Toppliste

Jeg har nå lenket alle født i 1908 til 1920 for "min" kommune, og ser at jeg har tilnærmet 100% lenkingsgrad mellom 1910 og 1920. Det er noen få som flytter til et annen kommune, men de blir funnet igjen. Det som dog forundrer meg er at det er mye mer feil i f. dato for 1910-tellingen enn 1920-tellingen. Generelt skulle en tro at jo nærmere en er jo mer riktig ville det være, slik at for de født i 1908-1910 burde f. dato i 1910-tellingen vært mer korrekt enn i 1920-tellingen, men slik er det ikke. Nå er ikke 1910-tellingen linket direkte opp, så jeg har ikke brukt tid på å sjekke originalen, men jeg vil tro at avskriften er riktig. Det er gjerne ett siffer som er feil enten i dato eller år. Etter å ha gjort en komplett linking av alle disse + partnere, ca 1.600 personer, så er det litt overraskende at jeg klarer å følge alle fra vugge til grav inkl folketellinger og koble de til sine foreldre. For de aller fleste har jeg også funnet vielsesdato, mens jeg for noen få må nøye meg med lysningen i avis eller kirkebok.

Det er åpenbart en "bug" i systemet som av og til forstørrer feltet for metadata i venstre del av den nye bildevisningen. Jeg får samme problem som deg ved bruk av Explorer, men løser det ved å zoome ut vha mus eller "ctrl" og "minus" på tastatur. Jeg er ellers enig med deg og Mathias i at det må være "Ræne" som er stedsnavnet.

Første bokstav er skrevet likt som R flere steder på siden. Jf Rasmus fire linjer ovenfor. K-ene mangler den runde buen oppe mot venstre. Jf Kindens kierke to linjer over, eller Kielchenæs linjen under, der K-en har en skarp vinkel her er en Rasmus Reine i 1742 https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003558185

Etter å ha kopiert lenken og sendt den på mail til meg selv på en annen maskin med ny chromenettleser, fikk jeg omsider åpnet den i noenlunde lesbar form (jeg blir helt matt av den nye løsningen). For meg ser det ut som Ræne. Kan det være en varient av Reinane eller Rindane i Nordfjordeid? Kan også nevne at jeg i Chrome ikke tillates å logge inn på DA, selv med flunkende nytt passord – slik at jeg måtte maile meg selv tilbake for å kunne svare på denne posten. Tungvindt? Nei, hvordan kan man tro dét . . . Mvh

Jeg jobber med programvareutvikling og har vært med på mange slike transformasjoner som dere i Digitalarkivet jobber med nå, med konsolidering av gamle systemer inn i en mer moderne drakt og hvor ting blir mer "over en felles lest". Det er positivt at Digitalarkivet jobber i en slik retning. Jeg er også en erfaren slektsforsker, og har brukt Digitalarkivets løsninger i mer enn 10 år. Når gamle løsninger flyttes til ny teknologi både backend og frontend, blir det nødvendigvis endringer i forhold til hvordan det var før. Så er det svært viktig å faktisk ivareta sluttbrukernes behov på en god måte, også i den nye, tekniske løsningen. Det er fort gjort at dette ikke blir tilfellet av seg selv, siden IT-utviklerne ikke har nødvendig domenekunnskap, og ofte mangler innsikt i hvordan den gamle løsningen ble brukt, og hvilke faktiske behov brukerne har. Da skjer ofte en mer "teknisk transformasjon av brukergrensesnittet" over til en ny "brukergrensesnitt-standard" uten at faktiske bruker-behov blir vektlagt. Det er veldig mye som tyder på at dere har bommet litt på akkurat dette for den nye kirkebok-løsningen. Tilbakemeldingene dere får fra veldig mange brukere er jo et tydelig tegn på det. Mange ting en bruker kunne gjøre enkelt før, er nå enten blitt mye mer tungvint eller ikke mulig i det hele tatt. Flere nevner for eksempel at "de som har lagd dette forstår ingenting om behovene en slektsforsker har". Det er et tydelig signal om at dere har bommet på behovene til denne brukergruppen. Det er viktig å anerkjenne at det er ulike brukergrupper av slike løsninger, med ulike behov. Nå kan det se ut som om brukergrensesnittet for den nye kirkebok-løsningen er lagd med "øynene til en arkivar", heller enn "øynene til en slektsforsker" (evt øynene til en programvare-utvikler, som jeg virkelig håper det ikke er). I moderne programvareutvikling starter man vanligvis slike aktiviteter med "innhenting av innsikt". Dette gjøres hos relevante brukergrupper. Underveis i designet bruker man "brukertesting" og ulike former for "prototyping" for å prøve ut ulike design for å se hvor godt eller ikke godt de dekker brukergruppenes behov. Her virker det helt åpenbart at det ikke kan ha vært gjort noen form for "innsiktsarbeid" / "brukertesting" mot målgruppen "slektsforskere". Da ville ikke løsningen blitt slik den er i dag. Det visuelle har fått en "overhaling" som ganske sikkert er i tråd med tilsvarende design andre steder i løsningen. Men det ikke gjort vurderinger av hvordan det visuelle støtter opp under ønsket bruk på en best mulig måte. Eksempler: 1. store deler av skjermflaten når du ser på en kirkebokside er nå brukt av skjermbildeelementer som i liten grad er av primær-interesse for en slektsforsker. Dette gjør det unødvendig vanskelig å faktisk se det du primært er på jakt etter. 2. man har helt glemt ut det er ekstremt mye mer effektivt å bruke tastaturet til ulike ting enn å bruke mus. Stjerne-eksempelet er at det nå ikke lenger er mulig å "bevege seg i bildet" med bruk av piltaster og PgUp/PgDn. Å måtte bruke mus til dette, er både mye mer tidkrevende (må skifte fra tastatur til mus) og mindre presist (trykk på tastatur gir helt forutsigbare endringer i bildet, mus er helt "analogt"). Dere er helt nødt til å gjøre noe med dette, slik at en kan bruke tastatur like effektivt som før. 3. det er ikke lagt noen vekt på å enkelt tilgjengeliggjøre den informasjonen en slektsforsker faktisk trenger fra en slik side på en rask og effektiv måte, i sin arbeidsprosess med å være slektsforsker. Det behovet må dere anerkjenne, og gjøre noe med. Det er prisverdig at dere nå i etterkant av at løsningen har gått i produksjon ber om innspill til forbedringer. Men det jo alt for seint i prosessen. Dere skulle ved hjelp av innsiktsarbeid og brukertesting funnet ut av dette UNDERVEIS i utviklingsarbeidet. Nå blir resultatet misfornøyde slektsforskere og en langvarig og dyr prosess i etterkant av produksjonssettingen med å rette opp i de groveste designfeilene / tilby ekstra funksjonalitet som faktisk dekker behovene til slektsforskere. Men å tenke at dere skal få dette bra med å bare agere på "tilfeldige innlegg" her på forumet, er kanskje litt naivt. Mange ting kommer ikke til å bli kommentert. Mange ting som noen har kommentert fra før, blir ikke kommentert av andre, siden de anser det som unødvendig, siden det alt er kommentert. Så innlegg på et forum kan ikke i særlig grad brukes som "god innsikt til hvilke forbedringer vi bør gjøre". Jeg anbefaler dere å straks etablere en referansegruppe av erfarne slektsforsker-brukere, f.eks. 5-10 personer, og sette i gang et konkret innsiktsarbeid sammen med denne referansegruppen, for å kartlegge de reelle behovene slektsforskere har i bruken av denne løsningen, og se på hva som bør gjøes for å bedre tilfredsstille behovene. Det trenger ikke ta lang tid, får helt sikkert gjort mye på 2 uker. Så kan dere prioritere de viktigste endringene som trengs fra dette innsiktsarbeidet inn i backlog'en til utviklingsteamet og la dem levere det de neste sprintene. Dere kan godt bruke referansegruppen i testarbeidet før produksjonssetting. Så kan dere etterhvert gjøre en ny evaluering sammen med referansegruppa, og se om det trengs mer. Mvh Daniel

Under en odelstvist i 1623 gis det mange opplysninger om en vidt forgrenet, om ikke nødvendigvis tallrik ætt. Odelstvisten gjaldt løsningsretten til gården store Vatne i Vegusdal, med ødegårdene Kjælevatn og Haukum. Det som overrasket meg da jeg gjennomgikk kildene, er hvor mobile medlemmer av ætten ser ut til å ha vært. De kan spores til både nære og mer fjerntliggende bygder på Agder, så som Birkenes, Finsland, Gyland, Høvåg, Iveland, Oddernes og Vanse. Kildene dokumenterer dermed at egdene kunne reise forholdsvis langt for å finne en gård å drive. Med forbehold om kjønnsdrift og eventyrlystens betydning, så tror jeg ønsket om gårdsdrift var den viktigste drivkraften, det som førte disse folkene langt, for etter hva jeg kan se eide ikke ætten jordegods utover Vatne, Kjælevatn og Haukum. Disse gårdene var dessuten små sammenliknet med de fleste gårdene på Agder (i 1647 angitt å skylde h.h.vis 2, 1 og 1 hud). Var man heldig kunne man få større gårder å drive som leilending. Der kildene gjør oss i stand til å belegge fakta, ser det også ut til at ættemedlemmene stort sett leide bruk der de slo seg ned. Til tross for at 1623-kilden lenge har vært tilgjengelig i Riksarkivet, har ætten gått under radaren til flere bygdebøker. For ordens skyld har man nå en mulighet til å få disse på plass. Det er snakk om brukere av Høyelt i Birkenes, Randvig i Høvåg, Mannflå, Lausland i Finsland og muligens Greppestøl i Oddernes, bare for å nevne noen steder. Her en avskrift av diplomet, utarbeidet i 1922: https://media.digitalarkivet.no/view/37805/3125 Hvor interessant gamle ætter er for slektsforskere avhenger gjerne av hvor mange etterkommere som kan påvises. Foreløpig kjenner jeg ikke til så mange etterkommere av det vi kan kalles gislesønnenes ætt, men med økt fokus blir det kanskje flere. Kjenner ikke fasit eller vet hvor langt tråden fører, så håper på drahjelp om noen tilfeldigvis sitter inne med utfyllende informasjon. Nå eller senere betyr ikke så mye, viktigst er at dokumentasjon blir tilgjengeliggjort gjennom denne tråden, forhåpentligvis for så lang tid det trengs til å finne slektsforbindelser mellom tidlig 1600-tall og nyere tid. Vatne, Kjælevatn og Haukum i Vegusdal må ha blitt pantsatt en eller flere ganger i løpet av 1500-tallet, for både i 1554, 1582 og senere omtales innløsningssaker. Til tross for alle kildene er det kun gitt en svært kortfattet omtale i bygdeboka for Vegusdal, da med fokus på den eldste kilden: https://www.nb.no/items/a595d6296e91fd47ab7a640e2a9e98e3?page=297 Vatne-kildene nevnes ikke i bygdeboka for Birkenes, som dermed ikke har fått med den eldste kjente beboer av Høyelt. Heller ikke i mer moderne bygdebøker som Høvåg-serien har man fanget opp kildene, men det til følge at man ikke kjenner farsnavnet til den Svein som 1610-1622 nevnes som bruker på Randvig. Bygdebøkene har altså ikke maktet å fange opp kildene som forteller om gislesønnenes ætt fra Vatne. Ideelt sett burde man derfor også ha finansiert slektsarbeider med prioritet på region, ikke bare etter den tradisjonelle inndelingen av bygder på soknenivå. Enn så lenge har vi en nisje som slektsforskere strever med å fylle. Det er krevende å ha oversikt over større områder. Jeg starter tråden med å presentere de viktigste holdepunktene fra et RA-diplom på papir 17.4 1623: 14.8 1554 dukker Gisle Toresson opp på Bakke lagting i Råbyggelaget, hvor han i lagmann Jon Simonssons nærvær krever å få innløse Vatne med de to ødegårdene fra Reidar Bjørnsson. Mot en løsningssum på 6 mark gull, hver mark verdt 9 lodd sølv, gir sistnevnte frivillig fra seg godset. Det avtales at når Gisle har betalt (og fått kvittering), skal han og hans arvinger igjen kunne bruke deres odelsgårder Vatne, Kjælevatn og Haukum (DN 21, nr 1004, inntatt i NRA-diplom papir 17.4 1623, Store Vatne I). Eivind Gislesson på «Gerestøle» [Eundt gÿslessøn paa gerestøffle] pantsetter 4.2 1577 1/2 hud i Vatne i Vegusdal til Jon Bjørnsson på Dolholt (i Landvik) for 6 daler (NRA-diplom papir). Pål Foss og Steinar Mollestad [begge i Birkenes] vitner 20.6 (eller 29.6) 1578 om at de var med Gisle Toresson på Bakke lagting i Råbyggelaget da [her siktes det åpenbart til 14.8 1554] han vant Vatne under seg og sine arvinger. Brevet ble i 1623 lagt frem for retten av Gisles sønn, Ola store Vatne. Under lagtinget på Oddernes 17.7 1582 forteller tre vitner at Tollev Lausland i Finsland i gamle dager hadde i sitt verge et brev hvor det stod at gisleff høgølltzs far og mor, med alle hans søskens samtykke ga ham førsteretten til å innløse store Vatne i Vegusdal, som da var i uskyld ætt. I et brev utstedt 1586 i Åmli, spør Salve Mannflå [i Finsland] om Bjørn smed fortsatt vil bo på Vatne etter at Salves bror Gisle Høyelt er død. Da Bjørn sier at han vil flytte siden Gisle, som han leide Vatne av, er død, erklærer Salve at han vil flytte dit selv og holde Vatne ved like inntil hans brorbarn blir myndige. Da skal brorbarna samtidig gi ham eller hans barn 5 daler, som han lånte til sin bror. I avslutningen av rettsaken 17.4 1623 gis det opplysninger om forhold mange tiår tilbake i tid. Det opplyses at Gisle og Gaut Toressønner for 24 daler pantsatte 2 huder i Vatne store med ødegårdene Kjælevatn og Haukum til Dolholt-folket [i Landvik]. Jorda var pantsatt i 41 år, og i disse årene svarte Ola Gislesson landskyld til Dolholt-folket.

Nå har jeg akkurat lagt ut en ny statistikk som også oppdaterer oversikten over alle kommunene. Lenkingen i hver kommune har gått betydelig opp siden forrige statistikk fra september. Statistikken over tidsutviklingen er også noe utvidet og lagt til noen ekstra kommentarer. En av kommentarene som mange kan være interessert i: I fjor vår trakk jeg ut 200 tilfeldige personer fra 1920 folketellingen som levde i 1910, men som ikke var lenket til denne folketellingen. Jeg lenket disse 200 personene så godt jeg kunne. Ut fra dette estimerte jeg at det er mulig å oppnå 94% lenkingsgrad mellom disse to folketellingene. Av de 6% som ikke ble lenket, var ca 1/3 i utlandet. Kommunene med høyest lenkingsgrad mellom disse to folketellingene ligger på omtrent dette nivået. Lenkingsgraden i hele landet mellom disse to folketellingene er nå 86%. Dette viser noe målsetningen og hvor lagt det er igjen.

"Halsaache" trur eg er eit døme på 'alvemålet som var mykje brukt i Nordfjord før. H'en i starten av ord vart fjerna, og det vart sett ein H framfor ord som starta med vokal, så dette vil eg tippe gjeld garden Alsaker i Eid, truleg han her https://www.geni.com/people/Nils-Alsaker-III/6000000001169146700. Nestemann vil eg gjerne lese Rasmus Kaae - kanskje denne? https://www.digitalarkivet.no/view/37/pc00000000021629 Han er rett nok berre knytt til Bergen, men vi har fleire døme på personar på denne tida som har langpendla mellom Nordfjord og Bergen. Høyr elles Sigrid Moldestad si herlege vise om 'Esten 'ass 'Ans - https://youtu.be/py1cfttcoS4?list=RDpy1cfttcoS4

Det kan vel bare være Ræne. Ser det finnes en går som heter Reinane i Nordfjordeid. ser Even kom til samme konklusjon

Ja, sikre lenker beholdes. Det beste er selvsagt å rette transkriberingen. Men det er det ikke kapasistet til hos de som har tilgang til å gjøre dette. Da mener jeg det riktige er å lenke ut fra rollen og skrive at navnet er blitt feil. Når transkriberingen rettes opp, vil navnet bli riktig.

I løpet av en deprimerende helg, og mange tanker sendt til Nasjonalakrivet om min hobby over flere tiår (av og på), har jeg kommet til at denne nye løsningen helt sikkert kommer til å "gå seg til" etter hvert. Jeg er sikker på at Nasjonalarkivet også etter hvert vil se at storforbrukerne av kirkebøker er brukere i "klasse D" (fotfolket / bermen)? I mitt merkelige hode funker det slik: (og følgelig tror jeg Nasjonalarkivet styrer prioriteringene deretter): Klasse A - Arkivverket, Klasse B - Stat/Fylke/Kommune, Klasse C - Justissektoren, Klasse D - Fotfolket Det er dette som jeg innbilder meg at styrer måten kildereferanser skrives på, siden man prioriterer Arkivverket, og de andre "brukerklassenes" behov for å vite hvor disse originale (papirutgaven) kirkebøkene er lagret. Som representant for fotfolket og mine 'brukere', er det fullstendig uinteressant, og har et mye større behov for en beskrivelse av geografi, prestegjeld/sokn, type bok, år, etc. Dette har vi hatt alle muligheter for å velge å vise helt til nå ("Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene"), men dette synes nå å være glatt avfeid uten spørsmål. Jeg har, siden jeg begynte å ta kilder og kildehenvisninger på alvor, benyttet den folkelige og beskrivende kildebeskrivelsen: Jeg opprettet kilder i mitt system slik de stod skrevet i DA: Troms fylke, Tromsø, Skjervøy, Lyngen, Karlsøy, Helgøy i Tromsø, Ministerialbok nr. 2 (1753-1778) (Hver eneste kirkebok er en egen kilde (et par tusen nå) i mitt system, (og er registrert en eneste gang, litt av poenget.) Når jeg så skal referere en opplysning (dåp, konf, vielse, begravelse etc) som jeg senere finner i samme kirkeboka, søker jeg i min egen database bare med å kopiere overskrifta i DA-bilde og limer dette inn i søkefeltet i min database. Jeg legger inn detaljer i form av å kopiere resten av linja for dette bildet hos DA: Viede 1766-1772, Side 107 og deretter linjenummer. Så legger jeg inn brukslenka for for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050309010821 Som notat kan jeg legge inn en transskribert tekst hvis jeg tror jeg selv eller mine 'brukere' kan ha behov for det, samt andre notater / 'observasjoner'. Det hele har gått kjapt og greit. Alt dette går nå i vasken, siden jeg ikke lenger på en enkel måte kan kopiere den forventede teksten i DA bildet (overskriften) og forvente å finne denne boka i min egen kildedatabase, fordi den nå er helt anderledes (arkiv-sentrisk, og (unnskyld meg): 'navlebeskuende'. Jeg kan/kunne jo bare ta et års pause i mitt 'normale' slektsarbeid, og endre alle (tusenvis) nåværende, beskrivende, kilder, og legge inn de nye. Problemet er jo at vi alle vet disse kommer til å endres over tid, slik det har vært gjort med tilfeller av kirkebokbeskrivelser i den siste løsningen (overkommelig). Dessuten er det jo allerede hintet om, i denne tråden, at Kirkebok kan bli Ministerialbok, så ting er fremdeles flytende. Så jeg konkluderer med at mitt største tap, og som gjør at jeg avslutter hele 'greia', er tapet av muligheten til å fremdeles kunne velge (et permanent valg under innlogget konto): "Kildeinformasjon som i de gamle visningsprogrammene" Jeg stikker nok innom her fra tid til annen, for å sjekke om Nasjonalarkivet etter hvert setter brukernes (Klasse D - Fotfolkets) behov på et nivå som kanskje ligner "øvrigheta". Det er vi, fotfolket, som betaler herligheten, men jeg skjønner jo at det er "øvrigheta" som bevilger våre penger, også til Nasjonalarkivet... Det går kanskje frem av denne tiraden "that I'm pissed, I regret nothing" (som de sier på utenlandsk)?

Fra det opprinnelig festede innlegget: Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. Det er mulig at dette faktisk kan være nyttig for enkelte brukere av Digitalarkivet. Eller er det egentlig et "oppkonstruert behov"? Det er kanskje naturlig å tenke seg at primærbruken av en kirkebok er å "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av". Enten man er slektsforsker eller ikke? Med unntak av personer som faktisk tolker teksten på kirkeboksider for å digitalisere kirkeboka, sliter jeg med å forstå at det er særlig mange brukere som forholder seg til "hele kirkeboksiden med alle oppføringene på den på en gang". Det er lett å se at måten ting nå teknisk er indeksert på i nye databaser, gjør at det er lett å lage en teknisk løsning for behovet "vis listen over transkripsjonene for denne kirkeboksiden". Som da gjør at kan en klikke seg inn på riktig navn på denne lista og få opp transkripsjonen. Men er det noen som jobber sånn egentlig, som har dette behovet? Hvis vi fortsatt antar at primærbehovet til noen som vil kikke inn i en kirkebok er "finne en bestemt oppføring i kirkeboka som en har interesse av", og videre at denne faktiske oppføringen faktisk allerede er digitalisert og søkbar, så vil vel personen som leter starte søket sitt med et søk i det som er digitalisert? Heller enn å starte med å bla i kirkeboka og leite gjennom mange sider, for deretter å klikke seg inn på den digitaliserte informasjonen? For informasjon som allerede er digitalisert, vil inngangsporten normalt heller være: "Søk fram det digitaliserte innslaget. Fra den digitaliserte siden, følg lenken til kirkebok-bildesiden, se den tilsvarende informasjonen på bildet." For meg virker derofr funksjonen "En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet" som et litt oppkonstruert behov, som kanskje ble lagd "fordi det nå er teknisk enkelt og ser flott ut". Men er det noen som trenger funksjonen...? Jeg nevner dette mest fordi jeg tenker det er avgjørende å faktisk prioritere høyt å gjøre forbedringer som er viktig for en brukergruppe som slektsforskere. Denne endringen oppfatter jeg som veldig "nice to have" i forhold til at det nå mangler veldig mye annet som er viktig for slektsforskere. Så kanskje denne endringen ikke var riktig å prioritere for levering nå, men at noe annet og mye viktigere burde vært prioritert? Som noen faktisk har behov for? Vi ønsker oss en produkteier for kirkebok-området som har høy slektsforsker-kompetanse og slektsforsker-erfaring :-) Mvh Daniel

Under siste faste av den store nordiske krigen, 1717-1720, ble det sendt opp fem danske regimenter for å styrke forsvaret av Østlandet. Disse bestod av vervede soldater, rekruttert i Danmark og på det internasjonale leiesoldatmarkedet i Tyskland. Flertallet var altså tyskere. Dermed de mange fremmede og tysk-klingende fedre og faddere i kirkebøkene på Østlandet i disse årene (og ganske mange tyske soldater utlagt som fedre til uekte barn, enten reelle eller fiktive). Hvis man søker på nettet, så er både Aschemeier og Cashemeier tyske etternavn.

Minivinduet har jeg fjernet ved å velge "Brukerinnstillinger" (grønt hjul til høyre) og krysse av for "Skjul oversiktskart". Deretter måtte jeg bla en side fram (eller tilbake) for at endringen skulle virke.

Nå har jeg utvidet statistikken med utviklingen av histreg. Her kan man se at databasen har blitt mye større de siste to årene.

Eg er heilt einig i alt du skriv her, og då særleg poenget at det stort sett er to ting ein er ute etter: Det skanna biletet og knapp for kopiering av kjeldereferansen. Det går vekk altfor mykje plass på alt anna enn dette. Mobilvisninga er enno meir håplaus, og eg skreiv litt om dette i den andre tråden min. Eg ynskjer å kunne zoome inn og bruke heile skjermen utan forstyrrande knappar og dill slik ein kunne i den gamle løysinga: No får eg i staden dette: Eller enno verre. Dette: I det siste eksempelet får eg gjort null og niks!

Jeg anser meg som en storforbruker av kirkebøker og gjør mange oppslag hver dag. Da må en i stor grad kunne lese innholdet uten å endre skjermbildet. Det finnes en funksjon for å låse brukerinnstillinger, men hva den egentlig låser aner jeg ikke. 1. Når jeg klikker på Skannet så må jeg kunne få opp et bilde omtrent som dette direkte: Det holder ikke at jeg hver gang kommer hit: De som skal bruke dette er primært interessert i innholdet i kirkeboka. Da må det ha fokus, og ta så stor på plass på skjermen som mulig, slik at det i stor grad kan leses uten å klikke seg inn i noe eller forstørre noe. 2. Her har "Fødte og døpte" og "1908" fått stor plass, og resten av linjen bare dekker over det som er av interesse: kirkeboka. Teksten: Nordre Land prstekontor etc, bør komme høyere opp på siden. En trenger ikke 1 cm med tomrom på oversiden som dekker over det som er av interesse. De to knappene med "Fødte og døpte" og "1908" burde kunne flyttes til øverste linje slik at øverste linje blir max 1 cm, helst litt mindre, og gjerne forsynt med en pil slik at den kan slås av og på. 3. Når en først har funnet den siden som en ønsker å bruke, så finnes det ikke noe sted en kan finne "Brukslinke for sidevisning". En knapp for å hente frem denne bør kunne legges her: For å finne denne i dag må en stenge den siden en er på: Så finner en disse lenkene hvis en skroller nedover på siden og trykke på "+" der det står lenker. Utviklerne må ha i hodet: Hva er det folk er ute etter når de åpner ei kirkebok? Jo, det er primært 2 ting, det ene er innholdet og det andre er ei lenke de kan bruke for å peke til dette innholdet. Innholdet på skjermen tar i utgangspunktet 34,5 x 16,5 cm på min laptop (ikke inkludert arkfaner etc i nettleser). Kirkeboka på hovedsiden utgjør 19,5 x 11 cm. Det betyr at det jeg ønsker å se gis ca. 35% av skjermbildet. Og lenken jeg trenger er ikke tilgjengelig uten å skrolle nedover. Lenken for permanent sidevisning burde jo være den URL en faktisk har åpnet. At den URL-en en har åpnet ikke skal kunne brukes som en permanent lenke er en utrolig dårlig og veldig lite inuitiv løsning. 4. Se på dette bildet: Ca. 1,5 cm med tomrom over de 2 knappene, så en knapperad som knapt noen bruker, så en halv cm. med tomrom for så å ha en tykk bord som en ikke kan flytte kirkeboka inn i. Dette er sikkert vel og bra hvis du sitter med en skjerm på 50", men helt unødvendig bruk av plass for oss som jobber på en laptop. 90% av informasjonen på hovedskjermen er det knapt noen som har interesse av. Ja, det er viktig informasjon, men må den ta så mye plass, eller kan den hentes frem? 5. Det er mulig å delvis lukke sideskjermen: Hvorfor kan den ikke dras helt til venstre? Det er jo igjen over en cm med bortkastet plass? Og hvorfor kan den ikke være der når jeg åpner et nytt bilde? Da må jeg dra den bort på nytt. Jeg tror de som utvikler dette burde satt seg ned og jobbet med slektsforskning ei uke eller to slik at de forstod hva vi har behov for, og prøve å dekke dette behov i stedet for å lage flotte sider som ikke dekker noe behov. Jeg har selv jobbet med design av web-sider, så jeg vet en god del om hva som er mulig og hva som er unødvendig. Ærlig talt: det nye designet for kirkebøker ble introdusert for jul, og jeg har gruet meg til det kommer for fullt. Jeg mister helt lysten på å gjøre gratis dugnad for fellesskapet når hverdagen våres bare gjøres verre og verre.

I gammal løysing kan ein bruke piltast (utan shift) til å flytte seg i det skanna biletet, slik at ein slepp å klikke, scrolle eller liknande. Dette fungerer ikkje i den nye løysinga. I ny løysing må eg klikke og dra biletet opp, ned eller sidelengs. Dette er for tungvint.

Innledning I midten av desember lanserte Nasjonalarkivet (da: Arkivverket) en ny tjeneste i Digitalarkivet for søk etter og visning av skanna kirkebøker. Tjenesten finnes her (https://nye.digitalarkivet.no/search/parish). Nasjonalarkivet mottok mange tilbakemeldinger via Facebook, en tilbakemeldingsfunksjon i tjenesten og en diskusjonstråd her i forumet: Da vi lanserte tjenesten, var den fremdeles under utvikling. Vi har fått svært mye konstruktiv kritikk, noe vi setter stor pris på. Mye av kritikken sammenfalt med interne vurderinger, og tjenesten er blitt videreutviklet siden lanseringen. Her følger informasjon om hva som har skjedd siden sist, og hva som skal skje videre. Hva skal den nye tjenesten erstatte? Det var enkelte misforståelser omkring hva den nye tjenesten erstatter, og vi skal derfor først presisere dette. Den nye tjenesten består av: Søk og treff: https://nye.digitalarkivet.no/search/parish Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?view=index Bildevisning med fokus på kildeinformasjon: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113 Bildevisning med fokus på selve bildet: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus Denne tjenesten skal erstatte følgende: Søk og treff: https://media.digitalarkivet.no/kb/browse Innholdsside for hver enkelt kirkebok: https://media.digitalarkivet.no/kb/contents/5940 Bildevisning: https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 Det er antakelig mange brukere som ikke har benyttet de nåværende søk- og treff-funksjonene, men som i stedet er vant til å bruke «Finn kilde» (https://www.digitalarkivet.no/search/sources) for å søke etter skanna kirkebøker. Vi vil understreke at «Finn kilde» ikke vil bli berørt på annen måte, enn at «Finn kilde» vil lenke til den nye tjenesten for skanna kirkebøker, i stedet for til den gamle. Hvorfor ny tjeneste? Flere stilte spørsmål om hvorfor Nasjonalarkivet endrer en tjeneste som allerede fungerer bra. Vi har hatt inntrykk av at brukerne har blitt godt fortrolige med den nåværende tjenesten, etter at den i 2015 erstattet den opprinnelige tjenesten fra 2005. Internt i Nasjonalarkivet har vi også vært godt fornøyde med tjenesten. Det er likevel slik at Digitalarkivet er i kontinuerlig utvikling. Siden 2015 er det utviklet en rekke nye tjenester, og flere er under planlegging. Alt dette skal sys sammen til et helhetlig Digitalarkivet, og da er det nødvendig å bygge opp Digitalarkivet på nytt med en ny database som ivaretar alle de nye behovene. Den databasen som har vært i bruk siden 2010, og som skanna kirkebøker og annet skanna arkivmateriale ble en del av i 2015, skal fases ut. Digitalarkivets bildesøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/photo) og dokumentsøk (https://nye.digitalarkivet.no/search/transcription) baserer seg allerede på den nye databasen, og nå kommer de skanna kirkebøkene etter. En viktig årsak til at de skanna kirkebøkene ble valgt ut for overføring til den nye databasen, er at Nasjonalarkivet aldri har hatt verktøy for «indeksering» (påføring av metadata som listetype, år og sidetall) og vedlikehold av kirkebøkene som har «snakket» direkte med databasen fra 2010/2015. Våre verktøy har «snakket» med databasen fra 2005, noe som har gjort det unødvendig komplisert å indeksere og vedlikeholde kirkebøkene, fordi vi hele tida har vært nødt til å overføre data mellom databasene. Nå har vi utviklet et nytt verktøy som «snakker» direkte med den nye databasen, og da må også Digitalarkivets tjeneste for skanna kirkebøker forholde seg til den nye databasen. Hva er nytt siden desember? Siden desember har det blitt utført større og mindre endringer i tjenesten. Hovedinnsatsen har vært rettet mot bildevisninga, hvor fullskjermvisninga har blitt videreutviklet til det som ovenfor er kalt «bildevisning med fokus på selve bildet»: https://nye.digitalarkivet.no/source/5940/parish/e40d0e6d-ebc4-44ad-b76b-da1d04223113?mode=focus En helt ny funksjon i bildevisninga er ei visning av transkripsjoner som er koblet til bildet. I desember ble mange bildefiler vist i versjoner som ikke var skjerpede eller kontrastjusterte. Dette er nå rettet opp. I tillegg er det gjort mange mindre endringer og justeringer. I søkeskjemaet er f.eks. feltene «Prestegjeld» og «Sokn» flyttet opp til feltet «Geografi», slik at man enklere ser hvilke alternativer man har med hensyn til geografisøk. Permanente nettadresser I tjenesten som har vært i drift siden 2015, heter de permanente nettadressene «brukslenke for sidevisning». De finnes i noen forskjellige, likeverdige varianter: https://www.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://media.digitalarkivet.no/kb20061107330087 https://digitalarkivet.no/kb20061107330087 Alle disse vil fungere og omdirigere til den nye tjenesten. I den nye tjenesten vil imidlertid «brukslenke for sidevisning» se litt annerledes ut: https://goto.digitalarkivet.no/kb20061107330087 Nettadresser på formen https://media.digitalarkivet.no/view/5940/5 har ikke vært permanente, fordi de ikke viser til ei bestemt bildefil, men til en bestemt posisjon i indekseringstabellene. Hvilken bildefil som innehar en bestemt posisjon, kan endre seg over tid. Det er likevel laget en midlertidig omdirigering som sørger for omdirigering til den nye tjenesten, basert på hvilke bildefiler som innehar hvilke posisjoner pr. i dag. Nettadresser til innholdssider, søk og treff i tjenesten som har vært i drift siden 2015, vil ikke omdirigere til den nye tjenesten. Funksjonalitet som pr. nå ikke er med i den nye tjenesten Den nye tjenesten har pr. nå ingen utskriftsfunksjon eller mulighet for å lage PDF-hefter. Man kan derimot laste ned enkeltbildefiler. Videre finnes den nye tjenesten ikke i engelskspråklig versjon. Hva vil skje videre? Allerede i dag iverksetter vi omdirigeringer og lenkeendringer, slik at: Alle «brukslenker for sidevisning» vil omdirigere til den nye tjenesten. «Finn kilde» vil peke til den nye tjenesten. «Se skanna versjon»-lenkene fra personposter, bostedsposter, handlingsposter osv. i søkbare kirkebokdata vil peke til den nye tjenesten. På sikt vil tjenesten fra 2015 bli fjernet, men inntil videre vil den fremdeles være tilgjengelig via startsida for skanna arkivmateriale: https://media.digitalarkivet.no/ Fram til nå har innholdet i 2015-tjenesten og den nye tjenesten vært 100 % identisk, men fra i dag vil endringer bare bli utført i den nye tjenesten. Det gjelder retting av feilaktig og/eller mangelfull indeksering, indeksering av kirkebøker som ikke tidligere har vær indeksert, tilføyelse av bilder av manglende sider og publisering av kirkebøker som ikke tidligere har vært skanna. Spørsmål og tilbakemeldinger Spørsmål og tilbakemeldinger som kan være til nytte for brukerfellesskapet og/eller ligge til grunn for diskusjon, kan postes i denne forumtråden. Nasjonalarkivet vil lese alt som blir postet, og vi vil forsøke å svare raskt på oppklarende spørsmål. For andre typer tilbakemeldinger kan det være mer hensiktsmessig for Nasjonalarkivet å samle opp likeartede tilbakemeldinger og/eller se an hvordan diskusjonen utvikler seg blant brukerne. For anonyme tilbakemeldinger kan tilbakemeldingsfunksjonen i tjenesten benyttes. Slike tilbakemeldinger vil også bli lest.