Toppliste

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

I tråden 'Stange og Vang i Hedmark: Hvem var foreldrene til Ole Hansen som levde mellom ca. 1765 - 1832?' er det en lenke til Ole Hansens famile i FT1801 på Stange, på gården Guthuus. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058238001965 Når jeg ser igjennom persongalleriet der, finner jeg bl.a. Premier Major Knud Andreas Mejer og hans hustru Gemirna Nissen. Denne hustruen har en tjenestepike Vilhelmine, som er oppført som "Fruens livegne negerinde"! Idag har vi jo et flerkulturelt samfunn, men det må vel ha vekket litt oppsikt med en farget nesten-slave-kvinne på Stange for 225 år siden...

Denne "livegne Negerinde" har vært gjenstand for diskusjon i en tidligere tråd her i Brukerforumet: Hvem var Wilhelmine Caroline?

Jo, jeg tenkte meg a det var Norge og Danmarks slavehistorie som lå bak. Dere skal ha mange takk for hva dere har klart å finne frem,

No. 12 1824 (13. januar). Tukthuusret over Anders Pedersen og Hustrue. Dommeren freml. en fra Politimesteren indløben Skrivelse af 10de dennes, samt et dermed følgende Brev fra Stiftsprovst Sigwardt, hvorefter Ægtefolkene An- ders Pedersen og Karen Pedersdatter forlanges til- talte for Uforligelighed i Manden tillige for Drikfældighed, for en Tugt- huusret. Begge Anklagede mødte og opgav Manden Anders Pedersen at være 55 Aar gl., barnefødt vid Drammen i Lier Sogn, han har staaet som indrulleret Matros i en Tid for 7 Aar siden, da han erholdt Frihedspas, og har været gift i 29 Aar med Karen Pedersdatter, og har en nu 12 Aar paa Søereiser værende Søn. Han har aldrig forhen været tiltalt eller straffet for nogen Forbrydelse, og blev nu foreholdt Provsten Sigwardts Skrivelse og benægtede at være henfalden til drukkenskab, og at hans Kone er Aarsagen til deres Uforligelighed. Saaledes maae han for sit Vedkommende andklage hende for: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. 2, at han først for 4 a 5 Aar siden fik vide at hans Kone, førend hun blev gift med ham, har haft et uægte Barn, som endnu Lever og er 38 Aar gl. hvilket hun forhen aldeles har fortiet for ham; ligele- des har hun haft et andet uægte Barn førend hun blev gift med ham, men som strax efter Fødselen døde, hvorom Comp: dog har væ- ret vidende. 3; Endelig er hun skjødesløs og passer ikke Huset rig- tig, samt gjenstridig og hidsig ved mindste Anledndning. Dernæst frenkaltes Karen Pedersdatter, 68 Aar gl. barnefødt i Hadeland, hun har ikke forhen været tiltalt for nogen Forbrydelse og erkjender Rig- tigheden af sin Mands under No. 1 og 2 anførte Ankeposter, men de ere i den Anledning forligte, saa at han formener han ikke nu kan oprippe disse gamle og allerede forliste Affairer; Derimod benægter hun hans Beskyldning under No. 3, og paastaaer at hendes Mands Drikfældighed alene er Skylden til deres ufor- ligelige Forhold, og da begge Angjældende ere modsigende i deres Udsagn, forsaavidt Aarsagen til deres Uforligelighed m. v. an- gaaer, saa blev de opfrdret til at fremstilleVidner for deres An- ke imod hinanden, og opgav Manden Iver Nordland og Hustrue, som boer i samme Huus som Comp:, og opgav Konen foruden de samme vidner, ogsaa Vægterkonen Karen paa Tugthuset, en Enke Ingeborg paa Enerhougen, og Berthe Olsa i Aggersgaden, og hendes Datter. Endvi- dere opgav Manden Helge Stai og en hos ham værende Pige, som Vidner paa sin Side. Eragtet: Sagen udstaaer til den 16de Januar Kl: 11, og paalægges det Anders Peersen og Hustrue, bemeldte Tid at fremstille eres nu opgivne Vidner. – Retten blev derefter hævet. – Saken fortsetter med neste rettsmøte den 16. januar på s. 88b, og deretter et rettsmøte den 27. februar på s. 99a. Det blir for omfattende å ta med her, men det inneholder noen saks- og personopplysninger som kan være interessante. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 86b, 88b, 99a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000088 Det er ikke mer å finne i overstående protokoll, men i dette tilfellet fant jeg saken igjen i en annen protokoll ved et rettsmøte den 2. mars. Det begynner helt nederst på s. 315a med dom og kjennelse på s. 316a. De ble begge ansett som like skyldige og begge dømt til å arbeide på Tukthuset på ubestemt tid, samt betale arrestens flytende omkostninger (mannen hadde inntil nå sittet en tid i arrest, mens konen ble fengslet nå). Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0004: Ekstrarettsprotokoll, 1819-1829, s. 315b-316a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208434000316 Det er mulig det er dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635

First: the format (a table from spreadsheet?) is quite inconvenient here. Better to make a sequential list, without table format. "red" text in 1st col. (I may have missed some): "4de Martj" "Fest : Annunc:" (right) "Fer: 2da Pasch:" "Fer: Tertia Pasch:" 2nd col. "gl 8te dage" "7 maaneder" "snedker" (right) "3 uger gammel" "Schadtveds" "barn Knud 1 aar ringere End 3 uger og 1 dag" 3rd col. "Syver" "Fiøslien" "d 19 7br" [7= septem] 4th col. "Giert***" [may be Giertrud", but the last part is lost] "Giertru*" [ther may be a "d" lost at the end "G****?"

I see Matthias beat me to it, but I already finished my attempts to transcribe the entries marked in red, so I may as well post it. I use trinitatis.no to convert the feast days in the parish records An article on the feast days in Scandinavia. Baptisms Nye⸗aars dag ved Eggedal / New Year’s Day at Eggedal Haagen Kopsengs barn nafnl: / Haagen Kopseng’s child named; Kopseng is a farm Torgius Jonsøns barn nafnl: / Torjus Jonsønn’s child named Esten(?) Engebretsens b: Engebret / Reidar Engebretsen’s child: Engebret Rolv Larsens b: Giøran / Rolv Larsen’s child: Gjøran/Jøran Anders Welstads b: Ingebor / Anders Welstad’s child: Ingeborg Knud Joensøns b: Gunild / Knud/Knut Jonsen/Joensen/Jonsønn/Joensønn’s child: Gunild/Gunhild/Gunnhild [????] Jacobsen Næses b: Sessil / [????] Jacobsen Nes’ child: Sissel Burials – “gl:” is a shorter form of “gammel”, “age”, how old someone is Halvor Kraasgaarden ⸗ 99 aar / Halvor Kraasgaarden = 99 years Christopher Stensæts barn / Christopher Stensæt’s (Stenset) child nafnl: Bergit gamel 12 aar / namely Bergit, aged 12 years 2den Søndag efter Hel: Tre Kongers / 2nd Sunday after Three King’s Day/Epiphany qvinde Ollau Biørns datter gl: 56 / [Ellev Knudsen Haugen’] woman Ollau/Olaug Bjørnsdatter, aged 56 Knud Andersen Græswig gl: 64 / Knud/Knut Andersen Gressvik, aged 64 Catrine Timans datter / Cathrine Timansdatter Brachel gl: 71 aar 7 maand / Brachel (a surname), aged 71 years and 7 months [Joen Gundbiørnsen Teje] gl. 57 aar / aged 57 years Dom: Palm: Krydshered / Dominicia Palmarum, Palm Sunday (29. March in 1722) in Krødsherad Ragnild Tostensdatter Snersrud – gl 90 aar / Ragnhild Tostensdatter Snesrud, 90 years old, the wife of Thomas Svendsen. Transcribed entry. Fer: 2de Pasch: Holmen / Feria 2nd Day of Easter (Påske) Syver Jacobsen gl 83 aar / Syver Jacobsen, aged 83 years barn Berit gl 6 maaneder / child Berit aged 6 months, the daughter of Anders Gundersen Bye Gundbiørn Schatveds barn / Gundbjørn Skatvet’s child Guroe gl 18 uger / Guro, aged 18 weeks Kristi gl 17 dager / Kristi, the daughter of Knud Joensøn, aged 17 days Engagements/betrothals 2d: Søndag efter Hel: 3: Konger: v Krÿdshered / 2nd Sunday after Three King’s Day at Krødsherad Dom: Invoc: Holmen / Dominica Invocavit, sixth Sunday before Easter Helge Erichsen og Olau Pedersdatter / Helge Erichsen and Olau/Olaug Pedersdatter Biørns datter / Bjørnsdatter, i.e. daughter of Bjørn Marriages Anders Reijersen Hofar og Berit Evensdatter / Anders Reiersen Hoffar Ingebret Baarsen og Inger Gullichsdatter / Ingebret Bårdsen (Baardsen) and Inger Gulliksdatter Dom: 7 post: Trinit Krÿds[hered] / Seventh Sunday after Dominica Trinitatis, i.e. 19. July in 1722, at Krødsherad Knud Knudsøn og Ingebor Helgesdatter / Knud/Knut Knudsen/Knutsen and Ingeborg Helgesdatter Engebret Larsøn og [Margrethe????] Olsdatter / Engebret Larsen and [Margrethe????] Olsdatter Ole Engebretsen og El[se???? or El(l)en] Datter / Ole Engebretsen and El[se???? or El(l)en], her father’s name is nigh impossible to make out

Takk for svar Kristian. Slutter aldri i å forundres.... Olav B. PS. Hva skal til for at fogderegnskapene etter 1718 blir digitalisert? De 44 årene mellom tingbøkene og ekstraskatten i 1762 årene er jo en ødemark hvor store perioder i kirkebøkene har huller, det samme for skifter, og tingbøkene gir jo bare glimt av sammenhenger. Mellom siste år for ekstraskatten og 1801 er også omtrent en generasjon. Hvilken form for sivil ulydighet kan skape en bevegelse på dette punktet?

jeg synes det ser ut som Indlemmelses-sedelen, men det høres jo litt underlig ut i denne sammenhengen

Jeg vet ikke om det går an å finne ut noe mer sikkert om denne Karen. Begravelse for henne? For Anders Pedersen? I rettssaken 1824 er Karen Pedersd ført som 68 år, dvs f ca 1756. Den Karen Pedersd som er på Fogderiets sykehus i 1801 er 48 år, f ca 1753. Ved barnedåpene du refererer til kalles hun Kari Pedersd to ganger, men navnet er ikke ført ved dåpen i 1799. En gutt og to jenter. Det kan jo være Peder f 1796 som ble sjømann. Jeg kan ikke si noe sikkert om den Kari Pedersd som fikk barnet på Sanne i Gran i 1789. Det er noen få personer med navnet Kari/Karen Pedersd født i det aktuelle tidsrom i Gran (ikke i Jevnaker) som jeg ikke har sikre opplysninger om. Kari Pedersd dp Bjørge MaBeb 1753 /P: Petter Pedersen d 1765 gmG 1744 Kari Syversd¨ Foreldrene flyttet til Ulven i Østre Lunner. Kari gift igjen med Nils Jacobsen Røken fra Brandbu. De flyttet få år seinere inn til Aker/Oslo, og kan ha tatt med seg hennes barn dit. 2 barn sammen Karen Pedersd dpu Framstad 11sTr 1753 /P: Peder Andersen og Marte Gulsd (enke?) Framstad f 1723. Seinere? Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 /P: Peder Torstensen ?d 1770 gmG 1752 Berte Kristensd. Flere barn. Noen døde unge. Berte blir borte fra Gran. Det kan være hun som er på Åby i Lier da hennes yngste barn Anne Pedesd begraves der 27.6 1733, 3 ½ år (omtalt i Strays 22.3 2021, av Kristin Ødegård – første side i Strays). Her er det altså en forbindelse til Lier Peder Torstensen ( f StastadE 1727?) c1726-70 d FramstadE gmG 27.1 1752 Berte Kristensd (?Åby i Lier 1773) (ei konf 1747 Tingelstad) Anne Pedersd dp SkjervumE 5sPå 1753 b 22sTr 1754, 1 år 5 mnd Torsten Pedersen dp SkjervumE 24sTr 1757 ?b GjefsenE 1sTr 1759, 1 år 6 mnd Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 Torsten Pedersen dp HvattumE 1sPå 1760 Anne Pedersd dp FramstadE 18sTr 1769 ?b Åby i Lier 27.6 1773, 3 1/2 år, mor enke 1773: Berte Christensdatter Aabye, Lier. Fra Hadeland. Mor til Anne 3,5 år som ble begravet Frogner kirke 27 juni 1773: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660344 Samme sted i Strays: ei Karen Pedersd Felbergseie fra Jevnaker – som jeg ikke vet hvem er 1782: Karen Pedersdatter Felbergseie fra Jevnakers sogn. Døpte sitt ue barn Peder 30 jun 1782 Hakadal: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 1782: Johan Hansen Felbergseie fra Jevnakers sogn. Far til ue barn Peder døpt 30 jun 1782 Hakadal. Han var enkemann: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 Mvh Per Jacob

Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D

Som du nevner så gir ordlyden et inntrykk av at han var ugift - samt at det ville vært naturlig at opplysninger om ev. ekteskap og barn ville vært med. Det gjør at jeg tror at det er en annen GK som ble gift i 1810. Samtidig er det skummelt å være bombastisk om dette fordi vi ikke har alt som ble nedtegnet i saken, slik som det første preliminærforhøret. Opplysninger om kone og barn kan være opptatt der uten at det har blitt gjentatt ved senere rettsmøter, rett og slett fordi det ble ansett som unødvendig da man nå kjente til dette internt. Som nevnt tror jeg det kan være dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. (Gjellebekk) Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635 Så klipper jeg fra mannens første ankepunkt mot kona: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. Anders Pedersen var altså på sjøreiser og dermed fraværende ved folketellingen i 1801. Jeg tror det kan være kona Karen Pedersdatter med sønnen Peder (5) og datteren Ingeborg (1) som da befinner seg som pasienter på Fogderiets Sygehuus i Gamlebyen. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058217000696 Og da kan det være: Sønnen Peder døpt 1796 fra Oui Ejet i Lier: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003273777 Datteren Ingeborg døpt 1799 fra Ost ejer i Bærum: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042977148 (barnemors navn er utelatt i kb). Så er det i rettsprotokollen noen opplysninger fra mannens side på s. 99a som jeg ikke tok med sist. Da har det utviklet seg en egen tukthusrett for Anders P, fordi kona i tiden mellom rettsmøtene hadde innlevert klage til magistraten over sin mann med beskyldning om drukkenskap og mishandling - og da forteller han: Han har været her i Christiania i 21 Aar, og ernærer sig som Tømmermand, og været gift i 29 Aar med konen Karen Peders- datter, med hvem han har avlet 3de Børn hvoraf de 2de ere døde, og den 3de har faret til Søes fra Drammen til Vestindien, og fra hvem de intet har hørt i de sidste 4 a 6 Aar. Det er mulig at det er dette ekteparet som 5. juni 1803 døper ei ny datter Ingeborg fra Sagene: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012824202 (Dersom Anders kom hjem fra sjøreiser i 1803, så er det vel ikke han som egentlig var far til denne siste Ingeborg). Det var det jeg rakk nå. Jeg har ikke sjekket de to barna som kona skal ha fått før hun ble gift, og heller ikke de hun fikk utenfor ekteskap mens hun var gift.

Til Tjernshaugen, Tyverisak 1823 om Gudbrand Kristiansen fra Hadeland. --- Gudbrand var helt klart sønn av Christian Nielsen, f ca 1756, som var ungkar fra Lier da han troloves i Jevnaker 27.1 1788, vies 25.3 1788, med Anne Gudbrandsd som var 34 år i 1801. De hadde fått sønnen Gudbrand året før, dp i Jevnaker 7.10 1787, og da ble han kalt omløpende Mahler. Det står ikke at Gudbrand var født på Velo. (mora kan være fra et VeloE – svak hypotese) Faddere fra Jevnaker. Deretter har familien flyttet mye, hovedsakelig i Nordre og Midtre Ål i Gran. Christian Nielsen begraves i Lunner 11.7 1798, 42 år, «mahler fra Gran». Enka var på Gagnum i Gran i 1801, ernærer seg med håndarbeid. 4 barn der da, men jeg finner ikke de to yngste. Tre er konfirmerte fra Gagnum, men Nils trolig konf. først i 1819, fra et DælinE i Lunner. Familien dit? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058262000800 Det har vært spørsmål om Christian Nielsen i forumet tidligere, se her https://forum.arkivverket.no/topic/269735-hvem-var-opphavet-til-christian-nielsen-fra-eiker-f%C3%B8dt-ca-1756/#comment-2252405 Her er barneflokken, se under. De to siste barna har jeg ikke funnet igjen. PROBLEM: Vi har hatt som hypotese at det var denne Gudbrand Kristiansen som ble gift i Jevnaker 27.12 1810. Han kaltes Gamme da, og han og kona Randi Håvlesdtr hadde 3 barn på Nøkleby i Jevnaker. Gudbrand d HoltEie 1850, 60 år (han hadde barn i HoltEie der da) Men ut fra ordlyden i rettssaken ser det ikke ut som han var gift i 1823. Og da mangler vi en Gudbrand Kristiansen som kom til Jevnaker. Kan det likevel være samme person?? Kristian Nilsen fra Lier ca 1756-1798 gmJ 25.3 1788 Anne Gudbrandsd ca 1767 (??ei dp Velostue 2.2 1765) Barn 1 Gudbrand Kristiansen dpu J (VeloE?) 7.10 1787 +12 Gagnum, konf 1809 Gagnum tjener ???gmJ «Gamme af Gran» 27.12 1810 Randi Håvelsd Nøkleby 1781- /H.Lars; 3 barn på Nøkleby 2 Nils Kristiansen dpG MoldenE 24sTr 1789 +9 Gagnum, konf 1819 DælinE 26år, evt um 1821??, um 1822?? 3 Kristine Kristiansd dpG LundenE (Lunna) 1sH3k 1792 + 7 døpt Kristian, konf 07 GagnumE Kristine 4 Hans-Kristian Kristiansen dpG GuldenE 23.3 1794 + 5 Gagnum, konf der 1816 gmJ DælinE 26.12 1818 Else Jørgensd f VeloE 1795-1837 /J.Gudb; HM Dælin og Holt i Lunner &um HoltE 1839 Johanne Halvorsd ??1808- /?H.Hans &gmJ 15.1 1842 enke Gudbjør Jørgensd *20 Hallum f VesternE 1797 /J.Gudb; FT1865 HM Holt; Puthaug 5 Maren Kristiansd dpG RåstadE-G 3sTr 1796 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland 6 Johannes Kristensen dpG Råstad-G 22.4 1798 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland Spørsmål om Kari Olsd fra Hallingdal som fødte i dølgsmål, og som hadde slekt på Hadeland. Det kan jeg ikke si noe om. Spørsmål fra rettssak 1824 om Karen Pedersd 68 år (fc 1756) fra Hadeland gift ca 1795 med Anders Pedersen 55 år (f ca 1769 i Lier). Jeg kan ikke si noe sikkert om denne Karen. Jeg finner dem ikke som ektepar i folketellinga 1801 ? Mvh Per Jacob D

Her må forekomsten Johan Johnsen (pd00000028671830) lenkes sammen med forekomster av den virkelige faren Ottar(?) Hansen, mens forekomsten Karen Gunille Christiansdatter (pd00000028671831) må lenkes sammen med forekomster av den virkelige mora Pauline Dortea Andreasdatter. De to nevnte forekomstene (pd00000028671830 og pd00000028671831) må frakobles de personene de nå er koblet til. Dette vil pr. nå se "rart" ut i livsløpstabellene, men som Arild Maka skriver, vil alt rette seg, når disse personpostene forhåpentlig blir korrigerte på et senere tidspunkt. (Jeg forutsetter at personpostene blir korrigerte på "riktig" måte, dvs. at id-ene følger rollene i dåpshandlingen for Andreas Marius.

Vilhelmine Caroline – lokalhistoriewiki.no

Joseph Beld in the Wisconsin, U.S., Marriage Records, 1820-2004 NameJoseph Beld Marriage Date4 Nov 1906 Marriage CountyDane, Wisconsin, USA SpouseKaroline Beld https://www.ancestry.com/search/collections/61484/records/1751787?tid=&pid=&queryId=94cf3e35-d1ce-42d3-9c58-4bbb18b95017&_phsrc=bAi3&_phstart=successSource

Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784

Gjerne gammelt nytt - fra danske aviser.

Hei, jeg ser ved flere anledninger at det på DA sine sider med informasjon om skifteprotokollene i Bergen står: Er disse registrene skannet noe sted, og hvis ikke, er det mulig å få de skannet. Det vil gjøre letingen i skifteprotokollene for Bergen betraktelig lettere. Om dette spørsmålet er svart på i en tidligere tråd, så ber jeg om unnskyldning for at jeg tar det opp igjen, men jeg klarte ikke å finne noen tidligere tråd. Mvh Remi

yes, right. "Gul Torgersøn og Berrit Se- valsdatter" "d. 31 Xbr" (X = 10 = decem)

Clemmet Haagensen er soldat på Thorud i ekstraskattmanntallet fra 1762, men jeg ser ikke helt at det passer med bostedet ved dåpen i 1760 Akershus fylke, Nedre Romerike, Ekstraskatt nr. 687 (1762-1762), Dokumentside, Side 136 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rk10051110050139 Neste fadder på listen er vel Jon Christensen Giestad. Gjestad er nabogård til Torud.

eg får ikkje tak i etternamnet..., men noko slikt: "Clemmet Haagensen So??eredt"

Dom: 15 post Trinit Holmen Fattin olsøns gnued dooln olsdatter gl. 41 aar For what it's worth, I read Faltin Olsen's qvinde Dorta Olsdatter

Takker for svarene Grethe. Trur dette som kom frem her forklarer at de kaller et av barnene opp med Sahl. Et av mine oldebarn som kommer bort i dette her 🙂 . Anton Mathias Sahl Thomassen f 1826 Rotsund. Mvh Terje

Thomas og Martha hadde en datter Anne Martina, døpt i Skjervøy i 1830: https://rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=124944 Skjervøy sokneprestkontor, AV/SATØ-S-1300/H/Ha/Haa/L0004kirke: Ministerialbok nr. 4, 1820-1838 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607650657 Erik, 1833 https://rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=125289 Død 1833: https://rhd.uit.no/folketellinger/tidslinje.aspx?idi=8468662 Skjervøy sokneprestkontor, AV/SATØ-S-1300/H/Ha/Haa/L0004kirke: Ministerialbok nr. 4, 1820-1838 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607660025 Cecilie Agatha, 1837 https://rhd.uit.no/kirkebok/kbliste.aspx?kb=d&RR=125643 Skjervøy sokneprestkontor, AV/SATØ-S-1300/H/Ha/Haa/L0004kirke: Ministerialbok nr. 4, 1820-1838 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070607660077 Død1838: https://rhd.uit.no/folketellinger/tidslinje.aspx?idi=8470444

Systematisk skanning av fogderegnskapene i arkivet Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnskaper, Fogderegnskap (AV/RA-EA-4092) er en stor jobb; det gjenstår ca. 1600 arkivbokser for tidsrommet 1719-1762 og ytterligere ca. 1940 arkivbokser for å sluttføre. Dette er arkivmateriale som typisk bør gjennomgås av en arkivar før skanning, for å se til at dokumentene er riktig sortert. For at det skal være noenlunde effektivt å finne fram i den skanna versjonen av dokumentene, bør den skanna versjonen indekseres med om lag samme grad av detaljering som er brukt på fogderegnskapene så langt. Jeg er ganske sikker på at bare skanninga av tidsrommet 1719-1762 vil kreve tre-fire årsverk, om ikke mer. Arkivverkets ressurser til skanning i Riksarkivet og i statsarkivene har blitt reduserte de siste åra og er etter hvert nokså begrensede. Som det framgår av en nyhetssak publisert på arkivverket.no (https://www.arkivverket.no/nyheter/statsbudsjett-2025-mer-digitalisering-av-var-felles-nasjonale-hukommelse) er det Tynset og Mo i Rana som framover vil bli hovedstedene for digitalisering av arkiv. På Tynset vil det imidlertid kun være aktuelt å skanne arkivmateriale der papiroriginalene kan destrueres i etterkant, dvs. at arkivmaterialet må være yngre enn 1950 og dessuten oppfylle visse andre kriterier. Det etterlater oss med Mo i Rana som det eneste reelle alternativet for omfattende systematisk skanning av arkivmateriale eldre enn 1950, og det er der skanning av Landssvikarkivet nå foregår og vil foregå i lang tid ennå. Skanning i Mo i Rana innebærer dessuten - i alle fall som hovedregel - at arkivmaterialet (papiroriginalene) blir lagret i magasinene som Arkivverket disponerer i Mo i Rana, og at det ikke blir returnert til de opprinnelige magasinene/depotene. For fogderegnskapene ville det være en klar ulempe, da det kan være segl og andre detaljer som man kan ønske å ha tilgjengelig for lesesalsbruk. Første mulighet for systematisk skanning av fogderegnskapene 1719-1762 kommer derfoe - etter min forståelse - når den systematiske skanninga av Landssvikarkivet er fullført, for da vil det være ledige ressurser i Mo i Rana. Spørsmålet er da om Arkivverket opplever etterspørselen etter fogderegnskapene 1719-1762 som så stor, at skanning av dette arkivmaterialet blir prioritert. Stor etterspørsel og pågang fra brukere vil nødvendigvis være ei forutsetning, og jeg ser ikke bort fra at 1000 henvendelser fra 500 forskjellige brukere vil gjøre større inntrykk enn 2000 henvendelser fra 20 forskjellige brukere, ettersom et lite antall brukere enklere kan henvises til lesesalsbesøk. Men selv om etterspørselen skulle være stor, er det en "ulempe" at fogderegnskapene - til tross for skanning - bør være tilgjengelige for lesesalsbruk (jf. over). For Arkivverket ligger det gevinster i å frigjøre magasinplass i Riksarkivet ved å frakte arkivmateriale til Mo i Rana for skanning og lagring der, fordi Arkivverket trenger magasinplass i Riksarkivet til nytt arkivmateriale som mottas på papir. I lys av dette kan man se for seg at skanningsressursene i Mo i Rana i hovedsak vil bli brukt til store volumer med nyere arkivmateriale som kan skannes mer effektivt enn f.eks. fogderegnskapene. Jeg er usikker på hva som er hovedårsaken. Jeg vet at skanning utført av frivillige krever en del ressurser til organisering, veiledning og annen oppfølging, så det er mulig at kabalen rett og slett ikke har gått opp. Det som skannes, skal dessuten håndteres i den videre prosessen mot publisering, men her er det allerede en lang kø med arkivmateriale som strengt tatt er høyere prioritert. Som frivillig vil man derimot forvente at det man skanner, nokså omgående blir tilgjengelig i Digitalarkivet.

Begrawelse All funeral records contain the age of the deceased. The abbreviation marker commonly used is gl. (gammel - old) Halvor Kraasgaarden-99 aar Christopher Stensæts barn nafnl: Bergit gammel 12 aar 2den Sondag efter Hel. Tre Konger qvinde (woman, here wife) Ollou Biørns datter dom: Palm: Krydshered (yes, Dominica Palmarum - Palm sunday) Ragnild Tostensdatter Iners-tun/Jels-tuen(?not sure about this one) Fer. (Feria) 2d Pasch i Holmen (Feast of the second day of Easter) Syver Jacobsen gl: 83 aar (agree) Gunbiørn Schatveds barn (agree) Goroe gl. 10 uger (weeks) Kirstj gl. 17 dage (days)

Den same feilmeldinga kjem ved landsomfattande søk. https://www.digitalarkivet.no/search/161?fornavn=&etternavn=&rolle=&bosted=&dato=&person_dato=&kjonn=

Hjerteleg takk for den opplysninga!

Arkivverket har mønstringskortene og du kan sende en henvendelse til de. https://www.arkivverket.no/tjenester/bestill-en-enkeltopplysning/fartstid-til-sjos og du trenger bare navn og fødselsdata.

“nafnl:”, a shortend form of “nafnlig”, in modern Norwegian “navnlig”, meaning “namely”/“named”. “ved” meaning “at”/“by”/“on”/“in” &c., in this case the entry is a baptism “ved Holmen [kirke]”, meaning “in Holmen Church”.

Kanskje litt på siden av tema, men her er en: https://www.digitalarkivet.no/view/267/pg00000000985214 https://media.digitalarkivet.no/view/8671/119 Og en annen. Kan han ha vært slave? https://www.digitalarkivet.no/view/84/pc00000000304250

"Ane Clemetsd." "Brynild Clem." "Marit Thordgersd." Elles: fint om du deltek med fullt namn https://www.digitalarkivet.no/content/1543/endre-visningsnavn

Du finner en del om tvangsarbeidsanstalter og hva som kunne føre til innsettelse i boka Fattigfolk i Bergens stift 1755 - 2005 https://www.nb.no/items/4a721b0844e78c0cb1700ecea9819933?page=41&searchText=tvangsarbeidsanstalt Se fra side 37 og utover

I 1748 hadde vi i Christiania bosatt morianerdrengen Friderich Carl som var Peder Løchstør sin tjener. Morian Denne Friderich Carl hadde lange fingre og dessuten rømte han, og ble dermed innsatt på Christiania Tugthus. Rettsaken ble holdt 3. mai 1748 og finnes på høyre side i dette oppslaget: Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fb/L0058: Tingbok, 1747-1749, s. 332-333 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg20090218320653 Han er nr. 533 i fangeprotokollen hvor det bl. a står: Friderich Carl en Moriandreng, Indkom fra Christiania 1748 den 3 May fordi hand i Mons. Peder Løchstørs tienniste sammesteds haver begaaet endeel Tyverier, og er derefter undviget. Efter Commissionens beslutning af 16 sept: Ditto aar skal hand straffes i tugthuuset 2 a 3 aar. – Rømt den 5 Martj 1750 tilligemed Morten Knep, men indfandt sig igien godvillig den 15 ditto. Efter foregaaende Idelig skolegang, blev (forts. Pag: 498) hand efter Præsten hr. [Reids] skrivelse af 4 oct: 1750 samme dag admitteret til Confirmation. Bekom ej sit Pas forind d. 16 ditto. Kristiania tukthus, AV/SAO-A-10644/H/Ha/Hab/L0001: Fangeprotokoll, 1741-1763, s. 350-351 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60160566000206 Det var flere, bl. a var det en morianer ved navn Christian hos en av Christiania-eliten. Husker ikke om det var hos Anker eller noen av andre kjente, men han finnes i begravelseslistene.

Hi, Dylan! I can see that you've gotten a response already, which is great, but this is not the right forum for this kind of question. If you have any more similar questions in the future, please head over to "Assistance with transcribing handwriting": https://forum.arkivverket.no/forum/7-hjelp-til-skrifttyding/ Thank you.

Tusen takk Kristian! Jeg har sett verre filming 🙂

Gammalt frå Stange og Romedal. 2008 - Utgitt av Stange historielag

Jeg mener bestemt at dette også var omtalt i et TV-program sendt på NRK for en tid siden, hvor også Danmark/Norge sin mørke slavehistorie var omtalt? Kanskje noen kan finne dette programmet i NRK sine arkiver?

Det forekommer jo også at brødre har samme navn, dersom bestefedrene på begge sider hadde samme fornavn.

They might also have traveled from England through Quebec to Minnesota.

01 Trol Samme d: Enkemand Peder Jons: Leiten og Pigen 02 Oline OlsD: Sammestæds Hvis(?) forlovere ware 03 Christen Leiten og Jon Førde.

??? https://www.findagrave.com/memorial/128704438/gunder-p-nymoen

Gunder Olssønn Uggen who died in Lunder on February 9, 1932 was born on February 19, 1855. This must be a different person. Buskerud fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1922-1937), Dødsfallsprotokollside, Side 76-77 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10081301046046

Fin kartläggning du gjort, Grethe. Tack för rättelsen, Even.

23. November 1823. No. 390. Justitien mot Diderik August Taraldsen og Gulbrand Christiansen. Tyverisak. Angjeldende Gulbrand Christiansen forklarte å være født på Hadeland av foreldre Christian Nielsen og Anne Gulbrandsdatter på en plass under gården Welo, hvor sorenskriveren bor. Døpt og konfirmert i Grans kirke, og har tjent på forskjellige steder i Hadeland, hvor han sist var til alters i våres, da han kom her til byen og kom på Madame Henrichsens teglbrenneri, men er nå i fast tjeneste hos Niels Trosterud. Erklærer at han aldri tidligere har vært tiltalt eller straffet. På s. 181b meldes det at saken opptas til kjennelse eller dom, og finnes vel da i en egen protokoll. Se v. side, begynnelse nederst på forrige side. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 179b, 180a, 181a, 181b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000181

Her finner jeg i alle fall skyldelingen nevnt i panteregisteret: Nes tingrett, AV/SAO-A-10548/G/Ga/Gab/Gabc/L0002: Panteregister nr. III 2, s. 39-40 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20080710320471 Legger det inn for ordens skyld.

I følge opplysningene i Transcribus er en transkripsjon nyttig hvis den inneholder 9 av 10 karakterer korrekt, og det er når det foreligger en sikker fasit. En av de tingene den strever mest med ut fra min erfaring (bortsett fra de samme tingene som vi også strever med, slik som blekket flyter for tykt fra pennen, blekk som er bleknet, dårlige kopier, når brevskriver ikke setter strek over t eller prikk over i, a'er og o'er er like og me er identisk med nu etc.), er navn, inkludert stedsnavn, og dato. Det er meningen at arbeidet vi gjør med å korrekturlese transkripsjonene skal lære opp AI'en. Siden kirkebøker stort sett består av navn, datoer og stedsnavn, tror jeg den foreløpig vil ha liten verdi der. Dette vil sannsynligvis gjelde alle AI-programmer for håndskriftslesning i starten. Det er trolig såpass mye kvalifisert gjetting på navn og stedsnavn og tall, at maskinen både trenger en database for sannsynlige lokale navn, og en opplæring i å skille mellom håndskriftene til forskjellige skrivere. Når vi skal tyde kirkebøker, pleier vi jo å forsøke å få en oversikt over de forskjellige bokstavformene som den enkelte presten eller klokkeren brukte, hvis vi står fast - men det hjelper ikke nødvendigvis å ha lest kapellanens skrift for å tyde prostens. Det finnes andre AI'er enn de 4 som ligger inne i Transcribus for forskjellige skrifttyper som hevdes å kunne lese gammel skrift, men foreløpig tror jeg de fleste leser dårligere enn en med litt trening. Det de opplagt kan gjøre er å komme med et utkast, slik som for Amerikabrevene. Men det er jo interessant å se en del feil AI'en stadig gjør, som fullstendig snur om på meningen av setninger. For eksempel har jeg sett igjen og igjen at u foran et adjektiv utelates eller tolkes som ll/el i slutten av foregående ord. Så uinteressant blir interessant, uklok blir klok... og ordet før kan bli tolket ut fra at de siste bokstavene skal være ll eller el, som kan føre like galt av sted.

Hei @Jan Søstuen! Takk for innspill. 🌻 Jeg jobber med det samme sporet og er glad for at noen ser det samme. Så det er til hjelp. Jeg har jobba med så mange tråder, så det er litt vanskelig å holde fokus. Jeg tenker å legge uten en egen tråd hvor jeg oppsummerer og tester ut min tankerekke i en egen tråd her. 🤓

Dette er vel dødsregistreringen til Jemina (Frue Meyer): Kildeinformasjon: Akershus fylke, Ullensaker, Ministerialbok nr. I 11 (1777-1816), Døde og begravede 1806, side 143. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7645&idx_id=7645&uid=ny&idx_side=-137 Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061103010138.jpg