Leaderboard

Vi i Digitalarkivet ynskjer alle ein fin julehelg, og takkar for godt samarbeid til våre mange digitalpensjonatgjester og til alle dykk som brukar Digitalarkivet! Takk for det gamle året som snart er slutt, og takk for alt gamalt som gjer at Digitalarkivet har noko å formidle inn i framtida. Les meir her: https://www.digitalarkivet.no/content/458/julehelsing-2018

"Blir alle de som her hjelper Lars E. Øyane med bygdebøkene hans nevnt med gitt bidrag i bygdebøkene?" Det er opp til hver enkelt hvor mye man vil hjelpe. Og Lars takker da alltid i gode ordelag for den hjelpen han får av folk på forumet. Synes ikke dette er noe problem i det hele tatt.

Kenneth Bratland har i dag sendt meg ei melding som mellom anna referer til dette skiftet frå 1838: https://www.digitalarkivet.no/sk20081118630460 Eg tolkar desse opplysningane slik: Ole Larsson Rønne døydde på Fløyen i Skjold skipreie i 1838 og etterlet * dotteri Gjertrud Rønne, gift med Jens Sjøthun(?) * dotteri Lisbet Rønne, gift med skipper Ludvigsen - avlidi let etter seg fire eller fem born Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips. Elles lyt eg få be om òrsaking for lang «pause». Men etter at eg braut saman med helsekollaps for tre veker sidan, ligg eg på intensivavdelingi på sjukehuset i Murnau, og her vert eg nok liggjande ei tld… Men eg har Dykk alle i tankane og vonar forskingi der heime går vidare som ho skal...

Jeg henger meg på . Først vil jeg takke DA og alle brukerne som har hjulpet meg i så lang i år. Og så ønsker jeg alle en riktig god og hyggelig jul.

Jo, den gjelder, det gjør også ordensreglene for debattene her. Fra personvernerklæringen: "Deltaking i debattfora på Digitalarkivet krev registrering av namn og e-postadresse. Me vil vite kven du er, og namnet ditt blir og synleg saman med debattinnlegg. E-postadressen blir ikkje synleg for andre enn Arkivverkets moderatorar. Me gjer deg merksam på at namn og debattinnlegg vil kunne finnast igjen i søkemotorar. Det er ikkje satt noka grense for kor lenge debattinnlegg blir lagra." https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/personvernerklaering Ordensregler for debattene (som forøvrig alle må bekrefte at de har lest når de registrerer seg): https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/ Jeg vil ikke mene så mye om hva som er "greit" eller ikke i denne sammenhengen (for meg holder det f.eks. med fullt navn i signaturen), men det er ingen tvil om hva ordensregler og personvernerklæring tilsier. Det er vel strengt tatt også en uting at medlemmene her tilpasser regler etter eget forgodtbefinnende, det er vel nettopp det som skaper diskusjoner som dette.

Well done, Egil. In retrospect, that was a quite obvious place to start looking for a death record. That is exactly what I suspected. We have a case where a simple guess is conveyed to another researcher, who reproduces it as a fact, which is then perceived as a proof supporting the original guess. It's not unique in genealogy, nor in history. This shows exactly how important it is to always ask for sources, in order - among other things - to reveal dependencies between sources.

Siden Sande har vært min sandkasse siden tidenes morgen, så kan jeg skyte til at mormor i 1875 gjenfinnes omtalt i Sandeboka, 1939, s. 614 under Øvre Simenstad. Hun ble i 1840 gift med Johan Olsen fra Hem i Lardal og flyttet samme år dit. Sandeboka er ikke helt patent i ett og alt, men det later til å være slekt bakover på Øvre Simenstad og Skjørdal på 1700- og 1600-tallet. Dette kan jo vanskelig konkurrere med levende mennesker anno 2019 i Maridalsveien (ikke i Maridalen som nevnt innledningsvis i videosaken til ABC), men det er uansett en solid Vestfold-tilknytning på morssiden. Mvh Are

Er nok mer effektivt å tagge noen inn i emnet/tråden. Man kan gjøre dette ved å skrive ett '@' tegn og så begynne å skrive navnet på personen man vil ha - så kommer forslag opp. F.eks. @Nichlas Severinsen. Da får vedkommende ett varsel neste gang de er innom forumet. Det er nå skrevet noen artikler om bokhylla og innholdet som var der: https://www.digitalarkivet.no/content/513/hvor-er-alt-som-var-på-den-gamle-bokhylla https://www.digitalarkivet.no/content/515/arkivsaker-fra-gamle-bokhylla https://www.digitalarkivet.no/content/517/trykte-bøker-og-andre-trykksaker-fra-gamle-bokhylla

Foreløpig ser det ikke ut til at norske media har sett på slektsforholdene til Durek Verrett, men i går kom det en melding fra Marlene Eilers Koenig http://royalmusingsblogspotcom.blogspot.com/p/recognized-expert-on-british-and.html på hennes «Royal Musings» blogspot: http://royalmusingsblogspotcom.blogspot.com/2019/05/princess-martha-louise-announces-she-is.html Der står det at shamanens far, David Benjamin Verrett (1929–2017), har slekt i Louisiana, Virginia og Georgia, mens hans mor, Sheilah G Farmer, er av indisk og norsk opprinnelse. Er det mulig å finne noen norske forfedre, tro?

Eg har vanskar for å tenkja meg at nokon med vitande vilje vil svara arrogant og nedlatande på spørsmål. Men so høyrer vel eg til den katgorien menneske som alltid slåss for rettferd og at alle menneske lyt vera ærlege og oppriktige med kvarandre, eit grunnsyn som har fulgt meg frå barndomen av! Det kan sikkert forekomma at det dukker opp spørsmål eller merknadar som andre kan oppfatta som «dumme», men det er ingen grunn til å vera korkje arrogant eller nedlatande. Me går alle gjennom livets skule og har krav på respekt! Har du forresten døme på slike svar som du syner til?

Found this announcement in Den Norske Rigstidende 20.08.1846. I think this is our guy: https://www.nb.no/items/321dc272d6448326361502cd06f09424?page=3&searchText="johan martin gulbrandsen" The relevant legislation as per 1842: http://www.hist.uib.no/krim/1874/ A short summary: Johan Martin Gulbrandsen was charged with fraud/forgery (ref. Law of Criminality, Chapter 21, § 27 and § 29) and sentenced to 9 years in prison (hard labour) by the Court of Christiania. In addtion, the verdict was maintained by The Supreme Court (Høyesterett). For some reason the case was tried in two courts. The Supreme Court`s conclusion of maintaining the sentence from the city court is stated in the newspaper article. Johan Martin was also sentenced to pay all expenses related to the case and 12 speciedaler to the prosecutor.

Fra Aftenposten 26.05.1923 (hvis dette er riktig Helga)

Det er kanskje flere som lurer på hvordan det går med transkriberingen av 1920-folketellingen Det er mange som har meldt seg til å gjøre en innsats. Noen tar et herred og er fornøyd med dette, mens andre igjen tar flere herreder. Det gjøres en godt innsats av våre frivillige, men vi har plass til flere. Det er opprettet et lukket debattforum for de som jobber med transkriberingen 1920. Her kan man stille spørsmål og hjelpe hverandre med tekster osv. Pr i dag er vi litt over halvveis, men skal vi kommer i havn med å få alt transkribert og publisert til 1 desember 2020, trenger vi flere folk Akershus: 5 ferdig. 12 reservert. 14 ledig for transkribering Aust-Agder: 10 ferdig. 9 reservert. 17 ledig for transkribering. Arendal er startet opp, men her trenger vi flere folk for å få den ferdig Buskerud: 4 ferdig. 14 reservert. 10 ledig for transkribering Finnmark: 5 ferdig. 5 reservert. 13 ledig for transkribering Hedmark: 8 ferdig. 12 reservert. 11 ledig for transkribering Hordaland: 17 ferdig. 11 reservert. 25 ledig for transkribering. Bergen er ikke startet opp. For å få Bergen ferdig, trenger vi mange personer. Møre og Romsdal: 30 ferdig. 15 reservert. 21 ledig for transkribering Nordland: 8 ferdig. 25 reservert. 24 ledig for transkribering Nord-Trøndelag: 16 ferdig. 9 reservert. 21 ledig for transkribering Oppland: 1 ferdig. 27 reservert. 10 ledig for transkribering Oslo: Er startet opp, men her trengs det mange personer for å komme i havn Rogaland: 1 ferdig. 9 reservert. 39 ledig for transkribering Sogn og Fjordane: 15 ferdig. 10 reservert. 12 ledig for transkribering Sør-Trøndelag: 15 ferdig. 13 reservert. 23 ledig for transkribering. Trondheim er tatt noe på, men skal denne bli ferdig, trenger vi mange flere personer. Telemark: 6 ferdig. 15 reservert. 12 ledig for transkribering Troms: 2 ferdig. 14 reservert. 11 ledig for transkribering Vest-Agder: 15 ferdig. 13 reservert. 13 ledig for transkribering Vestfold: 11 ferdig. 15 reservert. Alt er enten reservert eller ferdig Østfold: 2 ferdig. 12 reservert. 19 ledig for transkribering Mer informasjon om dugnaden finner du her https://www.digitalarkivet.no/content/432/folketeljinga-1920 Vil du være med å få folketellingen ferdig før lanseringen, send en epost til digitalarkivet@arkivverket.no

The one who gave information to palmstrom.net, was actually an Australian researcher, according to what the palmstrom.net admin wrote to Egil. We don't know how this Australian researcher came up with Johan Carl Palmstrøm, but there is a possibility that he/she has copied information from the Internet. When it comes to the Norwegian researcher 20-30 years ago, he/she probably had to visit the archives or a library to spin microfilm reels. In those days, sources wasn't as available as today. He/she may have done as much investigation as it was fair to expect, but the conclusion about JCP should probably have been subject to stronger reservations.

For min del likte jeg bedre å kunne lete etter en person som jeg kjente i det minste en del av navnet til i folketellingsregistrene i det gamle digitalarkivet. Særlig når det gjelder 1801-registeret. Hvis en visste noenlunde hvor personen burde høre hjemme, kunne en lete blant alle navn som var registrert på dette stedet. Uten napp, kunne du utvide søkeområdet geografisk mer og mer innen fylket og videre. Når jeg gjør det samme i det nye digitalarkivet, kommer det opp masse navn som er fra feil område eller søket blir helt irrelevant. Kan det være mulig å redde det gamle søkbare 1801 registeret og legge det på en annen server, gjerne helt blokkert for hackere (read only)?

Ok at Gamle Digitalarkivet ikke virket som det skulle, men det kan umulig ha ligget i veien for noe som helst slik at det er totalt uforståelig at det ble tatt ned. Det at det blir fjernet er ganske unikt for noen som har sitt daglige arbeid i å ta vare på gamle arkiver.

Det var iallefall en ekstremt dårlig overskrift. Journalisten har større behov for å "vri seg unna" enn noen annen. De fleste finner vel noe som i enkelte kretser kan kalles "svin på skogen", uten å gå så langt tilbake som til 3xtipp. Personlig blir eg ekstra glad i de fargerike og kreative blant mine forfedre og -mødre og eg trenger ingen tipp foran 😄

Haha, Åsbjørg; vi har vel i alle fall erfart at Durek har en svært omtrentlig omgang med fakta om sin bakgrunn. 😜

Vil bare opplyse om at jeg i går morges fikk oversendt en meget god oversettelse av den brasiliansk-portugisiske teksten fra RushTranslate, og ikke ble det dyrt heller. I teksten stod det både dødstidspunkt, behandlende lege, navnet på sykehuset og navnet på gravstedet som Rudolf Andersen ble gravlagt på. Så dette ble bra! RushTranslate skulle svare på henvendelsen i løpet av 24 timer, og det gjorde de. Anbefales!

Vielsen i Bergen 12. april 1902 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002843720

Innen slektsforskningen har det tradisjonelt vært et skille mellom de som produserer og de som konsumerer forskningsbasert stoff. Min oppfatning er at dette skillet har minsket de siste årene, i takt med mulighetene som har oppstått gjennom ulike fora på nettet. Det er blitt enkelt å opprette tematråder, besvare og stille spørsmål samt belyse problemstillinger ved å vise til kilder og litteratur. Ved at terskelen for å publisere har blitt lavere, mener jeg at vi trygt kan snakke om en tredje gruppe i den slektshistoriske næringskjeden. Jeg tenker da på formidlerne, folk som besitter mange års akkumulert kunnskap om hvor i litteraturen personer og slekter er beskrevet. Uten formidlerne er produsentene i lengden lite verdt, i alle fall om vi tenker oss at mange av konsumentene ellers ikke ville funnet frem til det ferdige slektsproduktet. Som produsent av slektshistoriske artikler mener jeg det er all grunn til å hylle formidlerne for den innsatsen de legger for dagen. Samtidig håper jeg flere vil bidra til å opplyse og spre forskningsbasert slektsstoff i fremtiden, i det minste frem til den dagen rubb og stubb er søkbart i en diger database. Det at jeg her filosoferer over formidlerrollen, er altså et resultat av at jeg ikke lyktes med å videreformidle konklusjonene i en større artikkel til Fjære bygdebok. Med en krevende artikkel bak meg, var motivasjonen den gang ikke helt på topp til å sette himmel og jord i bevegelse bare for at akkurat min versjon skulle tas hensyn til. Akkurat den opplevelsen tror jeg mange forskere kan nikke gjenkjennende til. Min oppfordring går derfor til kjennere av lødige slektshistoriske arbeider. Benytt sjansen når det passer, til å henvise til disse arbeidene. Sammen bør vi kunne bli dynamitt, om vi som produsenter, formidlere og konsumenter trekker i samme retning!

Hei Jon og beklager. Helga gikk med på veaskogen. Her er en svensk historie fra Sogndal som hadde vært kjekt å fått verifisert. Fantes denne "skinndøde" Lars Arnfindsen Haug ? Kristinehamnstidningen1880-08-25

Synd at ting utarter seg så fort og fjæra blir til mer enn fem høns. Det dette egentlig var, var et AHA på hvordan man tar imot nye og hvordan man får folk til og føle seg. At ingen spørsmål er for dumme fordi alle er ikke på samme nivå. Hvis man dømmer folk med utgangspunkt i egen kunnskap eller egne rutiner kan ting fort komme ut feil. Dette er et sted for spørsmål, store og små. Et sted der man spør om ting man ikke forstår, skjønner, finner eller klarer selv. At noen surfer på gratishjelpa er vel ingen hemmelighet, men da får vi slå opp dørene til overbærenheten og gi den hjelpen vi synes passer. Jeg har fått mye hjelp her inne og knekt koder jeg aldri trodde jeg skulle få svar på, og som ingen i slekta har klart før. Jeg kommer til og fortsette og spørre. Noen ganger finner man ikke den rette kilden, men det er andre som vet mer. Noen ganger blir man stokk blind og klarer ikke og se selv om det står rett foran deg. Sånn er det bare. La storsinnet være guiden. Du kan trenge den selv en gang. TSK.

Og Mariannes funn bekreftes av konf. til Maren Otilia SAKO, Modum kirkebøker, F/Fa/L0012: Ministerialbok nr. 12, 1890-1898, s. 113 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051031010937

Korrekturmeldinger som er kommet inn på 1910-tellingen før vi lukket denne for korrekturmeldinger, er nå gjennomgått og eventuelle rettelser skal lastes inn. Dette skjer mandag morgen. I alt er det rettelser i 96 av 659 herreder, blant disse er Oslo og Bergen, slik at store deler av 1910-tellingen blir da utilgjengelig mens dette pågår. Anslaget er at alt skal være ferdig tirsdag formiddag.

Thank you so much, Randi Elisabeth Haugros, you are an amazing researcher.

I mange tilfeller er det ikke mangel på korrektur, men man må ha kunnskap og forståelse for hva skriveren må ha ment å skrive. Man må tolke uten at man korrigerer. Uten lokalkunnskap kan det være vanskelig og for en utlending må det være bortimot umulig. Selv enkle navn kan skape problemer i transkriberingen som skal være kopiering inkludert feil. Men når det står Jan Jahansen er lett å forstå at skriveren mente Johansen, men hvis man vet at Jan var et veldig uvanlig navn i Norge før 1930-tallet, er sannsynligheten veldig stor for at han het Jon Johansen. Selv om man ikke skal korrigere i forhold til andre kilder, bruker jeg med god samvittighet både kirkebøker og eventuelt gravminnebasen for å bli så sikker som mulig for at jeg skal forstå hva skriveren må ha ment å skrive. Står det Jn Jhnsen, skal det transkriberes slik. Står det Jan (for nåtidens lesere), men at skriveren sannsynlig mente at han skrev Jon, må det transkriberes Jon. Slike betraktninger vil være umulige for utlendinger, men det vil også gjøre det veldig arbeidsomt med korrekturlesning.

Jeg har med hell sendt korrekturmeldinger som har ført til retting, men det skal jo sendes en melding for hver feil, og det skal ligge med lenker til dokumentasjon, så det er litt arbeide med hver melding. Hvis vi sender inn korrekturmeldinger på alle feiltranskriberinger i de aktuelle tellingene, blir det så mange at det vil gå flere tiår før de eventuelt rettes. Jeg skriver eventuelt med hensikt, for et forhold som er påpekt i forbindelse med retting av transkriberinger tidligere, er eierforholdet til materialet. Så vidt jeg husker kan ikke innsendt materiale rettes av andre enn den/de som har utført transkriberingen. Og hvis det ikke på forhånd er gjort avtaler med hensyn til retting som følge av korrekturlesing, kan vi vel bare glemme det... ☹️ Hvis vi er flinke, vil det jo likevel ligge lenke til korrekturmeldingen i den aktuelle person- eller adresseposten. Men det vil jo ikke bli synlig på en oversikt over personene, som i eksempelet mitt øverst, for meldingen legges jo inn på den enkelte person- eller adresseposten, og man leser vel ikke det som står om noen man ikke kjenner igjen navnet til...

Bjarne #84 thsi means that Sofie Hansen is probably the same as Sofie Gundersen in these censusrecords: 1891 in Frederikshald https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052669000494 1900 in Berg https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037001000918 1910 in Halden https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333005173 From all of these Censuses this Sofie is said to be born in Berg (not Frederikshald), and in 1910 she is said to be born 15 Mar 1852, whereas our Sofie Hansen in born 15 Mar 1853, from the baptism record. However, the date is the same, and Berg is next to (and now part of) Halden She was married to Jonas Gundersen, a blacksmith at the plank factory who was born 30 July 1859 in Dalsbo Sweden. They had the children Johan Ludvig Gundersen, born 1887 in Id Oskar Gundersen, born 1888 in Id Hjalmar Gundersen, born 1890 in Frederiskhald Olga Randine Josefa Gundersen, born 1 Oct 1893 in Berg

Arne Dahl var født i Nedre Eiker 17.1.1907 - derfor er det merkelig at han hevdet han var født i Lake City, MN. Både ved WW 2 Reg., census 1940, samt diverse reiser han foretok oppga han at han var født i USA. Det fremstår jo også pussig at han ved vielsen i 1950 fortalte at han var født i Lake City, Mich (skal nok være MN) og senere (1960) fikk statsborgerskap hvor han oppga at han var født i Nedre Eiker. Statsborgerskapet kommenterte han slik i Albuquerque Journal (Albuquerque, New Mexico) 20 Dec 1960, Tuesday, Page 2 : "This is the happiest day of my life - the second happiest day was when I came to this county" - https://www.newspapers.com/clip/34183914/ Faren var ikke Anton Emil Dahl, men Andreas Johannessen - moren var Gudrun Kristine f. Gulbrandsen. Arne var døpt Arne Johan, # 15 - Buskerud fylke, Nedre Eiker i Nedre Eiker, Ministerialbok nr. 6 (1906-1912), Fødte og døpte 1907, Side 26, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060607060363 Gudrun Kristine skilte seg fra Andreas og giftet seg med Anton Emil Dahl i 1921. Lysning - # 15 - Akershus fylke, Ullensaker, Hovin i Ullensaker, Lysningsprotokoll nr. 2 (1919-1959), Lysninger 1921, Side 5, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060328010750 Borgerlig viet - Ve side - Oslo fylke, Oslo, Vigselsbok (borgerlig) (1921-1922), Protokollside, Side 94b-95a, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20110302340098 Lysning NKT - https://www.nb.no/items/fd17e442e8283987e7b8acfaa81bfc75?page=0&searchText="gudrun kristine" Vielse BT - https://www.nb.no/items/95763a48be866459d182263b0cd7d9f9?page=3&searchText="gudrun kristine"

Det er flere mulige veier til målet her. I "Gamle Digitalarkivet" måtte du søke i én og én kilde, og det er også mulig her, jf. de fleste foregående tipsene du ha fått. I ditt tilfelle virker det derimot mer nyttig å bruke det listespesifikke søket for utflyttede. Det betyr at du har ett søkeskjema for alle utflyttede som finnes registrert i Digitalarkivet, og så gjør du en geografisk avgrensning i søkeskjemaet ut fra ditt behov (Ringsaker). Søkeskjemaet finner du ved å klikke på "Flere søkeinnganger", som vist på det ene vedlagte bildet, og deretter på "Utflyttede". I selve søkeskjemaet velger du de soknene du ønsker, f.eks. Veldre, Brøttum og Ringsaker, som vist på det andre vedlagte bildet. Deretter kan du søke etter personer, men vær oppmerksom på at du ikke kan søke på én bokstav alene; du må bruke minimum to og trunkere med stjerne. Søker du etter Lars Olsen, kan du søke som vist i det tredje vedlagte bildet.

Avisene var nok ikke så kildekritisk på 1700 tallet heller. Her Stavangermannen Christian Jacobsen Drakenberg, bosatt i Århus og som skal være født i 1624, gifter seg for første gang i 1737 og lever til 1770 😁 Post-Tidningar 6 aug. 1770 Men han har i hvertfall eksistert den godeste Drakenberg, det ser jeg nå. https://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Jacobsen_Drakenberg

De viktigste forutsetningene for å lære å lese og skrive - som jeg i farta kan tenke på - var skoletilbud, evne, interesse, tid og tilgang på bøker. Skoletilbudet skulle i prinsippet være likt for alle i samme bygd, og i utgangspunktet skulle man tro at evner var noenlunde likt fordelt mellom samfunnslagene. Interesse og tilgang på bøker må i større grad ha vært miljøbetinget, men husmannsbarn var jo ikke isolert fra resten av bygda, så de var ikke nødvendigvis avskåret fra å få de nødvendige impulsene eller muligheten til å låne bøker, om ikke foreldrene selv kunne bidra. Når det gjelder tid, er det ingen tvil om at det var hardt arbeid for å tjene til livets opphold - for enhver, men især for husmannsfamiliene. Men om de øvrige forutsetningene var til stede, ville det nok - særlig i vinterhalvåret, med et begrenset antall timer med dagslys - være mulig å bruke en time på kveldstid i skinnet fra et stearinlys til å øve på lese- og skrivekunsten. Noen prester har i konfirmasjonslistene sine notert opplysninger om kandidatenes lese- og skriveferdigheter. Den som er interessert, har derfor mulighet til å foreta statistiske analyser og se hvordan husmannsbarn kommer ut.

Gaularbøkene ligger på nb.no https://www.nb.no/items/a0e81fabef843064ecf88f03d9214a5f?page=701&searchText=

Dette fikk du svar på i 2018. https://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=762354

Suverent! Tusen takk Leif B., Egil og Ann-Mary. Da er Ole Jacobsen identifisert med foreldre. Da kan jeg bare konkludere med at Påskenøtten er løst.

??????? Hans Nicolai Hanssen, Herøy i Nordland og kone Marta Malene Nilsdatter, f. i Askevold. Ft 1891, Herø. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053148001188 Ekteparet flyttet til Amerika i 1891, se nr 9. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 834/L0509: Ministerialbok nr. 834A07, 1878-1937, s. 31 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103112016 Har ikke funnet vielsen i kirkebøkene for Herøy i Nordland, de kan ha giftet seg i Alstahaug eller Stamnes/Sandnessjøen elle Askevoll. Eller jeg kan ha oversett de i Herøy.

Her er Anna Oline og sønnen Magnar i de kommunale folketellingene i Aker for 1935 og 1939. Anna Oline er oppført som gift, men det står dessverre ikke noe om hvor Johannes befinner seg.

Jeg tok utfordringen og skrev ned alt med initialer. Så da er det fritt fram for dem som vil komme med forslag. Flere av disse er enkle, men en del forblir vel uløste. Gull 1. Flat liten ring: H:H:R Sølv 2. Eske med lokk: H:J og A:M 3. Kanne: Hr. Henning Junghans og Mad. Anna Meldal 4. Liten kanne: K:P:S og K:A:D:B 5. Skål med lokk: H:S:B og M:C:D 1656 6. Krus med lokk: H:K og A:J 7. Kanne: A:R:E:H:Ø:C:D:T 1736 8. Suppeøse: H:K og A:J 9. Sukkerfat: J:P:F - E:C:D:W 10. Smørbrikke: Hr M:B:S og A:J:D (oppå) og T:D, M:U (under) 11. Saltkar: M:S:H 12. Beger: H:R:S:R, J:N:D 13. Beger: R:D:J, C:H:D 14. Mindre beger: C:H:S-B:H:D 15. Tomling (beger): A:L:S 16. Tomling: P:A:S:T-K:K:K:B 17. Mindre tomling: H:H:S 18. Brennevinsskål: A:P:B 19. Halvt dusin nye skjeer: H:J-D:C:B 20. Skje: A:K-A:H 21. Skje: H:J-H:K 22. Skje: Anna Junghans fød 28 Martj 1716 23. Skje: A:W-J:B 24. Skje: H:H:K-A:J:K 25. Skje: Wilhelm Krosmer 26. Skje: O:R 27. Skje: O:D:H-J:A:B 28. Skje: H:J-A:M 1731 29. Skje: Hr J:P:S:H-D:A:D-B:L 30. Skje: E:P:S-J:H:D 31. Skje: N:A:B:S 1719 32. Skje: M:N:S-E:P:D 33. Skje: B:H Tinn 34. Stort engelsk hamret fat: H:L:F-J:H:D:H 35. Stort engelsk hamret fat: C:M:S:F, M:J:D:H 36. Et gammelt dypt fat: J:P:S-A:N:D Lin 37. Duk: H:K:H:J 38. Lerretslaken: H:J:D:C:B (x3) 39. Lerretslaken: H:K-A:J (x4)

Svaret til Jan er en nyttig påminnelse for alle og en hver at det gamle registeret mitt, som dekker 1500–1560, så langt ikke er ferdigstilt. Den dagen jeg eventuelt setter sluttstrek, vil også Hense Hallvordsson stå oppført. Føler at jeg de siste fem årene har «tatt en for laget», så i nærmeste fremtid vil jeg nok likevel unne meg luksusen å undersøke egen slekt. Venter for øvrig på redaksjonelle tilbakemeldinger fra NST angående en større artikkel som allerede er fagfellegodkjent. Når artikkelen er publisert får jeg min etterlengtede fritid.

Ja, dette var litt av en morgenpresang! Jeg må si dere har jobbet hardt for Gunnar og meg og hele slekta! Vi har alle sammen spekulert på hvor de har blitt av gjennom snart 100 år! Jeg vet ikke hvor mye kontakt bestefar Jan/Johan Albert har hatt med dem før han døde i 1963. Vi har lurt veldig på hvordan det gikk med Mikkel og hans 2 barn på 4 og 6 år etter at kona Johanna døde så brått og sønnen Ole Julius, i 1887. Det eneste vi har visst er jo at Jan ble tatt hånd om av Osa. Og nå dukker det også opp opplysninger om paret Osa også! Nå har vi mye å skrive og systematisere! Tusen takk!

Fantastisk arbeid! Nå får vi bekreftet at Mikkel dro til sin bror i 1885. Og bestefar Johan Albert hadde både søsken og søskenbarn helt nært der borte. Men hvor ble det av han og barna hans? Kanskje han også dro videre til Canada? ( Jeg skrev 1810 og 1804. Jeg mente selvsagt 1910 og 1904! Det ble sent i går).

Kære alle! Jeg har været inaktiv nogle dage og ser først jeres indlæg nu. TUSIND TAK for de mange fine bidrag, som jeg vil nærstudere snarest. Der er siden sidst kommet nogle oplysninger frem i Danmark, som jeg lige vil undersøge, før jeg skriver mere. Endnu en gang: Tusind tak! Vh. Jytte

Så er omsider ventetida slutt. Arkivet er tilgjengeleg for abonnentar, og finst på følgjande adresse: https://arkiv.bt.no/

Godt 2019 alle sammen.

Ja der er du inne på noe. Jeg vet ikke egentlig, men det kan jeg forsøke å finne ut av. Det er også stilt spørsmål om moren til Ludvig. Var hun egentlig tater? Og hva med faren? Jeg skal møte barnebarnet til Ludvigs bror i morgen

1920 og korrektur: Dessverre har ikke Arkivverket ressurser til korrekturlesing. 1920-tellingen vil være sperret fram til 1/12-2020. Målet er å få transkribert flest mulige personer, og av den grunn så skal kun deler av personsedlene transkriberes. Vi anbefaler at man fokuserer på å få transkribert flest mulig herred/byer nå. Når tellingen er åpnet for alle kan vi evt. starte en korrekturdugnad og transkribering av de resterende feltene fra personsedlene. Jeg er enig i at kvalitet er viktig!

Jeg mente adressen var Hammersborg torv, men i 1907 bor familien i Hammersborggate 5: Oslo fylke, Kommunal folketelling nr. 1-37 (1907-1907), Dokumentside, Side 17646 Permanent bilde-ID: of20130423126438 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/of20130423126438 Tidligere adresse (1/2-1906) var Christian Augusts gate 13.

Tusen takk Stine og Egil, her fikk jeg flott hjelp. Riktig navn på ektemannen, hans dåp, vielsen, hans gravsten, bosted i Norge i 1910 og i New York i 1915 - fantastisk! Det var godt å få riktig navn på mannen, så kan stakkars Thorleif August Friedrich Martin være fri for mistanker om bigami 🙂 Dødsårsaken er ikke oppgitt i dødsattesten til Anna, men det er en tragisk historie når hun dør 26 år gammel, bare 3 mndr etter at hun giftet seg. Min befatning med saken startet med at jeg fant et brev på det som senere viste seg å være jiddish, blant min svigerfars papirer for åtte år siden. Jeg fikk etterhvert brevet oversatt, det var fra et begravelsesbyrå i New York som informerte Annas foreldre om datterens dødsfall på Lebanon Hospital. Anna Oster var min svigerfars tante. Jeg skrev til begravelsesbyrået for å høre om de hadde flere opplysninger og fikk tilsendt dødsattesten. Og så kom jeg ikke lenger fordi jeg manglet det opprinnelige navnet på mannen hennes. Tusen takk skal dere ha. Og her er et bilde av den flotte unge damen:

Fyrst skriv du at du ikkje har noko problem med reglane. Så skriv du at du har problem med at nokon minner deg på kva reglane seier. Det er greit at du ikkje likar reglane, men det må også vere greit at det blir nemnt når du ikkje følgjer reglane. Sidan du har namnet i visningsnamnet blir dette eit dårleg eksempel og ei avsporing av debatten, og "nazi-klikken" din har sagt at ein har ingen problem med at du har namnet i signaturen i staden for som visningsnamn. Men du må finne deg i at det blir påpeika kva reglane seier, og reaksjonane dine på dette har no gjort at debatten har spora heilt av.