mange brukere som ikke har benyttet de nåværende søk- og treff-funksjonene, men som i stedet er vant til å bruke «Finn kilde» (https://www.digitalarkivet.no/search/sources) for å søke etter skanna kirkebøker. Vi vil understreke at «Finn kilde» ikke vil bli berørt på annen måte, enn at «Finn kilde» vil lenke til den nye tjenesten for skanna kirkebøker, i stedet for til den gamle. Hvorfor ny tjeneste? Flere stilte spørsmål om hvorfor Nasjonalarkivet endrer en tjeneste som allerede fungerer bra. Vi har hatt inntrykk av at brukerne har blitt godt fortrolige med den nåværende tjenesten, etter at den i 2015 erstattet den opprinnelige tjenesten fra 2005. Internt i Nasjonalarkivet har vi også vært godt fornøyde med tjenesten. Det er likevel slik at Digitalarkivet er i kontinuerlig utvikling. Siden 2015 er det utviklet en rekke nye tjenester, og flere er under planlegging. Alt dette skal sys sammen til et helhetlig Digitalarkivet, og da er det nødvendig å bygge opp Digitalarkivet på nytt med en ny database som ivaretar alle de nye behovene. Den databasen som har vært i bruk siden 2010, og som skanna kirkebøker og annet skanna arkivmateriale ble en del av i 2015, skal fases ut. Digitalarkivets bildesøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/photo) og dokumentsøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/transcription) baserer seg allerede på den nye databasen, og nå kommer de skanna kirkebøkene etter. En viktig årsak til at de skanna kirkebøkene ble valgt ut for overføring til den nye databasen, er at Nasjonalarkivet aldri har hatt verktøy for «indeksering» (påføring av metadata som listetype, år og sidetall) og vedlikehold av kirkebøkene som har «snakket» direkte med databasen fra 2010/2015. Våre verktøy har «snakket» med databasen fra 2005, noe som har gjort det unødvendig komplisert å indeksere og vedlikeholde kirkebøkene, fordi vi hele tida har vært nødt til å overføre data mellom databasene. Nå har vi utviklet et nytt verktøy som «snakker» direkte med den nye databasen, og da må også Digitalarkivets tjeneste for skanna kirkebøker forholde seg til den nye databasen. Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. Hovedinnsatsen har vært rettet mot bildevisninga, hvor fullskjermvisninga har blitt videreutviklet til det som ovenfor er kalt «bildevisning med fokus på selve bildet»: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. I desember ble mange bildefiler vist i versjoner som ikke var skjerpede eller kontrastjusterte. Dette er nå rettet opp. I tillegg er det gjort mange mindre endringer og justeringer. I søkeskjemaet er f.eks. feltene «Prestegjeld» og «Sokn» flyttet opp til feltet «Geografi», slik at man enklere ser hvilke alternativer man har med hensyn til geografisøk. Permanente nettadresser I tjenesten som har vært i drift siden 2015, heter de permanente nettadressene «brukslenke for sidevisning». De finnes i noen forskjellige, likeverdige varianter: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://media.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://digitalarkivet.no/kb20061107330087 Alle disse vil fungere og omdirigere til den nye tjenesten. I den nye tjenesten vil imidlertid «brukslenke for sidevisning» se litt annerledes ut: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107330087 Nettadresser på formen https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 har ikke vært permanente, fordi de ikke viser til ei bestemt bildefil, men til en bestemt posisjon i indekseringstabellene. Hvilken bildefil som innehar en bestemt posisjon, kan endre seg over tid. Det er likevel laget en midlertidig omdirigering som sørger for omdirigering til den nye tjenesten, basert på hvilke bildefiler som innehar hvilke posisjoner pr. i dag. Nettadresser til innholdssider, søk og treff i tjenesten som har vært i drift siden 2015, vil ikke omdirigere til den nye tjenesten. Funksjonalitet som pr. nå ikke er med i den nye tjenesten Den nye tjenesten har pr. nå ingen utskriftsfunksjon eller mulighet for å lage PDF-hefter. Man kan derimot laste ned enkeltbildefiler. Videre finnes den nye tjenesten ikke i engelskspråklig versjon. Hva vil skje videre? Allerede i dag iverksetter vi omdirigeringer og lenkeendringer, slik at: Alle «brukslenker for sidevisning» vil omdirigere til den nye tjenesten. «Finn kilde» vil peke til den nye tjenesten. «Se skanna versjon»-lenkene fra personposter, bostedsposter, handlingsposter osv. i søkbare kirkebokdata vil peke til den nye tjenesten. På sikt vil tjenesten fra 2015 bli fjernet, men inntil videre vil den fremdeles være tilgjengelig via startsida for skanna arkivmateriale: https://media.digitalarkivet.no/ Fram til nå har innholdet i 2015-tjenesten og den nye tjenesten vært 100 % identisk, men fra i dag vil endringer bare bli utført i den nye tjenesten. Det gjelder retting av feilaktig og/eller mangelfull indeksering, indeksering av kirkebøker som ikke tidligere har vær indeksert, tilføyelse av bilder av manglende sider og publisering av kirkebøker som ikke tidligere har vært skanna. Spørsmål og tilbakemeldinger Spørsmål og tilbakemeldinger som kan være til nytte for brukerfellesskapet og/eller ligge til grunn for diskusjon, kan postes i denne forumtråden. Nasjonalarkivet vil lese alt som blir postet, og vi vil forsøke å svare raskt på oppklarende spørsmål. For andre typer tilbakemeldinger kan det være mer hensiktsmessig for Nasjonalarkivet å samle opp likeartede tilbakemeldinger og/eller se an hvordan diskusjonen utvikler seg blant brukerne. For anonyme tilbakemeldinger kan tilbakemeldingsfunksjonen i tjenesten benyttes. Slike tilbakemeldinger vil også bli lest.

Dåpen https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000036602849

Søk i "Skanna arkivmateriale" finner kun arkivmateriale som er skanna. Søk i "Finn kilde" finner også arkivmateriale som foreligger i andre digitale representasjoner, primært som søkbare data (her dominerer kirkebøker og folketellinger), men også som digitalisert lyd eller som digitalisert video/film. Søk i "Skanna arkivmateriale" har et søkegrensesnitt som er enklere (mindre omfattende) enn "Finn kilde", og trefflistene inneholder som regel mer informasjon enn trefflista i "Finn kilde". Derfor kan det være greit å bruke søk i "Skanna arkivmateriale", dersom det nettopp er skanna arkivmateriale du er ute etter. Motsatt må du bruke "Finn kilde", dersom du trenger oversikt over søkbare data, digitalisert lyd og digitalisert video/film.

Kan det stå søger om Bev[illing] til usk[iftet] Bo ?

Det var interessant oppdagelse. Du er god. Tusen takk Even.

Finner kun født/døpt ….. litt uklart mor og far …. Vanskelig å tyde https://nye.digitalarkivet.no/source/15880/parish/f07f7751-ca58-4695-b7fa-9d3aea2914f7?mode=focus

Takk for grundig svar. Jeg tenker at merverdien (jfr. siste punkt) først og fremst er frigjøring av manuelt arbeid som kan brukes på mer avanserte oppgaver.

@Lars Holden Sammenslåing av samme hendelse i ministerialbok og klokkerbok er en rutinemessig oppgave som jeg vil tro egner seg godt til å utføres maskinelt. Er dette noe som håndteres av algoritmene i dag?

Hjertelig takk for svært god hjelp. Da skulle alle brikkene være på plass.

Født/døpt https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000040537400 vielse https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000006034439

Innflyttet Carlstad nr 38 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0037864_00208#?xywh=3257%2C1417%2C1388%2C1046&cv=207&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!C0037864%2Frange%2Fr1-1-19

Her er Brynte i husforhør 1820- 1825 https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/71001373_00140#?xywh=-3%2C519%2C3010%2C1665&cv=139 står der at han flytter 22/9-1822 her er utflyttingen nr 37…… men klarer ikke å se hva som står hvor han flytter https://sok.riksarkivet.se/bildvisning/C0038323_00084#?xywh=302%2C2067%2C2494%2C1880&cv=83&rid=https%3A%2F%2Flbiiif.riksarkivet.se%2Farkis!C0038323%2Frange%2Fr1-2-17

Vel, kort og konsist: Richard Johan, du e' go' !! Mvh

Det er denne https://olechristiantorstrup.webnode.page/chimea/

(s. 207 B) 22 .... mon han vil bøde paa Phi- 23 losophiens luvslidte .... 24 lærens hullede Slagrok

Anders Torgersen og Anne Olsdatter er også på Flannum i 1801. Husholdning 2 https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058274000819

Det står de skal bo på Flannumseie, og begge forloverne er fra Flannum, så kanskje Berte også bodde på Flannum i 1801, her hos forloveren Hans Olsen https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058274000817 født ca 1780 En Ole Andersen f.ca 1782 er tjenestedreng samme sted, og kan være en bror https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058274000816 han er vel også fadder i 1803 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000010060783

Rapseriet

Hei. Ikke helt ordrett, men han gikk under isen og druknet. Mvh. Gunnar

Problemet her er ikke at en og annen profil blir "ødelagt". Problemet er at tusenvis av gjennomarbeidede profiler plutselig blir ødelagt. Når en har brukt mye tid på å finne riktige navn, riktige fødested etc, så er de rimelig fortvilt at en ny kilde skal slette alt dette og erstatte det med data som ikke er kontrollert. De aller fleste steder er det den nye kilden som blir HP og data hentes fra den. Håper derfor at følgende kan gjøres ved automatisk lenking: Hvis en profil er gjennomarbeidet, dvs at dødssted er fylt ut, så beholdes HP uendret og alle data hentes fra gammel profil, ikke gammel HP eller ny kilde. Og at tilsvarende endring kan innføres: Hvis jeg må slette en eller flere kilder, så beholdes navn, datoer etc slik at det ikke genereres på nytt selv om det evt tilordnes en ny HP. Venter med gru på at dere "snart" kobler inn FT 1930. Plutselig er 5 års arbeid slettet med ett tastetrykk.

Ny-versjonen av innhaldslista: https://nye.digitalarkivet.no/source/77522/parish/022f740c-9fd9-489f-a3f3-817906534d96?view=index Eg har nemnt det før: Mi meining er at kjeldeinformasjonen bør tilbake hit, i staden for at den blir med når ein blar i kyrkjeboka.

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Minivinduet har jeg fjernet ved å velge "Brukerinnstillinger" (grønt hjul til høyre) og krysse av for "Skjul oversiktskart". Deretter måtte jeg bla en side fram (eller tilbake) for at endringen skulle virke.

Eg tok omvegen via Arkivportalen, og der er det ei rekkje med "kirkebøker" og ei anna med "klokkerbøker". Så "kirkebok" ser ut til å vere ministerialbok. Her er ei av klokkarbøkene: https://nye.digitalarkivet.no/source/8207/parish/03254171-6d0d-43ed-8135-3b46606714b8?view=index Det ser ut til at opplysningane i kjeldeinformasjonen er henta frå Arkivportalen. Eg testa med det som eg kjenner som Fjaler MINI A1 (1755-1785), og då står det verken kirkebok eller ministerialbok, men derimot kyrkjebok. https://nye.digitalarkivet.no/source/8828/parish/2c5a4060-83ac-4d59-a69d-59a7408b7696?view=viewer

I de områdene jeg arbeider med sliter jeg med å se denne forbedringen. For meg virker det fortsatt som om kontrastene er adskillig dårligere i ny løsning enn i den USM-varianten som er benyttet i gammel løsning. Er det mulig å si noe mer konkret om hva som har blitt gjort?

Det nye oppsettet ødelegger arbeidsflyten min fullstendig. For å få opp bildelenka må jeg klikke på et +-tegn i margen. For å få opp arkivreferansen på kirkeboka må jeg klikke på et annet +-tegn. Begge deler sto tidligere i toppen av skjermbildet. For å finne sidetallet må jeg flytte blikket helt ned i høyre hjørne. Også dette var tidligere å finne i toppen av skjermbildet. Er det meningen å gjøre dette mest mulig knotete for gamle brukere?

Det som var kjekt med den gamle løysinga (på PC) var at ein kunne flytte biletet lynraskt opp, ned eller til sides ved hjelp av piltastane, samt bla like raskt frå side til side med shift+piltast. Å måtte klikke i biletet og føre det rundt er mykje meir tungvint. Eg har heller ikkje noko scrollehjul på touchpaden. Utviklarane må hugse at mange brukarar sit med bærbar PC på rundt 15 tommar, og då kan ein ikkje vise heile biletet på ein gong samstundes som det er zooma inn slik at teksten er lesbar. Det er heller ikkje alle brukarar som ser like godt. Difor må det vere enkelt å flytte biletet rundt.

Dere skriver flere steder at "vi får se hva summen av reaksjoner blir". Når noen har gitt et innspill, så bruker ikke jeg tid på å skrive det samme. Det har vel ikke stor nytteverdi at 10-20 personer skriver det samme innholdet.

Som jeg skriver i et av de foregående innleggene, vil "brukslenke for sidevisning" på den formen som har vært i bruk sien 2015, fortsatt fungere. At den får en litt annerledes utforming i fortsettelsen, påvirker ikke de nettadressene som du og andre har registrert gjennom årene. Dette er et legitimt spørsmål, men det ble tatt i bruk et nytt design til tjenesten for digitaliserte fotografier og til tjenesten for dokumentsøk, og tjenesten for kirkebøker følger opp dette. Den gamle tjenesten for skanna kirkebøker har ikke kommuner i søkemenyen i det hele tatt, kun fylke, prestegjeld og sokn. Både fylke (som en del av geografifeltet), prestegjeld og sokn er videreført, så dagens kommuner er bare et tillegg, som noen kanskje vil foretrekke. Dessuten går det an å søke på gamle kommuner i geografifeltet. Når du velger fylket, er det naturlig at alle kommuner i fylket blir valgt. Men hvis du ekspanderer fylket, kan du velge én eller flere enkeltkommuner.

Starter på forutgående side i arkivet: https://www.openarchieven.nl/transcripties/view/NL-HaNA_2.10.02_1711_0688 Jeg har igjennem Amtmanden og Fogden modtaget Underretning om at den i Hollandsk Krigstjeneste afdøde Nordmand Ole Torstensen har efterlat sig fl. [gylden] 5 76 c[ent]. hvilket Beløb den Afdødes Slægtninger kunde komme i Besiddelse af naar de med Behørig Legitimation om sin Arveret henvende sig til den Nederlandske Konsul i Christiania, hvilket kunde meddeles Dig som efter sigende skal være den Afdødes Fader. Grans Lensmand i ombud 23. Okt(?) 1865 (Signatur) Til Torsten Olsen HvattumsEiet

Betyr dette at han døde i Holland? Jeg kopierer den over til Hadelandssida.