Leaderboard

Kjære alle på dette forumet. Jeg er Nicolas Øyane, Lars sin sønn og jeg vet at deres støtte i hans arbeid med bygdebokarbeidet betydde veldig mye. Han var litt av og på, mye grunnet helseutfordringer. Nå er han ikke blant oss mer, men jeg har kontakt med kolleger i Luster for å få gitt ut hans siste bok i rekken. Jeg kommer til å skrive minneord om ham i Bergens tidende og om noen på dette forumet kjente ham godt også personlig, send meg Mail på Nicolas.Oyane@gmail.com da jeg kunne tenke meg litt støtte i dette. Dette er en veldig trist tid for hans familie.. ❤️ takk for støtten dere har gitt ham. Nicolas Øyane

Periodevis er eg svært so aktiv i Brukarforum, og hovudgrunnen til dette er at eg gjennom Brukarforum er vorten kjend med so mange utruleg gode forskarar og hjelparar. Det var forresten Yngve Nedrebø som ved årtusenskiftet gjorde meg merksam på Brukarforum og kva høve det gav til gjensidig hjelp med ættespørsmål. Eg tykkjer det er svært viktig å takka for all hjelp ein får i Brukarforum. Det kan nok ha førekomme at eg har vore seint ute med takken, men betre seint enn aldri! Og eg har aldri lagt skjul på at hjelparane i Brukarforum er ei av dei aller viktigaste kjeldene for å bidra til eit so godt resultat som mogeleg! Bygdebøkene for Luster har omdømme for å vera svært gode! No har eg bak meg ei lang og vanskeleg periode på eit lokalt sjukehus her i Tyskland der eg i over tre månadar låg på intensivavdelingi, og i februar var det ikkje mange som trudde at eg nokon gong skulle overleva! Men viljestyrken var til stades, og med mykje kjærleiken frå slekti mi var eg innstilt på at dette skulle gå bra! Og det går betre og betre. Eg slepte ut frå sjukehuset for vel to månadar sidan. Eg har mellom anna gått ned over 100 kilo i vekt sidan januar. Vekti som eg har i dag, har eg ikkje hatt på over 25 år, og so seint som i dag sat eg for første gong på fleire år bak rattet og køyrde bil! Det gav meg ei kjensle av siger! Men me veit aldri kva overraskingar livet kan by på, og når me veit det står att so mange uløyste forskingsoppgåver, anten det er eit ættebokprosjekt eller som for meg eit bygdebokprosjekt, føler eg ein plikt til å stå på for å bidra til at so mange som mogeleg av desse oppgåvene kan verta løyste! Og eg vonar inderleg at Brukarforum vil halda fram som før. Eg vil på ny få takka alle frivillige hjelparar for kjempefin hjelp og gler meg til vidare opplysningsutvekslingar!

Jeg klarer visst ikke å få inn noe innlegg her, men jeg gir altså ikke opp - foreløpig. slektsgranskning er en interessant hobby, som jeg har hatt glede av siden jeg begynte like før år 2000. Jeg kjøpte Rørosboka og satte i gang. Som kjent inneholder den en god del feil som jeg etter hvert klarte å avdekke, ettersom jeg leste mange skifter både fra eldre og nyere tid. Jeg har forsøkt å overbevise folk - med støtte i kildene (hovedsakelig skifter) - om at f. eks. Ingeborg Eriksdatter, gift med Ole Mikkelsen Bakken, har fått feil foreldre i Rørosboka 5. Noen ganger er det som å skvette på gåsa. Mitt motto er: Enhver er ansvarlig for sin egen slektsgranskning. På min vei som slektsgransker har jeg møtt utrolig mange hjelpsomme mennesker, likeså innenfor digitalarkivet og arkivverket. Til slutt vil jeg si at jeg på ingen måte er den jeg var. Da må jeg skylde på min alder (snart 84) En hilsen til all dere som leser dette innlegget

Lars har bedt meg skrive denne hilsenen på vegne av ham: «Det har dessverre oppstått en situasjon helsemessig, som gjør at jeg nå må hjerteopereres i München rett over helgen. Jeg er ved godt mot og føler meg godt ivaretatt av helsevesenet i Tyskland. Jeg ønsker å gi uttrykk for at jeg setter stor pris på all den gode hjelpen jeg har fått i forumet. Jeg skulle ha besvart innlegg i temaer jeg har lagt ut, men siden denne situasjonen har oppstått, må jeg heller komme sterkere tilbake etter operasjonen. Hjertelig takk til alle.» (Unnskyld at gjengivelsen ble på bokmål, Lars..🙂 )

For alle som ikke har Bergens Tidende. Disse minneordene fra Yngve Nedrebø sto i BT i dag 26/7 2022.

Det finst bygdebøker som blir til på nokre få år, og det finst bygdebøker som blir livsverk eller som til og med blir til over fleire generasjonar. Det er den siste kategorien som er dei mest pålitelege. Bygdebøkene for Luster er eksempel på livsverk, og følgjer dessutan i motsetnad til dei fleste andre bygdebøker personar og familiar som flytta ut av kommunen, enten det var til Bergen, Amerika eller andre stader. Lars E. Øyane må ha lagt ned ufatteleg mange timar på dette arbeidet, og vi som følgjer forumet kjenner han som ein aktiv deltakar som prøver å finne ut kvar personar frå Luster kan ha blitt av. Mange har hjelpt til, og for min del var det spesielt interessant å følgje med dei gongene temaet dreia inn på Fjaler eller Sunnfjord. Det er ein del personar som har peika seg ut i forumet gjennom åra som er vekke og som verkeleg vil bli sakna. Lars E. Øyane er eitt eksempel, Ann-Mary Engum som hadde over 50 000 innlegg er eit anna. Eg støttar det som er sagt om at forumet blir fattigare no når desse er vekke. Samstundes må ein håpe at nye slektsforskarar kan komme til og fylle iallefall noko av det tomrommet som har oppstått. Med desse orda ynskjer eg fred over minnet!

Astrid Ryen har vært en god støttespiller og hjelper for veldig mange av oss slektsgranskere opp gjennom årene. Få har vel hatt en slik oversikt over slektene i Rørosdistriktet som henne. Vi er henne stor takk skyldig! Astrid ønsker nå å trappe ned, men vil gjerne at noe av materialet hennes blir ivaretatt og gjort tilgjengelig for interesserte. Hun har bedt meg å publisere "Skifter Røros 1690-1835 - Skifter ved Røros Bergrett og Gauldal fogderi (bønder og gruvearbeidere), Østerdalen, Solør og Østerdalen" og oppbevare filen og evt. korrigere åpenbare feil (må dokumenteres gjennom kilder). Hun har transkribert gamle skifteprotokoller og ofte lagt til egne verdifulle kommentarer. Det er fort gjort med feiltolkninger, som eksempel nevner hun de to store slektene Sund hvor det fort kan oppstå feil koblinger. Ellers vil jo alt hun har publisert og kommentert hos DA og DIS tidligere fortsatt være tilgjengelig. Med hennes samtykke legges lenke til materialet ut hos DIS, DA, Rørosmuséet og Røros Folkebibliotek. Evt. kommentarer/feilrettinger må sendes på epost til odd.prytz@gmail.com og jeg vil konferere med henne om fremtidige rettinger. Her er lenken: https://e4631.files.wordpress.com/2020/03/skifter-rc398ros-1690-1835-v 1.pdf

Nostalgi: (forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk) Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar. Som barn var jeg ofte på gården hos dem. Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978. På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel. Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også. Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent. Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på. Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år. Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde. Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999. Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt. Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel. Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges. Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet. Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary? I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det! Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis. Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende! Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor! Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby! PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem. Humre,humre..

Det er no på tide med ein ny rapport frå meg. Eg er svært takksam for alle dei varme tankane som er komne til meg, og kan fortelja at eg førebels er ferdig med sjukehusopphald. Eg har gjennom målretta diett gått ned om lag 100 kilo i vekt. Hjarte og lunger fungerer perfekt og vekti held seg stabil. Diabetesen min er nesten borte. No trener (syklar) eg eit par timer dagleg på eit spesielt sykkelapparat og freistar styrka og byggja opp at muskulaturen særleg i beina. Etter so langt sengeleie har eg diverse vanskar med ryggen, noko som ikkje er so overraskande, men eg greier no å komma meg opp og gå lite vetta, om enn med rullator, men gudskjelov fungerer hovudet som det skal, og eg gløttar framover med stor optimisme. Ei varm helsing frå meg til dykk alle!

I 25 år har jeg vært på jakt etter et bilde av min fars farmor, Martha Johnsdtr. født 1832 på Espeland i Fana og død i 1913 på Damsgård, Laksevåg v/Bergen. Hun ble enke tidlig da hun mistet sin mann, min oldefar i 1877 i en tragisk ulykke. Han jobbet på taket på det som skulle bli Birkeland Kirke på Nesttun, da han falt ned og slo seg ihjel. I dag fikk jeg tilsendt dette bildet fra en slektning i Selje.

Vi er mange som gjerne hjelper både nye og erfarne slektsgranskere. Det er en artig, men tidkrevende jobb. Derfor er det viktig at du som stiller spørsmål er oppmerksom på enkelte ting: 1. Lag en beskrivende overskrift. Skriv navnet på den du søker, fødested og fødselsår. Er du usikker, så skriv antatt fødested og et omtrentlig fødselsår. 2. Har du spurt om samme person eller personens foreldre/søsken/barn tidligere, så informer om det og legg inn lenker. 3. Husk at de som leter ikke vet det du vet. Beskriv i først innlegg hvilke opplysninger du allerede har. Legg inn lenker til kildene. Husk at de som hjelper deg bruker mye tid på letingen. Ikke sløs med hjelpernes tid, gi god informasjon fra begynnelsen av. 4. Skriv så tydelig og forståelig du kan. Samle opplysningene. Begynn på ny linje når du kommer med ny informasjon. Det gjør det mye enklere å lese og minsker risikoen for misforståelser. 5. Skriv ned informasjonen du får. Opprett et dokument og sortér med en gang. Hvis ikke går det fort i surr. Du kan bli overveldet og stresset av alle navnene, årene, lenkene osv. Spør om råd hvis du føler deg usikker på hvordan du best bør notere og lagre informasjonen. 6. Husk at du skal gjøre jobben selv. De gode hjelperne er nettopp det; hjelpere som bidrar til å finne. Be gjerne om å få forklaring på hvordan du skal søke, og hvilke nettsteder det er lurt å søke på. 7. Det er mye hyggeligere å hjelpe «Kari Nordmann» enn en anonym person med et fantasifullt alias. Så vi setter pris på at alle følger forumreglene og identifiserer seg med fullt navn. Og så er det alltid hyggelig å få et takk for hjelpen:) Her er forumreglene: https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/

Et øyeblikk eller en evighet. Til og fra steder vi bare selv vet En tanke delt er et minne skapt Ei er hun for oss evig tapt Savn har sin egen dynamikk Uten tanke for tiden som gikk Vemod er frossen og vakker varme Demper smerte helt uten harme Et øyeblikk eller en evighet. Til og fra steder vi bare selv vet Den store hjelp hun alltid ytte Lever videre til evig nytte Hvil i fred. Are

Tusen, tusen takk,kjære Egil!, 🌹 Jeg ble så overrumplet da jeg så dette temaet ligge på forsiden. Tårene trengte seg på når jeg åpnet temaet og leste hva du hadde skrevet. Veldig fint gjort av deg! Jeg setter veldig pris på at det blir gjort stas på meg, selv om jeg kun er en selvlært, "skarve" hjelper. Håper på mye samarbeid med alle på forumet i kommende tider også. Disse årene jeg har vært på forumet har gitt meg umåtelig glede. Og å samarbeide med dere andre på forumet gir stor inspirasjon til å fortsette. Dette er en så givende hobby at man ikke får lyst til å slutte å bidra med hjelp. Jeg fortsetter en stund til! Sender gode tanker til alle på forumet! 😊

Lars inviterer til dugnadshjelp, og det er helt frivillig å delta. Han spiller med åpne kort, alle vet at informasjonen vil bli brukt i bygdebøkene han utgir. Dugnaden fører forhåpentligvis til et bedre sluttprodukt, noe som er i alle slektsforskeres interesse. Det burde ikke være noe problem å ignorere trådene hans hvis man føler det blir for mange av dem. For min del er det uproblematisk. Det kan selvsagt være en fin gest å takke bidragsyterne i innledningen til bokutgivelsen, men noen ganger vil det bli så mange navn at det vil holde med å takke alle velvillige bidragsytere i Digitalarkivets brukerforum (ingen nevnt, ingen glemt)? Jeg tok forsøksvis med alle som hadde bidratt med stort og smått da jeg jobbet med slektsheftet for Robertsen-slekten (Lillehavn, Lindesnes) i 2009, men overså nok et par navn ... Det blir vel uansett opp til Lars hvordan han vil gjøre det. Han gir stadig vekk klart uttrykk for sin takknemlighet. Selv koser jeg meg med innleggene hans - interessante slektsspørsmål, herlig nynorsk og bilde av en flott skjeggpryd på kjøpet! 🙂 DTH

Bare en liten betegnende historie fra 1960-tallet: En dame skrøt uhemmet av sine adelige/"fine" forfedre, hvorpå min daværende sjef bemerket: "Uff, det var da leit at slekten skulle forfalle slik!"

Her kommer nok en perle fra Astrid Ryen! Hun har hatt dette som hobby i over 20 år og deler gjerne med oss som er interessert i gamle slekter knyttet til Røros Kobberverk. Ikke alt er komplett eller fullstendig, sier hun. Det blir da opp til hver enkelt av oss å forske videre. Stoffet gir oss inspirasjon til nettopp det! Tusen takk for at du deler med oss Astrid! https://e4631.files.wordpress.com/2020/03/gruvearbeiderslekter-av-astrid-ryen.pdf

Jeg tenkte jeg bare ville ønske alle i brukerforumet en riktig god sommer! Så får vi se hva høsten og vinteren vil bringe av nye genealogiske nøtter!

Dette er så trist, så trist... 😢 Helt siden jeg startet her inne på forumet, har jeg hatt gleden av å bistå Lars med opplysninger til hans store bygdebokprosjekt. Jeg kommer til å savne ham veldig! Han var alltid generøs og takket for selv de minste opplysninger - "takk for eit utfordrande innlegg"! Jeg håper virkelig noen tar tak i alt det arbeidet han har nedlagt og ser om det er mulig å videreføre og eventuelt sluttføre det. Fred over ditt minne, fineste Lars Erik Øyane!

Det har de siste par dagene vært noen innlegg med utgangspunkt i en personkarakteristikk og deretter en metadiskusjon rundt dette. Digitalarkivet har mottatt en håndfull rapporter på dette, og etter overveielse har vi valgt å skjule innlegget med personkarakteristikken og også påfølgende innlegg som har sitert og kommentert dette. Det har vært hevdet at personkarakteristikken var ment som ironi. Det kan godt være, men personkarakteristikken har i alle fall blitt oppfattet ulikt. Vi oppfordrer til å unngå personkarakteristikker.

Jeg har ikke vært inne på forumet en stund og det var så leit, trist og sørgelig å lese at Ann-Mary har gått bort. Hun var en gigant på forumet og et varmt menneske som brydde seg. Jeg hadde ikke vært aktiv på forumet siden 29.12.2019 da jeg den 21. januar i år fikk beskjed på e-post at jeg hadde en privat melding fra Ann-Mary: Jeg tok dette med for det illustrerer så godt hvordan hun var som menneske. Hun var en hjelper med et stort og varmt hjerte. Jeg savner deg og vil for alltid minnes deg. Kondolanser og varme hilsner til familien.

Etter forumprogramoppdateringen synes jeg det er påfallende at så mange registrerer seg som brukere med kallenavn eller bare fornavn. Hva skyldes dette? Er det en følge av registreringsprosedyren i programmet? De første dagene var det 10 av 24 nyregistrerte brukere uten fullt navn som visningsnavn. Deretter fant jeg 20 av 62 og i dag 26 av 68 nye brukere på forumet, dvs. over 38%. Av respekt for andre, (og andres tid), blir det å presentere seg med fullt navn etter mitt syn en selvfølge. (Så kan jeg jo henvise til forumreglene, som krever det...) Lenke til der en endrer visningsnavn: https://forum.arkivverket.no/settings/username/ .

Til alle dere som har skrevet flotte og gode ord i en tung tid i forbindelse med min mor Ann-Mary Engums bortgang. I går var jeg inne hos henne noen siste minutter alene. Jeg holdt henne i hånden , strøk henne over kinnet og gjennom håret. Det var en fin og god ro over det hele. Mamma var fornøyd nå følte jeg. Jeg kunne skrevet mye om hvor mye dette arbeidet hun har lagt ned i forbindelse med slektsgranskning og hvor mye dette forumet betydde for henne ,men hennes innlegg og bistand taler for seg selv. Jeg ønsker å takke dere alle på hennes vegne i den ferden nå hun tar videre inn i det ukjente. Hun ble bisatt ved Ørland Kirke i dag 13.3 Jeg lyser fred over minnet av min mor❤️ Vennlig hilsen Ronny Martin Sveen Sønn

Vi i Digitalarkivet ynskjer alle ein fin julehelg, og takkar for godt samarbeid til våre mange digitalpensjonatgjester og til alle dykk som brukar Digitalarkivet! Takk for det gamle året som snart er slutt, og takk for alt gamalt som gjer at Digitalarkivet har noko å formidle inn i framtida. Les meir her: https://www.digitalarkivet.no/content/458/julehelsing-2018

"Hva er drivkraften" bak din slektsforskning? Dette spørsmålet fikk jeg for en stund siden og jeg har tygd litt på dette. MIN "drivkraft" startet nok da jeg fikk i oppgave av min behandler (Jeg går i behandling for traumer fra barndom/oppvekst) å starte med slektsforskning. HVORFOR fikk "ondskapen" så stor grobunn i min slekt? Var det SKAM fra tidligere generasjoner som var ført videre? I tillegg er jeg oppvokst uten en far (Jeg fikk heller aldri møte han eller hans familie før han døde) Det var (ER) mange løse tråder og jeg hadde behov for å føle tilhørighet... samt finne noen "svar" Noen "svar" har jeg også funnet og mange kommer jeg nok aldri til å få svar på... Nå ca 5 år senere, er kanskje dette fortsatt den samme drivkraften, men det er så mye mer. Jeg elsker historie og løse alle disse "gåtene", finne "puslespill brikker" om dere vil. Har lært så uendelig mye, både om historie, geografi og menneskene jeg "jobber med". De er ikke lenger bare navn og årstall for meg. Jeg har møtt etterkommere som nå betyr mye for meg og jeg føler større "tilhørighet" Har lyst til å takke alle dere her inne som har hjulpet meg på denne reisen (og håper dere vil hjelpe meg litt videre også) Jeg har ikke hatt noen å spørre, men dere har vært her å hjulpet meg videre, sammen med at jeg selv også har jobbet knall hardt. TUSEN TAKK til alle dere :) Så, nå lurer jeg på.... "HVA ER DRIVKRAFTEN i DERES SLEKTSFORSKNING"? (Om jeg får spørre?)

... Ja dere vet hvem dere er. Dere som sitter og overvåker spørsmål og faktisk gidder å involvere dere. Dere er noen skikkelige spesse folk. Synes vi som ikke har fått kirkeboksyken ennå. Jeg tror snitt IQ her er minst 120 og at de fleste av dere er smånerdete. Men jeg synes det er SÅ GØY å få svar her av dere DYKTIGE og KUNNSKAPSRIKE forum-skribenter. Elsker å få de halvtørre tilbakemeldingene hvis jeg har "Faux Pas" postet, eller glemt å si hvem jeg leter etter i overskriften. Og jeg har ALLTID funnet de jeg har lett etter innen 24 timer, fordi dere er så på hugget. Det er et ENORMT gap fra å skulle slå opp på en offentlig webside for å fomle seg frem til en oldefar (meg) til å kunne namedroppe fra bygdebøker skrevet på 60 tallet. Dere RULER. Aner ikke hva som motiverer dere til å hjelpe fremmede noksagter som meg, men unike er dere. Ville bare si det, sånn at dere vet at dere er satt pris på.

Det er uendelig trist. Min dypeste medfølelse til Lars sin familie og nære venner. Hvil i fred. Vi bøyer våre hoder i Sorg, din penn og din stemme er borte. Vi vil savne ditt nærvær, vi får ikke oppleve Lars noe mer. Vi bøyer våre hoder Ærbødig for alt hva du var og alt hva du gjorde. Du skjenket med raushet din omtanke, klokskap og varme. Vi løfter våre hoder i Glede med minner om deg og ditt virke. Din tid i blant oss er over, men for evig du lever i sinn og hjerter. Fritt etter Kjell Baalsrud

Dette var leit å høre. Hun vil bli savnet, også av oss som jobber i Digitalarkivet. Hun har siden januar 2011 skrevet hele 52451 emner eller innlegg, vi tror ikke at noen har skrevet flere innlegg enn henne. Innleggene hennes vil fortsatt være til glede og nytte for mange fremover. Vi som moderer forumet vil oppdatere profilen hennes med at hun er gått bort. Takk for at at vi ble orientert, og vi sender varme tanker til familie og venner. 52 451

Hei! Idag har jeg lyst til å komme med et litt annerledes innlegg.. + noen spørsmål.... (beklager langt innlegg) Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg bruker så mye tid på slektsforskning og jeg regner med at flere en meg får det samme spørsmålet? Personlig har jeg, fra jeg var ganske liten vært opptatt av både historie og slekt... noe som ikke var like "enkelt" når man er født inn i en dysfunksjonell familie hvor min barndom og oppvekst var preget av vold og overgrep 😞 Dog, stoppet ikke det ei lita nysgjerrig jente fra å spørre.. og jeg lærte aldri... Spesielt var 2. verdenskrig et "spennende" tema og jeg spurte og spurte.... og særlig Jødenes skjebne traff meg virkelig... Lite viste jeg DEN GANG at 2 av mine forfedre (som begge misbrukte meg) var IHUGA Nazister under 2. verdenskrig og ble dømt for det etter krigen... Som voksen fikk jeg oppgave av mine behandlere å finne ut mer om røttene mine... og det var starten på min slektsforskning "dilla"... 🙂 Jeg har hatt og har enda et stort behov for å "forstå" hvorfor folk kan bli så ondskapsfulle og utføre så grusomme handlinger på et lite uskyldig barn... jeg hadde behov for å forstå at dette var STØRRE EN MEG SELV...så jeg startet jakten på "ondskapen" Om jeg har funnet den er en helt annen historie.... men det å se at LANDSVIKER mappene til noen av mine overgripere gav meg et bilde av at det ikke "bare" var meg de hadde vært ondskapsfulle mot. En spesielt ting sitter fast i hjertet mitt... Min morfar "TOK" et hus og eiendeler fra en Jødisk familie på strømmen... sønnen i det huset MÅ ha gått i klasse med min mor som på den tiden var 7 år gammel. Lille DAVID ble tatt sammen med familien og sent med slaveskipet Donau og ble drept Auschwitz... Jeg får vondt langt inn i hjerterota og selv om jeg vet det IKKE er MIN SKYLD så føler jeg så sterkt for å fortelle denne historien.... VI MÅ ALDRI LA HISTORIEN GJENTA SEG.... Foruten dette med å finne "ondskapen" så har jeg også et stort behov for å "finne meg selv"... Hvorfor ble ikke jeg som "DEM"... hva eller hvem har gjort MEG til DET MENNESKET JEG ER?!? Takk og lov så har jeg IKKE ført ondskapen videre og har idag INGEN kontakt med de som gjorde meg så vondt... MEN... det gjør også slektsforskningen min mer utfordrende. Jeg har ingen å spørre og svært få bilder... men jeg har klart å finne ut ganske mye PÅ TROSS av dette... Jeg ser at blant annet MUSIKK er noe som har gått igjen i min slekt og som jeg også har drevet med hele livet.... FRIVILLIGHET like så.... + sikkert endel andre ting som jeg ikke har nevnt her.... Jeg bodde sammen med min MOR, MOMOR og MORFAR når jeg var liten... og av de 3 så var det kun min mormor som var et GODT MENNESKE (Hun stoppet ikke overgrepene, men hun gjorde meg aldri noe vondt) Dog, hørte jeg kun om min morfars slekt under hele oppveksten... nesten aldri mormors.... (For den var ikke "fin" nok) Desto morsommere har det vært at jeg i nettopp mormors slekt har funnet flere "finere" slekter en i min mormors slekt (Ikke at jeg selv er så opptatt av det, men jeg ler godt av de funnene) Om 3 uker er jeg så heldig å få lov til å komme på besøk til min mormors slektsgård.... og skal få en omvisning der.... SOM JEG GLEDER MEG... + at de driver juletre salg så det blir juletre derfra i år. Min far har jeg ALDRI MØTT og sjokket var stort da jeg for snart 20 år siden fikk presten på døra som fortalte at min far hadde tatt sitt eget liv 😞 Så, noe av dette innlegget gjelder det at jeg trenger hjelp til å FINNE SPORENE etter MIN FAR. Jeg har to søsken som jeg har litt kontakt med på telefon, men min far fortalte de aldri om meg... INGEN VISTE AT HAN HADDE ET 3. BARN Tror ikke min far var noe vondt menneske, men jeg har behov for å finne ut mer om han og hans slekt... MIN SLEKT. Jeg får nok aldri svar på hvorfor han aldri snakket om meg, tok kontakt m.m., men jeg mistenker at han ble truet bort fra meg. Så, hvor kan jeg finne opplysninger om min far (hvor han har bodd, har han betalt barnebidrag osv... + eventuelt sykehus papirer) TRENGER LITT RÅD OG VEILEDNING RUNDT DETTE TEMA for jeg VET han en periode bodde i samme kommune som min mor... men NÅR?!? Det mangler en stor bit av min historie... som jeg har behov for å finne ut av og jeg ser min datter føler det samme... Så min slektforskning er også min drivkraft til å "FINNE MEG SELV" 🙂 HVA ER DIN?!? Jeg er veldig glad mine behandlere foreslo det og jeg har også tatt en DNA test (Norges prosjektet) og nå bestilt ANCESTRY sin. Synes det er veldig gøy å komme i kontakt med andre etterkommere 🙂 Beklager langt innlegg, men det hadde vært gøy å høre litt om deres drivkraft/tanker rundt egen slekforskning.. For meg er det mer en kun navn og datoer... det er HISTORIENE og MENNESKENE som er VIKTIG 🙂 Med ønske om en fin søndag 🙂 Mvh Adèle Marie

I dag - 29. desember 2017 - kom resultatet av Y-DNA-testen av en av "Fosse-slektningene", en mann som tilhører en av mannslinjene etter Anders Andersen Sagstad/Fosse (1835-1925). Anders Andersen Sagstad/Fosse var far til Elias Andersen Fosse (født 1869) og bestefar til Anders Elias Fosse, som denne tråden har handlet om. Testen viser en avstand på 3 i en 67 markørers test. Dette betyr at det er bevist rimelig nær slekt i farslinjene. Dette stadfester det resultatet som ble presentert i julen 2013 etter en 16 STR test hos Gena i Stavanger. Gena-testen har det vært reist tvil om. Den tvilen kan nå feies til side. Slektskapet mellom de testede i Fosse-familien er ytterligere bekreftet gjennom FamilyFinder. Konklusjonen kan etter dette ikke være en annen enn at Anders Elias Fosse (født 1906) tilhørte mannslinjen på Fosse i Meland, og at han var sønnesønn av Anders Andersen Sagstad/Fosse. Kirkebøkenes opplysninger, som var et av utgangspunktene for denne tråden, er dermed også stadfestet.

*[English: see end of this post]. Dette har vært et problem i mange år og har blitt tatt opp flere ganger tidligere, blant annet av @Anne-Lise Hansen (takk 😊) i denne tråden [Det skal brukes fullt navn i dette forumet]. og i denne tråden hvor Arkivverket kom med svar/forklaring [Anmodning til Digitalarkivet om å endre registreringsskjemaet for nye brukere]. Brukernes tilbakemeldinger på Arkivverkets forklaring ble ikke besvart. Kravet om fullt navn som visningsnavn kan man finne i følgende: Ordensregel # 1 - “Oppgi fullt navn og korrekt e-postadresse og bruk fullt navn som visningsnavn.” [LENKE] Registreringsvilkår # 1 - “Oppgi fullt egennavn (fornavn og etternavn).” [LENKE] Veiledningen - “Vi er opptatt av at alle skal opptre med fullt navn i debattene. Alias eller kun ett av navnene dine er ikke godt nok.” [LENKE] Bli medlem av Arkivverkets debattforum - “Visningsnavnet skal inneholde fullt navn.” [LENKE] Inntil Arkivverket tar affære så er det da opp til oss brukere å ta hånd om dette. Jeg oppfordrer derfor alle til felles dugnad: Anmod “anonyme” brukere på en høflig og vennlig måte om å endre til fullt navn som visningsnavn. Lenke - [Endre visningsnavn] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- *English: Discussion forum rules, # 1 - “Use your full name as a display name” [LINK] How to register and other useful guides - “In the debate forums you need to use your full name. Alias or just part of your name is not allowed” [LINK] Register a user in the The National Archives discussion forum - “Display name must be your full name” [LINK] Here’s how to set display name to full name - [Changing display name]

Som ikke-medlem har jeg skrevet 1230 innlegg i Slektsforum. Dette har stort sett vært svar på andres spørsmål; jeg har i svært liten grad stilt spørsmål selv. Jeg er vel da en av de som "har brukt utallige timer av sine liv til å hjelpe andre på slektsforumet helt gratis". Nå har jeg ikke mulighet til å skrive flere innlegg og svare på spørsmål om de områdene jeg kjenner godt. Men de svarene jeg allerede har avgitt, står der "til evig tid", fritt tilgjengelige for alle, meg selv inkludert. Det "gratisarbeidet" som jeg allerede har utført, har ikke tapt verdi, selv om jeg heretter ikke kan skrive innlegg i forumet. Jeg finner derfor ingen grunn til å klage på egne vegne. De som objektivt sett taper på at ikke-medlemmer ikke kan skrive innlegg i forumet, er ikke vi som ikke lenger kan skrive innlegg. Vi kan bruke vår tid i andre fora. Nei - de som objektivt sett taper på dette, er Slekt og Datas medlemmer som er igjen i forumet, og som nå har færre hjelpere. Derfor: Vi ikke-medlemmer har ingen grunn til å klage.

En oppdatering til dere rundt min fars begravelse i Bergen: Vi hadde en veldig fin urneseremoni i Geretsried i Tyskland idag som foregikk på både tysk og engelsk. Nokså spesiell opplevelse. Jeg har bestemt meg for å ha en vanlig seremoni i kirke når min far skal bisettes den 12. august. Det handler både om sorgprosess, i tillegg til at det kan komme endel flere enn det jeg først regnet med. Nå har jeg ordnet med gravplassmyndighetene og kirketorget i Bergen og fått dato og tidspunkt som følger: Fana Kirke den 12. august kl 12:00 Det blir da en begravelse før vi går videre til urnenedleggelse. Alle som kommer, blir invitert til minnestund i etterkant. Sted finner vi etter hvert. Dere er alle hjertelig velkomne. Det vil komme dødsannonse om noen dager. Alle hans venner her på forumet er hjertelig velkomne!

Tusen takk for alle gode ord, Aase. Jeg hviler nå på mine laurbær, og sitter og leser det jeg har skrevet. Jeg er i utmerket fysisk form, men er blitt diagnostisert med kognitiv svikt . Jeg bor nå på Brundalen Helse - og Velferdssenter her i Trondheim, hvor jeg har det veldig bra med TV på rommet samt mye god mat. Jeg har det godt her og trives.

Jeg ønsker alle brukere og administrasjon en riktig hyggelig jul og et godt nytt år. Takk for det gamle året og all hjelp jeg har fått. Hilsen Berit.

Artig å lese kommentarene her! Min interesse startet rundt 10-årsalderen da min tante påsto at vi var i slekt med Tordenskjold. Dessuten med en mormor som hadde god kjennskap til sin egen bondeslekt fra Hegra, hvor de fortsatt sitter på "hovedgården" Bjørngård - noe de har gjort i siden 1500-tallet. Jeg likte å høre om mormors familie, ikke minst alle som utvandret. Og slektsstoltheten var tydelig tilstede, og er der fortsatt i hele min morsfamilie. Men i slekt med Tordenskjold er vi ikke! Men den store interessen for min slekt fikk jeg da min far oppmuntret meg til å finne ut av hans bakgrunn. Den var dramatisk, og ble etter hvert verre når jeg selv og ikke minst hjelpere på dette forumet løste det ene problemet etter det andre - og fortsatt finnes det flere. Her var det nok å velge i med tidlig død, sykdom , barn utenfor ekteskap, og ikke minst vanskelig identifiserbare personer. Fortsatt leter jeg etter dokumentasjon som kan stadfeste hvem min oldefar (fars morfar) var. Alt i alt en familie stikk motsatt min mors familie, men det er denne familien som har berørt meg mest underveis, og som i dag er drivkraften i at jeg fortsetter å lete. En makeløs historie til slutt: en dag får jeg e-post fra en for meg ukjent svensk kvinne. Hun hadde kjøpt et hus i Skåne, og hadde funnet et par dokumenter som viste hvem som hadde kjøpt tomten og bygd det første huset der rundt 1910. Hun hadde så søkt på nettet og funnet ut at jeg hadde etterlyst denne mannen på dette forumet. Derfor sendte hun kopier av dokumentene til meg. Mannen var en av mine "etterlyste" oldefedre" som stakk av fra en barnefødsel i Norge (rømte til Amerika som min far sa). En rar opplevelse å se oldefars egenhendige underskrift selv om jeg på det tidspunktet hadde avklart hans historie. Og det er dette som blir min konklusjon. Forfengeligheten ble borte med Tordenskjold, men respekten for levd liv har blitt større og større

Astrid har bedt meg gjøre tilgjengelig en rekke wordfiler som jeg har gjort om til pdf. Noen få av av filene er lagt ut her tidligere, men det meste er nytt. Håper de er til glede for fler enn meg! P.g.a. begrensning for opplasting av filer her, så ligger disse filene og mange flere fra henne, samt endel om Prytz, på min WordPress-side her: (trykk evt. på blå Prytz Genealogy hvis du får spørsmål om innlogging, trenger ikke passord) https://e4631.wordpress.com Litt av en julegave fra Astrid! Benytter da anledningen til å ønske en riktig God Jul og god fornøyelse! Prestens og Fogdens manntall 1664 Røros og omegn.pdf Kirkebok Røros 1691-1700.pdf

Slekt og Data og Norsk Slektshistorisk Forening utfyller hverandre godt, og det er plass for begge foreninger. Som formann i NSF har jeg hatt møte med Anne Schultz og ser fram til videre møter og samarbeid. Et godt samarbeidsklima, hvor vi kan lære av hverandre, tror jeg er til det beste for slektsforskermiljøet i Norge.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde meg unna denne debatten, men siden jeg er en av brukerne fra den tiden Digitalarkivet så dagens lys, så føler jeg kanskje det er vanskelig å tie. Jeg er definitivt en av de glade amatører, som i starten av min hobby nok hadde langt mer behov for hjelp, enn hva jeg selv kunne bidra med i andres tema. Og selv etter alle disse årene hender det at jeg glemmer å sjekke om jeg har hatt et tilsvarende tema tidligere, eller å opplyse om alt jeg har av informasjon. At noen da påpeker dette eller legger inn lenker til tidligere debatter jeg har hatt, synes jeg er helt på sin plass. Her i disse forumene er der kjøreregler som administratorene har laget. De skal følges som andre lover og regler i samfunnet, men jeg ser jo daglig i ulike sammenhenger at så ikke skjer. Det henger sammen med en utvikling i samfunnet som stadig blir mer egoistisk. Det er overtramp her inne både av dem som vil ha hjelp og blant hjelperne. Det er imidlertid et stigende problem at stadig flere synes ikke å kunne skille mellom sak og person. Det går utmerket an å være rykende uenig med et menneske uten at vedkommende skal benevnes med lite smigrende ord og uttrykk. Jeg sikter i denne sammenhengen ikke til noen spesielt, dette er en generell kommentar på bakgrunn av den utviklingen jeg har sett her inne fra starten av og frem til i dag..

Seljord kirkebøker, SAKO/A-20/F/Fa/L012b: Ministerialbok nr. I 12B, 1850-1865, s. 250 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20051005050266 Olaf Evensen Aamot ble konfirmert i Seljord, 27 år gammel, Presten hadde en lang kommentar: At denne gamle Dreng efter 2 Aars Forberedelser først nu confirmeres, har ene og alene sin Grund deri, at han af alle, selv endog hans afdøde Fader ansaae for saa stupid, for ikke at sige gal, at han umuligen burde confirmeres. Da jeg for henimod 2 1/2 Aars tid tlfældigvis gjorde hans Bekjendtskab, fant jeg vel at han har yderst smaae Evner, men dog langt fra saa stupid, at man ikke burde forsøge, om han kunde confirmeres, og da han nu med megen Flid og Anstrængelse og med jevnlig Veiledning af Skolelæreren havde bragt det saavidt, at han kunde sin hele Cathecismus, Ord for andet, hvor- somhelst man spurgte ham, og røbede lidt Forstand paa det læste, samt yttrede hjer- telig og inderlig Lyst efter at blive confir- meret, har jeg ikke anført mig berettiget til at nægte ham Confirmationen.. Det bemærkes at han læste ganske taalelig i en Bog. Særdeles god Christendomskundskab. Flid og Opførsel udmærket god. Vacc.22/6 - 33 af Olsen.

Under en for mange hektisk julestrie har det i all stillhet blitt rullet ut kildemateriale som bør interessere slektsforskere med forfedre på Agder. Materialet er smalt, men samtidig særdeles bredt for perioden den favner. Før du benytter deg av lenken til materialet, som du finner helt i slutten av dette innlegget, ber jeg om at du leser gjennom hva dette egentlig dreier seg om. Per Reidar Christiansen Forord Hvordan klare å formidle opplysninger fra eldre kildemateriale, på et vis som best mulig speiler en historisk dokumenterbar befolkning? Spørsmålet gjelder Agder, en landsdel hvor det i forhold til folketallet er bevart særdeles mange kilder. Da jeg i 2013 fikk tid til å fundere over spørsmålet, konkluderte jeg med at det måtte en målbevisst gjennomgang av kildematerialet for perioden for å dokumentere folks eksistens. Det ble også klart at hvert enkelt personfunn måtte registreres fortløpende med de opplysningene kildene kunne by på. Særlig viktig ville det bli å sette disse menneskene inn i en slekts- og gårdshistorisk kontekst. For å nå målet opprettet jeg prosjektet Folk på Agder 1560–1611. Tanken var at en langsiktig plan med konkrete oppgaver kunne friste andre til å trekke i samme retning, slik at tid og ressurser for en periode ble konsentrert om et felles interesseløft. Håpet var at mye ville være gjort i løpet av to-tre år. Drøye fem år senere er prosjektet endelig i havn, med publiseringen av to registre. Registrene kan betraktes som en slags veiviser til fortiden, en kildeportal forankret i opplysninger funnet i primærkilder. Heretter vil det være atskillig enklere og raskere å navigere i faktaopplysninger om landsdelens fordums befolkning og deres slektsforhold, eiendommer og bosteder. Nær sagt alle kjente kilder fra perioden er gjennomgått, og opplysninger derfra er referert og satt i system. Slik har en kunnet dokumentere eksistensen til flere tusen egder. Hver eneste opplysning som forekommer i registrene er ledsaget av særskilte kildehenvisninger. Det skal dermed være enkelt å finne frem til primærkilden om en vil sjekke validiteten av enkeltopplysninger og eventuelt gå dypere inn i materien. Det har kostet mye fritid å lokalisere, tyde, tolke, registrere og korrekturlese relevante opplysninger fra nærmere to tusen enkeltstående kilder. Mange av disse kildene har vært kjent fra før av, i det de representerer grunnlaget for fremstillinger i slektslitteraturen. Mistolkninger og ønsketenkning har dessverre bidratt til at det har oppstått en del feil i den samme litteraturen, feil som i økende grad forvrenges og spres over nettet. Håpet er at registrene vil bli oppfattet som nødvendige korrektiver mot slike feil, og brukt deretter. Om påstander i litteratur og på nett ikke kan kildebelegges via disse registrene, bør det for noen og en hver lyse en varsellampe. Selv om dette materialet kan brukes til å rive ned slektsrekker og røske opp i etablerte sannheter, skal det ikke bare forbindes med negativ kontroll. På den positive siden vil registrenes mange nye person- og slektsopplysninger fremover bidra til å oppdage nye slektslinjer. Gitt vissheten om at fortidens etterlatenskaper, de såkalte primærkildene, bare utgjør fragmenter av den opprinnelige dokumentasjonen, besitter vi endelig et verktøy som gjør at en ikke lenger må nøyes med bare deler av fragmentene. Der hvor kildene tidligere var lite oversiktlige og vanskelig tilgjengelige, er det aller meste nå bare få tastetrykk unna. Med registrene har du fått muligheter til å utforske egder fra en svunnen tid. Vi setter våre forhåpninger til din interesse og kritiske sans når du gjør bruk av materialet. To registre Av praktiske grunner er veiviseren foreløpig delt i to enkeltstående registre, kalt Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 og Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 (forhåpentligvis på plass i romjulen). Materialet er først og fremst tilrettelagt for slektsforskere og historikere, selv om også navnegranskere og andre vil kunne nyttiggjøre seg av den store datamengden som er pløyd inn i registrene. Skattytere og hyllingsmenn på Agder 1591–1611 har vært prosjektgruppas fellesløft med bidrag fra Kristian Fjeldsgård, Leif Erik Nilsen, Odd Ottesen, Gunnar Paulsen og undertegnede. Registeret bygger på et mer ensartet kildegrunnlag enn hva som er tilfelle med Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. Det favner bredt og tar med store deler av den voksne mannlige befolkningen, samtidig som de aller fleste gårdsbruk er representert. Her er det store muligheter for den som ønsker å studere frekvensen av visse fornavn, datidens yrkesgrupper, fremveksten av tettsteder, brukere av bestemte navnegårder eller simpelthen bare vil ha oversikt over befolkningen i ett kirkesokn. Begrensningen er at disse opplysningene bare unntaksvis byr på eksplisitte genealogiske opplysninger. Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611 er utarbeidet av undertegnede, med viktige kildebidrag av Leif Erik Nilsen. Dette registeret er skreddersydd for de som ønsker å studere eiendomsforhold, slektskap og andre relasjoner. Byggesteinene er helt andre og mindre homogene kilder enn det vi finner i det andre registeret. Her er de sentrale kildene rettsprotokoller og trykt og utrykt diplommateriale. Følgelig vil en her finne folk nevnt i rettslige handlinger hvor de enten var involvert som saksøkere, tiltalte, domsmenn eller vitner. Andre igjen nevnes som arvelatere eller arvtakere i arveoppgjør, eller som part i forbindelse med eiendomstransaksjoner. Disse kildene gir oss kunnskap om slektskap, odels- og eiendomsrett, opplysninger som igjen gir grunnlag for å trekke kvalifiserte slutninger. Samtidig som dette kildematerialet har mye å melde, dekker det som regel bare en mindre del av befolkningen, i hovedsak folk med administrative, privatøkonomiske og rettslige interesser. Kvinnene er imidlertid bedre representert her enn i registeret over skattytere og hyllingsmenn. Geistlig og verdslig administrasjon, så som prester, lagmenn, lensherrer og fogder vil i større grad gjenfinnes i dette materialet. Siden registrene har ulike bruksformål, er de foreløpig ikke samkjørt. Registeret for 1591–1611 gir en utmerket oversikt over gårdsbruk og utbredelse av navneformer, informasjon som ofte er nyttig i jakten på aktuelle kandidater. I møte med til dels omfattende biografier fra registeret som dekker 1560–1611, ville den samme oversikten ha blitt svekket. To inngangsportaler oppleves kanskje som én for mye, men skremmer neppe vannet av slektsforskere. Er en først fanget av denne interessen er en også for lengst tilvent alt arbeidet den fører med seg. I en del tilfeller er det i diplomregisteret (1560–1611) tatt med opplysninger fra dokumenter yngre enn 1611 dersom disse enten belyser forhold bakover i tid eller gir en overlapp frem mot eiendoms- og personopplysninger trykt i kildeutgaven Odelsmanntallet 1624 for Nedenes, Råbyggelag og Mandal len og Lister lens jordebok ca. 1617. Ved Odd Ottesens uventede og tidlige død, strandet ambisjonen om å registrere kilder fra Setesdalen og resten av det gamle Råbyggelaget. Setesdølene og folk med aner fra skogbygder og «dalstroka innanfor» får ha oss unnskyldt, men det store kildematerialet fra denne regionen er neppe overkommelig å registrere på fritidsbasis. Så langt er det kun enkelte kilder fra Evje, Hornnes, Iveland, Vegårshei og Åmli som har kommet med. Med unntak av enkelte skattelister og vedlegg i lensregnskapene skal nær sagt alle kilder til tidsintervallet 1560–1611 være benyttet. Likevel er det garantert noe som er oversett og således ikke registrert. Ta gjerne kontakt om du har kjennskap til kilder som mangler. I personpostene kan det være kildeopplysninger som er oversett. Tempoet i registreringsarbeidet sannsynliggjør dessuten at det kan ha oppstått feiltolkninger, lese- eller skrivefeil samt mindre heldige formuleringer. Brukerne oppfordres derfor til å ha en viss kritisk omgang med materialet. Arbeidet som er nedlagt er med andre ord hverken komplett eller ufeilbarlig, men det kan likevel hevdes at det faglige nivået gjennomgående er relativt høyt. Praktisk info om bruk av registrene Registrene er sortert ut fra følgende fire parametre: Fornavn (evt. med yrke), patronym/slektsnavn, gård/bosted og hjembygd/sokn (evt. tinglag eller len dersom nærmere geografisk tilhørighet ikke angis). For å omgå problemer med vekslende administrative inndelinger, er det tatt utgangspunkt i sokneinndelingene slik de var da kildene ble skapt. Denne prioriteringen gjør det enklere å bruke registrene opp i mot eldre og yngre kilder, hvor det hovedsakelig er de samme inndelingene som gjelder. En annen geografisk inndeling som ofte anvendes av slektsforskere og historikere er Oluf Ryghs Norske Gaardnavne (NG), et landsdekkende verk utarbeidet mot slutten av 1800-tallet. I en del av personpostene i dette registeret er den genealogiske essensen av kildeopplysningene sammenfattet under overskriften Slekt. Detaljerte kildereferat følger så under overskriften Kilder. Opplegget er imidlertid ikke konsekvent gjennomført, så det lønner seg oftest å sjekke kildereferatene for å finne mer. Et tips før du gir deg i kast med registrene: Siden alle nøkkelord etterfølges av et semikolon er det smart å avslutte søkeordet med dette tegnet. Ønskes f.eks en oversikt over alle bærere av fornavnet Svein, gjøres det ved å bruke Svein; som søkeord. Er målet å finne brukere av Åmland i Spangereid, holder det å taste ; Åmland; Sp. Er det yrkesgrupper som vekker interesse, vil f.eks snekker; eller fisker; være relevante søk. Droppes semikolonet vil det ofte generere flere treff i brødteksten, all den tid folk som ikke bodde på gården kan være nevnt i forbindelse med den. http://www.genealogi.no/agderkilder/

Spørsmålet "Hvem skal vi hjelpe" er ganske enkelt. Det er opp til hver enkelt av oss hvem vi vil hjelpe. Det er et engelsk uttrykk "what comes around goes around". De eneste jeg ikke er interresert i å hjelpe er de som bare skal ha, men ikke er interresert i å dele selv. Jeg hjalp bygdebokforfatteren som nylig gikk bort ved noen anledninger, men han var veldig hjelpsom tilbake. For meg spilte det ingen rolle at han var betalt for å skrive bygdebøker. Som noen over sier å hjelpe bygdebokforfattere selv om de får betalt for jobben vil gagne mange senere. I dag hjelper jeg en, i morgen er det noen som hjelper meg. For meg er det en av de store gledene med dette arbeidet du får kontakt med mange hyggelige og hjelpsomme personer og vi har alle den samme hobbyen, og hjelpe hverandre er en del av det.

Da er dagen kommet til at jeg kan si at vi har en ny nettside klar for lansering, noe som har tatt lenger tid enn vi hadde sett for oss. Vi starter overføringen nå i uka som kommer (13-19. juni) og regner dermed med noe nedetid og vedlikehold. Det vil fortsatt bli utført arbeid på sidene i tiden etter, men ellers skal sidene fungere som normalt. Som redaktør gleder jeg meg til å få en nettside som fungerer bedre til vårt formål og som forhåpentligvis vil oppleves enklere å navigere i for våre brukere.

Jeg ønsker alle ansatte og og alle brukere en riktig god og fredlig jul, og et godt år i 2022. Og så vil jeg benytte anledningen til å takke for all hjelp jeg har fått i dette året.

Jeg ønsker dere alle sammen, brukere og arkivene, en riktig hyggelig jul og et fredelig og godt nytt år. Og takk for all hjelp i året som har gått. Hilsen Berit

Da har svaret mitt kommet på nett i Varden. Det er vel i avisen i morgen. Takk til Leif og Grete for gode innspill. Jeg har fått bekreftet at det kommer i Klassekampen også. Der fikk jeg lite plass og måtte skjære innlegget helt inn til benet og fikk da bare med hovedpunktene. https://www.varden.no/meninger/ibsen-striden-jeg-prover-igjen/ Med dette setter jeg er strek for min dialogen med Mørkhagen i aviser.

Jeg kjenner ikke Lars så godt, og har nok ikke kunne bidratt i hans spørsmål om slekt på vestlandet, men jeg mener Lars har lært både meg og andre nybegynnere noe som er veldig viktig i slektsgransking. Det er: Nøyaktighet, kildekritikk og metodikk. Hadde alle jobbet som Lars i sin gransking, så hadde vi kanskje unngått å finne alle "drømme-tavlene" på nettet. Jeg ser ikke på Lars som en som bare spør her i forumet. Han lærer bort mer enn det han får tilbake

Mi meining er at når ein skal skrive historia, så skal den skrivast mest mogeleg korrekt både på godt og vondt. Og på same måten som ein ikkje kan ta æra for det forfedrene/-mødrene våre gjorde eller fekk til er det heller ingen grunn til å skamme seg for det som dei evt. gjorde gale. Eg er dessutan heilt einig i Berit sin kommentar.

Som gammal ringrev gledar det meg å sjå at det er så mange nye som vil finne fram i slekta si. Eg har drive med dette i over 50 år, og på den tida er det ikkje til å unngå at ein gjer seg sine erfaringar, så eg tenkte eg kunne prøve å dele eit par triks? Eg har stort sett berre arbeidd med lokalområdet mitt, Sogn og Fjordane, og veit at forholda td på sentralt Austland kan vere mykje annleis, men uansett - det kan kanskje vere nyttig å lese dette likevel. Noko som har ergra meg ufatteleg mykje, er når ein går udokumenterte snarvegar, til og med i bygdebøker (eller kanskje spesielt der). Døme: Dersom vi kjem fram på ei brur som heiter Marte Hansdotter Sunde - berre eit konstruert namn - så er ho nok dotter til Hans Jakobson Sunde, for der er ikkje andre Hans Sunde på denne tida. Ho står rett nok ikkje i kyrkjeboka som døypt, men det hender at barn blir utelatne. Så kjem påstanden på trykk, og kan vere bortimot umuleg å bli kvitt igjen. Kanskje manglar Marte også i skiftet etter Hans - men det hender arvingar blir gløymde også.... men her er nokre alternativ eg heller vil satse på i leitinga. - Hugs at Sunde er eit adressenamn. Du blir oftast skriven med gardsnamnet der du bur, så Marte Hansdtr kan vere fødd ein annan stad, og då er det å prøve å finne ut korleis ho har hamna på Sunde. Eit kortvarig tenesteforhold er oftast ikkje nok, og langvarige tenesteforhold indikerer ofte slektskap. - I staden for å leite etter ein høveleg far på Sunde, leitar vi etter ei MOR med tilknyting til Sunde. Sjå t.d. etter ei enkje som blir gift til garden, og har med seg born frå eit fyrste ekteskap med ein Hans. Desse borna vil få Sunde som adressenamn. Eit alternativ er også at ho ikkje er enkje, men har eit barn utanfor ekteskap. Dersom vi veit namna på Marte sine eventuelle døtre, har vi eit hint om kva mora kan heite, og det kan lette leitinga. - Svært mange unge vaksne frå bygdene våre flytta til andre stader. Der etablerte dei seg gjerne og fekk born, og mange greidde seg bra. Men sjukdom, fattigdom, store barneflokkar og andre forhold kunne gjere at det vart vanskeleg å holde familien samla, og då vart det ofte til at ein sende eit barn eller fleire heim til slekta. Så Marte Hansdtr Sunde kan vere dotter til Johanne Olsdtr Sunde som reiste til Bergen og så vidt rakk å gifte seg med Hans Hanssen der, før ho døydde på barnseng og han sat att med eit spebarn som han ikkje kunne eller ville ta seg av. Løysinga blei å sende Marte heim til Johanne sin familie. Som sagt - berre fiktive namn. Eg kunne sikkert skrive meir om konkrete måtar å leite på, men det får eventuelt bli til seinare.