Leaderboard

Kjære alle på dette forumet. Jeg er Nicolas Øyane, Lars sin sønn og jeg vet at deres støtte i hans arbeid med bygdebokarbeidet betydde veldig mye. Han var litt av og på, mye grunnet helseutfordringer. Nå er han ikke blant oss mer, men jeg har kontakt med kolleger i Luster for å få gitt ut hans siste bok i rekken. Jeg kommer til å skrive minneord om ham i Bergens tidende og om noen på dette forumet kjente ham godt også personlig, send meg Mail på Nicolas.Oyane@gmail.com da jeg kunne tenke meg litt støtte i dette. Dette er en veldig trist tid for hans familie.. ❤️ takk for støtten dere har gitt ham. Nicolas Øyane

Jeg klarer visst ikke å få inn noe innlegg her, men jeg gir altså ikke opp - foreløpig. slektsgranskning er en interessant hobby, som jeg har hatt glede av siden jeg begynte like før år 2000. Jeg kjøpte Rørosboka og satte i gang. Som kjent inneholder den en god del feil som jeg etter hvert klarte å avdekke, ettersom jeg leste mange skifter både fra eldre og nyere tid. Jeg har forsøkt å overbevise folk - med støtte i kildene (hovedsakelig skifter) - om at f. eks. Ingeborg Eriksdatter, gift med Ole Mikkelsen Bakken, har fått feil foreldre i Rørosboka 5. Noen ganger er det som å skvette på gåsa. Mitt motto er: Enhver er ansvarlig for sin egen slektsgranskning. På min vei som slektsgransker har jeg møtt utrolig mange hjelpsomme mennesker, likeså innenfor digitalarkivet og arkivverket. Til slutt vil jeg si at jeg på ingen måte er den jeg var. Da må jeg skylde på min alder (snart 84) En hilsen til all dere som leser dette innlegget

Lars har bedt meg skrive denne hilsenen på vegne av ham: «Det har dessverre oppstått en situasjon helsemessig, som gjør at jeg nå må hjerteopereres i München rett over helgen. Jeg er ved godt mot og føler meg godt ivaretatt av helsevesenet i Tyskland. Jeg ønsker å gi uttrykk for at jeg setter stor pris på all den gode hjelpen jeg har fått i forumet. Jeg skulle ha besvart innlegg i temaer jeg har lagt ut, men siden denne situasjonen har oppstått, må jeg heller komme sterkere tilbake etter operasjonen. Hjertelig takk til alle.» (Unnskyld at gjengivelsen ble på bokmål, Lars..🙂 )

For alle som ikke har Bergens Tidende. Disse minneordene fra Yngve Nedrebø sto i BT i dag 26/7 2022.

Det finst bygdebøker som blir til på nokre få år, og det finst bygdebøker som blir livsverk eller som til og med blir til over fleire generasjonar. Det er den siste kategorien som er dei mest pålitelege. Bygdebøkene for Luster er eksempel på livsverk, og følgjer dessutan i motsetnad til dei fleste andre bygdebøker personar og familiar som flytta ut av kommunen, enten det var til Bergen, Amerika eller andre stader. Lars E. Øyane må ha lagt ned ufatteleg mange timar på dette arbeidet, og vi som følgjer forumet kjenner han som ein aktiv deltakar som prøver å finne ut kvar personar frå Luster kan ha blitt av. Mange har hjelpt til, og for min del var det spesielt interessant å følgje med dei gongene temaet dreia inn på Fjaler eller Sunnfjord. Det er ein del personar som har peika seg ut i forumet gjennom åra som er vekke og som verkeleg vil bli sakna. Lars E. Øyane er eitt eksempel, Ann-Mary Engum som hadde over 50 000 innlegg er eit anna. Eg støttar det som er sagt om at forumet blir fattigare no når desse er vekke. Samstundes må ein håpe at nye slektsforskarar kan komme til og fylle iallefall noko av det tomrommet som har oppstått. Med desse orda ynskjer eg fred over minnet!

I 25 år har jeg vært på jakt etter et bilde av min fars farmor, Martha Johnsdtr. født 1832 på Espeland i Fana og død i 1913 på Damsgård, Laksevåg v/Bergen. Hun ble enke tidlig da hun mistet sin mann, min oldefar i 1877 i en tragisk ulykke. Han jobbet på taket på det som skulle bli Birkeland Kirke på Nesttun, da han falt ned og slo seg ihjel. I dag fikk jeg tilsendt dette bildet fra en slektning i Selje.

Dette er så trist, så trist... 😢 Helt siden jeg startet her inne på forumet, har jeg hatt gleden av å bistå Lars med opplysninger til hans store bygdebokprosjekt. Jeg kommer til å savne ham veldig! Han var alltid generøs og takket for selv de minste opplysninger - "takk for eit utfordrande innlegg"! Jeg håper virkelig noen tar tak i alt det arbeidet han har nedlagt og ser om det er mulig å videreføre og eventuelt sluttføre det. Fred over ditt minne, fineste Lars Erik Øyane!

Det er uendelig trist. Min dypeste medfølelse til Lars sin familie og nære venner. Hvil i fred. Vi bøyer våre hoder i Sorg, din penn og din stemme er borte. Vi vil savne ditt nærvær, vi får ikke oppleve Lars noe mer. Vi bøyer våre hoder Ærbødig for alt hva du var og alt hva du gjorde. Du skjenket med raushet din omtanke, klokskap og varme. Vi løfter våre hoder i Glede med minner om deg og ditt virke. Din tid i blant oss er over, men for evig du lever i sinn og hjerter. Fritt etter Kjell Baalsrud

En oppdatering til dere rundt min fars begravelse i Bergen: Vi hadde en veldig fin urneseremoni i Geretsried i Tyskland idag som foregikk på både tysk og engelsk. Nokså spesiell opplevelse. Jeg har bestemt meg for å ha en vanlig seremoni i kirke når min far skal bisettes den 12. august. Det handler både om sorgprosess, i tillegg til at det kan komme endel flere enn det jeg først regnet med. Nå har jeg ordnet med gravplassmyndighetene og kirketorget i Bergen og fått dato og tidspunkt som følger: Fana Kirke den 12. august kl 12:00 Det blir da en begravelse før vi går videre til urnenedleggelse. Alle som kommer, blir invitert til minnestund i etterkant. Sted finner vi etter hvert. Dere er alle hjertelig velkomne. Det vil komme dødsannonse om noen dager. Alle hans venner her på forumet er hjertelig velkomne!

Tusen takk for alle gode ord, Aase. Jeg hviler nå på mine laurbær, og sitter og leser det jeg har skrevet. Jeg er i utmerket fysisk form, men er blitt diagnostisert med kognitiv svikt . Jeg bor nå på Brundalen Helse - og Velferdssenter her i Trondheim, hvor jeg har det veldig bra med TV på rommet samt mye god mat. Jeg har det godt her og trives.

Astrid har bedt meg gjøre tilgjengelig en rekke wordfiler som jeg har gjort om til pdf. Noen få av av filene er lagt ut her tidligere, men det meste er nytt. Håper de er til glede for fler enn meg! P.g.a. begrensning for opplasting av filer her, så ligger disse filene og mange flere fra henne, samt endel om Prytz, på min WordPress-side her: (trykk evt. på blå Prytz Genealogy hvis du får spørsmål om innlogging, trenger ikke passord) https://e4631.wordpress.com Litt av en julegave fra Astrid! Benytter da anledningen til å ønske en riktig God Jul og god fornøyelse! Prestens og Fogdens manntall 1664 Røros og omegn.pdf Kirkebok Røros 1691-1700.pdf

Da er dagen kommet til at jeg kan si at vi har en ny nettside klar for lansering, noe som har tatt lenger tid enn vi hadde sett for oss. Vi starter overføringen nå i uka som kommer (13-19. juni) og regner dermed med noe nedetid og vedlikehold. Det vil fortsatt bli utført arbeid på sidene i tiden etter, men ellers skal sidene fungere som normalt. Som redaktør gleder jeg meg til å få en nettside som fungerer bedre til vårt formål og som forhåpentligvis vil oppleves enklere å navigere i for våre brukere.

Jeg ønsker alle ansatte og og alle brukere en riktig god og fredlig jul, og et godt år i 2022. Og så vil jeg benytte anledningen til å takke for all hjelp jeg har fått i dette året.

Det var en trist å høre at Lars Øyane var død. Han var en av de dyktigste og beste bygdebokforfattere jeg vet om. Som tidligere bygdebokforfatter og bygdebokmedarbeidet fikk jeg både hyggelige telefonsamtaler og eposter fra Lars. Det var hyggelig både å hjelpe Lars og å få hjelp fra ham i mine prosjekter. Lars var alltid takknemlig og hyggelig. Av og til hjalp jeg også Lars med små oppslag på Statsarkivet i Bergen siden han bodde utenlands i flere år. Det har alltid gledet meg å lese Lars sine innlegg på Digitalarkivet. Det var ofte vanskelige problemstillinger han kom med, men som regel klarte man å få resultater. Disse innleggene var selvsagt til glede for bygdebokserien for Luster kommune, men også for resten av Norge og deler av USA. Utvandringen til Amerika var en del av slektsgranskningen som stod Lars kjær. Jeg vil savne de gode samtalene og epost-korrespondansen jeg hadde med Lars og alle de spennende innleggene han hadde på Digitalarkivet. Mine tanker går til hans nærmeste familie og venner. Til slutt ønsker jeg å takke deg Lars for all ypperlig slektsgranskning som har vært til glede for så mange. Beste hilsen Kenneth Bratland

Det første rådet er vel å klargjere kva "slektsforskninger" er for noko; trykte bøker? databasar? samlingar av dokument (papir eller digitalt)? anna form? Dersom det er noko anna enn eksemplar av trykte bøker, vil det vere spørsmål om opphavsrett. Har du ein avtale med den/dei som laga dette, som gjer at du kan selje verket? "genealog" er ikkje ein verna tittel, og kven som helst kan kalle seg det. Kvalitet og kvalitetssikring kan vere eit spørsmål. Mange (dei fleste) her driv med dette fordi det er interessant å finne ut ting sjølv (ikkje så interesserte i ferdiglaga produkt). Og så er det dei som vil ha eit slektstre for å vise fram at dei har det. Då er det ikkje alltid så nøye med kvaliteten, og dei lastar det ned frå internett (kvifor betale...?). Elles: Då du registrerte deg, aksepterte du ein regel om å bruke fullt namn. https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn Og... kven vil stole på ein anonym person som vil selje noko?

Kjære Astrid Ryen! Tusen takk for din store innsats når det gjelder leting og forskning i slekter med tilknytning til Røros! Du har alltid vært nøye med dokumentasjon, du har funnet feil i Røros-bøkene og gjort verdifulle korrigeringer, og du har vært en stor kapasitet her i dette forumet og alltid vært behjelpelig og delt av dine kunnskaper på en vennlig måte. For meg - med en svigerfar fra Røros som hadde linjer tilbake til mange Røros-slekter - har det alltid vært interessant å lese dine innlegg her. Dine latin-kunnskaper har også kommet til stor nytte her i dette forumet. Jeg hadde gleden av å treffe deg på et Røros-seminar i Norsk Slektshistorisk Forenings regi for mange år siden, og det satte jeg stor pris på. Jeg er sikker på at jeg har veldig mange med meg når jeg takker deg og ønsker deg alt godt!

Nettstedet https://www.simt.no/ med tilhørende database inneholder personer og familier som er registrert i primærkildene før 1815. Puslespillet har blitt lagt på nytt, i første omgang, for sognene/områdene Flåbygd (i Kviteseid), Lunde og Bø i Telemark. Men omkringliggende sogn er også representert der det er funnet kilder som underbygger hvor folk kom fra/flyttet til. Mye av informasjonen pr person er basert på egne avskrifter av kirkebøker, skifter, manntall og tingbøker. I tillegg til kopi av avskrift er det tatt med link til primærkilde (DA). Det er også laget korte historier med utgangspunkt i tingbøkene + løsninger på noen slekts-nøtter. Veien vider går bakover i tid mot år 1600 og østover mot Sauherad. Avskrift av skattelister på 1600-tallet og skifter i Sauherad er godt i gang. Databasen vil bli oppdatert fortløpende etter hvert som skiftene i Sauherad legges inn. Nyheter vil bli lagt ut her https://www.facebook.com/simt.no Mvh Ole Bjørn

Tusen takk, Tore S. Falch. jeg blir både glad og rørt over det du skriver. Men jeg regner både deg, Tore, og mange andre her i forumet som som læremestre, for hva var jeg uten dere? Når det gjelder Rørosslekter, så visste jeg - da jeg hadde funnet mine aner på Røros, så visste jeg at jeg ville fortsette å arbeide med Røros . Det var rett og slett både spennende og lærerikt å leser skifte og få innblikk i det liv de levde. Kjøreoksene hadde den høyeste verdi, deretter kom kyrne, og folk på hadde et nært forhold til buskapen, for kyrne hadde alle sammen navn, og deres utseende ble beskrevet i skiftene. Takk igjen, Tore, for ditt innlegg her - det gjorde meg bare så inderlig glad! En hilsen til deg og alle andre her i forumet, jeg kjenner de fleste navn jeg ser her inne. Jeg har for spøk mange ganger sagt at jeg nærmest bodde på Digitalarkivet. Det stemmer for så vidt som jeg i mange år begynte dagen her inne. Med hilsen til alle ved Digitalarkivet, både slektsgranskere, og ikke minst de som arbeider arbeider ved Arkivverket.

Vel møtt i forumet. Først: då du registrerte deg, aksepterte du ein regel om å bruke fullt namn. Den bør du følgje. https://www.digitalarkivet.no/content/1144/endre-visningsnavn Det er svært få, om nokon, slektsgreiner som kan førast tilbake til før 1200. Det sannsynlege svaret er at nei, det kan du ikkje... Det er to måtar å finne om du har kjend slektskap med folk som levde på 1200-talet. Du kan gå bakover ledd for ledd og sjå kor langt du kjem. Dersom du stiller rimelege krav til sikker dokumentasjon, vil dei fleste greinene stogge ein stad mellom 1830 og 1730. Er du heldig, kan du kome til 1600-talet i ei eller nokre få greiner. Er du ekstra heldig, kan du nå lenger. Den andre måten er å ta utgangspunkt i slektssamband som er kjende frå 1200-talet, og så følgje dei framover i tid. Mange av desse vert usikre etter nokre ledd. Men er du svært heldig, kan du finne ein etterkomar som du veit du er i slekt med. Du kunne naturlegvis gjort som mange har gjort før deg: ikkje ta det så nøye med dokumentasjonen. Det finst mange slektsgreiner presenterte på papir og internett som fører dei fleste av oss tilbake til Harald Hårfagre, Yngve-Frøy og Karl den store. Men sidan det var informasjon du spurde om, må du styre unna desse fantasilinjene.

Dette gikk dessverre ikke slik som han selv, eller vi andre håpte på. Vil nå takke han for alle bygdebøkene som jeg, og mange andre har hatt stor glede av. Og hans alltid positive væremåte her på forumet. Kondolerer til familien hans, og til andre, som kjente han privat. Vi andre kjente han jo bra også herfra forumet, så blir ett stort tomrom når han ikke er her. Heldigvis kan vi søke på hans gamle innlegg, og ha glede og nytte av det, og han blir med oss på en måte videre.

Vanskelig å kontakte fjerne slektninger Er de interessert i kontakt? Det kan være nyttig å finne personene i 1950 US Census. Internett kan hjelpe. Facebook, e-post, familietrær også. Kanskje du kan legge ut et navn eller to. Vi kan finne dem i 1950 FT. Jeg er i 1950 FT og jeg er fortsatt i live!😀

Fikk mail i dag fra Danske Slægtsforskere og ønsker å dele denne nyheten her: https://link-lives.dk/soeg/ Ny dansk søgeplatform ser dagens lys! På siden Link-Lives kan du nu søge i folketællinger 1787-1901, kirkebøger 1813-1917 samt begravelses-protokoller fra København 1861-1912 med én samlet søgning. Det særlige ved Link Lives er, at man – ud over at finde sine aner i de tre nævnte kilder – kan være heldig at finde ”livsforløb”, hvor oplysninger på tværs af kilderne er knyttet sammen til en og samme person. Det er en god idé at læse vej­led­ning­erne, før du går i gang. Vejledningen findes her. Link-Lives projektet udføres af arkiver og forskere i fællesskab. De primære partnere i projektet er Saxo-Instituttet (Københavns Universitet), Rigsarkivet, Københavns Stadsarkiv og Novo Nordisk Foundation Center for Protein Research (Københavns Universitet).

Ja, kyrkjebokavskriftene vrimlar av feil. Men eg må tilstå at eg er så rart samanskrudd at eg faktisk tykkjer det er eit ekstra krydder i kvardagen. Når alt etter kvart er så gjennom-registrert at vi slekts-leitarar ikkje har særleg utfordringar lenger, så gjer det seg i grunnen med nokre spenstige rebusar å løyse på vegen... Og originalen ligg berre eit par klikk unna, så det er ikkje så vanskeleg å sjekke sjølv.

Nasjonalbiblioteket har en unik samling på nettet, og søk på nb.no har gitt meg mye spennende informasjon (avisartikler, dødsannonser, bygdebøker, politinotiser, rettssaker o.l.). Det er spesielt nyttig når man lærer å filtrere og søke presist. Flere ganger har jeg opplevd at søk på «l» ikke gir treff, men hvis jeg skriver «i», gir det treff. Hvis jeg leter etter en «Alf», passer jeg derfor alltid på å søke etter «Aif» også. Jeg bytter altså om "l" med "i" i søkeordene. Det har gitt meg mange ekstra treff. Jeg skjønner at dette handler om lesbarhet og tekniske begrensinger, men da er det greit å kunne "lure" systemet. Et kjekt tips dersom du ikke er klar over dette. 🙂

This is an important reminder. It is a fundamental misunderstanding to believe people helping in this thread are only researching one candidate (read; HH = WHB). Several candidates have been suggested and researched and we've encouraged proposals such as; --------------------------------------------------------------- Of course, that's been the aim all along. We are all working diligently to disprove HH is WHB as much as we are working to prove it. If one has any information that can shed light on either or then put it forward instead of saying; "Actually, I have seen indicators that Hans Hansen is not William H Brown." If you feel ignored, which of course is a pity, setting forth fatuous statements like this is of no help: "I have found further relevant information, but will not post it due to the snubbing" Instead, present your findings. ----------------------------------------------------- Now, I can only speak for myself - I've been looking to find other suitable candidates and so far I haven't found any. If I had, I certainly would have posted it.

I påskestilla tørker jeg litt støv i familietreets litt avsides kroker. En 4x-tipp – Paul Moltzau Jæger (1756 – 1833), klokker på Voss – har jeg for mange år siden notért med et ekteskap nr. 2. (Jeg selv er et ‹resultat› av nr.1) Hadde kun navn på ‹Frue To› fra før, men det viser seg at i siste ekteskap var det flerfoldige barn/etterkommere, altså halvsøsken m.v. av min 3x-tipp. Alt dette er kildebelagt. For de spesiellt interesserte – ta i såfall kontakt, men bruker ikke plass på det nå. Under diverse søk i DA angående dette – blaing og blaing i kirkebøkene – ble jeg umåtelig henrykt når jeg omsider fant ut at Voss i ‹min› periode er transkribert! – Av AMF . . . Say no more. 😞 Men dét skal sies at for hver tussete transkripsjon har de lenke til den skannete originalen. Gudskjetakk. Og derfor – får jeg presentere et par påskenøtter? Nr.1 – Brudgom: Nicolai Cafpar Joger Fødested: Bergsen Vofs Brur: Lasfine Schlen Brich Fødested: Vosfvanger. https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008161417 Nr. 2 – Bruras far: Sund Joger https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000008158769 Løsninger: 1: Nicolai Caspar Jæger, Bergen, Voss Larsine Schlanbusch [ok, den er ‹tricky›] Vossevangen # 38 https://www.digitalarkivet.no/kb20070104620161 2: Paul Jæger. #62 https://www.digitalarkivet.no/kb20070104620113 Vel, i rettferdighetens navn – lange gotiske s-er kan lett feiltolkes. Det vet vel jeg som har sloss med gotiske f-er, s-er og h-er i årevis. Her har i alle fall transkribenten vært konsekvent ift. hva han/hun trodde han/hun så: Lang s er blitt til f. Forsåvidt gjort enkelt for oss som er vant med de førnevnte s-er – (Var forøvrig ganske voksen før jeg fant ut av fraktur-s-en i «Aftenpoften» 😉 ) Ikke desto mindre gjør dette at søk blir tungvint. Jeg måtte søke på etternavn Jæger Joger Jager og med alle mulige fornavns- og patronymkombinasjoner. Møysommelig blaing i skannete kilder er faktisk mindre tidkrevende. Ja, jeg vet at AMF-situasjonen har vært debattert og latterliggjort i det uendelige før . . . men dét er vel ingen grunn til å stoppe nå? 😉 Og helt til slutt: Dette som skulle være en kort, liten og lett humring over AMF og deres stakkars (sikkert voldsomt underbetalte?) transkribenter, ender faktisk opp med (bortsett fra uforutsett lengde) en kraftig honnør til alle som bruker av sin tid og kunnen til å korrigere AMF-materialet. En dyd av nødvendighet at dette blir gjort. All ære til dere. Trøster meg med at det visstnok skal være «a long way to Tipperary» . . . Og med ønske om forsatt god påske til alle. Mvh

Jeg også ønsker dere alle en god jul og et godt nytt år! Håper det nye året blir bedre enn det som snart er over... (jeg tenker på covid, skjønner dere sikkert)

Takk, Berit og det samme ønsker jeg deg og andre på forumet og i Arkivverket. 🙂

Ja, det er lurt å være bevisst på hvilke bokstaver og bokstavkombinasjoner som kan ha blitt tolket feil. En annen klassiker er at kombinasjonen rn har blitt tolket som m (og motsatt). Søk på Ame finner derfor mange feilleste forekomster av Arne. På samme måte som i Digitalarkivet kan man også på nb.no bruke "avstandssøk". Søk på kristoffer~1 gir treff på ekte varianter og feilleste varianter som avviker fra kristoffer med ett tegn: https://www.nb.no/search?q=Kristoffer~1&mediatype=aviser

Selvsagt har David rett! Men slik blir også My Herritage genealoiens red light distrikt. Og der vet vi at man bare skal se og ikke røre.

Det utløste et skudd i mørket: Philadelphia? Med ekstremt lave l-er.? Mvh

Den midlertidig søketjenesten for de kommunale folketellingene i Kristiania og Aker 1923 er oppdatert. Der er idag 311409 personer som er transkribert. Samtlige fra Kristiania, og 76.1 % ( 49471 ) av Aker. Tellingen finnes her: kraft1923.slektogdata.no/soke eller via nettsidene til Slekt og Data.

I Malmöhus läns landskanslis arkiv, på Landsarkivet i Lund här i Sverige, finns denna förteckning som upprättades 1749 och räknar upp de (norskfödda) rekryter som gardisten till häst Börje Nilsson ville överföra till Danmark (uppenbarligen från Sverige, eftersom de verkar befinna sig i Helsingborg i oktober 1749) och därför hade ordnat respass för. Jag tänkte att kanske någon släktforskare i Norge kan ha nytta av denna förteckning: Malmöhus läns landskanslis arkiv, volym DIIIa:38 (”1749 Års Generalers Lands- höfdingars, Öfwerstars, Officerares och Befallningsmäns Bref”), inget sidnummer. ”Förteckning På dhe recruter som Gardiern till Häst Börje Nilsson will öfwerföra till Dannemarck effter närlagde pass. Nembl. Sven Olsson – {född i Ombostret i Wåler sockn i Smålena slåttslän 23 åhr gammall warit soldat wid Hvitfeltska Regementet. Nils Amunson – {född i Jerdrum sockn Rommerike Härad 30 åhr gammall warit Dragon wid Schstedska Regementet Christopher Helgenson – {född i Rackestad sockn Smålena slåtslän 21[?] åhr gammall Dragon wid Litzoska Regementet. Anders Rasmusson – {Eiker sockn Åkerhus stift warit soldat wid Rekquinska Reg:tet 20 åhr gammall Christian Larsson – {född i grefskapet Laurvigen bondedräng 21 åhr gammall uttagen af Hans Maij:tt Guttaurm Christopherson – {Jerdrum sockn Rommerike Härad 25 åhr gammall warit Dragon wid Schestedtska Regementet Hans Olson – {Eiker sockn Åkerhus stift 22 åhr gammall warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet Hans Christopherson – {Wässby sockn Smålena slåtslän 22 åhr gammall warit Dragon wid Zitzoska Reg:tet Michell Willason – {Rå sockn Smålena slåtslän, 22 åhr gb: warit Dragon wid Zitzoska Regementet. Jöns Halvasson – {Toten sockn Akerhus stift warit reserve Dragon wid Schestedtska Reg:tet 22 åhr gb. Hans Larsson – {grefskapet Laurvigen bondedräng uttagen af Hans Maij:tt 19 åhr gb. Ingelbreckt Pettersson – {Toten sockn Akerhus stift warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet 26 åhr gammall Boll Mattsson – {Eiker sockn Akerhus stift warit soldat wid Reckquinska Reg:tet 24 åhr gammall Olle Gulbranson – {Efwålds sockn Akerhus stift, warit soldat wid Schestedtska Reg:tet 23 åhr gammall Jon Gullbranson – {Efwålds sockn Akerhus stift, warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet 22 åhr gammall Anders Jacobson – {Toten Sockn Åkerhus stift, warit soldat wid Schestedtska Reg:tet 20 åhr gammall Hans Olson – {Toten sockn Akerhus stift warit soldat wid Schestedtska Reg:tet 20 åhr gammall Paull Håkenson – {Toten sockn Akerhus stift warit, warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet 22 åhr gammall Johannes Gunnerson – {Toten sockn Akerhus stift warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet 23 åhr gammall. Tore Jonson – {Haslum sockn wid Christiania warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet 23 åhr gb: Gudmund Anderson – {Nansta sockn Akershus stift warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet 19 åhr gammall Ingelbreckt Hansson – {Röken sockn wid Branes warit Dragon wid Schestedtska Reg:tet 20 åhr gammall Nils Bek – {I Christiania, warit Corporal wid Gen. Römlings oindelte Infanterie Reg:te derifrån fått afskied ock nu anwärfd af Majoren Schestedt 23 åhr gammall Hans Nilsson – {Ulenakers sockn Akerhus stift warit bondedräng, anfwärfd af Majoren Schestedt 20 åhr gammall Tiugu stycken af ofwannämbde karlar som dels warit Dragoner dels soldater äro af Hans Maij:tt i Dannemark uttagne till Gardier till Häst wid dess warande i Norje. Helsingborg d: 14 October 1749. O: Julius”

Takk for det! Nå har jeg faktisk vært fullstendig avkoblet 10-12 dager, før jeg igjen har tatt fatt i dag. Godt nytt år!

Eg ynskjer brukarane og alle dei tilsette i Arkivverket ei god jul og eit godt nytt år! Eg ynskjer å sende ei spesiell takk til @Kristian Hunskaar (Arkivverket)for at han svarar på alt av spørsmål om skanna arkivmateriale, og dessutan på ein god del andre spørsmål. Ofte får ein svar langt utanom vanleg arbeidstid. Kristian tek seg alltid tid til å undersøkje det som blir spurt etter, og skriv alltid gode, grundige og oppklarande svar.

Innlegg #5: For å sitera ein bonde i Luster som var (er) næraste nabo til Dalekyrkja som etter ein preik på ein varm sommarsunndag med opne kyrkjedører vart tilsnakka av soknepresten om kvifor han ikke hadde vore til kyrkje i staden for å køyra skurtreskaren: «Det må vel vera betre å sitja på traktoren og tenkja på Gud enn å sitja i kyrkja og tenkja på traktoren...!»

Stille Stille , mine skoger no . Stille , alle lier . Stutt var sommarn , stutte er alle kvitringstier . Stille ved vår juni - elv . Ingen ler ved stranda . Ingen kaute båter drar kjølfar mellom landa . Stille hus og stille tun . Stille mine enger . Tirilille , Tirilill er her itte lenger . Stille , stille . Ingen går gjønnom kvite grinder . Lut deg bløme som har fått kyss tå milde vinder . Einar Skjæraasen . Hjertens takk til Lars ❤️ Vandringsstaven hans er lagt ned i Ober-Bayern - der ha nu trivdes best (me2)

~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~ LARS ERIK ØYANE 01.11.1953 - 07.07.2022. Til alle som gjennom tiden har hjulpet Lars E. Øyane med å finne kilder og til de som har blitt kjent med ham gjennom bygdebokserien eller på annet vis. Jeg har dessverre en sørgelig beskjed å meddele. Lars døde 7. juli på sykehuset i München etter komplikasjoner etter operasjonen. Han vil bli dypt savnet. Hvil i fred. ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~

Bra å få det riktig. Men her kan man nok ikke skylde på Myheritage, dette er en bruker som har lagt inn feil i sitt eget tre, og så har andre blindt kopiert feilen inn i sitt tre. For endel er Myheritage kun et skybasert tre til erstatning, eller i tillegg til et slektsprogram på egen PC. Men man kan også ha abonnement og dermed kunne få så kalte "Smart matches", som dessverre gjør det altfor enkelt å kopiere både riktige og feil opplysninger lagt inn i andres trær. Men de har heldigvis også endel avfotograferte kilder fra inn og utland, som ellers hadde vært vanskelig å finne. Men er det kun norske kilder man trenger, så finner man selvsagt det meste på Digitalarkivet og der trenger man heldigvis ikke et (dyrt) abonnement.

Feil og misforståelser skjer i dag og skjedde like herlig i 1920. Jeg ser at en lang serie av personsedler er fylt ut med samme håndskrift, så Elias og hans familie har ikke selv fylt ut personsedlene sine. Informasjon ble trolig som regel gitt muntlig, og det var neppe alle som selv var til stede. Det har gitt rom for feil som følge av sviktende hukommelse, manglende kunnskap, misforståelser, forvekslinger osv.

Eg har pusla litt med Glad-familien i Nordfjord siste dagane, og funne ut at svært mange (td på Geni) har gitt Nils Tonning feil kone. Det vil seie, namnet er rett, men det verserer fleire forslag til kven ho er. 1. Anne Poveldtr Glad (ca 1677-1757) er sett opp mange stader, utan at ein då tek inn over seg at Nils får barn i 1753, på eit tidspunkt då denne Anne Glad er godt over 70 år - så henne avviser vi straks. 2. Anne Susanne Hansdtr Glad, f.1713, dotter til Hans Povelson Glad og syskenbarnet Anne Abrahamsdtr Glad, er også brukt av fleire - men feilen her er at ho i skiftet etter Anne Abrahamsdtr i 1767 er oppgjeven å vere busett i Bergen, så det kan heller ikkje vere henne. Derimot skal vi til Hans Larsson Glad, som gifter seg med Malene RETTA: Maren Jakobsdtr Gril i Davik i 1714 - https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002640634, og får ei dotter Anne med henne. Hans døyr i 1727, og dottera Anne er nemnt i skiftet etter han i 1727. https://www.digitalarkivet.no/sk20081128610030 I dette skiftet finn vi noko så sjeldant som ein kvinneleg formyndar, nemleg mora. Og så kjem vi til det interessante: Malene RETTA: Maren Gril står oppført i formyndarprotokollen som formyndar for denne dottera, og nokre år seinare, i 1733, blir det ført inn ein merknad om at pigen er bleven gift med Nils P Tonning, som då overtek midlane etter vanleg praksis. Så her er altså fasiten, om nokon av dykk skulle kome over ei av desse feilkoblingane.

God jul til deg Berit, og alle ellers som bruker sidene her, og til alle i arkivverket! Har fått en del orden på slekter i år også, men er alltid noe som er svært vanskelig å løse. Men ved å ta det igjen i perioder, så kan mye la seg ordne til slutt! Alt går ikke an, men ganske mye er mulig å få til.

God jul og godt nyttår til alle "her inne"! Takk for alt godt samarbeid med å løse genealogiske nøtter i 2021. Med full jobb (er "bare" 63 år), så blir det litt sånn når jeg har tid og mulighet! Jeg ser fram til nye "genealogiske dugnader" i 2022!

Jeg ønsker alle brukere på forumet en riktig God Jul og et Godt Nytt År. Idag har vi tatt frem vårt ferdig pynta 70 cm juletre fra boden og skal feire min kjæres bursdag. Hun er født samme dag som min farmor og jeg er født samme dag som farfar 🙂 https://www.slektogdata.no/gravminner/grav/c65a5ce4-6801-4bb1-bb54-8e54f8c2d0b5

Jeg henger meg på ønskene dine Berit, og benytter anledningen til å takke for all hjelp jeg har fått i året som snart er omme. Og takk for at jeg også har fått anledning til å hjelpe andre.

Henger meg på både gode ønsker og takker til Berit og Anne-Lise og alle andre gode hjelpere på Digitalarkivet!

Hovedårsaken til at arbeidet er lagt opp som korrektur av AMF-dataene (og ikke ny transkribering) er at personpostene i AMF-dataene allerede er tildelt permanente IDer som folk nå lagrer som kildehenvisninger i sine slektsprogrammer. Også Historisk befolkningsregister baserer seg på disse IDene. Arbeidsgangen med å korrigere AMF-dataene sikrer at IDene blir med videre. Legger man til nye personer - f.eks. faddere eller personer som av ymse årsaker ikke er med i AMF-dataene - blir disse tildelt nye IDer. Skulle vi erstattet AMF-dataene med nye transkriberinger, ville det blitt et forferdelig arbeid med å matche personpostene i AMF-dataene mot personpostene i de nye transkriberingene, slik at IDene kunne videreføres. Alternativt måtte vi over tid forkastet alle IDene i AMF-dataene, etter hvert som AMF-dataene ble erstattet, noe som ville vært til ulempe for alle som lagrer permanente IDer som kildehenvisninger. Noen ganger vil det kunne være effektivt å korrigere AMF-dataene, mens andre ganger kunne det vært bedre å starte "fra scratch". Men terningene er på en måte kastet i denne sammenhengen.

Blitt stanset

Jeg husker godt at jeg hjalp deg i begynnelsen. Men du ble i løpet at kort tid så flink at du ikke trengte hjelp. Jeg delte mitt arbeid med andre med andre i 2020, og er glad jeg gjorde det. Når jeg tenker på hvor mange år jeg brukte på skifter, kirkebøker, rørosslekter, mm. så vil jeg jo ikke holde dette for meg selv men la andre slektsgranskere få del i det.

Transkriberingene som er utført av norske kirkebøker + noen folketellinger, som er gjort av det vi kaller AMF, er et samarbeid mellom Ancestry, MyHeritage og Familyserach. Alle de samme transkriberingene vil bli publisert på alle disse 3 aktørene sine hjemmesider + Digitalarkivet. Dvs er det transkribert feilt, så er det samme feilen på alle nettsidene. Så er det slik at Digitalarkivet og Familysearch allerede hadde mange transkriberinger. Disse vil selvsagt ikke bli erstattet med nye transkriberinger fra AMF. Arkivverket har ikke solgt eller betalt noe som helt for disse transkriberingene. AMF ønsker å transkribere kirkebøkene og vi fikk en kopi for publisering på Digitalarkivet. Vi kunne selvsagt valgt å ikke publisere dette. Men da hadde AMF hatt transkriberingene på sine nettsider (2 av de mot betaling) og vi hadde ikke hatt dette. Vi har satt i gang en dugnad for å få korrekturlest transkriberingene, slik at de kan bli bedre. Mange deltar nå på dette og mange hundre filer er allerede ferdig og publisert på nytt. På Digitalarkivet har vi ca 80 millioner transkriberinger. Det er ingen andre som har like mye transkriberinger fra Norge som Digitalarkivet har.