Jump to content
Arkivverket

Leaderboard


Popular Content

Showing content with the highest reputation since 01/31/11 in all areas

  1. 41 points
    Egil Johannessen

    Ann-Mary Engum: 50 000 innlegg - ingen over, ingen ved siden!

  2. 19 points
    Anne-Lise Hansen

    Det skal brukes fullt navn i dette forumet

    Etter forumprogramoppdateringen synes jeg det er påfallende at så mange registrerer seg som brukere med kallenavn eller bare fornavn. Hva skyldes dette? Er det en følge av registreringsprosedyren i programmet? De første dagene var det 10 av 24 nyregistrerte brukere uten fullt navn som visningsnavn. Deretter fant jeg 20 av 62 og i dag 26 av 68 nye brukere på forumet, dvs. over 38%. Av respekt for andre, (og andres tid), blir det å presentere seg med fullt navn etter mitt syn en selvfølge. (Så kan jeg jo henvise til forumreglene, som krever det...) Lenke til der en endrer visningsnavn: https://forum.arkivverket.no/settings/username/ .
  3. 18 points
    Tone Merete Bruvik

    God jul og takk for det gamle fra Digitalarkivet!

    Vi i Digitalarkivet ynskjer alle ein fin julehelg, og takkar for godt samarbeid til våre mange digitalpensjonatgjester og til alle dykk som brukar Digitalarkivet! Takk for det gamle året som snart er slutt, og takk for alt gamalt som gjer at Digitalarkivet har noko å formidle inn i framtida. Les meir her: https://www.digitalarkivet.no/content/458/julehelsing-2018
  4. 18 points
    Camilla Svanøe1

    Dere på forumet..

    ... Ja dere vet hvem dere er. Dere som sitter og overvåker spørsmål og faktisk gidder å involvere dere. Dere er noen skikkelige spesse folk. Synes vi som ikke har fått kirkeboksyken ennå. Jeg tror snitt IQ her er minst 120 og at de fleste av dere er smånerdete. Men jeg synes det er SÅ GØY å få svar her av dere DYKTIGE og KUNNSKAPSRIKE forum-skribenter. Elsker å få de halvtørre tilbakemeldingene hvis jeg har "Faux Pas" postet, eller glemt å si hvem jeg leter etter i overskriften. Og jeg har ALLTID funnet de jeg har lett etter innen 24 timer, fordi dere er så på hugget. Det er et ENORMT gap fra å skulle slå opp på en offentlig webside for å fomle seg frem til en oldefar (meg) til å kunne namedroppe fra bygdebøker skrevet på 60 tallet. Dere RULER. Aner ikke hva som motiverer dere til å hjelpe fremmede noksagter som meg, men unike er dere. Ville bare si det, sånn at dere vet at dere er satt pris på.
  5. 15 points
    Berit Knudsen

    Ønsker alle en God jul og Godt nytt år !

    Jeg ønsker alle brukere og administrasjon en riktig hyggelig jul og et godt nytt år. Takk for det gamle året og all hjelp jeg har fått. Hilsen Berit.
  6. 15 points
    Hans Martin Fagerli

    TEMA: Forfengelighet i slektshistorien

    Artig å lese kommentarene her! Min interesse startet rundt 10-årsalderen da min tante påsto at vi var i slekt med Tordenskjold. Dessuten med en mormor som hadde god kjennskap til sin egen bondeslekt fra Hegra, hvor de fortsatt sitter på "hovedgården" Bjørngård - noe de har gjort i siden 1500-tallet. Jeg likte å høre om mormors familie, ikke minst alle som utvandret. Og slektsstoltheten var tydelig tilstede, og er der fortsatt i hele min morsfamilie. Men i slekt med Tordenskjold er vi ikke! Men den store interessen for min slekt fikk jeg da min far oppmuntret meg til å finne ut av hans bakgrunn. Den var dramatisk, og ble etter hvert verre når jeg selv og ikke minst hjelpere på dette forumet løste det ene problemet etter det andre - og fortsatt finnes det flere. Her var det nok å velge i med tidlig død, sykdom , barn utenfor ekteskap, og ikke minst vanskelig identifiserbare personer. Fortsatt leter jeg etter dokumentasjon som kan stadfeste hvem min oldefar (fars morfar) var. Alt i alt en familie stikk motsatt min mors familie, men det er denne familien som har berørt meg mest underveis, og som i dag er drivkraften i at jeg fortsetter å lete. En makeløs historie til slutt: en dag får jeg e-post fra en for meg ukjent svensk kvinne. Hun hadde kjøpt et hus i Skåne, og hadde funnet et par dokumenter som viste hvem som hadde kjøpt tomten og bygd det første huset der rundt 1910. Hun hadde så søkt på nettet og funnet ut at jeg hadde etterlyst denne mannen på dette forumet. Derfor sendte hun kopier av dokumentene til meg. Mannen var en av mine "etterlyste" oldefedre" som stakk av fra en barnefødsel i Norge (rømte til Amerika som min far sa). En rar opplevelse å se oldefars egenhendige underskrift selv om jeg på det tidspunktet hadde avklart hans historie. Og det er dette som blir min konklusjon. Forfengeligheten ble borte med Tordenskjold, men respekten for levd liv har blitt større og større
  7. 13 points
    Torbjørn Igelkjøn

    TEMA: Forfengelighet i slektshistorien

    Mi meining er at når ein skal skrive historia, så skal den skrivast mest mogeleg korrekt både på godt og vondt. Og på same måten som ein ikkje kan ta æra for det forfedrene/-mødrene våre gjorde eller fekk til er det heller ingen grunn til å skamme seg for det som dei evt. gjorde gale. Eg er dessutan heilt einig i Berit sin kommentar.
  8. 13 points
    Aase R Sæther - Gloppen

    Eit par tips til leiting etter "vanskelege" personar (17-1800)

    Som gammal ringrev gledar det meg å sjå at det er så mange nye som vil finne fram i slekta si. Eg har drive med dette i over 50 år, og på den tida er det ikkje til å unngå at ein gjer seg sine erfaringar, så eg tenkte eg kunne prøve å dele eit par triks? Eg har stort sett berre arbeidd med lokalområdet mitt, Sogn og Fjordane, og veit at forholda td på sentralt Austland kan vere mykje annleis, men uansett - det kan kanskje vere nyttig å lese dette likevel. Noko som har ergra meg ufatteleg mykje, er når ein går udokumenterte snarvegar, til og med i bygdebøker (eller kanskje spesielt der). Døme: Dersom vi kjem fram på ei brur som heiter Marte Hansdotter Sunde - berre eit konstruert namn - så er ho nok dotter til Hans Jakobson Sunde, for der er ikkje andre Hans Sunde på denne tida. Ho står rett nok ikkje i kyrkjeboka som døypt, men det hender at barn blir utelatne. Så kjem påstanden på trykk, og kan vere bortimot umuleg å bli kvitt igjen. Kanskje manglar Marte også i skiftet etter Hans - men det hender arvingar blir gløymde også.... men her er nokre alternativ eg heller vil satse på i leitinga. - Hugs at Sunde er eit adressenamn. Du blir oftast skriven med gardsnamnet der du bur, så Marte Hansdtr kan vere fødd ein annan stad, og då er det å prøve å finne ut korleis ho har hamna på Sunde. Eit kortvarig tenesteforhold er oftast ikkje nok, og langvarige tenesteforhold indikerer ofte slektskap. - I staden for å leite etter ein høveleg far på Sunde, leitar vi etter ei MOR med tilknyting til Sunde. Sjå t.d. etter ei enkje som blir gift til garden, og har med seg born frå eit fyrste ekteskap med ein Hans. Desse borna vil få Sunde som adressenamn. Eit alternativ er også at ho ikkje er enkje, men har eit barn utanfor ekteskap. Dersom vi veit namna på Marte sine eventuelle døtre, har vi eit hint om kva mora kan heite, og det kan lette leitinga. - Svært mange unge vaksne frå bygdene våre flytta til andre stader. Der etablerte dei seg gjerne og fekk born, og mange greidde seg bra. Men sjukdom, fattigdom, store barneflokkar og andre forhold kunne gjere at det vart vanskeleg å holde familien samla, og då vart det ofte til at ein sende eit barn eller fleire heim til slekta. Så Marte Hansdtr Sunde kan vere dotter til Johanne Olsdtr Sunde som reiste til Bergen og så vidt rakk å gifte seg med Hans Hanssen der, før ho døydde på barnseng og han sat att med eit spebarn som han ikkje kunne eller ville ta seg av. Løysinga blei å sende Marte heim til Johanne sin familie. Som sagt - berre fiktive namn. Eg kunne sikkert skrive meir om konkrete måtar å leite på, men det får eventuelt bli til seinare.
  9. 12 points
    Lars E. Øyane

    Lars Øyane - Vi savner deg her - Hvordan går det med deg ?

    Eg er berre svært takksam for alle helsingane som kjem. Og eg kan berre seia at det nett no er BERRE helsa som står i forsetet, og det går framover om enn med korte steg... Me har tross alt berre eitt liv, men eg er sjølvsagt glad for òg å kunna følgja med i brukarforum, for tidi for det meste som obervatør...
  10. 11 points
    Det er nok vanskelig å få med alt som ble gjort i et slikt program, men det står litt mer i artiklene som er publisert: https://www.tv2.no/spesialer/asted-norge/ DNA-testen kunne nok alene ha sannsynliggjort moren, men ved å ha begge deler var det mulig å komme frem til resultatet ganske fort. Jeg fikk første gang se DNA-resultatene (Familytreedna+Myheritage) under intervjuet 9. september og har siden kartlagt tilsammen 80 anetavler, mange av disse tilbake til 2-tippoldeforeldre og koblet mange av disse sammen, men når jeg da senere fikk et navn kunne jeg sammenligne disse med den mulige morens tre og da var det egentlig ikke mye tvil igjen. Det ble ikke testet andre i saken, da det tross alt ikke var noen opplysninger om hvem moren var og på den korte tiden 1,5 måned med kartlegging, var det ikke så mye mulighet til å teste flere. Hvis jeg rekker å bli ferdig så kommer det en artikkel i neste Genealogen som straks er i trykken. Men det har helt klart vært et stort arbeide som har tatt både dager og netter 😉
  11. 11 points
    Astrid Ryen

    Nytten av skifter og innholdet i dem.

    Skifter: man kan transskribere dem ord for ord. Jeg har gjort det i noen tilfeller , når det gjelder min egen slekt. Men jeg bruker lang tid på dette, ettersom jeg ofte har problemer med å tyde håndskriften. Men det er utrolig interessant og lærerikt. Man kan også skumlese et skifte, gjøre notater og trekke ut vesentlig informasjon, for eksempel angående slektskapsforhold. Et godt eksempel på dette er alle skiftekortene som nå finnes de fleste steder. Mitt «private prosjekt» har i de siste årene vært å ta notater fra skifter som angår Røros prestegjeld: Røros Bergrett 1691-1756 og 1784-1813 (protokollene 1756-1784 er gått tapt), Gauldal fogderi fra 1723 og videre til 1835. Jeg noterer også hvor jeg mener avdøde slektsmessig hører hjemme. Mye arbeid, men både nyttig og interessant. På denne måten har jeg klart å avdekke feil i bygdebøkene for Røros. Av og til legger jeg ut noe av dette på Slekt og Datas forum under Røros.
  12. 11 points
    Ann-Mary Engum

    Blir alle de som her hjelper Lars E. Øyane med bygdebøkene hans nevnt med gitt bidrag i bygdebøkene?

    "Blir alle de som her hjelper Lars E. Øyane med bygdebøkene hans nevnt med gitt bidrag i bygdebøkene?" Det er opp til hver enkelt hvor mye man vil hjelpe. Og Lars takker da alltid i gode ordelag for den hjelpen han får av folk på forumet. Synes ikke dette er noe problem i det hele tatt.
  13. 11 points
    Kenneth Bratland har i dag sendt meg ei melding som mellom anna referer til dette skiftet frå 1838: https://www.digitalarkivet.no/sk20081118630460 Eg tolkar desse opplysningane slik: Ole Larsson Rønne døydde på Fløyen i Skjold skipreie i 1838 og etterlet * dotteri Gjertrud Rønne, gift med Jens Sjøthun(?) * dotteri Lisbet Rønne, gift med skipper Ludvigsen - avlidi let etter seg fire eller fem born Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips. Elles lyt eg få be om òrsaking for lang «pause». Men etter at eg braut saman med helsekollaps for tre veker sidan, ligg eg på intensivavdelingi på sjukehuset i Murnau, og her vert eg nok liggjande ei tld… Men eg har Dykk alle i tankane og vonar forskingi der heime går vidare som ho skal...
  14. 11 points
    Berit Knudsen

    Mangel på folkeskikk

    Hva med å kjøle seg litt ned og vise litt god gammeldags folkeskikk. Dette har utviklet seg til en krangel som ikke har noen med slektsforskning å gjørel, og hører ikke hjemme i dette forumet. Spørsmål eller innsigelser om personvern og uenighet om reglene må tas opp med rette "vedkommende" = administasjonen eller moderatorene. Så jeg mener defor at denne debatten bør legges død her og nå, før det kommer flere uspiselige kommentarer. For meg så ser det ut som om trådstarter bare hadde en frustrert utblåsning. Sånt kan skje alle. Hun har ikke stilt noe spørsmål eller bedt om andres meninger.
  15. 11 points
    Lars.O.Wangensteen

    Til "NYE" slektsgranskere. Her er et skrekk-eksempel på en falsk slektstavle

    Jeg ser med glede at vi blir flere og flere slektsgranskere i Norge og mange nye brukere av dette forumet. Men jeg har lyst til å komme med en liten advarsel. På nettet florerer det med falske slektstavler og det er derfor meget viktig å dobbeltsjekke alle opplysninger dere finner opp i mot PRIMÆRKILDENE Men dette med spredning av falske slektstavler er ikke noe nytt fenomen. For 41 år siden publiserte Jon Bratt Otnes en slektstavle som i dag helt sikkert henger som pynt i mange hjem. For 2-3 år siden skannet og publiserte jeg denne slektstavlen og dyktige genealoger og slektsgranskere i dette forumet fikk muligheten til å "barbere" den. Det vil si fjerne de navnene som beviselig ikke hørte hjemme på denne tavlen. Resultatet ble skremmende, men også et godt eksempel på at det også den gang uten internett var mulig å utarbeide og publisere et makkverk av en slektstavle. Her er slektstavlen som original, og etter at den er bearbeidet av brukere av dette forumet
  16. 10 points
    Ivar Moe

    De fikk sagt det før også :)

  17. 10 points
    Are S. Gustavsen

    Anders Elias Fosse

    Jeg forstår at utvalgte medlemmer av familien Fosse igrunn er mer interessert i å spre halvsannheter og fortsette med å fremlegge DNA-materiale som aldri vil kunne bevise noe reelt opp i mot faktiske historiske kilder. Å påvise at bevisbyrden ikke er møtt i denne debatten, er så oppe i dagen at selv skoleelver uten kunnskap om hvordan gyldige konklusjoner skal kunne trekkes fra det fremlagte materialet, med en gang vil skjønne at noen hele tiden forsøker å villede andre. Noe av dette er faktisk såpass elementært at bla. Øyvind og Jan Harald Fosse gjentatte ganger setter seg selv i den offentlige genealogiske skammekroken. Debattinnleggene deres er jevnt over svært svakt funderte og inneholder stort sett løse påstander og slagord. DNA-materiale i form av fordekte og fragmenterte rapporter, er fremlagt på en slik måte at de igrunn ikke har noen som helst bevisverdi. Det elementære ligger i at for å koble en nålevende person sin DNA -profil til en fortidig persons profil, på en troverdig måte, så må man samtidig kunne positivt identifisere hvordan den fortidige person kan inneha den hevdede plassering i den DNA-rapport som blir fremlagt. Med hensikt avstår jeg her fra DNA-tekniske termer, idet hovedpoenget jo er at genetikkens adapsjon til genealogien ikke kan foregå uten den tilhørende bevisføring. Det gjenstår fortsatt svært mye pedagogisk arbeid, før vi er i stand til å kunne anvende DNA-forskning i positiv vitenskaplig symbiose med genealogien. Litt brutalt sagt så er Genealogi juss, mens Genetikk er biologi. Altså tilhørende to (tilsynelatende vidt) forskjellige vitenskapsområder. I en genealogisk argumentasjonstilnærming må derfor de bevismidler som springer ut av genetikken måtte være gode nok til å gå inn i en juridisk argumentasjon. Det har jeg sett lite eller ingenting av i denne debatten. Legg derfor samtidig merke til hva nåtidens krav til å dokumentere identitet i bunn og grunn hviler på: Vitneutsagn. Hva skal til for å få utstedt en fødselsattest i 2017? Hvem må bevitne at mor er mor og far er far? Om vi kan starte der, nemlig ved å søke den egentlige forståelse for hvordan man idet hele tatt kan vite at et menneske er det vi tar det for, med den tillagte og bestemte identitet og tilhørende livsopplysninger, så vil det kunne gi den nødvendige startpunktet for mer fruktbare diskusjoner rundt hvordan DNA kan implementeres i genealogi, om overhode mulig. Så derfor synes jeg at visse enkeltpersoner i Fosse-familien snart bør begynne å gå alvorlig i seg selv. Man kan nemlig ikke jukse seg til et opphav man ikke har. Verre er det nemlig ikke. Nå avdøde professor Gerhard B Naeseth sa i sin tid om forfedre: "If you can't prove them, you can't have them". Men om ønsket derimot er så sterkt om å få påvist litt "blåfarget" blod i en åre eller to, og dermed i forsøket nødvendigvis ville måtte forkaste all vitenskap og etterrettelig fremgangsmåte, så kan jo alt hevdes og ingen ville måtte bevise noe som helst. I det herværende tilfelle, er jeg imidlertid redd for at vi må søke støtte i Ibsens Vildanden, for å forstå hva som egentlig rir denne Fosse-besettelsen av å være av særlig tysk og keiserlig opphav: «Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar De lykken fra ham med det samme». Spørsmål som gjenstår er derfor om dette i all sin simple ekthet kun dreier seg om lykke og lykkejakt. Jeg tror det, men jeg vet selvsagt ikke. Mon tro om man faktisk blir lykkeligere av å ha en falsk keiser i sitt anetre? En fortsatt betenkt hilsen Are
  18. 10 points
    Aase R Sæther - Gloppen

    Lystløgnere i familien eller bare dårlig datakvalitet i arkivet?

    Fødselsdato var på langt nær så viktig informasjon for vanleg folk i 1910 som i dag. I dag brukar vi fødselsdatoen som identitetsbevis, det gjorde dei ikkje då, og dersom det t.d. var husfaren som blei brukt som informant om ein stor barneflokk er det ikkje sikkert han ropte ut til kona på kjøkenet og spurde kva som var rett dato, og då kan ein lett forstå kvaliteten på opplysningane - - og her kjem eg med ei kollektiv orsaking til dei mennene som har god greie på fødselsdatoane i familien; etter å ha laga 13 slektsbøker med totalt 8-10 000 etterkomarar etter tip-tip-oldeforeldra mine må eg nok fortelje at de er i mindretal ;-) Men spøk til side - fødselsdatoane i 1910-tellinga fortener ikkje å bli brukte som kjelde, til det er dei jamt over for upresise.
  19. 10 points
    Hans Cappelen

    Seneste publikasjon som er tilgjengelig for ALLE på wangensteen.net

    Kjære Lars Ove Du vet at jeg setter veldig stor pris på den store jobben du gjør med alt dette materialet. Jeg vil derfor oppmuntre deg til ikke å la deg frustrere av å møte motstand og innvendinger. Som gammel advokat er jeg selv vant til å bli motsagt og argumentert mot av både kyndige og ukyndige folk, så det er kanskje lettere for meg å være forberedt på dette når jeg gjør en jobb. Noe av den motstanden vi møter kan vi synes er urettferdig og urimelig, mens noe av den kan være mer sakelig og akseptabel slik at vi revurderer det vi har skrevet og gjort. Feilfrie er ingen av oss og jo mer vi gjør og jo travlere vi har det, desto lettere er det at noen feil inntrer. Da gjelder det å få rettet opp feilen så godt det lar seg gjøre og deretter gå videre. Så jeg håper du også tar motstanden som noe du må vente deg og som du må leve med, uten at du går til drastiske mottrekk som å stanse og stenge. Husk heller på oss som er glad for at du har tatt på deg den store oppgaven med å gjøre dette materialet tilgjengelig. Beste hilsener Hans
  20. 9 points
    Dag T. Hoelseth

    En Aust-Agder gåte

    #2. Hvorfor granske en slekt som er utdødd? Kanskje nettopp fordi den er utdødd og dens historie fortjener – og må – bli fortalt? Og hvorfor må man bare studere ens egen slekt? Ære være Helge Berntsen! DTH
  21. 9 points
    Ann-Mary Engum

    Hjelpemiddel i søk etter dødsannonser

    Dødsannonser,dødsfall og minnesider for hele landet https://vareminnesider.no/#
  22. 9 points
    Inger Karin Haarbye

    Parallellposting i flere slektsfora

    Jeg ser at det stadig vekk postes nærmest samtidig samme spørsmål i DIS-forum og her. Gjerne uten opplysninger om slik posting, eller lenke. Det er mye av de samme hjelpere på begge fora, så jeg synes ikke dette er noen god løsning. Hvis man poster (omtrent) samtidig i begge fora, så synes jeg man plikter å opplyse om det - og (kryss)poste lenke. Egentlig er ikke det noen god løsning heller, de fleste har vel neppe mer hastverk med sin hobby enn at man først kan avvente svar i én tråd i ett forum før man ev. poster i annet forum. Jeg kan selv godt tenke meg å poste i annet forum hvis jeg tror jeg kan få enda mer hjelp med mitt spørsmål, men da synes jeg nok at det bør gå litt tid mellom. Og lenke til tidligere diskusjon må være en selvfølge. Jeg ønsker diskusjon om dette temaet! :)
  23. 9 points
    Kjell Øijorden

    Jeg har endelig funnet farfar !

    Dødsannonsen http://www.nb.no/nbsok/nb/75f85b132a312d8fd789ea7862bab4cc?index=1#8
  24. 9 points
    Torbjørn Igelkjøn

    Det skal brukes fullt navn i dette forumet

    Kravet om fullt namn er ikkje så mykje å diskutere, sidan det er krav til dette i forumreglane. Likevel meiner no eg at presise temaoverskrifter er vel så viktig for at ein tråd skal bli fanga opp av dei "rette" brukarane. Dersom "Lurifaks" hadde ei temaoverskrift som viste til ein konkret person frå Gjengedal er eg temmeleg sikker på at Aase ville ha fatta interesse for inlegget uavhengig av brot på forumretningslinjene. https://forum.arkivverket.no/topic/179351-informative-overskrifter-savnes-navn-årsted-fylke-skal-man-ikke-forvente-at-dette-finnes-i-en-overskrift-nb-tyding-av-kilder-har-et-eget-forum/
  25. 9 points
    Aase R Sæther - Gloppen

    Det skal brukes fullt navn i dette forumet

    Eg er heilt enig med deg. Sjølv har eg til overmål hengt på heimstadkommune også, for å gjere det enklare for folk å be om tenester i mitt kjerneområde. Og med fullt namn er sjansen mykje større for å få hjelp! Eit tenkt døme: Dersom profilen Lurifaks lagar eit emne som heiter "Hvor kom oldemor fra?" er det tvilsamt om eg kjem til å lese det. Ser er derimot at personen heiter Abel Gjengedal (tenkt døme) vil eg straks klikke meg inn - aha, Gjengedal er eit namn eg kjenner her frå bygda, kanskje har eg den etterlyste informasjonen?
  26. 9 points
    Rigmor Waler

    Anders Elias Fosse

    Dette minner meg unektelig om Køhler-saken :unsure: Hva er de kildene dere har, som nevnes i innlegg 1, at Anders Elias Fosse var sønn av Wilhelm II? Familien sier: ” At noen har tatt han til seg har vi aldri bestridt, men vi vet positivt at de oppgitte foreldre ikke var hans ekte. han visste både hvem hans ekte mor og fra var”. Hvordan er det mulig å basere en sånn påstand på bare familiehistorier, at noen ligner en annen person og løse rykter? Er det et skjult ønske om gjeve forfedre på slektstreet? Dere må ha noe konkret å komme med for at i hvert fall jeg skal tro på dette våset. ”Den eldste gjenlevende i familien min er 80 år gammel og sier at dette er helt feil da Anders Elias Fosse ble tiltatt denne familien en gang rundt 1904 -1905, dette vet vi i Familien da Anders Elis Fosse har sakt det selv når han levde”, hevder Jan Harald Fosse. (Ser på nettet at han kaller seg; Jan Harald Fosse Hohenzollern) Hvordan kan en mann f. 1906, bli "tiltatt" en annen familie 1904-1905? Anders skal ifølge etterkommerne ha blitt adoptert eller satt bort til Gustav og Severine Fosse, som hadde en gård på Øvre Fosse på Halsnøy i Kvinnherad. *NB! Det rette må være Holsnøy i Meland, dersom det er snakk om den samme Anders Fosse! Jeg kan da opplyse om at Severine Fosse var tante til Anders Elias Fosse. Hun bor ved tellingen 1910, som ugift på Fosse, Alversund, sammen med bl.a. sine foreldre og søsteren Inga: http://digitalarkive...f01036700001319 Severine Martine Andersdatter Fosse var født 1882 Meland, Alversund, og var som nevnt over; yngste søster av Anders Elias far; Elias Andersen Fosse, og datter av Anders Andersen Fosse f. Sagstad og Gjertrud Knutsdatter Fosse. Severine ble gift først 30.november 1916 med Gustav Andreas Andersen Moldekleiv f. 1894 Moldekleiv, Meland. Da var Anders Elias 10 ½ år gammel. Kildeinformasjon: Hordaland fylke, Meland i Alversund, Ministerialbok nr. C 2 (1901-1921), Ekteviede 1916, side 129, nr.5. http://www.arkivverk...show=128#toppen Anders Elias Fosse ble født 10.april 1906, døpt 17. juni 1906 i Meland kirke, Meland Alversund, som ektefødt sønn av: skræddersvend Elias Andersen Fosse f. 28.desember 1869 Meland og hustru Karen Marie Christophersdatter f. Sviggum 13.juli 1874 Hafslo, Sogn & Fjordane. Ved folketellingen1910 bor Anders på Fosse (gaard) Alversund, med moren og 3 søstre. NB! Her oppgis han feilaktig å være født 10,mars (ikke 10.april) 1906. http://digitalarkive...f01036700001330 Når Anders Elias Fosse gifter seg i Årstad Kirke 21.juli 1926 med Hildur Marie Iversen f. 1907 i Bergen, oppgis han å være født 1906. Kildeinformasjon: Bergen fylke, Årstad, Ministerialbok nr. A 4 (1919-1928), Ekteviede 1926, side 246. http://www.arkivverk...y&idx_side=-252 Når faren; Elias Andersen Fosse døde i 1926, opplyses det i Dødsfallprotokollen at foruten moren Karen, var Anders og søstrene Anna og Marta arvinger etter han. Kildeinformasjon: Bergen fylke, Bergen by, Dødsfallsprotokoll 14, 1924-1927, oppb: Statsarkivet i Bergen. http://arkivverket.n...size=big&mode=0 I 1978 hadde folkeregisteret Anders Elias Fosse reg. som født 10.0.4.1906 Pensjonist Anders Elias Fosse døde i Bergen 1. april 1983, og datteren opptrådte på vegne av familien og gav avdødes personalia til skifteretten via begravelsesbyrå: Pensjonist Andreas, overstrøket og rettet til Anders Elias Fosse, Nedreveien 16, 5000 Bergen, f. 10.04.1906, Fossjøen, Holsnøy. Gift 24/6-26, Enkemann. Død 1-4-1983 Bergen. (Yngve Nedrebø, innlegg 29) I meldingen står det at avdøde var født 10. april 1906, at han var født "Foss sjøen Holsnøy", at han hadde giftet seg 24. juni 1926, og at han var enkemann med fem barn. Det holder mer enn godt nok til å hevde at: Anders Elias Fosse - IKKE – var en sønn av noen andre enn de han er oppført som ektefødt sønn av. Nemlig; Elias Andersen Fosse og Karen Marie Christophersdatter f. Sviggum. Trådstarter viser også i innlegg 1 til et bilde som sammenligner hans sønn med Wilhelm II, og tilføyer at: ” det er noe som heter eple faller ikke langt fra treet og familie likhet lyver ikke ...” Vel, vel, han om det og øyet som ser, men jeg ser at han ligner på sin forfar Anders Andersen Sagstad (Fosse): http://www.look.no/a...46/ps46_015.htm Det er ikke noe nytt fenomen at folk gjerne vil legge til eller trekke fra noe på slektstreet sitt. Som oftest pleier det å gjelde barn født utenom ekteskap. Det er første gang jeg har opplevd at et barn født i ekteskap med kjente foreldre, forsøkes tillagt helt andre foreldre og med ønske om forandring i kirkeboka, for at det skal passe best mulig til historien. Så kan en jo spørre seg selv, akkurat som med Køhler-saken: Hvorfor gjorde de ikke noe selv for å rette opp i tingene da de var i live? Som sagt tror jeg ikke noe på noe av dette, inntil det motsatte er bevist. Mvh og *Smil* fra Rigmor
  27. 8 points
    Berit Knudsen

    God jul og takk for det gamle fra Digitalarkivet!

    Jeg henger meg på . Først vil jeg takke DA og alle brukerne som har hjulpet meg i så lang i år. Og så ønsker jeg alle en riktig god og hyggelig jul.
  28. 8 points
    Her er lenke til diverse kriminelle handlinger på tidlig 1800 tall. Alt fra Fåretyveri til grove Mord. https://www.sa.dk/ao-soegesider/da/billedviser?bsid=182476#182476,30979265 God helg Mvh Ivar
  29. 8 points
    Jeg er en tidlig datamann som begynte med datamessig behandling av tekst i 1969, og arbeidet deretter i 20 år ved Universitetsbiblioteket i Oslo med mekanisering (kalte vi det den gangen) av Norsk bokfortegnelse (= fortløpende registrering av utgitte norske bøker). I løpet av de første årene ble vi kjent med miljøet rundt Norsk humanistisk edb-senter i Bergen, som var ledet i mange år av Jostein Helland Hauge. En annen ansatt ved dette edb-senteret som jeg traff flere ganger i denne pionertiden het Jan Oldervoll - ikke helt ukjent i dette forumet. Da han fortalte at han hadde tatt initiativ til å registrere kirkebøker på data, dels ved små bevilgninger og dels ved frivillig innsats, trodde i alle fall vårt miljø at dette var nokså nær galskap, og det er mulig at vi smilte litt for oss selv.... Vi er alle takk skyldig de som aldri synes at en oppgave er for stor. Dessuten bør vi ikke ta for gitt hva som er mulig eller ikke i framtiden. I dag er eldre norske bøker ikke bare katalogmessig registrert, men de finnes også i økende omfang innscannet for lesing". I likhet med gamle aviser. At Oldervolls oppgave var stor, ser vi fortsatt, samtidig som flere enn meg håper at neste nyregistrerte kirkebok kan gi endelig svar.....
  30. 8 points
    Hans H. Myhre

    Oppfordring: Tilbakemeldinger til nytt digitalarkiv

    Oppgraderingen er et tilbakeslag. Har begynt å lage Bookmarks på de kildene jeg vil bruke. Enkelt å finne dem igjen. På det nye Digitalarkivet må en gå inn å søke etter en kilde. Kunne ikke akkurat den bit vært som før. Da var det mye enklere å finne den kilden, bare klikke på den. nå må en søke først.
  31. 8 points
    Anne-Lise Hansen

    Det skal brukes fullt navn i dette forumet

    Det som følger av å opptre anonymt, er at noen av forumdeltakerne ikke følger vanlig folkeskikk. Hvor er tilbakemeldingen på at andres bruk av tid for å løse dine spørsmål har vært nyttig? Hvorfor skal en kaste bort sin egen tid på å hjelpe "Diamant", "Murmelskrik", "Pilkaster" eller "Vesnamamma" og spesielt når de ikke gir tilbakemelding? Så er det alle dere som reduserer dere selv ved bare å bruke fornavn. Det forundrer meg at spørsmålene stilt i forumene for Statsarkivene ofte er fra anonyme.. (De fleste plassert i feil forum, for det er vanligvis 'letespørsmål'.) Sender en virkelig forespørsler til offentlige, statlige instanser undertegnet med 'nick'?
  32. 7 points
    Leif Biberg Kristensen

    Påstanden om Henrik Ibsen som far til et uekte barn i Skien i 1843

    Jeg har tatt imot utfordringen fra Grete, og kommer til å skrive en artikkel til Genealogen. I utgangspunktet syntes jeg at Jørn hadde fortur i og med at han tok opp saken, men han har sagt at han ikke har noe ønske om å gjøre det. Jeg, derimot, klør i fingrene 🙂 Det er fortsatt noen løse tråder her som vi trenger å ta tak i, for eksempel hvorfor Maren Margrete Evensdatter er omtalt som "Niels Jacobsens Enke" ved Julies dåp. Jeg håper derfor på litt mere hjelp med søk i kirkebøker, som jeg for tida har vansker med selv pga. grå stær.
  33. 7 points
    Aase R Sæther - Gloppen

    Hva betyr ordet "skeet" i kirkeboka i forb. med uektefødte

    Skeet ville i dagens språk blitt stava Skjedd. Altså kven som rapporterte fødselen.
  34. 7 points
    Undertegnde er blant de som har fått mer enn jeg har gitt til Lars. Både i form av nyttig info for min egen fumling rundt i gamle slekter, og i form av ren underholdning. Jeg opplever at han er blant de som stadig holder dette forumet levende og interessant. Glad du er på beina igjen, Lars! Morten
  35. 7 points
    Hjarteleg takk for alle hyggelege og sympatiske innlegg,, både om huslyden til Ole Larsson Rønne og Synneva Serine Danielsdotter. Når det gjeld utfordringane kring ole og Synneva, er dette tydleg vigsli deira i Krosskyrkja i Bergen: Name Ole Larsen Spouse's Name Synneve Sirene Danielsdr Event Date 24 Feb 1793 Event Place Korskirken, Bergen, Hordaland, Norway men kven denne Ole var og kvar han hadde namnet sitt ifrå, er framleis eit mysterium! Eg finn ikkje huslyden att i FT1801... Elles har sikkert fleire av dykk registrert at eg frå tid til annan er innom Brukarforum, men so ofte er det ikkje. Etter å ha vore temmeleg langt nede i månadsskiftet januar-februar der dei næraste kring meg frykta det verste, arbeider eg meg sakte men sikkert attende til samfunnet. Helsa står i dag i forgrunnen, eg trenar musklane mine fleire timer kvar dag, men eg kjem i alle fall ikkje heim att før tidlegast i juni-juli... Elles ønskjer eg dykk alle ein God Påske og ei fin tid framover!
  36. 7 points
    Inger Karin Haarbye

    Mangel på folkeskikk

    Jo, den gjelder, det gjør også ordensreglene for debattene her. Fra personvernerklæringen: "Deltaking i debattfora på Digitalarkivet krev registrering av namn og e-postadresse. Me vil vite kven du er, og namnet ditt blir og synleg saman med debattinnlegg. E-postadressen blir ikkje synleg for andre enn Arkivverkets moderatorar. Me gjer deg merksam på at namn og debattinnlegg vil kunne finnast igjen i søkemotorar. Det er ikkje satt noka grense for kor lenge debattinnlegg blir lagra." https://www.arkivverket.no/om-oss/hva-er-arkivverket/personvernerklaering Ordensregler for debattene (som forøvrig alle må bekrefte at de har lest når de registrerer seg): https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/ Jeg vil ikke mene så mye om hva som er "greit" eller ikke i denne sammenhengen (for meg holder det f.eks. med fullt navn i signaturen), men det er ingen tvil om hva ordensregler og personvernerklæring tilsier. Det er vel strengt tatt også en uting at medlemmene her tilpasser regler etter eget forgodtbefinnende, det er vel nettopp det som skaper diskusjoner som dette.
  37. 7 points
    Dag T. Hoelseth

    Mangel på folkeskikk

    Det er vanskelig å kommentere en påstand når trådstarter ikke konkretiserer, og det er vel heller ikke sikkert om utblåsningen var så hensiktsmessig og vil løse noe som helst. Det rant kanskje over etter en enkelthendelse. Så er det slik at mange opplevelser av andre er situasjonsbestemt og ikke nødvendigvis dekkende for vedkommende generelt. Folk oppfatter også hverandre forskjellig og tolker ting forskjellig. Mens noen opplever noe som "pekefinger" vil andre se på det som et velmenende råd. og folk som har store kunnskaper vil for noen oppleves som arrogante. Kan til dels forstå hvorfor noen mister tålmodigheten med folk som aldri kan ta innover seg noe som helst, verken av velmenende råd eller annet. Det er mange som velvillig hjelper til med mindre og større slektsgåter. Skulle gjerne sett at det ble mer "hjelp til selvhjelp" enn at man skal få servert alt, gang på gang. Dette forumet er vel etter min mening ikke noe bedre eller verre enn andre fora. Synes det fungerer greit, men jeg ser jo at folk kan oppleve det annerledes. DTH
  38. 7 points
    Lars.O.Wangensteen

    Nye interessante opplysninger om blant annet Aspa-ætta

    Jordegods som kilde til slektskap
  39. 7 points
    Lars E. Øyane

    Mangel på folkeskikk

    Eg har vanskar for å tenkja meg at nokon med vitande vilje vil svara arrogant og nedlatande på spørsmål. Men so høyrer vel eg til den katgorien menneske som alltid slåss for rettferd og at alle menneske lyt vera ærlege og oppriktige med kvarandre, eit grunnsyn som har fulgt meg frå barndomen av! Det kan sikkert forekomma at det dukker opp spørsmål eller merknadar som andre kan oppfatta som «dumme», men det er ingen grunn til å vera korkje arrogant eller nedlatande. Me går alle gjennom livets skule og har krav på respekt! Har du forresten døme på slike svar som du syner til?
  40. 7 points
    Marianne Holck

    Hvor er disse bildene tatt?

    Min mann er oppvokst på Voss, og mente det måtte være derfra. Jammen fant vi eksakt samme bilde som bilde nr. 2 over ( litt mindre utsnitt) på s. 124 i boka Ålmenn Skoge for Voss, bind 2. Bildetekst: Fra 3. Runde i NM -cup 1946 på idrettsplassen. Voss - Kjelsås 2 - 1
  41. 7 points
    Egil Johannessen

    Jeg har endelig funnet farfar !

    Så flott Jeanette! Gratulerer! Vi er glade på dine vegne.
  42. 7 points
    Gunnar Tangvald

    Geni gir meg stadig feilinfo om min egen mor.

    Er uenig. Kritisk brukt har Geni vært til stor hjelp. Bakgrunnsjekker alltid de dataene som jeg ikke har kvalitetssikret selv. Bruker et lokalt slektsprogram for lagring av egne data, den kombinasjonen gjør at en alltid har egne kvalitetsikrede data samtidig som Geni gir gode tips om hvor en kan leite videre. Når en holder seg borte fra de mere spekulative dataene fra før 1700 har jeg veldig sjelden funnet feil i mine slektstrær, og det er lagt inn masse kode kildeinformasjon.
  43. 7 points
    Kenneth Bratland

    Nye bygdebøker for Røldal 2017

    Hei! Lørdag 25. februar 2017 ble de nye bygdebøkene for Røldal lansert i Røldal. Røldal var tidligere en egen kommune men ble i 1964 slått sammen med Odda kommune. Bøkene består av en allmennhistorie (bygdesoge) skrevet av Gaute Losnegård (med flere) og en gårds- og slektshistorie ført i pennen av Kenneth Bratland Ønsker i denne forbindelse å takke for den gode og uvurderlige hjelpen jeg har fått her på brukerforum. Dere har bidratt til et godt produkt :) Beste hilsen Kenneth Bratland
  44. 7 points
    Anita Jaconelli Olsen

    Intervju og artikkel med Yngve Nedrebø

    I Nettavisen http://www.side3.no/article3595710.ece Sist vi hadde innbrudd, fant ikke tyvene veien ut!
  45. 7 points
    Reidar Oddløkken

    The Beatles 50 år

    Hører i radioen i dag at da er det 50-årsdagen for utgivelsen av The Beatles debutalbum "Please please me", og mange av brukerne av dette forumet husker kanskje da disse gutta kom gjennom radioen med denne landeplagen? Mange er vel daglig innom Liverpool i forbindelse med sin slektsgransking også, for en ser vel stadig vekk at emigrantene som utvandret til Amerika var innom Liverpool som mellomstasjon, så da tåler vel forumet denne "avsporingen" ;)
  46. 6 points
    Astrid K. Halleraker

    TEMA Et lynkurs i metode ved særdeles vanskelige slektsoppgaver. Leksjon 1 av 7

    Fritt oversatt fra "Solving Tough Research Problems - Overcoming Brick Walls" 1 Holdninger Innstilling til utfordringen bestemmer utfallet. Behold en ustoppelig vilje til å kartlegge persongalleriet, samt finne og studere kildene. Vær mottagelig for nye innfallsvinkler på situasjonsbildet, og bruk alle midler for å komme til løsningen. Et illustrerende avsnitt hentet fra s. 113 "Gards- og Ættesoga for Gjestal" ROG "Det var svært lenge fyrr me fekk greida på kvar Ola Arneson var komen frå. Me skyna at han ikkje var frå Kyllingstad, og me fann ikkje noko visst um at han kunde vera frå nokon annan gard i Gjestal. Me gissa nok av og til, men den som gissar, veit ingi vissa. So sette genealogen R. A. Haaland, Stavanger, fram tanken um at han var son åt ein Arne Vig, som var lensmann i Haug- land skipreida fyre 1620. Eg bad stortingsmann K. K. Kleppe um å røkja etter um der kunde fin- nast fullgodt prov for denne tanken åt R. A. Haa- land. Kleppe og riksarkivar Asgaut Steinnes gjor- de det dei kunde, men kunde ikkje verta yvertydde um at det R. A. Haaland hadde slege frampå um var rett. Men det kom til å syna seg at han hadde rett likevel. Ola Aurenes fann noko i eit odels- manntal frå 1617 som gav løysingi. Han skreiv til meg i januar 1935 at han trudde R. A. Haaland hadde rett um Ola Arneson, og han meinte han skulde kunna prova det. "... Eg trur me kann slå fast at Ola Arneson Mad- land er son åt Arne Vig. I alle høve trur eg me er komne ein led lenger i Ola Arneson si ætt". ------------------------------------------------------------------------------------------- (forts. leksjon 1) Før notater og lete-logg fortløpende, skriv i loggen allerede ved åpning av en kilde. Navn og lagringssted til kilden, og hvilken person samt hendelse du har lett etter. Vær fleksibel i bruken av hypoteser og lag nye etterhvert som etablerte teorier blir motbevist. Personers geografiske tilhørighet bør alltid kartlegges, og helst også deres rolle eller stilling i lokalsamfunnet. Bruk en plan i gjennomgåelsen av mulige kandidater, og vær åpen for at bygdebøker og primærkilder kan ha oversett din fokusperson. Likedan kan det være en årsak til at han/hun er utelatt i det lokale kildetilfanget. --------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommentarer og bidrag ønskes, har noen lyst å oversette neste leksjon til lettlest norsk, så gjerne for meg.
  47. 6 points
    Jeg samstemmer i dette. Når det står fylke, kommune, sogn og tidsperiode så vet straks rette hjelper som kjenner aktuelt distrikt, at dette emnet er innenfor hans el. hennes kunnskapsområde.
  48. 6 points
    Johan M Setsaas

    Teiste-ætti på Kroken i Hafslo 1500-1600-talet - hjelp til korrekte opplysningar?

    Arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow fulgte den nye lovboken, dvs. ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog” av 1604, og ikke Landsloven (ML). At så skjedde, fremkommer både (indirekte) av hvem som de facto var arvinger i denne saken, men og av selve formuleringen i saken : ”….Hans Thieste sambt andre hans sødskinde effter lougen i det 7 cappittel vdj arffuebalckenn at were the rette med arffuinge vdj affgangen høstru Ane Kruckous effterladende jordegodz och løszøre…” (Norske Herredags-Dombøger (NHD) 1607, 4. august, s.19) Selve arveskiftet etter Anna Johansdatter Kruckow foregikk 19. desember 1607, og er i sin helhet gjengitt i herredagssaken fra 1622 (NHD 1622,s. 186ff) At det er den (nye) lovbokens 7. kapittel som det her hevises til , er det ingen tvil om. I lovboken fra 1604 heter det her følgende: Her begyndis arffue tallen, cap. VII. (Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, F. og Brandt, F., Christiania 1855, s. 77). Arven faller i denne saken uten tvil etter 1. arv (første arveklasse), og ikke etter 7. arv (syvende arveklasse). Syvende arveklasse, eller 7.arv, er i loven av 1604 beskrevet slik: ”Saa er den siuende arff, den tager morbroder ectefød oc sammemødde, oc søstersøn ectefød aff sammemødde søstre kommen. Ere de icke til: da tager morsøster ectefød sammemødder, oc søster daatter ectefød aff sammemødder søstre komne, oc vorder disse huer andris arffuinge. Oc skal saaledis holdis, huor to eller flere, haffuer en arff at skiffte, om ey er nogen til, som tilforne er omtalit”. (Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, Utg. ved Hallager, Fredrik og Brandt, Fredrik, Christiania 1855, s. 81). (Denne syvende arvelassen i lovboken fra 1604 tilsvarer ellers den åttende arveklasse i Landsloven, jfr. her fotnote 9 i 1855 utgaven til Hallager / Brandt, side 81). Syvende arveklasse (her 1604) er så ”langt uti” arvegangen at den selvsagt ikke ligger til grunn for rettsavgjørelsen i 1607. La meg enkelt illustrere dette med følgende forklaring i sakens anledning: Arv går til arvelaters morbror og arvelaters søstersønn. Dersom disse heller ikke er til, så går arven til arvelaters morssøter og arvelaters søsterdatter.(Dog under de forutsetninger om krav til ”ektefødthet” og ”sammødrene” som loven ovenfor også stiller) Arvegangen i 1607 gikk selvsagt etter første arveklasse (i 1604-loven). En vesentlig forskjell her ved arvegangen etter Landsloven sammenlignet med Christan den fjerdes lov(1604), er at i sistnevnte så kommer representasjonrett inn (….”Repræsentationsrett gjennemført i Descendentsen”, for å bruke Hallager/Brandts egne ord..). , og ikke minst det faktum at både sønnedatter, dattersønn og datterdatter nå (1604) sto i ”første arveklasse”, mens de samme etter landsloven først kom i ”den andre arveklasse”. (Se her f. eks note 2 i Hallager/Brandts utgave av Christian den fjerdes norske lovbog af 1604, s. 77). Det som ellers er både interessant og verdt å merke seg i denne ellers så spennende saken rundt arvegangen etter Anna Johansdatter Kruckow, er nemlig det faktum at Jon Andersson Teiste må ha vært den eneste gjenlevende av barna til Anna Johansdatter Kruckow på det tidspunktet da hun døde, og fordi dette (hennes død..) skjedde før den nye loven av 1604 trådte i kraft, så skulle arven da, teknisk sett, falle etter Landslovens bestemmelser. Etter den samme loven, så var også Jon Andersson Teiste de facto den som da (alene) tok arven etter mora. Dette påberopte seg da også den samme Jon Andersson Teiste: ”….thill huilken arff same Jon Andersen mente sig thend rettist och sande arffuing at werre och ingen anden, effter at thend war falden noggen aar thilfornn, førend thend norske loubog nyeligen bleff transfirerit, oplest eller forkynt therwdi rigit. Och mente therefore at slig arffald haffde burt at dømis effther thend gamble lougbog, som her i landet gick….” (NHD 1607, s. 18). Problemet til Jon Andersson Teiste, og som kom til å få uante konsekvenser for han, var at han etter moras død rett og slett tiltok seg alt hennes gods, løst og fast, og ”ga blaffen” (…tilsiktet eller utilsiktet…) i å holde noe skifte. Skjønt han i sin tanke og overbevisning (muligens), for så vidt, og med rette, rent rettslig sett, så på seg selv som sin mors enearving etter landsloven. Dette fordi alle hans (halv-) søsken på dette tidspunktet må ha vært døde. Men, det var åpenbart enkelte lovmessige formkrav som han ikke hadde oppfyllt ved å ikke avholde noe skifte etter mora, uaktet at han i et slikt skifte faktisk ville være sin mors enearving. Dette resulterte i at lensherren på Bergenhus, Laurits Kruse, to ganger etter Anna Johansdatter Kruckows død, utstedte forbudsbrev ovenfor Jon Andersson Teiste mot å befatte seg med boet etter henne, før det ble foretatt en opptegnelse av hennes gods, og før det ble avholdt et skifte. Lagtinget i Bergen gjentok dette på nytt, gjentatt i en dom fra det samme lagtinget i desember 1606, og nedla på samme måte forbud mot at Jon Andersson Teiste befattet seg med med arven etter mora Anne Johansdatter Kruckow før det ble holdt et skifte. Når så Jon Andersson Teiste i forkant av denne saken 4. august 1607 (han var død på dette tidspunktet) hadde klaget over prosessene rundt dette, og sist også over lagtingsdommen fra Bergen i 1606, så påberopte han seg (som vi allerede har sett ovenfor) at mora riktignok døde før den nye lovboka av 1604 ble vedtatt i Norge, og at han derfor burde være mora sin (ene-) arving etter den gamle lovboken (Landsloven). Men fordi han selv (Passivitet eller unnfallenhet, bevisst eller ubevisst) hadde sørget for at enkelte formkrav rundt dette ikke var oppfyllt (før 1604), og unlatt å avholde noe skifte etter mora, så ble hele arvesaken etter Anna Johansdatter avgjort etter den nye lovboken, ikke etter landsloven. Sakregisteret/Lovregisteret til Norske Herredags-Dombøger (Oslo 1976) gir for øvrig en rekke interessante opplysninger om saker som ville kunne benyttes til å belyse et par av de implikasjonene som f. eks den nye loven av 1604 kunne forårsake i overgangen mellom gammel og ny lovbok, samt konsekvensene av å ikke avholde skifte, krav om slikt osv.cSe f.eks: ”Skifte etter den gamle lov opprettholdt”: NHD 1634, s. 32f., og ”Herredagen påbyr avholdelse av skifte” NHD 1580, s. 44 En konsekvens av innføringen av den nye lovboken fra 1604, var at representasjonsrett kom inn, og en annen at sønnedøtre, dattersønner og datterdøtre alle rykket opp i 1. arveklasse. I Landsloven derimot sto alle disse i 2. arveklasse. Basert på det ovenfor allerede nevnte, så kan det ikke ha vært andre etterkommere etter Anna Johansdatter Kruckow på dette tidspunktet enn etterkommere innenfor disse fire slektsgreinene, nemlig følgende: Etterkommere etter sønnen Olav, g.m. Maren Christoffersdatter (Tronds). Representert ved sønnen Hans Olavsson Teiste. Etterkommere etter dattera Gurun, g.m. lagmannen Jørgen Pedersson. Repr. ved svigersønnen Carsten Jonsson Randall Etterkommere etter dattera Karen g.m. borgermester Anders Christensson. Repr. Ved sønnen, rådmann Johan Andersson. Sønnen Jon Andersson. (Han døde som kjent av et vådeskudd samme år som skiftet ble holdt. Hans enke Øllegaard Pedersdatter mødte da som fullmektig for sønnen, og som var arvingen i denne greina) Av saken kan vi også mene noe vettugt om når Anna Johansdatter Kruckow døde. Hun er nevnt i live 10 juli 1599 (NHD 1599, s. 98), og sønnen Jon Andersson forteller ovenfor at hun døde ”en tid før” den nye lovboken ble vedtatt i Norge. I forordet til 1855 utgaven av ”Kong Christian den fjerdes norske lovbog af 1604” skriver Hallager / Brandt, følgende om når lovboken ble vedtatt i Norge, s. XVIII f.: "Derimod er det ikke rigtigt, hvad Slange fortæller om, at den trykte Lovbog blev opsendt til Norge allerede inden Udgangen af 1604 og publieeret paa alle Bygde og Lagting til at træde i Kraft fra Nytaar 1605. Nedenfor (S. 218) siger Slange selv, at Publikationen forst skede paa de første Lagting i 1605, men heller ikke denne Beretning kan være rigtig, uden i alle Fald (skjønt selv da kun vanskeligt) hvis man gaar ud fra den gamle Landslovs Regel om de 4 store Lagting for Landet ved Botolfsvaka (17 Juni), hvilken Regel imidlertid vistnok forlængst var forandret. Thi det kgl. Cirkulære, hvorved Lovbogen blev opsendt til Lagmændene, er dateret Kjøbenhavn 4 Juni 1605 og af følgende Indhold: „ Christian den 4de &c. Vid, at eftersom vi efter menige Norges Riges Indbyggeres indstændige Begjæring naadigst have ladet udi Tryk udgaa og forfærdige den norske Lovbog, hvorefter vi naadigst ville have ordelet og dømt udi alle de Sager, der udi Riget af Under- eller Overdommere skulle kjendes, da tilskikke vi Dig nu herhos en af samme Lovboger, som herefter der hos Lagstolen skal holdes tilstede, bedende Dig og alvorligen befalende, at Du retter Dig efter, efter denne Dag udi alle de Sager, for Dig bliver indstævnt, efter samme Lovbog at kjende og dømme, eftersom Du vil ansvare og være bekjendt." I Norske Tegnelser 111. fol. 215 — 16, hvor dette Kongebrev findes, er derefter tilføjet: „NB. Hver af Lagmændene i Norge fik forskrevne Missive om forskrevne nye Lov, som ere disse efterskrevne Lagmænd: 1) Jens Kristenssøn, Lagmand udi Vigen, 2) Oluf Holck udi Frederikstad, 3) Jørgen Schrøder udi Tunsberg, 4) Engel Jenssøn udi Skeen, 5) Bendix Olufssøn paa Agdesiden, 6) Mads Skriver udi Stavanger, 7) Jakob Jørgenssøn over Bergen og Guleting, 8) Hans Glad udi Oplandene, 9) Henrik Jørgenssøn over Trondhjem og Jæmteland, 10) Peder Hansson udi Nordlandene, 11) Peder Jørgenssøn udi Oslo. Blev og hver Lagstol en Lovbog tilforordnet, som ere foreskrevne 12 Lagstole med Jæmteland, som tilforn har været en sær Lagstol for sig selv, og nu komprehenderes under Trondhjems Lagstol eller Lagmandsdom. Og blev saaledes skreven for i hver forskrevne Lovboger ut seqvitur: „„Denne Lovbog er opskikket til Norge, og af kongl. Majt. forordnet stedse at blive ved N. Lagstol."" — Bleve samme Bøger nedenfra Kjøbenhavn forsendt den 6 Juni Anno 1605." Av dette vil en kunne slutte at lovboken neppe ble vedtatt på tingene i Norge før etter juni 1605. Anna Kruckows død kan derfor settes til mellom 10. juli 1599 og (etter sommeren) 1605, med et snitt på 1602 +/- 3 år. Av saken kan vi og fastslå at på det samme tidspunktet (som Anna Kruckow døde) , så var alle de tre søsknene Olav, Gurun og Karen døde (jfr. her Jon Andersson Teistes eget utsagn om seg selv som enearving).
  49. 6 points
    Ann-Mary Engum

    Det "ekte" gamle Digitalarkivet

    ? http://gda.arkivverket.no/cgi-win/WebMeta.exe?spraak=n
  50. 6 points
    Lars.O.Wangensteen

    Tynset Bygdebok. Gard og Ætt, bind 1 er skannet og gjort søkbar. Innset bygdebok det samme

    Jeg har skannet denne boken (642 sider) fordi jeg fikk inntrykk av at denne var vanskelig tilgjengelig Boken blir nok ikke publisert av meg, men 2 andre personer her på forumet får en kopi som søkbar pdf-fil av meg, og det blir da mulig å gjøre oppslag for de av dere som ønsker det.
This leaderboard is set to Oslo/GMT+01:00
  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.

×
×
  • Create New...

Important Information

We have placed cookies on your device to help make this website better. You can adjust your cookie settings, otherwise we'll assume you're okay to continue.