Toppliste

Jeg har nettopp skrevet til en ny bruker som har valgt seg et «nick» som brukernavn. Jeg hadde først tenkt å ignorere hele innlegget - som jeg i det siste ofte har gjort. Men denne gangen begynte jeg å tenke. Noe som førte til at jeg nok en gang har brukt alt for mange ord for å komme frem til en passe kort konklusjon. Here we go: Slektsgransking er personlig, og for meg er dét en av de viktigste årsakene til at jeg syns det er interessant. Via slektsgranskingen har jeg funnet ut vanvittig mye. Jeg har funnet forfedre og slektslinjer som jeg ikke ante noen ting om. Jeg har funnet nære slektninger som fremdeles er i live og som jeg ikke ante at jeg hadde. Jeg har funnet helter, skurker og mordere. Ekteskapsbrytere og kranglefanter. Musikere, kunstnere og sjøfolk. I slekta mi finnes en og annen kjendis. Og svært mange som har gått i historiens store glemmebok. Jeg har funnet ut at jeg er av reisendeslekt, at jeg er dels same og dels kven. Jeg har blitt truet på livet fordi enkelte er av den oppfatning at hevn skal gjelde i syv ganger syv slektsledd. Mange slektsgranskere er svært hjelpsomme. Selv har jeg fått mye informasjon fra kjente og ukjente, og selv har jeg delt mine data med mange. Her inne på forumet har det i mange omganger vært lange debatter om visningsnavn. Og etter at jeg nå har bedrevet den ikke ufarlige sporten «tenking», føler jeg at jeg for min del har kommet til større klarhet i hvorfor jeg mener det er viktig å presentere seg med fullt navn. For min del er slektsgransking - som vist innledningsvis -en svært personlig greie, og som følge av det liker jeg ikke å dele det jeg vet med mennesker jeg ikke kan identifisere ved navn. Jeg har ved noen anledninger vært litt for kjapp til å dele med nye brukere her inne på forumet, og ved noen anledninger er det jeg har delt blitt misbrukt. Jeg har blant annet opplevd å finne at slektsinformasjon som jeg har brukt år på å samle og dokumentere, er blitt brukt til feilinformasjon. Og jeg har opplevd at mitt arbeid er blitt brukt i litterær sammenheng, uten at jeg hverken er blitt spurt, eller kreditert. Det er et ordspråk som heter «brent barn skyr ilden». Erfaring har lært meg å være forsiktig. Selv her inne. Det har nå ført meg dit at jeg for fremtiden ikke vil gi fra meg noe som helst før jeg vet hvem jeg gir det til. Jeg ønsker å bli litt kjent med den jeg skal dele med - både ved navn og gjennom at vedkommendes aktivitet her inne viser at denne brukeren er til å stole på. Så, til «Bitten», «Gammern», «Stoffer» og «Anne-Panne»: Gi dere til kjenne, og te dere som folk. Det fører til gullgryta ved enden av regnbuen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS. Min erfaring her inne er at vi også i stor grad er forskånet fra de verste nettrollene. Jeg er av den faste overbevisning at det først og fremst kommer av at det ikke er så lett for drittsekkene å gjemme seg bak sitt eget fulle navn.

Kjæreste @Even Stormoen . For meg og andre er du rett og slett en av de uunværlige her på forumet , og du trenger ikke å finne deg en ny hobby da dette nok løser seg når rettferdigheten skjer fyldest . Din kompetanse og ferdigheter og sist men ikke minst din vilje til å hjelpe er for verdifullt til å skulle mistes . Jeg elsker forøvrig måten du ordlegger deg på , den er både morsom og fantasifull og bare du så vidt jeg pr nå kan slikt . Dette er min offisielle støtte erklæring til deg kjære Even og du skal herved vite at du har meg 100 % i ryggen i ett og alt Jeg har nå blitt utnevnt i all offentlighet her på forumet som en av tre " troublemakere " noe min snart 101 år gamle mor nok vil være sterkt uenig i , men det lever jeg godt med . Jeg lever godt på mitt nogenlunde intelligente og voksne nivå med min sterke integritet likedan som du Even og vi lar oss aldri andre ta oss ned på et slikt ( her har jeg da masse negative uttrykk som ikke nevnes her ) lavt nivå som det her har blitt gitt uttrykk for av en felles ( les : bekjent ) . Da avslutter jeg herved min støtteerklæring til deg kjære Even med følgende : stå på kjære venn og ikke skaff deg ny hobby . Som sedvanlig avslutter jeg da med følgende : måtte du få en feiende flott kveld fylt med masse kjærlighet og varme . Stor varm klem fra Bjørn

Arkivverket har nærmere 2000 kirkebøker, primært fra 1900-tallet, samt noen fra tidlig 2000-tallet, som er ferdig skanna. Disse har ikke blitt publisert så langt, fordi Arkivverket i lang tid har manglet et effektivt verktøy for "indeksering" av kirkebøkene, det vil de arbeidsoperasjonene som må til for å registrere hva hver enkelt skanna bildefil viser (sidetall, listetype og årstall). Nå skal det lages et nytt verktøy. I den forbindelse trenger Arkivverket å få alle kirkebøkene publisert, selv om de ikke er indeksert ennå. Arkivverket har publisert noen kirkebøker uten indeksering fra før, men i tida som kommer, vil det bli virkelig mange av dem. Som brukere vil dere særlig legge merke til at disse kirkebøkene har 100 års sperring fra sluttåret, uavhengig av om deler av kirkebøkene kunne vært fritt tilgjengelige. Uten indeksering av hver enkelt bildefil, finnes det nemlig ingen informasjon i databasen som kan styre om de enkelte bildefilene skal være fritt tilgjengelige eller ikke. En artikkel på digitalarkivet.no gir ytterligere informasjon, og spørsmål til Arkivverket vil som hovedregel bli besvart med henvisning til denne artikkelen: https://www.digitalarkivet.no/content/1698/skanna-kirkebøker-publiseres-inntil-videre-uten-indeksering La meg understreke at Arkivverket ønsker å få kirkebøkene indeksert så raskt som mulig, slik at alt som kan være fritt tilgjengelig for allmennheten, blir fritt tilgjengelig. Det er en ubetinget fordel for Arkivverket, at allmennheten er selvbetjente i størst mulig utstrekning. Still gjerne oppklarende spørsmål, dersom noe er uklart, så skal vi svare etter beste evne. Vi kommer derimot ikke til å gå inn i diskusjoner omkring valg og prioriteringer, utover det som er redegjort for i den nevnte artikkelen og i dette innlegget.

Havnet i forrige uke uforvarende i en ‹skermydsel› med Richard Olsen her på forumet. Der kom jeg i skade for å benytte et engelsk f-ord, (riktignok ikke skrevet fullt ut, men med en ‹kledelig› asterisk for nettopp ikke å være direkte ‹ovartig›) i et forsøk på å finne ut hva Richard mente. Sannsynligvis er det dette som har bevirket en «prikk» og en advarsel fra moderator om upassende språkbruk, som jeg måtte «erkjenne» før jeg fikk lov å poste videre. Det har tatt meg noe tid å komme over/«erkjenne» faktum, men nå: Jeg beklager det inntrufne og tilstår, i tråd med dette, min brøde. Håper jeg derfor kan bli Publice Absolveret. Emnet, hvor det ulykksalige skjedde, er imidlertid stengt for videre innlegg. Og hr. Olsen har i en PM til meg erklært seg meget fornøyd med resultatet. Han skriver videre at hans hensikt nettopp var, uvisst av hvilken grunn, å få emnet stengt av moderator. Hr. Olsen fortsetter forøvrig sin prikkfrie tilstedværelse her, såvidt jeg kan se. Det får være som det være vil . . . Det er meget dårlig oppførsel på nettfora å kommentére moderators avgjørelser. Derfor gjør jeg ikke dét. Men håper allikevel jeg kan bli tillatt en haltende allegori: Det er særdeles vanskelig å være fotballdommer – blant annet ikke alltid lett å kunne se når noen går etter mannen i stedet for ballen. Og vice versa. Jeg erkjenner dét også. Og for å fortsette det allegoriske, med enda mer påtagelig halting: Jeg er ikke komfortabel med grusbaner. Å bli felt / gå i bakken på en slik er en smertefull opplevelse. Det kan se ut som om det kan ta en smule tid før man enes om å la gress gro på denne banen, så da lurer jeg litt på om jeg ikke i mellomtiden bør se meg om etter etter en ny klubb å spille for. I den grad jeg i det hele tatt er ‹spillbar› i min alder. Hvilket jeg betviler. Herved blotter jeg vel nakken for ytterligerere hugg . . . Jaja. Mvh

Dette er bare trist. Denne tråden ble lagt ut for å gjøre nye brukere/slektsforskere oppmerksom på Lene Benedicte’s (LB) opprinnelige tråd som inneholder mange nyttige og svært gode råd. LB’s tråd bør anses som en ressurs og et godt hjelpemiddel. Målet var derfor å få nye brukere/slektsforskere til å lese DB’s tråd. Som alle vet vil tråder som ikke er festet, forsvinne fra førstesiden, og hvem som helst på dette forumet kan løfte tråden til førstesiden igjen. Jeg ønsket å løfte dette temaet flere ganger, men Bjørn kom meg i forkjøpet, og det er helt greit. For meg er det viktigste at LBs råd når ut til nye brukere/slektsforskere. Bjørn valgte bl.a. å fokusere på folks brukernavn da han løftet tråden, noe som er hans privilegium, men det er viktig å understreke at det bare er ett av LB’s mange råd. Det også viktig å påpeke at andre personer har bidratt med ytterligere råd til nye brukere/slektsforskere i LB’s tråd. På onsdag valgte R.O. å legge ut følgende postering: Diversion Competition intensifies Control, fallacious Repetition, futile En absurd kommentar som ikke har noe med denne trådens innhold å gjøre. Det er heller ikke hans videre kommentarer. Ubehagelige formuleringer og stygge personangrep hører ikke hjemme i denne tråden eller i dette forumet. Takk til Even og Ivar for at dere står opp mot slik atferd!

Jeg har selv i noen tilfeller måttet ta en pause fra Digitalarkivets forumer bl a på grunn av noens oppførsel/tone. Det er leit at noen få skal klare å ødelegge gleden de fleste av oss har knyttet til denne hobbyen. Dessverre ser vi en utvikling her så vel som i Samfunnet forøvrig som går i feil retning. Noen har åpenbart en helt annen interesse enn det de fleste av oss har til felles. Kverulanter finnes over alt, også her inne. Jeg vil på det sterkeste be deg om Even å fortsette med denne hobbyen, til glede for deg selv og oss andre.

Etter nedetid siden ca. 25. januar, så er sidene atter gjort tilgjengelige etter det jeg nyss ble klar over: Regesta Norvegica https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/regesta_felt.html Diplomatarium Norvegicum https://www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html O. Rygh: Norske Gaardnavne https://www.dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html Jeg har testet litt, og RN samt DN virker å fungere slik de gjorde før. Er fortsatt litt usikker på Oluf Ryghs Norske Gaardnavne. Mvh Are

Jeg ønsker alle medlemmer og brukere av dette digital arkiv Ett Riktig Godt Nytt År. Vil også takke alle som har hjulpet meg med innlegg og løsninger i 2024. mvh Finn H Bakken

Forum rule nr 6: A polite and civilised tone should be maintained at all times. ordensregel nr 6 for debattforaene: Det skal være en høflig og sivilisert tone mellom debattantene.

Jeg har vært på arkivet i Edinburgh i dag og sett på sasines. Det er stort sett trykket indekser til disse for hvert fylke slik at det er mulig å finne alle steder en person er nevnt, men det er likevel vanskelig å finne indeksene andre steder enn på arkivet. I indeksen for Orknøyene og Shetland, som bare dekker årene 1617-1660 så jeg en del referanser til Norge og begynte å skrive dem ned. Merk at jeg har kun sett på indeksen her. Jeg har ikke sett på selve registeret. Registeret er skannet men er likevel kun tilgjengelig på arkivet dessverre, men det skal være mulig å bestille bildene mot betaling. Men håndskrift fra denne perioden er tyngre å lese enn håndskrift fra etter 1660 da de bruker mange flere forkortelser og ligaturer. Indeksen for Orknøyene og Shetland har dessverre ingen datoer i motsetning til indeksene for de øvrige fylkene. Referansen gir en indikasjon ettersom den inneholder volume i romertall. Men registerdatoen betyr heller ikke at en person er i live denne datoen. Vedkommende er bare nevnt i forbindelse med eiendomstransaksjonen som f. eks. kan liste opp tidligere eiere. Listen er basert på det jeg mer eller mindre tilfeldig kom over. Det kan være mye mer der. Kanskje er det mulig å identifisere disse personene i Norge. Dessverre brukes slektsnavnet sjelden i borgerboken i Bergen på 1600-tallet. Margaret Scollay ("quha went to Norroway"), daughter of William Scollay in Hourston. RS.43 II.206 Michael Scollay, burgess of Bergen, RS.43 V.260. David Scott, son of David Scott, burgess of Bergen, RS.44 III.117 David Scott, son of David Scott, udaller of Reafirth, RS.44 III.115 Henry Halcro, cooper, Bergen, son of William Halcro, merchant, Kirkwall RS.43 IV.413 V.239 262 277. William Halcro's spouse Jean Spence. William Halcro, burgess of Trondheim (Trandham), Norway, son of Robert Halcro of Cava. RS.43 V.55. Alexander Irving, burgess of Bergen, RS.43 V.230 Hendrick (Heirak) Johnson, in Storoe (Stour), Norway, RS.44 II.35 36 37, spouse of Katherine Olasdochter. Thomas Louttit, brabiner, Bergen, udaller in ?Button (Blettinswart), Ireland, RS.43 V.189 VI.404 407 Violet Louttit, daughter of Gelis Paplay and spouse of John Fraser, burgess of Bergen, RS.43 III.219 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, formerly in Walls (Wawis), RS.43 VI.67 76 218 Thomas Cromarty, Bergen, Norway, son of Thomas C., merchant there, RS.43 VI.67 William Cromarty, in Bergen, Norway, son of Thomas C. in Kirbister, RS.43 IV.277 Thomas Cromarty, in Kirbister, Walls, RS.43 IV.277 397 David Spence, in Bergen, Norway, RS.43 IV.129 250 William Tait, in Bergen, RS.43 IV.117 Marjorie Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of James Seatter, burgess of Bergen, RS.43 VI.454 459 VII.19 Mary Tulloch, daughter of James Tulloch of Ness and spouse of William Pottinger, burgess of Bergen, RS.43 VII.19 James Widack (Windwick), in Bergen, Norway, RS.43 IV.304 305 Index to Particular Registers of Sasines for Sheriffdoms of Orkney and Shetland Preserved in HM General Register House volume I 1617-1660, edited by Peter D. Anderson. Published by Scottish Record Office 1990. Referansene er hentet fra indeksen og skal leses slik: RS.43 - Orkney Vol I - 01.09.1617-16.05.1621 Vol II - 04.06.1621 - 12.01.1625 Vol III - 00.01.1625 - 15.07.1626 Vol IV - 08.05.1630 - 06.08.1633 Vol V - 01.03.1634 - 02.02.1639 Vol VI - 06.02.1639 - 16.06.1647 Vol VII - 25.06.1647 - 24.06.1654 Vol VIII - 24.06.1654 - 09.06.1656 RS.44 - Shetland Vol II - 01.07.1623 - 30.07.1634 Vol III - 01.08.1634 - 09.07.1660 Det siste tallet i referansene er sidenummer i registeret. Dersom man ønsker å bestille bilder av registeret så er arkivet sitt katalognummer f. eks. slik: RS43/2/206 (i stedet for RS.43 II.206)

Takker! Jeg oversendte manuset til et forlag. De mente det ville bli for kostbart å utgi det og for lite inntekter. Så jeg fant ut at da var det like greit å utgi det som en elektronisk bok. Jeg kunne nok fortsatt tatt betalt for en elektronisk bok. Men jeg når nok ut til flere lesere ved å gi den ut gratis, og det blir ikke en administrasjonsjobb med innkreving av penger. Så derfor ble boka er gratis!

Eg støttar fullt og heilt det som Bjørn har skreve for 4 timar sidan. Så stao no pao, Even ! —— Var noko forundra over ikkje å bli plukka ut som problem-makar. Eg vart trulig vegen og funne for lett ….

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

I dag er det 501 år siden "slektsstevnet" på Eigeland. Helt tilfeldig hadde jeg gleden av å bli ferdig tidligere i dag, slik at jeg kunne sende over et manus med tilhørende slektstavler til de herrer Gustavsen og Setsaas i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Med flaks og god medvind håper jeg at mine forskningsresultater er tilgjengelige for publikum innen 502-årsdagen for diplomet fra Eigeland. Det er noen skjær i sjøen, som f.eks fagfeller og redaksjon, men håper å ha navigert frem til den rette leia.

Dette er en kuriositet, som kanskje ikke har noe i dette forumet å bestille. Men her finnes jo intet forum for «miscellaneous» – diverse, så jeg håper på tilgivelse for å poste dette her. Må bare gjengi noe jeg fant i en av mine oldefedres almanakk fra 1903 som ganske nylig kom i min besittelse. Almanakken er en fabelaktig sak med tabeller og beskrivelser av alt fra takstene på Holmenkollbanen, billettpriser på Nationaltheatret, norske byers folketall – til utbrettbart europakart, forskjellige nasjoners handelsflagg, oversikt over stortingsrepresentanter og til og med selveste Grunnloven!! etc. etc. Et pletora av informasjon om Norge og verden anno 1903. På det litt mer lokale plan er jo bl.a. dette gøy: (Alt i kursiv er ihht originalen.) Velocipedridning i Kristiania. 1. I Byens Gader maa kun benyttes Velocipeder som er forsynede med Klokke, Bremseapparat og efter Mørkets Frembrud med tændt Lygte foran. Den tidligere Bestemmelse om Nummerskilte paa Velocipeder er nu ophævet. 2. Velocipedryttere pligter at iagttage behørig Forsigtighed, især i mere befærdede Strøg, udover Bakker, om Hjørner og i Gadeoverskjæringer. De skal i tide varsko Personer som er foran dem paa Veien. Møder de Kjørende eller Ridende, og disse enten varsler eller deres Heste viser Tegn til Skræk, skal Velocipedrytteren stige af. 3. Velocipedryttere maa ikke bevæge sig med større Hastighed end tilladt for Kjørende under samme Forhold [d.e.]: Intetsteds hurtigere end raskt Hestetrav. Paa brolagte eller stærkt befærdede Gader, Veie eller Pladse samt omkring Gadehjørner og i Gadeoverskjæringer ikke hurtigere end smaat Trav. Ud og ind ad Porte eller andre Udkjørsler fra Gaarde eller Tomter, over Torve i Torvtiden samt paa Steder, hvor mange Mennesker er samlede, kun i Skridt. Og så videre, men fortsettelsen er litt mer ‹mundan› – høyreregel etc. Med håp om at dette kan bidra til Helgeunderholdningen. 🙂 Mvh

Det høres kanskje rart ut, men på mange måter er det helt greit å slå seg til ro med at det antagelig er umulig å finne Alma - og sikkert mange andre også. Som nevnt, fikk jeg mye hjelp tilbake i 2022, og jeg har fått mye hjelp nå også. Det betyr at historien om farmor etterhvert er blitt ganske tydelig for meg. Jeg husker henne som en streng liten gammel dame, som jeg både var litt redd og litt glad i. Lite visste jeg den gangen hva slags oppvekst hun hadde hatt. Hun var uekte barn av ei taterjente og en ung mann som var sønn av en av Hedrums mektige storbønder. I mitt stille sinn har jeg mer en en gang tenkt at Alma var resultat av voldtekt på en bygdefest. Det må ha vært en tøff oppvekst i et lite og gjennomsiktig bygdesamfunn. Jeg vet hun var på legd, og hun fortalte selv at hun som barn gjette buskap om vinteren i bare tresko. Stort annet fortalte hun ikke. Farmor døde i 1975, og det var ikke før flere år etter at min far og min tante døde at jeg fant ut av vi er av reisendeslekt. Farmor var skarp som et barberblad. Hun var alltid velkledd i drakt, cardiganjakke og pene sko - selv når hun stelte i hagen. Hun gjorde karriere som kontordame og var politisk aktiv. Jeg legger ved et bilde av henne og min farfar Nicolai, som takk for all hjelpen jeg har fått av dere. Som en kuriositet har jeg også lyst til å nevne at i disse to er tre av Norges urfolk og nasjonale minoriteter representert; Nicolai hadde samisk mor og kvensk far. Farmor var halvt romani. Igjen ønsker jeg å takke både alle som har hjulpet meg med Alma nå og i 2022, og alle som gjennom årene har delt av sine kunnskaper og gitt av sin tid for å hjelpe meg i arbeidet med å sy sammen min egen families ganske så brokete historie. Med ønske om at dere alle skal få en fredfull adventstid og en god jul Morten Aa

Jeg har lagt ut e-boka Stavangers vikingtid og middelalder på: https://kvitrud.no/Stavangers hjerte.pdf Den er til fri benyttelse. Boka har 148 sider, 125 nummerte figurer og 781 noter. Den er på pdf-format på 11Mb.

Stå på Even! Din tilstedeværelse på tydeforumet er høyt skattet! vh Jarleif

novel... ChatGPT er framleis ein lystløgnar. ChatGPT seier vel kva som er sannsynleg at det står (basert på det det har "lært"), ikkje kva som faktisk står. Overflatisk sett er ikkje skøytet er heilt gale oppsummert... (det skøyte har til sams med andre skøyte) Men det er mykje som er feil (skyld; pantegjeld, vitne, dato for tinget) og mange ting manglar (t.d. lausøyret) Kåret er stort sett berre tull... Du kan godt freiste ei tyding sjølv, og så kanskje få denne korrigert her.

@Rune Thorstensen Dette er sannelig mer spennende enn den kriminalromanen jeg holder på å lese nå! Jeg heier på dere alle!

Vi har nå effektivisert koden slik at det går noe raskere å få opp personsidene og søket. Det gjør også at det er mulig å finne familiemedlemmer for større søk enn tidligere. Vi kommer til å fortsette å se etter slike effektiviseringer. Vi har også justert flere dåpshendelser i mulige feil i Min kommune. For å regnes som mulig feil må det være >1 år i forskjell i hendelsesår eller foreldrene må ha tilstrekkelig ulike navn. Lenker som er markert som sikre, kommer ikke på listen for mulige feil.

Vi er jo flere som har navn ingen andre har 😇

Det kom opp et spørsmål i @Torbjørn Igelkjøn spurte: Har det skjedd noko med søkjesystemet i det siste. Eg meiner at det tidlegare gjekk an å søkje på f.eks. Folkemengdens bevegelse i fritekstsøket, men får no 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archive_key=&start_year=&end_year=&text=Folkemengdens+bevegelse Jeg svarte: Ja, det er noe rart her. Jeg søker på ordet "Folkemengdens" for å få treff på "Folkemengdens bevegelse", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Folkemengdens*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Folkemengdens* Tilsvarende søker jeg på ordet "Arnamagnæanske" for å få treff på "Arnamagnæanske diplomer i RA", men får 0 treff: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske Når jeg derimot søker med trunkering, dvs. på "Arnamagnæanske*", får jeg treff som forventet: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text=Arnamagn%C3%A6anske* Det er jo ikke intuitivt for brukerne at de må trunkere søkeordene sine på denne måten, og jeg mener bestemt at det ikke har vært nødvendig tidligere. Jeg er ikke i stand til selv å forklare hvorfor det blir slik, så jeg har rettet en intern forespørsel til vårt utviklermiljø i håp om å få ei forklaring på hvorfor det er slik, og så må vi finne ut hva vi eventuelt skal/må gjøre videre. * * * * * * * * Nå har jeg prøvd meg fram litt mer, og jeg har gjort to observasjoner angående metadata som finnes i seriebeskrivelsene i katalogdataene: Det ser ut til at seriebeskrivelser med mer enn ett ord behandles som ett ord, og at det er derfor søk på "Folkemengdens*" gir treff, mens "Folkemengdens" ikke gir treff. Se f.eks. https://media.digitalarkivet.no/db/browse?text="Folkemengdens+bevegelse+(Serie+FB)" Det ser også ut til at søket er case-sensitivt: https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives%5B%5D=no-a1450-01000001363737&archive[…]&start_year=&end_year=&text=%22FOLKEMENGDENS+BEVEGELSE%22 Jeg har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger internt, så jeg vet ikke hvorfor det er slik, eller hva som eventuelt kan gjøres.

Det er åpenbart ikke nødvendig å ta opp krangelen i enda en tråd. Kan vi nå la alt dette ligge og fokusere på det vi faktisk er her for, nemlig å hjelpe hverandre med slektsspørsmål, diskutere kilder og slektsnyheter osv.? De som fortsatt sliter med å forholde seg til (mer eller mindre) anonyme forumdeltagere kan la være å svare dem (det er ikke lenger krav om å oppgi fullstendig navn, selv om det oppfordres til det). De andre kan fortsette som før med å svare og hjelpe til så godt de kan. DTH

Stå på Even. Dette forumet kan ikke miste deg. Jeg leser dine innlegg og fantastiske tydinger med stor glede. Jeg fulgte også den nevnte tråden, og skjønte ikke hva "motparten" snakket om. Det er godt å se at du nå er tilbake. Med vennlig hilsen Ingebjørg

Helle Juel Granberg f 1758, nevnt flere ganger over, og rømte til Sverige ca 1791-92, var fra Østen i Brandbu (Gran). Han var morbror til far til Steffen Olsen f på Østen 10.1 1810, som kom til Tømmeråsvolla, se over. Sønnen Christian Steffensen født i Jevnaker 18. januar 1851, som nevnt av Dag Gravem i innlegget fra 23. august over, ble poliskommissarie i Sverige, knapt 100 år seinere. 😄 PJ

Då kan eg glede forsamlinga med eit nokså eintydig test-resultat: Rasmus Nilsson sine nære forfedre på mannslinja er å finne i Nordfjord, og det ser ut som han er etterkomar etter Martinus Torbjørnson Sigdestad. Kvar Martinus kom frå, veit vi ikkje endå, men leitinga held fram.

Det er mange som med rette har lurt på hvorfor det tar så lang tid å få republisert korrekturleste AMF-filer. I 2024 meldte jeg at dette skulle bli så mye bedre når de som publiserte var ferdige med FT1920 for Oslo. Slik har det dessverre ikke blitt og det beklager vi på det sterkeste. Mange av dere har sendt inn filer uten å ha hørt noe fra oss og filene er heller ikke blitt republisert. Vi beklager også dette. Status nå er følgende: Førsteprioritet for de som publiserer er å bli ferdig med emigrantmaterialet og tidligere upubliserte AMF-filer. Når dette arbeidet er ferdig vil republisering av korrekturleste AMF-filer igjen bli førsteprioritet. Nå er det imidlertid ferietid så vi kan ikke love at det blir publisert mange korrekturleste AMF-filer. Over sommeren (fra august) vil vi sørge for at det blir republiserte korrekturleste AMF-filer jevnt og trutt. (Det ligger mange på vent). I mellomtiden ønsker jeg å takke dere alle for den verdifulle innsatsen dere alle har gjort og ønsker dere en god sommer! 🙂

Da har vi engasjert en profesjonell kar til å gjøre oppslag for oss. 😀

En ganske ugrei hadelending En krigsrettssak fra Akershus fra 1731 gir et interessant innblikk i livet til en veteran som hadde tjenestegjort ca. 1709-1726, gjennom hele siste del av den store nordiske krigen – ellevårskrigen 1709-20. Det betyr at han må ha deltatt både i felttoget i Nord-Tyskland i 1713-15 (blant annet i den blodige beleiringen av Stralsund) og forsvaret av Norge mot svenskene under felttogene i 1716 og 1718. Etter han hadde sluttet i militære ser Møller imidlertid ut til å ha gått seg vill og slitt med fyll. Etter så lang tid i militæret satt han ikke igjen med mye, annet enn det som ser ut til å ha vært en lav terskel for å utøve vold. Og av de fem barn han hadde fått, i løpet av denne tiden var fire døde og det siste hadde rømt. Det endte med at han ble dømt for vold, konemishandling og ugudelig levnet. Garnisonsforhør ved Akershus festning 19.2. 1731 over Elling Jensen Møller. Etter klage av prestene Anders Jensen Borch (sogneprest i Aker og slottsprest på Akershus), Rasmus Paludan (tolvprest i Christiania) og Ander Villumsen Hoff (sogneprest og domprost i Christiania). Prestene hadde kommet reisende inn i Christiania 16.1. med slede og over en episode på gata i hvor Møller hadde vært full, ustyrlig, truende og bannet hårene stod på hodet på folk ifølge Hoff. Det var utenfor huset der han losjerte. Møller og underoffiser Dorn slåss og trakk begge i en øks. På andre siden av gata bodde magistratspresidenten, som ble skjet ut på det groveste av Møller da han kom ut i stuedøra for å se hva som skjedde. Møller sa han var født på Gran på Hadeland og var 50 år gammel (f. ca. 1681). Han hadde tjent som soldat ved Rømelings gevorbne infanteriregiment i 22 år, men hadde fått avskjed for to år siden. Nå bodde han i Christiania og nærte seg med å arbeide for folk. Han var gift med Gunild Olsdatter, f. på Ås i Follo og var 47 år: De hadde vært gift i 18 år og hadde fått 5 barn. Et levde, men hadde løpt bort for åtte år siden. Møllers losjivertinne Dorte Widickes fortalte at Møller hadde bodd hos henne i to år, og ta han var meget ugudelig i sin munn, kom ofte med dyre eder, banning og gudsbespottelse. En annen losjerende fortalte at hun dagen før juleaften hadde hørt at Møllers kone ropte om hjelp. Mannen hadde ville kvele henne, men hadde sluppet tak da det kom folk. Kona bekreftet dette. Tre dager senere, 22.2. 1731, ble det avholdt krigsrett på Akershus festning med kommandant Bertouch som president. Møller var tiltalt for å ha levd i fylleri, å ha ført et uskikkelig og uforlikt levnet med kona, for episoden dagen før julaften og for å ha truet folk på gara 16.1. I tillegg til en ny episode hvor han skulle ha overfalt en mann som hugget ved, tatt ham i håret og kastet ham på marken. Og villet hugge ham med en øks, men blitt forhindret. Krigsretten fant ham skyldig og dømte han til å løpe spissrot 12 ganger mellom 200 mann og så livstids straffearbeid på Akershus festning. Ved kongelig resolusjon 16.4. 1731 ble straffen formildet til offentlig skriftemål i kirken og noen års straffearbeid på Akershus. Her ble han satt inn 28.4. og satt et år. Kilder: RA, Akershus festning auditøren (RAFA-1861), D Sakarkiv, Da Arkivet, pk. 8, Justisprotokoll nr. 11 (1731). Forsvaret, Generalauditøren, AV/RA-RAFA-1772/F/Fg/Fga/L0007: Justitsprotokoller, 1731-1734, s. 9b-10a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg10051101041013 Kommanderende general (KG I) med Det norske krigsdirektorium, AV/RA-EA-5419/D/L0123: Akershus festning: Brev, inventarlister og regnskapssaker, 1730-1734 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/db60075431000199

Hei Kai Ståle Som Espen sier, er ikke dette tråden for annet enn opplysninger om tilfeldige funn, men for å gjøre det enkelt i denne omgangen, kan jeg fortelle at Carl Johansen er Fant-Karl, og at Marie antagelig ikke er fosterdatter, men datterdatter. (Datter av Anna Catharine Carlsdatter Rosenberg og Carl Fredrik Gulbrandsen Bern). I "Fortsatt Beretning om Fantefolket" skriver Eilert Sundt: "72. (157). Lillehammer. Barnet Anne Katrine Olsdatter. I Juli 1857 innkom på Lillehammers sykehus på grunn av venerisk sykdom omstreiferfølget Karl August Frimann med kjæresten Marie Magdalene Karlsdatter og hennes datter, forannevnte pikebarn. Han (F.F. No. 650), angav å være 35 år gammel, født, døpt og konfirmert i Vigs Prestegjeld i Bergens Stift, hvor foreldrene en tid skulle ha oppholdt seg; faren Johannes Frimann er død; moren Kristine Jakobsdatter er på vandring, uvisst hvor. Han antas å ha vært matros, men at han så kom i lære hos en omvankende Kobberslager og siden har vandret om på egen hånd overalt i landet, men mest i Nordlandene, og ernært seg som Kobberslager*) Han er ikke gift, men har hatt et barn, som nå er døpt, med sin nåværende ledsagerske Marie Magdalene Karlsdatter. Denne utgav seg for å være 31 år gammel og født i Sverige av ugifte foreldre Karl Gudbrand (død) og Anne Katrine Karlsdatter (fremdeles på vandring). Selv har hun vært på vandring uavlatelig, først med moren, så med besteforeldrene, så med andre følger. Hun sa seg døpt som voksent menneske på Throndhjems Tukthus. Hun har aldri vært gift, men før sin forbindelse med Frimann har hun hatt to barn med en omstreifer Ole Knudsen. Det ene av disse to barna har hennes mor tatt med seg; det andre er den nevnte Anne Kartine, som, 6 år gammel, nå var smittet av venerisk syke og med moren innlagt på sykehuset. I løpet av året 1857 ble først Frimann utskrevet av sykehuset, så Marie Magdalene. Barnet var derimot først helbredet høsten 1858, og nå ble hun av Fattigkommisjonen utsatt til pleie og forsørgelse hos Ole Olsen Nyhus nær Lillehammer, for det første for 30 Spd. årlig. “Liksom man - således heter det i Fattigkommisjonens *Han er åpenbart den samme som i No. 41 i sak No. 76. 178 forestilling om dette 23 November 1858 - har all grunn til å anta, at denne mann samvittighetsfullt vil oppfylle denne sin forpliktelse, således har barnet også selv gjentatte ganger ytret, at det befinner seg vel og ikke ønsker igjen å treffe moren, for å følge henne.” Departementet samtykket i at utgiftene med dette barns oppfostring utredes av Fantefondet." Til Espen: Det virker på meg som du jobber med Passprotokoller om dagen. Har du planer om å ta opp arven etter Arnvid Lillehammer, eller er det bare tilfeldig at du sysler med dette nå? Krysser fingre for at du har ambisjoner om å publisere dette arbeidet - det ville vært gull! Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS - jeg har mer her, Kai Ståle. Vi snakkes.

Jeg er ikke inne så ofte her på forumet, bl.a. fordi jeg ikke har ikke noe varsling på nye meldinger. Synes det er fint å kunne følge med på diskusjonen og delta litt. Synes også det er på sin plass å berømme Lars Holden og teamet med gode og saklige forklaringer/kommentarer på de problemer som dukker opp. Kanskje ikke alle som er 100 % enige i det, men dette er et fellesprosjekt med stor grad av dugnad. Lars H er selv en stor bidragsyter i dugnaden. Vi er ikke alltid like fornøyde, men de holder seg veldig saklig og ordentlig.

Til mitt forrige innlegg: All spekulering i namn og personar heretter skal holdast utanfor dette forum. Ta kontakt med meg direkte om de har noko - vi kan må kan hende gje nokon eit nytt halvsysken, og det skal ikkje skje offentleg.

Her trur eg du har misforstått litt. Det er verken Geni, gedcom, MH eller liknande involvert i Histreg - BERRE funn i transkriberte kjelder, og det er nettopp det fine med det. At transkriberinga kan vere heilt hinsides er vi alle kjende med, sidan svært mykje er gjort av personar utan kjennskap til norske namn og forhold, men i Histreg kan eg gå inn i originalen og sjå kva det verkeleg står der, og koble funnet saman med andre funn av same person - slik at andre finn det same seinare. Eit fint døme frå ein av dei siste dagane er ho her - ei jente frå inste øvste Nordfjord som dukkar opp på ei verhard øy i ytre Sogn. Vi anar ikkje kvifor, men ho ER der, og her har eg ført på ei ikkje transkribert skifteopplysning for sikker dokumentasjon. HBR - Personside

Eg har no sett gjennom ei epostutveksling som eg hadde i 2020. Kort fortalt var det slik at eg ville rapportere ein registreringsfeil i databasen over matrikkelutkastet 1950. Eg kom då i kontakt med ein mann som viste seg å vere pensjonist, medan faget hans ved Universitetet i Oslo var lagt ned. Han kunne fortelje at både databasen og dei maskinskrivne listene som databasen byggjer på var overført til Universitetet i Bergen. Ein annan mann i Bergen stadfesta dette. Databasen var ikkje lagt ut i Stadnamnportalen, men han lova å korrigere feilen før databasen vart lagt ut der. Etter eit Google-søk finn eg denne stadnamnportalen. Og ganske riktig: Mellom dei 13 kjeldene som er nemnt finn eg matrikkelutkastet 1950. https://stadnamnportalen.uib.no/datasets Når ein klikkar på lenka dit får ein opp ein tom søkeboks og kan filtrere på fylke/kommune og/eller gard/bruk. Men dersom ein klikkar på Register får ein opp ein bladbar versjon. Tilsvarande kan ein søkje på eit namn, f.eks. Igelkjøn. Når eg klikkar på eit av treffa kan eg klikke Register, og kjem då inn på rett plass (Fjaler kommune) i den bladbare versjonen. Databasen ser ut til å innehalde alle opplysningar frå den gamle databasen. Sidan dei 13 databasane ser ut til å vere kopla saman med kvarandre og med kart har ein vel faktisk funne ei teneste som overgår det ein hadde på uio.no. Eg legg elles merke til at både matriklane 1838 og 1886, samt Norske Gaardnavne er nemnt blant dei 13 kjeldene utan at eg så langt har testa desse.

Maskinlesing av dansk-norsk materiale i Transkribus drar god nytte av arbeidet våre danske og norske kollegaer har gjort. Disse dataene er også delt åpent, slik at man kan trene egne modeller utenfor Transkribus. For materiale fra mellom ca. 1840 til 1950, ville jeg brukt "NorHand 1820-1940", som er trent av Språkbanken på Nasjonalbiblioteket. For spesielt gotisk materiale fra 1800-tallet, ville jeg brukt "19th century Danish Gothic handwriting" fra Aarhus Stadsarkiv. For 1700-tallsmateriale, er "Danish 18th century Administrative Writing", også fra Aarhus Stadsarkiv, ofte bra. Det er selvfølgelig verdt å merke seg at disse anbefalingene er basert på våre interne, ofte anekdotiske tester, av eget arkivmateriale. Resultatet kan bli bedre på Arkivverkets arkiv, siden de minner om arkivene de har i Danmark fra samme periode, enn mye annet materiale.

Vi har utvidet "Min kommune" til å finne mulige feil i kommunen med utgangspunkt i en folketellingen. Programmet går igjennom et bestemt antall personer i folketellingen i kommunen og vurderer om det er en lenkingsfeil ut fra langt navn, flere ganger i samme folketelling, født eller død flere ganger, begge kjønn, ulogiske livsløp og stor forskjell i fødselsår. Vi ber brukere sjekke disse personene. Hvis lenkingen er riktig, bør den merkes som sikker. Da kommer ikke personen opp i listen flere ganger. Det er også en liste med mulige feil for hele landet under fanen Feilhåndtering. Det er mange personer i folketellingene 1801-1875 som krever manuell vurdering.

Vel - då er spenninga utløyst - med negativt forteikn. Birgitte Simonsdtr ser ikkje ut til å vere dotterdotter til Susanne. Haplogruppa vi har på Susanne si dotter Sofie er J1c-C16261T Testen vi no har fått etter Birgitte Simonsdtr har fått gruppa J1c7 - altså eit godt stykke unna kvarandre. Eg har gått gjennom morslinja til begge restarane ein gong til, men kan ikkje sjå noko som ikkje stemmer. Jaja, det er ikkje mange tre som veks inn i himmelen.

Mange takk Kristian for at du har ledet meg på rett vei. Brødrenes foreldre var fjellfinn Thomas Aslaksen Baal og Anne Marie Persdotter Päiviø. Begge var født i Karesuando i Finland, men Thomas vokste opp i Kautokeino. Per Thomas var født i 1914 i Bardu, men døpt i Lyngen i 1915. Foreldrene hadde da opphold i Skibotn. Aslak ble født i 1920 og hjemmedøpt av sin far. Dåpen ble stadfestet i Kirken i Lyngen i 1921. De oppholdt seg da på Helligskogen øverst i Storfjorden på grensen mot Finland, men foreldrene hadde ingen fast bosted. Familien var en omflakkende reindriftsame, noe de to sønnene også drev med, i hvert fall i yngre år. Det ser vel ut til at familien hadde en forankring til Storfjorden. Nå ble Storfjord utskilt fra Lyngen som egen kommune først i 1950. Når det gjelder Baalsrud er vi i dag vel bare fire gjenlevende som møtte Baalsrud under hans dramatiske flukt.

Så bra! Her hos meg stig spenninga no! Susanne-testen kom tilbake til USA 23.sept, og det varierer svært kor lang tid mt-testen tek - men meir enn ein månad frå no kan det vel ikkje vere.

Vel, Bjørn er en etterrettelig, pålitelig, vennlig bidragsyter – og ikke minst en uttrettelig optimist og gledesspreder på disse fora. Ære være! Hvor enig jeg enn måtte være (og det er jeg!) i DA’s tidligere regler – er det dessverre slik at reglene er endret. Fra et absolutt krav, til kun en forsiktig oppfordring om å bruke fullt navn når man ‹beveger seg› her inne. Kjenner blodtrykket stiger, men – if you can’t fight them, join them: Jeg har allerede på beddingen et utall fancy aliaser/avatarer jeg kunne tenke meg ville slå an: GammelSkjeggnisse, Fortidslevningen, Gammalnerden, Wizz55 – nevner i fleng, og jobber med saken 😉 (Duverden så gøyal jeg er . . . ) Mens jeg egentlig er forbannet og nedslått: Sirka siste skansen hvor man kunne møtes ‹navn-til-navn› på nettet, har herved falt. Mvh

Ei oppsummering til alle dei som følgde denne jakta: Vi kom i mål, og det var innhaldet i det siste innlegget her som blei løysinga: dna-testing. Vi fann etterkomarar etter Catalina-flygarar som kunne passe inn i biletet, og fekk faktisk full klaff på denne fyrste dna-testen. Dermed kan vi gje den skotske kvinna eit svar og ein nær norsk slektning, men av omsyn til dei nolevande involverte, deler vi ikkje meir informasjon her. Det er tilfredsstillande at vi kom i mål, og kan berre endå ein gong understreke kor viktig dna-testing er i slike saker. Kyrkjebøker og anna arkivmateriale kan vere ei rettesnor, men berre dna-treff er det endelege beviset. I denne saka sto vi heilt fast på grunn av mangelen på skriftlege kjelder, og utan dna hadde vi måtta gje opp. Takk for all hjelp!

Hei Here is the translation from Norwegian (Danish) to English. It can certainly be edited, but it should be somewhat in the style of how it was written in the letter. There are some I can't decipher, marked in red, but we hope for help with that. Center Moriches L.I. - N.Y. Box 323. Dec 18 de 1924. Kjære Metta, Du vil bli forbauset maaske, ved Modtagelse af dette Brev, som tildels er et Svar paa Dit Brev en tid siden til Fredrike, og tildels for at lade Dig vide at jeg nu er her hos søster Martha, til hvem søster Ida og jeg tog Turen i slutningen af September, og nu skal vi tre søskende holde Julen sammen med Marthas Mand Capt. Olai Olson som ogsaa har sluttet sit Værv i Brooklyn og nu bor paa en liden «Estate» her paa Long Island, en meget yndig Plads og Hjem. Ja der er nu hengaaet to Aar snart siden vor Kjære Anna forlod os, og jeg har i dag havt som en Melankoli, som nu og da kommer over mig, enskjøndt jeg er frisk og rask, medtagen lidt stivhet Benene. I Tiden siden Annas Død har jeg været beskjæftiget i Eveleth i Hotelet, som var bestyret af Bernhard Carlson og hans Onkel Mr. Loxen?, som maatte slutte, da Hotellet blev solgt til en anden (page 2) Hotelmand, og nu søger Bernhard efter ny Post i Bankforretning eller anden stil- ling som «Expert» Bogholder maaske. Hvis ikke noget andet indtræffer forblir jeg her vistnok over Vinteren, endskjønt jeg føler savnet af Kontor Arbeide med en smule ???agt, og da jeg er frisk og håber at leve endnu en 10 a 15 Aar – om det er Guds Vilie- saa kan jeg endnu abeide som sagt. Kan jeg være nogen Hjælp hos Engbret og Arbeide saa er jeg til Tjeneste. Du skriver at de har stor Forretning og formodentlig ikke mindst i disse frodige Bynings Tider. [Bygnings Tider] Dersom Du er vel nok at skrive til mig her, skal det glæde mig. Hils Alvilda og Mand meget venligt fra mig, ligeledes Din Søn Milton som Du har besøgt. Jeg haaber Du er nogelunde frisk og kan feire en glædelig Jul sammen med Alvilde og Mand, som jeg er forviset om glæder sig ved at have Dig der. Saa ønskes I alle igjen en Velsignet Jul og et godt Nytaar. Alvilda, vær snild at skrive ogsaa, er Du snild. Eders, Svoger og Onkel S.a.Sivert? (page 1) Den 22.de November feiret jeg her min 70 Aars Gebursdag, endnu 3 Aar til før Annas alder ??? hun ??? av. Søster Ida hilser Dig. (page 2) Fik netop et Brev gjennom ?vald fra Tante Julia, hvori den Nyhed, at Mr. Vafed døde i August og hun er her hos sin søn i North Dakota, Barney N.D. Dear Metta, You will be surprised, perhaps, upon receipt of this Letter, which is partly a reply to yours letter some time ago to Fredrike, and partly for to let you know that I am now here with sister Martha, to whom sister Ida and I took the tour at the end of September, and now there are three of us siblings spend Christmas together with Martha's husband Capt. Olai Olson who has also finished his office in Brooklyn and now lives in a small "Estate" here on Long Island, a very lovely one Space and Home. Yes, two years have now passed soon since our Dear Anna left us, and I have today had like a Melancholy, like now and then come upon me, though I am fresh and healthy, including a little stiffness in the legs. In the time since Anna's death I have been busy in Eveleth in the Hotel, which was managed by Bernhard Carlson and his Uncle Mr. Loxen?, who had to end when the hotel was sold to someone else (page 2) Hotelier, and now Bernhard is looking for a new one Banking job or another job as one "Expert" Bookkeeper perhaps. If nothing else happens i stay here probably over the winter, although I feel I miss my office work by a bit ???, and since I am healthy and hope to live another 10 to 15 years - if it is God's will - then I can still work as I said. Can I be of some help with Engbret and work then I am at your service. You write that they have big business and presumably not at least in these lush construction times If you are good enough to write to me here, you must it pleases me. Regards Alvilda and husband very much kindly from me, likewise Your Son Milton as You have visited. I hope you are fairly well and can celebrate a merry Christmas together with Alvilde and husband, who I'm sure is looking forward to having you there. Then we wish you all a Blessed again Christmas and a happy New Year. Alvilda, please write also, please. Yours, Brother-in-law and Uncle S.a. Sivert? (page 1) On 22 November I celebrated my 70th birthday here, another 3 years to before Anna's age ??? she ??? off Sister Ida greets you. (page 2) Just got a letter through ?vald from Aunt Julia, in which the news that Mr. Wafed died in August and she is here with her son in North Dakota, Barney N.D.

Jeg har i dag fått kontakt med Oslo Byarkiv på telefonen. De syntes det var merkelig at jeg ikke hadde hørt noe på 6 1/2 uke. Han lovet å se på saken å ta kontakt igjen. Får håpe dårlig samvittighet fører til en ekstra innsats til å finne svar på det vi alle lurer på.

Jeg har arbeidet mye med å korrigere og samle livshendelser i Histreg. Jeg ser dette som et svært nyttig verktøy, men mye arbeid gjenstår. Fordelen med dette systemet, er jo at det baserer seg på de originale kildene. Når vi får samlet mange livshendelser for en person, kan vi se forbi en del av transkriberingsfeilene som er gjort. Det viktige er jo at koplingene blir så korrekt som mulig. I Rogaland, som jeg arbeider mest med, er det jo skrevet mange bygdebøker. Der er det også gjort noen feil, men ikke mange. Her kan dette bli korrigert. Når slike feil blir oppdaget, legger jeg gjerne inn en kommentar om at det er feil i bygdeboken. Jeg legger også ofte inn referanse til bygdeboken i adressefeltet. Dette gjør det lettere å slå sammen livshendelser som gjelder samme person synes jeg. For eksempel: (Toftøy 19a, Nedstrand, Tysvær 6, Rogaland) pf01038214001593

Dette var en svært god ressurs 🙂 Norske Gaardnavne fungerer også, her er det med koordinater og lenke til utgivelsen på nb. Altså er iallfall gårdsnavn og matrikler sikret, men mangler fortsatt databasen for Diplomatarium Norvegicum, Regesta Norvegica, tingbøker o.a. kilder.

Johan Anton og Else Marie må ha truffet hverandre på skipet Balblom. Se deres kartotekkort i arkivet AV/RA-S-3545 Direktoratet for sjømenn: https://www.digitalarkivet.no/ds20130117060389 https://www.digitalarkivet.no/ds20130117098752 Her går det fram at Else Marie var dansk statsborger, men at hun ervervet norsk statsborgerskap i 1959.

Takk til Per Jacob for disse opplysningene og koblingen til min slekt fra Røysum på Hadeland. Han viser til mitt slektsnotat. Dette har jeg nå oppdatert med de nye opplysningene. Det kan ikke være tvil om at denne Lars Iversen "ved Sagene" var han som kom fra Røysum, siden han kalles Røsum da han giftet seg andre gang. I forlovererklæringen står det at det var holdt skifte etter hans første kone. Og at de hadde bare ett barn. De andre to må følgelig være døde i mellomtiden. Jeg ikke klart å finne noe skifte i skifteprotokollen for Aker. Da hans barn ble døpt i 1753 er det tilføyet i kirkeboka: meldt til Extr. Sk. mandt. Jeg vet ikke hva det betyr.

Hei. Takk for interessant stray. Neppe velkjent, heller svært lite kjent, vil jeg tro. Jeg vet ikke hva som finnes av informasjon på Internett o.a. om denne Jens. Det siste jeg har sett til ham er en mulig konfirmasjon fra Grinaker i 1757, da 16 år. Kom fra husmannskår, og endte altså som fogd. Hvor mye arvet hans søsken? Nok til at broren Peder kunne kjøpe seg en gard? Han fikk skjøte på Rekken = Rekkendalen 18.12 1788 for 350 rdl Jeg legger ved en familieoversikt som viser noe mer om arvingene Gudbrand Jensen Lysen, soldat gmG 5.10 1739 Marte Nilsd Løfsvold f ca 1705, b LysenE 21sTr 1778, 73 dp 17sTr 1709, b LysenE MiFast 1773, 63 år Trolovet 25.8 1739 Hans foreldre ukjent. Ingen av fadderne ved barnedåpene gir hint om Gudbrands Jensens opphav Hennes foreldre Nils Pedersen Løfsvold c1673, d BildenE 1752 gm før 1704 Ragnil Hansd fra Skirstad f ca 1677, b Stensrud-G 25sTr 1773, 56 år Skifte "Vestre Bildenstuen" etter Nils den 27.4 1752, Skpr 1744-52 side 378b Se også Ole Arild Vesthagen - "Dorthe Christophersd Dotset" i Vestoppland Slektshistorisk Tidsskrift 1999/1 s 13 Barn døpt i Gran 1 Ragnil Gudbrandsd dp LysenE 29.5 1740 k55 d ÅvedalE 1793 gmG ÅvedalE 11.11 1760 Lars Gudbrandsen; på ÅvedalE - Gubberud; skifte 1792 2 Jens Gudbrandsen dp LysenE 2.2 1742 ?k57 Grinaker 16 år ble altså fut i Danmark! døde 23.3 1788 Hersomgaard i Viborg amt 3 Nils Gudbrandsen dp LysenE 6.12 1744 +55 k60 d 1807 gmG 10.10 1776 Anne Pedersd Sevalrud 1756-1810; GM Brandhagen 4 Anne Gudbrandsd dp LysenE 27.12 1747 b 14sTr 1748, 4 år! 5 Anne Gudbrandsd dp LysenE 14.9 1749 d 1810, 61 år gmG Røken 10.6 1783 EM Østen Kristensen GrinakerE 1738-1805, gift 1. 1766 FT 1801 på GrinakerE 6 Peder Gudbrandsen dp LysenE 5sPå 1753 d 1825, 74 år gmG 15.8 1776 Gudbjør Hansd fc 1749 b Rekken 29.7 1794, 45 år gmG 22.10 1795 Maren Larsd Bleiken f Grimsrud 1771, d Rekken 1824 - barn på AskimE og LysenE fram til 1788, deretter GM Rekken/Rækkendalen. Mange barn Hilsen Per Jacob