Toppliste

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Da jeg svarte i den andre tråden i mars, regnet jeg med at det var "work in progress", og at det hele ville rette seg i løpet av kort tid, men den antakelsen står seg visst ikke. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

https://www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-9353/vilhelmine-caroline-slave-i-norge

Med fare for å gjenta meg selv: Kunnskapen og viljen til å bistå deltagere på debattforumet fra de som sitter inne med kompetanse utenom det vanlige kan ikke overvurderes. Dere fortjener honnør.

Jeg har merket denne begrensningen, men jeg kommer rundt det ved å alltid friske opp innholdet i en fane (F5) før jeg legger forekomsten i person/familiekurv. Dvs. jeg har flere faner åpne samtidig, og så frisker jeg opp A, legger A i kurv, bytter til B, frisker opp B, legger B i kurv osv.

LØST!!! Til alle som har bidratt i denne saken. Vi har funnet og kommet i kontakt med etterkommerne. Saken er dermed løst. Hjertelig takk til alle store og små bidrag som førte til at den jeg hjalp fikk svar på spørsmålene sine.

@Lillian Larsen har gitt en god oppsummering i sitt svar. Arkivverket kan sannsynligvis hjelpe deg (@Jan-Lien) ved å finne fram ditt registerkort i det norske folkeregisteret. Der vil ditt fødselsnummer være oppført. For at Arkivverket skal kunne finne ditt registerkort, vil det trolig være avgjørende for Arkivverket å få opplyst din adresse mens du bodde i Norge i 1983. Informasjon om hvordan du henvender deg til Arkivverket finner du her: https://www.arkivverket.no/tjenester/sok-innsyn-til-personlige-formal/andre-henvendelser-om-innsyn-til-personlig-formal Her skal du egentlig legitimere deg med elektronisk ID, men du vil nok bli nødt til å legitimere deg ved å sende et brev med kopi av legitimasjon. Husk at dette er et åpent forum som alle kan lese, og hvor du ikke bør dele sensitive opplysninger. Jeg kommer derfor til å fjerne de personnumrene du har oppgitt i ditt innlegg.

Tilgjengelighet og responstider har vært upåklagelig i hele sommer, og så vidt jeg kan se av statistikken har det vært bra aktivitet fra mange av de faste bidragsyterne. Måtte det fortsett lenge!

Etter nesten fem års leting, fant jeg svaret. Nøkkelen lå i et kjærlighetsbrev som mannen sendte fra Grimsby i England 23. desember 1920. Der skrev han blant annet at han var på et båt som het Nord. Etter mye leting i norske og svenske mønstringsjournaler, fant jeg endelig navnet hans på en liste over svenske sjømenn i Gävle. Læring: - Ikke stol for mye på anslåtte fødselsår (Det ble antydet at mannen ble født i 1890/91, men fødselsåret var 1897) - Det finnes nesten alltid kilder man ikke visste om ... - Tålmodighet 🙂

I tråden 'Stange og Vang i Hedmark: Hvem var foreldrene til Ole Hansen som levde mellom ca. 1765 - 1832?' er det en lenke til Ole Hansens famile i FT1801 på Stange, på gården Guthuus. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058238001965 Når jeg ser igjennom persongalleriet der, finner jeg bl.a. Premier Major Knud Andreas Mejer og hans hustru Gemirna Nissen. Denne hustruen har en tjenestepike Vilhelmine, som er oppført som "Fruens livegne negerinde"! Idag har vi jo et flerkulturelt samfunn, men det må vel ha vekket litt oppsikt med en farget nesten-slave-kvinne på Stange for 225 år siden...

Til Ivar Moe: fra danske aviser. Slike aviser er kjempespennende kilder. Søkeside for å finne Danske aviser? Nasjonalbiblioteket? 1 Hans Christian Johansen, død 1790, som hadde bodd på Lyngstad i Gran. Sønn av Sagfogd Johannes Svendsen på Ringerike (Hønen ved Norderhov, Opsal mm). Skifte etter foreldrene 1747. Hans søster Anne Hønen (d1807) var husjomfru hos Xof Hammer på Melbostad. Utførlig omtale i Vegard Elvestrands monografi om Hammer, kapittel 81, side 670 i lenka under. Hans Christian hadde et barn Kari Hansd i 1772, b. i Gran 14sTr 1773, 11 mnd https://www.nb.no/items/1e13b302ce691dde97c044a3a894ee81?page=691&searchText=Hønen 2 Om Granberg. Børger Pedersen var født på et JuliEie i Brandbu 1730, døde 1763, kalte seg Granberg. Hadde bevilling til å være prokurator. Han var lensmann i Gran fra 1756 til han døde. 3 barn: a Helle Juel Granberg f 1758; Helle-Juel var barnefar til et barn døpt fra Ragnhildrud i Gran 2sTr 1791, barnet døde i 1792, 6 mnd. Helle-Juel forsvinner fra Hadeland da. Seinere? Han er etterlyst i avisen. b Susanna Børgersdatter 1760-1808, på Østen (etterkommere), c Peter Gotfried Granberg c1762-1796, ugift, lensmann i Gran 1788-95. Så vidt jeg vet er det ukjent hvor det ble av Helle-Juel . Familien er omtalt bl.a. i Norsk slektshistorisk tidsskrift (trykt utg.). 2002 Vol. 38 Nr. 3. s 208 , om slekten Coppy (Bregrenset tilgang) 3 Enken Kari Larsd på Rud i Land har sønnen Halvor Mikkelsen (f 1740) som bodde i København. Ektefellen var Mikkel Halvorsen. Dette er Rud Gnr 97 i Aust-Torpa. Se lenke til bygdeboka og til skiftekort https://www.nb.no/items/3799ef66172100811d20ced2e11f9fb0?page=445&searchText=%22Kari%20Larsdatter%22 og https://media.digitalarkivet.no/view/39947/6027 4 Prokurator Erasmus (Rasmus) Braag d i København i 1783. Han var fra garden Braag/Braak i Norderhov, Gnr 7. sønn av Lars Rasmussen Braag. Lars tok over garden etter faren, seinere bl.a. stifter og eier av «Soknedalens Jernverk» på Berg i Sokna/Lunder. Mange barn. Se Lagesen Ringerikske slekter III, side 44-45, ikke alle barna er nevnt der. https://www.nb.no/items/ad0e07f79349a2cb8bf4697dabe851ac?page=55&searchText= "Rasmus Pedersen" https://www.nb.no/items/dbd2f3ed7d503958f021675b51d28d65?page=181&searchText=braag Erasmus/Rasmus omtalt bl.a. her https://www.nb.no/items/915f41ebf5b79d9cb77ac3376b1d49d2?page=257&searchText=%22erasmus%20braag%22 mvh Per Jacob D

Denne "livegne Negerinde" har vært gjenstand for diskusjon i en tidligere tråd her i Brukerforumet: Hvem var Wilhelmine Caroline?

Jo, jeg tenkte meg a det var Norge og Danmarks slavehistorie som lå bak. Dere skal ha mange takk for hva dere har klart å finne frem,

No. 12 1824 (13. januar). Tukthuusret over Anders Pedersen og Hustrue. Dommeren freml. en fra Politimesteren indløben Skrivelse af 10de dennes, samt et dermed følgende Brev fra Stiftsprovst Sigwardt, hvorefter Ægtefolkene An- ders Pedersen og Karen Pedersdatter forlanges til- talte for Uforligelighed i Manden tillige for Drikfældighed, for en Tugt- huusret. Begge Anklagede mødte og opgav Manden Anders Pedersen at være 55 Aar gl., barnefødt vid Drammen i Lier Sogn, han har staaet som indrulleret Matros i en Tid for 7 Aar siden, da han erholdt Frihedspas, og har været gift i 29 Aar med Karen Pedersdatter, og har en nu 12 Aar paa Søereiser værende Søn. Han har aldrig forhen været tiltalt eller straffet for nogen Forbrydelse, og blev nu foreholdt Provsten Sigwardts Skrivelse og benægtede at være henfalden til drukkenskab, og at hans Kone er Aarsagen til deres Uforligelighed. Saaledes maae han for sit Vedkommende andklage hende for: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. 2, at han først for 4 a 5 Aar siden fik vide at hans Kone, førend hun blev gift med ham, har haft et uægte Barn, som endnu Lever og er 38 Aar gl. hvilket hun forhen aldeles har fortiet for ham; ligele- des har hun haft et andet uægte Barn førend hun blev gift med ham, men som strax efter Fødselen døde, hvorom Comp: dog har væ- ret vidende. 3; Endelig er hun skjødesløs og passer ikke Huset rig- tig, samt gjenstridig og hidsig ved mindste Anledndning. Dernæst frenkaltes Karen Pedersdatter, 68 Aar gl. barnefødt i Hadeland, hun har ikke forhen været tiltalt for nogen Forbrydelse og erkjender Rig- tigheden af sin Mands under No. 1 og 2 anførte Ankeposter, men de ere i den Anledning forligte, saa at han formener han ikke nu kan oprippe disse gamle og allerede forliste Affairer; Derimod benægter hun hans Beskyldning under No. 3, og paastaaer at hendes Mands Drikfældighed alene er Skylden til deres ufor- ligelige Forhold, og da begge Angjældende ere modsigende i deres Udsagn, forsaavidt Aarsagen til deres Uforligelighed m. v. an- gaaer, saa blev de opfrdret til at fremstilleVidner for deres An- ke imod hinanden, og opgav Manden Iver Nordland og Hustrue, som boer i samme Huus som Comp:, og opgav Konen foruden de samme vidner, ogsaa Vægterkonen Karen paa Tugthuset, en Enke Ingeborg paa Enerhougen, og Berthe Olsa i Aggersgaden, og hendes Datter. Endvi- dere opgav Manden Helge Stai og en hos ham værende Pige, som Vidner paa sin Side. Eragtet: Sagen udstaaer til den 16de Januar Kl: 11, og paalægges det Anders Peersen og Hustrue, bemeldte Tid at fremstille eres nu opgivne Vidner. – Retten blev derefter hævet. – Saken fortsetter med neste rettsmøte den 16. januar på s. 88b, og deretter et rettsmøte den 27. februar på s. 99a. Det blir for omfattende å ta med her, men det inneholder noen saks- og personopplysninger som kan være interessante. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 86b, 88b, 99a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000088 Det er ikke mer å finne i overstående protokoll, men i dette tilfellet fant jeg saken igjen i en annen protokoll ved et rettsmøte den 2. mars. Det begynner helt nederst på s. 315a med dom og kjennelse på s. 316a. De ble begge ansett som like skyldige og begge dømt til å arbeide på Tukthuset på ubestemt tid, samt betale arrestens flytende omkostninger (mannen hadde inntil nå sittet en tid i arrest, mens konen ble fengslet nå). Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0004: Ekstrarettsprotokoll, 1819-1829, s. 315b-316a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208434000316 Det er mulig det er dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635

Gjerne gammelt nytt - fra danske aviser.

No. 113 pro 1824 (9. mars) Justitien contra Karie Olsdatter. Fødsel i dølgsmål. Dette er bare en trist historie om skam og mangel på kunnskap. Utover det at hun var i tjeneste hos Helfort og fødte om natten, stående barføttet inntil en ku i en bås for å holde varmen, så hopper jeg over detaljene. Opplysningene er for øvrig få, da det stadig henvises til foregående forhør. Men hvem var hun? Under det første rettsmøtet gjentar hun fra forhøret at dette var den første gangen hun fødte et barn, og at meningen var å gjøre barsel hos sine skyldfolk på Hadeland – som hun allerede hadde ordnet med. I dette første rettsmøtet får man altså bare vite at hun heter Kari Olsdatter og har skyldfolk på Hadeland. I det neste rettsmøtet opplyses et at hun hadde fått tillatelse til å besøke sine slektninger på Hadeland i 8 til 14 dager, og som påskudd for å reise hjem til sine slektninger, var for å kjøpe seg en liten jordvei for en del krøtter (kyr) som hun skulle ha hos nevnte slektninger, og som hun aktet å selge. Vitnet som forklarte seg om dette, Jomfrue Ohlstad, forklarte videre at hun ikke hadde noen angjeldendes attester i sitt verge bortsett fra en tjenesteattest fra lensmann Svend [Molden]. Det neste rettsmøtet er veldig kort, og det opplyses bare at aktor mangler tiltaltes dåpsattest, og saken utsettes noen dager. Det samme for de to neste rettsmøtene, men nå får man vite at dåpsattesten skal komme i fra sognepresten i Nes i Hallingdal. Saken utsettes igjen. Ved neste rettsmøte vedkjenner tiltalte seg dåpsattesten som nå er ankommet. Saken utsatt på ny. Den 8. april skjer det siste rettsmøtet og man får da kun den knappe meldingen om at det er avsagt dom i saken. Så da har vi ei Kari/Karen Olsdatter som tydeligvis ble døpt i Nes i Hallingdal, men nå med slektninger på Hadeland. Er det mulig å identifisere henne med så knappe opplysninger? Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 99b, 100a, 101ab, 103b, 105a, 105b, 106b, 108b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000101

23. November 1823. No. 390. Justitien mot Diderik August Taraldsen og Gulbrand Christiansen. Tyverisak. Angjeldende Gulbrand Christiansen forklarte å være født på Hadeland av foreldre Christian Nielsen og Anne Gulbrandsdatter på en plass under gården Welo, hvor sorenskriveren bor. Døpt og konfirmert i Grans kirke, og har tjent på forskjellige steder i Hadeland, hvor han sist var til alters i våres, da han kom her til byen og kom på Madame Henrichsens teglbrenneri, men er nå i fast tjeneste hos Niels Trosterud. Erklærer at han aldri tidligere har vært tiltalt eller straffet. På s. 181b meldes det at saken opptas til kjennelse eller dom, og finnes vel da i en egen protokoll. Se v. side, begynnelse nederst på forrige side. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 179b, 180a, 181a, 181b Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000181

Jeg synes det er bra å legge inn en referanse til WikiTree i histreg. Tilsvarende gjelder for andre nettsteder som holder tilfredsstillende kvalitet og har permanente lenker. Det er fint om teksten i referansen er på formen "WikiTree, Michaelsen, Maren". Ved å se på referanselisten vil man da kunne finne hvor mange personer som er lenket til WikiTree, se hvordan dette er gjort og kunne se forskjell på referansene i referanselisten. Det er fint om man kan legge inn referanse til histreg på WikiTree (og tilsvarende på andre nettsteder) for å øke synligheten av histreg. Tilsvarende ønsker vi at referanser ikke skal være "Dåp", "Konfirmasjon", "Vielser", "Begragelse" men på formen "Møre og Romsdal fylke, Grytten i Grytten, Ministerialbok nr. 544A06 (1887-1924), Fødte og døpte 1889, Side 9" Da vil man lett kunne finne andre personer som har referanser til samme kirkebok eller område.

Jeg vet ikke hvor mange i Oppland som er bidragsytere, men det er sjelden jeg finner personer som verken jeg eller en algoritme har koblet opp. Jeg bruker det meste av tiden nå på å gjøre en komplett oppkobling for alle personene i "min" kommune for FT 1920. Dette er ca. 2500 personer og med partnere blir det ca. 5.000 personer. Er nå ferdig med 1918 til 1920. Så langt har jeg klart å følge alle fra vogge til grav inkl. vielser. For en partner født i Sverige har jeg ikke klart å dokumentere f. dato, så der har jeg gått ut i fra det som står på gravsteinen. Det er litt overraskende at jeg klarer å koble alle, og også finne dødsannonse og foreldre på alle (for et par i hovedstaden finner jeg kun en notis for dødsfallet). For noen få klarer jeg ikke å finne vielsesdato da de gifter seg etter 1950, så der må jeg ta til takke med lysningen. Har også tatt for meg alle født før 1850 fra samme folketelling, og også der klarer jeg å finne praktisk talt alt. Så databasen er nå så komplett at vi i stor grad klarer å følge livsløpet til en person.

Fra og med i morgen vil det dukke opp noen flere kirkebøker for Luster prestegjeld, men med unntak for et par kommunikantprotokoller som ikke inneholder navn på personer som ennå kan være i live, er de altså alle sperrede for bruk inntil videre. https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?clerical_parishes[]=1426P

Arkivkatalogen (https://www.arkivportalen.no/entity/0477cfb3-fd22-424d-9a53-7cd3d6153bfa) viser at Statsarkivet i Bergen har mottatt ministerialbøker fra alle fire sokn fram til 1950-tallet og delvis enda lenger opp i tid. Noen av disse ministerialbøkene er digitaliserte og vil bli publiserte i Digitalarkivet, men pr. nå mangler vi indeksering på disse ministerialbøkene, og da vil de inntil videre dessverre ikke kunne være fritt tilgjengelige. Selv ministerialbøkene som starter i 1887 går fram til 1930-tallet eller senere. Manglende indeksering og hva dette innebærer for tilgjengelighet, kan du lese mer om her:

Det ser for meg ut til at problemet er avgrenset til de tilfellene hvor man søker med rolle-feltet i relatert person. Ved søk på hovedperson ser det ikke ut til å være noe problem. Rollen heter brur i databasen. I søkeskjemaet heter rollen brud, brur eller bride, avhengig av om man velger bokmål, nynorsk eller engelsk visning. Men uansett utløses et søk med ordet brud, slik vi kan lese ut av URLen for søket. Nå begynner jeg å gjette, men det kan se ut til at det ved søk på denne rollen for hovedpersonen, er lagt inn noe i programkoden (som vi ikke ser), som sørger for at søk på brud finner brur. Dette "noe" i programkoden synes da å mangle ved søk på denne rollen for relatert person. Siden rollene velges fra en nedtrekksmeny, kan vi som brukere ikke velge å søke på bru* på annen måte enn ved å manipulere URLen. Dette er naturligvis og antakelig noe de færreste tenker på. Men løsningen er heller ikke at det utløses et søk på bru*, for da vil man få med rollene brudgom, brudgommens far, brudgommens mor, bruras far og bruras mor i tillegg, og det ønsker man jo ikke. Jeg tror altså at Arkivverkets utviklere må sammenlikne programkoden for rollesøk på hovedperson med programkoden for rollesøk på relatert person, for å se om det er noe som er gjort ulikt, slik at dette kan samordnes. Samme spørsmål er stilt av @Harald Søren Storaker i 2022, hvor han dessverre ikke har fått svar: Her er noen flere relaterte tema, men det kan være flere som jeg ikke har funnet:

Kaptein Ole Smedsrud i Norske militærbiografier: https://www.nb.no/items/9df586f82a5425e29b293bfc6b76f430?page=417&searchText=smedsrud Ole (von) Schmedsrud var ifølge utklippet bror til Halvor Syversen Smedsrud på Hadeland. I Randi Bjørkviks arkiv opplyses at Halvor er født ca. 1727, og sønn av Syver Olsen (Smedsrud) og Ingeborg Halvorsdatter. På Syvers registerkort står det at Syver var tambur under (oberstløytnant ved 1. Opplandske nasjonale infanteriregiment Iver?) Coucheron. Her er også Ole oppført som døpt 11. april 1734. Gran prestekontor, AV/SAH-PREST-112/H/Ha/Haa/L0002: Ministerialbok nr. 2, 1732-1744, s. 32: https://media.digitalarkivet.no/view/9340/34 Skiftet etter Ole Syversen von Schmedsrud kan følges i Norske Intelligenssedler. https://www.nb.no/search?q=schmedsrud&mediatype=aviser&viewability=ALL

Det er litt uklart hva som eventuelt ikke er riktig. Det som er igjen av hovedbruket på Øvre Fossum, herunder bl.a. det gamle gårdstunet og noe rideanlegg, har gnr. 100 bnr. 1: https://eiendomsregisteret.kartverket.no/eiendom/0301/100/1 I Digitalarkivets tjeneste for Gammel grunnbok finner man denne eiendommen slik: https://media.digitalarkivet.no/self-service/grbb?municipalities[]=0301&gnr=100&bnr=1 Så må vi huske at Gammel grunnbok gjenspeiler situasjonen pr. 1991 (circa). Det er ikke alltid at dagens gnr./bnr. uten videre svarer til gnr./bnr. for over 30 år siden, ettersom det typisk kan ha skjedd både fradelinger og sammenføyinger i mellomtida.

@Rune Thorstensen Her er det vi diskuterte og ble enige om å publisere i tråden. Jeg er ganske sikker på at vi har identifisert riktig familie for Regine Andersen, basert på hjemstedsforklaringen. Derimot er jeg ikke like overbevist om at det er Randi som er Regine. Jeg mistenker at det kan være søsteren, Haagine (f. 1832), som har endret sin alder og sitt navn. Det er flere ting som peker mot Haagine når man ser på forklaringen Regine ga i 1864. Hun sier hun begynte å jobbe i Christiania (Oslo) som 13-åring. Her tror jeg hun lyver på alderen, for hvis det stemmer, må hun ha kommet dit rundt 1845, og det harmonerer ikke med at Haagine ble konfirmert i 1847 (#6 - Grorudeie, Bærum). Men dersom hun “gjorde seg yngre” (f. ca 1835) så kan det jo være at hun dro rundt 1848, rett etter konfirmasjonen. Haagine (og Randi) finner jeg forøvrig i FT 1845 på Grorud. Randi’s konfirmasjon skjedde i 1850 (Grorud, Bærum). Jeg siterer fra forklaringen i 1864; “......i en alder av omtrent 13 år kom i tjeneste hos restauratør Andersen i Christiania, fra hvilket sted hun etter ¼ års forløp med ??? reiste til Trondhjem hvor hun tjente i 6 år hos nevnte Andersen, 2 år hos konsul Lorck, 2 år hos kjøpmann P. Dahl og 2 år hos konsul Finne samme sted. Den 12. desember 1860 reiste hun fra Trondhjem til Bergen fra hvilket sist nevnte sted hun om sommeren har faret med dampskip som oppvartningspike og om vinteren har hun logeret(s) ? 1861 og 1862 hos sjøfarende Lauritz Johnsen på Nordnes…….” Til sammen hadde hun da tjent i 12 år frem til 1860, dvs. hun ankom Oslo ca 1848. Regine reiste til Bergen 12. desember 1860, og fødte sønnen Ludvig Olai i april 1861. Hun må altså ha blitt gravid rundt juli 1860, mens hun fortsatt var i Trondheim. På den tiden var Randi i Bærum, hvor hun fødte datteren Caroline Sophie i desember 1859 (dåp 26. februar 1860 - bosted Grorudeie). Alt tyder på at Randi oppholdt seg i og rundt hjemstedet på denne tiden og det virker derfor usannsynlig at Randi reiste til Trondheim våren 1860, ble gravid på sommeren, og deretter flyttet til Bergen like etterpå. Randi hevder i folketellingene fra 1905 og 1907 at hun flyttet til Oslo rundt 1859/1860, men dette stemmer ikke ift. fødselen i Bærum (hun kan selvsagt ha flyttet til Oslo etter dåpen i 1860). Jeg har funnet dokumentasjon i KB på flytting til Oslo i 1870 (#63). Jeg finner ingen opplysninger om at hun flyttet tidligere i kirkeboken, men det er mulig at hun hadde flyttet før og at det først ble registrert da hun trengte en attest. Samtidig vet vi at det i KB var registrert utflytting for Haagine til Trondheim (1856) og Bergen (1865) (hadde da oppholdt seg i Bergen i 13 år - siden ca 1852). Igjen, det kan være at hun har etterspurt attest i 1856 og 1865 og at selve utflyttingen har skjedd tidligere. Folketellingen i 1870 ble avholdt 31. desember, og Randi var notert i KB som utflyttet fra Bærum til Oslo den 8. juni samme år. Selv om det er en mulighet for at hun reiste videre til Bergen og ble inkludert i tellingen der, virker det usannsynlig. Nå kan det være slik at utflyttingen skjedde tidligere enn det som er notert i KB (jmf. tidligere kommentar om utflytting). Jeg finner nemlig en Randi Grorud i Oslo i 1865-tellingen, men det er vanskelig å fastslå om det er Randi Sørensen, ettersom fødselsår avviker med tre år og bruken av etternavn avviker ift. hva hun har brukt i FT etter det (Sørensen). For Randis del er det kun Oslo som er nevnt som destinasjon for hennes flytting (i kirkeboken), i motsetning til søsteren Haagine, som er nevnt i forbindelse med både Trondheim og Bergen. Rune, du tydet faren Søren Andersens dødsfallsprotokoll fra 1852 og der fremkommer det at Haagine var i Trondheim da han døde. Dette bekrefter Regine Andersens forklaring fra 1864 om sine bevegelser, noe som gir en sterk indikasjon på at Regine egentlig er Haagine Sørensdatter (Sørensen). Det store spørsmålet er: Hva skjedde med Regine Andersen (Haagine) ? Vi vet at hun var i Bergen under folketellingen i 1870, men deretter forsvinner sporene hennes.

Det er ikke taushetsplikt for norske fødselsnummer/personnummer, men på den annen side benyttes de svært ofte som en del av innloggings- og identifiseringsprosedyrer, og følgelig er det hensiktsmessig å unngå å dele slike opplysninger mer enn absolutt nødvendig. I dette forumet er det ikke behov for å dele fødselsnummer/personnummer eller andre personlige opplysninger i det hele tatt, for her saksbehandler vi ikke, men gir kun råd og veiledning. Nettopp derfor er det mulig å sende henvendelser og kopier av legitimasjon pr. post, så blir det ikke nødvendig å forholde seg til digitale løsninger.

Siden du har vært folkeregisterført i Norge vil det finnes et hovedregisterkort for deg i folkeregisteret. Hovedregisterkortet vil inneholde ditt norske fødselsnummer som du nok fikk da du var registrert i Norge. Siden du ikke bodde i Norge ved fødsel, for å være nøyaktig ved folketellingen i 1960, så fikk du ikke nummer før. Vil anta at du må kontakte svenske myndigheter når det gjelder informasjon om at du var registrert med norsk statsborgerskap ved fødsel. Hovedregisterkortene er i all hovedsak oversendt til arkivverket fra folkeregisterene. Du må sende en søknad til arkivverket for å få en kopi av dette.

Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 6. marts 1795

Skorsteinsfeieren fra Hadeland(?) dukker opp som fange i Nora kronohäkte i Västmanland sju år senere. 1838-04-23 Skorstens Fäijaren Johannes Christopherson, från Hadeland i Norrge: Stöld. Afbidar Ransakning. Dito hans Hustru Anna Christina. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2860 (AID: v568408.b2860, NAD: SE/RA/1340101) På urtima (ekstraordinære) häradstinget i Grythyttan i mai ble de to dømt til å bøte 28 riksdaler, men avtjente grunnet manglende midler tolv dager på vann og brød i stedet. Justitiekanslern -1974, Huvudarkivet EIIIcc:808 (1838) Bild 2980 (AID: v568408.b2980, NAD: SE/RA/1340101)

Ordet sjeleregister kan "oversettes" til det mer moderne ordet personregister; det er snakk om registre over sjeler i betydningen mennesker, individer, personer (jf. https://ordbokene.no/nob/bm/sjel). Som beskrivelse på et dokument i et arkiv er sjeleregister derfor nokså vagt og upresist. Noen ganger forekommer ordet i selve dokumentet, dvs. at forfatteren eller skriveren selv har betegnet dokumentet som et sjeleregister. Andre ganger er det arkivarene som i nyere tid har valgt å bruke betegnelsen sjeleregister, når de har utarbeidet arkivkataloger, selv om ordet ikke forekommer i selve dokumentet. Arkivkatalogen for arkivet Nes prestekontor kirkebøker (AV/SAO-A-10410) inneholder en serie (L) som arkivarene har gitt betegnelsen Sjeleregistre, og denne inneholder i sin tur tre arkivstykker som alle er betegnet Sjeleregistre. Arkivkatalogens opplysninger om disse er sparsomme: L0001: https://www.arkivportalen.no/entity/90a5003c-c39a-4f6d-9356-5c4ea061b17d L0002: https://www.arkivportalen.no/entity/ac9ce558-6250-4d08-87a6-b2101ebc6aa8 L0003: https://www.arkivportalen.no/entity/18609f1e-97da-482a-b113-be7a7792a59a I Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/db/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987) har vi for noen år siden lagt til noen ekstra opplysninger, etter at vi gjorde noen enkle analyser av innholdet: L0001: Sjeleregister forfattet ca. 1734, visstnok av Peder Farup, klokker i Nes prestegjeld, og siden oppdatert med nye opplysninger. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene på siste del av 1600-tallet og første del av 1700-tallet. På de to siste sidene (folio 128) er det notert diverse opplysninger om antall fødte, døde, leiermål osv. for årene 1733-36. L0002: Sjeleregisteret framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001. L0003: Sjeleregister forfattet 1760 av Niels Monrad, sokneprest i Nes prestegjeld. Sjeleregisteret er revidert i oktober 1762 (trolig i forbindelse med arbeidet med hovedmanntallet for ekstraskatten 1762) og ajourført i 1780. Sjeleregisteret er inndelt etter gårdene i Nes prestegjeld og omtaler personer som har bodd på gårdene i 1760 og 1780. Det er i vår tid bevart kirkebøker for Nes prestegjeld på Romerike tilbake til 1689 (https://media.digitalarkivet.no/kb/browse?archives[]=no-a1450-02000000000987). De to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734) er begge kronologisk førte og har derfor ulike kirkelige handlinger om hverandre, mens ministerialboka som starter i 1734, er ført med separate avdelinger for de forskjellige kirkelige handlingene (døpte, konfirmerte, gifte, gravlagte osv.). Dette skillet i 1734 er ganske åpenbart et resultat av de påbudene biskopen i Akershus stift, Peder Hersleb, kom med om kirkebokføring på begynnelsen av 1730-tallet (jf. https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Hersleb_(1689–1757)). Det er påfallende mange prestegjeld i Akershus stift hvor vi kan observere framskritt i kirkebokføringa nettopp på begynnelsen av 1730-tallet. De to eldste "sjeleregistrene" (L0001 og L0002), hvor det siste altså framstår som en renskrevet og bearbeidet versjon av L0001, synes å være fra ca. 1734. De yngre hendelsene som er innført, ser nemlig ut til å være tilføyelser. Årstallet 1734 kan ikke være tilfeldig; det ser for meg ut til at disse "sjeleregistrene" er forsøk på å systematisere de kirkelige handlingene (døpte, gifte og gravlagte) som man kan lese ut av de to første ministerialbøkene (1689-1716 og 1717-1734). Det ser nemlig gjennomgående ut til at dåpsdato bare er kjent for personer født/døpt i 1689 eller senere, mens de som er født før 1689 trolig har fått et fødselsår kalkulert ut fra alder ved død/begravelse. Se f.eks. https://www.digitalarkivet.no/kb20061103040053 Dersom denne tolkninga er riktig, blir disse "sjeleregistrene" å betrakte som personregistre til de to første ministerialbøkene. Uten å ha foretatt noen nærmere sammenlikning av ministerialbøkene og "sjeleregistrene", skal jeg dog ikke utelukke at skriveren (visstnok klokker Farup) har inkludert tilleggsopplysninger, enten basert på egen kunnskap eller ved å spørre bygdefolket. Vi kan trolig også slå fast at det pr. 1734 ikke fantes eldre ministerialbøker for Nes prestegjeld, enn den som begynner i 1689.

Det riktigste er etter min mening å følge "Kyrre", den eneste fasiten vi har for transkribering av kirkebøker. Der står det: "Kjeldetruskap. Noko av det viktigaste å tenkja på når ein registrerer kjelder for publisering, er at ein skal vera mest mogleg tru mot den originale kjelda. Registrator skal såleis ikkje tilføra informasjon ut frå opplysningar ein sit inne med frå andre kjelder, normalisera namn eller skrivemåtar, eller la sine eigne tolkingar av den originale kjelda koma til uttrykk på annan måte i det dataregistrerte materialet. Den som registrerer skal altså forsøka å formidla materialet mest mogleg likt den originale kjelda, og i størst mogleg grad overlata tolkinga til brukarane. I praksis vil ein likevel oppdaga at registrering av kjelder krev tilpassing, men dei tilpassingane 16 ein gjer skal så langt som råd berre gjelda strukturen og oppsettet, ikkje innhald." Tolkning av materialet skal overlates til brukeren. Transkriberte lister skal være rene avskrifter av kilden, uten forenklinger eller tilpasninger av noe slag. Jeg tror at det kan være en fare for at det blir mange feil hvis hver og en av oss skal lage tilpasninger etter eget hode.

Kandidat i hjemstavnsforklaringer i Bergen 1864 (se nr 86) https://media.digitalarkivet.no/view/58927/128 Brukslenke for sidevisning https://www.digitalarkivet.no/db10630508041281

Histreg har vært stabil i hele sommer. Det har vært lenket mye i sommer, stabilt på 2000 nye PFer pr dag, og noe mer siste 2 ukene da jeg har hatt tid til mye manuell lenking. I det meste av sommeren har det gått algoritmer som har funnet nye lenker. Disse lenkene leses inn i histreg i denne uken. Dette har heller forstyrret driften. Viktigste grunnen til stabiliteten tror jeg skyldes at det ikke har vært masive nedlastninger fra histreg fra personer som vi ikke vet hvem er. Vi forventer at dette vil starte igjen og må derfor fortsatt arbeide med kapasiteten i histreg. Det planlegges ikke noen releaser de første ukene. Vi nærmer oss en release av ny visning av familier. Det er omfattende og tar noe mer tid enn ventet. Vi ønsker også noe mer funksjonalitet i samme release som medfører minst en uke forsinkelse. Vi trenger litt mer tid før vi svarer på "langt navn". Ang. HBR-knappen i Digitalarkivet avgjøres dette av Arkivverket. Vi tar med alle argumentene. Det er viktig å redusere behovet for å kopiere PFIDer og det er ønskelig at brukere av Digitalarkivet enkelt kan se om histreg har utfyllende informasjon om en person.

I det barnlause skiftet etter Torbjørn Torbjørnson Fjellkårstad i Innvik 1748 er det tre brør og ei syster som skal arve, når ein berre får greie på kven og kor mange dei er. Nordfjord sorenskriveri, AV/SAB-A-2801/1/04/04a/L0010: Skifteprotokollar, 1747-1750, s. 85b-86a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081128630667 Det skal vere avdøde Rasmus busett ved Randanausta, Jon på Røros og Jakob og Gjertrud i Bergen. At dei ikkje kjenner eventuelle arvingar etter Rasmus er litt snodig, sidan Randanausta er i same kyrkjesoknet, men dei andre er meir rimeleg at dei ikkje har fått tak i. Jakob Nos blir sett som formyndar for denne arven, men når Jakob sjølv døyr i 1764, er midlane framleis i buet, og formyndarskapen blir overført til Ola Bersveinson Tvinnereim, og det er det siste eg har funne om dei. Klarer vi det systemet ikkje klarte den gongen? Eg har ingen eksakt alder på Torbjørn ved død, sidan kyrkjebøkene for Innvik før 1750 brann opp, men han må vere identisk med den som inngjekk ekteskap med Synnøve Ivarsdtr Sande i Gloppen 1709, som det er barnlaust skifte etter på Fjellkårstad i 1730 - og rimelegvis også gift med Marte Mikkelsdtr Apalset i Gloppen 1708 - ho død i 1709. Enkja i siste ekteskap er Eli Rasmusdtr Sølvberg. Det er litt inflasjon i Torbjørn-namna på denne tida, så eg torer ikkje å seie bakgrunnen hans heilt sikkert, men det er forsåvidt ikkje så nøye, då det er SYSKENA hans som er spørsmålet her. På førehand takk om nokon vil hjelpe til med å leite!

Dette viste seg å være små hefter, snarere enn protokoller, men nå er de uansett skanna og tilgjengelige i Digitalarkivet: https://media.digitalarkivet.no/sk/browse?archives[]=no-a1450-07000000001264&source_types[]=SKRG&source_types[]=SKLI

Til Jon Sværen! Jeg er ikke sikker på om jeg forstår hva du mener med "går direkte inn til Hist.reg v/ Lars Holden" og "rett inn til Lars Holden & co", men hvis jeg antar at du mener det er problematisk at henvisninger til kilder med transkriberingefeil blir en del av personprofiler i histreg.no, så er jeg veldig uenig med deg. Jeg håper vi er enige om at det i utgangspunktet er mye variasjon i navn og datoer i kildene. Feil i transkriberinger gir ennå mer variasjon. Men det viktige poenget er at når alle disse variasjonene sammenstilles i en personprofil i histreg.no med typisk flere titalls henvisninger til kildene, så blir det vanligvis veldig enkelt å se hva som er mest sannsynlig, "riktig", om du vil. Når dåp, konfirmasjon og noteringer i folketellingene sammenstilles i en personprofil i histreg.no, så er det opplagt at fødselsåret er transkribert 100 år feil, men jeg kan ikke se at det skulle være et problem at den opplysningen ble tatt med i personprofilen. Den skannede versjonen av kilden er dessuten bare to klikk unna.

Det publiseres stadig vekk i ganske stor utstrekning (amerikansk) reklamespam på Arkivverkets nettsider. Dette videreformidles også gjennom mailer fra Arkivverket. Hvorfor klarer ikke Arkivverket å stoppe dette misbruket gjennom kontroll med opprettelse og sletting av profiler og/eller gjennom bruk av filtre? I det minste burde det være mulig å "filterstoppe" den "aktive videreformidlingen av spam" som skjer gjennom mailutsendelser fra Arkivverket ...

Det ser ut til at den globale søkeindeksen ennå ikke er oppdatert. Dermed er status ennå som i mars, dvs. at man får treff ved søk i den konkrete kilden (https://www.digitalarkivet.no/search/119/108008), men ikke "Detaljert personsøk" (https://www.digitalarkivet.no/search/persons/advanced), som bruker den globale søkeindeksen. Likeledes bruker Historisk befolkningsregister den globale søkeindeksen. Jeg skal melde dette til mine kollegaer som arbeider med søkbare data, i tilfelle problemet faktisk har gått under radaren.

Bingo! Utanfor Østerport vart det 22/11 1744 gravlagt ein Ole Backe af Giæv(?) Knuds Comp. død af bryst syge 28 aar. https://arkivalieronline.rigsarkivet.dk/da/billedviser?epid=23833956#658455,95679611 Dermed er saka løyst.

First: the format (a table from spreadsheet?) is quite inconvenient here. Better to make a sequential list, without table format. "red" text in 1st col. (I may have missed some): "4de Martj" "Fest : Annunc:" (right) "Fer: 2da Pasch:" "Fer: Tertia Pasch:" 2nd col. "gl 8te dage" "7 maaneder" "snedker" (right) "3 uger gammel" "Schadtveds" "barn Knud 1 aar ringere End 3 uger og 1 dag" 3rd col. "Syver" "Fiøslien" "d 19 7br" [7= septem] 4th col. "Giert***" [may be Giertrud", but the last part is lost] "Giertru*" [ther may be a "d" lost at the end "G****?"

I see Matthias beat me to it, but I already finished my attempts to transcribe the entries marked in red, so I may as well post it. I use trinitatis.no to convert the feast days in the parish records An article on the feast days in Scandinavia. Baptisms Nye⸗aars dag ved Eggedal / New Year’s Day at Eggedal Haagen Kopsengs barn nafnl: / Haagen Kopseng’s child named; Kopseng is a farm Torgius Jonsøns barn nafnl: / Torjus Jonsønn’s child named Esten(?) Engebretsens b: Engebret / Reidar Engebretsen’s child: Engebret Rolv Larsens b: Giøran / Rolv Larsen’s child: Gjøran/Jøran Anders Welstads b: Ingebor / Anders Welstad’s child: Ingeborg Knud Joensøns b: Gunild / Knud/Knut Jonsen/Joensen/Jonsønn/Joensønn’s child: Gunild/Gunhild/Gunnhild [????] Jacobsen Næses b: Sessil / [????] Jacobsen Nes’ child: Sissel Burials – “gl:” is a shorter form of “gammel”, “age”, how old someone is Halvor Kraasgaarden ⸗ 99 aar / Halvor Kraasgaarden = 99 years Christopher Stensæts barn / Christopher Stensæt’s (Stenset) child nafnl: Bergit gamel 12 aar / namely Bergit, aged 12 years 2den Søndag efter Hel: Tre Kongers / 2nd Sunday after Three King’s Day/Epiphany qvinde Ollau Biørns datter gl: 56 / [Ellev Knudsen Haugen’] woman Ollau/Olaug Bjørnsdatter, aged 56 Knud Andersen Græswig gl: 64 / Knud/Knut Andersen Gressvik, aged 64 Catrine Timans datter / Cathrine Timansdatter Brachel gl: 71 aar 7 maand / Brachel (a surname), aged 71 years and 7 months [Joen Gundbiørnsen Teje] gl. 57 aar / aged 57 years Dom: Palm: Krydshered / Dominicia Palmarum, Palm Sunday (29. March in 1722) in Krødsherad Ragnild Tostensdatter Snersrud – gl 90 aar / Ragnhild Tostensdatter Snesrud, 90 years old, the wife of Thomas Svendsen. Transcribed entry. Fer: 2de Pasch: Holmen / Feria 2nd Day of Easter (Påske) Syver Jacobsen gl 83 aar / Syver Jacobsen, aged 83 years barn Berit gl 6 maaneder / child Berit aged 6 months, the daughter of Anders Gundersen Bye Gundbiørn Schatveds barn / Gundbjørn Skatvet’s child Guroe gl 18 uger / Guro, aged 18 weeks Kristi gl 17 dager / Kristi, the daughter of Knud Joensøn, aged 17 days Engagements/betrothals 2d: Søndag efter Hel: 3: Konger: v Krÿdshered / 2nd Sunday after Three King’s Day at Krødsherad Dom: Invoc: Holmen / Dominica Invocavit, sixth Sunday before Easter Helge Erichsen og Olau Pedersdatter / Helge Erichsen and Olau/Olaug Pedersdatter Biørns datter / Bjørnsdatter, i.e. daughter of Bjørn Marriages Anders Reijersen Hofar og Berit Evensdatter / Anders Reiersen Hoffar Ingebret Baarsen og Inger Gullichsdatter / Ingebret Bårdsen (Baardsen) and Inger Gulliksdatter Dom: 7 post: Trinit Krÿds[hered] / Seventh Sunday after Dominica Trinitatis, i.e. 19. July in 1722, at Krødsherad Knud Knudsøn og Ingebor Helgesdatter / Knud/Knut Knudsen/Knutsen and Ingeborg Helgesdatter Engebret Larsøn og [Margrethe????] Olsdatter / Engebret Larsen and [Margrethe????] Olsdatter Ole Engebretsen og El[se???? or El(l)en] Datter / Ole Engebretsen and El[se???? or El(l)en], her father’s name is nigh impossible to make out

Takk for svar Kristian. Slutter aldri i å forundres.... Olav B. PS. Hva skal til for at fogderegnskapene etter 1718 blir digitalisert? De 44 årene mellom tingbøkene og ekstraskatten i 1762 årene er jo en ødemark hvor store perioder i kirkebøkene har huller, det samme for skifter, og tingbøkene gir jo bare glimt av sammenhenger. Mellom siste år for ekstraskatten og 1801 er også omtrent en generasjon. Hvilken form for sivil ulydighet kan skape en bevegelse på dette punktet?

jeg synes det ser ut som Indlemmelses-sedelen, men det høres jo litt underlig ut i denne sammenhengen

Jeg vet ikke om det går an å finne ut noe mer sikkert om denne Karen. Begravelse for henne? For Anders Pedersen? I rettssaken 1824 er Karen Pedersd ført som 68 år, dvs f ca 1756. Den Karen Pedersd som er på Fogderiets sykehus i 1801 er 48 år, f ca 1753. Ved barnedåpene du refererer til kalles hun Kari Pedersd to ganger, men navnet er ikke ført ved dåpen i 1799. En gutt og to jenter. Det kan jo være Peder f 1796 som ble sjømann. Jeg kan ikke si noe sikkert om den Kari Pedersd som fikk barnet på Sanne i Gran i 1789. Det er noen få personer med navnet Kari/Karen Pedersd født i det aktuelle tidsrom i Gran (ikke i Jevnaker) som jeg ikke har sikre opplysninger om. Kari Pedersd dp Bjørge MaBeb 1753 /P: Petter Pedersen d 1765 gmG 1744 Kari Syversd¨ Foreldrene flyttet til Ulven i Østre Lunner. Kari gift igjen med Nils Jacobsen Røken fra Brandbu. De flyttet få år seinere inn til Aker/Oslo, og kan ha tatt med seg hennes barn dit. 2 barn sammen Karen Pedersd dpu Framstad 11sTr 1753 /P: Peder Andersen og Marte Gulsd (enke?) Framstad f 1723. Seinere? Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 /P: Peder Torstensen ?d 1770 gmG 1752 Berte Kristensd. Flere barn. Noen døde unge. Berte blir borte fra Gran. Det kan være hun som er på Åby i Lier da hennes yngste barn Anne Pedesd begraves der 27.6 1733, 3 ½ år (omtalt i Strays 22.3 2021, av Kristin Ødegård – første side i Strays). Her er det altså en forbindelse til Lier Peder Torstensen ( f StastadE 1727?) c1726-70 d FramstadE gmG 27.1 1752 Berte Kristensd (?Åby i Lier 1773) (ei konf 1747 Tingelstad) Anne Pedersd dp SkjervumE 5sPå 1753 b 22sTr 1754, 1 år 5 mnd Torsten Pedersen dp SkjervumE 24sTr 1757 ?b GjefsenE 1sTr 1759, 1 år 6 mnd Kari Pedersd dp FramstadE TrinS 1755 Torsten Pedersen dp HvattumE 1sPå 1760 Anne Pedersd dp FramstadE 18sTr 1769 ?b Åby i Lier 27.6 1773, 3 1/2 år, mor enke 1773: Berte Christensdatter Aabye, Lier. Fra Hadeland. Mor til Anne 3,5 år som ble begravet Frogner kirke 27 juni 1773: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660344 Samme sted i Strays: ei Karen Pedersd Felbergseie fra Jevnaker – som jeg ikke vet hvem er 1782: Karen Pedersdatter Felbergseie fra Jevnakers sogn. Døpte sitt ue barn Peder 30 jun 1782 Hakadal: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 1782: Johan Hansen Felbergseie fra Jevnakers sogn. Far til ue barn Peder døpt 30 jun 1782 Hakadal. Han var enkemann: https://www.digitalarkivet.no/kb20061101070025 Mvh Per Jacob

Som du nevner så gir ordlyden et inntrykk av at han var ugift - samt at det ville vært naturlig at opplysninger om ev. ekteskap og barn ville vært med. Det gjør at jeg tror at det er en annen GK som ble gift i 1810. Samtidig er det skummelt å være bombastisk om dette fordi vi ikke har alt som ble nedtegnet i saken, slik som det første preliminærforhøret. Opplysninger om kone og barn kan være opptatt der uten at det har blitt gjentatt ved senere rettsmøter, rett og slett fordi det ble ansett som unødvendig da man nå kjente til dette internt. Som nevnt tror jeg det kan være dette paret som ble trolovet 28. mai og viet 15. juli 1795 i Lier. lnr. 13. Anders Pedersen Haarberg Ejet og Kari Peders Datter Gillebek. (Gjellebekk) Lier kirkebøker, AV/SAKO-A-230/F/Fa/L0007: Ministerialbok nr. I 7, 1794-1813, s. 326 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061214660635 Så klipper jeg fra mannens første ankepunkt mot kona: 1, at hun, medens han har været fraværende paa Søereiser, har haft med andre Mandfolk at bestille, og i Aaret 1803, da han efter 3 ½ Aars Fraværelse kom hjem fik han endog spurgt, at hun havde født et Barn, som var dødfødt. Anders Pedersen var altså på sjøreiser og dermed fraværende ved folketellingen i 1801. Jeg tror det kan være kona Karen Pedersdatter med sønnen Peder (5) og datteren Ingeborg (1) som da befinner seg som pasienter på Fogderiets Sygehuus i Gamlebyen. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058217000696 Og da kan det være: Sønnen Peder døpt 1796 fra Oui Ejet i Lier: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000003273777 Datteren Ingeborg døpt 1799 fra Ost ejer i Bærum: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000042977148 (barnemors navn er utelatt i kb). Så er det i rettsprotokollen noen opplysninger fra mannens side på s. 99a som jeg ikke tok med sist. Da har det utviklet seg en egen tukthusrett for Anders P, fordi kona i tiden mellom rettsmøtene hadde innlevert klage til magistraten over sin mann med beskyldning om drukkenskap og mishandling - og da forteller han: Han har været her i Christiania i 21 Aar, og ernærer sig som Tømmermand, og været gift i 29 Aar med konen Karen Peders- datter, med hvem han har avlet 3de Børn hvoraf de 2de ere døde, og den 3de har faret til Søes fra Drammen til Vestindien, og fra hvem de intet har hørt i de sidste 4 a 6 Aar. Det er mulig at det er dette ekteparet som 5. juni 1803 døper ei ny datter Ingeborg fra Sagene: https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000012824202 (Dersom Anders kom hjem fra sjøreiser i 1803, så er det vel ikke han som egentlig var far til denne siste Ingeborg). Det var det jeg rakk nå. Jeg har ikke sjekket de to barna som kona skal ha fått før hun ble gift, og heller ikke de hun fikk utenfor ekteskap mens hun var gift.

Til Tjernshaugen, Tyverisak 1823 om Gudbrand Kristiansen fra Hadeland. --- Gudbrand var helt klart sønn av Christian Nielsen, f ca 1756, som var ungkar fra Lier da han troloves i Jevnaker 27.1 1788, vies 25.3 1788, med Anne Gudbrandsd som var 34 år i 1801. De hadde fått sønnen Gudbrand året før, dp i Jevnaker 7.10 1787, og da ble han kalt omløpende Mahler. Det står ikke at Gudbrand var født på Velo. (mora kan være fra et VeloE – svak hypotese) Faddere fra Jevnaker. Deretter har familien flyttet mye, hovedsakelig i Nordre og Midtre Ål i Gran. Christian Nielsen begraves i Lunner 11.7 1798, 42 år, «mahler fra Gran». Enka var på Gagnum i Gran i 1801, ernærer seg med håndarbeid. 4 barn der da, men jeg finner ikke de to yngste. Tre er konfirmerte fra Gagnum, men Nils trolig konf. først i 1819, fra et DælinE i Lunner. Familien dit? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058262000800 Det har vært spørsmål om Christian Nielsen i forumet tidligere, se her https://forum.arkivverket.no/topic/269735-hvem-var-opphavet-til-christian-nielsen-fra-eiker-f%C3%B8dt-ca-1756/#comment-2252405 Her er barneflokken, se under. De to siste barna har jeg ikke funnet igjen. PROBLEM: Vi har hatt som hypotese at det var denne Gudbrand Kristiansen som ble gift i Jevnaker 27.12 1810. Han kaltes Gamme da, og han og kona Randi Håvlesdtr hadde 3 barn på Nøkleby i Jevnaker. Gudbrand d HoltEie 1850, 60 år (han hadde barn i HoltEie der da) Men ut fra ordlyden i rettssaken ser det ikke ut som han var gift i 1823. Og da mangler vi en Gudbrand Kristiansen som kom til Jevnaker. Kan det likevel være samme person?? Kristian Nilsen fra Lier ca 1756-1798 gmJ 25.3 1788 Anne Gudbrandsd ca 1767 (??ei dp Velostue 2.2 1765) Barn 1 Gudbrand Kristiansen dpu J (VeloE?) 7.10 1787 +12 Gagnum, konf 1809 Gagnum tjener ???gmJ «Gamme af Gran» 27.12 1810 Randi Håvelsd Nøkleby 1781- /H.Lars; 3 barn på Nøkleby 2 Nils Kristiansen dpG MoldenE 24sTr 1789 +9 Gagnum, konf 1819 DælinE 26år, evt um 1821??, um 1822?? 3 Kristine Kristiansd dpG LundenE (Lunna) 1sH3k 1792 + 7 døpt Kristian, konf 07 GagnumE Kristine 4 Hans-Kristian Kristiansen dpG GuldenE 23.3 1794 + 5 Gagnum, konf der 1816 gmJ DælinE 26.12 1818 Else Jørgensd f VeloE 1795-1837 /J.Gudb; HM Dælin og Holt i Lunner &um HoltE 1839 Johanne Halvorsd ??1808- /?H.Hans &gmJ 15.1 1842 enke Gudbjør Jørgensd *20 Hallum f VesternE 1797 /J.Gudb; FT1865 HM Holt; Puthaug 5 Maren Kristiansd dpG RåstadE-G 3sTr 1796 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland 6 Johannes Kristensen dpG Råstad-G 22.4 1798 -1801 ikke funnet begravet på Hadeland Spørsmål om Kari Olsd fra Hallingdal som fødte i dølgsmål, og som hadde slekt på Hadeland. Det kan jeg ikke si noe om. Spørsmål fra rettssak 1824 om Karen Pedersd 68 år (fc 1756) fra Hadeland gift ca 1795 med Anders Pedersen 55 år (f ca 1769 i Lier). Jeg kan ikke si noe sikkert om denne Karen. Jeg finner dem ikke som ektepar i folketellinga 1801 ? Mvh Per Jacob D

Vilhelmine Caroline – lokalhistoriewiki.no

Joseph Beld in the Wisconsin, U.S., Marriage Records, 1820-2004 NameJoseph Beld Marriage Date4 Nov 1906 Marriage CountyDane, Wisconsin, USA SpouseKaroline Beld https://www.ancestry.com/search/collections/61484/records/1751787?tid=&pid=&queryId=94cf3e35-d1ce-42d3-9c58-4bbb18b95017&_phsrc=bAi3&_phstart=successSource

Mediestream - De til Forsendelse med Posten allene privilegerede Kiøbenhavnske Tidender (1762-1808), 24. september 1784

Jeg har prøvd å finne ut hvor Ole Hansen kom fra, uten å finne noe sikkert. Når Ole sies å være 32 år i 1801 (f. ca. 1769) så er vel den alderen mer å stole på enn den som er oppgitt ved begravelsen (f. ca. 1765). Men Ole var dragon 1800-1809, og han må finnes i militære ruller. I tillegg til din Ole var det også en annen Ole Hansen som var dragon i Stange 1801, han var f. ca. 1765: https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058238003231 Hvis fødselsåret 1769 er omtrent riktig bør han være identisk med denne, som er nevnt under Opplandske dragonregiment, Søndre Hedmarkske kompani i en avleveringsrulle fra 1811. Her er han ført under Dæhlie østre som Ole Hansen (fra drag. nr. 8), født 1769, tjent som dragon 14 1/4 år, innsatt til landvern 1810 og bosatt Nøttestadeie (som din Ole var i 1809): https://media.digitalarkivet.no/view/51402/534 Også nevnt her under nr. 4: https://media.digitalarkivet.no/view/51402/49 Og ført her under Store Ree vestre i 1810, født 1769 og innrullert desember 1795, gift og har et barn, og bruker plass. Men det står ikke noe om hvor han var født: https://media.digitalarkivet.no/view/51402/15 Han er nevnt i ruller fra 1802 og 1805, uten at det gir flere opplysninger. Men her sies det at han bruker gard: https://media.digitalarkivet.no/view/51401/137 https://media.digitalarkivet.no/view/51401/635 Ole Hansen var bosatt Guthuus ved vielsen. Ei Bohl Hansdatter Guthuus (39 år 1801) giftet seg 1799 med Erik Fredriksen Skogsrud, det kunne vært ei søster. Men Boel var etter alderen datter av Hans Hansen og Boel Larsdatter Hoberg, og disse hadde ingen sønn Ole. Hvis fødselsåret i rullene er rett og Ole var født i Stange bør han være sønn av Hans Andersen og Eli Gulbrandsdatter på Hosmestadeie. De giftet seg i Stange 22.11.1765 som dragon Hans Andersen og pike Eli Gulbrandsdatter, uten bosted. Foruten sønnen Ole døpt Hosmestadeie 21.5.1769 hadde de også Ingeborg født på Hobergeie 1766. Familien var seinere husfolk under Sylju. Ole Hansen SyljeEjer konfirmert 1782, 14 år. Ingeborg Hansdatter SyljeEjer konfirmert 1783, 16 år. Hans Andersen Syljueie f. ca. 1738 bgr. 26.1.1800. Eli Gulbrandsdatter Syljueie f. ca. 1721 bgr. 29.5.1785. Men: En Ole Hansen Syljueie ble begravet 13.4.1788, 21 år. Det kan vel tyde på at dette likevel ikke er riktige foreldre? https://media.digitalarkivet.no/view/9118/44310/1

Som festningsslave var Bertel Korsrud med i arbeidet ved oppføringen av en ny borgerskole i Christiania. Uten at jeg har gransket dette så veldig nøye, så ser byggearbeidet ut til å hatt store mangler og førte til skader på Jacob Nielsens gård som lå inntil byggetomten. Dette førte til en tvist i 1824 mellom Generalprocureur Falsen og Borgerskolens Bygnings-Commission. I en bytingsprotokoll finnes en omfattende "åsteds-tingsvitne", hvor man blant mange andre personer finner 10de Vidne Bertel Korsrud, 47(?) Aar gammel, fra Hadeland, og er dømt til Slaveriet paa Livstid, uden at være dømt fra Æren ... Etter det jeg forstår har han vært med på utgraving og grunnarbeid og forklarer seg om hva som har foregått inn mot nabogårdens vegg. Christiania byfogd, AV/SAO-A-11543/F/Fc/L0005: Ekstrarettsprotokoll, 1823-1829, s. 121b-122a Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/rg60208435000123