Gå til innhold
Arkivverket

Toppliste

  1. Ann-Mary Engum

    Ann-Mary Engum

    Brukere


    • Poeng

      2 687

    • Innholdsteller

      38 954


  2. Egil Johannessen

    Egil Johannessen

    Brukere


    • Poeng

      1 480

    • Innholdsteller

      5 952


  3. Grethe Flood

    Grethe Flood

    Brukere


    • Poeng

      797

    • Innholdsteller

      13 469


  4. Sven Hjortland

    Sven Hjortland

    Brukere


    • Poeng

      673

    • Innholdsteller

      6 604



Populært Innhold

Showing content with the highest reputation since 15. des. 2017 fra alle applikasjoner

  1. 16 Poeng
    Yngve Nedrebø

    Anders Elias Fosse

    I dag - 29. desember 2017 - kom resultatet av Y-DNA-testen av en av "Fosse-slektningene", en mann som tilhører en av mannslinjene etter Anders Andersen Sagstad/Fosse (1835-1925). Anders Andersen Sagstad/Fosse var far til Elias Andersen Fosse (født 1869) og bestefar til Anders Elias Fosse, som denne tråden har handlet om. Testen viser en avstand på 3 i en 67 markørers test. Dette betyr at det er bevist rimelig nær slekt i farslinjene. Dette stadfester det resultatet som ble presentert i julen 2013 etter en 16 STR test hos Gena i Stavanger. Gena-testen har det vært reist tvil om. Den tvilen kan nå feies til side. Slektskapet mellom de testede i Fosse-familien er ytterligere bekreftet gjennom FamilyFinder. Konklusjonen kan etter dette ikke være en annen enn at Anders Elias Fosse (født 1906) tilhørte mannslinjen på Fosse i Meland, og at han var sønnesønn av Anders Andersen Sagstad/Fosse. Kirkebøkenes opplysninger, som var et av utgangspunktene for denne tråden, er dermed også stadfestet.
  2. 15 Poeng
    Berit Knudsen

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    Jeg ønsker alle brukere og administrasjon en riktig hyggelig jul og et godt nytt år. Takk for det gamle året og all hjelp jeg har fått. Hilsen Berit.
  3. 10 Poeng
    Renathe-Johanne Wågenes - DA

    Digitalpensjonatet vs. Digitalarkivet

    Mange tror at Digitalpensjonatet er et eget sted på Digitalarkivet. Det er det altså ikke! Alle data som kommer inn til Digitalarkivet legges ut på Digitalarkivet. Ingen data legges ut på noe som heter Digitalpensjonatet. Digitalpensjonatet er kun en oversikt over bidragsytere og hva den enkelte har bidratt med av data. Her kan man finne link til den enkelte database, men selve databasen ligger på Digitalarkivet. Bidragsyter kan være både privatpersoner og lag/forening. Når du skal leite etter kilder på Digitalarkivet, bruker du "Finn kilde". Her vil alle kilder komme fram, om de er produsert av Arkivverket eller privatpersoner. Skal du søke etter personer, søker du under "Avansert personsøk". Her vil alle data komme fram, enten det er transkribert av Arkivverket og eller av eksterne bidragsytere.
  4. 9 Poeng
    Lars E. Øyane

    Epost frå MyHeritage - lureri eller ekte?

    Eg har faktisk prestert å få denne meldingi to gongar: * ein gong på norsk til min nye e-postadresse * ein gong på tysk til min gamle e-postadresse Eg har ALDRI vore medlem av MyHeritage, korkje her eller der!! Men eg får minst eit halvt dusin datingforespørsler òg kvar einaste dag, som regel med foto og stundom med videosnuttar, utan at eg nokon gong har vore medlem der heller!! Til og med her i Brukarforum fekk eg ein PM her for ikkje lenge sidan som gjekk på det same!! Det er jo heilt forferdeleg å sjå kor mange kjærleikshungrige kvinnfolk som berre ventar på eit vink frå meg!! Har dei ikkje anna å ta seg til? Dei kunne jo til dømes børja forska på slekti...?
  5. 9 Poeng
    Dag T. Hoelseth

    En Aust-Agder gåte

    #2. Hvorfor granske en slekt som er utdødd? Kanskje nettopp fordi den er utdødd og dens historie fortjener – og må – bli fortalt? Og hvorfor må man bare studere ens egen slekt? Ære være Helge Berntsen! DTH
  6. 9 Poeng
    Ann-Mary Engum

    Hjelpemiddel i søk etter dødsannonser

    Dødsannonser,dødsfall og minnesider for hele landet https://vareminnesider.no/#
  7. 8 Poeng
    Torodd Kinn

    TEMA: Forfengelighet i slektshistorien

    Eg vil vri litt på utgangspunktet: Når ein i praksis vier meir oppmerksamheit til enkelte slektsgreiner enn andre, kan det ha ulike grunnar. Eg har grave fram ein del hundre anar og nokre tusen andre slektningar. Dei fleste har levd liv som ikkje skil seg ut frå mengda. Eg finn grunnleggande informasjon om fødsel, ekteskap og død, barn og bustad og status som gardbrukar, husmann eller liknande. Ikkje noko oppsiktsvekkjande å fortelje om i slektsboka. Det meste av liva deira er forsvunne utan dokumentasjon. Så er det nokre som skil seg ut. 6x-/7x-tippoldefar Kristen Jensson (Christen Jensøn) var prest i Askvoll og fekk utgitt den aller første trykte norske ordboka, i København 1646. For meg, som arbeider med språk, er jo dette unekteleg stas. Boka finst i ganske få eksemplar no, og det var ei spesiell oppleving å få halde eitt av dei i hendene på Universitetsbiblioteket. Ei bittelita bok med ei mengde opplysningar om norsk språk og kultur på 1600-talet. 5x-tippoldemor Helge Larsdotter hogg i hel mannen sin, Lars Pålsson, med øks på Skorpa i Kinn i 1750. Rettssaka kan lesast i tingboka, i tett handskrift over seks store sider, og det var ei sterk oppleving å lese vitnemålet til sonen. Det er ei historie om religiøse vrangforestillingar og sinnssjukdom. Tippoldefar Anders Bjørnsson på Kinn blei dømd for sauetjuveri i 1876, og oldefar Tomas Andersson og to andre av sønene til Anders var dømde for tjuveri tidlegare på 1870-talet. Dei var utfattige husmannsfolk, og dette var i dei åra då sildefisket slo feil og det var naud og svolt på Sunnfjord-kysten. Eg skulle gjerne ha visst meir om korleis livet deira arta seg. Var det naud som dreiv dei til å stele, eller hadde dei ikkje det å skylde på? På kvar sin måte skil desse personane seg ut frå mengda. Dei er ikkje viktigare enn resten av anetreet, men det er litt meir å finne om dei. Eg har vanskeleg for å forstå at for eksempel ein sauetjuv-tippoldefar som er død for snart 140 år sidan skulle vere noko å skamme seg over og skjule. Han drukna forresten i ei kollsigling, og det skulle ikkje forundre meg om det var fyll inne i bildet. Det gjorde nok ikkje tapet lettare for enkja og barna.
  8. 8 Poeng
    Leif B. Mathiesen

    Kjære nye slektsgransker, det er fint om du leser dette før du stiller spørsmål

    Det å kopiere og å legge inn en lenk fra kirkebøker o.l er meget enket. Klikk på ikonet opp til høyre på kirkebok siden. (rød pil) Da er siden kopier og da kan da lime linke inn i ditt sørsmål.
  9. 8 Poeng
    Lars.O.Wangensteen

    NSF skanner Christian Dag Spangens privatarkiv på Statsarkivet i Hamar

    Christian Dag Spangen var en dyktig og respektert genealog som etterlot seg et stort privatarkiv som befinner seg på SAH NSF har startet skanningen av dette, og de er kommet til eske 2 (av 8). Materialet vil fortløpende bli publisert på genealogi.no etter at det er bearbeidet av web-redaktøren. I dag har jeg for NSF skannet 4 (av 6) håndskrevne protokoller i eske nr.2, og disse inneholder slektstavler ofte med tegnede våpenskjold av kjente slekter. Vedlagt ligger innholdsfortegnelsen i den ene protokollen, pluss et eksempel på en del av en slektstavle
  10. 8 Poeng
    Anette S. Clausen

    Digitalarkivet 20 år - åpent jubileumsarrangement

    Tirsdag 23. januar er det 20 år siden Digitalarkivet åpnet. Det må selvsagt markeres! Selve dagen blir feiret med et åpent arrangement på lesesalen på Statsarkivet i Bergen. Her vil det være intervju, foredrag mm. Dette vil også bli strømmet for de som ikke har mulighet til å komme til statsarkivet. Strømming: https://livestream.com/accounts/3722443/events/8025308 Program for dagen: https://www.digitalarkivet.no/content/378/digitalarkivet-20-år Les mer om Digitalarkivet i anledning dagen: https://www.arkivverket.no/nyheter/digitalarkivet-20-ar2 I 2018 vil vi fortsette å publisere transkriberte data og skannet materiale. Samtidig skal vi arbeide enda mer med veiledninger, videosnutter og andre tiltak for å gi økt trygghet hos brukerne i søking og framfinning i Digitalarkivet.
  11. 8 Poeng
    Grethe Flood

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    GOD JUL OG GODT NYTTÅR TIL ALLE NYE OG GAMLE BRUKERE "HER INNE"! Vi er i grunnen en ganske fantastisk gjeng, som holder det gående - år etter år - med samme entusiasme og samme glød og iver til å hjelpe hverandre!
  12. 7 Poeng
    Lene Benedicte Lauritzen

    Kjære nye slektsgransker, det er fint om du leser dette før du stiller spørsmål

    Vi er mange som gjerne hjelper både nye og erfarne slektsgranskere. Det er en artig, men tidkrevende jobb. Derfor er det viktig at du som stiller spørsmål er oppmerksom på enkelte ting: 1. Lag en beskrivende overskrift. Skriv navnet på den du søker, fødested og fødselsår. Er du usikker, så skriv antatt fødested og et omtrentlig fødselsår. 2. Har du spurt om samme person eller personens foreldre/søsken/barn tidligere, så informer om det og legg inn lenker. 3. Husk at de som leter ikke vet det du vet. Beskriv i først innlegg hvilke opplysninger du allerede har. Legg inn lenker til kildene. Husk at de som hjelper deg bruker mye tid på letingen. Ikke sløs med hjelpernes tid, gi god informasjon fra begynnelsen av. 4. Skriv så tydelig og forståelig du kan. Samle opplysningene. Begynn på ny linje når du kommer med ny informasjon. Det gjør det mye enklere å lese og minsker risikoen for misforståelser. 5. Skriv ned informasjonen du får. Opprett et dokument og sortér med en gang. Hvis ikke går det fort i surr. Du kan bli overveldet og stresset av alle navnene, årene, lenkene osv. Spør om råd hvis du føler deg usikker på hvordan du best bør notere og lagre informasjonen. 6. Husk at du skal gjøre jobben selv. De gode hjelperne er nettopp det; hjelpere som bidrar til å finne. Be gjerne om å få forklaring på hvordan du skal søke, og hvilke nettsteder det er lurt å søke på. 7. Det er mye hyggeligere å hjelpe «Kari Nordmann» enn en anonym person med et fantasifullt alias. Så vi setter pris på at alle følger forumreglene og identifiserer seg med fullt navn. Og så er det alltid hyggelig å få et takk for hjelpen:) Her er forumreglene: https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/
  13. 7 Poeng
    Lars E. Øyane

    Spørsmål til de av dere som skriver bygdebøker

    Norsk lokalhistorisk institutt har ganske sikkert mange gode råd å by på når det gjeld bygdebokskriving, men kva ein alltid lyt ha i bakhovudet, er kva ein vil oppnå med ei bygdebok, og desse måli kan variera frå bygd til bygd. Då eg på 1970-talet gjekk i gong med bygdebokarbeidet i Luster kommune, var intensjonen i første omgong å laga eit produkt som var meir omfattande enn den 50 år gamle bygdeboki som Jon Laberg skreiv på 1920-talet, særleg med omsyn til ættesogedelen. To av hovudpunkti var at: * ALLE personar som hadde butt (og arbeitt) i Luster kommune i meir enn tre år skulle omtalast, og særleg vart det lagt vekt på at folk skulle handsamast likt, d.v.s. at husmannsættene og andre frå dei tradisjonelt «lægre» samfunnsskikti hadde same rett til fullstendig omtale som embetsfolk, gardbrukarar og eventuelle godseigarar. * og at det vart det satsa stort på å følgja utflyttarane frå Luster kommune i ein generasjon ETTER flytting, d.v.s. at ogso borni til utflyttarane skulle få full omtale i bøkene våre. Kanskje særleg dette siste punktet er noko som mange bygdebokprosjekt etter mitt syn ikkje følgjer opp i tilstrekkeleg grad. Me fann dette særs viktig p.g.a. den enorme utflyttingi frå Luster til Amerika. Den gongen hadde me ikkje elektroniske kjelder til å hjelpa oss med leiting etter utflyttarar, og me nytta for den tidi store ressursar på å finna dei naudsynte opplysningane mellom anna gjennom ein utstrakt korrespondanse og ikkje minst to lengre studieopphald i Midtvesten (1979 og 1982). Kva eg den gongen nytta av tid og krefter på å grava fram «over there» gjennom reiser mellom dei ulike settlementi, kan i dag i all hovudsak finnast på nettet, og dette sjølvsagt til ein vesentleg lægre kostnad! Eg vil heller ikkje leggja skjul på at bruken av Digitalarkivet og Brukarforum i dei seinare åri har vore til fantastisk hjelp, både når det gjeld kartleggjing av utvandrarætter til Amerika og ikkje minst oppsporing av flytting inanfor Noreg! Og eg har ei kjensle av at me for kvar dag som går, kjem eit steg nærare ei fullstendig kartleggjing av heile landets befolkning! Eg hadde dessutan ein «visjon» på 1970-talet om at leitingi etter utvandrarætter i Amerika, der me reknar med at det i dag lever minst 250000 amerikanarar med røter frå Luster kommune, kunne bidra til ein auka interesse mellom desse etterkomarane til å søkja attende til røtene deira i Noreg med ein derav følgjande auke i turisttrafikken til Luster, og nettopp dette har synt seg so til dei gradar å slå til. PS: Eg gløymde å seia følgjande med omsyn til bruken av tidlegare litteratur: I Luster var det gjort vedtak om å studera samtlege kjelder på ny i staden for å «byggja på» dei gamle bygdebøkene. Og eg har sett fleire meir eller mindre mislukka prosjekt der ein har freista «vidareføra» ei eldre bygdebok. Me skal hugsa at forfattarane den gongen dei eldre bøkene vart skrivne, hadde ganske andre ressursar til rådvelde enn kva me har i dag, og dei alle fleste eldre bygdebøker inneheld feil og manglar som enkelt kan rettast opp med ny teknologi og ikkje minst ny kunnskap.
  14. 7 Poeng
    Olaf Larsen

    Det nytter å be om retting av folketellinger.

    Jeg har med glede mottatt melding fra Digitalarkivet om at FT1801 er rettet. Jeg klaget på transkriberingen av etternavnet til Moses Aasmusen fra Graven i Stangvik i M&R, som jeg mente var lest feil. Logisk sett var det også mere riktig med Rasmusen, i og med at det ikke fantes noen andre med etternavnet Aasmusen i landet. Det viste seg at jeg hadde lest rett i den skannede utgaven, og FT1801 er nå rettet slik at alle (?) som søker etter Moses Rasmusen vil finne ham. https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058430001545 En stor takk til Digtalarkivet! :-) (dette publiseres også i forumet til Slekt&Data)
  15. 6 Poeng
    Inger Hohler

    Er kvinner usynlege i slektsforsking?

    Problemstillingen er absolutt interessant, men jeg tror svaret til dels er avhengig av tid og sted, og hva slags informasjon man leter etter. I en lang periode på 1700-tallet i enkelte kirkebøker nevnes barn utelukkende som sønn eller datter av Hans Hansen, eventuelt av Hans Hansen og hans quinde. Når hun var inngangskone ble hun også gjerne omtalt som "Hans Hansens quinde". Når mannen døde kunne hun som pårørende stå som Sal. Hans Hansens enke, eventuelt med fornavn men uten patronym. Brudens mor ble vanligvis ikke nent ved ekteskapsinngåelse i denne perioden. Derfor, hvis man ikke vet hvor paret ble viet kan det være svært vanskelig å vite hvem hun var. I noen tilfeller kan mannen ha vært gift med flere uten at det er synlig i kirkeboken der de bodde - eller det er grunn til å mistenke at det var slik. Da blir de aller fleste kvinner - de som ikke etterlater seg skifter eller rettsprosesser - temmelig anonyme. Militære ruller inneholder forståelig nok langt flere mannsnanv enn kvinnenavn. Det er mange flere menn i denne perioden, ville jeg tro, enn kvinner, hvor det går an å regkonstruere livsløpet med mange "funn". I tillegg kan man se på hvor ofte de to kjønnene ble omtalt i kirkebøkene. Minimum ved dåp og gravleggelse/død, hvis ikke noe er gått galt. Så vidt jeg kan forstå var det i sjødistrikene større sjanse for at en død mann ikke ville bli skrevet inn i den lokale kirkeboken enn at en død kvinne i sognet ble utelatt. Hvis en ugift sjømann uten noe særlig formue forsvant, var det ikke godt å si om han hadde druknet og blitt funnet, elller bare hadde emigrert eller flyttet på seg. Hvis en kvinne døde under yrkesutøvelse var det adskillig større sjanse for at hun ville bli funnet og meldt død. Men samtidig, fordi menn som arbeidet på sjøen hadde høyere fare for drukning enn kvinner hadde for å dø i barsel eller under yrkesutøvelse, var det gjennomsnittlig kortere tid mellom fødsel og død for menn enn for kvinner. Hyppigheten for navns nevnelse i kirkebøker eller andre offentlige dokumenter pr. leveår er vesentlig høyere for menn enn for kvinner i denne perioden. Menn kunne være både faddere og vitner ved ekteskapsinngåelser. Kvinner opptrådde bare som faddere - men noen steder og periode ser det ut til å ha vært en skjevhet i kjønnsfordelingen på fadderene. Om dette er tilfeldigheter eller lokale tilpasninger (flere menn nær militærforlegninger, flere kvinner i byer nær militærforlegninger og i fiskerdistrikter under fangstperiodene?) har jeg ikke undersøkt. Dersom en mann var innflytter langveis fra var det imidlertid ikke veldig mye lettere å spore ham enn en kvinne. Joen Pedersen kunne i noen tilfeller bli til Joen Nedeaunet og deretter John Innervik. Ut over 1800-tallet har jeg inntrykk at det ble vanligere å nevne kvinnen ved navn. Fortsatt nevnes kvinnene sjeldnere enn menn i skattematrikler, men antagelig omtrent like ofte som menn i skifter, og deres patronym tas oftere med. Folketellingene gjør kvinnene mer synlige. Men på slutten av 1800 og begynnelsen av 1900-tallet igjen, blir det vanlig at kvinnen tar mannens etternavn. Hvis man ikke finner opplysninger om ekteskapsinngåelsen er det igjen vanskelig å finne hennes opphav. I mange samfunn flytter menn mer på seg enn kvinner, så når både menn og kvinner endrer havn burde det statistisk sett være lettere å finne kvinnene enn mennene hvis alt annet er likt. Igjen, jeg har ikke data for å si noe om flyttemønstre i de akuelle periodene og hvordan det burde påvirke sjansene for å sikkert identifisere menn kontra kvinner. Når patronymene for mennene også stivner eller mennene tar gårdsnavn som slutter å endres når de flytter påvirker det selvsagt også sjansen for å identifisere rett familie for mannen. Det er ofte vanskeligere å gjette seg til noe om en kvinnes personlighet og levekår ut fra hvor mange barn hun fikk og når hun døde. Hyppigheten av barnefødsler kan i noen tilfeller fortelle at hun brukte amme - eller hvilke av søstrene som sannsynligvis ikke gjorde det (når barna kommer som en klokke hvert 2-3 år i stedet for hver 18. måned...). Opplysninger nedtegnet under mannens navn forteller ofte mer om levekårene til familien, for selvfølgelig levde ikke ektefellene i isolasjon. Ekteskapspolitikken i min manns slekt, den grenen jeg ser på nå, viser imidlertid at morssidens innflytelse var av stor betydning. Det samme var ofte tilfelle hvis barn ble foreldreløse. Det er adskillig flere fortellingen om tøffe enker å hente enn menn som ble sittende lenge ugift med en ungeflokk. Men før sent 1800-tall er det er få fortellinger som sier noe om de interlektuelle eller håndverksmessige evnene til kvinnene i slekten. Hvis noen var eksepsjonelt dyktige tekstilarbeidere, ystere og derved løftet familieinntekten etc. satte det ikke spor på samme måten som når ektefellen står i jektemanntallet eller fikk bygd en kvern eller hørte til de mer vellykkede i skomakerlauget.
  16. 6 Poeng
    Åsbjørg Susort

    Korleis skal me handtera statsarkiv som svarar på dette viset? - Eg har ikkje ord...

    Lærte denne, som eg synest er passande her, i Eides Språksjov: ‽ Hr./fr. Postmottaket burde selvfølgelig ha gitt det svaret som Ann-Mary kom med, det er heilt tydeleg at "hen" ikkje ein gong har brydd seg med å lese spørsmålet. Skikkelig lavmål og "God dag, mann. Økseskaft"-svar.
  17. 6 Poeng
    Jan-Thore Solem

    DNA-analyse - endå ein gong... - kva skal eg gjera?

    Absolutt Astrid, Min far sloss mot denne "veggen" i mange år, og døde i 1986 uvitende om hvem som var hans biologiske far. Det var ene og alene årsaken til at jeg plukket opp ballen, fikk interessen for slektsforkning og fortsatte. Etter hvert kunne man bare sitte i godstolen hjemme i stua og søke. Det kunne ikke min far, om han ønsket svar, så for meg var det MYE enklere. Jeg fant etter hvert flere kandidater til farfar, og etter at FT1910 ble frigjort på nett, falt brikkende på plass med kanskje uventet mye hjelp fra min "nye slekt". DNA testing bekreftet slektsforkninga. En solskinnshistorie her altså...
  18. 6 Poeng
    Astrid Kaardal Halleraker

    TEMA Et lynkurs i metode ved særdeles vanskelige slektsoppgaver. Leksjon 1 av 7

    Fritt oversatt fra "Solving Tough Research Problems - Overcoming Brick Walls" 1 Holdninger Innstilling til utfordringen bestemmer utfallet. Behold en ustoppelig vilje til å kartlegge persongalleriet, samt finne og studere kildene. Vær mottagelig for nye innfallsvinkler på situasjonsbildet, og bruk alle midler for å komme til løsningen. Et illustrerende avsnitt hentet fra s. 113 "Gards- og Ættesoga for Gjestal" ROG "Det var svært lenge fyrr me fekk greida på kvar Ola Arneson var komen frå. Me skyna at han ikkje var frå Kyllingstad, og me fann ikkje noko visst um at han kunde vera frå nokon annan gard i Gjestal. Me gissa nok av og til, men den som gissar, veit ingi vissa. So sette genealogen R. A. Haaland, Stavanger, fram tanken um at han var son åt ein Arne Vig, som var lensmann i Haug- land skipreida fyre 1620. Eg bad stortingsmann K. K. Kleppe um å røkja etter um der kunde fin- nast fullgodt prov for denne tanken åt R. A. Haa- land. Kleppe og riksarkivar Asgaut Steinnes gjor- de det dei kunde, men kunde ikkje verta yvertydde um at det R. A. Haaland hadde slege frampå um var rett. Men det kom til å syna seg at han hadde rett likevel. Ola Aurenes fann noko i eit odels- manntal frå 1617 som gav løysingi. Han skreiv til meg i januar 1935 at han trudde R. A. Haaland hadde rett um Ola Arneson, og han meinte han skulde kunna prova det. "... Eg trur me kann slå fast at Ola Arneson Mad- land er son åt Arne Vig. I alle høve trur eg me er komne ein led lenger i Ola Arneson si ætt". ------------------------------------------------------------------------------------------- (forts. leksjon 1) Før notater og lete-logg fortløpende, skriv i loggen allerede ved åpning av en kilde. Navn og lagringssted til kilden, og hvilken person samt hendelse du har lett etter. Vær fleksibel i bruken av hypoteser og lag nye etterhvert som etablerte teorier blir motbevist. Personers geografiske tilhørighet bør alltid kartlegges, og helst også deres rolle eller stilling i lokalsamfunnet. Bruk en plan i gjennomgåelsen av mulige kandidater, og vær åpen for at bygdebøker og primærkilder kan ha oversett din fokusperson. Likedan kan det være en årsak til at han/hun er utelatt i det lokale kildetilfanget. --------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommentarer og bidrag ønskes, har noen lyst å oversette neste leksjon til lettlest norsk, så gjerne for meg.
  19. 6 Poeng
    Lars Løberg

    Rurik Ætten

    Jeg startet i innlegg 7 med å vise til at denne linjen er basert på ukritisk klipp og lim, i hvert fall hva hovedparten av de norske navnene på listen angår. I innlegg 9 forsterker jeg kritikken ved å vise til at ingen av disse navnekombinasjonene eksisterer i samtidskilder. Da hjelper det lite at Jan H. Fosse forsøker å slå meg i hodet med enda flere ukritiske klipp fra nettet. Disse personene har ikke eksistert annet enn i hodet på særdeles fantasifulle ættegranskere. Slik slektsforskning bør vi være forskånet fra. Både Finn Hansson og i særlig grad Johan Kruckow er interessante personer, men hva vet vi egentlig om deres opphav? For Finns vedkommende har vi et samtidsbelegg hos Absalon som sier at han var av de Krukers slekt altså en Krukow. Men hvordan? Det sier ingen samtidskilde noe om. Derimot hevdes det i Hirzholms våpenbok, som er et senere arbeid, at han var sønn av "Hans Imsen een Dansk Herremand, som alt Adelus hvilken tilforne var gift med Johan Crucov,..." Hvem denne Hans Jensen var, eller skulle være, er for oss fullstendig ukjent, navnekombinasjonen er alt for vanlig til å kunne slutte noe her. Og skal vi se på moren, er dette det eneste belegget på henne, og da kalles hun bare Adelus, verken Eriksdatter, Krukow eller til Talgje. Allerede N.Stene, som har skrevet standardverket om Kruckowene, oppdaget at opplysningene hos Hirzholm må være feil, i hvert fall hva angår opplysningene om rekkefølgen av hennes to mulige ekteskap. Men når det først er avslørt en feil i den langt yngre kilden, hvor mye av den tørr vi da å tro på? Nå er Adelus et statusbærende navn, men derfra til å identifisere henne med den ellers kjente Adelus Eriksdatter, er et langt og farlig sprang å gjøre. Det ser vi ikke minst av Fosses nye opplysninger om henne. Hun skal altså etter linjen i trådstarten ha vært gift med Hans Jensen Rostvig, skal vi stole på Hirzholm har hun også vært gift med Johan Krukow og nå viser Fosse til at hun også har vært gift med Torleiv Trondsen Benkestokk. Dette er sjølsagt ikke samme Adelus hele veien, og påstanden om at hun skulle være hjemmehørende på Talgje er mildt sagt spinnvill. Her er det ønsketenkning opp og ned og i mente. Tull og tøys fra ende til annen. Og hva denne Inger Ugerup angår, hun nevnes aldri til noe norsk Sørum. Og her burde sjøl Fosse ant ugler i mosen når han klipper inn en kilde som uhyre vagt antyder at hun eller anene hennes kom fra Ugerup i Skåne. Hun lar seg i hvert fall ikke innplassere i det vi vet om slekta Ugerup, så inntil hennes eksistens kam bevises, er hun også bare et fantasifoster som får leve et rikt liv i anetavler på nettet. Når det så gjelder Lars Øyanes spørsmål, er det han skriver i bygdeboka langt mer nøytralt og absolutt vederheftig. Også her er det Absalon som er kilden til brukerparet på Fet i 1471, og Tore Vigerust har i rapporten fra Benkestokkseminaret argumentert for at Margretha kanskje bare er stemor til Adelus. Han antyder samme sted at Adelus muligvis kan være søster av Hans Eriksen, kalt Hans Kruckow og av Lasse Krukow. Om dette i så fall indikerer at Erik Andersen også var en Krukow, eller om det er mora som er bindeleddet dit, skal være usagt. At Margretha skulle være av Aspa-slekt, finner jeg svært lite sannsynlig.
  20. 6 Poeng
    Alf Kristian Andreassen

    Nasjonalbiblioteket har lagt ut Brydes adressebøker for hele landet!

    Registrerer at Nasjonalbiblioteket nå har lagt ut adressebøker for hele landet! Inntil ganske nylig var det kun adressebøkene til Rogaland og Hordaland som var å finne der, men nå synes det som at hele landet er blitt tatt med og blitt digitalisert. Jeg finner Brydes store samling av adressbøker med skatteligninger men også andre lokale kuriositeter som bl.a. en adressebok for Haugesund 1912-13. Se selv! https://www.nb.no/nbsok/search?page=0
  21. 6 Poeng
    Berit Knudsen

    Bigami

    Bigami er vel å være gift med 2 forskjellige ektefeller samtidig. Å være gift og ha et utenomekteskapelig forhold er vel ikke ulovlig i lovens øyne. Det er utroskap og en privatsak som ikke angår utenforstående.
  22. 6 Poeng
    Knut Holt Sandblost

    Norwegian surnames

    Christen Isachsen and Maren Kirstine Jensdatter had a daughter Karen Kirstine baptised in Skien 31. mai 1794: https://media.digitalarkivet.no/view/7889/39406/6 This is smed (smith) Christen Isachsen and family in 1801: https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058303001269 Christen Isachsen died 21. oct 1826: https://media.digitalarkivet.no/view/7890/83222/22 The probate mentions his daughter "Karen Kirstine Christensdatter i Ægteskab med Mecanicus John Halvorsen ved Næss Jernverk" https://media.digitalarkivet.no/view/25622/644?indexing :)
  23. 5 Poeng
    Arnstein Rønning

    Gratis søk i Sverige

    Så vidt jeg forstår vil det være gratis å søke i Riksarkivet i Sverige f.o.m. i dag https://sok.riksarkivet.se/
  24. 5 Poeng
    Magne Mæle

    Skifter Helgeland på CD, Svein Edvardsen

    Slekt og Data Salten har kjøpt rettighetene til Svein Edvardsens skiftesamling. Vi er i full gang med å gjøre materialet søkbart etter samme lest som Salten/Ofoten og Lofoten/Vesterålen. Det er en god del arbeid; alle ektefeller skal ha egne poster for å bli søkbare. Det er snakk om 18 - 20 tusen personer, så det vil ta litt tid. Kanskje vi klarer det i løpet av året. Vi vil kunngjøre når det er klart på våre hjemmesider: https://slektogdata.no/nb/kilder-i-nordland/skifter
  25. 5 Poeng
    Lars.O.Wangensteen

    Hvorfor var oldemor gjenganger i Oslo politikammers forbryteralbum?

    Jeg holder på med skanningen av Polititidende, men er ikke kommet lenger enn til 1900. Registeret er ferdig til 1904, men der er hun ikke. Jeg skal se i neste uke om jeg finner henne i senere årganger, Var hun etterlyst vil hun stå der og er du heldig vil det stå en henvisning til selve dommen. Hun vil også stå der når hun er satt fri fra fengsel med dato og år
Denne topplisten er satt til Oslo/GMT+01:00
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    Ingen innloggede medlemmer aktive

×

Viktig Informasjon

Arkivverket bruker cookies (informasjonskapsler) på sine nettsider for å levere en bedre tjeneste. De brukes til bl.a. skjemaoppdateringer og innlogging. Bruk siden som normalt, eller lukk informasjonsboksen for å akseptere bruk av cookies.