Toppliste

Jeg sitter og arbeider med et stort prosjekt, og da kom jeg over denne hendelsen. Les nr 5 under B (anholdte personer)

Hjarteleg takk til Jon for attendemelding! Eg fryktar nok for at du kan ha rett med omsyn til folks lyst til å vera med på dugnadsinnsats av dette slaget, men det kjem vel òg litt an på interessen. For fleire år sidan prøvde eg å setja i gong ein dugnad for registrering av gravferder i Lærdal fram til 1752, og eg sat mange timer med avskriving og registrering av kyrkjebøker, men eg fekk ingen med meg på den dugnaden! So eg forstår skepsisen din, Jon! Eg vil tru at mange av dei som verkeleg er interesserte i utvandringsforsking sikkert godt kan tenkja seg å delta, men for meg ville det klart vera ein stor fordel om ein større organisasjon stod for denne dugnaden. Som du veit, bur eg i Tyskland, og eg har dessutan helsemessige innskrenkingar som gjer det vanskeleg for meg å administrera protokollar etc. herifrå. Difor er alle protokollane samla i Hallingdal, so dei skal vera lett tilgjengelege. Eg trur me skal venta litt og sjå kva som skjer vidare. Kanskje kjem det brått ei løysing på bordet som alle kan nyta godt av... Men skulle dette ikkje skje, er det jo ikkje verre enn at eg får syta for å henta protokollane til Tyskland og gjera grunnarbeidet (databaseoppdateringi) sjølv, for er opplysningane først inntasta, er det jo so mykje enklare... Men dette vil ikkje skje før bygdebøkene for Luster er ferdige. Og eg kan forsikra deg om at noki hengekøye med solbrillar vert ikkje kjøpte på denne kanten so lenge eg er i stand til å bruka hovudet til noko vettugt! Eg kan fortelja deg, Jon, at sidan eg tok til med ættegransking for 50 år sidan har eg aldri hatt høve til å kjeda meg! Uansett, eg er den fødde optimist, og eg vonar framleis på positive attendemeldingar!

Dette er egentlig en del av en litt tragisk, men ikke spesiell hendelse når det gjelder de reisendes, eller de på fantestien, sin historie som jeg har blitt mer og mer fasinert av. Jeg har i løpet av det siste året arbeidet med dette, og jeg er ikke ferdig. Nye ting oppdages hver dag

Når vi i historisk befolkningsregister setter sammen informasjon om samme personen fra flere kilder, blir noen transkriberingsfeil tydeligere. Samtidig er det mindre farlig fordi man fra alle kildene til sammen kan se hva som er riktig. Det er også mulig for bidragsytere å redigere navn, fødested og –tid og dødssted og –tid. I tillegg kan bidragsytere bruke merknadsfeltet. Hvis det i den transkriberte kilden står alder i feltet for fødselsår eller tilsvarende feil bruk av felt eller formater, kan det gi meningsløse verdier i befolkningsregisteret. Vi forsøker å håndtere fleste mulig slike feil i programmet, men mye må rettes opp manuelt av brukere. Feil i transkriberingen kan meldes til Arkivverket via rapporteringsfeltet i øvre høyre hjørne i visningen av en personforekomst i Digitalarkivet. Arkivverket er avhengig av at brukere melder fra om slike feil.

Navnet merkes gult når søket på navnet er en del av URLen: https://www.nb.no/items/c38e0ce02fbde1b1c37079a7208deda6?page=1&searchText="Leif Julian Larsen" Du må ta bort den delen av URLen som definerer søket: https://www.nb.no/items/c38e0ce02fbde1b1c37079a7208deda6?page=1

I tilfelle du mister lenkene gjen: Hvis du går inn på forsiden til digitalarkivet, finner du en meny øverst til høyre. Hvis du i menyen velger Om Digitalarkivet, og på den siden du kommer til, blar litt nedover og velger Nyttige Lenker, så finner du bl.a. en lenke til Digitalarkivet - gamle nettsider (GDA).

Så innviklet som denne saken er så burde det temaet fra slektsforum helt klart vært lagt inn i innlegg 1. 🙂 Til trådstarter vil jeg si; Det er ikke av vrangvilje vi etterspør ting. Intet kommer seilende på en fjøl! Det krever mange ganger leting i både den ene og annen retning før man finner svaret på det man leter etter. 🙂

Hei. Det som skal transkriberes er: Personseddel nr, Herred, Tellingskrets nr. Hus- og husholdningsliste nr. Gårdsnr, Bruksnr. Fullt navn, kjønn, fødselsdato/år, fødested, stilling/stand, levevei (yrke), stilling i husholdningen. De første feltene består stort sett av tall. En del andre felter er understrekningfelt, f.eks kjønn og stilling i husholdningen. Men alt dette blir beskrevet når vi nå snart åpner dugnaden.

1920 og korrektur: Dessverre har ikke Arkivverket ressurser til korrekturlesing. 1920-tellingen vil være sperret fram til 1/12-2020. Målet er å få transkribert flest mulige personer, og av den grunn så skal kun deler av personsedlene transkriberes. Vi anbefaler at man fokuserer på å få transkribert flest mulig herred/byer nå. Når tellingen er åpnet for alle kan vi evt. starte en korrekturdugnad og transkribering av de resterende feltene fra personsedlene. Jeg er enig i at kvalitet er viktig!

Hei Viser til dette som ble publisert nylig https://www.digitalarkivet.no/content/440/ny-dugnad---folketeljinga-1920 og litt informasjon her https://www.digitalarkivet.no/content/432/folketeljinga-1920

Her er Peder Olai, . 22.04.1925 Bergen fylke, Årstad i Årstad, Ministerialbok nr. A 5 (1923-1925), Fødte og døpte 1925, Side 130 https://media.digitalarkivet.no/view/334/135 Du hadde rett, Anne Lise: Haldis Marie, f. 13.03.1923 Bergen fylke, Årstad i Årstad, Ministerialbok nr. A 5 (1923-1925), Fødte og døpte 1923, Side 6 https://media.digitalarkivet.no/view/334/11 Det ser ut som Haldis Marie ble født på Fødselsstiftelsen, og her er hun: Bergen fylke, Fødselsstiftelsen i Bergen, Ministerialbok nr. A 5 (1918-1926), Fødte og døpte 1923, Side 126 https://media.digitalarkivet.no/view/2009/132

Kona til Jørgen het Ragnhild Olsdatter jmf. Fjaler-boka, og det stemmer med skiftet etter ham. "Kalstad. L.nr. 256 og 257. Br.nr. 3. Gamal skyld: 2 pd. 4 m. 3 dal. og 2 sk. Ny skyld: 3,78 m. På dette bruket sat Jørgen Markvardson i tida 1701-1738. Han var g. m. Ragnilde Olsdtr. Der var skifte etter Jørgen Markvardson 1742, og borna deira var: Ivar Jørgenson, bonde på Indre Heggheim 1717-1746. Markvar Jørgenson, budde på Markhus, Hyllestad, bonde på Markhus. Lasse Jørgenson, bonde Bjordal 1728-1772. Gregorius Jørgenson, budde på Sørebakke. Knut Jørgenson, bonde Kalstad. Gunnar Jørgenson, budde på Igelkjøn, seinare bonde Gallefoss 1743-1774. Borni Jørgensdtr., g. m. Hans Endreson Langeland, bonde Langeland. Maritha Jørgensdtr g. m. Lars Olson Kusæl, bonde Kusæl." 24. mai 1742 ble det holdt skifte etter Jørgen Markvardsen Kalstad i mellom enken Ragnhild Olsdatter og deres tilsammen avlede barn, 6 sønner og 2 døtre: 1. Iver Jørgensen boende på Indre Heggheim 2. Markvard Jørgensen boende på gården Markhus i Askevold skibreide og Hyllestad sogn 3. Lasse Jørgensen boende på gården Biordhalen 4. Gregorius Jørgensen boende på gården Søer.... 5. Knud Jørgensen boende på gården Kalstad 6. Gunder Jørgensen boende på gården Jakeltun(?) i ? sogn 7. Borni Jørgensdatter gift med Hans Endresen Langeland i Gudahls sogn 8. Marithe Jørgensdatter gift med Lars Olsen ? i Dahle sogn

Det ville vært fint å finne et skifte etter Halvor Pedersen Ridderhuus fra 1808.

Legger inn lenke til DIS. Ser det kjøres parallelt. http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?t=150397&start=0

Jeg og de fleste andre som hjelper her er amatører. Vi har holt på så lenge at vi vet hva som trenges for å komme fram ett bra svar til den som spør. Jeg har selv når jeg letet etter mine aner funnet både straffedømte og personer datidens samfund ikke aksepterte. Men hvorfor skulle det gjøre meg mindreverdig. Hold frem med å lete etter din slekt og glem "snøen som falt i fjor".

Else bør jo også få noen poeng her for tidsfastsettelse, hva mener dere ?

Bare en tilfeldighet? Fra Tønder, der Niels Jensen Friis skulle være herredsfogd, til Ribe er det 48 km. Erik Brejl, Tingbogsuddrag 1561-1660 Ribe Byfoged https://www.brejl.dk/ribeting.html 20/2 1619. Skudsmål: Mads Maltesen, har skikket sig vel. 28/8 1619. Skriftligt ægteskabstilbud? fra Mads Madsen til Kirsten Nielsdatter, datter af Niels Jensen Friis og Elsebe. Nej! 1/7 1620. Malthe Nielsen, borger her, på egne og på vegne af mor Dorethe Malthes, og søskende: Kirsten og Marine Malthesdøttre, Mads og Niels Malthessønner, og svoger Christen Christensen på den ene, og Niels Friis, borger her, på hans datter Kierstin Nielsdatter, afd. Mads Malthesens på den anden side. Skifte 29/6 d.å. Hele takseringen anføres.

Takk alle sammen for flotte svar. Det var nettopp dette jeg var på jakt etter. Også takk til Dag og Ivar for å trekke inn henholdsvis ukedagsfrekevens og anskueliggjøring av sannsynlighet for å dø nettopp på ens egen fødselsdag. Kanskje noe som bør inngå i en utvidet demografisk undersøkelse av den norske befolkning 1801-1920? Om Lars Øyane får gjennomslag,for sitt 1880-prosjekt (se parallell tråd for tiden), så kan vi kanskje inkludere norskamerikanere også. Mvh Are

Hjarteleg takk til Renathe-Johanne og Torbjørn for nye innlegg! E-post er send vedrørande den amerikanske 1880-teljingi. Elles er tydeleg prestegjeldi i Sogn mellom dei som let venta på seg i 1875-teljingi, ogso hjå RHD. Det er mykje arbeid å bla seg igjennom til dømes Luster... Ein ny kjempetakk for innspel. Eg gler meg til endeleg å få «styr» på 1880-taljingi frå USA!

Kom bevidstløs iland efter et Fald fra Masten hvorved Hovedet var knust stærkt forslaaet.

Olga bodde tydeligvis i Norge iht. Obit for søsteren Lorraine i 1965 - lenke i post # 7 Surviving are a son, Dale Angel of E. Lansing, a stepson, James Schwertfeger of Kalamazoo; three grandchildren; five sisters, Mrs. Fred Kolstad of St. Petersburg, Fla., Mrs. John Risting of Chicago, Miss Olga Madson of Norway, Mrs. Howard Angel of Harbor Springs and Mrs. Sigord Borgner of Norway.

Eneste måten å vite om hvor segmentet er fra er å få testet systematisk sine slektninger, for å se hvilken del av treet segmentet må komme fra. (segmenter=fragmenter av autosomalt-DNA fra sine forfedre). Det vil si at man må få testet søskenbarn, tremenninger og eldre slektninger. Har man da funnet at segmentet deles med en tremenning, så bør segmentet komme fra deres felles forfedre, det er nå det blir vanskeligere, da det er tilnærmet over 99% sannsynlighet for at man i det hele tatt deler noe DNA med sin tremenning, så går sannsynligheten drastisk ned lenger ut: https://isogg.org/wiki/Cousin_statistics i tillegg er det helt tilfeldig hvilke segmenter dine slektninger har arvet og det er derfor vanskeligere å finne disse felles segmentene jo lenger ut man kommer. Man skal heller ikke så langt tilbake i tid før man gjennomsnittlig deler mindre enn 1% DNA med en av sine aner: http://dgmweb.net/Ancillary/OnE/NumberAncestors.html problemet der er jo at det er helt tilfeldig hvilke segmenter du arver gjennom dine foreldre (som du alltid har 50% fra), så vil det være svært mange forfedre du ikke har arvet noe fra i det hele tatt etter noen generasjoner. Foreksempel vil du dele svært varierende andel DNA med dine oldeforeldre 6,22%-19,92% og den forskjellen øker til neste generasjon.. Det betyr at man kan ha arvet DNA-segmenter 10-12 generasjoner tilbake, men sannsynligheten for at du ikke har noe DNA delt med en utvalgt ane så langt tilbake er 57%-73,5% og da skal det svært mye til for å kunne bruke autosomalt DNA for å bevise at det er akkurat den slektslinjen som deles.

# 192 - Aust-Agder fylke, Nedenes, Dødsfallsprotokoll nr. 2 (1863-1889), Dødsfallsprotokollside, Side 180, Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk10411111080183

Nei og nei - då må du reklamera på han - eg kan ikkje skjøna anna 🙂