Leaderboard

Tom Larsen sine transkriberinger var svært viktige da Digitalarkivet fikk tilgjengeliggjort fangealbumene med bilder og karakterbøkene fra Botsfenglset. Dette setter vi stor pris på. Et arbeid som ikke bare kommer Digitalarkivets gjester til nytte, men også saksbehandlerne i Arkivverket.

I morgen, 5. april, planlegger vi å kjøre en stor oppdatering av folketellingen 1900. Vi har fått inn lenker til den skannede versjonen fra den søkbare versjonen, det fører til at vi må ta ned tellingen og så laste den på nytt. Hele operasjonen tar ett til to døgn, og mens det pågår vil tellingen være helt eller delvis utilgjengelig før søk. Det er Ancestry, MyHeritage og FamilySearch som har foretatt lenkingen. Det er omlag 17% av bildene som ikke er lenket opp, men dere vil oppdage at flere bilder er lenket riktig i landkommunene enn i byene. I landkommunene er det lenket både fra personene til de skannede personlistene og fra bostedet til bostedomslaget, mens i byene er både personene og bostedene lenket til det skannede bostedomslaget. Det er rett og slett fordi bostedene i byene også har leilighetsinformasjon, og vi klarer ikke å styre lenken presist til listene over personer i disse. Men dere skal komme i nærheten! Vi har ikke gjennomgått korrekturmeldingene, men det blir jo så mye enklere når håper vi.

Jeg har vært involvert i avskrift av kirkebøker i snart 20 år, og har sammen med andre i vårt slektshistorielag levert bortimot 2 millioner personposter til Digitalarkivet. I dette arbeidet har vi lagt ned mye arbeid i kvalitetssikring. Avskrifter har blitt korrekturlest både en og to ganger. Det har vært av avgjørende betydning at de som skriver av har kunnskap om lokale stedsnavn og også i noen grad personnavn. Selv personer med denne kunnskapen har hatt problemer med å tyde navn. At utlendinger i løpet av et år eller to skal klare å skrive av de gjenstående kirkebøkene med slik kvalitet er utopi. Jeg ser at man referer til gode erfaringer fra avskrift av 1891-tellinga. Jeg leste selv korrektur på en 1891-telling i fjor, og selv om den ble utført av en de mest nøyaktige avskrivere jeg kjenner, med lokalkunnskap, så var det ikke vanskelig å finne feil i stedsnavn. Da må man spørre seg, hvordan har man kommet fram til konklusjonen om "gode erfaringer fra 1891-tellinga"? Hva slags kvalitetssikring har Digitalarkivet foretatt på 1891-materialet som er skrevet av i utlandet? Hvordan har man tenkt å kvalitetssikre kirkebokavskriftene - noe Familiysearch ikke har klart? Alle som har litt erfaring med avskriftene av norske kirkebøker på Familysearch vet at man ikke kan stole på kvaliteten, den står langt tilbake fra det som er ønskelig. Amerikanske brukere har måttet slite med dette problemet i et par tiår. Det er vel sannsynlig at omdømmet til avskriftene i Digitalarkivet får seg en knekk etter dette. Dessverre vil dette da også bli merkelappen på det materiale som møysommelig er skrevet av i Norge. Hvordan har man tenkt å skille mellom det masseproduserte og det som har kvalitet? Problemet blir at man aldri kan vite om man kan stole (99%) på det som er avskrevet, når man legger lista så lavt når det gjelder kvaliteten på avskrifter. Kvalitet framfor kvantitet har alltid vært viktig i slektsforskning - nå står dette prinsippet for fall. Vi har lenge sett tendensene til dette på de utenlandske "slektstjenestene" - nå importeres problemet til Digitalarkivet. Hvem skal rette alle feilene etterpå? Kommer det etter dette til å bli noen som skriver av kirkebøker med skikkelig kvalitet?

Dagens nyhet fra oss. Mange har trolig fått med seg at det er et samarbeid mellom Ancestry, MyHeritage og FamilySearch. Frem til nå har vi samarbeidet om transkribering av folketellingen 1891. Nå starter arbeidet med transkribering av kirkebøkene (døpte, vigde og døde). For mer informasjon: https://www.arkivverket.no/nyheter/alle-de-skannede-kirkebokene-blir-sokbare-i-digitalarkivet Vi har fått en del spørsmål via epost og her på debattforum: Hva slags avtale er dette? Dette er en utvekslingavtale. De mottar bilder av skannede emigrantprotokoller, folketellingene 1801, 1865, 1875, 1885, 1900 og 1910. De mottar våre transkribering for de samme folketellingene, der vi har rettighetene. De mottar bilder av kirkebøkene fra 1815 og opp på 1900-tallet. De mottar ikke våre transkriberinger av kirkebøkene. Data vi mottar fra samarbeidspartnerne er data som Arkivverket da eier. Koster dette Arkivverket penger? Nei Blir de ferdig i løpet av første halvdel av 2020? Samarbeidspartnerne har et stort antall personer som jobber med transkribering. Vi har tro på at de skal klare å holde tiden. Hva med de eldre kirkebøkene? Kirkebøkene fra før 1815 blir ikke transkribert av våre samarbeidspartnere. Perioden 1801-1814 er gjort i samarbeid med frivillige. Vi håper å fortsette samarbeidet med frivillige for perioden før 1800. Blir data som allerede ligger på Digitalarkivet erstattet av data fra samarbeidspartnerne? Nei Hva med kvalitet? Vi har hatt en pilot og gjennomført opplæring. Erfaring fra piloten har vist hvor vi må ha tett oppfølgning, og der har vi en god dialog med samarbeidspartnerne om. Samarbeidspartnerne strekker seg langt for å imøtekomme våre kvalitetskrav.

??????? Hans Nicolai Hanssen, Herøy i Nordland og kone Marta Malene Nilsdatter, f. i Askevold. Ft 1891, Herø. https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053148001188 Ekteparet flyttet til Amerika i 1891, se nr 9. SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 834/L0509: Ministerialbok nr. 834A07, 1878-1937, s. 31 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10051103112016 Har ikke funnet vielsen i kirkebøkene for Herøy i Nordland, de kan ha giftet seg i Alstahaug eller Stamnes/Sandnessjøen elle Askevoll. Eller jeg kan ha oversett de i Herøy.

Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) ble stiftet den 22. oktober 1926 og er Norges eldste landsdekkende forening for slektsforskere. Foreningen utgir årlig to hefter av det vitenskapelige tidsskriftet Norsk Slektshistorisk Tidsskrift og to hefter av foreningstidsskriftet Genealogen. Vi holder til i Industriveien 6 på Lørenskog i hyggelige lokaler hvor vi har nærmere 25.000 bøker. NSF har åpent hver lørdag kl. 11-15, og kl. 12 er det foredrag eller annen felles aktivitet. Følg med på våre nettsider. Vi hjelper deg gjerne med slektsforskningen og gir deg råd om hvordan du kommer deg videre. I morgen 23. mars er det u.t. som har ansvaret for vår «slektsforskerlørdag», og kl. 12 skal Klaus Johan Myrvoll holde foredraget: Endogami: systematisk inngifte i bondearistokratiet i Gudbrandsdalen. Velkommen! Genealogi.no

For de som måtte ha interesse av slikt Mvh Ivar

Hei Egil og Ann-Mary. Har arbeidet en del uker med hvordan jeg skulle få opplysninger om Carl August Dahl. Han ble bare borte. Jeg mente at han hadde reist til USA, men visste ikke sikkert. Fikk tips av Bjørn Piro og Svein Rasch om denne kanalen på Digitalarkivet. Jeg er helt overveldet over respons og kunnskap hos dere som har hjulpet meg med med opplysninger. Tusen takk til dere begge for hjelpen. Har respekt for Nilia som klarte seg alene med 5 barn. Er skuffet over Carl August. Ser ut som han "stakk av" til USA da det yngste barnet hans var ca 1 år.

Det ser ille nok ut med transkriberingen av 1891-tellingen. Det vrimler av feiltranskriberinger og det blir ikke lett å søke i dette materialet. På bare noen få testoppslag i det materialet som er lagt ut, finnes mange feil.Det hadde vært ønskelig om ikke slikt arbeid ble satt bort til mennesker med svært liten grad av forståelse for norske steds- og personnavn. Forhåpentlig er ikke dette samarbeidet kostbart, for kvaliteten er ikke god.

Her er Anna Oline og sønnen Magnar i de kommunale folketellingene i Aker for 1935 og 1939. Anna Oline er oppført som gift, men det står dessverre ikke noe om hvor Johannes befinner seg.

Jeg tok utfordringen og skrev ned alt med initialer. Så da er det fritt fram for dem som vil komme med forslag. Flere av disse er enkle, men en del forblir vel uløste. Gull 1. Flat liten ring: H:H:R Sølv 2. Eske med lokk: H:J og A:M 3. Kanne: Hr. Henning Junghans og Mad. Anna Meldal 4. Liten kanne: K:P:S og K:A:D:B 5. Skål med lokk: H:S:B og M:C:D 1656 6. Krus med lokk: H:K og A:J 7. Kanne: A:R:E:H:Ø:C:D:T 1736 8. Suppeøse: H:K og A:J 9. Sukkerfat: J:P:F - E:C:D:W 10. Smørbrikke: Hr M:B:S og A:J:D (oppå) og T:D, M:U (under) 11. Saltkar: M:S:H 12. Beger: H:R:S:R, J:N:D 13. Beger: R:D:J, C:H:D 14. Mindre beger: C:H:S-B:H:D 15. Tomling (beger): A:L:S 16. Tomling: P:A:S:T-K:K:K:B 17. Mindre tomling: H:H:S 18. Brennevinsskål: A:P:B 19. Halvt dusin nye skjeer: H:J-D:C:B 20. Skje: A:K-A:H 21. Skje: H:J-H:K 22. Skje: Anna Junghans fød 28 Martj 1716 23. Skje: A:W-J:B 24. Skje: H:H:K-A:J:K 25. Skje: Wilhelm Krosmer 26. Skje: O:R 27. Skje: O:D:H-J:A:B 28. Skje: H:J-A:M 1731 29. Skje: Hr J:P:S:H-D:A:D-B:L 30. Skje: E:P:S-J:H:D 31. Skje: N:A:B:S 1719 32. Skje: M:N:S-E:P:D 33. Skje: B:H Tinn 34. Stort engelsk hamret fat: H:L:F-J:H:D:H 35. Stort engelsk hamret fat: C:M:S:F, M:J:D:H 36. Et gammelt dypt fat: J:P:S-A:N:D Lin 37. Duk: H:K:H:J 38. Lerretslaken: H:J:D:C:B (x3) 39. Lerretslaken: H:K-A:J (x4)

trur kanskje det står Coitus (samleie): benegter nogensinde Coitus, hvilket er usandt. trur kanskje det står kun: vistnok et meget næsevist Fruentimmer og driver kun Liderlighed.

Efter Attest... ... Espegaard til Sommermaal, hvor hun senere skal hen ved han ikke. Hun er sygelig...

Ja,de har nok hatt samme adresse i mange år. Avisomtalen av 85-årsdagen i 1964 viste at han bodde i Urtegaten 20,Oslo 1. Bodde der antagelig til sin død i 1967..

Takker for all hjelp 🙂

På det norske Kongehusets nettsider kan man søke i tildelinger av ordener og medaljer: https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995 Finner dette: 01.07.1973Ottermo, Arne JohanFormer Arne Johan Ottermo, er tildelt Kongens Fortjenstmedalje

Her er det mykje kvalifisert gjetning... 🙂 ...Skomager Johannesen som nu er reist til Amerika. Var ikke i Lære, men syslede den hele Tid med Professionen. Senere har han været her i Byen og levet som Dagarbeider, tildels som Stenhugger hvilket Arbeid han lærte paa Mangelsgaarden, hvor han har vært 4 Gange. Udgik sidst derfra 3 November f. A. Har siden ikke havt noget Arbeid at kalde for. Erklærer seg fordrukken. Ved Løsladelsen vil han gjerne til Fredrikstad, hvor Fengsels-Bestyrelsen lovede at skaffe ham ind på et Stenhuggeri. Pillede Drev 4 Dage, senere været Skomager. Var i 2 Classe. Paa [.....] har han ved Løsladelsen vundet 2,0. Præstens Charakter ved Indbringelsen og Løsladels: 3/3 for Læsning, 4,5/4 for Christendomskundskab og 5/4,5 for Skrivning. Hverken skrevet eller faaet Brev. Intet Besøg. Reise: som oven bemærket til Fredrikstad. Upaaklageligt ydre Forhold. 17/8-82 meldes fra Fredrikstad Politikammer han har modtaget sine 2 Kr. Novbr. 82 af Mattisen understøttes med Kr. 2,00. Var reist til Borum, hvor han skulde faa Arbeide. Har ikke Logie. Ved br. 23/12-82. Sendte til Mattisen med bedre Anbefaling. Han understøtter ham med Kr. 10,20, navnlig i Klæder. Januar 83 underst. af Mattisen [...] 2 Middage à 30 Øre. Marts 83 underst. af Mattisen med Kr. 1,00 Mai 83 underst. af M. med 1 krone. 5/6-83 af M. underst. med Varer for Kr. 2,00 27/12-83 meddelt Xania Bataljon Attest om hans Hensidden her. Dcbr. 83 underst. af M. med Kr. 1,00 Chr. Politi skriver 30/1-84: "Ved intet om ham." 12/1-84 fik han af M. Kr. 1,00.

Det var gale før, og "Efter Confirmationen" blir det ikkje betre (skrifta): Efter Confirmationen blev han her i Byen og begyndte som Murhaandlanger. Holdt paa hermed et par Aars Tid, siden har han lavet forskjelligt andet Dagarbeid. For 4 á 5 Aar siden gik han til Throndhjem med en svensk Skræddersvend og var 1 Aar hos en Skomager Johansen, som nu er reist til Amerika ... osv.

Her fant jeg dødsannonsen til Walter Primke: https://trauer.schwaebische.de/trauerfall/walter-primke

Her kan du lære å seile mellom Chico Bank og Ortiz Bank - dette trodde jeg da at du visste...... https://books.google.no/books?id=ScFBAAAAIAAJ&pg=RA1-PA555&lpg=RA1-PA555&dq=ortiz+bank+geografisk&source=bl&ots=a3XuP842EK&sig=ACfU3U2OlUvCWwmrV88JpFZ6pplK99VgGA&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwjjq5usoKDhAhXhkosKHT4hA2MQ6AEwA3oECAkQAQ#v=onepage&q=ortiz bank geografisk&f=false

????? https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:M93Z-QYK https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:S3HY-DTKQ-MJR?cc=1325221 Jonas Kallberg United States Census, 1900 Name Jonas Kallberg Event Type Census Event Year 1900 Event Place Erskine & Knute Townships, Polk, Minnesota, United States Gender Male Age 22 Marital Status Single Race White Race W Relationship to Head of Household Son Relationship to Head of Household Son Birth Date Jan 1878 Birthplace Sweden Immigration Year 1880 Father's Birthplace Sweden Mother's Birthplace Sweden Household Role Sex Age Birthplace Olaf J Kallberg Head M 54 Sweden Brita Kallberg Wife F 46 Sweden Jonas Kallberg Son M 22 Sweden Per Kallberg Son M 20 Minnesota Martin Kallberg Son M 17 Minnesota Ida Kallberg Daughter F 14 Minnesota Oscar Kallberg Son M 11 Minnesota Gustav Kallberg Son M 8 Minnesota https://www.findagrave.com/memorial/93590998/olof-j-kallberg

Lotte Stefanson[?] Angld[Angjældende] Lieutenant Bernhoft paa Leganger[skal vere Levanger] Angld. har været Strømsnæs Det er hans Agt ordinær Celle[?]

Poenget er at Frogner Gaden og Frogner Veien var forskjellige gater/veier, og at førstnevnte har "forsvunnet": https://www.digitalarkivet.no/db10061508045203 Når jeg sammenlikner dette kartet fra 1899 (https://lokalhistoriewiki.no/images/No-nb_digibok_2011062712003_0017.jpg) med et moderne kart, kan det se ut til at Frogner Gaden tilsvarer dagens Nobels gate. Oppdatert: Og det ser ut til å stemme; Frogner gårds gamle allé fikk først navnet Frognergaden, som etter 23 år ble endret til Nobels gate: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nobels_gate_(Oslo)

Noen kommentarer: Som allerede påpekt av andre, forekommer det at samme person er registrert to ganger i samme telling. Tellingene ble avholdt på samme tidspunkt over hele landet, så det har ikke med ulikt telletidspunkt å gjøre, men personer som ikke oppholdt seg på hjemstedet, skulle telles både på hjemstedet (som "fraværende") og på oppholdsstedet (som "midlertidig til stede"). Dette er imidlertid ikke alltid konsekvent gjennomført, slik at man kan finne alle varianter av avvik. Den skanna 1900-tellinga finnes også i Digitalarkivet (https://media.digitalarkivet.no/ft/browse?censuses[]=2&text=). Arkivverket arbeider med å legge inn lenker fra den søkbare tellinga til de skanna bildene. For å finne ut av endrede adresser, kan det være en mulighet å slå opp adressen i eldre panteregistre og deretter følge adressen videre til nyere panteregistre og eventuelt til grunnboksbladet, for å finne ut hva nåværende adresse er. (Oslo/Kristiania kan imidlertid være nokså komplisert å finne fram i.) Panteregistre etc. finnes her: https://media.digitalarkivet.no/

Nordisk Tidende, 13.12.1962, side 17