Toppliste

Kjære alle på dette forumet. Jeg er Nicolas Øyane, Lars sin sønn og jeg vet at deres støtte i hans arbeid med bygdebokarbeidet betydde veldig mye. Han var litt av og på, mye grunnet helseutfordringer. Nå er han ikke blant oss mer, men jeg har kontakt med kolleger i Luster for å få gitt ut hans siste bok i rekken. Jeg kommer til å skrive minneord om ham i Bergens tidende og om noen på dette forumet kjente ham godt også personlig, send meg Mail på Nicolas.Oyane@gmail.com da jeg kunne tenke meg litt støtte i dette. Dette er en veldig trist tid for hans familie.. ❤️ takk for støtten dere har gitt ham. Nicolas Øyane

Periodevis er eg svært so aktiv i Brukarforum, og hovudgrunnen til dette er at eg gjennom Brukarforum er vorten kjend med so mange utruleg gode forskarar og hjelparar. Det var forresten Yngve Nedrebø som ved årtusenskiftet gjorde meg merksam på Brukarforum og kva høve det gav til gjensidig hjelp med ættespørsmål. Eg tykkjer det er svært viktig å takka for all hjelp ein får i Brukarforum. Det kan nok ha førekomme at eg har vore seint ute med takken, men betre seint enn aldri! Og eg har aldri lagt skjul på at hjelparane i Brukarforum er ei av dei aller viktigaste kjeldene for å bidra til eit so godt resultat som mogeleg! Bygdebøkene for Luster har omdømme for å vera svært gode! No har eg bak meg ei lang og vanskeleg periode på eit lokalt sjukehus her i Tyskland der eg i over tre månadar låg på intensivavdelingi, og i februar var det ikkje mange som trudde at eg nokon gong skulle overleva! Men viljestyrken var til stades, og med mykje kjærleiken frå slekti mi var eg innstilt på at dette skulle gå bra! Og det går betre og betre. Eg slepte ut frå sjukehuset for vel to månadar sidan. Eg har mellom anna gått ned over 100 kilo i vekt sidan januar. Vekti som eg har i dag, har eg ikkje hatt på over 25 år, og so seint som i dag sat eg for første gong på fleire år bak rattet og køyrde bil! Det gav meg ei kjensle av siger! Men me veit aldri kva overraskingar livet kan by på, og når me veit det står att so mange uløyste forskingsoppgåver, anten det er eit ættebokprosjekt eller som for meg eit bygdebokprosjekt, føler eg ein plikt til å stå på for å bidra til at so mange som mogeleg av desse oppgåvene kan verta løyste! Og eg vonar inderleg at Brukarforum vil halda fram som før. Eg vil på ny få takka alle frivillige hjelparar for kjempefin hjelp og gler meg til vidare opplysningsutvekslingar!

Jeg klarer visst ikke å få inn noe innlegg her, men jeg gir altså ikke opp - foreløpig. slektsgranskning er en interessant hobby, som jeg har hatt glede av siden jeg begynte like før år 2000. Jeg kjøpte Rørosboka og satte i gang. Som kjent inneholder den en god del feil som jeg etter hvert klarte å avdekke, ettersom jeg leste mange skifter både fra eldre og nyere tid. Jeg har forsøkt å overbevise folk - med støtte i kildene (hovedsakelig skifter) - om at f. eks. Ingeborg Eriksdatter, gift med Ole Mikkelsen Bakken, har fått feil foreldre i Rørosboka 5. Noen ganger er det som å skvette på gåsa. Mitt motto er: Enhver er ansvarlig for sin egen slektsgranskning. På min vei som slektsgransker har jeg møtt utrolig mange hjelpsomme mennesker, likeså innenfor digitalarkivet og arkivverket. Til slutt vil jeg si at jeg på ingen måte er den jeg var. Da må jeg skylde på min alder (snart 84) En hilsen til all dere som leser dette innlegget

Lars har bedt meg skrive denne hilsenen på vegne av ham: «Det har dessverre oppstått en situasjon helsemessig, som gjør at jeg nå må hjerteopereres i München rett over helgen. Jeg er ved godt mot og føler meg godt ivaretatt av helsevesenet i Tyskland. Jeg ønsker å gi uttrykk for at jeg setter stor pris på all den gode hjelpen jeg har fått i forumet. Jeg skulle ha besvart innlegg i temaer jeg har lagt ut, men siden denne situasjonen har oppstått, må jeg heller komme sterkere tilbake etter operasjonen. Hjertelig takk til alle.» (Unnskyld at gjengivelsen ble på bokmål, Lars..🙂 )

For alle som ikke har Bergens Tidende. Disse minneordene fra Yngve Nedrebø sto i BT i dag 26/7 2022.

Det finst bygdebøker som blir til på nokre få år, og det finst bygdebøker som blir livsverk eller som til og med blir til over fleire generasjonar. Det er den siste kategorien som er dei mest pålitelege. Bygdebøkene for Luster er eksempel på livsverk, og følgjer dessutan i motsetnad til dei fleste andre bygdebøker personar og familiar som flytta ut av kommunen, enten det var til Bergen, Amerika eller andre stader. Lars E. Øyane må ha lagt ned ufatteleg mange timar på dette arbeidet, og vi som følgjer forumet kjenner han som ein aktiv deltakar som prøver å finne ut kvar personar frå Luster kan ha blitt av. Mange har hjelpt til, og for min del var det spesielt interessant å følgje med dei gongene temaet dreia inn på Fjaler eller Sunnfjord. Det er ein del personar som har peika seg ut i forumet gjennom åra som er vekke og som verkeleg vil bli sakna. Lars E. Øyane er eitt eksempel, Ann-Mary Engum som hadde over 50 000 innlegg er eit anna. Eg støttar det som er sagt om at forumet blir fattigare no når desse er vekke. Samstundes må ein håpe at nye slektsforskarar kan komme til og fylle iallefall noko av det tomrommet som har oppstått. Med desse orda ynskjer eg fred over minnet!

Astrid Ryen har vært en god støttespiller og hjelper for veldig mange av oss slektsgranskere opp gjennom årene. Få har vel hatt en slik oversikt over slektene i Rørosdistriktet som henne. Vi er henne stor takk skyldig! Astrid ønsker nå å trappe ned, men vil gjerne at noe av materialet hennes blir ivaretatt og gjort tilgjengelig for interesserte. Hun har bedt meg å publisere "Skifter Røros 1690-1835 - Skifter ved Røros Bergrett og Gauldal fogderi (bønder og gruvearbeidere), Østerdalen, Solør og Østerdalen" og oppbevare filen og evt. korrigere åpenbare feil (må dokumenteres gjennom kilder). Hun har transkribert gamle skifteprotokoller og ofte lagt til egne verdifulle kommentarer. Det er fort gjort med feiltolkninger, som eksempel nevner hun de to store slektene Sund hvor det fort kan oppstå feil koblinger. Ellers vil jo alt hun har publisert og kommentert hos DA og DIS tidligere fortsatt være tilgjengelig. Med hennes samtykke legges lenke til materialet ut hos DIS, DA, Rørosmuséet og Røros Folkebibliotek. Evt. kommentarer/feilrettinger må sendes på epost til odd.prytz@gmail.com og jeg vil konferere med henne om fremtidige rettinger. Her er lenken: https://e4631.files.wordpress.com/2020/03/skifter-rc398ros-1690-1835-v 1.pdf

Nostalgi: (forfattet av Ann-Mary, i et nostalgisk øyeblikk) Min onkel på farsiden døde i 1999.Han hadde bodd på heimgården Grytesmo siden han ble født i 1922.Han var både barnlaus og kjærringlaus.På gården bodde også bestemor og bestefar. Som barn var jeg ofte på gården hos dem. Bestefar døde i 1961,og bestemor i 1978. På loftet ble det i 1954 laget i stand fullt innredet "kårbolig".Bestemor og bestefar hadde overdratt gården til sin eldste sønn,som hadde odel. Mine besteforeldre skulle bo på "kår" i andre etasje på gården.Men de rommene sto urørt i alle år.Det var visst mest praktisk å ha bare en husholdning.Det var jo sikkert altfor dyrt å fyre opp i alle rommene på kårloftet vinterstid også. Men vi barna fikk lov til å gå opp på loftet og titte på de tingene som sto der,med streng beskjed om at vi ikke måtte TA på noe.På kårloftet var det alltid veldig pent og rent. Bestemor's dukke som hun hadde vunnet på tivoli da jeg var bittelita,sto på stas i sofaen i alle år.2 utstoppede fugler sto på hver sin pidestall,og det var mange andre ting der oppe som vi syntes det var stas å få titte på. Morskortet jeg laget til bestemor da jeg var i 8-10-årsalderen lå på sin faste plass oppå en brødboks på kjøkkenbenken i alle år. Da bestefar døde i 1961 ble laustennene hans lagt på en kommode på kårloftet.Likedan bestemor's tenner,da hun døde. Bestefar's gebiss hadde til og med en GULLTANN.Disse "klenodiene" lå der fremdeles i 1999. Gjennom hele min barndom og voksne liv ble aldri noe forandret eller modernisert på denne gården.Det var kun utedo ,ikke noe bad,og kun kaldt vann fra kjøkkenkrana.De levde med andre ord nøkternt. Min onkel var ,i likhet med sin far,opptatt av travsport.De hadde alltid flere travhester,deriblant en som het Torgeir Milton,.Han oppnådde en unormalt høy alder,til hest å være.Han dro tømmer fra skogen da han var 36 år gammel. Etter onkel's død i 1999 skulle vi altså rydde ut av boligen,fordi gården skulle selges. Alle i familien kjenner til min "evne" til å skulle bevare ALT vår forgjengere hadde samlet på.Vi damene begynte rydding i første etasje,og karene piltret oppå loftet. Jeg hadde gitt grei og tydelig beskjed til samtlige om at ingenting skulle kastes,før jeg hadde fått sett over tingene.Etter en stund kom en onkel av meg ned med og stilte følgende spørsmål:DETTE er vel ingenting å gjemme på,Ann-Mary? I hånden hadde han de smilende tingene som hadde ligget på kommoden i andre etasje.Joda,sa jeg,har de ligget på en kommode på loftet så lenge,trenger vi ikke å kaste de nå heller!Og sånn ble det! Mellom 2 senger på et av soverommene sto den blå amerikakofferten,som blant annet inneholdt papirer fra tiden bestefar var i Amerika.Til STOR glede for meg,naturligvis. Ingen av oss hadde før denne dagen visst hva kofferten inneholdt.Spennende! Når vi hadde ryddet og fordelt tingene innomhus,bars det ut i fjøset.DER fikk jeg plutselig øye på fjøskrakken til bestemor! Det var så vemodig å tenke på at hun hadde brukt den,så den tok jeg med hjem.Den lå i blaut i et forholdsvis sterkt såpevann utendørs i en uke,i et forsøk på å få den ren igjen.Den ble selvfølgelig VELDIG fin!I De tre følgende måneder pusset jeg opp gamle møbler i stor stil.Alle papirer jeg fant i amerikakofferten ble sortert og arkivert etter dato.På den måten fikk jeg litt peiling på hvor bestefar hadde oppholdt seg i Amerika .Jeg har nå funnet ut mye om hans liv i Amerika de 15 årene han var der borte.Slektsforskning er en utrolig spennende hobby! PS:De før omtalte smilende tingene ble etterhvert kasta,da det var vanskelig,for ikke å si umulig, å finne noen som kunne bruke dem. Humre,humre..

Det er no på tide med ein ny rapport frå meg. Eg er svært takksam for alle dei varme tankane som er komne til meg, og kan fortelja at eg førebels er ferdig med sjukehusopphald. Eg har gjennom målretta diett gått ned om lag 100 kilo i vekt. Hjarte og lunger fungerer perfekt og vekti held seg stabil. Diabetesen min er nesten borte. No trener (syklar) eg eit par timer dagleg på eit spesielt sykkelapparat og freistar styrka og byggja opp at muskulaturen særleg i beina. Etter so langt sengeleie har eg diverse vanskar med ryggen, noko som ikkje er so overraskande, men eg greier no å komma meg opp og gå lite vetta, om enn med rullator, men gudskjelov fungerer hovudet som det skal, og eg gløttar framover med stor optimisme. Ei varm helsing frå meg til dykk alle!

Vi er mange som gjerne hjelper både nye og erfarne slektsgranskere. Det er en artig, men tidkrevende jobb. Derfor er det viktig at du som stiller spørsmål er oppmerksom på enkelte ting: 1. Lag en beskrivende overskrift. Skriv navnet på den du søker, fødested og fødselsår. Er du usikker, så skriv antatt fødested og et omtrentlig fødselsår. 2. Har du spurt om samme person eller personens foreldre/søsken/barn tidligere, så informer om det og legg inn lenker. 3. Husk at de som leter ikke vet det du vet. Beskriv i først innlegg hvilke opplysninger du allerede har. Legg inn lenker til kildene. Husk at de som hjelper deg bruker mye tid på letingen. Ikke sløs med hjelpernes tid, gi god informasjon fra begynnelsen av. 4. Skriv så tydelig og forståelig du kan. Samle opplysningene. Begynn på ny linje når du kommer med ny informasjon. Det gjør det mye enklere å lese og minsker risikoen for misforståelser. 5. Skriv ned informasjonen du får. Opprett et dokument og sortér med en gang. Hvis ikke går det fort i surr. Du kan bli overveldet og stresset av alle navnene, årene, lenkene osv. Spør om råd hvis du føler deg usikker på hvordan du best bør notere og lagre informasjonen. 6. Husk at du skal gjøre jobben selv. De gode hjelperne er nettopp det; hjelpere som bidrar til å finne. Be gjerne om å få forklaring på hvordan du skal søke, og hvilke nettsteder det er lurt å søke på. 7. Det er mye hyggeligere å hjelpe «Kari Nordmann» enn en anonym person med et fantasifullt alias. Så vi setter pris på at alle følger forumreglene og identifiserer seg med fullt navn. Og så er det alltid hyggelig å få et takk for hjelpen:) Her er forumreglene: https://forum.arkivverket.no/announcement/2-ordensregler-for-debattene-discussion-forum-rules/

I 25 år har jeg vært på jakt etter et bilde av min fars farmor, Martha Johnsdtr. født 1832 på Espeland i Fana og død i 1913 på Damsgård, Laksevåg v/Bergen. Hun ble enke tidlig da hun mistet sin mann, min oldefar i 1877 i en tragisk ulykke. Han jobbet på taket på det som skulle bli Birkeland Kirke på Nesttun, da han falt ned og slo seg ihjel. I dag fikk jeg tilsendt dette bildet fra en slektning i Selje.

Et øyeblikk eller en evighet. Til og fra steder vi bare selv vet En tanke delt er et minne skapt Ei er hun for oss evig tapt Savn har sin egen dynamikk Uten tanke for tiden som gikk Vemod er frossen og vakker varme Demper smerte helt uten harme Et øyeblikk eller en evighet. Til og fra steder vi bare selv vet Den store hjelp hun alltid ytte Lever videre til evig nytte Hvil i fred. Are

Tusen, tusen takk,kjære Egil!, 🌹 Jeg ble så overrumplet da jeg så dette temaet ligge på forsiden. Tårene trengte seg på når jeg åpnet temaet og leste hva du hadde skrevet. Veldig fint gjort av deg! Jeg setter veldig pris på at det blir gjort stas på meg, selv om jeg kun er en selvlært, "skarve" hjelper. Håper på mye samarbeid med alle på forumet i kommende tider også. Disse årene jeg har vært på forumet har gitt meg umåtelig glede. Og å samarbeide med dere andre på forumet gir stor inspirasjon til å fortsette. Dette er en så givende hobby at man ikke får lyst til å slutte å bidra med hjelp. Jeg fortsetter en stund til! Sender gode tanker til alle på forumet! 😊

Lars inviterer til dugnadshjelp, og det er helt frivillig å delta. Han spiller med åpne kort, alle vet at informasjonen vil bli brukt i bygdebøkene han utgir. Dugnaden fører forhåpentligvis til et bedre sluttprodukt, noe som er i alle slektsforskeres interesse. Det burde ikke være noe problem å ignorere trådene hans hvis man føler det blir for mange av dem. For min del er det uproblematisk. Det kan selvsagt være en fin gest å takke bidragsyterne i innledningen til bokutgivelsen, men noen ganger vil det bli så mange navn at det vil holde med å takke alle velvillige bidragsytere i Digitalarkivets brukerforum (ingen nevnt, ingen glemt)? Jeg tok forsøksvis med alle som hadde bidratt med stort og smått da jeg jobbet med slektsheftet for Robertsen-slekten (Lillehavn, Lindesnes) i 2009, men overså nok et par navn ... Det blir vel uansett opp til Lars hvordan han vil gjøre det. Han gir stadig vekk klart uttrykk for sin takknemlighet. Selv koser jeg meg med innleggene hans - interessante slektsspørsmål, herlig nynorsk og bilde av en flott skjeggpryd på kjøpet! 🙂 DTH

Bare en liten betegnende historie fra 1960-tallet: En dame skrøt uhemmet av sine adelige/"fine" forfedre, hvorpå min daværende sjef bemerket: "Uff, det var da leit at slekten skulle forfalle slik!"

Her kommer nok en perle fra Astrid Ryen! Hun har hatt dette som hobby i over 20 år og deler gjerne med oss som er interessert i gamle slekter knyttet til Røros Kobberverk. Ikke alt er komplett eller fullstendig, sier hun. Det blir da opp til hver enkelt av oss å forske videre. Stoffet gir oss inspirasjon til nettopp det! Tusen takk for at du deler med oss Astrid! https://e4631.files.wordpress.com/2020/03/gruvearbeiderslekter-av-astrid-ryen.pdf

Jeg tenkte jeg bare ville ønske alle i brukerforumet en riktig god sommer! Så får vi se hva høsten og vinteren vil bringe av nye genealogiske nøtter!

Dette er så trist, så trist... 😢 Helt siden jeg startet her inne på forumet, har jeg hatt gleden av å bistå Lars med opplysninger til hans store bygdebokprosjekt. Jeg kommer til å savne ham veldig! Han var alltid generøs og takket for selv de minste opplysninger - "takk for eit utfordrande innlegg"! Jeg håper virkelig noen tar tak i alt det arbeidet han har nedlagt og ser om det er mulig å videreføre og eventuelt sluttføre det. Fred over ditt minne, fineste Lars Erik Øyane!

Det har de siste par dagene vært noen innlegg med utgangspunkt i en personkarakteristikk og deretter en metadiskusjon rundt dette. Digitalarkivet har mottatt en håndfull rapporter på dette, og etter overveielse har vi valgt å skjule innlegget med personkarakteristikken og også påfølgende innlegg som har sitert og kommentert dette. Det har vært hevdet at personkarakteristikken var ment som ironi. Det kan godt være, men personkarakteristikken har i alle fall blitt oppfattet ulikt. Vi oppfordrer til å unngå personkarakteristikker.

Jeg har ikke vært inne på forumet en stund og det var så leit, trist og sørgelig å lese at Ann-Mary har gått bort. Hun var en gigant på forumet og et varmt menneske som brydde seg. Jeg hadde ikke vært aktiv på forumet siden 29.12.2019 da jeg den 21. januar i år fikk beskjed på e-post at jeg hadde en privat melding fra Ann-Mary: Jeg tok dette med for det illustrerer så godt hvordan hun var som menneske. Hun var en hjelper med et stort og varmt hjerte. Jeg savner deg og vil for alltid minnes deg. Kondolanser og varme hilsner til familien.

Etter forumprogramoppdateringen synes jeg det er påfallende at så mange registrerer seg som brukere med kallenavn eller bare fornavn. Hva skyldes dette? Er det en følge av registreringsprosedyren i programmet? De første dagene var det 10 av 24 nyregistrerte brukere uten fullt navn som visningsnavn. Deretter fant jeg 20 av 62 og i dag 26 av 68 nye brukere på forumet, dvs. over 38%. Av respekt for andre, (og andres tid), blir det å presentere seg med fullt navn etter mitt syn en selvfølge. (Så kan jeg jo henvise til forumreglene, som krever det...) Lenke til der en endrer visningsnavn: https://forum.arkivverket.no/settings/username/ .

Da håper jeg at etaten har i minne bevaring av den enorme mengden med dokumentasjon og informasjon som ligger i eldre debatter, og viktigheten av å bevare dette for fremtiden. Dette burde høre til under samfunnsoppdraget, noe annet vil være vandalisme. Man kan se på driften som en utgift, men samtidig fungerer foraene som en stor avlastning for Arkivverkets ansatte, som ellers ville blitt tynget ned med henvendelser som nå havner her i stedet. Kan ikke skjønne annet enn at en nedleggelse kun vil fungere som ris på egen bak. Er forumdriften i dag bare tilleggsytelser? Jeg mener nei, og at den er innbakt som en del av kjernevirksomheten - den bør i hvert fall være det for en etat hvis ansvarsområde er å bevare informasjon.

Til alle dere som har skrevet flotte og gode ord i en tung tid i forbindelse med min mor Ann-Mary Engums bortgang. I går var jeg inne hos henne noen siste minutter alene. Jeg holdt henne i hånden , strøk henne over kinnet og gjennom håret. Det var en fin og god ro over det hele. Mamma var fornøyd nå følte jeg. Jeg kunne skrevet mye om hvor mye dette arbeidet hun har lagt ned i forbindelse med slektsgranskning og hvor mye dette forumet betydde for henne ,men hennes innlegg og bistand taler for seg selv. Jeg ønsker å takke dere alle på hennes vegne i den ferden nå hun tar videre inn i det ukjente. Hun ble bisatt ved Ørland Kirke i dag 13.3 Jeg lyser fred over minnet av min mor❤️ Vennlig hilsen Ronny Martin Sveen Sønn

Vi i Digitalarkivet ynskjer alle ein fin julehelg, og takkar for godt samarbeid til våre mange digitalpensjonatgjester og til alle dykk som brukar Digitalarkivet! Takk for det gamle året som snart er slutt, og takk for alt gamalt som gjer at Digitalarkivet har noko å formidle inn i framtida. Les meir her: https://www.digitalarkivet.no/content/458/julehelsing-2018

"Hva er drivkraften" bak din slektsforskning? Dette spørsmålet fikk jeg for en stund siden og jeg har tygd litt på dette. MIN "drivkraft" startet nok da jeg fikk i oppgave av min behandler (Jeg går i behandling for traumer fra barndom/oppvekst) å starte med slektsforskning. HVORFOR fikk "ondskapen" så stor grobunn i min slekt? Var det SKAM fra tidligere generasjoner som var ført videre? I tillegg er jeg oppvokst uten en far (Jeg fikk heller aldri møte han eller hans familie før han døde) Det var (ER) mange løse tråder og jeg hadde behov for å føle tilhørighet... samt finne noen "svar" Noen "svar" har jeg også funnet og mange kommer jeg nok aldri til å få svar på... Nå ca 5 år senere, er kanskje dette fortsatt den samme drivkraften, men det er så mye mer. Jeg elsker historie og løse alle disse "gåtene", finne "puslespill brikker" om dere vil. Har lært så uendelig mye, både om historie, geografi og menneskene jeg "jobber med". De er ikke lenger bare navn og årstall for meg. Jeg har møtt etterkommere som nå betyr mye for meg og jeg føler større "tilhørighet" Har lyst til å takke alle dere her inne som har hjulpet meg på denne reisen (og håper dere vil hjelpe meg litt videre også) Jeg har ikke hatt noen å spørre, men dere har vært her å hjulpet meg videre, sammen med at jeg selv også har jobbet knall hardt. TUSEN TAKK til alle dere :) Så, nå lurer jeg på.... "HVA ER DRIVKRAFTEN i DERES SLEKTSFORSKNING"? (Om jeg får spørre?)

... Ja dere vet hvem dere er. Dere som sitter og overvåker spørsmål og faktisk gidder å involvere dere. Dere er noen skikkelige spesse folk. Synes vi som ikke har fått kirkeboksyken ennå. Jeg tror snitt IQ her er minst 120 og at de fleste av dere er smånerdete. Men jeg synes det er SÅ GØY å få svar her av dere DYKTIGE og KUNNSKAPSRIKE forum-skribenter. Elsker å få de halvtørre tilbakemeldingene hvis jeg har "Faux Pas" postet, eller glemt å si hvem jeg leter etter i overskriften. Og jeg har ALLTID funnet de jeg har lett etter innen 24 timer, fordi dere er så på hugget. Det er et ENORMT gap fra å skulle slå opp på en offentlig webside for å fomle seg frem til en oldefar (meg) til å kunne namedroppe fra bygdebøker skrevet på 60 tallet. Dere RULER. Aner ikke hva som motiverer dere til å hjelpe fremmede noksagter som meg, men unike er dere. Ville bare si det, sånn at dere vet at dere er satt pris på.

Jeg pleier sjelden å delta i debatter som denne, da de har en tendens til å utarte seg til munnhuggeri m.m., noe denne tråden er nok et godt eksempel på. Jeg skulle vel helst ha sett at tråden ikke hadde blitt opprettet i det hele tatt, da samme tema har vært diskutert i ulike tråder opp gjennom årene og tilfører ikke så mye nytt. Og jeg er uenig i premisset. Forumet er langt fra latterlig, og selv om forumeierne ofte er "fraværende" fungerer forumet etter min mening stort sett godt. For min del synes jeg det er fint at folk på en vennlig måte minner nye brukere om forumreglene og at de er til å følges, men når de nye brukerne ignorerer dem, så bør vi la saken ligge og overlate ev. oppfølging til Digitalarkivet. Når forumeierne ev. ikke alltid har tid eller anledning til å følge opp, det er tross alt ikke deres kjernevirksomhet, så er det i hvert fall for min del til å leve med. Så er det opp til hver og en om man velger å bistå de navnløse brukerne eller ikke. For min del synes jeg de mange håpløse tematitlene er et større problem enn navnløse brukere. Men nok om det. Jeg håper at brukerforumet blir videreført og synes ellers at Espen har skrevet mye fornuftig i sitt foreløpig siste innlegg i tråden Kan vi oppleve at Arkivverket legger ned Brukernes eget forum og de andre foraene under Digitalarkivet? Brukerforumet er jo en ting, men flere av de øvrige forumene må da være den beste måten for Digitalarkivet til å kommunisere med brukerne. Jeg synes ikke de mange diskusjonsforumene på Facebook (og de er det altfor mange av) er så veldig brukervennlige, noe som er en av grunnene til at jeg foretrekker Digitalarkivets brukerforum. Dessuten synes jeg det er kjekt med et nøytralt møtested enn et forum ledet av de slektshistoriske foreningene. DTH

Det er uendelig trist. Min dypeste medfølelse til Lars sin familie og nære venner. Hvil i fred. Vi bøyer våre hoder i Sorg, din penn og din stemme er borte. Vi vil savne ditt nærvær, vi får ikke oppleve Lars noe mer. Vi bøyer våre hoder Ærbødig for alt hva du var og alt hva du gjorde. Du skjenket med raushet din omtanke, klokskap og varme. Vi løfter våre hoder i Glede med minner om deg og ditt virke. Din tid i blant oss er over, men for evig du lever i sinn og hjerter. Fritt etter Kjell Baalsrud

Dette var leit å høre. Hun vil bli savnet, også av oss som jobber i Digitalarkivet. Hun har siden januar 2011 skrevet hele 52451 emner eller innlegg, vi tror ikke at noen har skrevet flere innlegg enn henne. Innleggene hennes vil fortsatt være til glede og nytte for mange fremover. Vi som moderer forumet vil oppdatere profilen hennes med at hun er gått bort. Takk for at at vi ble orientert, og vi sender varme tanker til familie og venner. 52 451

Hei! Idag har jeg lyst til å komme med et litt annerledes innlegg.. + noen spørsmål.... (beklager langt innlegg) Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg bruker så mye tid på slektsforskning og jeg regner med at flere en meg får det samme spørsmålet? Personlig har jeg, fra jeg var ganske liten vært opptatt av både historie og slekt... noe som ikke var like "enkelt" når man er født inn i en dysfunksjonell familie hvor min barndom og oppvekst var preget av vold og overgrep 😞 Dog, stoppet ikke det ei lita nysgjerrig jente fra å spørre.. og jeg lærte aldri... Spesielt var 2. verdenskrig et "spennende" tema og jeg spurte og spurte.... og særlig Jødenes skjebne traff meg virkelig... Lite viste jeg DEN GANG at 2 av mine forfedre (som begge misbrukte meg) var IHUGA Nazister under 2. verdenskrig og ble dømt for det etter krigen... Som voksen fikk jeg oppgave av mine behandlere å finne ut mer om røttene mine... og det var starten på min slektsforskning "dilla"... 🙂 Jeg har hatt og har enda et stort behov for å "forstå" hvorfor folk kan bli så ondskapsfulle og utføre så grusomme handlinger på et lite uskyldig barn... jeg hadde behov for å forstå at dette var STØRRE EN MEG SELV...så jeg startet jakten på "ondskapen" Om jeg har funnet den er en helt annen historie.... men det å se at LANDSVIKER mappene til noen av mine overgripere gav meg et bilde av at det ikke "bare" var meg de hadde vært ondskapsfulle mot. En spesielt ting sitter fast i hjertet mitt... Min morfar "TOK" et hus og eiendeler fra en Jødisk familie på strømmen... sønnen i det huset MÅ ha gått i klasse med min mor som på den tiden var 7 år gammel. Lille DAVID ble tatt sammen med familien og sent med slaveskipet Donau og ble drept Auschwitz... Jeg får vondt langt inn i hjerterota og selv om jeg vet det IKKE er MIN SKYLD så føler jeg så sterkt for å fortelle denne historien.... VI MÅ ALDRI LA HISTORIEN GJENTA SEG.... Foruten dette med å finne "ondskapen" så har jeg også et stort behov for å "finne meg selv"... Hvorfor ble ikke jeg som "DEM"... hva eller hvem har gjort MEG til DET MENNESKET JEG ER?!? Takk og lov så har jeg IKKE ført ondskapen videre og har idag INGEN kontakt med de som gjorde meg så vondt... MEN... det gjør også slektsforskningen min mer utfordrende. Jeg har ingen å spørre og svært få bilder... men jeg har klart å finne ut ganske mye PÅ TROSS av dette... Jeg ser at blant annet MUSIKK er noe som har gått igjen i min slekt og som jeg også har drevet med hele livet.... FRIVILLIGHET like så.... + sikkert endel andre ting som jeg ikke har nevnt her.... Jeg bodde sammen med min MOR, MOMOR og MORFAR når jeg var liten... og av de 3 så var det kun min mormor som var et GODT MENNESKE (Hun stoppet ikke overgrepene, men hun gjorde meg aldri noe vondt) Dog, hørte jeg kun om min morfars slekt under hele oppveksten... nesten aldri mormors.... (For den var ikke "fin" nok) Desto morsommere har det vært at jeg i nettopp mormors slekt har funnet flere "finere" slekter en i min mormors slekt (Ikke at jeg selv er så opptatt av det, men jeg ler godt av de funnene) Om 3 uker er jeg så heldig å få lov til å komme på besøk til min mormors slektsgård.... og skal få en omvisning der.... SOM JEG GLEDER MEG... + at de driver juletre salg så det blir juletre derfra i år. Min far har jeg ALDRI MØTT og sjokket var stort da jeg for snart 20 år siden fikk presten på døra som fortalte at min far hadde tatt sitt eget liv 😞 Så, noe av dette innlegget gjelder det at jeg trenger hjelp til å FINNE SPORENE etter MIN FAR. Jeg har to søsken som jeg har litt kontakt med på telefon, men min far fortalte de aldri om meg... INGEN VISTE AT HAN HADDE ET 3. BARN Tror ikke min far var noe vondt menneske, men jeg har behov for å finne ut mer om han og hans slekt... MIN SLEKT. Jeg får nok aldri svar på hvorfor han aldri snakket om meg, tok kontakt m.m., men jeg mistenker at han ble truet bort fra meg. Så, hvor kan jeg finne opplysninger om min far (hvor han har bodd, har han betalt barnebidrag osv... + eventuelt sykehus papirer) TRENGER LITT RÅD OG VEILEDNING RUNDT DETTE TEMA for jeg VET han en periode bodde i samme kommune som min mor... men NÅR?!? Det mangler en stor bit av min historie... som jeg har behov for å finne ut av og jeg ser min datter føler det samme... Så min slektforskning er også min drivkraft til å "FINNE MEG SELV" 🙂 HVA ER DIN?!? Jeg er veldig glad mine behandlere foreslo det og jeg har også tatt en DNA test (Norges prosjektet) og nå bestilt ANCESTRY sin. Synes det er veldig gøy å komme i kontakt med andre etterkommere 🙂 Beklager langt innlegg, men det hadde vært gøy å høre litt om deres drivkraft/tanker rundt egen slekforskning.. For meg er det mer en kun navn og datoer... det er HISTORIENE og MENNESKENE som er VIKTIG 🙂 Med ønske om en fin søndag 🙂 Mvh Adèle Marie

I dag - 29. desember 2017 - kom resultatet av Y-DNA-testen av en av "Fosse-slektningene", en mann som tilhører en av mannslinjene etter Anders Andersen Sagstad/Fosse (1835-1925). Anders Andersen Sagstad/Fosse var far til Elias Andersen Fosse (født 1869) og bestefar til Anders Elias Fosse, som denne tråden har handlet om. Testen viser en avstand på 3 i en 67 markørers test. Dette betyr at det er bevist rimelig nær slekt i farslinjene. Dette stadfester det resultatet som ble presentert i julen 2013 etter en 16 STR test hos Gena i Stavanger. Gena-testen har det vært reist tvil om. Den tvilen kan nå feies til side. Slektskapet mellom de testede i Fosse-familien er ytterligere bekreftet gjennom FamilyFinder. Konklusjonen kan etter dette ikke være en annen enn at Anders Elias Fosse (født 1906) tilhørte mannslinjen på Fosse i Meland, og at han var sønnesønn av Anders Andersen Sagstad/Fosse. Kirkebøkenes opplysninger, som var et av utgangspunktene for denne tråden, er dermed også stadfestet.

*[English: see end of this post]. Dette har vært et problem i mange år og har blitt tatt opp flere ganger tidligere, blant annet av @Anne-Lise Hansen (takk 😊) i denne tråden [Det skal brukes fullt navn i dette forumet]. og i denne tråden hvor Arkivverket kom med svar/forklaring [Anmodning til Digitalarkivet om å endre registreringsskjemaet for nye brukere]. Brukernes tilbakemeldinger på Arkivverkets forklaring ble ikke besvart. Kravet om fullt navn som visningsnavn kan man finne i følgende: Ordensregel # 1 - “Oppgi fullt navn og korrekt e-postadresse og bruk fullt navn som visningsnavn.” [LENKE] Registreringsvilkår # 1 - “Oppgi fullt egennavn (fornavn og etternavn).” [LENKE] Veiledningen - “Vi er opptatt av at alle skal opptre med fullt navn i debattene. Alias eller kun ett av navnene dine er ikke godt nok.” [LENKE] Bli medlem av Arkivverkets debattforum - “Visningsnavnet skal inneholde fullt navn.” [LENKE] Inntil Arkivverket tar affære så er det da opp til oss brukere å ta hånd om dette. Jeg oppfordrer derfor alle til felles dugnad: Anmod “anonyme” brukere på en høflig og vennlig måte om å endre til fullt navn som visningsnavn. Lenke - [Endre visningsnavn] ------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- *English: Discussion forum rules, # 1 - “Use your full name as a display name” [LINK] How to register and other useful guides - “In the debate forums you need to use your full name. Alias or just part of your name is not allowed” [LINK] Register a user in the The National Archives discussion forum - “Display name must be your full name” [LINK] Here’s how to set display name to full name - [Changing display name]

Som ikke-medlem har jeg skrevet 1230 innlegg i Slektsforum. Dette har stort sett vært svar på andres spørsmål; jeg har i svært liten grad stilt spørsmål selv. Jeg er vel da en av de som "har brukt utallige timer av sine liv til å hjelpe andre på slektsforumet helt gratis". Nå har jeg ikke mulighet til å skrive flere innlegg og svare på spørsmål om de områdene jeg kjenner godt. Men de svarene jeg allerede har avgitt, står der "til evig tid", fritt tilgjengelige for alle, meg selv inkludert. Det "gratisarbeidet" som jeg allerede har utført, har ikke tapt verdi, selv om jeg heretter ikke kan skrive innlegg i forumet. Jeg finner derfor ingen grunn til å klage på egne vegne. De som objektivt sett taper på at ikke-medlemmer ikke kan skrive innlegg i forumet, er ikke vi som ikke lenger kan skrive innlegg. Vi kan bruke vår tid i andre fora. Nei - de som objektivt sett taper på dette, er Slekt og Datas medlemmer som er igjen i forumet, og som nå har færre hjelpere. Derfor: Vi ikke-medlemmer har ingen grunn til å klage.

Jeg har nettopp skrevet til en ny bruker som har valgt seg et «nick» som brukernavn. Jeg hadde først tenkt å ignorere hele innlegget - som jeg i det siste ofte har gjort. Men denne gangen begynte jeg å tenke. Noe som førte til at jeg nok en gang har brukt alt for mange ord for å komme frem til en passe kort konklusjon. Here we go: Slektsgransking er personlig, og for meg er dét en av de viktigste årsakene til at jeg syns det er interessant. Via slektsgranskingen har jeg funnet ut vanvittig mye. Jeg har funnet forfedre og slektslinjer som jeg ikke ante noen ting om. Jeg har funnet nære slektninger som fremdeles er i live og som jeg ikke ante at jeg hadde. Jeg har funnet helter, skurker og mordere. Ekteskapsbrytere og kranglefanter. Musikere, kunstnere og sjøfolk. I slekta mi finnes en og annen kjendis. Og svært mange som har gått i historiens store glemmebok. Jeg har funnet ut at jeg er av reisendeslekt, at jeg er dels same og dels kven. Jeg har blitt truet på livet fordi enkelte er av den oppfatning at hevn skal gjelde i syv ganger syv slektsledd. Mange slektsgranskere er svært hjelpsomme. Selv har jeg fått mye informasjon fra kjente og ukjente, og selv har jeg delt mine data med mange. Her inne på forumet har det i mange omganger vært lange debatter om visningsnavn. Og etter at jeg nå har bedrevet den ikke ufarlige sporten «tenking», føler jeg at jeg for min del har kommet til større klarhet i hvorfor jeg mener det er viktig å presentere seg med fullt navn. For min del er slektsgransking - som vist innledningsvis -en svært personlig greie, og som følge av det liker jeg ikke å dele det jeg vet med mennesker jeg ikke kan identifisere ved navn. Jeg har ved noen anledninger vært litt for kjapp til å dele med nye brukere her inne på forumet, og ved noen anledninger er det jeg har delt blitt misbrukt. Jeg har blant annet opplevd å finne at slektsinformasjon som jeg har brukt år på å samle og dokumentere, er blitt brukt til feilinformasjon. Og jeg har opplevd at mitt arbeid er blitt brukt i litterær sammenheng, uten at jeg hverken er blitt spurt, eller kreditert. Det er et ordspråk som heter «brent barn skyr ilden». Erfaring har lært meg å være forsiktig. Selv her inne. Det har nå ført meg dit at jeg for fremtiden ikke vil gi fra meg noe som helst før jeg vet hvem jeg gir det til. Jeg ønsker å bli litt kjent med den jeg skal dele med - både ved navn og gjennom at vedkommendes aktivitet her inne viser at denne brukeren er til å stole på. Så, til «Bitten», «Gammern», «Stoffer» og «Anne-Panne»: Gi dere til kjenne, og te dere som folk. Det fører til gullgryta ved enden av regnbuen. Med vennlig hilsen Morten Aasberg PS. Min erfaring her inne er at vi også i stor grad er forskånet fra de verste nettrollene. Jeg er av den faste overbevisning at det først og fremst kommer av at det ikke er så lett for drittsekkene å gjemme seg bak sitt eget fulle navn.

Det er mogeleg å vere vennleg samstundes som at ein viser til forumreglane. Det er viktig for rekrutteringa at nye brukarar føler seg velkomne. I motsett fall vil Digitalarkivet til sjuande og sist bli eit forum for grinebitarar, medan debatten flyttar seg til Facebook eller Slekt og data. Ut over det meiner eg at det er betre å bruke kreftene på slektsforsking framfor på å irritere seg over andre brukarar. Det er Digitalarkivet som er eigar av forumet, og som bestemmer om- og kva for konsekvensar brot på forumreglane får.

En oppdatering til dere rundt min fars begravelse i Bergen: Vi hadde en veldig fin urneseremoni i Geretsried i Tyskland idag som foregikk på både tysk og engelsk. Nokså spesiell opplevelse. Jeg har bestemt meg for å ha en vanlig seremoni i kirke når min far skal bisettes den 12. august. Det handler både om sorgprosess, i tillegg til at det kan komme endel flere enn det jeg først regnet med. Nå har jeg ordnet med gravplassmyndighetene og kirketorget i Bergen og fått dato og tidspunkt som følger: Fana Kirke den 12. august kl 12:00 Det blir da en begravelse før vi går videre til urnenedleggelse. Alle som kommer, blir invitert til minnestund i etterkant. Sted finner vi etter hvert. Dere er alle hjertelig velkomne. Det vil komme dødsannonse om noen dager. Alle hans venner her på forumet er hjertelig velkomne!

Tusen takk for alle gode ord, Aase. Jeg hviler nå på mine laurbær, og sitter og leser det jeg har skrevet. Jeg er i utmerket fysisk form, men er blitt diagnostisert med kognitiv svikt . Jeg bor nå på Brundalen Helse - og Velferdssenter her i Trondheim, hvor jeg har det veldig bra med TV på rommet samt mye god mat. Jeg har det godt her og trives.

Jeg ønsker alle brukere og administrasjon en riktig hyggelig jul og et godt nytt år. Takk for det gamle året og all hjelp jeg har fått. Hilsen Berit.

Artig å lese kommentarene her! Min interesse startet rundt 10-årsalderen da min tante påsto at vi var i slekt med Tordenskjold. Dessuten med en mormor som hadde god kjennskap til sin egen bondeslekt fra Hegra, hvor de fortsatt sitter på "hovedgården" Bjørngård - noe de har gjort i siden 1500-tallet. Jeg likte å høre om mormors familie, ikke minst alle som utvandret. Og slektsstoltheten var tydelig tilstede, og er der fortsatt i hele min morsfamilie. Men i slekt med Tordenskjold er vi ikke! Men den store interessen for min slekt fikk jeg da min far oppmuntret meg til å finne ut av hans bakgrunn. Den var dramatisk, og ble etter hvert verre når jeg selv og ikke minst hjelpere på dette forumet løste det ene problemet etter det andre - og fortsatt finnes det flere. Her var det nok å velge i med tidlig død, sykdom , barn utenfor ekteskap, og ikke minst vanskelig identifiserbare personer. Fortsatt leter jeg etter dokumentasjon som kan stadfeste hvem min oldefar (fars morfar) var. Alt i alt en familie stikk motsatt min mors familie, men det er denne familien som har berørt meg mest underveis, og som i dag er drivkraften i at jeg fortsetter å lete. En makeløs historie til slutt: en dag får jeg e-post fra en for meg ukjent svensk kvinne. Hun hadde kjøpt et hus i Skåne, og hadde funnet et par dokumenter som viste hvem som hadde kjøpt tomten og bygd det første huset der rundt 1910. Hun hadde så søkt på nettet og funnet ut at jeg hadde etterlyst denne mannen på dette forumet. Derfor sendte hun kopier av dokumentene til meg. Mannen var en av mine "etterlyste" oldefedre" som stakk av fra en barnefødsel i Norge (rømte til Amerika som min far sa). En rar opplevelse å se oldefars egenhendige underskrift selv om jeg på det tidspunktet hadde avklart hans historie. Og det er dette som blir min konklusjon. Forfengeligheten ble borte med Tordenskjold, men respekten for levd liv har blitt større og større

Kjæreste @Even Stormoen . For meg og andre er du rett og slett en av de uunværlige her på forumet , og du trenger ikke å finne deg en ny hobby da dette nok løser seg når rettferdigheten skjer fyldest . Din kompetanse og ferdigheter og sist men ikke minst din vilje til å hjelpe er for verdifullt til å skulle mistes . Jeg elsker forøvrig måten du ordlegger deg på , den er både morsom og fantasifull og bare du så vidt jeg pr nå kan slikt . Dette er min offisielle støtte erklæring til deg kjære Even og du skal herved vite at du har meg 100 % i ryggen i ett og alt Jeg har nå blitt utnevnt i all offentlighet her på forumet som en av tre " troublemakere " noe min snart 101 år gamle mor nok vil være sterkt uenig i , men det lever jeg godt med . Jeg lever godt på mitt nogenlunde intelligente og voksne nivå med min sterke integritet likedan som du Even og vi lar oss aldri andre ta oss ned på et slikt ( her har jeg da masse negative uttrykk som ikke nevnes her ) lavt nivå som det her har blitt gitt uttrykk for av en felles ( les : bekjent ) . Da avslutter jeg herved min støtteerklæring til deg kjære Even med følgende : stå på kjære venn og ikke skaff deg ny hobby . Som sedvanlig avslutter jeg da med følgende : måtte du få en feiende flott kveld fylt med masse kjærlighet og varme . Stor varm klem fra Bjørn

Da har jeg fått lagt ut første del av samlingen her: https://genealogi.no/kildekategori/kilder/privatarkiv/ole-olsen-bratager/ Det er et godt utvalg på 11, men mer er på vei 🙂 Tar gjerne imot flere slike samlinger som kan legges ut, eller avfotograferte kilder og bøker.

Ein liten ting til: Ann-Mary Engum er vel den som har hatt flest innlegg i dette formet, og ho har hjelpt mange. Etter det eg kan hugse rettleia ho om både forumreglar, overskrifter og om å leggje inn den infoen ein har i utgangspunktet slik at ein unngår dobbeltarbeid, samstundes som ho hjelpte etter beste evne. Om spørsmålsstillaren ikkje retta seg etter velmeinte råd - ja så var ho tolmodig og heldt fram med å hjelpe likevel. Fred over minnet.

...og den burde være lett å fikse. Det er nesten mer regelen enn unntaket at nye brukere her inne blir bedt om å oppgi fullt navn som visningsnavn, og i mitt stille sinn lurer jeg hver gang på hvorfor registreringsskjemaet ikke «tvinger» nye brukere til å gjøre det riktig med en gang. Sist ute var brukeren «Slektstre» som spurte om hjelp til å ta tilbake sitt gamle familienavn. En forespørsel hun høflig har signert med fullt navn og fødselsdato. Denne gangen var det ikke jeg, (eller en annen av oss mange som ber brukeren bytte visningsnavn) men vår gode, og alltid smilende forumvenn, Bjørn A. Løkken som var først på ballen. ...og i mitt stille sinn dukket den samme gamle leksa opp igjen: «hvorfor «tvinger» ikke registreringsskjemaet nye brukere til å gjøre det riktig med en gang?» Nå er det såpass lenge siden jeg selv banket på døra til brukerforumet for første gang, at jeg for lengst har glemt registreringsprosedyren. Så jeg bestemte meg for å finne ut av hva nye brukere blir spurt om, før jeg frimodig spør om hvorfor ikke nevnte nye brukere får hjelp av en entydig prosedyre for å kunne følge forumreglene fra første stavtak. Dermed gikk jeg til forsiden og trykket på veiledningen for «Brukerkonto og innlogging». Siden jeg gikk inn den veien fikk jeg en langt fra entydig veiledning - for det må forklares at visningsnavn skal inneholde (første tvetydighet - her burde det stå at «visningsnavn skal være») fullt navn. (I selve innloggingsvinduet står det bare «Visningsnavn»). Og her er greia: Man MÅ via veiledningen for å få denne informasjonen. Alle som ikke går via veilederen, fordi de av en eller annen pussig grunn føler at de ikke trenger noen grundig veiledning i den - for lenge siden - helt dagligdagse sporten å opprette en brukerkonto på en nett-tjeneste (alt fra Facebook via nrk.no til Ebay) KUN blir bedt om å oppgi et visningsnavn, uten å bli fortalt at visningsnavnet skal være (ikke en gang skal inneholde som veiledningen faktisk sier) fullt navn. Hvilket betyr at det er Digitalarkivets egne prosedyrer som er årsaken til at så mange velger et «nick» og ikke fullt navn som visningsnavn. Dette, kjære Digitalarkivet kan - og bør - dere lett rette opp i med en gang. Det er bare å endre «Visningsnavn» til «For- og etternavn», eller til «Visningsnavn (Fullt navn)» i pop-up menyen. Som vertskap: Vær god mot nye gjester - de fortjener bedre enn å bli irettesatt før de blir hjulpet. Særlig når det er dere i Digitalarkivet som er utydelige. Morten Aasberg

Astrid har bedt meg gjøre tilgjengelig en rekke wordfiler som jeg har gjort om til pdf. Noen få av av filene er lagt ut her tidligere, men det meste er nytt. Håper de er til glede for fler enn meg! P.g.a. begrensning for opplasting av filer her, så ligger disse filene og mange flere fra henne, samt endel om Prytz, på min WordPress-side her: (trykk evt. på blå Prytz Genealogy hvis du får spørsmål om innlogging, trenger ikke passord) https://e4631.wordpress.com Litt av en julegave fra Astrid! Benytter da anledningen til å ønske en riktig God Jul og god fornøyelse! Prestens og Fogdens manntall 1664 Røros og omegn.pdf Kirkebok Røros 1691-1700.pdf

Slekt og Data og Norsk Slektshistorisk Forening utfyller hverandre godt, og det er plass for begge foreninger. Som formann i NSF har jeg hatt møte med Anne Schultz og ser fram til videre møter og samarbeid. Et godt samarbeidsklima, hvor vi kan lære av hverandre, tror jeg er til det beste for slektsforskermiljøet i Norge.

Jeg hadde egentlig tenkt å holde meg unna denne debatten, men siden jeg er en av brukerne fra den tiden Digitalarkivet så dagens lys, så føler jeg kanskje det er vanskelig å tie. Jeg er definitivt en av de glade amatører, som i starten av min hobby nok hadde langt mer behov for hjelp, enn hva jeg selv kunne bidra med i andres tema. Og selv etter alle disse årene hender det at jeg glemmer å sjekke om jeg har hatt et tilsvarende tema tidligere, eller å opplyse om alt jeg har av informasjon. At noen da påpeker dette eller legger inn lenker til tidligere debatter jeg har hatt, synes jeg er helt på sin plass. Her i disse forumene er der kjøreregler som administratorene har laget. De skal følges som andre lover og regler i samfunnet, men jeg ser jo daglig i ulike sammenhenger at så ikke skjer. Det henger sammen med en utvikling i samfunnet som stadig blir mer egoistisk. Det er overtramp her inne både av dem som vil ha hjelp og blant hjelperne. Det er imidlertid et stigende problem at stadig flere synes ikke å kunne skille mellom sak og person. Det går utmerket an å være rykende uenig med et menneske uten at vedkommende skal benevnes med lite smigrende ord og uttrykk. Jeg sikter i denne sammenhengen ikke til noen spesielt, dette er en generell kommentar på bakgrunn av den utviklingen jeg har sett her inne fra starten av og frem til i dag..

Jeg kjenner ikke Lars så godt, og har nok ikke kunne bidratt i hans spørsmål om slekt på vestlandet, men jeg mener Lars har lært både meg og andre nybegynnere noe som er veldig viktig i slektsgransking. Det er: Nøyaktighet, kildekritikk og metodikk. Hadde alle jobbet som Lars i sin gransking, så hadde vi kanskje unngått å finne alle "drømme-tavlene" på nettet. Jeg ser ikke på Lars som en som bare spør her i forumet. Han lærer bort mer enn det han får tilbake

Det er vi som skal takke deg, Lars. Ikke bare gjør/har du gjort en fantastisk innsats med bygdebøkene for Luster, du har også bidratt med mye verdifull informasjon om vestlandets største reisendeslekt. Og ikke minst med dine spesifikke spørsmål rundt personer i Svendsen-slekta, har du ansporet flere av oss til en ekstra innsats for å finne personer og informasjon om disse. Takket være deg er akkurat denne grenen av slekten min blant de best kartlagte. Jeg, og sikkert mange med meg, er veldig glad det går så bra med deg nå, og jeg håper på mange fine innspill fra deg fremover. Med varme hilsener Gunn