[#34141] Sakling-familien, Nordmøre

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

I 1728 ble Knut Hansson i Høvik (Eidsvåg) satt til formynder for Elias Hansson Sakling av sorenskriveren på Nordmøre. Elias var sønn av avdøde Hans Eliasson Sakling. (Fra Jens Collins personalhistoriske opptegnelser.)Vites noe mer om denne familien Sakling? Kan Knut ha vært beslektet med dem gjennom svogerskap? Kona hans er ukjent. Selv var han fra Øvstedalen i Tresfjord.Knut hadde sju barn, blant dem sønnen Lars (døpt i Tingvoll 1725) og (trolig) korporal Amund Høvik i Molde (far til høker 'Tysk-Erik' Høvik).

[Gjest Finn Oldervik]

Sakling er nok feillese for Sahling. Sahlingfamilien held til på Surnadalsøra. Den første vi veit om frå slekta er ein Ole som var g.m. Annichen Bengtsdtr. Etter henne vart det halde skifte i 1678. Ole og Annichen hadde 4 born; Bengt, Elias, Barbra og Margrethe. Ein får inntrykk av at familien var komen frå Sverige. Av Eigedelene i buet går det fram at Ole Sahling hadde vore glasmeister. Den eine av sønene, Elias Olson Sahling (f, ca 1646) vart gift med Anne Hansdtr. Glærum (Hans Ågeson Glærum, far til Anne var bror til Audun Ågeson på Reknes. Elias og Anne hadde 4 born; Anikken f. 1679, Kristi f. 1680, Margrethe f. 1684 og Karen f. 1687. Den første kona til Elias døydde i 1693 og Elias vart gift på nytt med Margrethe Hansdtr. av ukjend opphav? I dette ekteskapet vart det også 4 born; 1. Anne f. 1695, g.m. sersjant Jon Jonson Hommelstad, 2. Hans f. 1697, g.m. Sophie Borch. Hans vart etter kvart busett i Lillefosen (Kristiansund)og hadde borna Elias, Ales, Margrethe og Johanna Sophie. 3. Ole f. 1699 d. ung. 4. Elias f. ca 1701. Døydde ugift i Kristiansund i 1735.Det var altså son til nr. 2 av desse som Knut Hansson var formyndar for. Korleis slektsskapen var har eg diverre ingen teori om til no.Dei fleste av desse opplysningane er henta frå B I og III av Hyldbakks Gards- og ættesoge for Surnadal.Elles kan ein no undra seg på at namnet Elias dukkar opp i Surnadal igjen etter Elias Olson Soop og seinare sonen hans, Hans som var prest nokre år i sognet. Spørsmålet er om Elias også hadde hatt ein som ved namn Ole. Denne sonen kan ha reist til Sverige i glasmeistarlære for sidan å flytta attende til Surnadal. Slektsnamnet Soop var kanskje ikkje så enkelt å bruka, slik at Ole hadde endra dette til Sahling?Vonar dette er til litt hjelp.Mvh Finn

[Gjest Dagny Madsen]

Som spm til innlegg nr 2:Dette er nok den familien Saling som er etterlyst flere ganger her i forumet. Når navnet Sophie Borch dukker opp her, er det nok slektskap med familien fra Trondheim. Kapt.ltn Iver P Borch bosatt i Trondheim, men oppført med Jemtland som arbeidssted (var i Trondh Infanterireg) var gift med Margrethe Henriksdatter Saling (Sahling). Margrethe hadde søsteren Annichen (bosatt Toten). At Saling kom fra Sverige er også sannsynlig. Sophie-navnet går igjen i Borch-familien - bosatt Trondheim. Peder Iverssøn Borch på katedralskolen - død 1627 hadde datteren Sophie og neste generasjon Sophie giftet seg med Clemet Dahl i Nærø. Står det noe mer om denne familien i Hyldbakks Gards- og ættesoge som kan gi noen flere spor. Hvem var Sophies foreldre f.eks.!Med hilsen og takk

[Gjest Endre Holten]

Den første opplysninger vi finner i lensregnskapene om denne familien er i 1655 da 'Olle Suendsche Glasmager' dukker opp i skattelistene som strandsitter på garden Skralthaugs grunn ute på Surnadalsøra. Ellers viser jeg til det Finn Oldervik har skrevet. På denne tida kom det en mengde folk fra Jemtland til Trøndelag/Nordmøre, kanskje slike som var falt i unåde hos de nye makthavere, svenskene. Vi veit i alle fall ett tilfelle der en lensmann i Ragunda måtte flykte fra sitt embete og eiendom fordi han hadde gitt ei gruppe norske soldater opplysninger om fienden, svenskene, slik at de kom til omrømming. Men det var 30 år seinere. Men på 1640-tallet kom det også en annen familie til Surnadalen og kjøpte seg gard, de kalte seg Galt, og kom trulig fra samme kant. I samme periode kom også Mattias Sadelmaker, trulig jemte, til Glærem. Ole Glasmaker døde før 1660. Skattemanntallet det året nemner Ole Glasmagers enke mellom strandsitterne. Men ennå heter berget ovafor huset deres, Svenskberga. Etterkommerne deres satt lengre på plassen, men sønnesønnen Hans Eliassen bar det til Raudsand i Nesset med. Andre slo seg ned i Lille-Fosen og dreiv med handel og frakting. De brukte alle Sahling-namnet, så glasmakerens fulle namn har sannsynligvis vært Oluf Eliasson Sahling. Mvh. Endre.

[Gjest Finn Oldervik]

Den Sophie Borch som var gift med Hans Sahling var dotter til Rasmus Rasmusson Boldbroe (Sjå Nordmøre panteprotokoll nr. 3 p. 40 1715) på Rausand i Nesset, M og R. Denne Rasmus var gift 1685 med Ales Hansdtr. Sogn f. 1655 i Tingvoll (Sjå Hyldbakk, H. 1960. Gards- og ættesoge for Tingvoll BI). Rasmus og Ales hadde følgjande born:1. Kirsten f. 1686.2. Hans f. 1688. Knut Hansson Høvik er neppe son til denne Hans. Til det vert han for ung.3. Malena f. 1690. Til Bergen.4. Maren f. 1698. Gift med Erik Thøgerson Bescheland på Langøya. Maren døydde 1779.5. Sophie f. 1695 G.m. Hans Eliasson Sahling. Sophie vart gift 2. gong med Jacob Jørgenson Femmer på Einset i Eide. (Sjå Lyngstad, J. 1998. Eideboka B 2. Gard og slekt. s. 153). I første ekteskapet kjenner ein til 3 born, den tidlegare omtalte a) Elias, samt b) Johanne Sophie g. Richard Mathiasson Brunbass i Kristiansund og c) Ales Margrethe. I 2. ekteskapet til Sophie var det i følgje Lyngstad, 4 born; Gunhild Marie, Gidsken Kirstine, Jørgen og Hans.Den Ales Hansdtr. Sogn som var gift med Rasmus Rasmusson vart gift med Jacob Zachariasson Holck etter at Rasmus døydde. Ein kjenner ikkje til born i det siste ekteskapet.Ales Hansdtr. Sogn var dotter til Hans Erikson Juel på Sogn og kone Magdalena Nilsdtr. Borch. Det var altså frå mormora at Sophia hadde med seg Borch-namnet. Hans var elles son til Erich Pederson på Gyl i Tingvoll som igjen var bror til Herr Anders Pederson (Akerø).Magdalena Nilsdtr. Borch hadde også ei søster, Anne Nilsdtr. Borch. Anne var veikhelsa og skulle ha opphald hos søstra på Sogn.Hans Erikson Juel og Magdalena Nilsdtr Borch hadde desse borna:1. Erik f. 1646.2. Jens f. 1649. Bodde på Smednes i Kvernes. G. 10.11.1678 med Marit Hansdtr. Mechelborg. (Hadde vistnok borna; Johan, Hans og ei dotter g.m. Peder Hansson på Skipnes i Aure.3. Nils f. ca 1654. Gift og hadde sonen Hans, 12 år i 1691. Var da saman med mor si i Amsterdam.4. Ales f. 1655. Sjå lenger opp om henne.5. Anders f. 1658. G.m. Karen Bendiksdtr. Male i Romsdal. Skifte 20.03.1710. Romsdal skifteprotokoll nr. 6.6. Isak f. 1661.7. Sophie f. 1663. Gift 1. g.m. Ole Iverson Hjeldt. G. 2. g. m. Jens Ågeson Finn.8. Dorthe f. 1668 g. 1694 m. Henrik Hansson Echhoff.Ein Nils Pederson Borch levde visstnok i Trondheim 1. halvdel av 1600-talet. Kanskje han var far til Magdalena og Anne Nilsdøtre Borch? Sjå eit anna tema om Borch på dette forumet.

[Gjest Dagny Madsen]

Hjertelig takk for alle disse nye opplysningene på Borch-familien - som må være utgått ifra lektor på Katedralskolen Peder Iverssøn Borch gift første gang med Magdalena [Eskildsdatter!] og andre gang etter 1605 med Mette Jakobsdatter [Wirthman]. Peder og Magdalena hadde datteren Sophie gift først med presten Niels Pederssøn Helsingør. I andre ekteskap uten barn med presten Peder Erikssøn Juel. Sistnevnte hadde broren Hans og denne Hans er da gift med Magdalena Nilsdatter Borch. Mest sannsynlig at Anne og Magdalena er døtre av Sophie og Nils Pederssøn Helsingør. Men de kan være døtre av klokkeren til domkirken i Trh. og bror av Sophie P. Borch - Niels Pedersen (skifte i Tr.h.1653). Klokkeren var sønn av lektoren Peder og Magdalena. En tredje mulighet er at eldste sønn av lektoren Peder og Magdalena ved navn Iver, død 1648 - gift med Margrethe Henriksdatter Sahling hadde muligens en sønn med navn Nils. Hilsen Dagny

[Gjest Rune Nedrud]

Takk skal dere ha alle sammen.Til informasjon er navnet Anniche(n) som ser ut til å være vanlig i denne Sahling-familien også hyppig forekommende i etterslekten på Toten.Jeg vil spørre deg, Dagny, eller andre som måtte vite, om det er stadfestet i kilder at lektorens 1. kone Magdalena var datter av Eskild (ridefogd?) og at Mette Jacobsdatter var 'en Wirthman'. Og hvem er i så fall denne Jacob Wirthman?

[Gjest Finn Oldervik]

Til Dagny (6)Eg viste ikkje at Erik Pederson på Gyl hadde ein son, Peder Erikson Juel som var prest. Hyldbakk nemner han ikkje, og ikkje har eg sjølv vore borti han heller. Veit du kvar han hadde prestestilling, og var han gift fleire gonger? Nils Pederson Helsingør og kona Sophie, -- kvar heldt dei til?Elles vil eg helst tru at det var kona til Ole 'Svenske' på Surnadalsøra som bar Sahlingnamnet. Ho heitte som kjent Anniken Bengtsdtr. Det kunne ha vore to brødre som heitte Henrik og Bengt som begge kalla oppatt mor si, Anniken?Mvh Finn

[Gjest John H. Aarønes]

Her er litt diskusjon om kven Peder Erikson Juel var son av.Lenke

[Gjest Dagny Madsen]

Hei, Som svar til innlegg (7) Rune Nedrud. Kildene synes jeg er troverdig mht Henry Berg som omtaler Magdalena (dtr av ridfogd Eschild som i 1599 selger en toft i Trondheim). Vi vet at lektor Peder Iverssøn Borch fikk tilslag på lektor/kantorstillingen i Trondheim i 1599 og har kanskje alt da vært i Trh og truffet Magdalena. Noen andre kilder for dette har jeg ikke, men har trukket den konklusjonen siden Peder og Magdalena kaller sin datter for Esche, den andre for Sophie samt sønnene Niels og Iver. Hornemann skriver om disse tre barna (Hornemann forøvrig en av denne familien) og han nevner ikke klokkeren Niels. Hornemann har ikke fått ham med i søskenrekken.Mht Mette Jakobsdatter er det også Henry Berg som er min kilde. Han skriver om hennes far Jakob Hansen (Wirthmann). Jeg har ikke papirene foran meg nå. Ser at Simon Ellefsen trekker den konklusjon at Mette har vært gift med Amund Hansen på Bør (Borck). Har ikke i noen kilder funnet at denne Mette hadde vært gift med Peder.Jakob Hansen Wirhmann var prest (kanskjje Tr.h.) og sønnen Jakob Jakobsen W er også prest. Mener det er denne som gifter seg inn i Dass-familien. Sten Wirthman er en sønn av ham igjen. Hilsen DagnySvar på innlegg (8) Finn Oldervik. Som du ser av de andre innleggene ser du at Peder Erikssøn Juel var prest i Verdal. Det samme var Niels Pederssøn Helsingør og Peder overtok etter ham og giftet seg altså med kona Sophie. Kilder for dette er Hornemanns stamtavle over Borck-familien på Statsarkivet i Tr. + Kirkehist samlinger og mange andre kilder - og har de ikke alle hermet etter hverandre er de svært sikre på dette nevnte.Som svar på Thomas Jensen (nordlandshandleren) og tilknytning til denne Juel-fam. Ser ingen som har funnet noen løsning på noe slektsskap her. Den Thomas Juel som er avbildet sammen med Peder Erikssøn og faren er kapteinen på Fredriksvern og sønn av Peder Erikssøn Juel og Elisabeth Thomasdatter Friis og altså bror av Karen Juel gift med 3 prester. Hilsen Dagny

[Gjest Rune Nedrud]

Som et mulig svar på hvem denne Thomas Jensen kan være, kan jeg opplyse at en Thomas Jensen som døde i Harlem, er nevnt i flere dokumenter i Danmark. Han er bror av Karen Jensdatter som var gift med Jens Iversen Borch. Thomas Jensen er forøvrig sønn av Jens Olufsen borgermester i Ringkøbing.Dokumentene er: Ringkøbing rådstueprotokoll 7/9.1677 hvor det krangles om arv etter ham, Viborg landsting 31/1-1649 (da er han allerede død og kalles Thomas Jensen Ringkøbing) og sist i et dokument hvor hans familie krevde et pengebeløp av Knud Sørensen.mvh Rune

[Gjest Dagny Madsen]

Til siste innlegg. Rune, det er nok riktig at Karen Jensdtr hadde broren Thomas Jensen Ringkjøbing (hotellet heter så i Ringkjøbing), men denne Thomas Jensen det har vært snakk om her er Nordlandshandleren som var gift med Maren. Fam var bosatt i Trondheim før de flyttet til Bindalen. Ene sønnen er presten Jens Thomassen Juel - og andre sønn prest Nils - begge gift med to søstre og døtre av presten Raphael Lund i Skogn (sønn av Jens Madsen Lund i Skåne og Mette Wibe) - Christine og Christence. Karen Jensdatter var 2. gang gift med presten Hans Kjær (Paludan). Thomas Jensen (nordlh.) hadde også sønnen Peder Juel og Povl som ble halshugget i Danmark. Sønn av Jens Th Juel var Michael Jensen Vibe Juel gift med Helena Hybertsdatter (dtr av Hybert Eriksen, skipper gift med Catharina Asmus og bosatt Trondheim). Men dette var et stykke utenfor, men nevnes at prest til Ringkjøping Jens Iverssøn Borch er bror av lektor til Katedralskolen Peder Iverssøn Borch. Hilsen Dagny

[Gjest Jonny Lyngstad]

Skiftet etter Anneche Bendixdaatter på Surendalsøra ble holdt den 12. juli 1678, s. 125 i skifteprotokoll for Nordmøre. Barna var Bendt og Elias Ollufssønner og Barbra og Margretta Ollufsdtr. Boet var verdt 108 rdr. 3 ort 16 sk. og Bendt fikk ”ald glasmager reedskab” til en verdi av 20 rdr. I skiftet står det faktisk Bendiksdtr. og ikke Bengtsdtr. Sønnen blir i skiftet skrevet Bendt.Så til Rasmus Rasmusen på Rausand i Nesset. Familien er omtalt i Nesset b. 3, s. 312 og 313, men opplysningene er svært mangelfulle. Sophie Rasmusdtr. er døpt 26. post Trin. 1695 i Tingvoll kirke.Men det finnes enda ei datter. I Nordmøre Historielag sitt årsskrift for 1977, s. 37 ff. Har Kåre Avset en svært god artikkel om ”Slekten Parelis’ tilknytning til Averøy, med et kort tillegg om denne slekts forhistorie.” På s. 53 skriver han at Andreas Clausen Parelius som enkemann, ble gift med Ane Cathrine Rasmusdtr. Borch. Ane Cathrine døde på Langøya i Bremsnes den 28/2-1780 av alderdom med oppgitt alder 81 år. I ministerialboka for Bremsnes 1759-1806, s. 164: ” jord avgl. Prem. Lieut: Andr: Pareliusses Enke Frue Ane Cathrina Rasmusd: Borch, som døede paa Langøen.” Hun hadde nok tilbrakt sine siste år som enke hos søstera som var bosatt på Langøya.Jeg kikka etter henne i kirkeboka for Tingvoll og fant henne ikke blant døpte i 1699 eller 1700. Faren døde tidlig på året i 1700, så hun måtte derfor være født i ett av disse to åra, tenkte jeg, ut fra oppgitt alder ved hennes dødsfall. Men, nei. Jeg fant ut at det kunne være rom for et barn mellom Mallena og Sophie. Jeg lette først en gang gjennom 1692 og fant: ”Dom Exaudi (8/5) Introd Rasmus Røsands Qvinde.” Men ingen dåp, trodde jeg. Ved nøyere leting fant jeg så: ”Fer virid. Døfft Rasmus Røss. Anne Cather.” Fer virid er viridium altså skjærtorsdag som det året var den 24/3.Denne Ane Cathrine var interessant også for meg. Premierløytnant Andreas Clausen Parelius er en av mine stamfedre. Med sin første kone hadde han bl.a. sønnen Thomas Baltser Andreasen Parelius som slo seg ned på Averøya. I Averøyboka b. 1, s. 386 blir han feilaktig kalt for Jens Tomas Baltzer Tronsen Parelius, mens Averøyboka b. 4, s.365 kaller ham for Jens Tomas Baltazar Paulsen Parelius. Heldigvis er det på s. 569 i b. 4 tatt inn rettinger til b. 1, hvor han da kalles for Tomas Baltzer Andreassen Parelius.

[Gjest Finn Oldervik]

Til Jonny m.fl.Det er mange interessante opplysningar som kjem fram under dette emnet.Bruk av namn, både førenamn og etternamn/slektsnamn kan jo og vera grunnlag for debatt. Når det gjeld stavemåten på førenamn, så trur eg den var rimeleg inkonsekvent på den tida. Så om farsnamnet til Anneche vart stava Bendix, Bendiks, Bendikt, Bendt, Bernt eller kva det no kunne vera, trur eg er mest opp til skrivaren. Meir interessant synes eg bruken av slektsnamn er i denne samanhengen.Ein har trudd at Rasmus Rasmusson i Angvika har vore ein Borch, og med god grunn. Han hadde døtre som skreiv seg Borch og etter at Rasmus døydde er Ales Hansdtr. kalla Juul el Juel når ho får tillagt eit slektsnamn. Jonny gjer og den feilen å kalla Rasmus Rausand (Boldbroe) for Rasmus Borch i omtalen av familien under Einset. At Borch-namnet kom frå mormora til Sophie m.fl. på Rausand, var vel ikkje så lett å tenkja seg, særleg når namnet til denne mormora også har vore ukjend.Om Erik Pederson Juel på Gyl i Tingvoll har eg notert følgjande: Han var gift 4 gonger;1. Alhed Handtr., 2. Anne Søffrensdtr., 3. Kirsten Eriksdtr. Blix, og 4. Dorothea Henriksdtr. (Rytter). Om ein skal tru Koppskattmanntalet i 1645, så hadde Erik følgjande born (?); 1. Anders (hadde minst ein son, Erik) 2. Olluf, 3. Peder (Identisk med presten i Verdal?), 4. Niels, 5. Erik, 6. Jon, 7. Even, 8. Marit, 9. Sollou, 10. Mali, 11. Gjertrud, 12. Anne, 13. Gjertrud og 14. Ales.Det kan nok tenkjast at nokre av desse var tenestfolk.Med siste kona si , Dothea Henriksdtr. hadde Erik dotra, Kirsten (f. 1658), noko som tyder på at Kirsten Eriksdtr. Blix var nest siste kona hans.Etter at Erik døydde i 1663 vart Dorthea Henriksdtr. g.m. Jesper Lambertson Balchenborg. Sjøv nedstammar eg m.a. frå dette siste ekteparet.Elles har verken eg eller andre klart å svara på det som opphaveleg var spørsmålet i denne debatten.

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

Takk til alle bidragsytere for nyttig informasjon som gir interessante innblikk i Salling-familien og tilstøtende slekter!Ad (2): Jeg tenkte først at Margrete Hansdatter kunne være en eldre søster av Knut Hansson, men hun er ikke nevnt verken i skiftet etter hans far (1682) eller etter Knuts barnløse bror Amund Nærem (1767, død nær 100 år gammel). Knut Hansson var ellers født mellom midten av 1650- og midten av 1660-årene.Jeg kan forresten gjengi teksten fra Romsdal amts kopibok 2, s. 555, i Collins avskrift: ''Under Dato Molde 6/12 1728 andrager Knud Hansen Høvig at han 'fattige enfoldige Mand' forhen er besværet med Tre Formynderskaber -- nu maa jg ugjerne fornemme af Sorenskriveren paa Nordmøre Sr Johan Harboe 2de meg tilkomne Missive de dato 14/8 og 7/11 nestleden, atter igjen at være anført som Formynder for afg: Hans Eliasen Sallings efterladte Søn navnlig Elias Hansen Sahling og det for den Capital 150 Rdlr 3 ort 4 3/4 s: foruden den u__ste(?) Gjeld 36 Rdl 79¼ s -- haaber at Loven befrier som(?) 'en enfoldig Bondemand der hverken kand skrive eller reigne' for dette formynderskab. Amtmanden fritog ham for Værgemaalet da han fød Værge er paalagt Formynderskabet for Lars Jensen Solloten(?), Knud Knudsen Øverstedall og Lasse Knudsen ibm.''De to sistnevte var sønner av Knuts søster Berit. Lars Jensson kjenner jeg ikke. Er ''fød Værge'' forskjellig fra vanlig vergemål?Ad (4): Opplysningen om jemtlendinger som kom til Norge og attpåtil var glassmakere interesserer meg også fordi det minner om et vanskelig tilfelle fra min egen slekt: I folkeskatten for Molde av 1681 nevnes ''Lauritz glasmager og hans qvinde'' (Maren, trolig Feddersdatter). To generasjoner senere kalles alle barna Lindal i skiftet etter foreldrene, som bare omtales som ''Lars Glasmager og Hustrue Karen Nilsdatter''. Lindal er et alminnelig svensk etternavn, men kanskje er det en idé å lete etter eventuelle forbindelser til Jämtland via Nordmøre/Trøndelag.

[Gjest Rune Nedrud]

Fremdeles så mangler jo denne Henrik, faren til de to søstre Sahling/Saling/Salling i dette bildet, men det har jo kommet fram en masse interessante opplysninger om slekten ellers. Mange fine bidrag til å belyse en antakelig fra Jemtland stammende slektskrets. For meg som er fra Toten er Jemtland er totalt ukjent område, men kildene er vel ganske like i et gammelt norsk landskap som Jemtland. Er disse kildene forøvrig tilgjengelige i Statsarkivet i Trondheim? Til Finn Oldervik: I innlegg nummer 5 nevner du at Hans Erikson Jul er Erik Pederson på Gyls sønn, mens i innlegg 14 nevner du Eriks 14 barn i 4 ekteskap uten at Hans er blant dem. Kan du bekrefte eller avkrefte om Hans Erikson Jul som skal ha vært gift med Magdalene Nilsdatter Borch virkelig er sønn av Erik Pederson, og i tilfelle av hvilket ekteskap?

[Gjest Finn Oldervik]

Til Rune!Dei 14 personane eg nemner under siste innlegget mitt er dei 14 som er nemnd i koppskatten 1645. Det kan også vera tenarar blant desse 14. Når det gjeld Hans Eriksson, så hadde han alt skaffa seg gardsbruk sjølv i 1645. I følgje Hyldbakk, så dreiv han då eit nabobruk (Sivertstua) til farsgarden (Bakken) på Gyl. Han var utan tvil son til Erik Pederson og til ho som truleg var første kona til Erik, Ales Hansdtr.Når det gjeld Jãmtland, så finnes det sikkert mykje stoff både på Riksarkivet i Oslo og Statsarkivet i Trondheim. Av kjelder frå eldre tid kan nemnast at Jãmtland har gjeve ut eit eige diplomatariumverk som truleg er tilgjengeleg på større norske bibliotek. Elles er 'Petrini, H. 1959. Rãfsten med Jãmtarna 1613'. ei sentral kjelde når det gjeld Jãmtland. Når det gjeld siste del av 1600-talet, så vil eg tru at svenske arkiv har dei viktigaste kjeldene.Mvh. Finn

[Gjest Rune Nedrud]

Takk skal du ha, Finn. Dette var informativt og opplysende. Jeg hadde nok ikke lest innleggene dine nøye nok, og overså at du presiserte at dette var koppskatt-manntallet som du hadde hentet opplysningene fra.Forøvrig takk også for opplysningene om Jemtlands diplomatarieverk og Petrini. Jeg skal kikke på dem også etterhvert.mvh Rune

[Gjest Dagny Madsen]

Hei, Det kan jo tillegges at denne ltn Andreas Clausen Parelius som ble gift med Ane C. R. Borch kan være en bror av Dorthea Brüghmann ektemann presten Jens Clausen Parelius. Dorthea var gift først med Peder Borch, prest i Skogn! Dagny

[Gjest Kjell Ove Hattrem]

I ministerialbok for Tingvoll 1706-31 fant jeg nylig følgende innførsler under 1725:Dom: Cantate [29.4.] Bapts. Knud Høvigens Søn af Romsdal Nom Lars. faddre Ingebricht Røe Iver Knuds Langset Biørn Semunds Stubøen Ane Ole Røes Marit Olsd RøeDom XXVI p Trinit [25.11.] bapt. Sr. Hans Eliasøns Søn nom. Elias, fadderne Berent Cunders Thomas Juel Jochum Cunders Kiersten Mag. Jens Juels Johana Christen Mechelborgs Gun_e(?) Maria Femer

[Gjest Rune Nedrud]

Til innlegg 19 'Det kan jo tillegges at denne ltn Andreas Clausen Parelius som ble gift med Ane C. R. Borch kan være en bror av Dorthea Brüghmann ektemann presten Jens Clausen Parelius. Dorthea var gift først med Peder Borch, prest i Skogn!'Dagny: Jeg skal ta for meg prestearkivet litt nærmere i helgen, men såvidt jeg kan se av oversikten som ligger her Lenke finnes det ingen Peder Borch som er prest i Skogn. Nå påberoper ikke Prestearkviet seg å være hverken komplett eller 100% feilfritt, men hvis Peder Borch mangler er det fint om Prestearkivet kan få ham inn i rekken sin.Jeg vil også se over de aktuelle Pareliusene med videre før jeg eventuelt konkluderer med noe.Mvh Rune

[Gjest Dagny Madsen]

Bra du er observant. Som rettelse til innlegg 19 og svar til Rune: Jeg antok det var Skogn, men Peder Pedersen Borch f. 16.3.1661, død 6.2.1697 var kapellan i Overhalden - gift med Dorothea Brüghmann f. 12.1.1670, død 1719. Og etter Peders død altså gift med prest Jens Clausen Parelius. Hans far var jo presten - Claus Parelius. Opplysninger vedr Peder og Dorothea er hentet fra Trønder-Borchene meddelt ved Fru Henny Borch-Hansen og inntatt i Th Borchs bok, Skien 193.Hilsen Dagny

[Gjest Odd Andreas Sørgård]

Til 10: Jeg har en liten debatt blant annet om opphavet til Jacob Jacobsen Wirthmann (1628-1678) pågående i 34595: Elisabeth Lauritzdatter og hennes tre ektemenn (Lenke).

[Gjest Torkild Knudsen]

Hei. Lurer på om noen her har kjennskap til Annichen Christensdatter Surnadalsøren f.ca.1668 eller hennes familie. Se forøvrig tema 35456.mvh Torkild

[Gjest Per Nermo]

(Dagny, innlegg 3:) Hvilken Sophie (Borch) var det som giftet seg med Clemet Dahl i Nærø ?