Leaderboard

Det er nok vanskelig å få med alt som ble gjort i et slikt program, men det står litt mer i artiklene som er publisert: https://www.tv2.no/spesialer/asted-norge/ DNA-testen kunne nok alene ha sannsynliggjort moren, men ved å ha begge deler var det mulig å komme frem til resultatet ganske fort. Jeg fikk første gang se DNA-resultatene (Familytreedna+Myheritage) under intervjuet 9. september og har siden kartlagt tilsammen 80 anetavler, mange av disse tilbake til 2-tippoldeforeldre og koblet mange av disse sammen, men når jeg da senere fikk et navn kunne jeg sammenligne disse med den mulige morens tre og da var det egentlig ikke mye tvil igjen. Det ble ikke testet andre i saken, da det tross alt ikke var noen opplysninger om hvem moren var og på den korte tiden 1,5 måned med kartlegging, var det ikke så mye mulighet til å teste flere. Hvis jeg rekker å bli ferdig så kommer det en artikkel i neste Genealogen som straks er i trykken. Men det har helt klart vært et stort arbeide som har tatt både dager og netter 😉

Skifter: man kan transskribere dem ord for ord. Jeg har gjort det i noen tilfeller , når det gjelder min egen slekt. Men jeg bruker lang tid på dette, ettersom jeg ofte har problemer med å tyde håndskriften. Men det er utrolig interessant og lærerikt. Man kan også skumlese et skifte, gjøre notater og trekke ut vesentlig informasjon, for eksempel angående slektskapsforhold. Et godt eksempel på dette er alle skiftekortene som nå finnes de fleste steder. Mitt «private prosjekt» har i de siste årene vært å ta notater fra skifter som angår Røros prestegjeld: Røros Bergrett 1691-1756 og 1784-1813 (protokollene 1756-1784 er gått tapt), Gauldal fogderi fra 1723 og videre til 1835. Jeg noterer også hvor jeg mener avdøde slektsmessig hører hjemme. Mye arbeid, men både nyttig og interessant. På denne måten har jeg klart å avdekke feil i bygdebøkene for Røros. Av og til legger jeg ut noe av dette på Slekt og Datas forum under Røros.

"Blir alle de som her hjelper Lars E. Øyane med bygdebøkene hans nevnt med gitt bidrag i bygdebøkene?" Det er opp til hver enkelt hvor mye man vil hjelpe. Og Lars takker da alltid i gode ordelag for den hjelpen han får av folk på forumet. Synes ikke dette er noe problem i det hele tatt.

Jeg har tatt imot utfordringen fra Grete, og kommer til å skrive en artikkel til Genealogen. I utgangspunktet syntes jeg at Jørn hadde fortur i og med at han tok opp saken, men han har sagt at han ikke har noe ønske om å gjøre det. Jeg, derimot, klør i fingrene 🙂 Det er fortsatt noen løse tråder her som vi trenger å ta tak i, for eksempel hvorfor Maren Margrete Evensdatter er omtalt som "Niels Jacobsens Enke" ved Julies dåp. Jeg håper derfor på litt mere hjelp med søk i kirkebøker, som jeg for tida har vansker med selv pga. grå stær.

Skeet ville i dagens språk blitt stava Skjedd. Altså kven som rapporterte fødselen.

Vi har kommet godt igang med transkriberingen av folketellingen 1920. Folketellingen blir transkribert på dugnad av over 400 frivillige. De gjør en strålende jobb med å få gjort tellingen tilgjengelig 1. desember 2020. Selv om det er mange som deltar, er det plass til flere. Ønsker du å delta, anbefaler jeg at du leser mer om prosjektet her: https://www.digitalarkivet.no/content/432/folketeljinga-1920 Du kan også ta kontakt med oss på epost digitalarkivet@arkivverket.no Akershus: 14 ferdig. 15 reservert. 3 ledig for transkribering Aust-Agder: 16 ferdig. 14 reservert. 6 ledig for transkribering. Arendal er startet opp, men her trenger vi flere folk for å få den ferdig Buskerud: 9 ferdig. 16 reservert. 3 ledig for transkribering Finnmark: 9 ferdig. 10 reservert. 3 ledig for transkribering Hedmark: 8 ferdig. 21 reservert. 2 ledig for transkribering Hordaland: 26 ferdig. 23 reservert. 4 ledig for transkribering. Bergen er startet opp. men her trenger vi flere folk for å få den ferdig Møre og Romsdal: 37 ferdig. 20 reservert. 9 ledig for transkribering Nordland: 18 ferdig. 28 reservert. 12 ledig for transkribering Nord-Trøndelag: 24 ferdig. 14 reservert. 7 ledig for transkribering Oppland: 11 ferdig. 25 reservert. 1 ledig for transkribering Oslo: Er startet opp, men her trenger vi flere folk for å få den ferdig Rogaland: 11 ferdig. 24 reservert. 14 ledig for transkribering Sogn og Fjordane: 25 ferdig. 11 reservert. 1 ledig for transkribering Sør-Trøndelag: 23 ferdig. 18 reservert. 10 ledig for transkribering. Trondheim er startet opp, men her trenger vi flere folk for å få den ferdig Telemark: 10 ferdig. 18 reservert. 5 ledig for transkribering Troms: 6 ferdig. 14 reservert. 7 ledig for transkribering Vest-Agder: 23 ferdig. 15 reservert. 3 ledig for transkribering Vestfold: 13 ferdig. 13 reservert. Alt er enten reservert eller ferdig Østfold: 5 ferdig. 19 reservert. 9 ledig for transkribering

Well done, Egil. In retrospect, that was a quite obvious place to start looking for a death record. That is exactly what I suspected. We have a case where a simple guess is conveyed to another researcher, who reproduces it as a fact, which is then perceived as a proof supporting the original guess. It's not unique in genealogy, nor in history. This shows exactly how important it is to always ask for sources, in order - among other things - to reveal dependencies between sources.

Dette handler verken om søk eller tyding, og burde vel strengt tatt ha ventet til valentinsdagen, men jeg kunne ikke dy meg. Hvem har sagt at kjærlighet ikke spilte noen rolle i det gamle norske bondesamfunnet? Se da dette dokumentet fra Sør-Aurdal, datert 22. desember 1702 og tinglyst av sorenskriveren for Hadeland, Land og Valdres den 9. juni 1703: Undertegnede Joen Pedersen Piltingsrud kiendes og hermed for mine Arvinger vitterligt giører, at som deris Kongl. Mayts. aller naadigst bevilget og tilladt, efter derom deris Kongl. Mayts. allernaadigstee Ratification af Dato Kiøbenhavns Slaat Den 18. febr. at ieg maa komme udi Echteskab med Gubiør Haralds daatter Grimsrud, saa har ieg til et Kierligheds tegn for at indtræde udi et ærligt Echteskabs forbund med hende, Testamenteret …... Gubiør var søster til en av mine aner. Hele teksten finnes her: SAH, Hadeland, Land og Valdres sorenskriveri, H/Hb/L0003: Pantebok nr. 3, 1697-1704, s. 383 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/tl20070202311462

Siden Sande har vært min sandkasse siden tidenes morgen, så kan jeg skyte til at mormor i 1875 gjenfinnes omtalt i Sandeboka, 1939, s. 614 under Øvre Simenstad. Hun ble i 1840 gift med Johan Olsen fra Hem i Lardal og flyttet samme år dit. Sandeboka er ikke helt patent i ett og alt, men det later til å være slekt bakover på Øvre Simenstad og Skjørdal på 1700- og 1600-tallet. Dette kan jo vanskelig konkurrere med levende mennesker anno 2019 i Maridalsveien (ikke i Maridalen som nevnt innledningsvis i videosaken til ABC), men det er uansett en solid Vestfold-tilknytning på morssiden. Mvh Are

Foreløpig ser det ikke ut til at norske media har sett på slektsforholdene til Durek Verrett, men i går kom det en melding fra Marlene Eilers Koenig http://royalmusingsblogspotcom.blogspot.com/p/recognized-expert-on-british-and.html på hennes «Royal Musings» blogspot: http://royalmusingsblogspotcom.blogspot.com/2019/05/princess-martha-louise-announces-she-is.html Der står det at shamanens far, David Benjamin Verrett (1929–2017), har slekt i Louisiana, Virginia og Georgia, mens hans mor, Sheilah G Farmer, er av indisk og norsk opprinnelse. Er det mulig å finne noen norske forfedre, tro?

Det er kanskje flere som lurer på hvordan det går med transkriberingen av 1920-folketellingen Det er mange som har meldt seg til å gjøre en innsats. Noen tar et herred og er fornøyd med dette, mens andre igjen tar flere herreder. Det gjøres en godt innsats av våre frivillige, men vi har plass til flere. Det er opprettet et lukket debattforum for de som jobber med transkriberingen 1920. Her kan man stille spørsmål og hjelpe hverandre med tekster osv. Pr i dag er vi litt over halvveis, men skal vi kommer i havn med å få alt transkribert og publisert til 1 desember 2020, trenger vi flere folk Akershus: 5 ferdig. 12 reservert. 14 ledig for transkribering Aust-Agder: 10 ferdig. 9 reservert. 17 ledig for transkribering. Arendal er startet opp, men her trenger vi flere folk for å få den ferdig Buskerud: 4 ferdig. 14 reservert. 10 ledig for transkribering Finnmark: 5 ferdig. 5 reservert. 13 ledig for transkribering Hedmark: 8 ferdig. 12 reservert. 11 ledig for transkribering Hordaland: 17 ferdig. 11 reservert. 25 ledig for transkribering. Bergen er ikke startet opp. For å få Bergen ferdig, trenger vi mange personer. Møre og Romsdal: 30 ferdig. 15 reservert. 21 ledig for transkribering Nordland: 8 ferdig. 25 reservert. 24 ledig for transkribering Nord-Trøndelag: 16 ferdig. 9 reservert. 21 ledig for transkribering Oppland: 1 ferdig. 27 reservert. 10 ledig for transkribering Oslo: Er startet opp, men her trengs det mange personer for å komme i havn Rogaland: 1 ferdig. 9 reservert. 39 ledig for transkribering Sogn og Fjordane: 15 ferdig. 10 reservert. 12 ledig for transkribering Sør-Trøndelag: 15 ferdig. 13 reservert. 23 ledig for transkribering. Trondheim er tatt noe på, men skal denne bli ferdig, trenger vi mange flere personer. Telemark: 6 ferdig. 15 reservert. 12 ledig for transkribering Troms: 2 ferdig. 14 reservert. 11 ledig for transkribering Vest-Agder: 15 ferdig. 13 reservert. 13 ledig for transkribering Vestfold: 11 ferdig. 15 reservert. Alt er enten reservert eller ferdig Østfold: 2 ferdig. 12 reservert. 19 ledig for transkribering Mer informasjon om dugnaden finner du her https://www.digitalarkivet.no/content/432/folketeljinga-1920 Vil du være med å få folketellingen ferdig før lanseringen, send en epost til digitalarkivet@arkivverket.no

Eg har gjennom mange år med ættegransking høyrt utallige soger om mishandling og diskrimering, både i Noreg og i Amerika. Og nyheitsbiletet vert kvar dag prega av døme frå heile kloden! Etter at eg flytte til Tyskland for ein del år sidan, har eg høyrt mange soger om lidingane som mange vanlege og uskuldige personar av tysk avstamming laut oppleva i Aust-Europa vinteren 1944/1945, folk som ikkje kunne noko for at dei hadde ein «tyrann» som leiar. Då skulle alt som var «tysk» tilinkjegjerast, og av hat vart alt dei kom over av tyske dokument, berre sett i brann eller øydelagt på andre vis. Av kyrkjebøkene i område som t.d. Schlesien er under 10% av dei evangeliske og under 30% av dei katolske i dag tilgjengelege! Er det dette ein kallar for «hevn»? Det som eg aldri har forstått, er kvifor det finst so mange «vonde» personar som berre vil gjera andre ulukkelege. Uansett kva livssyn ein har, må ein ikkje verta «vond»! Utan å verta altfor filosofisk, vil eg hevda det må vera noko gale med måten desse «vonde» personane tenkjer på. Er det eit vis å uttrykka MAKT på? Kvifor er makt so viktig for mange? Elles når det gjeld personleg mishandling, tykkjer eg å sjå ein «raud tråd» gjennom mange saker, og denne «tråden» heiter ALKOHOL! Treng personar som ønskjer meir makt henta inn alkohol for å verta «modige» nok til å gjera det dei gjer? Berre nokre tankar frå mi side....

Er nok mer effektivt å tagge noen inn i emnet/tråden. Man kan gjøre dette ved å skrive ett '@' tegn og så begynne å skrive navnet på personen man vil ha - så kommer forslag opp. F.eks. @Nichlas Severinsen. Da får vedkommende ett varsel neste gang de er innom forumet. Det er nå skrevet noen artikler om bokhylla og innholdet som var der: https://www.digitalarkivet.no/content/513/hvor-er-alt-som-var-på-den-gamle-bokhylla https://www.digitalarkivet.no/content/515/arkivsaker-fra-gamle-bokhylla https://www.digitalarkivet.no/content/517/trykte-bøker-og-andre-trykksaker-fra-gamle-bokhylla

Denne posten er også publisert i forumet til Slekt og Data. Jeg har funnet en avhandling som belyser temaet 'reisende' på en nyskapende måte. Anne Minken presenterte sin avhandling 'Tatere i Norden før 1850' for doktorgraden i filosofi ved Universitetet i Tromsø. Dette er svært interessant og fasinerende lesing, og anbefales til alle slektsgranskere, men spesielt de som er innom materiale i gruppene tatere, sigøynere, reisende, fanter og andre tilsvarende betegnelser. Last ned en .pdf her: https://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/3399/thesis.pdf?sequence=1 Her er en omtale av innholdet i avhandlingen: https://www.historieblogg.no/?p=525

Har lest tråden nå, takk @Torbjørn Igelkjøn! Det virker som problemet dere beskriver er at media ikke lenger husker hvilken side-meny fane man var i. Jeg kan bekrefte at dette er en bug som har oppstått. Sjekket med de andre, vi har ryddet i koden som viser kildeinformasjon, da snek denne buggen seg inn. Vi jobber med å fikse det 👍 Si ifra hvis det er flere bugs som vi ikke fikk med oss!

God Jul fra den yderste nøgne ø. Well, kanskje ikke. Tusen takk for all hjelp jeg har fått igjennom året. Kommer igjen til neste år. Nå må jeg fysisk legge bort slektsforskninga i to dager og jeg kjenner det skal bli veldig hardt. God Jul, Joyeux Noel, Frohe Weinachten, Melle kalikkimakka, Merry Christmas, Hyvvæ Joulua, Glædelig jul og God Jul til alle med den samme uhelbredelige lidelse kallet genealogium vulgaris.🎅🎅🌲 Mvh. Torbjørn Steen-Karlsen

Bergensere er lett å tirre... så da har vi i Bergen kastet oss rundt, og rettet denne. Den blir nok ikke søkbar før i morgen, men riktige lenker, slik som de at gjør her: https://www.digitalarkivet.no/view/27/pa00000000047111

Skudd i blinde: Se på nr. 29 her - jente, død 25.05.1929 - dødsårsak: drukning. Faren heter Jørgensen til etternavn. Jenta heter Signy Johanne og det ser ut som det står Valla: Nordland fylke, Dødsfallsprotokoll nr. 9 (1924-1944), Dødsfallsprotokollside https://media.digitalarkivet.no/view/56296/17 Nordland fylke, Korgen i Hemnes, Ministerialbok nr. 826A03 (1891-1911), Fødte og døpte 1909, Side 57 https://media.digitalarkivet.no/view/2839/61

Etter å ha skannet/fotografert 1716 sider av fattigprotokoller fra 1811 til 1870, og etter å ha lest meg litt opp og fått hjelp fra andre så lærte jeg meg mye nytt om de fattiges vilkår. I Hedmark så fikk de fattige x antall våger med korn 4 ganger i året levert i huset (indlagt i huset). Mengden var avhengig av antall personer i husstanden, og kornet skulle være 50/50 bygg og havre En våg er som sagt ca 18,5 kg. Ved kysten tror jeg de fikk fisk i stedet for korn? Hvor mange våger den enkelte gård skulle levere ble beregnet ettter gårdens landskyld.

Elles er vel ingenting permanent, sidan ein ikkje veit korleis internett ser ut om 10, 100 eller 1000 år. Det viktigaste er difor å notere tittel på boka og sidetalet, i tillegg til lenka.

Found this announcement in Den Norske Rigstidende 20.08.1846. I think this is our guy: https://www.nb.no/items/321dc272d6448326361502cd06f09424?page=3&searchText="johan martin gulbrandsen" The relevant legislation as per 1842: http://www.hist.uib.no/krim/1874/ A short summary: Johan Martin Gulbrandsen was charged with fraud/forgery (ref. Law of Criminality, Chapter 21, § 27 and § 29) and sentenced to 9 years in prison (hard labour) by the Court of Christiania. In addtion, the verdict was maintained by The Supreme Court (Høyesterett). For some reason the case was tried in two courts. The Supreme Court`s conclusion of maintaining the sentence from the city court is stated in the newspaper article. Johan Martin was also sentenced to pay all expenses related to the case and 12 speciedaler to the prosecutor.

Fra Aftenposten 26.05.1923 (hvis dette er riktig Helga)

The one who gave information to palmstrom.net, was actually an Australian researcher, according to what the palmstrom.net admin wrote to Egil. We don't know how this Australian researcher came up with Johan Carl Palmstrøm, but there is a possibility that he/she has copied information from the Internet. When it comes to the Norwegian researcher 20-30 years ago, he/she probably had to visit the archives or a library to spin microfilm reels. In those days, sources wasn't as available as today. He/she may have done as much investigation as it was fair to expect, but the conclusion about JCP should probably have been subject to stronger reservations.

For min del likte jeg bedre å kunne lete etter en person som jeg kjente i det minste en del av navnet til i folketellingsregistrene i det gamle digitalarkivet. Særlig når det gjelder 1801-registeret. Hvis en visste noenlunde hvor personen burde høre hjemme, kunne en lete blant alle navn som var registrert på dette stedet. Uten napp, kunne du utvide søkeområdet geografisk mer og mer innen fylket og videre. Når jeg gjør det samme i det nye digitalarkivet, kommer det opp masse navn som er fra feil område eller søket blir helt irrelevant. Kan det være mulig å redde det gamle søkbare 1801 registeret og legge det på en annen server, gjerne helt blokkert for hackere (read only)?

Ok at Gamle Digitalarkivet ikke virket som det skulle, men det kan umulig ha ligget i veien for noe som helst slik at det er totalt uforståelig at det ble tatt ned. Det at det blir fjernet er ganske unikt for noen som har sitt daglige arbeid i å ta vare på gamle arkiver.

Det var iallefall en ekstremt dårlig overskrift. Journalisten har større behov for å "vri seg unna" enn noen annen. De fleste finner vel noe som i enkelte kretser kan kalles "svin på skogen", uten å gå så langt tilbake som til 3xtipp. Personlig blir eg ekstra glad i de fargerike og kreative blant mine forfedre og -mødre og eg trenger ingen tipp foran 😄

Haha, Åsbjørg; vi har vel i alle fall erfart at Durek har en svært omtrentlig omgang med fakta om sin bakgrunn. 😜

Vil bare opplyse om at jeg i går morges fikk oversendt en meget god oversettelse av den brasiliansk-portugisiske teksten fra RushTranslate, og ikke ble det dyrt heller. I teksten stod det både dødstidspunkt, behandlende lege, navnet på sykehuset og navnet på gravstedet som Rudolf Andersen ble gravlagt på. Så dette ble bra! RushTranslate skulle svare på henvendelsen i løpet av 24 timer, og det gjorde de. Anbefales!

Vielsen i Bergen 12. april 1902 https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000002843720

Innen slektsforskningen har det tradisjonelt vært et skille mellom de som produserer og de som konsumerer forskningsbasert stoff. Min oppfatning er at dette skillet har minsket de siste årene, i takt med mulighetene som har oppstått gjennom ulike fora på nettet. Det er blitt enkelt å opprette tematråder, besvare og stille spørsmål samt belyse problemstillinger ved å vise til kilder og litteratur. Ved at terskelen for å publisere har blitt lavere, mener jeg at vi trygt kan snakke om en tredje gruppe i den slektshistoriske næringskjeden. Jeg tenker da på formidlerne, folk som besitter mange års akkumulert kunnskap om hvor i litteraturen personer og slekter er beskrevet. Uten formidlerne er produsentene i lengden lite verdt, i alle fall om vi tenker oss at mange av konsumentene ellers ikke ville funnet frem til det ferdige slektsproduktet. Som produsent av slektshistoriske artikler mener jeg det er all grunn til å hylle formidlerne for den innsatsen de legger for dagen. Samtidig håper jeg flere vil bidra til å opplyse og spre forskningsbasert slektsstoff i fremtiden, i det minste frem til den dagen rubb og stubb er søkbart i en diger database. Det at jeg her filosoferer over formidlerrollen, er altså et resultat av at jeg ikke lyktes med å videreformidle konklusjonene i en større artikkel til Fjære bygdebok. Med en krevende artikkel bak meg, var motivasjonen den gang ikke helt på topp til å sette himmel og jord i bevegelse bare for at akkurat min versjon skulle tas hensyn til. Akkurat den opplevelsen tror jeg mange forskere kan nikke gjenkjennende til. Min oppfordring går derfor til kjennere av lødige slektshistoriske arbeider. Benytt sjansen når det passer, til å henvise til disse arbeidene. Sammen bør vi kunne bli dynamitt, om vi som produsenter, formidlere og konsumenter trekker i samme retning!

Jeg bor i Hordaland, og halve slekten min er fra Sogn og Fjordane. Slik vil det alltid være, den dårlige høyreregjeringen skal ikke få forandre på det! I forumet bør alt også være slik som det har vært, og ikke la seg bli overstyrt av en dårlig regjering, som tildels har slått sammen kommuner og fylker mot folkets vilje. Vestlandet er vestlandet (områdene mot vest), men fylkene er Hordaland og Sogn og Fjordane!

Synes det står storartet. (Ikke storanlegg, altså)

Disse avisene blir tilgjengelige etter den nye avtalen: · Agder Akershus Amtstidende, med forløperen o Follo Tidende Arbeidets Rett / Mauren Aura Avis Aust-Agder Blad, med forløperne o Nedenæs Amtstidende o Adressetidende for Risør, Tvedestrand og omegn Avisa Nordland, med forløperne o Nordlandsposten (1887–2002) o Nordlands Framtid (1945–2002) o Nordlands Amtstidende o Saltens Fremtid Bergensavisen, med forløperne o Bergens Arbeiderblad (1927–1991) o Bergens Social-Demokrat Bygdeposten Bygdebladet Randaberg og Rennesøy Dalane Tidende Drammens Tidende, med forløperne o Drammens Tidende og Buskeruds Blad o Drammens Tidende (Drammen: 1845–1960) o Buskeruds Blad Eikerbladet Enebakk Avis Finnmark Dagblad, med forløperne o Vestfinnmark Arbeiderblad o Vestfinnmarkens Socialdemokrat Finnmarken, med forløperne o Vadsø Arbeiderblad o Finnmark Folkeblad o Finmarken Finnmarksposten, med forløperen o Vestfinnmarken Firda Firdaposten Fredriksstad Blad, med forløperen o Ugeblad for Fredrikstad og Smaalenens amt Fremover Gjengangeren, med forløperen o Nordstjernen Gjesdalbuen Glåmdalen, med forløperen o Kongsvinger Arbeiderblad Hadeland Halden Arbeiderblad, med forløperen o Fredriksten Hardanger Folkeblad Haugesunds Avis Helgelendingen, med forløperen o Helgeland Arbeiderblad Indre Akershus Blad, med forløperen o Indre Akershus Jarlsberg, med forløperen o Holmestrandsposten Jærbladet Kragerø Blad Vestmar, med forløperne o Kragerø Blad o Vestmar o Kragerø Tidende o Kragerø Blad (I) Kvinnheringen Laagendalsposten Lierposten Lofot Tidende Lofotposten, med forløperen o Lofotens Tidende Lyngdals Avis Moss Avis Nordhordland Nordlys, med forløperen o Folkeviljen Nordstrands Blad, med forløperen o Nordstrand-Østre Aker Blad Oppland Arbeiderblad Porsgrunns Dagblad Rakkestad Avis, med forløperen o Østfold Bygdeblad Rana Blad, med forløperne o Dunderlandsdølen o Helgelands Fremtid Ringerikes Blad Ringsaker Blad Rjukan Arbeiderblad Romerikes Blad, med forløperen o Akershusingen Røyken og Hurums Avis, med forløperen o Hurumposten Sande Avis Sandefjords Blad, med forløperne o Sandefjords Tidende o Sandefjords og Sandherreds Tidende Sandnesposten Sarpsborg Arbeiderblad, med forløperen o Den Nye Tid (Sarpsborg) Smaalenenes Avis, med forløperne o Øvre Smaalenene o Indre Smaalenenes Avis o Askims avis Sogn Avis Solabladet Solungavisa Strandbuen Svelviksposten Telemarksavisa, med forløperne o Telemar Arbeiderblad (Skien) o Telemark Social-Demokrat Telen Tidens Krav, med forløperne o Kristiansundsposten o Møre Folkeblad Tvedestrandsposten Tønsbergs Blad Varingen Vestby Avis Østlandets Blad, med forløperen o Øieren Østlands-Posten Østlendingen Øyene Ås Avis

Google translate oversetter avisoverskriften Kuolleita med Døde. Denne Lydia Marie Jakobson dør altså 25. desember 1919. Kanskje det er flere opplysninger om henne i kirkeboken?

Byarkivet i Amsterdam er et unikum. Jeg har vært på besøk noen få ganger. Her en lenke til en artikkel jeg publiserte i 2008 om noen av arkivets muligheter: http://old.genealogi.no/Eur_An/nederlandsksearch.htm Lenkene fungerer ikke lenger, og illustrasjonene gjengir det som ble brukt i 2008. Dog kan eksemplene fortsatt tjene til den allmenne opplysning. Det finnes i tillegg om lag 10 000 registerkort på nordmenn gift i Amsterdam fra 1500-tallet og til nærmere 1800. Disse var ikke digitaliser ti 2008, men ting kan ha endret seg. Cirka 1500 for Bergen, mange for Øster-Risør og noen hundre for byer som Skien, Tønsberg og Drammen. Et fysisk besøk ved arkivet kan anbefales, det finnes en utsøkt kantine der også, og husk å smake på røkt ost. Har man ekstra tid, så anbefales et besøk i Rijksmuseum for å se Rembrandt (Nattevakten), eller kanskje en tur ut til Joordan hvor Anslo-Hofje fortsatt finnes. Det er også en restaurant der av interesse_: https://www.tripadvisor.com/Attraction_Review-g188590-d266263-Reviews-Claes_Claeszoon_Hofje-Amsterdam_North_Holland_Province.html Mvh Are

Informasjon om Mary C Wick. datter av Andrew Wick. Marie C. Wick in the New York, New York, Birth Index, 1910-1965 Name:Marie C. Wick Birth Date:21 Sep 1919 Birth Place:Brooklyn, New York City, New York, USA Mary Wick in the New York, New York, Marriage License Indexes, 1907-2018 Name:Mary Wick Gender:Female Marriage License Date:14 Feb 1946 Marriage License Place:Brooklyn, New York City, New York, USA Spouse:Henry J Frost License Number:3694 Mary T. Frost DeCicco in the Newspapers.com Obituary Index, 1800s-current Name:Mary T. Frost DeCicco [Mary T. Frost Wick] Gender:Female Death Age:87 Birth Date:21 Sep 1919 Birth Place:Brooklyn, N.Y. Residence Place:Crystal Lake Death Date:12 Mar 2007 Death Place:Crystal Lake CRYSTAL LAKE Burial Date:16 Mar 2007 Obituary Date:15 Mar 2007 Obituary Place:Woodstock, Illinois, United States of America Father:Andrew Wick Spouse:John Frost Child:Fran Barth Siblings:Frank Wick Note the Illinois address for the Obit record

DNA confirmation Aslak Aslaksen is Aleak/Alek/Alexander Lee I found that I have 2 separate DNA matches with both of Aslak Aslaksen's half sisters. Aslak Ingebrigtsen was previously married to Brithe Stephensdatter and had 2 daughters(my DNA connections) and later married Alis Larsdtr and had a daughter(Berta) and a son (Aslak Aslaksen). Thanks again everyone you all do great work. Darin LeeThruLines™ for Aslak Ingebrigtsen.pdf Liberty, MO USA

Mon der er nyere forskning i Norge om sorenskriver Gert Heibergs hustru Sophie Christensdtr (1661- ) på Amle, Jeg har indtryk af, at det er blevet generelt vedtaget, at hun var datter af Christen Pedersen Rønne og Mette Marie Lystrup. For kort tid siden fandt jeg et skifte i Køge af 1712 efter Sophies søster Dorthe Christensdtr, der kan indikere, at Sophies forældre er nogle helt andre. Dette skifte fremlægger også Sophies øvrige fuldsøstre og en halvsøster, som nok alle stammer fra Holbæk i DK. https://www.sa.dk/ao-soegesider/billedviser?bsid=133142#133142,33386864 Her opsummerer jeg søstrene på basis af skiftet efter Dorthe Christensdtr: Marie Christendtr (1655 i Holbæk -?) var gift med Peder Schou (død). Denne Peder (Jensen) Schou var toldbetjent i København. Dorthe Christensdtr (ca 1656-1712) var gift med Jacob Christensen ( - 1704) i Køge. Kirsten Christensdtr ( - efter 1712) var gift med Niels Krag købmand i Holbæk Sophie Christensdtr (1661?- ) var gift med Gert Heiberg i Norge. Fuldmagt fra Gert Heiberg fremgår af skiftet. Sønnen Christen er tilstede. Karen Christensdtr (16?? - 1701) var gift med Christen Nielsen Faber handelsmand i Holbæk. Birgitte Christensdtr (1666 i Holbæk -1711) var gift med Jochum Halling degn i Tårnby, på Amager. Anne Christensdtr (halvsøster) (før 1653 i Holbæk – før 1712), hendes søn hed Rasmus Holdersen og boede i København. Mit holdepunkt er Birgitte Christensdtr, der kaldte sig Birgitte Altewelt og (dokumenteret) var født i Holbæk i 1666, hvilket kun kan være følgende dåb: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=151471#151471,25166129 Altså var hende forældre Christen Thomasen rådmand og Sophie Albertsdtr Altewelt, der blev viet i 1654 i Holbæk: https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=151476#151476,25167718 Sophie Albertsdtr Altewelt (1635 - ?) var datter af præsten i Ringsted Albert Jørgensen Altewelt. Og dermed var dette par også forældre til de øvrige søstre. Christen Thomasen fik sønnen Christen (født primo 1667 i Holbæk). Christen døde før sønnens dåb, og herefter forsvandt hans hustru Sophie Altewelt fra Holbæk. Alle søstrene i skiftet (dog ikke halvsøsteren) er altså født i perioden 1655-1667, - et par af dem i Holbæk, men kirkebogen er ufuldstændig. Forvirrende med alle disse navne/relationer, men de første par sider af skiftet synes at være god dokumentation for, at Sophie Christensdtr (Rønne?) nok skal re-vurderes. Jeg håber på indlæg fra jer – og spørgsmål. Venlige hilsner Janne T

Jeg kan godt forstå skepsisen til å la seg DNA-teste, man gir tross alt fra seg genmateriale som kan falle i feil hender. Men, hvor stor sjanse er det for at det skjer, at f.eks. forsikringsselskaper for tak i dette? Jeg er kanskje naiv, men jeg velger å tro at det er trygt nok. Uansett tar jeg sjansen – for DNA i slektsforskning er utrolig moro og interessant. Som Svein O. skriver – innen slektsforskning er DNA et verdifult verktøy for å bekrefte eller avkrefte slektsskap. Vi står fortsatt bare i startgropa når det gjelder hvilke muligheter DNA gir oss innen slektsforskning. Når det gjelder arv og sykdom vet vi at miljøpåvirkninger er avgjørende for sykdomsutvikling. Man kan leve i uvitenhet om at man vil utvikle helseproblemer eller en sykdom. Man kan ved å genteste seg få vite hva man bør styre unna, forebygge med endret livstil, eller med medisiner. Gentesting vil ikke gi oss en sykdom, den gir oss muligheten til å forebygge. Valget er vårt.

En Conrad Franche ble enkemann i 1846. Dødsannonsen stod i Morgenbladet 11.05, og avdøde het Charlotte Elisabeth født Rademacker. Hun ble 46 år gammel, og de hadde vært gift i 18 år. I følge Teater i Drammen var hun sangerinne. Det kan selvsagt være samme mann, slik Grethe Flood antar, men da er det noen mellomnavn som er blitt byttet ut. https://www.nb.no/items/ed7f6f604deaef57d0b261a2150d7b77?page=3&searchText="Conrad Francke"

Jeg hadde tenkt å gjøre som Gustavsen sier og ikke lenger bry meg om denne fremsatte påstanden, ettersom det ikke var mulig å finne noen gode referanser til den blotte eksistensen av en Torun/Thorun med noen forbindelse til kong Håkon. Likeså med en eventuell sønn Toralde. MEN, og så begynner det å bli ekstremt spennende: I Diplomatarium Norvegicum XI finnes tre brev; 2, 3 og 8. Det første, fra 1264, er skrevet av Magnus Lagabøter, og der står å lese at han "tar sin frende Tarald og alt hva han eier under sin beskyttelse, dermed også gården Berg, som hans far, Kong Håkon Håkonsøn, skjenket Taralds mor Torunn." Gavebrevet til Torunn skriver seg fra 1240-årene (kong Håkons regjeringstid), og gavebrevet fra 1264 indikerer at Torunn nå er død og at sønnen Tarald har den samme kongelige gunsten av Håkons etterfølger. To senere brev er datert 1292 (Oslo, 28.juni) og 1318 (Tønsberg, 26. mars), og her igjen bekreftes den samme skjenkingen av gården fra tidligere kong Håkon til Tarald, sønn av Torunn, til evig odel og eie. Dette var noe jeg kom over ved en ren tilfeldighet i Anders Fosvolds første bind av bygdebok for Stor-Elvdal, 1935. Kilden kan leses her: https://www.nb.no/items/a845eeb4b334a1a0c79e477f839fc7cb?page=33 Dermed er det hold for at den historiske personen Torunn (ikke Torun eller Thorun) faktisk har eksistert. Det er også hold i at hun må ha hatt en spesiell relasjon til kong Håkon Håkonsen. Den historiske koblingen mellom Torunn og Tarald (Ikke Toralde eller Torvald) er også bekreftet, da han er hennes sønn. Naturligvis er det en vill spekulasjon i om Tarald faktisk er Håkons sønn, men det kan ikke kategorisk avfeies. En eller annen spesiell grunn for denne skjenkingen av krongods og kongelige beskyttelsen må det jo være. Denne nedtegnelsen retter også opp en annen misforståelse, ettersom (den nevte) gården Berg ikke lå i Tønsberg, men i Stor-Elvdalen. Elvedalens sogn er nåværende Stor-Elvdal, og ikke Tønsberg.

Korrekturmeldinger som er kommet inn på 1910-tellingen før vi lukket denne for korrekturmeldinger, er nå gjennomgått og eventuelle rettelser skal lastes inn. Dette skjer mandag morgen. I alt er det rettelser i 96 av 659 herreder, blant disse er Oslo og Bergen, slik at store deler av 1910-tellingen blir da utilgjengelig mens dette pågår. Anslaget er at alt skal være ferdig tirsdag formiddag.

Jeg har med hell sendt korrekturmeldinger som har ført til retting, men det skal jo sendes en melding for hver feil, og det skal ligge med lenker til dokumentasjon, så det er litt arbeide med hver melding. Hvis vi sender inn korrekturmeldinger på alle feiltranskriberinger i de aktuelle tellingene, blir det så mange at det vil gå flere tiår før de eventuelt rettes. Jeg skriver eventuelt med hensikt, for et forhold som er påpekt i forbindelse med retting av transkriberinger tidligere, er eierforholdet til materialet. Så vidt jeg husker kan ikke innsendt materiale rettes av andre enn den/de som har utført transkriberingen. Og hvis det ikke på forhånd er gjort avtaler med hensyn til retting som følge av korrekturlesing, kan vi vel bare glemme det... ☹️ Hvis vi er flinke, vil det jo likevel ligge lenke til korrekturmeldingen i den aktuelle person- eller adresseposten. Men det vil jo ikke bli synlig på en oversikt over personene, som i eksempelet mitt øverst, for meldingen legges jo inn på den enkelte person- eller adresseposten, og man leser vel ikke det som står om noen man ikke kjenner igjen navnet til...

Bjarne #84 thsi means that Sofie Hansen is probably the same as Sofie Gundersen in these censusrecords: 1891 in Frederikshald https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01052669000494 1900 in Berg https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01037001000918 1910 in Halden https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01036333005173 From all of these Censuses this Sofie is said to be born in Berg (not Frederikshald), and in 1910 she is said to be born 15 Mar 1852, whereas our Sofie Hansen in born 15 Mar 1853, from the baptism record. However, the date is the same, and Berg is next to (and now part of) Halden She was married to Jonas Gundersen, a blacksmith at the plank factory who was born 30 July 1859 in Dalsbo Sweden. They had the children Johan Ludvig Gundersen, born 1887 in Id Oskar Gundersen, born 1888 in Id Hjalmar Gundersen, born 1890 in Frederiskhald Olga Randine Josefa Gundersen, born 1 Oct 1893 in Berg

Det er flere mulige veier til målet her. I "Gamle Digitalarkivet" måtte du søke i én og én kilde, og det er også mulig her, jf. de fleste foregående tipsene du ha fått. I ditt tilfelle virker det derimot mer nyttig å bruke det listespesifikke søket for utflyttede. Det betyr at du har ett søkeskjema for alle utflyttede som finnes registrert i Digitalarkivet, og så gjør du en geografisk avgrensning i søkeskjemaet ut fra ditt behov (Ringsaker). Søkeskjemaet finner du ved å klikke på "Flere søkeinnganger", som vist på det ene vedlagte bildet, og deretter på "Utflyttede". I selve søkeskjemaet velger du de soknene du ønsker, f.eks. Veldre, Brøttum og Ringsaker, som vist på det andre vedlagte bildet. Deretter kan du søke etter personer, men vær oppmerksom på at du ikke kan søke på én bokstav alene; du må bruke minimum to og trunkere med stjerne. Søker du etter Lars Olsen, kan du søke som vist i det tredje vedlagte bildet.

Jeg må bare innrømme at da jeg ba om hjelp til å tyde denne dommen, var jeg ikke klar over at teksten var så omfattende. Jeg hadde ikke fått med meg at teksten fortsatte på de to neste sidene. Jeg er enormt imponert over at du, Aud Sandbu, har transkribert det hele. Du har gjort en større jobb enn hva som vel kan forlanges på denne siden. Mange, mange takk! Så kan en undres over Endre Aslaksen. Far til Endre delte i 1838 gården sin i to mellom de de sønnene sine. To år senere selger Endre sin gårdpart og blir husmann på en nabogård - før han altså gjør seg til tyv og må sone tre år "på nærmeste festning". Endre døde i 1867. Odd Jan

Vitner ved vielsen

Det ER en gard på Hadeland som hadde navnet Valberg, også skrevet Hvalberg, Hvarberg, oa. Det var en ødegard i Jevnaker, som på 1600-tallet lå under Søndre Greftegrev. (Rygh skriver der: 1667 Vlberg) Er navn på et jorde der nå. Seinere sjøleie og skiftet på 1700-tallet navn til Klinkenberg, nå Gnr 136 i Jevnaker. Jeg har relativt god oversikt over hvem som bodde der på 1600-tallet, og det er ingen Christen. Tarje er helt uvanlig navn på Hadeland, som Grete skriver. Hadeland sogn er jo feil - men har vært brukt slik noen få ganger - utenbygds. Forstavelsen Val i mange slike sammensatte navn i Norge - kan komme av kval - rund høyde, eller falk, eller varde, eller andre, og kan skrives på mange måter. Hallan sogn var et sogn i Verdal. Haalandsdalen var et sogn/en kommune i Hordaland (Fusa). Bare strøtanker. (Halland er et landskap/len i Sverige med byen Varberg) Hilsen Per Jacob Desserud, Ålesund

??????? Hans Nicolai Hanssen, Herøy i Nordland og kone Marta Malene Nilsdatter, f. i Askevold. Ft 1891, Herø. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053148001188 Ekteparet flyttet til Amerika i 1891, se nr 9. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 834/L0509: Ministerialbok nr. 834A07, 1878-1937, s. 31 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103112016 Har ikke funnet vielsen i kirkebøkene for Herøy i Nordland, de kan ha giftet seg i Alstahaug eller Stamnes/Sandnessjøen elle Askevoll. Eller jeg kan ha oversett de i Herøy.

Fra samme familietre: Clifford Julius giftet seg 06 DEC 1930 • Medford, Taylor, Wisconsin, USA, med Agnes Griselda Brothers, 1908-1995,