Toppliste

Nå er "Min side" blitt synlig. Det er samme tabellen som på statistikksiden, men begrenset til egne lenkinger, delenkinger, etablere og fjerne familierelasjoner. Da kan man finne igjen de siste endringene man har gjort. Vi har også endret slik at fødselsår og dødsår skal vises for hver person i familieoversikten på personsiden der dette er registrert på personen. Vi fortsetter med slike mindre endringer noe til før vi starter på større endringer.

Nå har vi gjort en rekke mindre endringer og fjernet noen bug: - problemet med søsken født samme år er fjernet - laget striper når man skal lenke familiemedlemmer på personsiden - lengden på feltene når man skal legge inn referanser er justert. - hvis en person er uten navn i kilden, er det lagt inn "ukjent" slik at det er mulig å finne kilden ved å trykke på en lenke - det er mulig å søke på emigranter - fjernet noen mindre bugs som ikke har vært nevnt i dette forumet. - innført en "min side" der man kan finne tilbake til sine siste egne endringer - innføre tekst "permanent ID" på hver personside slik at det er tydeligere hvilken ID vi oppfordrer til skal brukes og for å styrke brukes av histreg som et autentitetsregister for avdøde personer som har levd i Norge. Vi planlegger å gjøre noen flere mindre endringer før vi fjerner bugene vi kjenner til i familiemodellen. Neste større endringer, som vi planlegger, er å håndtere feil i familieforhold i kirkebøker og å fjerne familierelasjoner enkeltvis. Vi arbeider også med å fjerne CAPTCHA (bilder for å se at brukeren er et menneske) for ikke innloggede brukere. Vi må finnen en løsning der ikke søkemotorer overbelaster histreg og Digitalarkivet slik at begge slutter å fungere. Dette gjøres i samarbeid med Nasjonalarkivet.

Adelus Guttormsdatters part i Ormestad blir overtatt av Anders Jørgensen i 1728 ifølge Søgneboka: https://www.nb.no/items/35d68a3441fe0b2bb3136dc99e2dee04?page=61&searchText="adelus guttormsdatter" Skjøtet der Anders Jørgensen får overdratt gårdparten finnes her: https://www.digitalarkivet.no/tl20080603361080 Teksten er vanskelig å tyde på grunn av dårlig skanning men jeg har gjort et forsøk på å tyde det: "Vij effterskrevne Sl. Od Stiansen Kiilens og Gonild Leielsdatters sampt Niels Gutorgsen Kiilens effterlatte Arvinger nemlig Guttorm Nielsen og Stian Nielsen Romsvig samt Knud Stiansen Kiilen paa min hustrues Gonild Nielsdatters vegne dernæst Ingjer Guttormsdatter Føres arvinger Gunder Torgjusen Ødegaarden paa min hustrues Gonild Tharaldsdatters og Anders Jørgensen Ormbstad paa min hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne, og endelig Jeg bem:te Gunder Torgjussen Ødegaarden paa Sl: Torber Gut- tormssdatters arvingers hendes umyndige sønne Søns Peder Pedersens og hendes Dotters Anne Baardsdatters vegne, som svarer for dennem, samptlige udi Søgne Sogn og Mandahls Ampt boende, kjendes og herved for alle vitterligt giør, at som vj tilsammen ere ejende paa egne og vores for mangfoldige aar siden udi Holland uden lives arvinger bortdøde medarvingers vegne udi Anders Jørgensens gods og brug som ere Tretten Engl: 12 Engl: [...] huden beregned, udi Gaarden Orumbstad, Toe og Een Trediedeel Engl: foruden vores OdelsRett till alt det indløste Pandte gods udi samme brug, saa ere vij med erm:te Anders Jørgensen, som paa sin hustrues vegne er medarving og Odelsberettiget till hans brug de 13 Engl: udi Orumbstad, saaledes udi alt [...}sammenlighed bleven foreened, at hand for ovenm:te 2 1/3 Engl: gods sampt vores OdelsRett till alt Pandtegodset udi samme brug haver gived og betalt Penge halvtredsindstjuge og Trej Rixdr: Een Orth og Otte Skill: hvoraf Guttorm Nielsen haver bekommet 10 Rd. 2 [ort] 16 [sk], Stian Nielsen 10 rd. 2 [ort] 16 [sk], og Knud Stiansen paa min hustrues vegne 5 rd. 1 [ort] 8 [sk] paa Sl. Torbor Guttormsdatters Arvingers vegne [...] Jeg Gunder Torgjusen Ødegaarden under mit tilsvare till mig annamed Penge 13 Rd. 1 [ort] 8 [sk] som Jeg de umyndige igjen tillsvarer, ligeledes haver Jeg bem:te Gunder Tor- gjusen paa min hustrues vegne bekommed Penge 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk], de øfrige 6 Rd. 2 [ort] 16 [sk] haver Anders Jørgensen paa sin hustrues Ranni Tharaldsdatters vegne for hendes anpart udi disse Penge indeholded, saa den [...] forligte Summa 53 Rd. 1 [ort] 8 sk. saaledes till fulde er be- talt, og hand for fylleste og nøjagtig betahling venlig skall vere betakked. Thi kjendes vij for os, hustruer, børn og Arvinger effter denne Dag ingen ydermere Lod, deel, Rett eller Rettighed udi alle till besagte 2 1/3 Engl: fasteGods udi Gaarden Orumbstad i nogen maade at bør have, Men som OdelsRetten till alt Pandte Godset udi hans brug de 13 Engl: udi Gaarden Orumgstad under samme forretning er betalt, saa følger hannem, erm:te hans hustrue, deris børn og Arvinger samme 2 1/3 Engl: med alt deres OdelsRett till hvis PandteGods udi hans brug findes, med all sin tilliggelse udi Huus og Herberg, Ager og Eng, Skov og Mark, Lotter og Lunder, Fiskevand og Fæbrug?, vaat og tørt, inted med eller undertagendes som nu tilligger af Arrilds tiid tilligges haver og ellers tilligge [...]" Teksten fortsetter men jeg kan ikke se at det finnes ytterligere opplysninger om slektsforholdene.

Denne feilen rettet nå.

I Riksarkivets Localia-samling har det i lang tid ligget et gårdsarkiv fra østre Gare i Spangereid, som i tid spenner over to århundrer. Pakken er nå splittet opp, og de eldste dokumentene lagt til i Riksarkivets Diplomsamling. NRA, Localia, pk 30, Gare 1553–1754. Til tross for at de eldre dokumentene i gårdsarkivet i lengre tid har vært kjent og brukt av slektsforskere finnes det fortsatt ett dokument som i liten grad har vært utnyttet som slektshistorisk kilde. Det skyldes trolig at de som har studert det ikke har forstått rekkevidden av kildens opplysninger og aktørenes motiver. Det er en enkel sak, og jeg skal ikke la dette trekke ut i langdrag. Kilden som her skal drøftes kan i korte trekk oppsummeres slik: Tollev Torkjellsson er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han overfor to lagrettemenn i Helvig tingsted i Lista len spør Nils Gautsson om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveit i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils bevitner da hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, tidligere har fortalt ham. Ifølge Nils var svigerfaren 20 år gammel og sammen med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveit for 4 mark gull. Jakob skredder, som selv hadde vært til stede under kjøpet, bekrefter historien. Nils hevder i 1599 at Lerestveit er «lade» Gunnars rette odel, men at (farfaren) solgte gården fordi han hadde hørt at den skulle legges til skipper Klemmens [Klement] kost til dennes krigsfolk. Det faktum at 1599-dokumentet tilhører gårdsarkivet fra østre Gare gjør at vi trygt kan identifisere hovedpersonen og initiativtageren Tollev Torkjellsson med Torkjell Bjermodssons sønn av samme navn, som var bosatt på østre Gare. Spørsmålet vi deretter må stille oss, er hvilke motiver Tollev kan ha hatt for å dra den lange veien til Eiken for å finne vitner som kunne fortelle om Håkons kjøp av Lerestveit. Det skal i denne sammenhengen bemerkes at Tollev opptrer som privatperson, og at det ikke nevnes noe om at han opptrer på vegne av andre. Det tilsier at motivet etter alt å dømme var personlig vinning og at Tollev verget egne interesser. Godtar vi denne slutningen så må den eneste logiske forklaringen være at han selv, eventuelt kona var etterkommer av oppkjøperen, nevnte Håkon på Hille. Denne hypotesen står seg godt mot en annen kilde. I vitneforklaringene etter det såkalte blodbryllupet i 1539 sies det nemlig at en sønn av Bjermod Tostensson giftet seg med en datter av Håkon Hille (DN 21 nr. 843). Tatt i betraktning Tollev Torkjellssons innhenting av vitnemål om Håkons oppkjøp må vi kunne slutte at det er overveiende sannsynlig at Bjermods sønn var identisk med hans far, nevnte Torkjell Bjermodsson. Tollevs Gares rolle som Håkon Hilles rettsforfølger er i seg selv et vektig argument for avstamning fra sistnevnte. I kombinasjon med opplysningene om det ene brudeparet i 1539, mener jeg bevisbyrden nå er så tung at det skal godt gjøres å falsifisere hypotesen. Jeg er likevel åpen for eventuelle motforestillinger. I det som nærmest minner om ugjendrivelige bevis skulle det da være unødvendig å legge til at navnet Håkon senere forekommer på østre Gare. Sikter da til Tollev Gares brorsønn Håkon Arnesson, hvis far Ådne/Arne Torkjellsson i likhet med sin grandtante Gro Torsteinsdotter også ble offer for et drap.

Den nye inndelinga er for grov. Om eg leitar etter kjelder frå Gaular kommune er eg ikkje interessert i å få heile dagens Sunnfjord kommune med på lasset. Tilsvarande gjeld for Sogn og Fjordane vs. Vestland. Her bør det vere mogeleg å bruke 1947-inndelinga, slik som det alltid har vore. Evt. må det vere mogeleg for brukaren å velje mellom gammal og ny inndeling.

Deler en slektstavle jeg i hovedsak utarbeidet i 2011. Enkelte tillegg har kommet til i etterkant, som et resultat av kildeundersøkelsene som var underlag for registeret Folk i Nedenes, Mandals og Lister len 1560-1611. De som er kjent med eldre lokal slektshistorisk litteratur fra Agder, særlig tidsskriftartikler fra det innholdsrike 1960-tallet, vil nok kunne gjenkjenne navn nevnt i tavlen. Gjennom flere artikler trykt i Årsskrift for Agder Historielag la Per Seland og Petrus Valand ned stor innsats i å kartlegge herkomsten til mange av disse personene. Til tross for at Seland og Valand bidro til å forbedre vår kunnskap om de gamle ættene på Agder, har jeg ikke tatt sjansen på å lene meg for tungt på deres arbeider. Derfor er tavlen for det meste basert på opplysninger funnet i primærkilder. Ikke alt på tavlen lar seg bevise, og især hva gjelder folkene på Rafoss er jeg i tvil om flere ting. Intensjonen med å publisere oversiktstavlen er å dele kunnskap samtidig som jeg inviterer interesserte til å komme med kildekritiske innvendinger. Er deler av reisverket for skjørt skal vi i fellesskap kunne drøfte og avdekke svikten.

Det er nok navnet Vrei som er blitt til Uredd ettersom jeg ukritisk gjenga navneformen slik både DN nr 1075 https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=17919&s=n&str= og Seland 1962/63, s 35 opererer med https://www.nb.no/items/7ae61c2c5e336bd690f276b166a07822?page=35&searchText="per seland" I FiNML1560-1611 har jeg registrert tre forekomster under navnet Vrei (se under) . Ser man nærmere på teksten i kursiv, som viser kildenes skrivemåte, skjønner man også hvorfor flere har tolket navnet som Uredd. I eldre dokumenter kan bokstaven U også være skrevet V eller W. Hvordan man deretter tolker ord med V eller W avhenger dermed av ord, kontekst og skriver. Men etter det jeg kan se fra FiNML1560-1611 er vi enige om det er Vrei, ikke Uredd, selv om det siste egentlig ville gitt mening i en tid hvor personlig mot var verdsatt. Vrei; ; Farestad; Halse;. Vreiid Farrestad er 10.11 1561 nr. 6 av 10 lagrettemenn i Mandal (nr. 1 av 3 fra Halse) som frikjenner Bjørn Torgeirsson for mistanke om at han har tilegnet seg en (lakse)not Bodvar Sodeland skulle ha (NRA-diplom perg.). Tjodulv; Vreisson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Thyddu wredszø paa mielhus er 31.3 1565 på Håland i Holum, hvor han vitner om en varde på Poddefjede hvor fire marker (Støle og Birkeland i S-A og Møgland og Håland i Holum) møtes (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847). Vrei; Lydiksson; Mjølhus; Sør-Audnedal;. Wred Miøllhus er 3.6 1592 på Foss i Audnedalen, hvor han som nr 2 av 2 lagrettemenn i Audnedalen kunngjør et forlik om Hesså (store) og lille i Bjelland (NHKI-avskrift, fra SAK 1956. Eli Roland Isaksen, Buhølen, Vest-Agder. 1). Wred Miøllhus nevnes 21.9 1592 som nr 4 av 5 lagrettemenn i Audnedal som sammen med lensmannen i Lyngdal gikk markegang mellom Einarsmo og Spilling i Vigmostad to dager tidligere (NHKI-avskrift av skinndiplom, fra AH 1939. P. P. Spilling, Vigmostad. 2). Wreid Mjølhus, svoren lagrettemann, er 2.11 1595 (sammen med prest og lensmann) med på å sigillere et brev om pantsettelse av 1 hud i Roland (NRA-diplom papir, Skofteland 1556–1661). Wrejd liijdicksøn paa Mjølhus er 12.3 1597 på Vigmostad kirkegård, hvor han for 90 daler tilpanter seg Homestad i Laudal sokn av Asbjørn Nilsson på Homestad. Uredd skal ha gården som brukspant («et brukelig pant») resten av Asbjørns levetid, men siden skal Asbjørns barn kunne innløse jorden. Innen året er omme skal Asbjørn ha fraflyttet gården, slik at Uredd kan leie gården til hvem han vil. Asbjørn viser frem et brev sigillert av to dannemenn, som bevis for at han har kjøpt Homestad av sin svigerfar, Ånon Bjørnsson (NRA-diplom papir, innlånt fra AH. 165. Torleif Tjomsland, Vigmostad. 2). Vræ Lødickßøn paa Melhuus er 14.6 1597 på Foss (i S-A), hvor han med åpent brev kunngjør at han har fått et sølvstaup verdt 10 daler av ærlig mann Tore Persson på Foss, samt 12 gamle daler (som kompensasjon) for en ikke navngitt gård (navnet uteglemt, men i RA-diplom papir av 19.5 1596, samt NRA, Innlån II, brev nr 21 navngis den som Eigeland i Konsmo) i Trylands manntall og Foss tingsted. Dersom gården blir innløst av Vreis brødre eller "våres" (andre?) arvinger skal Tore ha pengene og sølvstaupet tilbake. Som vitnesbyrd har Uredd trykt sitt segl nedenfor sammen med seglet til ærlig mann Tore Tollevsson. Yngre påskrift på baksiden av brevet om at det er lest på Sunde lagting i Lista len 15.9 1612 (SAK-diplom papir, diplomer fra Skofteland 1556–1662. Mikrofilm i SAK, dep. 974). Wrei Melhuus er 29.10 1600 på øvre Skofteland i Audnedal, hvor han som nr 2 av 4 lagrettemenn i Audnedal kunngjør et jordeskifte mellom salige Tore Skoftelands barn og hans enke (inntatt i rettsakt datert 13.11 1727, NHKI-avskrift, publisert i V-Agder-brev, bd 8, s 135. Solberg i Bjelland, V.Agder. 1). I et brev utstedt fra Underøy i S-A 18.2 1601, stevnes Vre Melhuss og fire andre menn av Einar Kristensson, lensmann i Audnedal, til å møte på første vårting på Foss. Der skal de vitne om et bygderykte om at Hallkjell Skofteland skal ha bedrevet hor med Torgrim Skoftelands kvinne. De må også fortelle om ryktet er satt ut av Lars tømmermann eller en annen person (NRA-diplom papir. Fra Skofteland 1847).

"Sperreplakaten" ble laget på et tidspunkt hvor det eneste innholdet i "skanna skiftemateriale" som hadde restriksjoner, var dødsfallsprotokollene. På det tidspunktet var det ikke skanna skifteprotokoller lenger fram enn til ca. 1910. Følgelig omtaler "sperreplakaten" bare dødsfallsprotokoller. Senere har det blitt skanna skifteprotokoller fra store deler av 1900-tallet. Nasjonalarkivet praktiserer en restriksjon på 100 år for skifteprotokoller i Digitalarkivet. "Sperreplakaten" burde vært oppdatert, men det er den dessverre ikke. Men om du trykker på den røde trekanten øverst til venstre i skjermbildet, er det der opplyst hvilken dato det aktuelle oppslaget i skifteprotokollen blir fritt tilgjengelig i Digitalarkivet.

Skulle gjerne visst mer om odelsfolkene på Kvås og nedre Austad. Når brødrene Ola og Anders Hallvordssønner begge kårer seg Kvås som hovedbøl så er det rimelig å anta at de som eier og bruker øvre og ytre Kvås tidlig på 1600-tallet er etterkommere eller gift med etterkommere. Det er nok det som er bakgrunnen for at Oddleif Lian, som ofte er forsiktig med å trekke slutninger, nevner (bd 4, s 234) at Ola "... var sikkert far til den Halvor (Halvard) Andersen som er nevnt på Dydland i 1586." Han antyder imidlertid ikke at sistnevnte kan være far til hallvordssønnene Vrål Kvås, Sigbjørn ytre Vemestad og Anders, nevnt som brødre i 1629. Vrål eide imidlertid 5 huder i Kvås i 1617, sammen med Ommund ytre Kvås. Jeg mener derfor at Lian kunne tillatt seg å trekke slutningen om at de er sønner av Hallvord Andersson Dydland og barnebarn av Anders Hallvordsson Kvås. De blir dermed oldebarn av Hallvord Torgeirsson fra ytre Eigeland i Kvinesdal og Hilleborg (Hensesdotter?). Gitt at disse slutningene er riktige, oppstår det raskt et kronologisk problem, i alle fall om vi skal tro at Vrål Hallvorssons sønn Sigmund Vrålsson Kvås var født i 1585, slik det implisitt fremgår av manntallene i 1660-årene. Det er en kjent sak at alderen til eldre folk gjerne er overdrevet i disse manntallene. Sigmunds første kildebelagte opptreden er først i 1627 og hans eldste barn er angivelig født noen år senere. Tror derfor at vi kan slå av så mye som ti år på alderen, slik at kronologien ikke blir fullt så anstrengt. Per Seland har utredet slekten på ytre Eigeland i NST bd 19 (1963), s 115-145 om noen vil prøve kronologien i forhold til andre etterkommere av brødrene Hallvord, Vrål og Berg Torgeirssønner. Jeg tror da at man vil innse at brødrene var svært gamle på midten av 1500-tallet (Vrål var sågar død før 1553). Hva gjelder Sigmund Kvås nevnt 1591 så kan han, om vi legger navneoppkalling til grunn være sønn av Ola Hallvordsson som i 1566 bodde på Austad, men som senest 1574 fikk Kvås som hovedbøl og dermed bosted. Og da passer det jo utmerket inn i Valands hypotese om at Ola var gift med en datter til Sigmund Tostensson på Rafoss (jf også din påvisning av at Eigebrokk i Liknes åpenbart var utskilt fra øvre Omland). Avslutter med Vrål Møskeland, som i 1617 har eiendom i Rafoss manntall. Han var sønnesønn til Vrål Torgeirsson og i følge Lian (bd 2, s 435) gift med en datter eller søster av Ståle Karlsson på Møskeland. Sistnevntes mor var Vrål Torgeirssons brordatter Randi Hallvordsdotter. Var Vrål Stålesson Møskelands kone søster av Ståle Karlsson, ja så var de beslektet i 3. ledd og akkurat innenfor det man i de tider kunne få til med en kongelig dispensasjon. Og nettopp giftermål med nære slektninger var nokså vanlig blant jordeiende bønder.

For å knytte Ole Austad/Kvås sammen med Ole Rafoss er det vel også interessant å se på gården Kvås og dens eiere/oppsittere. Jeg har ikke registrert at dette har vært omtalt andre steder enn i bygdeboka for Kvås. Vet du noe om det? Sigmund-navnet dukker uansett opp her og det er jo interessant i forhold til Valands hypotese. "Simon Qvasen" var blant bøndene fra Kvås som omtales ved kongehyllingen 1591. Han påtreffes ikke senere. Kvås ble etter hvert delt i de to matrikkelgårdene Øvre og Ytre Kvås. Bygdeboka plasserer Simon/Sigmund på Øvre Kvås. I skattelistene fra 1594 og frem til begynnelsen av 1600-tallet nevnes bare Ommund som skattyter fra gården Kvås. Han bodde ifølge bygdeboka på Ytre Kvås. Fra 1606 og utover dukker Vrål Halvorsen opp på Øvre Kvås. Ommund og Vrål eide 5 huder jordegods i Kvås sammen med deres "medeiere" ifølge Lista lens jordebok ca. 1617. Vrål hadde bl.a. sønnen Sigmund Vrålsen Øvre Kvås som i bygdeboka er oppgitt født ca. 1585, nevnt 79 år gammel i fogdens manntall fra 1664. For øvrig eide Sigmund Vrålsen og broren Tollak Vrålsen Kvås mesteparten av gården Eikebrokk i Liknes (Kvinesdal) på 1640-tallet. Eikebrokk er tilsynelatende utskilt fra Øvre Omland. Det var vi innom ifm julekalenderen du lanserte.

Dyrueeyet, dvs under Dyrud på Einastranda, nå i Vestre Toten kommune. Lå i Gran prestegjeld til 1851.

Dette ser ut som en bug i familiemodellen. Vi vet det er noen sjeldne feil igjen. Vi har prioritert å gjøre noen andre mindre endringer først. På siden til foreldrene Ole og Marte ser det ut til at de er foreldre til begge barna Karen og Oline. Men på Karin og Olines sider, ser det ut til at de er barn av begge foreldrene mens søsteren bare er barn av faren. Vi ser på det.

Jeg skal være forsiktig med selve oversettelsen, og nedenstående forsøk på transkripsjon er neppe feilfri. Men jeg tolker dette som et tingsvitne av seks lagrettemenn i Askvoll skipreite om et skibbrudd ved Korsund, der reisen beskrives, samt andelene til (noen av?) medeierne til lasten. Skipperen vat Claas Hansen og skipet "d'Emanuel" ser ut til å ha vært lastet med sild ("Haringt"). Avslutningsvis nevnes slik jeg tolker det losen Lasse Simonsen "Daarhelder", bosatt i Sunnfjord, muligens i forbindelse med at han og skipperen hadde vitnet for lagrettemennene. Det vises også til ordonnansen av 21 mar 1705, uten at jeg har sjekket denne nærmere. Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder Ole aben: Joan en Andfind Wage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. doen tewetin(?) dat in den Jare 1722 den 3. October wij vergudett waren tot Korsund in Aschwold Schibbrede en Sondtfiord Voogderije in ‘t Stift bergen ten versoiten(?) van Schipper Claas Hanse voerend een Crager van van[sic] Bergen gevaaret d’Emanuel, wuarvan de Ruders en Eygenaars waam(?) ditt(?) Cassier Wyby fo(?) voor 1/9 part, d’Jt Ole Smit voor 1/9 part endewed: Jacob Jense tot Christiania voor 1/9 part, en Waarende tiy voornemens was omme van kiertegaan na Bergen en vervolgens van daar sijn reijse voorttsetten na Christiania Side 2 en was het Schip geladen met Haringt ‘t geene hier tot Sundfiord was getogt en ingenomen: maar op desselfs reijse na Bergen nu dat hy den 25. September gegaan was van de Stadt Olsmidt, daar hy syn ladinge ingenomen hadt en geadvanceert was door Korsundt hier in Sundfiordt op den 26 dito, sou is hy kort daar na opdenselue dags bezugde Korsynd verongelukt, en hoedanigt het selue verongelucken is geschict, daar van versogt hij een wettige Attestatie en verklaring van het Schiepsvolk die met hem gevaaren hebben, ‘t geene wy hem niet hebben kommen weijgeren, maar hebben hem hetzelue toe gestaan in gevolge syn Majesteijts allergenadigste nytgegene ordonnantie van den 21. Maart 1705 en was tegenwoordigt bij het ondervragen(?) den voorengem: Schipper Claas Hanssen als meede den Louts Lasse Simonse Daarhelder /: hier tot Sundfiord woonagtigt 😕

Boets Hus[e?] staaende paa Byens Grund imellem Ole Her[?]- mansens[?] Gaard paa østre og Ole Mar[?] [??] paa væstre Side, taxeredes for - - - 150 Paa denne Gaard anmeldtes intet at skyldes; derimod paahviler Boet forskl. løs Gjæld, saasom Og så kommer de tre kreditorene. Mvh

Takk. Jeg velger å starte med et annet punkt i brevet. Jeg tror stedsangivelsen for opptak av vitneprov er feil. Jeg leser det som om Tollev og de to lagrettemennene var på "Hickne kiercky gaard". Første bokstav i stedsnavnet er utvilsomt en H, den er t. eks. lik første bokstav i navnet "Hogen" og første bokstav i stedsnavnet "Hille" tre linjer lenger nede i teksten. Hvorvidt "Hickne" kan tolkes som Eiken kan kanskje diskuteres, men det er mer nærliggende å tro at det i stedet er Hekne kirkegård det er snakk om. Hekne er et eldre navn på Spind kirkesogn. I den såkalte "Grågås", Stavanger stifts jordebok fra 1624 omtales kirken i Spind som "Heckne kierche i Spind": https://www.digitalarkivet.no/jo20101012640135 Dersom min antakelse er rett ville også de to lagrettemennene som deltok ha operert innenfor sitt eget tinglag (Helvik). I din publikasjon "Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611" omtaler du to personer ved navn Nils Gautsson: 2110. Nils; Gautsson; ; ;. Slekt: Svigersønn til Tollev Beinteinsson og trolig bosatt i Eiken eller i nærheten. Kilder: Niels giødsenn er 18.2 1599 på Eiken kirkegård, hvor han på forespørsel av Tollev Torkjellsson forteller om hvordan det gikk til da Håkon i Hille (i Halse) kjøpte Lerestveid i Øyestad sokn i Nedenes len av "lade" Gunnars farfar. Nils provet hva hans svigerfar, Tollev Beinteinsson, hadde fortalt ham. Tollev var bare en dreng på 20 år den gang han var med Håkon da denne kom ridende (til hest) og kjøpte Lerestveid for 4 mark gull. Også Jakob skredder var personlig til stede, og han bekrefter historien (NRA-diplom papir, tidl. Localia pk 30). 2111. Nils; Gautsson; ; Vanse(?);. Jens Nilsson og Kristen Eigeland er 10.5 1601 i Vanse kirke, hvor de avgir vitnemål ifbm. en langvarig trette mellom herr Anders Jørgenssøn, sokneprest i Vanse, og dennes medtjener, herr Jakob Claussøn. De forteller at herr Anders forviste en gammel mann ved navn Niells Goudszøn etter å ha nektet ham sakramentet. Herr Jørgen hadde imidlertid alltid gitt Nils sakramentet, og både herr Anders og herr Jakob hadde tidligere tatt i mot hans skriftemål. Mannen døde deretter (Stav. Domk. Prot. 1571–1630, s 125). Tenker vi oss at Nils (2110) var bosatt i Spind-traktene i Farsund er det vel nærliggende å tro at disse to var en og samme mann?

Tusen takk. Jeg tror også det står "uden Klockers Ringen"

Kan det vere "klochersringen" eller noko tilsvarande ? Sjå neste kolonne same side Dom: 4 p pasch: d: 24 april ved jordfestinga av Christen Fladbys barn der ordet i nokolunde same bokstavering ser ut til å vere brukt ...

Hei! Ja, de to første bindene kom i 2023 (dekker alle gårdene) og det tredje og siste bindet er planlagt utgitt nå i 2026 (tettstedene & registre). Verket er ikke digitalisert, det foreligger som ordinære trykte bøker. For ordens skyld nevner jeg at jeg sitter i redaksjonen for prosjektet og er således en av medforfatterne. mvh Erik

Hei! Bernt, hans foreldre og søsken er omtalt i gårds- og slektshistorien for Hurum, s. 889 (se vedlegg). Bernts mor var Gunhild Marie Andersdatter fra Halvorshavn, f. 1827. Hun var dtr. av Anders Olsen, f. 1791 i Halvorshavn, og Marie Nilsdatter, f. 1798 i Trøgstad i Østfold (se Hurum G&S, s. 925). Karen Johanne var født i 1848 i Kvingebakken 24 i Holmsbustøa. Hun var dtr av Ole Fredriksen og Johanne Marie Fredriksdtr. Ole var fra Myre i Strømm (Svelvik), mens Johanne var fra Knivsvik på Hurum (se Hurum G&S, s. 300).

Dette tror jeg er Marit Simensd som feilaktig har blitt en Olsdt, død 1910 https://www.findagrave.com/memorial/40601846/marit-steberg Mannen Johannes Steberg død 1904 https://www.findagrave.com/memorial/40529792/johannes-johannsen-steberg De ble viet i Minnesota 1870 https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_315039-00154?ssrc=&queryId=ff2d59c6-f41f-41ec-a68b-1ecee2a07152&usePUB=true&pId=3043372 Kan det være at Guro døde hos datteren Marit? Finner ei Guro Steberg død i 1893 87 år gammel samme sted som datteren Marit var bosatt https://www.ancestry.com/imageviewer/collections/60722/images/41742_315039-00788?ssrc=&queryId=3945f63a-9e4a-4f95-97d0-d6c53cedafad&usePUB=true&pId=3053089

Dåp i Heddal, Telemark 1728: «.. Söndag eftter Paasche blev Gunnild Aadnes Daatters uægte barn döbt kaldet Helge. […] Den samme ved Daaben blev udlagt til Barne-fader, som da hun stod Skrift, nemlig en Karl fra Guldbrandsdalen ved navn Ole.» Telemark fylke, Heddal, Lisleherad i Heddal, Ministerialbok nr. I 3 (1723-1783), Fødte og døpte 1727-1728, Side 58 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061211320306

Ja, dette er korrekturtegn som brukes fremdeles i dag. https://www.korrekturavdelingen.no/korrekturtegnene.htm

Enig i at "synes" er et mer dekkende ord enn "tør". Forskningsstatus vil til enhver tid defineres av hva som publiseres, og kan slikt sett raskt endre seg. Så sent som fredag nevnte jeg Valands slutning om at Jorann Eriksdotter var søster til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Grunnlaget for slutningen, som jeg hittil ikke har rukket å kommentere, er et diplom datert 26.8 1598, hvor Tore Perssons enke Jorann [Trondsdotter] Foss og måg [svigersønn] Hallkjell Skofteland inngår forlik med Sommund Tryland i Vigmostad og Fredrik Linland i Mandals len (i Holum), sistnevnte på egne og brødres vegne. Gjennom forliket formaliseres de to sistnevntes eiendomsrett til gården Eigeland i Konsmo sokn. Bakgrunnen var at brødrene Gaut Eriksson, som bodde på Skogsfjord og var død før forliket kom i stand, og Sommund Eriksson på Tryland ikke var innført i en [kjøps]kvittering som salig Per Foss en gang hadde fått fra Ola Bentsson på Kåland i Bjelland. Som følge av forliket skal Sommund og Fredrik Linland med sine brødre ha hver deres tredjepart i Eigeland og være like nær til den gamle kvitteringen og andre brev som omhandler Eigeland, som det Tore Foss var. (etter NHKI-avskrift av papirdiplom, fra SAK 1939. Bent Skjævesland, Øyslebø. 1). Kvitteringen som omtales i forliket kan settes i forbindelse med et diplom datert Bjelland 15.9 1558, trykt i DN 21, nr 1075 og kommentert av Per Seland (AHÅ 1962/1963, s 35). Av diplomet fremgår det at Ola Bentsson på Kåland den gang erklærte at han på grunn av gjeld ville selge ødegården Eigeland i Konsmo til høystbydende etter forgjeves å ha tilbudt den til Lydik Ureddsson på Geislafoss i Konsmo. Påskriften per paa fos på baksiden av diplomet bekrefter opplysningene fra 1598 om at gården noe senere ble solgt, men at det var Per Toresson som sikret seg atkomstdokumenter [med kvittering]. Hva har så disse opplysningene, som forteller at det rundt 1558 var tre likeverdige kjøpere til Eigeland, å si for Valands hypotese? Siden to av kjøperne var brødre skulle det normalt tilsi at også den siste tredjeparten i ødegården ble kjøpt av en bror. Blant Per Toressons vel dokumenterte forfedre er ikke navnet Erik å oppdrive. Når kona heter Jorann Eriksdotter er forklaringen trolig at hun var søster til Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland og at hun og hennes kapitalsterke ektemann Per Toresson kjøpte gårdparten på samme vilkår som hennes brødre. Konklusjonen er at analysene fremsatt i denne tråden har bidratt til å styrke denne delen av Valands todelte hypotese, samtidig som hans påstand om at også Jon Eriksson Mjåland var en bror må anses for å være svekket. Om ingen innvendinger fremsettes vil ætten på Skogsfjord og Tryland bli tema for del 8 i føljetongen Folk og ætt på Agder.

Not family or local knowledge; however, a suggestion: Have you been looking for a "skifte" where the claims of the Jon-søner and -døtre originated? The claims are obviously an inheritance that has been in Jon's custody; and they must come from the same source. Male heirs reaching mature age (lagalder; 25 years) would (at least, could) receive their lot. When a woman married, the husband would take care of her lot. Such a transfer is "tinglyst" as "Avkall" and noted in the Tingbok. Most likely they have inherited their mother, meaning that the widow in 1714 is Jon's 2nd (or 3rd) wife. This means that there had been a "skifte" some time (years) before 1714 after Jon's previous wife. If you find this, there shold be more information. It would be at Hjart, and before Jon's re-marriage. However, I cannot see information here that can indicate her name or time of death. "Manntal" 1701 (dated October) : https://www.digitalarkivet.no/ft10041010283028 Jon has sons Ole (14) and Christen (12). Regarding "Christopher" vs. "Christen": The confusion is fully possible, however: When Jon died 13 years later ("skifte" 2 May 1714), Christen could have reached 25 years and got his lot. Ole would certainly be above 25; There is also a possibility that the Ole claiming his lot in 1714 is another Ole.

Dette virker å være en fornuftig tilnærming. Et av de viktigste ankepunktene til Valands artikler er jo nettopp at han ofte leser mer ut av kildematerialet enn det han har belegg for. En kommentar til din fremstilling av Jon Eriksen og hans rett til gårdene i Bjelland: "Totte" er en preteritum-form av verbet "å tykkje" (synes). Når Jon Eriksen "tottis" ha rett til disse gårdene virker det som om han selv må ha vært av den oppfatning. Jeg mener det er bedre å bruke "synes" enn "tør" i denne setningen.

På ingen måte sikker så takk for at du påpeker Erik på Eigenes i Å sokn. Er nok rett mann du har funnet. Under en lenke til Petrus Valands artikkel fra 1965: Hvem var foreldrene til gamle Jorunn Eriksdatter Foss? https://www.nb.no/items/a9e33705e54843f8c581d16b4b8645ff?page=77&searchText=petrus valand I konklusjonen på s 80 hevder Valand følgende: "Som resultat av denne undersøkelsen får vi da at Jon Eriksson Mjåland er bror til Jorann Eriksdatter Foss og disse altså søskener til Gaut Eriksson Skogsfjord og Sommund Eriksson Tryland. Sommund må være oppkalt etter sin morfar, Sigmund (Sommund i dialekt) Tostensson Rafoss." Valand bygger påstanden på tre forhold: - Først nevner han et forlik mellom Tore Persson Foss på egne og søskens vegne på den ene siden og Jon Eriksson Mjåland i Laudal på den andre siden. Forliket gjaldt Hesså i Bjelland. - Deretter nevner han at Reidar Skogsfjord i 1618 eier 6 engelsk i Bue i Sør-Audnedal, hvor det med henvisning til Selands artikkel fra 1962/1963 s 37 oppgis at Jorann Eriksdotter tidligere eide en part. Reidar identifiseres så med lensmann Reidar Aslaksson Skogsfjord, sønn av Aslak Gautsson Skogsfjord som i 1602 nevnes på et skifte på Tryland. Hans far var Gaut Eriksson Skogsfjord. - Til slutt forteller Valand at Jorann eide odel i Grisledal, nevnt på skiftet etter henne i 1615, og at Ågedal, Grisledal og Rosseland i Bjelland i 1558 var gjenstand for salg, "... som må ha vært til frender, da Gaut Asgautsson Skeime med mor, Karine Gautsdatter hadde solgt sine parter i disse gårder til Peder Torsson Foss ..." Videre "Da odelsgods pleier bare å selges til frender, kan vi nok gå ut fra at Gaut Eriksson og Gaut Asgautsson har vært slektninger." Rett etter disse opplysningene, uten noe videre argumentasjon og resonnement kommer Valand så med sin relativt skråsikre konklusjon. Skjønner at Bue og Grisledal er ledetråder, men har likevel visse innvendinger. Valand har for det første ikke kvalitetssikret at Joranns eiendomsparter var de samme som de andres. I 1615 oppgis det faktisk ikke hvor mye hun eier i Bue og Grisledal, bare at arvingene får så mye hun eier i disse gårdene. I 1596 vet vi imidlertid at hun som enke eide halvparten av Grisledal og sønnen Tore Persson den andre halvparten (jf Seland 1962-1963, s 36-37 og 42). Dernest har Valand ingen kilder som eksplisitt melder om slektskap mellom Jorann Eriksdotter og de tre erikssønnene. Etter det jeg kan se, er det bare Gaut Skogsfjord og Sommund Tryland som kan belegges som brødre. Jeg mener at slektskapet ikke er så innlysende som Valand vil ha det til, og at hypotesen ikke er underbygd i tilstrekkelig grad. Er det mulig å hjelpe Valand ved å finne flere eiendomssammenfall fra jordeboka i 1617? Eller er det andre kilder som må til for å løse opp i dette? Har foreløpig ikke noe svar, men om noen sitter inne med flere spor skal jeg ikke forhindre at de bringes til torgs.

Du er ikke så verst du heller, Even. «Teglværksarbeider» var jeg ikke på sporet av, men det passer veldig bra https://teglverk.no/malde-teglverk/ I 1864 fikk de installert en «tysk ringovn».

Da blir det vel Fra Senne i ..? Amt Brackwede i Kredsen Bielefeldt under R. (Regierungsbezirk) Minden i Tydskland.

Jeg er enig med Even i at det må leses "Elven" og at presten har slurvet med E-en. Første bokstav i navnet Einer Knudsøn ni linjer lenger ned (begravet 10. November) har flere likhetstrekk. Teksten med noen få justeringer: "d. 1 Septembris blef Aagot Søfrensdatter (Som var trolovet Rytter Thorer Madtzøn Fossum) begra- ven ved Heni: Effterat hun disvær d. 27 Augusti falt i Elven ved Svendsrud; Som hun mod afftenen klochen ungefær 6 schulle ride der ofver. Hun var 25 Aar oc nogle Maaneder gammel".

Siden denne skje er i privat eie, så vil jeg tro at den har tilhørt en slektning av denne eier. Person har initialer MPD (D for datter). Jeg ville bedt eier av denne skje, sjekke om han har en fjern slektning dvs. en dame født i 1806 dvs. en dåpsgave, deretter kan han sjekke konfirmasjon, giftermål osv.

Jeg har som du sikkert forstår ingen konkrete svar på dine spørsmål om slektstavla. En gjenganger i eldre litteratur om slektene på Agder er at forfatterne fokuserte lite på kronologi og desto mer på navnelikhet og jordegods. En mulig vei å gå for å avsløre feil i "antatte" slektsledd kan derfor være å systematisk gjennomgå alder og tidspunkt for omtale for om mulig å finne logiske brister. Tosten (Olsen) Rafoss er ifølge Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 oppgitt å være født i 1557. Han omtales siste gang på slutten av 1630-tallet og hans arvinger omtales som eiere av hans tidligere jordegods fra begynnelsen av 1640-tallet. Han må i så fall være død omkring 80 år gammel. Sønnen "Lille" Tosten Rafoss nevnes i sakefallslista 1604-05 da han slo Søren Solberg med en øksehammer. Han kalles "Lille Thosten Raafos, een dreng" og blir oppført etter faren som også måtte bøte for et knivstikk mot Torkel Gjemlestad: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650014 "Lille" Tosten var også på farten året etter. Han bøtte i 1605-06 for å ha slått tingskriveren Ebbe Hansen med en båndstake: https://www.digitalarkivet.no/rk20080814650201 Hvor gammel måtte en "dreng" være for å bøte for slag med øksa? Jeg vil anta at Tosten må ha vært rundt 20 år gammel og altså født senest omkring 1585. En av Tosten (Olsen) Rafoss' andre sønner, Huge, levde ved manntallene som ble opptatt 1664-66. I fogdens manntall 1664 nevnes "Huje Torstensen" på Rafoss, 80 år gammel, dvs. f. omkring 1584. Disse aldersangivelsene stemmer i så fall godt når man ser dem i forhold til det antatte fødselsåret til faren Tosten Olsen. Han må ha vært omkring 25 år gammel på det tidspunktet sønnene ble født. Tostens far Ole må være født senest 1535, trolig før. En Ole Rafoss ("Oluff Rafos") nevnes i Akershusskatten 1594 men ikke senere: https://www.digitalarkivet.no/rk10050911108013 I Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560-1611 blir det oppgitt at Ole også omtales i et brev fra 1584 og må være død før 1608. Gitt de ovennevnte aldersangivelser gir dette oss et rimelig livsløp for Ole på Rafoss.

Mer sannsynlig står D for "datter" og P for farsnavnet. Det er nok temmelig håpløst å finne ut av, for kandidatene blir så mange. Det var nok av kvinner som het Mari/Maren/Marte/Margrete Pedersdatter/Pålsdatter, for å ta de mest nærliggende alternativene. Vi vet ikke hvor gammel kvinnen var i 1806, og hun kan ha oppholdt seg i et relativt stort geografisk område.

Da har vi startet opp igjen aktivitetene inn jubileumsåret 2026 (foreningen fyller 100 år) Foreløpig ser vårhalvåret slik ut: 15. Jan. Segl og seglavtrykk som signatur -Egenarten til våpensegl og bumerker og deres bruk i middelalderen og tidlig nytid. Foredragsholder: Kaare Seeberg Sidselrud Vert: David W. Howden 24-25. jan. Slektsforsker-LAN Temaer: Emigrasjon, Anders Mowats opphav, forskning i svenske kilder, Bruk av KI for slektsforskere m.m. 12. feb. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 12. mar. Kveldsmøte på Skedsmokorset kl. 18-20 Verter: Håvard og Rune Tema: Ikke bestemt 14. mar. DNA-seminar Temaer: Hvorfor teste hos FTDNA, "enisitetstesten", test av søsken, Y-DNA og slektsnavn, Eisvollprosjektet m.m. 20. mai Årsmøte

Jeg leser innledningen slik: Jk Hans Nielsen Rue syn. koninglijke mayesteijts alleronderdanigste Landtvoogdt in de Sond en Noordfiords Voogderije Conetsens(?) d’ondergeschrevene 6 iedigde geregtsmannen in de Voogderij van Asshewold schibßrede en Sondfiord namentlijst Matz Fureseder, Ole aben: Joan en Andfind Mage, Knud Hardstad en Hans Grytöre. (De neste ordene tolker jeg ikke som navn, men noe som kansje skal bety noe sånt som "gjør vitterlig" eller lignende. Det henvises tross alt bare til "6 iedigte geregtsmannen" - altså 6 edsvorne [lag]rettemenn.) Sammenholdt med matrikkelen henvist til over, skulle det kunne være: Mads og Ole Furesetter Joen og Anfind Waage Knud Holstad Hans Grytøre

Det stemmer. Dog en litt underlig situasjon at to av tre kreditorer (S. Jensgaard og C. Lagerøe) ser ut til å være hhv. Laugverge for enken, og tilsynsverge for de Umyndige. Tredjemann, Skipper Svendsen, fordrer 100 Spd, Jensgaard 40 og Lagerøe 50. […] Samtlige disse Fordringer antoges af Enken, som androg paa at Boet, som nu oplyst at være utilstræk- kelig til Gjældens Betalning, maatte blive hende extraderet til fri Disposition og Raadighed. Jensgaard og Lagerøe paa egne og Skp. Svendsens Vegne afgav hertil Samtykke. […] Og retten samtykker også til dette. Enken må dog betale Skiftets Omkostninger efter nærmere Beregning. Mvh PS: Initialene til Jensgaard ved underskrivingen er S. M.

Til orientering bladde jeg litt videre i skiftet etter Jørgen Jensgaard: Neste bobehandling 36/1836 nederst høyre: https://media.digitalarkivet.no/view/174469/240 Her står noe om skippernes fordringer (O.Svendsen, Lagerøe, Jensgaard) fra føste samling, som det ser ut som anses tapt eller frafalles, og Enken overtar resten av boet fritt?. (Beklager at jeg ikke mestrer denne skriften nok til å helt forstå hva som står her). L.? (Eller kan det være en S) Jensgaard var laugverge uten at jeg ser når/hvor han var oppnevnt.

Når man ser på de forskjellige data vedr Carl Johan Sunde, så er det noe som ikke stemmer helt. Summerer vi, ser vi dette: Født 18 aug 1834 i Bergen (No) Innskrevet som soldat 14 april 1862 i Harderwijk (Nl) 27 år Død 18 sept 1862 (i/på) Weltevreden ifølge Bronbeek, nu 28 år Det var kort militair tjeneste. Jeg stusset litt da jeg så Weltevreden som stedet han døde. Weltevreden på Java var et typisk sted for Batavia's overklasse; de som ikke ville bo i det sump truede sentrum. Ikke noe opplagt sted for en fattig aspirant-soldat fra Norge. Jeg tror jeg har funnet en mulig løsning på dette spørsmål: Transport av soldater mellom Nederland og NO Indië foregikk med skip. Et av disse skip som ble brukt var tremaster barken Weltevreden. Bygget 1836/37 i Slikkeveer, Zuid-Holland. Kunne Carl Johan Sunde ha avlidet on board på dette skip på vei til Batavia?

@Johan Stenslie Har funnet skiftet etter Margrethe i 1855.

Når det gjelder "Lade Gunnar" så må jeg si meg enig i den tolkningen som dere allerede har gjort. Jeg leser brevet som følger (i en noe forenklet form): Bekienndis vy eptherschriffue Edsuorne LaurettisMennd y Leste lenn och Helluig tingstad ved Naffnn Tore Gutormsen och Vlff Vlffsenn, Att vy vaare paa Hickne kierckygaard paa fastelaffuens sønndag Anno dom: 1599 - da hørde vy att Tolleff Torckelsenn attspuerde Niels Giødsenn om hannem icke vaar viterligt, huorledis Hogenn y Hilleøen fick End gaard ved Naffnn Leriistued, legenndis y Nennis Lenn och y Yusta kiercky sogenn, daa suarit for:ne Niels Giødsenn och proffuede sin verfaders ordt, Tolff Benntsenn[?], saa liuste minn verfader for mig, att hannem vaar viterligtt och personnligenn huos vaar, och vaar Enn drenng om XX aar gammell, och vaar mt: Hogenn denn tiidt hannd kiøfftte for:ne Leriistued vdaff lade [ladr?] Guners fadefader, och vaar for:ne Lade Guners Rette odell, och gaff for:ne Hogenn 4 Marck guld for for:ne Leristued, aarsagenn att for:ne lade [ladr?] Guners fadefader selde for:ne Leristued, vaar att dett bleff till- sagtt att dit skulle legis till skipper Klemens kost till hanns [...] folck, och y dit samme kom for:ne Hogenn Ridendes paa Enn hest och kiøfftte for:ne Leristued, for hans fry och frelsepening, dette forskreffne vell ieg for:ne Niels Giødsenn suerre om viidere behoff giøris, lige sammeledis proffuede och Jacop skreder som och saa personnligenn till- stede vaar, der for:ne Hogenn kiøfftte Leristued, vdaff for:ne lade Guners faderfader, och gaff for:ne lade Guners fadefader 4 Marcker guld for for:ne Leristued, dette ville vy forschriffne mend suerie full bogerEd om behoff giøris, att saa vdy sannhiid er som forschreffuit stor Daa tillbeder vy disse forschreffne Mend att trøcke Deris sigenitt Nedennpaa dette vortth Obne brøff huos vort Mercke som giortt var aar och dag som forseig:

Det kan jeg være enig i 🙂

Han er vel for ung til å ha tenestegjort i 1862 vil eg tru

Mens jeg først er i gang vil jeg legge til litt om drapsmannen Håkon på Hille. Håkon var 6. juli 1539 vert for et dobbeltbryllup på Hille i Halse, hvor han giftet bort to av sine barn. En datter og en sønn ble da smidd i hymens lenker, som det heter. De nygifte navngis dessverre ikke, det eneste som opplyses om dem er at datteren giftet seg med Bjermods sønn. Bjermod skal identifiseres med Bjermod Torsteinsson på ytre Foss i Å sokn, kjent som bror til Sigmund Tostensson på Rafoss i Kvinesdal og sønn av Torstein Tjodulvsson og Åse Toresdotter på østre Gare i Spangereid. At vi i det hele tatt har kunnskap om dette i dag, skyldes en tragisk hendelse som utspant seg under bryllupet. De hele startet med at Håkon ble full og kranglevoren. Etter å ha provosert flere av gjestene i så stor grad at de ville gå, utviklet det seg til en slåsskamp mellom ham og Bjermod. Da Bjermods søster Gro Torsteinsdatter prøvde å skille dem ble hun ved et ulykkestilfelle stukket ned og drept av Håkon. Dagen etter ble det tatt opp vitneprov om drapet (DN 21 nr. 843, Spangereid). Så fremt Bjermod og Gro hadde felles far skal Bjermod identifiseres med Bjermod Torsteinsson. Utover det forteller dokumentet også at Bjermod kalte en av bryllupsgjestene, Gudlaug («Gullef»), for sin frende. Hvem denne Gudlaug var er usikkert, men en hypotese er at han kan være identisk med enten Gudlaug Ånonsson nevnt 1510-1550, Gudlaug Ellingsson nevnt 1549-1554 eller Gudlaug Ramsland nevnt 1557, alle bosatt i Bjermod Torsteinssons nærhet. For kildeinformasjon, se Folk i Nedenes, Mandals og Lista len 1560–1611. For Gudlaug Ellingssons del peker navnekombinasjonen mot at ha kan ha vært identisk med Gullaug Vigeland i Sør-Audnedal, siden denne trolig var far til "Ellen" [Elling eller Erlend] Gudlaugsson på Vigeland. Til tross for at vi har kandidater, er opplysningene om dem altfor sparsommelige til at det er mulig å antyde hvem Bjermods frende "Gullef" var.

Det skal vi få gjort

Ein må vel finne individuelle svar for kvar kandidat. Nokon var huslærarar, andre snylta sikkert på foreldra. Hans Strøm (embetseksamen som 19-åring i 1745) flytta heim til mamma (preste-enkje) i Borgund og skal ha brukt tida på å lese seg gjennom faren sitt bibliotek m.m. https://snl.no/Hans_Strøm

Pastoren er en av de to Guerrier nevnt i St. Clement, Oxford: https://www.oxfordhistory.org.uk/old_oxford/east_oxford/st_clements_st.html Denne? https://www.familysearch.org/no/tree/pedigree/landscape/G6QF-99T Student, Curate, senere Clergy Man I FT. Men Beesley eller Globe House finner jeg ikke noe på, kun en Globe Pub som er nevnt på siden over.

Jon Audensen Gullaug hadde søsteren Karen Audensdatter. Hun var gift med Peder Poulsen Knive på Knive i Eiker. Jeg har mer om Karen og Peder i mitt slektsnotat 4504-4505 (https://www.dropbox.com/scl/fi/mj4yzg1rkgsy48hl4q8o8/4504-4505.pdf?rlkey=ddlm71bennqr5hdyj1zgiyuho&dl=0 ) Karen og Peder hadde følgende barn som jeg har klart å identifisere: 1. Auden Pedersen Knive, født ca. 1617. Drev garden Knive sammen med moren. 2. NN Pedersdtr. Knive (fornavn ukjent). Gift med Rasmus Villumsen Knive som overtok garden etter hennes bror Auden. 3. Rønnaug Pedersdtr.Knive. Gift med Svend Lauridsen. Han brukte Knive etter Rasmus Villumsen. 4. Aase Pedersdtr., død 1677. Hun var tredje kona til sogneprest i Røyken Hans Olsen Gulbrandelinus. 5. Karen Pedersdtr. Daler. Hun var gift med Steen Erlandsen Daler, hans andre kone. Jeg tror ikke Peder Poulsen Knive var identisk med denne presten i Trøgstad. Men jeg kan ikke si sikkert om det var samme mann, eller om det ikke var det. Karen og Peder hadde en datter som var gift med en sogneprest, så det sosiale miljøet var der. Utfordringen er mangelen på kildemateriale så langt tilbake.

Siste luke i kalender ble også en av de mest innholdsrike. 1706 må sies å ha vært et bra år i dette perspektivet. Minner om at det fortsatt vil være mulig å legge inn tilleggsopplysninger i kalenderen. Godt nytt år! Lister 31 (1705-1706): Fol 76b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650438 Under vårtinget i Vass 1706 tinglyses det et skjøte fra 24.6 1634: I følge den korte notisen i tingboka var det Svenke og Rolluf Sjurdsson Ubostads [i Grindheim] skjøte av Salve og Hellik Bjørnssønner østre og vestre Rom, pålydende 1 1/2 hud [og kjøpt] for 350 rdr. * * * * * Fol. 84b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650446 I en sak fra 24. mars 1706 på Foss tingsted mellom Torckild Torckilsen Stocke og hans søstre og svogre, legger han fram en lagtingsdom fra 20. sep. 1615 som sier at ødegården Lindal fremdeles skal høre inn under hovedgården Stokke. Det legges også fra en 6-manns forretning fra 4. sep. 1615. Dommen nevnes igjen ved domsavsigelsen på sommertinget 16. juli, fol. 143a: http://arkivverket.no/URN:rg_read/30621/144/. Her sies det at den er avsagt av lagmann Bendix Olufsen. (Fol 56b-57b): Forut for dette er saken er oppe på høsttinget i 1705, hvor Anbjørn Rasmusson Presthus stevnes av Tore Torkjellsdotter, søster til Torkjell Torkjellsson Stokke. Anbjørn viser til sin kones arvegods i Stokke og Lindalen etter hans svigerfar Torkjell Nilsson. * * * * * Fol. 89b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650451 På Fedde 7. april 1706: Gundele Hellestøl har stevnet Ingebor Skickeland for 2 engelsk gods hun mener tilhører henne etter sin avdøde farbror. Omund Skickeland stevnes for det samme. Ingeborg og Ommund legger fram tre gamle dokumenter: et fra 9. juni 1624 utgitt av Madz Olsen et pergamentbrev fra 2.2 1604 [utstedt] av Bjørn Matsson og Gunnvor Torjusdotter (Biørn Madzen og Gundwor Torgiusdr Egen) [Eiken?] som forteller at 2 engelsk i Skjekkeland er solgt til Tosten Rafos et brev fra 25.5 1590, hvor Ola Reidarsson (Oluf Rejersen) innrømmer at han er kjent med at Skjekkeland er Rafoss-folkets odel. * * * * * Fol 93a-96b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650454 I anledning en ekstrarett avholdt i Karl Kvellands hus på Kvelland i Å sokn omtales flere brev fra 1650-årene. Ekstraretten tar da stilling i en odelssak fremmet av Øyu Helliksson Foss og hans sønner Hellik og Tolli Øyussønner. På Øyus vegne opptrer sønnen Sjurd Øyusson Skreli. De innstevnede er Sveinund Stokke og Øyu Augland på egne og broren Bjørn Jonssons vegne, Per Karstensson Gare på egne og barns vegne, Per Lene på sin kones vegne, Anders Rødland på sin kones vegne, Tore Hommeland som formynder for Salve Ommundssons barn Reidar Dalland, Salve Fleselandsheia, Nils Rødland på deres kvinners vegne, Tone Torkjellsdotter med sin lagverge Torgi Opsal, så også hennes barns verge, Knut og Ommund Ommundssønner på egne vegne, Nils i Hom(re) og Eiliv Grubelia, salig Odd Fleselands barns verge, Sveinund i Ramsjord. Om brevet fra 8.11 1655 oppgis det (fol 94a) at det var et skifte mellom Jon Sveinungsson Augland og Helge/Hellik (Hellie) Øyusson samt deres medarvinger etter avdøde Bjørn og Oddlaug (Aadtlef) Kvelland samt Ansten Øyusson. Jon Augland fikk da på sin kones vegne 2 huder i hovedbølet Kvelland «etter eldste brors rett», med unntak av parten som kirken bøksler [og følgende andre skyldparter:] Ansten Eiesland 3 engelsk og Øyu Helgesson 6 engelsk, Karl Kvellands barn 1 1/2 engelsk, Sigmund Kvåsen 1 1/2 engelsk, Anbjørn Øysteinsland 1 1/2 engelsk, Lars Hesteland 1 1/2 engelsk, Torkjell Birkeland 1 1/2 engelsk og Ansten Bjørnsson Opsal 1 1/2 engelsk. Jon Augland skal etter Arvebalkens 7 kap. gjøre dem alle tilfreds. Så ble Karl Kvellands barn tilbyttet 1 hud i Kvelland, dog med forbehold fra [deres verge] Anbjørn Øysteinsland om at de samtykker når de kommer til lagalder. Deretter (fol 94b) refereres det fra en seksmannsdom fra 17.3 1657, falt mellom Øyu Fosses stefar Notto Tjølsson med moren [Øyus mor?] Astrid Reidarsdotter og Jon Augland på hans tiltale til dem om 1/2 hud kannikgods i Kvelland som Notto med sin kvinne bøkslet. I dommen fastslås det at Jon er rette åsetesmann. Inntatt i den samme dommen var det en kjøpekontrakt datert Sande 10.11 1655, inngått mellom Øyu Helgesson på egne og søsters vegne, Astrid Reidarsdotter og Oddlaug Helgesdotter, angående 6 engelsk bondeeie i Kvelland med åsete til Jon Sveinungsson Augland mot at Jon på sin side unner Astrid å bruke 1/2 hud kannikgods i Kvelland. Videre et rettsoppgjør på ytre Berge 17.3 1656 (fol 95a). På fol 96a gjengis bøkselssedler på kannikparten, som f.eks Karl Kvellands seddel fra 1675 på bruket som hans stefar har brukt, Bjørn Nilsson seddel fra 1680 bruket som hans far har brukt og Nils Tollevssons seddel fra 1685 på bruket hans far har brukt. [Se også fol 108b-110a, hvor kjøpet av 6 engelsk i Kvelland som Øyu Helliksson Foss sin far og [dennes] søster og mor gjorde med avdøde Jon Augland 10.11 1655 er nevnt. Også brevene fra 8.10 1655 og 12.3 1657 nevnes [fol 109a], og det oppgis at Astrid Reidarsdotter er mor til saksøkeren [Øyu Foss]. Mer slektsinfo. På fol 109b tas det stilling til om odelsretten er foreldet etter 50 år uten tiltale etter at Jon Augland, hans arvinger og Kvellands oppsittere fikk skyldparten fra Øyu Foss og hans gren. Retten viser til lovens 5. bok, 5. kap. og 1. art. og konkluderer med at siden jord kalles odelsjord om den i 20 vintre eller lenger har ligget under en ættlegg, så skal Jon Auglands arvinger slippe å besvare søksmålet. Retten bemerker også at Nils og Bjørn ikke er odelsarvinger som Karl. * * * * * Fol 96b-98: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650458 Under vårtinget i Farsund 1706 er det en sak om Knudstad på Lista, innstevnet av Lars Hansson Ulgjell. Vrål Knudstad er motpart og hans sønn Kristoffer fremlegger følgende brev: Et makeskiftebrev av 4.7 1649 (tgl 12.12) hvor Einar Andersson Duvoll og Alv Rønnesdal makeskifter deres odelsgdos slik at Einar fikk ødegården Knudstad som skylder 1 hud og Alv ødegården Skogen på 11 1/2 engelsk i Kvås sokn. Vrål Einarsson Knudstads «tilstand», datert Biland 28.2 1653 (tgl 19.12 1653) for 20 rdr som han har betalt sin far Einar Duvoll for jevning av Skogen og Knudstads makeskifte Motparten fremlegger på sin side brev av 5.4 1654, 13.4 1671 og 26.2 1657. Fortsettelse i saken på fol 125b, da med notiser om brevene fra 26.2 1657 og 5.4 1654. Einar Duvolls barn navngis. * * * * * Fol. 106b–108a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650468 I forbindelse med et målestevne og markegang mellom Feland og Bjerga i Spangereid 14.5 1706 legges det fram to dokumenter (fol 107a), begge datert Valle 29.9 1583. Det ene brevet gjelder seks lagrettemenns forretning og forefindelse effter tilbedelse af Thore Pedersen Fos (Foss i Sør-Audnedal) og Aanund (Aamund) Remma (Ommund eller Ånon Rema i Spangereid) ved en markegang mellom Bierge og Feland. Lagrettemennene har utredet grenser og endestaver etter Oukild Lohnes (Øykjell Lone i Sør-Audnedal) provsbrev utstedt samme dag. I tillegg til dokumentene fra 1583 fremlegges en sorenskriver Laurits Kjeldssøns og seks lagrettemenns «forretning» av 12.6 1648, uten at det fremgår hvem som den gang var parter. Det var Lars Feland som tok initiativ til målestevnet i 1706, ved å stevne Lars, Per, Håkon og Tosten Bjerga, Gjest Møgedal, Per Anbjørnsson Åvik, Nils Hansson Syrdal, Tore Tjorteland, Gjest Stiland og Erik Høyland for at de i lang tid hadde tatt til seg skog og mark innenfor Felands endestaver og brukt som om det var deres egen odel og eiendom. Også Tosten Taraldsson Bjerga nevnes som part i saken. * * * * * Fol. 113a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650474 10. juni 1706 er det markegang mellom Foss og Kvelland. Det legges fram et pergamentsbrev fra 8.6 1607 om fisket mellom Bringsjord og Kvelland. Brevet nevner også en grensesten mellom Kvelland og Bringsjord og mellom Kvelland og Foss. [Se også ekstrarett på fol 93a-96b, med ref. av flere 1600-talls dokumenter.] * * * * * Fol 116a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650477 Under sommertinget på øvre Feda tinglyses det i 1706 to eldre brev. Begge brev er datert Sande [i Feda eller Herad] 12.7 1637. Det første oppgis å være Knut Brynildssons samtykke og stedfestelse til Knut og Torjus Stålessønner på kjøpet hans avdøde far Brynild Fedjesdal [i Gyland] gjorde med Ståle Røseland [feil for Røyseland?] om 5 engelsk i Fedjesdal. Kjøpesummen var 32 rdr. Det neste brevet er Torjus Stålessons avståelse av 2 engelsk 2 bismerker til «Gunu» [Gunnulv] Brynildsson. * * * * * Fol 129a-130a og 132b-133a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650490 Sak mellom Steinu Steinusson Austad og Torborg Sådland, enke etter Grim Sådland, om retten til 12 1/2 engelsk i Austad. Nevnt en «indkaldelse» av Tolli Knutsson Ås på hans kvinnes vegne og Grim Sådland på sitt barns vegne kontra deres værbrødre Bjørn og Steinar Oddssønner 26.-27.3 1663, angående skiftet av fastegods etter deres avdøde [foreldre]. Vist til forlik om at Tolli på sin kone og Grim på sin sønn Knuts vegne fikk tredjeparten og den siste lodd som var 1 hud 4 engelsk i Austad. Saksøkerne fremlegger også en seksmannsdom fra 12.4 1659 mellom Bjørn Olsson Austad kontra sin bror Steinar Olsson, hvor Steinar trakk frem et skiftebrev mellom søsken av 2.4 1655. * * * * * Fol 133a: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650494 Sommerting i Vass 1706: Tinglyst Sterkold Sørensson Bjærums pantebrev av Huje Haraldsson Gyberg på 1/2 hud i Gyberg, pantsatt 28.1 1656 for 120 rdr. Samme side: Anders og Ommund Anbjørnssønners brev datert Tingvatn 13.3 1632. [Pante]brevet utstedt til deres brorsønn Ola Olsson, på[lydende] halvparten i ødegården ved Fåland som heter «hedtland». * * * * * Fol. 138a-b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650499 Vass tingsted: Torkild Hegbostad stevner Tron Olsen Gyberg for halvparten av gården Øvre Snartemo. Her legges det fram et makeskiftebrev fra 16.10 1623 mellom Oluf (Ole) Ericksen Snartemo og hans stebarn, Torckild, Aanon og Christen Tostensønner. Videre et brev på 2 engelsk som brødrene Torkjell og Ånon Tostenssønner 20.11 1652 skjøtet til Nils Olsson som var Ola Erikssons sønn. * * * * * Fol 140b: https://www.digitalarkivet.no/rg20081202650502 I sak om åsetet til 1/3 hud i Gitlestein i Austad fremlegges en semje opprettet 12.(9.?) 1642 mellom Børu og Orm Osusønner [Åsulvssønner]. Også nevnt Nils Osusson. Videre en dom av 4.10 1652. Slektsopplysninger.

Døypt (ikkje død) 16. jan... Han kom nok "litt tidleg", ja. Eg finn ikkje mora innleidd (berre "egtekoner" vart det). Denne Johannes er døypt 8. mars året etter; altså nær 14 månader seinare. Det er nok ein bror av førstemann. Det ser ikkje ut til at presten har ført inn gravferder, anna enn når han har halde likpreike (det kom i tillegg til den vanlege jordfestinga). At dei brukar omatt namnet, kan tyde på at den første Johannes er død. - men eit sikkert teikn er det ikkje. Ein del familier hadde to, av og til tre, born (i live) med same namnet. (Eg kjenner til ein syskenflokk med 3 Anner i live om lag på denne tida).

Jeg har sendt inn følgende kommentarer til den nye løsningen for skannede kirkebøker, via epost. Er det noe av det som er vettugt, eller er høl i hue? Kommentarene er også vedlagt som pdf. Geir Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker – inklusive noen som også gjelder utforming av brukergrensesnittet i Digitalarkivet generelt 1. Arkivverket fokuserer, i presentasjonen av den nye løsningen på Facebook, på at den nye løsningen gir tilgang til flere kirkebøker som er skannet i det siste. Man får inntrykk av at for å få tilgang til nye bøker, så må man akseptere en nesten ubrukelig (se detaljer nedenfor) visningsløsning. Alle som kan litt om data vet at visningsløsninger (brukergrensesnitt) i stor grad kan designes uavhengig av løsningene for lagring og administrasjon. Nye kirkebøker burde ikke betinge en dårlig visningsløsning. Det oppgis også at den nye løsningen skal erstatte en løsning som benytter utdatert teknologi. Det er mye tvilsomt i den nye løsningen som ikke kan unnskyldes ved at man har tatt i bruk en annen teknologi. Dessuten er det åpenbart at man har valgt en ubrukelig ny teknologi for å vise fram bilder av skannet materiale – eller så har man brukt teknologien feil. At man er tvunget til å ta i bruk ny teknologi stiller jeg meg noe uforstående til, gitt at løsningen for avskrifter ikke skal erstattes med det første. Jeg får en vag følelse av at noe av grunnen til endringen kan være et ønske om å påtvinge brukerne et eksperiment i bruk av kunstig intelligens. 2. De aller fleste som bruker løsningen er slektsforskere, som i sitt arbeid er avhengig av å bruke en bærbar PC/Mac, eller annen maskin med en forholdsvis stor skjerm - dvs. noe som er mye større enn en mobiltelefon. Grensesnittet i den eksisterende løsningen er utformet for også å kunne brukes på mobiler eller nettbrett, noe som f.eks. gjør at søk etter kirkebøker er tungvint – det blir f.eks. alt for mye skrolling, fordi hvert treff opptar for mye plass på skjermen. (Det samme gjelder valg i f.eks en meny, som må være stort nok til å kunne treffes med en finger.) I den nye løsningen er dette enda verre fordi hvert treff opptar enda mer plass på skjermen. (På min 14 toms bærbare-pc-skjerm vises kun 1 ½ treff, noe som resulterer i mye skrolling, hvis man klarer å finne skrollefeltet.) Digitalarkivet bør bruke ressurser på å lage en variant av brukergrensesnittet for skannede kirkebøker (og andre skannede kilder) som er optimalisert for skjermer som er større enn f.eks. 13 tommer med tilhørende peke-innretninger – det er på slike skjermer det aller meste av arbeidet med kilder skjer. Man bør lage et brukergrensesnitt som er bedre tilpasset det som sannsynligvis er den aller mest vanlige bruken av arkivmaterialet. Det at noen en gang iblant ser på kilden på en mobiltelefon bør ikke ødelegge for mesteparten av bruken av kildene. Når man bruker store ressurser på å tilby tjenestene i Digitalarkivet, er det utrolig at man ikke sørger for å lage et optimalt brukergrensesnitt for de beste «kundene» - som ikke bare er slektsforskere. Et annet eksempel på design av et ineffektivt brukergrensesnitt er den nyeste framsida i Digitalarkivet. 3. Visning av kirkeboksider er bra i den eksisterende løsningen, men har blitt mye dårligere i den nye. I den eksisterende løsningen har man rask tilgang til alle funksjoner mens kirkeboksiden vises i stort format på nesten hele skjermen. Den nye løsningen utnytter litt over halve skjermen på en bærbar PC/Mac for å vise siden når man navigerer mellom sider – sidene blir da så små at løsningen er ubrukelig. Dessuten må man gå inn og ut av fullside-visning (som må brukes for å kunne lese kilden) for å utføre andre funksjoner enn zooming – mere tungvint kan det neppe gjøres. Fullsideløsningen er helt ubrukelig fordi den tilbyr for liten funksjonalitet, og legger beslag på absolutt hele skjermen. 4. I den eksisterende løsningen har man en felles side for å velge både skannede og avskrevne kirkebøker. Hvordan vil man utforme dette i den nye løsningen? F.eks. for å vise hvilke år i en kirkebok som er skrevet av – noe som er meget viktig. Det ligger mye optimalisering og kunnskap om bruken i den gamle løsningen, noe som ikke bør vrakes uten en meget god grunn. Jeg håper dere ikke ødelegger sidene for treff ved søking etter avskrevne kirkebøker – begge varianter. 5. Det nye grensesnittet har en minimalistisk utforming, nesten bare gråtoner i f.eks. treff på søk, uten farger eller vanlig svart. Det er alt for dårlig kontrast – man får inntrykk av å lese siden gjennom en «tåke». Man utnytter f.eks. ikke farger for å vise lenker eller fremheve det viktigste. Det er mulig at slike brukergrensesnitt er på moten, men dette er etter mitt skjønn dårlig design av brukergrensesnitt. De gamle trefflistene er mye bedre, selv om den som vises i «Finn kilde» kan optimaliseres for større skjermer. 6. I listen med treff på søk etter kirkebok, tar hvert treff veldig mye plass på skjermen, bla. pga. mye luft, unødvendig informasjon, unødvendig oppdeling av informasjon og intetsigende forstyrrende ikoner. Dette er vel så ineffektivt som det kan bli – skroll, skroll, skroll. Dessuten drukner den viktige informasjonen i uviktig informasjon. Det hadde vært mye bedre å samle diverse informasjon av sekundær viktighet om kilden (og skanning / avskrift / Arkivportalen / prestekontor etc.) på en egen side, slik som i den eksisterende løsningen. Trefflisten bør ikke å inneholde mer info enn den som er viktig for å avgjøre om treffet er aktuelt – som i den eksisterende løsningen. 7. Det er merkelig at man på en side som skal brukes til å finne kirkebøker har gjemt bort søkekriteriene i et Filter. Det er ikke intuitivt. I den eksisterende løsningen for å finne kilder får man opp alle kriteriene, og i noen tilfelle lister over alternative valg som kan brukes - uten å skrolle i evigheter. Den nye løsningen er også her ineffektiv. Å bruke en chat-bot til å velge bøker virker ineffektivt i forhold til eksisterende «finn kilde» (eller «Søk kirkebøker») sider. Hva er galt med de eksisterende sidene? Hva skal fordelene med chat-boksen være, sammenlignet med eksisterende søkesider? Har noen brukere bedt om den nye løsningen? 8. I filteret har man valgt å bruke de nye sammenslåtte fylkene. For f.eks. Innlandet har dette medført en liste på ca. 45 kommuner å velge mellom – den er meget tungvint å bruke. Vær snill å gi oss tilbake den gamle fylkesinndelingen – eventuelt via en brukerinnstilling. Det aller meste av kilder som skal vises ble, enn så lenge, laget i en tid med eldre fylkesinndeling. 9. Når man velger en bok vises alltid kildeinformasjon. Dette tyder på at den som har laget det har liten innsikt i bruken av skannede kirkebøker. Hva kilden gjelder må komme fram i trefflista (prgj og sogn i et felt, tidsrom, type bok), og hvis man vil vite mer bør man få fram dette kun ved behov. 10. Dessuten har man gjemt Lenker, Brukerinnstillinger og annet nedenfor Kildeinformasjon – uten noe hint om at de finnes der. Dette er dårlig design, og er særdeles ineffektivt f.eks. hvis man ønsker en kopi av ei lenke etter å ha lest siden i full-side modus. 11. På siden «Innhold» har man brukt stor font på det som burde ha liten font, og omvendt. Dessverre har man ødelagt en flott eksisterende design med noe minimalistisk, som kanskje er på moten. (Men, det er bra at man her ikke har brukt blått på lenkene i så massive samlinger av lenker.) ---- Det er flere ting som det kan kommenteres på, men den nye løsningen er så dårlig at den ikke inspirerer til ytterligere kommentarer. La oss få beholde det gamle brukergrensesnittet, det er gjennomtenkt og lagd av noen som har kunnskap om bruken. Lag evt. en kopi basert på ny teknologi, og går det ikke, så finn ny teknologi. Dropp det minimalistiske tåke-designet. Bruk heller ressursene på å lage et brukergrensesnitt som er optimalisert for skjermer som er større enn en mobiltelefon, og som har en annen peke-innretning enn fingre. Når man ser på hvor mye ressurser som brukes på å legge ut skannet arkivmateriale, er det trist at man ikke klarer å lage et grensesnitt som er optimalt for å finne fram og vise materialet – på en effektiv måte for størsteparten av bruken. Kommentarer til ny løsning for skannede kirkebøker desember 2025.pdf